Dato: MØTEINNKALLING Utvalg: Møtested: Møtedato: 08.12.2015 Tidspunkt: 10:30 Universitetsstyret Teo Hus 4, rom 4.213, Campus Breivika Eventuelt forfall bes meldt snarest til Inger-Torill Bakke på tlf 77644986 eller mail inger.t.bakke@uit.no. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Sakene legges ut på styrets hjemmeside: https://uit.no/nyheter/referater?uit_referat_kat=6 Anne Husebekk Rektor Lasse Lønnum universitetsdirektør Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no Side1
Saksliste Saksnr Tittel/beskrivelse U.off. Arkivref. S 60/15 Referatsaker til universitetsstyrets møte 8.12.2015 2015/338 S 61/15 Gjennomgang av studieprogram med få studenter 2014/5753 S 62/15 Søknad om oppretting av bachelorprogram i ernæring 2013/6028 S 63/15 S 64/15 S 65/15 S 66/15 S 67/15 Søknad om oppretting av bachelorprogram i droneteknologi Søknad om oppretting av mastergradsprogram i medieog dokumentasjonsvitenskap Studieprogramporteføljen for opptak til studieåret 2016/2017 og fastsetting av opptaksrammer Godkjenning av mandat ekspertutvalg innenfor sosialfag, og samfunnssikkerhet, sikkerhet og beredskap Finansiering over styrets strategiske midler av et prosjekt for forskningskommunikasjon med levende bilder 2015/2903 2015/2736 2015/4484 2015/5506 X 2015/5510 S 68/15 Strategi for UiTs boliger 2010/386 S 69/15 Utkast til styrets beretning til diskusjon i styret 2015/1950 OS 21/15 Orienteringssaker Bruk av midlertidig tilsetting ved UiT Norges arktiske universitet 2010/6534 OS 22/15 Orientering om implementering av Drivkraft i nord 2015/1207 OS 23/15 Orientering om status i konkursen i Swets 2014/5202 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no Side2
Universitetsledelsen Arkivref: 2015/338/IBA006 Dato: 10.11.2015 SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret 08.12.2015 60/15 Referatsaker til universitetsstyrets møte 8.12.2015 Innstilling til vedtak: Referatsakene ble tatt til orientering. 1. Protokoll/møtebok fra universitetsstyremøte 27.10.2015 2. Saker behandler på fullmakt av rektor i perioden 20.10. - 30.11.2015 3. Det helsefaglige fakultet, protokoll fra fakultetsstyremøte 23.9.2015 4. Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, protokoll fra fakultetsstyremøte 24.9.2015 5. Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, protokoll fra fakultetsstyremøte 4.11.2015 6. Fakultet for naturvitenskap og teknologi, protokoll fra fakultetsstyremøte 27.10.2015 7. Det juridiske fakultet, protokoll fra fakultetsstyremøte 26.10.2015 8. Det kunstfaglige fakultet, protokoll fra fakultetsstyremøte 13.11.2015 9. Kunnskapsdepartementet, brev 19.11.2015 UiT Norges arktiske universitet Utvidelse av styret for perioden 1. januar 2016 31. juli 2017 Inger-Torill Bakke Konsulent Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no Side3
Side4
Side5
Side6
Side7
Side8
Side9
Side10
Side11
Side12
Side13
Side14
Side15
Side16
Side17
Side18
Side19
Side20
Side21
Side22
Side23
Side24
Side25
Side26
Side27
Side28
Side29
Side30
Side31
Side32
Side33
Side34
Side35
Side36
Side37
Side38
Side39
Side40
Side41
Side42
Side43
Side44
Side45
Side46
Side47
Side48
Side49
Universitetsledelsen Arkivref: 2014/5753/OYH100 Dato: 30.11.2015 SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret 08.12.2015 61/15 Gjennomgang av studieprogram med få studenter Innstilling til vedtak: 1. Universitetsstyret godkjenner nedleggelsen av følgende studieprogram med virkning fra og med høst 2016: a. Bachelor i kunst- og kulturformidling b. Master i molekylær bioteknologi c. Master i medisinske laboratoriefag 2. Universitetsstyret godkjenner nedleggelsen av studieretning i teologi tilhørende bachelorprogrammet og masterprogrammet i religionsvitenskap med virkning fra og med høst 2016. Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning får ansvar for at UiT fortsatt har et tilfredsstillende utdanningstilbud innenfor teologi, og bes i den sammenheng søke et utvidet utdanningssamarbeid med Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. 3. Fakultetene bes om å legge til rette for at studenter som allerede er tatt opp til studieprogrammene og studieretningene som legges ned gis anledning til å fullføre den planlagte utdanningen. 4. Rektor gis fullmakt til å velge ut programmer til intern revisjon. Revisjonen skal ta utgangspunkt i NOKUT sine krav, og skal gjøres i samarbeid med eksterne representanter. Universitetsdirektøren bes om å legge fram en plan for arbeidet i løpet av våren 2016. Innledning og bakgrunn Studieporteføljen ved UiT Norges arktiske universitet (UiT) har vært gjennomgått i flere omganger, uten at dette har ført til en reduksjon i det totale antall studieprogram og retninger. Høsten 2014 (OS 20/14) fikk universitetsdirektøren i oppdrag å foreta en ny gjennomgang der studietilbud med få studenter skulle vurderes nærmere. Bakgrunn og begrunnelse for gjennomgangen er nærmere beskrevet i sak S 53-14 (ephorteref 2015/5753-1). Organiseringen av gjennomgangen og vurderingskriteriene ble fastsatt av styret i sak S 4-15 (ephorteref 2015/5753-2). I denne saken gis en kort oppsummering av fakultetenes gjennomgang av de utvalgte programmene og deres forslag til tiltak. Videre gis universitetsdirektørens vurdering av arbeidet som er gjort og forslag til videre prosess. Styret gjøres oppmerksom på at universitetsdirektøren i løpet av våren 2016 vil legge fram en plan for hvordan UiT skal jobbe helhetlig og systematisk med å forbedre gjennomføringen og hindre frafall fra studiene. Program og fag med få studenter og marginale læringsmiljø er spesielt sårbare for frafall og gjennomføringsproblemer og vil følgelig også bli fulgt opp i dette arbeidet. Oppsummering av prosess og resultater fra fakultetenes gjennomgang Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no Side50
