BESTEMMELSESNØKKEL TIL BREGNER

Like dokumenter
BESKRIVELSE AV ALGER

Løvetann. Du skal lære: Lytte og skrive: En sang av Alf Prøysen lytte ut ord. Repetere grammatikk. Bøye verb og substantiv. Lese

ALM. (Opptil 40 meter)

2 Lag en solcellesikke Nils Kr. Rossing, Skolelaboratoriet ved NTNU

NBFs lille bregnebok

BESKRIVELSE AV PLANTER

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i planter

Blomster i norsk natur. Et lite ressurshefte om planter som blomstrer i tidsrommet juni-august i det meste av landet

Kopieringsoriginaler. Ferskvann. Skog. Saltvann. Smådyr i ferskvann. Sportegn (møkk og gnag) Små dyr i en stubbe Moser Løvtrær 1 Løvtrær 2 Bregner

Kopieringsoriginalar. Ferskvatn. Skog. Saltvann. Smådyr i ferskvatn. Sporteikn (møkk og gnag) Små dyr i ein stubbe Mosar Lautre 1 Lautre 2 Bregnar

Lærerveiledning. Oppgave 1. Et rektangel har sidelengder 15 cm og 9 cm. Tina klipper bort et kvadrat i hvert hjørne. Hvert kvadrat har omkrets 8 cm.

MR23 - MODELL 2 Lue, pulsvarmere, skjerf med fletter Størrelser: Skjerf: 22 cm x 150 cm Lue: Omkrets ca. 53 cm Pulsvarmere: 19 cm lange Garn:

91300 SOFT COTTON A K I J H B D E F C G

Første naturfagstime etter sommerferien

NOEN KJENTE MOSER. Arkhimedes-prosjektet. Tromsø Kjell Thomassen. -- Side 1 --

Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme

Sprøyteteknikk i jordbær. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Leif Galten: Sprikesnøgras Phippsia concinna. Månedens art NBF-TLA november 2014

Fyrste naturfagstime etter somarferien

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

Først ser vi på navnene på kubens sider

Leirbålskappe 1. Søgne sjø

BYGGEPROSJEKT Bygg et barbord til hagen

61.1 Beskrivelse Bildet under viser hvordan modellen tar seg ut slik den står i utstillingen. Figur 61.1 Luftkanon

91298 SOFT COTTON MINI BOMULL E C

Vannrakett med fallskjerm. Utskyting

HAMILTONSTØVER. Gruppe: 6/4. FCI rasenr: 132 FCI dato: NKK dato:

Kappe. 1. Klipp av 210 cm til kappen 2. Sjekk om stoffet har ei framside og bakside

Halmbehandling, avpussing og tynning

Hva betyr tegnene? *** Meget god matsopp ** God matsopp * Spiselig matsopp Δ Uspiselig. Giftig Dødelig giftig

Loddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg.

Klassifisering av salater under posisjon 07.05

Rynkerose Rosa rugosa. Den naturlige skolesekken Fakta- og oppgaveark til Undervisningsopplegget: Strandplanter og tilpasning

Kvennejorde Takslått. Revitalisering og manuelt vedlikehold av torvtak Helt uten støy og forstyrrelser

Månedens resept/idé Figur marsipan

MR22 - MODELL 1 Heklede pulsvarmere Størrelser: En størrelse - damegarn: Tynn Alpakka,

Tema: Juleverksted. Aktiviteter: 2 typer julekurv Stjerne. Tidsbruk: 4 timer. Utstyr: Glanspapir Saks Linjal Passer Blyant. Anskaffelse av utstyr:

BIOS 1 Biologi

Høstemelding #9 2015

Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen

Plantefysiologi Biologi 1

Påvirker sur nedbør planter sin spiringsprosent og vekst?

Skogens røtter og menneskets føtter

Befaringsrapport Store Kvalfjord, Stjernøya, Alta kommune Hvem: Odd-Arne Mikkelsen, NVE og Leif Reidar Johansen, Alta kommune Når: 1.10.

EN SPADE ER IKKE BARE EN SPADE

FAM. > nr Anheng med lærrem, 40 x 27 mm. Lengde lærrem 420 mm. 101 Ørepynt med pinne, lang, 30 x 75 mm. 103 Nål, 40 x 27 mm

Opplæring i Kart og Kompass

91241 SOFT COTTON M E H G D I L E A N J K C F B

SKOGSTYPER TROMS. Arkhimedes-prosjektet. Kjell Thomassen. -- Side 1 --

PERIODEPLAN FOR OKTOBER 2010 MAURTUA OG BAMSEBO

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

Forslag til nytt utseende på uteområdene ved øvre husrekker i SØM

Høstemelding #

Næringskjeder i havet

Matematikk prosjekt Tema Elg og Hare

RA TASS HA NDBOK. Råtassenes 3 huskeregler: 1) Hold kartet riktig vei (orienter kartet) 2) Legg en plan (planlegg hvor du skal løpe og hvilke

HELDRESS LUE, SOKKER & TEPPE

Praktisk oppgave. Les gjennom hele teksten slik at alle i patruljen har forstått oppgaven før dere begynner.

