Kartlegging av tettheten av laksunger i øvre del av Klarälven ved bruk av elfiskebåt høsten 2012

NINA Minirapport 444 Kartlegging av tettheten av laksunger i øvre del av Klarälven ved bruk av elfiskebåt høsten 2012 Jon Museth Europeiska unionen Europeiska regionala utvecklingsfonden

NINA Minirapport 444 Museth, J. 2013. Kartlegging av tettheten av laksunger i øvre del av Klarälven ved bruk av elfiskebåt høsten 2012 - NINA Minirapport 44. 10 s. + vedlegg Lillehammer, april 2013 RETTIGHETSHAVER Norsk institutt for naturforskning TILGJENGELIGHET Upublisert PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) ANSVARLIG SIGNATUR Prosjektleder Jon Museth (sign.) OPPDRAGSGIVER(E) Länsstyrelsen i Värmland / Interregprosjektet «Vänerlaxens fria gång» KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Mikael Hedenskog (Länsstyrelsen i Värmland) NØKKELORD Femundselva, Trysilelva, Klarälven, Vänerlax, fiskesamfunn, båtelfiske NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes av NINAs øvrige publikasjonsserier. Minirapporter kan være notater, foreløpige meldinger og del- eller sluttresultater. Minirapportene registreres i NINAs publikasjonsdatabase, med internt serienummer. Minirapportene er ikke søkbare i de vanlige litteraturbasene, og følgelig ikke tilgjengelig på vanlig måte. Således kan ikke disse uten videre refereres til som vitenskapelige rapporter. 2

Innhold Innhold... 3 1 Bakgrunn... 4 2 Metode og Materiale... 4 3 Resultat... 6 3.1 Totalfangst... 6 3.2 Laksunger... 6 3.3 Harr... 7 3.4 Ørret... 7 4 Oppsummering... 10 3

1 Bakgrunn «Vänerlaxens fria gång» er et InterReg prosjekt (EUs regionale utviklingsfond) som skal utrede tiltak for og økologiske/økonomiske konsekvenser av å restaurere det opprinnelige vandringssystemet til laks i det norsk-svenske vassdraget Femund-/Trysil-/Klarälven. Dette vassdraget var tidligere et av Skandinavias mest produktive laksevassdrag med årlige elvefangster på mellom 10 000 og 30 000 laks. Vänerlax er en unik laksestamme som oppholder seg hele livet i ferskvann. På grunn av omfattende kraftutbygging uten at hensyn til fiskevandringer ble prioritert er den delen av bestanden som tidligere vandret fra oppvekstområdet i Vänern til gyteområder på norsk side av vassdraget utryddet. En viss naturlig reproduksjon på svensk side er opprettholdt gjennom transport (tankbil) av gytelaks forbi de nederste åtte kraftverkene. Denne transporten har foregått tilbake til 1931. Siden 2000-tallet har det årlig blitt fanget og registrert om lag 500 gytelaks ved Forshaga kraftstasjon. Det var en økning i antall registrerte villaks rundt år 2000, men siden da har oppgangen flatet ut og det er store årlige variasjoner i oppgangen som trolig reflekterer både variasjon i bestandsstørrelse og funksjonaliteten til fiskefella. I 2011 ble det gjennomført en inventering av fiskesamfunnet i vassdraget med en spesialbygget elfiskebåt (Museth m.fl. 2012). Målsettingen med denne undersøkelsen var en generell kartlegging av fiskesamfunnet i vassdraget, men dokumentasjon av områder med produksjon av laks var prioritert. I alt 9 stasjoner på strekningen Strängforsen - nedstrøms Forshaga kraftverk ble undersøkt. Totalt 18 fiskearter ble registrert under båtelfisket i 2011. Undersøkelsene i 2011 avdekket at laksefisk (harr, laks, ørret) dominerte på partier med høy vannhastighet, og resultatene viste at laks- og ørretunger i hovedsak produseres og vokser opp i de nordre deler av Klarälven på strekningen Sysslebäck Höljes. Museth m.fl. (2012) konkluderte med at ungfisktetthetene framstod som lave til moderate, og at elven i framtiden burde kunne produsere betydelig mer laks og ørret enn hva som er tilfellet i dag. Undersøkelsene i 2012 hadde som hovedmålsetting å kartlegge tettheten av laksunger på strekningen Sysslebäck Höljes. I tillegg til båtelfiske ble det i regi av NINA gjennomført et enkelt forsøk med tradisjonelt elfiske (bærbart) med stor håv. 2 Metode og Materiale Båtelfiske i Klarälven ble gjennomført den 19., 20. og 21. September 2011. En spesialkonstruert båt for elektrisk fiske (Cataraft) ble benyttet (se forsidebilde). Dette er en annen type båt enn den som ble benyttet i 2011, men den benyttede modellen er mer tilpasset grunne partier med høy vannhastighet. Båten er produsert av Smith-Root (www.smith-root.com) og oppfyller gjeldende europeiske direktiv (Low Voltage Directive 73/23/EEC and Electromagnetic Compability Directive 89/336/EEC) og harmoniserte standarder (Household and similar electrical appliances SAFETY: Part 1 General Requirements IEC 60335-1 Ed 5.0 2010-05) og (Part 2-86 Particular requirements for electric fishing machines (Ed 2.1 2005-06)). Elfiskebåten som ble benyttet er bygd som en «rafting båt» og minimum påkrevd vanndybde under båten ved fiske, er om lag 10 cm. Foran baugen på båten er to anoder med stålvaiere festet til justerbare svingarmer. Under det elektriske fisket fungerer båtens skrog som katode. Når strømmen slås på oppstår et elektrisk felt rundt hver anode. Strømmen sendes ut via en 7,5 kw generatordrevet pulsator (samme type pulsator som benyttet i 2011). Strømfeltet har en horisontal rekkevidde på om lag 5 meter og vertikal rekkevidde på 2-3 m. Det er mulig å variere mellom pulserende likestrøm og vekselstrøm. I dette forsøket ble pulserende likestrøm benyttet 4