Fakultetene har organisert arbeidet og prosessen ved eget fakultet, og har samarbeidet på tvers av fakultetsgrensene ved behov. Nedenfor gis en kort oppsummering av fakultetenes arbeid, samt deres forslag til tiltak. Rapportene fra fakultetenes arbeid er ikke vedlagt, men er tilgjengelig for styret på forespørsel. Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE-fak) Syv studieprogram ved BFE-fak ble valgt ut til gjennomgang; tre bachelorprogram, ett integrert masterprogram, og tre toårige masterprogram. Fakultetsstyret har ikke funnet grunnlag for å legge ned noen studieprogram, men foreslår likevel flere konkrete tiltak for å bedre ressursutnyttelsen ved fakultetet. Blant annet vil de i løpet av 2016 fremme forslag om hvordan bachelor i fiskeri- og havbruksvitenskap kan organiseres uten formelle studieretninger. Fakultetet skal også kostnadsberegne og vurdere en utvidelse av opptaksrammen til bachelor i fiskeri- og havbruksvitenskap. Fakultetet vil videre vurdere om master i marin bioteknologi kan organiseres som et engelskspråklig studietilbud. Det integrerte masterprogrammet i akvamedisin foreslås adgangsregulert i samsvar med den opprinnelige dimensjonering på 10 studieplasser, og det skal foretas en kostnadsberegning for å utvide opptaksrammen til 15 plasser. Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT-fak) Ved NT-fak ble 11 studieprogram valgt ut til gjennomgang; fem bachelorprogram, ett integrert masterprogram og fem masterprogram. Av fakultetets rapport fremgår det at saken kun har vært lagt fram som en orienteringssak og ikke er realitetsbehandlet fakultetsstyret. NT-fak fant ikke grunnlag for å legge ned noen studieprogram. Fakultetets hovedutfordring er rekrutteringen til de disiplinorienterte programmene. De fremholder at disse utdanningene er viktig for rekrutteringen videre til master- og ph.d.-studier, at utdanningene har svært god kobling mot forskningsmiljøene ved fakultet, og at utdanningene må bestå dersom UiT fortsatt skal kunne betegnes som et breddeuniversitet. NT-fak ønsker å vente til etter fusjonen med Høgskolen i Narvik før de gjør større endringer i programporteføljen. Studieplanen for matematikk og finans er lagt om i høst, og NT-fak ønsker å vurdere effekten av dette før de vurderer å legge ned programmet. Fakultetet opplyser videre at de avventer en ekstern evaluering av sivilingeniørstudiet i romfysikk før programmet vurderes nærmere, og at masterprogrammet i statistikk planlegges gjort om til en studieretning innenfor master i matematikk. Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL-fak) Ved HSL-fak ble 39 studietilbud valgt ut til gjennomgang. Fakultetsstyret ved HSL-fak ber universitetsstyret ta stilling til om studieretningen innenfor teologi skal legges ned. HSL-fak har konsentrert sin gjennomgang av programmer som ikke vurderes å være strategisk viktige for UiT, og som over lang tid har hatt en så svak rekruttering at det har vært vanskelig å opprettholde et studie- og læringsmiljø av en akseptabel størrelse. Blant disse var de fleste studieprogrammene innenfor språk og litteratur. Ved gjennomgangen i 2011 gjorde HSL-fak en omfattende og krevende jobb, og la ned 12 studietilbud innenfor språk og litteratur. Siden den gang har fakultetet hatt kontinuerlig fokus på studieprogram med lav rekruttering, spesielt rettet mot språk- og litteraturfagene. Blant annet har fakultet i januar 2015 behandlet en omfattende rapport om språk- og litteraturfagenes stilling. Dekanen og fakultetsstyret konkluderte da med at programmene innenfor språk og litteratur kan opprettholdes på tross av svært lave studenttall fordi emner i programmet også gis til større studentgrupper på lektorutdanningen. HSL-fak jobber nå med å tilpasse emnene innenfor språk og litteratur slik at de blir bedre tilpasset det faktum at flertallet av studentene skal bli lærere i den norske skolen. Fakultetet har videre vurdert programmene innenfor religionsvitenskap ut i fra de kriteriene som universitetsstyret vedtok. Det finnes to studieretninger innenfor bachelor og masterprogrammene i religionsvitenskap: en retning innenfor teologi og en innenfor ordinær religionsvitenskap. HSLfak argumenterer for at studieretningen innenfor religionsvitenskap har tilfredsstillende UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side51
rekruttering og at både utdanningen og forskningen i stor grad er konsentrert rundt det religiøse og kulturelle mangfoldet i det sirkumpolare området. Fakultetet mener derfor at studietilbudet hører naturlig hjemme i UiTs portefølje. Fra studieretningen i teologi er det uteksaminert omtrent en kandidat per år de siste fem årene, og instituttet har kjennskap til kun 10 personer som siden 1995 er blitt ordinert til prest etter å ha fullført hele eller deler av studieløpet ved UiT. HSL-fak konkluderer derfor med at oppbyggingen av studieretningen i teologi har vært mislykket. Fakultet beskriver det samlede forskingsmiljøet innenfor religionsvitenskap som produktivt og aktivt, og at samarbeidet mellom teologene og religionsviterne er godt. I behandlingen av gjennomgangen av studieprogramporteføljen vedtok styret ved HSL-fak følgende: «Studieretninga i teologi (presteutdanninga) ved IHR/HSL-fakultetet vart i 1995 oppretta av UiT med det føremål å utdanna prestar for virke i Nord-Norge. Fakultetsstyret ved HSL ser i dag at studenttilstrøyminga til dette fagtilbodet er såpass svak at det kan vera tvil om normalkrava til talet på studentar kan seiast å vera oppfylt. I vanlege tilfelle vil styret vurdera å leggja ned eit program/studieretning med så svake studenttal. Programmet vart i si tid oppretta som eit universitetspolitisk tiltak av UiT. HSL-styret finn det difor riktig og nødvendig at universitetsstyret ved UiT Norges arktiske universitet tar stilling til kva plass presteutdanninga skal ha i UiTs programportefølje.» Det juridiske fakultet (Jurfak) Ved Jurfak var det kun masterprogrammet i Law of the Sea som ble valgt ut til en nærmere gjennomgang. Fakultetet har foretatt en grundig vurdering av programmet og konkludert med at det bør opprettholdes. Høsten 2015 var det 19 registrerte studenter. Det endelige måltallet er 20. Det kunstfaglige fakultet (Kunstfak) Ved Kunstfak var 11 programmer valgt ut til gjennomgang. Fakultetet anbefaler at bachelorprogrammet i kunst- og kulturformidling legges ned, resterende program foreslås videreført. Kunstfak begrunner forslaget om nedleggelse av bachelorprogrammet i kunst- og kulturformidling med at programmet ikke tilfredsstiller NOKUT sine krav til fagmiljø. Videre foreslår fakultetet ekstern evaluering av bachelorprogrammet i drama og teater, samt en revidering av fag- og studieplaner for flere av programmene. Nesten samtlige av utdanningene ved Kunstfak var valgt ut til gjennomgang. Fakultetet viser til at de fleste