SKRIFTLIG EKSAMEN SOS1001: SAMFUNNSTEORI SENSORVEILEDNING VÅREN 2014 BOKMÅL Oppgave 1, 2 og 3 teller likt (33,3 %) i karaktervurderingen. Merk at alle disse oppgavene kan besvares kort (ca. 3-4 sider per oppgave) og at det er viktig å disponere tiden på eksamen godt. Oppgave 1: Gjør rede for Durkheims selvmordsteori. Diskuter relevansen av Durkheims teorier for å forstå selvmord i dagens norske samfunn. Oppgave 2: Forklar begrepet «post-modernitet». Diskuter hvordan dagens norske samfunn kan beskrives som et «post-moderne samfunn». Oppgave 3: Motsetningen mellom aktør og struktur er sentral innen sosiologifaget. Gjør rede for begrepsparet. Knytt besvarelsen til enten a) Giddens strukturasjonsteori, eller b) Bourdieus begrep om habitus. Gjennom sine besvarelser skal studentene vise i hvilken grad de har ervervet seg kompetansen som er beskrevet i fagets kunnskap- og ferdighetsmål: Kunnskapsmål: 1: Kjennskap til den sosiologiske faghistorien; hvordan faget oppstod og har utviklet seg, og hva som er fagets posisjon i dag, både i et norsk og internasjonalt perspektiv. 2: Kjennskap til de viktigste klassiske/moderne teoriene og perspektivene 3: Kjennskap til ulike måter å kategorisere sosiologiske perspektiver og teori. 4: Kjennskap til særtrekk ved det norske sosiologifaget. Ferdighetsmål: 1: Kunne plassere sosiologiske arbeider i en faghistorisk og en perspektivkontekst. 2: Kunne sammenfatte sentrale sosiologiske teoretiske bidrag, både skriftlig og muntlig. 3: Kunne anvende ulike sosiologiske perspektiver i egne analyser av den samtidige samfunnsstrukturen og samfunnsendringer. 4: Vise evne til kritisk refleksjon over teorier om samfunnsendring og samfunnsstruktur. Oppgavesettet er laget med tanke på å gi studentene anledning til å vise frem sin kompetanse på flest mulig av disse målene, jf. tabellen nedenfor. 1 (Durkheim ) 2 (Post-modernitet) 3 (Aktør/struktur) K1 (x) K2 x x K3 x K4 F1 (x) F2 x (x) x F3 x x F4 x x 1
Generelt skal studenter som viser kunnskaper og ferdigheter på alle disse punktene, ut fra en helhetsvurdering, premieres. Kunnskapsmål 1 (faghistorie) og 5 (norsk sosiologi) og ferdighetsmål 1 (plassering i en faghistorisk kontekst og i en perspektivkontekst) er for øvrig ikke eksplisitt dekket inn i dette oppgavesettet. Studenter som likevel formidler kunnskaper også på disse feltene, f.eks. i besvarelsen på oppgave 1, skal premieres. Studenter som bare har besvart én oppgave (dvs. til bedre enn F-karakter) skal ha F (stryk) som samlet karakter. Også på et generelt grunnlag skal besvarelser som skårer høyt på følgende belønnes med god karakter: * Evne til å trekke inn forskjellige deler av pensum, også der det ikke er eksplisitt bedt om i oppgaven. * Evne til å bruke gode eksempler, på et selvstendig grunnlag * Evne til selvstendig, kritiske drøfting (jf. F4 over) Merk ellers at oppgavesettet stiller store krav til disponering av tiden, og dermed også til studentenes oversikt og fortrolighet med sosiologisk teori og ikke minst evne til å presentere sine kunnskaper og ferdigheter kortfattet og konsist. Studenter som greier dette bør premieres. I oppgaveteksten gjøres det rede for at oppgave 1, 2 og 3 teller likt (33,3 %) i karaktervurderingen. Merk at sideantallet som angis (ca. 3-4 sider per oppgave) kun er veiledende. Hensikten er å understreke at alle oppgavene kan besvares relativt kortfattet, og at det er viktig med godt disponerte besvarelser. Hvis noen har skrevet lenger, er det greit. Det vesentlige er at bevarelsen er relevant og fri for uvesentlige momenter. Husk ellers at de fleste studentene er andresemesters sosiologistudenter og startet sine studier høsten 2013. De fleste (ikke alle) skal