og spenning (0-1000 volt) og pulsfrekvens (7,5-120 Hz) ble justert etter vannets ledningsevne. Utgangseffekten lå i dette forsøket på 1.5-2.5 A. Under fisket ble båten kjørt medstrøms og litt raskere enn aktuell strømhastighet. Fiskene som ble svimeslått under elektrofisket ble håvet opp av to personer som stod i forkant av båten. Det ble benyttet langskaftete håver med maskevidder på 5 mm. Fanget fisk ble overført til to vannfylte baljer på hver side av båten. All fanget fisk ble lengdemålt i naturlig utstrakt stilling til nærmeste millimeter, og mesteparten av fisken ble satt tilbake til elva etter avsluttet fiske. Et utvalg av lakseunger (n=16, 88-157 mm) ble avlivet og konservert i etanol for senere analyser for eventuell forekomst av Gyrodactylus salaris av Kjetil Olstad ved NINA (ingen G. salaris påvist). I alt 20 transsekter på strekningen Høljes (stasjon 1) til Vingängsdeltaet (stasjon 20) rett nedstrøms Sysslebäck ble avvfisket. Total effektiv fisketid var 317 minutter (m/ strøm i vannet) Tabell 1. Oversikt over stasjoner undersøkt under båtelfiske i Klärelven i perioden 19. 21. September 2012. Stasjon UTM start UTM stop Fisketid (minutter) 1 * N60 54.016 E12 35.890 20,8 2 N60 54.016 E12 35.890 N60 53.985 E12 36.365 3,4 3 N 60 53.587 E12 37.360 N60 53.397 E12 38.154 11,0 4 N60 52.791 E12 39.129 N60 52.598 E12 39.164 2,6 5 N60 52.603 E12 39.219 N60 50.980 E12 40.123 24,1 6 N60 50.980 E12 40.123 N60 50.207 E12 40.637 15,0 7 N60 50.207 E12 40.637 N60 49.426 E12 41.264 13,9 8 N60 50.171 E12 40.574 N60 49.382 E12 41.194 16,8 9 N60 49.404 E12 41.294 N60 48.995 E12 42.684 17,5 10 N60 48.945 E12 42.965 N60 48.306 E12 43.524 16,0 11 N60 46.905 E12 43.967 N60 46.906 E12 43.969 18,5 12 N60 46.615 E12 44.221 N60 45.874 E12 45.032 16,5 13 N60 45.793 E12 45.310 N60 45.146 E12 46.254 16,4 14 N60 45.091 E12 46.512 N60 44.897 E12 48.721 23,9 15 N60 44.872 E12 47.739 N60 44.967 E12 48.410 5,5 16 N60 44.966 E12 48.438 N60 44.696 E12 49.106 10,0 17 N60 44.696 E12 49.106 N60 44.299 E12 50.403 16,7 18 N60 44.279 E12 50.507 N60 43.850 E12 51.651 19,2 19 N60 43.829 E12 51.762 N60 43.342 E12 52.403 32,7 20 N60 43.326 E12 52.376 N60 42.525 E12 52.870 16,2 *) UTM referanse mangler, utløp av kraftverksutløp i Klarälven 5