av deres utdanninger er dimensjonert for færre en 20 studenter, og at store studentkull vil gå på bekostning av studiekvaliteten fordi de fleste av deres utdanninger har stort innslag av individuelt tilrettelagt undervisning. Fakultetet viser videre til at det kun er UiT som tilbyr høyere kunstvitenskapelige utdanninger nord for Trondheim, og at de således er en helt sentral kompetanseleverandør til kunst- og kulturnæringen i nord. Videre viser fakultetet til at UiT har flere strategiske mål som ikke kan nås uten utdanningstilbud innenfor skapende, utøvende og pedagogiske kunstfag, samt forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid innenfor de samme områdene. Finnmarksfakultetet Ved Finnmarksfakultet var fire bachelorprogrammer og ett masterprogram valgt ut til gjennomgang. Fakultetet foreslår at ingen av de utvalgte programmene legges ned. Fakultetet viser til at Bachelor i Cultural and Creative Entrepreneurship ble revidert inneværende år. Programmet har 17 registrerte studenter høsten 2015. Studiet skal følges særlig opp i årlige plandokumenter fram mot 2020. For Bachelor i arktisk friluftsliv viser fakultetet til at programmet har tilfredsstillende rekruttering med 17 studenter på 2014-kullet og 15 studenter på 2015-kullet. Studiet er innenfor fakultetets strategiske satsningsområde. Finnmarksfakultet erkjenner at Bachelor i idrett i Alta har svak rekruttering, men viser til at den totale rekrutteringen til idrettsfagene ved UiT er relativt god. Fakultetet viser videre til at studiet i Alta er viktig i UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side52
utviklingen av den nye idrettshøgskolen ved UiT og at det inngår i fakultetets strategi. Fakultetet vil følge opp rekrutteringen til idrett i Alta spesielt. For Bachelor i medieproduksjon viser fakultetet til at det ikke er hensiktsmessig å ha flere enn 16 studenter på et produksjonsstudium. På 2014-kullet er det registrert 12 studenter, for inneværende år er det 11 oppmøtte studenter. Utdanningen er veletablert i Alta og har de ti siste årene forsynt mediebransjen med kvalifisert arbeidskraft. Fakultetet ser behov for å styrke rekrutteringen, men ser ikke at det er grunnlag for at dette studiet skal legges ned. Fakultetet rapporterer at Master of tourism studies har et studentmåltall på 15. De siste årene har rekrutteringen gitt halvparten. Nasjonalt finnes det bare to masterutdanninger innenfor reiseliv, ved UiT og ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Fakultetet hevder således at UiT har et nasjonalt ansvar for utdanninger innenfor reiseliv og turisme. Fakultet viser også til at opplevelsesbasert reiseliv er en næring i vekst og en økende profesjonalisering av sektoren er viktig. Fakultet ser det derfor som uaktuelt å legge ned dette masterprogrammet. Det helsevitenskaplige fakultet (Helsefak) Ved Helsefak var syv studieprogrammer valgt ut til gjennomgang, ett bachelorprogram og seks toårige masterprogram. Fakultet anbefaler at mastergradsporgrammene i molekylær bioteknologi og medisinske laboratoriefag legges ned. De resterende programmene anbefales videreført. Fakultetet viser til at overgangen fra et 5-årig integrert masterprogram på farmasi til en 3-årig bachelor- og et 2-årig masterprogram har medført at opptakstallene til Master i farmasi ikke har vist et rett bilde, og at de forventer at man høsten 2015 vil fylle opp de 35 studieplassene. Fakultet har bedt om en ny evaluering av opptakstall for Master i farmasi i 2018. Videre anbefaler fakultetet en videreføring av Master i sykepleie, forutsatt at oppretting av fem nye studieretninger innen programmet godkjennes. Styret ved Helsefak anbefaler videre at masterprogrammet i telemedisin og e-helse videreføres. Bakgrunnen for anbefalingen er at studiet er framtidsrettet og har stor relevans for utvikling av framtidens helsetjeneste. De viser også til at programmet tilhører et sterkt fagmiljø med stor forskningsaktivitet. De samme vurderingene gjelder for master i biomedisin. Fakultetet anbefaler også at bachelor i tannpleie videreføres siden UiT har et landsdelsansvar for denne utdanningen. Universitetsdirektørens vurdering Universitetsdirektøren vil nedenfor først gi noen generelle vurderinger av arbeidet med gjennomgangen så langt. Universitetsdirektøren vil til slutt kun kommentere de forslagene fra fakultetene som krever styrets tilslutning. Det er fakultetsstyrene som fastsetter fakultetenes strategi for utdanning-, FoU- og formidlingsvirksomhet. Strategien skal være i samsvar med de mål og rammer som er fastsatt av overordnet myndighet og universitetsstyret. Det er således også de respektive fakultetsstyrene som har det overordnede ansvaret for det samlede emne- og studieprogramtilbudet på sitt fakultet. Universitetsdirektøren registrer at i de fleste tilfeller har instituttene foretatt en grundig gjennomgang av de utvalgte studieprogrammene i henhold til de kriteriene universitetsstyret vedtok. Universitetsdirektøren savner imidlertid en helhetlig analyse fra enkelte fakultet. Heller ikke denne gang foreslår fakultetene noen vesentlig reduksjon i antall programmer. Totalt er fire studieprogram og studieretninger foreslått nedlagt. Når et fakultet har foretatt en grundig vurdering, mener universitetsdirektøren at det bør være tungtveiende grunner for å ikke følge fakultetsstyrenes vedtak i denne saken. Dog er det slik at det er universitetsstyret som har det overordnede ansvaret for UiT sin virksomhet, herunder også ansvar for at UiTs studieportefølje er i samsvar med rekrutteringsgrunnlaget, og at studiekvaliteten og læringsmiljøet for våre studenter er tilfredsstillende. Universitetets omfattende studieporteføljen har vært gjenstand for drøfting i universitetsstyret helt siden 2005, og universitetsdirektøren har gjennomført flere lignende prosesser tidligere uten noen vesentlig reduksjon. Mye taler derfor for at det i slike prosesser ikke UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 4 Side53