ha tatt kursene SOS1000 (Innføring i sosiologi) og SOS1016 (Sosiologi og samfunn), men har ellers ingen sosiologiske studieerfaringer. Man må ta høyde for dette når man vurderer nivået til studentenes prestasjoner. Under følger kommentarer til de enkelte oppgavene. Oppgave 1: Gjør rede for Durkheims selvmordsteori. Diskuter relevansen av Durkheims teorier for å forstå selvmord i dagens norske samfunn. Oppgaven er todelt. Først skal man gi en redegjørelse for Durkheims selvmordsteorier. Stikkord her er integrasjon og normstyring, og dermed kategoriene egoistiske, altruiske og anomiske selvmord (noen vil også kort skrive om fatalistiske selvmord). Redegjørelsen kan med fordel knyttes til Durkheims generelle samfunnsteori (mekanisk og organisk solidaritet), hans ontologiske og epistemologiske perspektiver (strukturalisme, funksjonalisme, sosiale fakta - sui generis, objektive sosiale fenomener) og hans metodologiske perspektiver (statistisk metode, komparative analyser). Noen vil med fordel også plassere Selvmordet inn i en faghistorisk kontekst. Det er imidlertid ikke et krav til den typiske C-karakteren at disse diskusjonene er særlig utfyllende (det er kun satt av ca. 1 timer og 40 minutter per hovedoppgave, dvs. ca. 50 minutter til den første delen av denne oppgaven). 2
Oppgavens andre del fordrer at studentene klarer å vurdere Durkheims teorier fra slutten av 1800-tallet opp mot dagens norske samfunn. Her er det selvsagt åpent for flere svar, med ulike nyanser. Det viktigste kravet er at studentene viser evne til selvstendig analyse og reflektert bruk av sosiologisk teori (jf. F3/F4). Mange studenter vil legge vekt på at det først og fremst er Durkheims perspektiver (ontologi, epistemologi, og metodologi) som er relevante for dagens analyser av selvmord, mens hans mer substansielle diskusjonene kan oppleves som mer utdatert. På forelesningen har vi for eksempel vist hvordan Durkheims analyser av kjønn/selvmord er svake. Oppgaven krever også kjennskap og kunnskap om dagens norske samfunn, og implisitt, refleksjoner om de ulike samfunnskontekstene på 1800- og 2000-tallet. Durkheim og selvmordsteoriene er grundig gjennomgått på forelesningene, og studentene skal også ha lest Selvmordet som originaltekst. Dette er derfor en oppgave der de aller fleste studentene vil skrive utfyllende, selv om det selvsagt vil variere hvor reflekterte besvarelsene er. Oppgave 2: Forklar begrepet «post-modernitet». Diskuter hvordan dagens norske samfunn kan beskrives som et «post-moderne samfunn». Oppgaven krever to elementer. Først må studentene redegjøre for begrepet «post-modernitet». Ritzer kretser inn postodernitet med utgangspunkt i et knippe sentrale tenkere. Han legger størst vekt på Foucault. Kandidatene bør klaregjøre at det ikke finnes én klar definisjon, men at det postmoderne prosjektet er i stor grad er definert i kontrast til det «moderne». I dette ligger det en kritikk av en etterkrigsoptimistirisk tro på at man kan planlegge seg bort fra sosiale utfordringer. Herunder er det av betydning at kandidatene inkluderer en forståelse for at det postmoderne per definisjon er et tverrfaglig prosjekt, hvor arkitektur, kunst, filosofi og samfunnsteori er tett vevd sammen. Noen stikkord: Tverrfaglighet Brudd med etablerte posisjoner, Flytende relasjoner Helhetlig maktbegrep enn det man tidligere benyttet (makt er overalt) Oppgavens andre del krever en diskusjon om hvordan dagens norske samfunn kan beskrives som et «post-moderne samfunn» Kandidatene kan velge å besvare denne oppgaven på mange måter. De beste studentene vil ta utgangspunkt i første del av besvarelsen, hvor de har påpekt at det postmoderne prosjektet er en reaksjon et