3 Resultat 3.1 Totalfangst Totalt ble det fanget 831 fisk fordelt på 10 arter i løpet av 317 minutter effektivt båtelfiske (m/ strøm i vannet). Det betyr at det ble fanget i gjennomsnitt 2,6 fisk per minutt båtelfiske. Det ble fanget 510 harr, 135 ørret (öring), 103 laks (lax), 61 steinsmett (bergsimpe), 7 gullbust (stäm), 6 ørekyt (elritse), 4 gjedde (gädde), 2 lake, 2 abbor (abborre) og 1 sik. Se vedlegg 1 for detaljert oversikt over antall individer fanget av ulike arter på ulike stasjoner. 3.2 Laksunger Det ble fanget 102 laksunger i lengdeintervallet 49 180 mm. Dette gir en CPUE (fangst per minutt båtelfiske) på 0,33. Det var imidlertid stor variasjon i tetthetene og fangstene varierte fra 0 til 1,21 laksunge per minutt båtelfiske. Området ved Skyllbäcksholmen og oppstrøms Kärrbackstrand skilte seg ut med de høyeste tetthetene. Det ble ikke fanget laks på strekningen Höljes til Finnskogvägen bru (figur 1). Det ble fanget en gytelaks på 81 cm. Flere ble observert, men fisket ble ikke rettet inn mot å fange disse. Lengdefordelingen til fanget laks tyder på at 0+ er underrepresentert i fangstene (figur 2). Det ble kun fanget 15 årsunger av laks. Disse hadde en mer begrenset geografisk utbredelse enn laks 1 år eller eldre, og 0+ ble påvist i området oppstrøms Kärrbackstrand bru og ved Skyllbäcksholmen (figur 1) 1,4 1,2 Höljes Skyllbäcksholmen Finnskogvägen (bru) Lax (n=102) 0+ 0+ 1+ >= 1+ Kärrbackstrand Sysslebäck Antall per minutt båtelfiske 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 Transekt (Nord - Sør) Figur 1. Antall laks per minutt båtelfiske fanget på ulik transsekter i Klaräelven på strekningen Höljes (transsekt 1) til Vingängsdeltaet (transsekt 20), 19. 21. September 2012. 6

20 n = 102 15 Antall 10 5 0 10 20 30 40 Lengdeklasse (cm) Figur 2. Lengdefordeling til laksunger fanget i Klarälven 19. 21. September 2012. Det ble fisket 20 stasjoner fra Höljes til Vingängsdeltaet. Den 3. og 4. oktober ble det i tillegg gjort forsøk med tradisjonelt elfiskeapparat kombinert med stor håv (en person stod bak personen med elfiskeapparatet med en stor håv). Det ble fisket på området ved Flisabrua (oppstrøms Bråten Camping), Skyllbäcksholmen og Kärrbackstrand. Vi oppsøkte områder hvor det ble fanget mest laks under båtelfisket. Totalt avfisket areal var på 1010 m 2. Det ble fanget 18 laksunger, dvs. 1.78 laksunger per 100 m 2 (1,18 0+ laksunger per 100 m 2 ). Dette er svært lave fangster. Det ble i tillegg fanget 157 steinsmett (simpa), 13 ørret og 1 ørekyt (elritse). 3.3 Harr Det ble fanget 510 harr under båtelfisket. Dette gir en CPUE (fangst per minutt båtelfiske) på 1,6 (4,9 ganger høyere enn for laks). Det ble fanget harr på alle stasjoner, men det var stor variasjon i fangstene (fra 0,2 2,7 harr per minutt båtelfiske) (figur 3). Det ble fanget harr i lengdeintervallet 6 43 cm (figur 4). Rekrutteringsforholdene for harr synes bra og det ble fanget 118 årsunger av laks. Ut i fra lengdefordelingen kan det tyde på at den relative fangbarheten til årsunger av harr var betydelig høyere enn hos laks. 3.4 Ørret Fangstene av ørret var på sammen niva som for laks og det ble totalt fanget 135 ørret i lengdeintervallet 6 49 cm. Dette gir en CPUE på 0,43. CPUE på de ulike stasjonene varierte fra 0 1,33 (figur 5). Ørretfangsten bestod i motsetning til hos laks av både unge og kjønnsmodne individer, resultatet tyder på betydelig færre rekrutter av ørret enn laks på den undersøkte strekningen. Det ble kun fanget en årsunge av ørret (figur 6). Det er mulig dette skyldes at ørret i større grad en laks benytter sideelver/-bekker som gyteområde. 7