er hensiktsmessig å gi fakultetene selv ansvar for å vurdere egne studietilbud, når målet er en reduksjon i antall studieprogram og -retninger. Universitetsdirektøren har merket seg at det på flere av de utvalgte programmene i liten grad er vurdert hvordan læringsmiljøet til studentene er. NOKUT sine kriterier og standarder for akkrediterte studietilbud er også i varierende grad vurdert. Universitetsdirektøren ser det ikke som hensiktsmessig å innstille til nedleggelse av noen andre programmer enn det som fakultetene selv har foreslått uten en grundigere vurdering. Universitetsdirektøren ser derimot viktigheten av at UiT styrker sin kontroll av programmer hvor det er tvil om krav til læringsmiljøet og NOKUT sine krav til studietilbudene er ivaretatt. Ettersom fakultetene i liten grad har lyktes med å kontrollere sin egen studieportefølje, anbefales det at styret gir rektor fullmakt til å velge ut programmer til intern revisjon. Universitetsdirektøren anbefaler at revisjonen tar utgangspunkt i NOKUT sine krav, og at den gjøres i samarbeid med eksterne representanter. Dersom styret gir sin tilslutning til dette vil universitetsdirektøren komme tilbake med en plan for arbeidet i løpet av våren 2016. Nedleggelse av studieretning teologi HSL-fak har bedt universitetsstyret ta stilling til om studieretningen i teologi skal legges ned. Som nevnt ovenfor karakteriserer HSL-fak oppbygningen av teologi ved UiT som mislykket. Universitetsdirektøren vurderer det dit hen at dette først og fremst er vurdert ut ifra at studentrekrutteringen har vært svært lav. Det er også flere studenter som tar enkeltemner innenfor teologi uten å fullføre en grad eller være formelt tilknyttet studieprogrammene. Ser man på studenttallene isolert sett, er det etter universitetsdirektørens vurdering, ikke grunnlag for opprettholdelse av studietilbudet innenfor teologi. Spørsmålet blir da om det er andre særskilte forhold som gjør at UiT fortsatt skal tilby teologistudiet. UiT er tuftet på ideen om å gi landsdelen høyt utdannet relevant arbeidskraft, dette var også begrunnelsen for opprettelsen av teologistudiet i sin tid. Selv om rekrutteringen til teologi har vært skuffende, så har studiet ved UiT bidratt til rekruttering av prester i nord, både gjennom studenter som tar hele utdanningen her, men også for de som kun trenger noen emner for å kunne praktisere som prest. Siden det er veldig få kandidater som tar hele sin utdanning ved UiT, vurderer universitetsdirektøren det dit hen at en nedleggelse av studieretningen i teologi ved bachelor- og masterprogrammet i religionsvitenskap ikke vil svekke rekrutteringsgrunnlaget til prestestillinger eller andre fagstillinger i kirken vesentlig. En nedleggelse av studieretningen vil medføre at UiT ikke lengre trenger å opprettholde samme antall stillinger innenfor teologi for å tilfredsstille kravene til ekvivalens med graden Cand.theol. ved UiO. Selv om studieretningen legges ned vil UiT fortsatt kunne være en viktig kompetanseleverandør til kirken i nord ved å tilby utvalgte emner innenfor teologi. Universitetsdirektøren anbefaler derfor at studieretningen i teologi nedlegges. Universitetsdirektøren anbefaler videre at fakultetet søker et utvidet utdanningssamarbeid med UiO, slik at studenter fortsatt kan ha mulighet til å ta deler av sin utdanning i nord. Nedleggelse av Bachelor i kunst- og kulturformidling Kunstfak har i lengre tid jobbet for å finne tilfredsstillende løsninger knyttet til utfordringene med manglende fagpersonale for Bachelor i kunst- og kulturformidling. Dette har de ikke lyktes med. Når et studieprogram ikke lenger oppfyller kravene i NOKUTs tilsynsforskrift er universitetet forpliktet til å ta grep, eller å legge ned programmet. Universitetsdirektøren anbefaler derfor styret å støtte Kunstfak sitt forslag om nedleggelse av bachelorprogrammet i kunst- og kulturformidling. Nedleggelse av masterprogrammene i molekylær bioteknologi, medisinske laboratoriefag, sykepleie Universitetsdirektøren anbefaler at styret støtter forslaget om nedleggelse av masterprogrammene i molekylær bioteknologi og medisinske laboratoriefag. I realiteten er disse studieprogrammene allerede nedlagt da siste opptak for molekylær bioteknologi var i 2010, mens siste opptak til medisinske laboratoriefag var i 2012. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 5 Side54
Fakultetsstyret ved Helsefak har forutsatt en opprettelse av fem nye studieretninger for videreføring av Master i sykepleie. Universitetsdirektøren har imidlertid besluttet at søknad om oppretting av de omsøkte studieretningene ikke fremmes for styret i høst, hovedsakelig på grunn av at NOKUTs krav til fagmiljø ikke er oppfylt. Universitetsdirektøren anbefaler derfor at Master i sykepleie videreføres i sin nåværende form mens fakultetet arbeider videre med å få de nye studieretningene på plass. Lasse Lønnum universitetsdirektør Heidi Adolfsen studiedirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: Øyvind H. Mikalsen, Avdeling for utdanning UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 6 Side55
Universitetsledelsen Arkivref: 2013/6028/HSK000 Dato: 30.11.2015 SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Universitetsstyret 08.12.2015 62/15 Søknad om oppretting av bachelorprogram i ernæring Innstilling til vedtak: 1. Universitetsstyret godkjenner at Bachelor i ernæring opprettes fra og med høsten 2016. Det helsevitenskapelige fakultet må ferdigstille studieplanen ifølge universitetsdirektørens merknader, og sikre at påkrevet fagmiljø i henhold til gjeldende krav, samt ordninger for studentutveksling og internasjonalisering er på plass i god tid før studiestart. 2. Eventuelle behov for tilleggsfinansiering ut over departementets bevilgning dekkes innenfor Det helsevitenskapelige fakultetets eksisterende budsjettramme. 3. Det helsevitenskapelige fakultet bes videreføre arbeidet med utvikling av påbyggende mastergradsprogram i klinisk ernæringsfysiologi slik at programmet og tilhørende studieplan kan godkjennes i henhold til gjeldende krav i god tid før oppstart høsten 2019. Innledning Styret ved Det helsevitenskapelige fakultet vedtok den 25.9.2014 å søke om å få opprette bachelorprogram i ernæring. Forslag til studieplan ble godkjent av fakultetsstyret i samme sak. Manglende finansiering gjorde at universitetsdirektøren ikke la frem saken for universitetsstyret høsten 2014. Behovet for ernæringsfysiologer er godt dokumentert, både nasjonalt og regionalt. UiT har imidlertid ikke ønsket å finansiere oppretting av ernæringsstudier gjennom intern omdisponering av ressurser, og har siden 2010 årlig søkt departementet om bevilgning. Gjennom revidert statsbudsjett i juni d.å. fikk UiT tildelt 15 studieplasser i klinisk ernæringsfysiologi (bachelor og master). I søknad av 9.10.2015 ber Det helsevitenskapelige fakultet om å opprette bachelorprogram i ernæring fra og med høsten 2016 (vedlegg 1). Denne saken drøfter også noen problemstillinger knyttet til mangelfulle eller manglende vurderinger i søknader om oppretting av nye studieprogram. De samme problemstillingene er i hovedsak også gjeldende for søknaden om oppretting av Bachelor i droneteknologi, som styret skal behandle i dette møtet. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no Side56