MODELL DSA-M29-09 ZIG ZAG LUE TYNN ALPAKKA. #dustorealpakka #DSA #houseofyarn_norway 4+4,5 4,5

Brukerveiledning Ipad og Goodreader

Oppgave 3. Det kommer helt sikkert ikke til å skje Det er lite sannsynlig at det skjer Det er veldig sannsynlig at det skjer I E P.

SERVIETTBRETTING Visste du at serviettbretting har eksistert i over 500 år? Det finnes over 50 forskjellige bretteteknikker. Du må kunne minst tre av

Kjuker. Svartsonekjuke.(Phellinus nigrolimitaus) NT

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

91301 SOFT COTTON A I H E D C F B G

Oversatt til norsk med forslag til tolkning og forbedring av Ann Myhre Bildene er fra oversetters sjal.

Den gule flekken er det området på netthinnen som har flest tapper, og her ser vi skarpest og best i dagslys.

Eksamen MAT 1011 Matematikk 1P Høsten 2015

Jeg elsker å lage julepynt av ting jeg har liggende, og bruker ofte de litt stille dagene i romjulen til slikt kosearbeid.

Høstemelding #9 2015

Brukerhåndbok RUBY. Bojo as. Akersbakken 12, 0172 OSLO. Utgave 0311

Faste partier og malskårne partier.

SMÅGNAGERÅR? Figur 1. Rovdyr Lite mat

24 m rillestrikk = 10 cm i bredden. Strikk alltid en prøve for at størrelsen skal bli korrekt.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Betydning av høsting på vintertap av N og vårvekst hos kvitkløver

Høstemelding #


MODELL DSA-M29-07 ZIG ZAG KÅPE TYNN ALPAKKA. #dustorealpakka #DSA #houseofyarn_norway

FØRSTEKLASSELÆRER NYNORSK KOPIARK. GAN Aschehoug

PERLE- JAKKE & SKJERF

PERIODEOLAN FOR GAUPEBARNA

Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder

Grunnundersøkelser Vårstølshaugen, Myrkdalen, Voss Kommune

Deltegning + fritt definert tak... 3

Algoritmer og datastrukturer Kapittel 9 - Delkapittel 9.4

Faste partier og malskårne partier.

1.2. Speiderdrakten skal være et enkelt og praktisk tur- og møteantrekk Speiderdrakt bør brukes når en eller flere enheter opptrer offentlig.

206-1 Silja Superwash. Afrodite. Ullteppegarn. 100% Ull

Periodeplan for oktober og november i Bjørnegruppen 2018

Montering enkel dør - venstre & høyre Montering dobbel dør

DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK

Høye trær på Vestlandet

FRANKRIKE. Forrett: Løksuppe. Festmåltid: Forrett: Løksuppe. Hovedrett: Coq au vin Dessert: Créme brûlée. Andre oppskrifter: Croissant

PP-presentasjon 10. Dyr. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

Det du skal gjøre i denne oppgava er først å sette opp bakgrunnen til spillet og så rett og slett å få firkanter til å falle over skjermen.

Eksamen MAT1013 Matematikk 1T Våren 2013

Kulturgras og beitetålende urter. Beiteflora til hjelp for klassifisering av innmarksbeite i AR5

«Stikkelsbær til friskkonsum som delikatessebær»

Transkript:

BESTEMMELSESNØKKEL TIL BREGNER Bregnene er ikke vanlige planter. De mangler stengel og blomst. Det vi ser hos bregnene er blad og bladstilk og det er bare ett blad på hver bladstilk (se figuren til venstre). Det betyr at alle småbladene tilhører samme blad, hovedbladet. Bladomrisset (se figuren til venstre) er den form hovedbladet har og vi skiller vanligvis mellom fire typer: Trekantet Avlangt eggformet Ovalt Båndformet I figuren til venstre har vi tilnærmet trekantet bladomriss. For øvrig kan vi se de andre bladomrissene på side 9. -- Side 7 --

Undervisningsmateriell Naturfag Da bladene hos bregnene kan består av mange småblad sier vi at bregnene har finnete eller delte blad. Ofte kan bladene være flere ganger finnet, f.eks.: I figurene over er det markert for 1., 2. og 3. grads finne. Bladomriss og hvor mange ganger bladene er finnet er viktige kriterier når vi skal bestemme navnet på en bregne. Går fram slik: 1. Forsøk å bestemme hvilket bladomriss (form) hovedbladet har (se figur side 9). Slå deretter opp på anvist side. 2. Forsøk så å avgjøre hvor mange ganger hovedbladet er finnet. 3. Kontroller med tegning og beskrivelse. -- Side 8 --