brudd, og videre argumentere for en tverrfaglig forståelse. Men mer enn en tverrfaglig forståelse vil det være avgjørende at de skiller mellom ulike sfærer. I litteratur og i film har vi flere eksempler på at posisjonene er glidende. Et nytt eksempel er Knausgård, men en rekke andre bidrag bryter med den tradisjonelle måten å formidle på. Når det gjelder de mer bærende delene av samfunnet, er det vel vanskeligere å komme med like klare eksempler. Etterkrigstiden, Arbeiderpartiet og samfunnsøkonomene har stått sterkt. Herunder ideen om planlegging og systematisk utbygging tuftet på kollektive verdier. I arbeidslivet står Den norske modellen som et av våre fremste fortrinn, og representerer kontinuitet framfor brudd. 3
Noen stikkord: Finnes eksempler innen kunst og arkitektur Lite postmodernitet i politikken Noen vil kunne hevde at familien er i oppløsning, men dette er gjenstand for diskusjon Postmodernitet og postmodernisme er ellers mer vanskelig tilgjengelige tema for studentene. Temaet er komplisert fremstilt i hovedboka på pensum (Ritzer og Stepnisky), og studentene er anbefalt å finne frem til alternative fremstillinger. Stoffet er gjennomgått på en forelesning. Utfyllende og reflekterte besvarelser på denne oppgaven bør derfor belønnes sterkt. Oppgave 3: Motsetningen mellom aktør og struktur er sentral innen sosiologifaget. Gjør rede for begrepsparet. Knytt besvarelsen til enten a) Giddens strukturasjonsteori, eller b) Bourdieus begrep om habitus. Også denne oppgaven er todelt. Først skal man redegjøre for motsetningen mellom aktør og struktur i sosiologifaget. Spørsmålet dreier seg om hva som har kausalt forrang, hva som er samfunnets «drivkrefter». Er det individene som «skaper» samfunn, eller motsatt, samfunnstrukturene som «former» aktørenes handlinger? Besvarelsene kan formes på flere måter. Mange vil med fordel dra veksler på eksempler både fra fagets ulike perspektiver (f.eks. symbolsk interaksjonisme og strukturfunksjonalisme) eller fra hverdagslivet (f.eks. hvorfor følger mange «individualiserte moter»). Aktør/struktur-diskusjonen er grundig belyst i pensum og på forelesninger, jf. Aakvaags artikkel i kompendiet og Ritzer & Stepnisky-boka, spesielt kapittel 13. Noen vil konstruktivt knytte diskusjonen opp mot motsetningen mellom mikro og makro (jf. Aakvaags 2. begrepspar), og vise hvordan de to begrepssvarene er relaterte, men ikke sammenfallende.noen vil også trekke inn Aakvaags øvrige begrepspar inn i diskusjonen, og det er positivt. Deretter skal man redegjøre for enten Giddens strukturasjonsteori eller Bourdieus begrep om habitus. Begge er forsøk på å skape synteser, som forener aktør- og strukturperspektivene. Begge teoretikerne er gjennomgått på forelesninger, og deres aktør/struktur-synteser er også grundig beskrevet i Ritzer & Stepnisky-boka. I tillegg har studentene lest Bourdieus «The Forms of Capital Noen viktige stikkord for Giddens-besvarelsen er: aktør/struktur sees som en dualitet, som gjensidig konstituerende aktørene skaper og gjenskaper strukturene kontinuerlig, samtidig som strukturene er forutsetning for aktørenes handlinger skillet agent / agency fokuserer på aktørenes praksis unintenderte konsekvenser Noen viktige stikkord for Bourdieu-besvarelsen er mentale kognitive strukturer Internaliserte strukturer (sosialisering) avhengig av posisjonen i det sosiale landskapet (f.eks. klasse) 4
Styrer aktørenes fortolkninger av omverden styrer aktørenes handlingsstrategier men, ingen sosial determinisme Trolig vil besvarelsen av den første delen av oppgaven være mer utfyllende enn den siste. Det er greit. Denne oppgaven er ellers er «gjennomsnittlig» i vanskelighetsgrad enn de to første. 5