Kort beskrivelse av forslag til bachelorprogram i ernæring Fagmiljø fra universitetet og Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) har i en årrekke arbeidet med målsetting om å kunne tilby ernæringsstudium ved UiT. Foreliggende forslag til bachelorprogram er utarbeidet av en prosjektgruppe bestående av representanter fra Institutt for samfunnsmedisin (ISM), Institutt for klinisk medisin (IKM), Institutt for medisinsk biologi (IMB), Institutt for odontologi (IKO) og UNN. Arbeidet er gjort i nær dialog med ernæringsmiljøene ved Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Bergen (UiB), og er i tillegg sendt på høring til relevante eksterne og interne aktører. Høringssvar er mottatt fra Helse-Nord, Helsedirektoratet, Klinisk ernæringsfysiologers forening (KEFF), Fylkesmannen i Finnmark, UiO, Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (UiT) og Institutt for farmasi (UiT). Bachelorprogrammet i ernæring er foreslått som et ordinært campusbasert fulltidsstudium lokalisert ved Campus Tromsø. De fleste emnene er nye og innenfor fagområdet ernæring, men det skal også inngå emner som allerede benyttes i andre studieprogrammer ved UiT. Noe av undervisningen skal være felles for medisin-, odontologi- og ernæringsstudier for slik å muliggjøre faglige synergier (tverrprofesjonell samhandling) og undervisningssynergier (minst mulig dobbel undervisning). Starten av studieløpet skal likevel være noe ulikt enn ved medisin og odontologi. Dette av hensyn til studiekvalitet og tidlig profesjonsidentitet. Praksisopphold og varierte undervisnings- og evalueringsmetoder skal bidra til at studentene oppnår forventet læringsutbytte. Opptakskravet til ernæringsstudier fastsettes av Kunnskapsdepartementet i januar 2016. UiT har framsatt ønske om samme opptakskrav som for medisin og odontologi. Fakultetet opplyser i sin søknad at fagmiljøets størrelse er beregnet til 8,5 årsverk for å dekke NOKUTs krav. Fagmiljøet skal utgjøres av ansatte fra de tre instituttene IMB, IKM og ISM. Fakultetet har lagt ved en oversikt, utarbeidet av prosjektgruppen i 2014, over instituttenes og fagpersonenes foreslåtte faglige bidrag i bachelorprogrammet (jf. vedlegg 2). Når det gjelder finansiering skriver fakultet i sin søknad at selv om den statlige finansieringen er på plass for både bachelor- og masterprogrammene i ernæring, så gir ikke tildelingen like stor økonomisk uttelling som fakultetsstyret la til grunn da de behandlet saken i 2014. Fakultetet opplyser at de vil be om en økning til 25 studieplasser i forbindelse med UiTs søknad til departementet om midler utenfor rammen i 2017. Fullført masterutdanning og gjennomført turnus er en forutsetning for å få autorisasjon som klinisk ernæringsfysiolog. Fakultetet planlegger å fortsette arbeidet med å utvikle et masterprogram i ernæring umiddelbart etter godkjenning av bachelorprogrammet. Universitetsdirektørens vurderinger Det har vært arbeidet godt og lenge for å få på plass en utdanning innen klinisk ernæringsvitenskap ved UiT. Ernæringsvitenskapelig kompetanse er etterspurt i sykehusene og i forebyggende helsearbeid i fylkeskommuner og i kommunale helsetjenester, og det er god grunn til å tro at det er et stort potensiale for å rekruttere studenter til utdanningen. Kunnskapsutvikling, utdannings- og forskningsvirksomhet innen ernæring samsvarer også direkte til flere satsingsområder i Drivkraft i nord: Strategi for UiT mot 2020. Prosjektgruppen som har utarbeidet foreliggende forslag til bachelorprogram og studieplan har hatt en sammensetning med stor faglig- og administrativ kompetanse, og har ut fra universdirektørens vurdering gjort et grundig arbeid. Universitetsdirektøren ønsker å berømme særskilt at forslaget til studieplan er utarbeidet i samarbeid med ernæringsmiljøene ved UiO og UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side57
UiB, og at det dessuten er innhentet høringsinnspill fra flere relevante interne og eksterne instanser. Det faglige innholdet i studiet vurderes på denne bakgrunn å være særlig grundig kvalitetssikret. I det følgende gis enn nærmere vurdering av øvrige forhold omkring forslaget til studieprogram og studieplan. Krav til fagmiljø: Ved søknad om å opprette nye studieprogram påligger det fakultetene et ansvar for å redegjøre for og kvalitetssikre at fagmiljøet tilknyttet studieprogrammet dekker alle NOKUTs krav. Dette skal være gjort før søknaden oversendes universitetsdirektøren for videre behandling, og er tydelig slått fast i UiTs kvalitetssystem for utdanningsvirksomhet. Kravene er omfattende og består i tillegg til de kvantitative kravene også av kvalitative krav (tilstrekkelig, tilpasset, aktivt, robust), som det er vanskelig for andre enn fakultetet selv å gi en tilstrekkelig vurdering av. Prosjektgruppen har utarbeidet en detaljert oversikt over eksisterende fagpersoner og deres planlagte faglige bidrag inn i bachelorprogrammet, samt hvilke nye stillinger en mener det er behov for. Fakultetet har i sin søknad kun informert om en behovsberegning på til sammen 8,5 årsverk for å dekke NOKUTs krav. Fra den dokumentasjonen fakultetet har vedlagt fremkommer det at en vesentlig del av de 8,5 årsverkene er ubesatte stillinger. Av de øvrige er det mange som er midlertidig ansatte. Fra fakultetets eksisterende fagmiljø er det flere personer som skal bidra i et vesentlig mindre omfang enn 0,1 årsverk (og kan da ifølge NOKUT-kravene ikke inngå i beregning av fagmiljøets stabilitet og kapasitet, kun i vurdering av fagmiljøets kompetanse). I tillegg fremgår det at flere av fagpersonene allerede har fylt opp sine undervisningsforpliktelser gjennom undervisning på andre studieprogram. NOKUTs