B L A D O M R I S S Trekantet bladomriss Avlangt eggformet bladomriss Ovalt bladomriss Båndformet bladomriss Se side 10 Se side12 Se side 14 Se side 16 -- Side 9 --

Undervisningsmateriell Naturfag T R E K A N T E T B L A D O M R I S S Enkeltfinnet Dobbeltfinnet Tredobbletfinnet Firdobbletfinnet Se side 11 Høyde ca. 25 cm. Vintergrønne blad. Lakrissmak av rota. Sisselrot Høyde ca. 25 cm. De to nederste finnene henger, dvs. peker nedover, derav navnet: Hengeving Høyde ca. 25 cm. Bladstilken er tydelig lengre enn bladplaten (bladomrisset). Fjell-lok -- Side 10 --

T R E K A N T E T B L A D O M R I S S, T R E D O B B E L T F I N N E T Planten høyere enn 30 cm Planten lavere enn 30 cm Uten eget sporebærende blad Ligner ikke på persille Med eget sporebærende blad Ligner litt på persille Høyde ca. 40 cm. Rødbrune skjell oppetter stilken. Ofte gule prikker på blad og stilk. Gulgrønn Sauetelg Høyde ca. 20 cm. Stilken er svart nederst og har ofte lysebrune skjell. Gulgrønne, tynne blad. Fugletelg Høyde ca. 15 cm. Har to typer blad, sporebærende og vanlig. Det vanlige bladet er meget krusete. Hestespreng -- Side 11 --

Undervisningsmateriell Naturfag A V L A N G T E G G F O R M E T B L A D O M R I S S Enkeltfinnet Dobbletfinnet Tredobbletfinnet Firdobbletfinnet Se side 13 Sisselrot (se også side 10) Hestespreng (se også side 11) -- Side 12 --

AVLANGT EGGFORMET BLADOMRISS, DOBBELTFINNET Planten høyere enn 30 cm Planten lavere enn 30 cm Planten er kraftig håret på undersiden av bladet. Mørkegrønne blad. Planten er uten hår. Bleikgrønne blad Høyde 0,7 1 m. Rotstokk og stilk er kraftig skjellkledd. Stilken kan være skjellkledd helt til topps. Skjellene er brune. Det er alltid flere like blad i lag. Unge blad er innrullet og ligner en sammenkveilet orm Ormetelg Høyde ca. 15 cm. Bladstilken er rødbrun og har skjell helt til topps. Bladstilken har også ledd. Undersiden av bladene har både skjell og hår. Lodnebregne Høyde ca. 15 cm. Bladstilken er tydelig kortere enn bladomrisset. Ofte har bladstilken lyse spisse skjell nederst. Vokser ofte i tette grupper. Skjørlok -- Side 13 --

Undervisningsmateriell Naturfag O V A L T B L A D O M R I S S Enkeltfinnet Dobbeltfinnet Tredobbletfinnet Høyde ca. 30 cm. Har to typer blad, vanlig og sporebærende. Det sporebærende blad står opprett og har mindre finner enn de vanlige bladene som ofte ligger på bakken. Det sporebærende blad er lengst. Høyde ca. 1 m Har to typer blad, sporebærende og vanlige. Det sporebærende blad er mye kortere enn de vanlige. Det sporebærende blad blir fort brunt og vokser midt mellom de vanlige bladene som danner en fin strutsehalelignende rosett. Se side 15 Bjønnkam Strutseveng -- Side 14 --

O V A L T B L A D O M R I S S O G T R E D O B B E L T F I N N E T 1. ordens finner (hovedfinnene) har en liten stilk 1. ordens finner (hovedfinnene har ikke stilk), dvs. sittende Høyde ca. 50 cm Høyde ca. 60 cm Fjellburkne Skogburkne -- Side 15 --

Undervisningsmateriell Naturfag B Å N D F O R M E T B L A D P L A T E O M R I S S Enkeltfinnet Planten høyere enn 30 cm Planten mindre enn 15 cm Har hår på undersiden av bladene Dobbeltfinnet Helt uten hår Høyde ca. 40 cm. Bladene er vintergrønne. De har spisse tagger. Sporehushoper bare på øvre del av bladet. Høyde ca. 10 cm. Oversiden av bladstilken har en dyp renne og grønne kanter. Bladplaten (bladomrisset) er ca. 1 cm bredt. Høyde ca. 10 cm Kort rødbrun stilk som er nesten uten skjell. Har ikke skjell på undersiden av bladene. Høyde ca. 5 cm Stilken har lys farge og er helt uten skjell. Bladene er helt uten skjell og hår Gulgrønn farge Taggbregne Grønnburkne Fjell-lodnebregne Dverglodnebregne -- Side 16 --

-- Side 17 --