Kabler og ledningsnett Utfordringer og muligheter i samarbeidet mellom kulturminneforvaltningen og ulike tiltakshavere Toril Hofshagen, Norsk Vann 1
To synsvinkler Befolkningen trenger infrastrukturtjenester som vann, avløp, strøm, bredbånd, fjernvarme, gass mv. Befolkningen trenger kulturminnevern 2 Kulturminnevern kan forsinke og fordyre infrastrukturtjenestene Infrastrukturanlegg kan ødelegge kulturminner Behov for en enhetlig, forutsigbar og samfunnsøkonomisk praktisering av kml overfor infrastrukturanlegg
Storting og Regjering gir rammebetingelser for infrastrukturtjenestene og for kulturminnevernet Det er innbyggerne som bekoster begge deler 3 Tankekors at St.meld. nr. 16 og kml ikke fokuserer i større grad på konsekvenser og kostnader for berørte sektorer
VA-tjenestene i Norge Nok vann til å forsyne hele verdens befolkning 1.600 vannverk som produserer drikkevann 2.600 avløpsanlegg som renser avløpsvann og produserer 225.000 t gjødselprodukt ~100.000 km VA-ledninger som frakter rent og forurenset vann Gjenanskaffelsesverdi på 500 milliarder kr Viktige utfordringer med økte kvalitetskrav, klimaendringer, vedlikeholdsetterslep, rekruttering 4
5
Grunn til å forvente kontinuerlig stort behov for VA-graving Utbygging til nye områder spredt bebyggelse hytteområder 6 Utskifting av gamle/dårlige ledninger Fornyelsesgrad V 0,66 % Fornyelsesgrad A 0,45 % Fornyelsestakten må økes til > 1% årlig, ellers må barn og barnebarn ta regningen blir det økte driftsproblemer for hvert år med konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet
7 No-dig løsninger er under rask utvikling (men har også sine begrensninger)
VA er en selvkostbransje Gebyrene fra abonnentene skal kun dekke nødvendige kostnader Kommunepolitikere kvier seg for gebyrøkninger 8 Kostnader til kulturminnevern går direkte på bekostning av andre nødvendige forbedringstiltak
Eksempel ny hovedvannledning Hauglifjell Asak mellom i Skedsmo kommune (NRV IKS) 9 Nødvendig for å sikre vannforsyningen til innbyggere i Lillestrøm og omkringliggende områder Berører 3 lokaliteter med bosetningsspor i dyrket mark. Pedagogisk verdi lav, vitenskapelig verdi høy (huskonstruksjoner) Liten hensikt å flytte trasé, da tilsvarende kulturminner kan finnes i alternative traséer Utgravninger v/kulturhistorisk museum, UiO Tiltakshaver bekoster lønn og kostgodtgjørelse til arbeidsmannskapet, leiebiler, bensin/bompenger, gravemaskiner, lagring/bortkjøring av masser, toalett/garderobe/spiserom, kontorbrakke, kabelpåvisning/sikring, utstikking, fastpunkter m/siktlinjer, digitalt kartgrunnlag, info til grunneiere Totale kostnader pålagt tiltakshaver: 2,5 mill. kr Totale kostnader for ledningsanlegget: < 22 mill. kr Pålegg etter kml fordyrer anlegget med 10-15 %
Kulturminneloven og ledninger/kabler Av betydning for fremdrift og kostnader for ledningsanlegg er bl.a. kml kap. 11, 8-10 10 Forvaltningspraksis skjer iht. Arkeologiveileder (saksbehandlingsrutiner) Økokrims bind II om kulturminnevern (lovkommentar samt forvaltningspraksis) Lite om problemstillinger med ledningsanlegg i disse Kunne gjerne vært tilgjengelig på www..
11 Manglende føringer innebærer risiko for forskjellsbehandling av tiltakshavere
Behov for veiledning til kml om ledningsanlegg Tiltakshavere ofte begrenset kjennskap til kulturminneloven og praktisering (eks. 33 lover som mer eller mindre regulerer VA-feltet) Både fylkeskommuner, kommuner, tiltakshavere og utførende vil være tjent med en veiledning Konsekvenser av kulturminneloven for ledningsanlegg Strømlinjeformet forvaltningspraksis 12 En veiledning bør fokusere på både planfasen, gjennomføringsfasen og akutte situasjoner Samfunnsøkonomiske vurderinger bør ligge til grunn
Eks. på spørsmålsstillinger (I) Hvilke føringer legger kml for ledningsarbeider, jf. også pbl? Hvor nye må regulerings-/bebyggelsesplaner være for at gravetiltaket ikke behøver forelegges fylkeskommunen og hva er avstandskrav til registrert fornminne? Bør hovedplaner for VA forelegges fylkeskommunen for avklaring av ledningstraseer? Krav om detaljeringsnivå? Behov for et årshjul for å kunne planlegge gravearbeider ift. saksbehandling og årstid? 13 Hvordan skal fylkeskommune og tiltakshaver forholde seg ved akutt graving for å utbedre alvorlige feil/lekkasjer? Behov for samordnet progresjon og informasjon overfor grunneiere i arbeidet med grunnerverv og arkeologiske undersøkelser?
Eks. på spørsmålsstillinger (II) Hva er nødvendig undersøkelsesbredde for nye ledningstraseer? Når utløses undersøkelsesplikt ved utskifting av ledning i samme trase? Når utløses undersøkelsesplikt ved legging av ny ledning rett ved siden av gammel ledning? 14 Tiltakshavers dekningsplikt for utgifter: Ikke klageadgang på avgjørelse om pris for arkeologiske undersøkelser etter 9 i kml Bør gis nærmere føringer om hva som er rimelige kostnader for ulike typer ledningsarbeider ( stykkpriser og omfang, jf. Økokrim side 90-92) Vil hindre vurderingssaker og forskjellsbehandling, samt nødvendig for tiltakshavers budsjettering
Behov for bedre samordning av gravearbeider (I) Så mye som 8-10 ulike ledninger/ kabler kan ligge i samme trase VA-ledninger Strømkabler Kabler/fiber for elektronisk kommunikasjon Fjernvarmeledninger Gassledninger Avfallssug 15 I dag er det utilfredsstillende samordning, som har vesentlige ulemper Sikkerhet Økonomi Andre berørte, herunder kulturminnevernet
Behov for bedre samordning av gravearbeider (II) 16 Samarbeid 2007-2008 mellom Energi Norge, Norsk Vann, Norsk Fjernvarme, Telenor, Abelia, Norsk Naturgassforening og Avfall Norge Utarbeidet felles rapport om prinsipper for bedre samordning Oppfordret myndighetene til å nedsette et utvalg for å utrede samordningsmyndighet nasjonalt og lokalt Status: Samferdselsdepartementet jobber med saken
Quo Vadis? Vi mener det er behov for mer enhetlig, samfunnsøkonomisk og forutsigbar praktisering av kulturminneloven overfor ledningsanlegg 17 Dette skjedde i 2009: 18. mars: Brev fra Norsk Vann til RA vedr. behov for bedre praktisering av kulturminneloven 17. nov.: Møte mellom RA, Norsk Vann m.fl. - ambisjoner om utarbeidelse av veiledning i 2010 11. des.: Norsk Vann sendte inn forslag om personer fra rør- og kabelorganisasjoner som kan delta i arbeidsgruppe og referansegruppe for veil. Vi håper arbeidet med en veiledning kan gjennomføres i 2010 og ser frem til en fortsatt konstruktiv dialog
18 Takk for oppmerksomheten!