krav til fagmiljø er ut fra dette ikke oppfylt. De kvantitative kravene er ikke innfridd. De kvalitative kravene om at fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse skal være tilpasset og dimensjonert i forhold til antall studenter og den samlede undervisningsbyrden for det vitenskapelige personalet, og samtidig tilstrekkelig for å ivareta både den forskning og det faglige utviklingsarbeidet som skal utføres, ser heller ikke ut til å være oppfylt. Kravene til fagmiljøets stabilitet og robusthet utfordres av det store antallet midlertidige stillinger, de mange svært små stillingsandelene og de mange fagpersonene som allerede har oppfylt sine undervisningsforpliktelser. Hvorvidt det vil være en tilstrekkelig andel med førstestillingskompetanse i alle de sentrale delene av bachelorprogrammet, er også usikkert. Universitetsdirektøren har derfor bedt om en redegjørelse fra fakultetet om fagmiljøkravene vil være innfridd innen omsøkt studiestart høsten 2016. Fakultetet har nå meldt tilbake at de vil omdisponere eksisterende faglige ressurser for å etablere et påkrevet fagmiljø for bachelorprogrammet i ernæring. Videre vil fakultetet ansette fast flere fagpersoner som nå er ansatt i midlertidige stillinger. Fakultetet anser også at det er gode muligheter for å rekruttere nye fagpersoner om nødvendig, særlig klinisk ernæringsfysiologer. Fakultetet mener med dette at kravene til fagmiljøet for bachelorprogrammet i ernæring vil være oppfylt, og at det er svært liten risiko knyttet til etablering av bachelorprogram i ernæring med oppstart høsten 2016. Universitetsdirektøren tar dette til etterretning. Kravene til fagmiljø må imidlertid følges grundig opp i fakultetets videre arbeid. Dette må også ses i sammenheng med oppretting av masterprogrammet i klinisk ernæring, som innebærer at fagmiljøkravene blir enda mer omfattende. Departementet har for øvrig nå på høring forslag om forskriftsendringer som vil kunne medføre ytterligere skjerping av kravene til fagmiljø for akkreditering av mastergradsstudier. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side58
Avslutningsvis om fagmiljø finner universitetsdirektøren det nødvendig å klargjøre ytterligere ett forhold, også fordi dette er en aktuell problemstilling i andre studieprogramsaker universitetsstyret skal behandle i dette møtet. Det helsevitenskapelige fakultet har i denne saken stilt spørsmål ved når kravene til fagmiljø skal være på plass, og har argumentert for at det ved etablering av nye studier ved universiteter og høgskoler sannsynligvis er i de færreste tilfeller slik at det eksisterer fullt etablerte fagmiljø med ledig kapasitet til å gå i gang med nye studieprogram allerede før studiet er godkjent. Universitetsdirektøren har forståelse for at spørsmålet stilles. NOKUTs krav var nok mer fleksible de første årene, men er blitt skjerpet inn i NOKUTs forskriftsrevisjoner. I forskriftene av 2003 og 2006 kunne studieprogram hvor institusjonen hadde behov for å supplere fagmiljøet likevel bli akkreditert, forutsatt at det forelå en realistisk plan fra institusjonen for hvordan og når kompetansen kunne skaffes. I gjeldende forskrift av 2013 er imidlertid ikke dette lenger en mulighet. NOKUT akkrediterer nå ingen studier med mindre alle NOKUTS kriterier, inklusive kravene til fagmiljø, er oppfylt på akkrediteringstidspunktet. NOKUT begrunner dette med at det første studentkullet på et nytt studieprogram ikke skal risikere å få et B-preget studium i påvente av at fagmiljø og andre påkrevde forhold omkring studieprogrammet skal komme på plass, men skal tilbys et fullverdig studium fra første dag hvor alle krav og kriterier er innfridd. At alle krav skal være oppfylt ved akkrediteringstidspunktet ble også fremhevet av NOKUT da de gjennomførte seminar ved UiT i august i år. NOKUT har for øvrig de siste årene viet stadig større oppmerksomhet på hvordan universitetene forvalter sine akkrediteringsfullmakter. Nylig meldte NOKUT at de vil gjennomføre tilsyn med kommende Nord universitet. Hensikten er å påse at de faglige standardene, kravene og kriteriene som er fastsatt for universitetene, er overholdt. Selv om det tydelig fremgår i UiTs kvalitetssystem, vil universitetsdirektøren presisere at det ikke må være tvil om at NOKUTs krav gjelder universitetene på lik linje som for institusjoner uten egen akkrediteringsfullmakt. Krav om studentutveksling og internasjonalisering: NOKUTs krav om ordninger for studentutveksling og internasjonalisering er ikke innfridd i bachelorprogrammet i ernæring per nå. Prosjektgruppen har angitt mulige avtalepartnere, men fakultetet har ikke gjort nærmere rede for dette i sin søknad. Universitetsdirektøren forutsetter at ordninger for både internasjonalisering og utveksling, som er tilpasset bachelorprogrammets nivå, omfang og egenart, kommer på plass i god tid før studiestart høsten 2016. Utvekslingsavtalene skal være bindende og det skal tilbys minimum to kvalitetssikrede utvekslingstilbud per studieprogram. Studieplanen angir at utveksling helst skal skje i femte semester. Fakultetet må sikre at innholdet i studentutvekslingen er slik at studenter som utveksler fortsatt oppnår det totale læringsutbyttet for programmet. NOKUT har frem til nå ikke gjennomført tilsyn eller evalueringer spesifikt rettet mot internasjonalisering, men har signalisert at det er behov for å kartlegge dette nærmere. Så langt har NOKUT merket seg at det på institusjonenes nettsider generelt er lite informasjon om de faktiske studiestedene, hvorfor utvekslingsoppholdet anbefales for studieprogrammet, hva studentene kan forvente av læringsutbytte og hvor anerkjent samarbeidsinstitusjonen er. For å nå målsettingen i Drivkraft i nord Strategi for UiT mot 2020 om at UiT skal tilby attraktive utdanninger og kvalitetssikrede utvekslingsopphold, må det være tilstrekkelig oppmerksomhet omkring betydningen av faglig relevans, faglig nivå og at studentene utveksler til institusjoner med god faglig renomme eller profil som er attraktiv for UiT. Fakultetet anbefales å legge dette til grunn i det videre arbeidet med å få på plass ordninger for utveksling og internasjonalisering. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 4 Side59
Faglig programledelse: Fakultetet har besluttet at ansvaret for den faglige ledelsen av bachelorprogrammet i ernæring skal tilligge et programstyre. Til sammen vil mer enn 30 fagpersoner fordelt på 3 institutter bidra inn i studiet. Dette vil stille særlige krav til god programledelse, og programstyret kan få en krevende oppgave med å kvalitetssikre faglig progresjon, oppnåelse av læringsutbytte, samt indre faglig helhet og sammenheng gjennomgående i studieløpet. Prosjektgruppen har i sin oversendelse til fakultet reflektert omkring faglig programledelse og programansvar, og gitt sine anbefalinger. Universitetsdirektøren støtter prosjektgruppens vurderinger, og anbefaler samtidig at fakultetet merker seg at NOKUT på generelt grunnlag har pekt på at det kan finnes en øvre grense for hvor mange og hvor små stillingsbrøker et fagmiljø bør ha før dette kan bli utfordrende i forhold til koordinering, kontinuitet og engasjement til mange undervisere med lite «eierskap» til studieprogrammet. Fakultetet anbefales å ta inn i programstyret en ekstern klinisk ernæringsfysiolog. Dette for ytterligere å styrke kvalitetssikringen av det faglige innholdet, samt ivaretagelsen av samarbeidet med avtakerarenaen og praksisfeltet. Studieplanen: Studieplanen for bachelorprogrammet er allerede godkjent av fakultetsstyret. Studieplanen fremstår som grundig og velformulert, og er dessuten godt egnet til å motivere potensielle studenter til å søke på dette studieprogrammet. Konkret informasjon om ordninger for utveksling og internasjonalisering må tas inn. Nåværende tekst om læringsutbytte beskriver mål for studiet, og må reformuleres som en kompetansebeskrivelse som uttrykker hva kandidaten skal kunne etter endt studium. Læringsutbyttebeskrivelsen bør gjøres mer overordnet, kategoriseringen av kunnskaper og ferdigheter må gjennomgås og det må nøye vurderes om den tilfredsstiller kravene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for bachelorutdanninger. Studieplanen har for øvrig noen mindre mangler i henhold til NOKUTs og universitetets krav til innhold. Nærmere spesifisering av dette vil bli gitt i eget brev til fakultetet. Skikkethetsvurdering: Utdanninger innen klinisk ernæringsfysiologi omfattes av forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanninger. Fakultetet bes om å ta inn informasjon om skikkethetsvurdering både i studieplanen og i øvrig informasjon der det er relevant. Navn på studieprogram: UiT er tildelt midler for opprettelse av klinisk ernæringsfysiologi (5 år). Fakultetet har navngitt det omsøkte programmet som bachelor i ernæring, og skiver i sin søknad at et masterprogram i ernæringsfysiologi er en forutsetning for at studentene skal kunne få autorisasjon som kliniske ernæringsfysiologer. Ellers brukes ulike navn og betegnelser i dokumentene i saken. Kliniske ernæringsfysiologers forening har i sitt høringssvar presisert at yrkestittelen «ernæringsfysiolog» ikke lenger tildeles, og oppfordrer til konsekvent bruk av «klinisk ernæringsfysiolog». Fakultetet bes om å være oppmerksom på dette i navngivningen og i øvrig omtale av bachelor- og masterprogrammene. Videre utvikling av mastergradsprogrammet: UiT bør være klar til å ta opp studenter til masterprogrammet i klinisk ernæringsfysiologi når det første bachelorkullet er uteksaminert. Både UiO og Helsedirektoratet påpeker at det er nødvendig at studiet er innrettet på en slik måte at bachelor- og masterprogrammet tilfredsstiller de nasjonale kravene til autorisasjon som klinisk ernæringsfysiolog. Universitetsdirektøren har merket seg at både UiO og KEFF har tilbudt seg å være høringsinstans for masterprogrammet, og ber om at fakultetet forelegger studieplanforslaget for mastergradsprogrammet for disse og til autorisasjonsmyndigheten før det fremlegges fakultets- og universitetsstyret for godkjenning. Dette for å sikre at bachelor- og mastergradsprogrammene samlet dekker de spesifikke kravene til faglig innhold slik at kravene til autorisasjon som klinisk ernæringsfysiolog er innfridd. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 5 Side60
Finansiering: Det er ikke blitt søkt om en økning til 25 studieplasser for klinisk ernæring i årets søknad til departementet om tildeling av midler utenfor rammen. Manglende finansiering ut over den statlige finansieringen som er tildelt, vil bli dekket gjennom omdisponeringer innenfor fakultetets egen budsjettramme. Lasse Lønnum universitetsdirektør Heidi Adolfsen studiedirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Saksbehandler: Hege Skarsfjord (seniorrådgiver, Avdeling for utdanning) Vedlegg: 1. Søknad fra Det helsevitenskapelige fakultet datert 9.10.15 om opprettelse av bachelor i ernæring. 2. Fagmiljøets planlagte faglige bidrag i bachelor i ernæring. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / 77 64 40 00 / postmottak@uit.no / uit.no 6 Side61
TABELL 7 Fagmiljøets planlagte faglige bidrag i Bachelorprogrammet i ernæring Tabellen skal gi en kvantitativ oversikt over fagmiljøet som skal knyttes til det omsøkte studiet. De samme tallene som framkommer i tabellen skal gjenfinnes i søknaden. Innsatsen til de ansatte oppgis i årsverk i følgende form: et helt årsverk = 1,0, et halvt årsverk = 0,5 etc. Årsverk under 0,1 årsverk skal oppgis skal oppgis, men inngår ikke i vurdering av stabilitet og kapasitet, kun i vurdering av fagmiljøets kompetanse. Oppgi i kommentarfeltet timetallet for ett årsverk. Vennligst summer alle årsverk i det nederste feltet for kolonner 4-8. Ansatte som bidrar faglig IKM Jan- Magnus Kvamme Hugo Nilssen 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Stillings-betegnelse Ansettelsesforhold Faglige årsverk i studiet Formell pedagogisk Ekstern praksiserfaring kompetanse Årsverk i andre studier oppgi studium og inst. Undervisnings- /veiledningsområde i studiet navn Total U&V FoU Annet Antall år Årstall Førsteaman. II B/Midl 0,2 0,1 0,1 Profesjonsstudiet i medisin/odontologi Universitetslektor B/Midl. 0,2 0,2 Profesjonsstudiet i medisin/odontologi - ERN-2004, ERN-2006 24 1990-. ERN-2006, ERN-2008, PROFERN Ny stilling Universitetslektor B/midl. 0,2?? - ERN-2006, ERN-2008, KEF 1 PROFERN 24 1990- Ny stilling KEF Ny stilling KEF Universitetslektor B/midl. 0,2?? - ERN-2006, ERN-2008, PROFERN Universitetslektor B/midl. 0,2?? - ERN-2006, ERN-2008, PROFERN 1 KEF= Klinisk ernæringsfysiolog 1 Side62
NY stilling KEF Ny stilling lege Universitetslektor H/fast 0,5?? - ERN-2006, ERN-2008, PROFERN Professor/1.aman. B/midl. 0,1?? - ERN-2006, ERN-2008, PROFERN SUM 1,6 Kommentar: På UiT utgjør et årsverk 1695 timer. 5% tid er avsatt til administrasjon og deretter fordeles arbeidstiden til U&V og FoU. I beregningen ovenfor har vi brukt 1695 timer for et årsverk. Kolonne 4 og 8: Summen gir totalt årsverk ved instituttet og da inngår også 5% til administrasjon. Stillingsbehovet ved IKM stipuleres til å bli ca 1,5 årsverk - jfr. tabell 8 Beregning av faglige ressurser BA ernæring. IKM har lagt inn et stillingsbehov på totalt 1,6 årsverk. Ansatte som bidrar faglig IMB 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Stillings-betegnelse Ansett- Faglige årsverk i studiet Årsverk i andre Formell Undervisningselsesforhold studier pedagogisk /veilednings- oppgi studium og kompetanse område i studiet inst. navn Ekstern praksiserfaring Total U&V FoU Annet Antall år Årstall 2 Side63
Mona Johannessen Førsteamanuensis H/Fast (100%) Gaute Hansen Førstelektor H/Fast (100%) 0,06 0,03 0,03 x 0,94: Biomedisin bachelor og master (IMB), Farmasi (IFA), Tannpleier (IKO) Bioteknologi (BFE), Fiskehelse (BFEfak), Biologi (BFE-fak), Lektor (NT-fak), ph.d. utdanning Helsefak 0,06 0,04 0,02 x 0,94: Medisin, Biomedisin bachelor og master (IMB), Farmasi (IFA), Bioteknologi (BFE), Fiskehelse (BFEfak), Biologi (BFE-fak), Lektor (NT-fak) Kjemi (NT-fak) X X MBI-1001 MBI-1001 og MBI- 2001 3 Side64
John Beck Jensen Hans Matti Blencke Førsteamanuensis H/Fast (100%) Winberg Professor H/Fast (100% 0,06 0,03 0,03 x 0,94: Biomedisin (IMB), Farmasi (IFA), Bioteknologi (BFE), Fiskehelse (BFEfak), Biologi (BFE-fak), Lektor (NT-fak) Forsker H/Midl 0,06 0,03 0,03 x 0,94: Biomedisin (IMB), Farmasi (IFA), Bioteknologi bachelor og master (BFE), Fiskehelse (BFEfak), Biologi (BFE-fak), Lektor (NT-fak) 0,02 0,01 0,01 x 0,98: Biomedisin bachelor og master (IMB), Farmasi (IFA), Bioteknologi (BFE), Fiskehelse (BFEfak), Biologi (BFE-fak), Lektor (NT-fak), ph.d. utdanning Helsefak? MBI-1001? MBI-1001 MBI-1001 4 Side65
Ole Kristian Greiner- Tollersrud Professor H/Fast (100%) 0,02 0,01 0,01 x 0,98: Medisin, Biomedisin (IMB), farmasi (IFA), master i biomedisin (IMB), Bioteknologi (BFE), Fiskehelse (BFEfak), Biologi (BFE-fak), Lektor (NT-fak) Kjemi (NT-fak), ph.d. utdanning Helsefak MBI-1001 og MBI- 2001 Hel-0700 Lamark Førsteamanuensis H/Fast 0,06 0,03 0,03 x 0,94: Medisin, Biomedisin bachelor og master (IMB), Bioteknologi (BFE), Fiskehelse (BFEfak), Biologi (BFE-fak),Lektor (NT-fak) Kjemi (NT-fak), ph.d. utdanning Helsefak? MBI-2001 Hel-0700 5 Side66
Terje Johansen Professor H/Fast (100%) Ny stilling Førstelektor H/Fast (100%) Ny stilling Førstelektor H/Fast (100%) Ny stilling Førsteamanuensis/professor H/Fast (100%) Ny stilling Ny stilling Bistilling, professor II eller førsteaman. II Bistilling, professor II eller førsteaman. II B/Fast (20%) B/Fast (20%) 0,004 0,002 0,002 x 0,996: Biomedisin bachelor og master (IMB), Bioteknologi (BFE), Fiskehelse (BFEfak), Biologi (BFE-fak), Lektor (NT-fak) Kjemi (NT-fak), ph.d. utdanning Helsefak MBI-2001 1,0 0,67 0,28 x 0 X MBI-1001 og MBI- 2001, og ERN-2004 1,0 0,67 0,28 x 0 x ERN-2000, ERN- 2002, ERN-2003, ERN-2004 1,0 0,475 0,475 x 0 X ERN-2000, ERN- 2002, ERN-2003, ERN-2004 0,2 0,2 0 0 0 x ERN-2000, ERN- 2002, ERN-2003, ERN-2004 0,2 0,2 0 0 0 x ERN-2000, ERN- 2002, ERN-2003, ERN-2004 Ny stilling Må avklares nærmere (60%) 0,6 ERN-2000, ERN- 2002, ERN-2003, ERN-2004 SUM 4,34 Kommentar: På UiT utgjør et årsverk 1695 timer. 5% tid er avsatt til administrasjon og deretter fordeles arbeidstiden til U&V og FoU. I beregningen ovenfor har vi brukt 1695 timer for et årsverk. Kolonne 4 og 8: Summen gir totalt årsverk ved instituttet og da inngår også 5% til administrasjon. 6 Side67
MBI-1001. På dette emnet deltar 7 ulike studentgrupper. På undervisning som er felles for flere studentgrupper er faglig årsverk delt i antall studentgrupper på emnet. Faglig årsverk på ernæringsstudiet er derfor summen årsverk gitt kun til ernæringsstudenter + årsverk felles undervisning delt på antall studentgrupper. Studentgrupper som følger undervisning på MBI-1001 er bachelor i biologi, biomedisin, bioteknologi, farmasi, fiskehelse, lektorutdanning og ernæring. MBI-2001. På dette emnet deltar 7 ulike studentgrupper. På undervisning som er felles for flere studentgrupper er faglig årsverk delt i antall studentgrupper på emnet. Faglig årsverk på ernæringsstudiet er derfor summen årsverk gitt kun til ernæringsstudenter + årsverk felles undervisning delt på antall studentgrupper. Studentgrupper som følger undervisning på MBI-1001 er bachelor i biologi, biomedisin, bioteknologi, fiskehelse, kjemi, lektorutdanning og ernæring. Stillingsbehovet ved IMB utgjør totalt ca 4,34 årsverk. Av disse utgjør undervisningssynergiene ca 0,344 årsverk. IMB mangler ressurser til 4 årsverk - se for øvrig tabell 8 Beregning av faglige ressurser til BA ernæring. Eksisterende fagmiljø ved IMB: 1) I fagenheten i fysiologi ved IMB har vi per i dag følgende faste stillinger; 3 professorer, 2 førstelektorer og 1 førsteamanuensis. De gir undervisning i en rekke studieprogrammer ved fakultetet, for eksempel medisin, odontologi, sykepleie og bioingeniør. De ansatte i fagenheten fysiologi har fylt opp sine undervisningsforpliktelser. IMB har kompetanse, men trenger mer ressurser for å kunne gi undervisning til ernæringsstudenter. 2) I fagenheten i biokjemi ved IMB har vi per i dag følgende faste stillinger; 3 professorer, 1 professor II, 2 førstelektorer og 3 førsteamanuensis. De gir undervisning i en rekke studieprogrammer ved fakultetet, for eksempel medisin, odontologi, biomedisin og bioingeniør. De ansatte i fagenheten biokjemi har fylt opp sine undervisningsforpliktelser. IMB har kompetanse, men trenger mer ressurser for å kunne gi undervisning til ernæringsstudenter. 3) Per i dag har vi ingen på IMB med ernæringsbakgrunn. Forutsatt bevilgning vil de nye som ansettes ha ernæringskompetanse. Ansatte som bidrar faglig ISM 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Stillingsbetegnelsforholområde Ansett-elses- Faglige årsverk i studiet Undervisnings-/veilednings- i studiet Årsverk i andre studier oppgi studium og inst. navn Formell pedagogisk kompetanse Ekstern praksiserfaring 7 Side68