Antall per minutt båtelfiske 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 Höljes Skyllbäcksholmen Finnskogvägen (bru) Harr (n = 510) 0+ 1+ >=2+ Kärrbackstrand Sysslebäck 0,5 0,0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 Transekt (Nord - Sør) Figur 3. Antall harr per minutt båtelfiske fanget på ulik transsekter i Klaräelven på strekningen Höljes (transsekt 1) til Vingängsdeltaet (transsekt 20), 19. 21. September 2012. Figur 4. Lengdefordeling til harr (n=510) fanget i Klarälven 19. 21. September 2012. Det ble fisket 20 stasjoner fra Höljes til Vingängsdeltaet. 8

Antall per minutt båtelfiske Höljes Skyllbäcksholmen Finnskogvägen (bru) Kärrbackstrand Sysslebäck 3 0+ >=1+ Ørret (n = 135) 2 1 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 Transekt (Nord - Sør) Figur 5 Antall ørret per minutt båtelfiske fanget på ulik transsekter i Klaräelven på strekningen Höljes (transsekt 1) til Vingängsdeltaet (transsekt 20), 19. 21. September 2012. 12 n = 135 10 8 Antall 6 4 2 0 10 20 30 40 Lengdeklasse (cm) Figur 6. Lengdefordeling til ørret (n=135) fanget i Klarälven 19. 21. September 2012. Det ble fisket 20 stasjoner fra Höljes til Vingängsdeltaet. 9

4 Oppsummering Det gjennomførte båtelfisket ga totalt sett relativt gode fangster (156 fisk per time båtelfiske) og sannsynligvis en relativt god beskrivelse av fiskesamfunnet i de øvre deler av Klarälven (Höljes til Vingängsdeltaet). Laksefisk (harr, laks, ørret) dominerte på alle stasjoner i denne delen av Klarälven med harr som den klart mest tallrike arten. Undersøkelser i 2011 (Museth m.fl. 2012) viste av innslaget av andre arter og dominansen av karpefisk økte på de mer stilleflytende partiene av elva, og at tettheten av laksefisk svært lav på de stilleflytende delene av elva. De høyeste tetthetene av laksunger ble påvist i området ved Kärrbackstrand og Skyllbäcksholmen. Dette stemmer godt overens med telemetristudier utført av KAU som fant ansamling av gytefisk i nettopp disse områdene (Anna Hagelin pers. medd.) Lengdefordelingen til fangede laksunger tyder på at fangbarheten til årsunger (0+) av laks ved båtelfiske var lav sammenlignet med eldre laksunger ( 1+). Dette er i tråd med erfaringene fra båtelfiske i andre laksevassdrag (Bremset m.fl. 2012). Ut i fra båtelfiske og det gjennomført tradisjonelle elfisket vurderes tettheten av laksunger i Klarälven å være lav. Vi fanget kun 102 laksunger under båtelfisket, dvs. 0,33 laksunger per minutt båtelfiske. Til sammenligning var fangstene i lakseelva Namsen i Nord- Trøndelag (Midt-Norge) nær 10 ganger høyere (3,15 laksunger per minutt båtelfiske, Bremset m.fl. 2012). Båtelfisket i 2011 (Museth m.fl.) og 2012 har vist at det er de øvre deler av Klarälven som er viktig for produksjon av laks og ørret. Vår vurdering er at tettheten av laks og ørret er lav, og elven bør i framtiden kunne produsere betydelig mer laks og ørret enn hva som er tilfellet i dag. For å kunne bygge opp laksefiskproduksjonen framstår det som svært viktig å etablere effektive opp- og nedstrøms vandrings-/transportløsninger ved kraftverkene og dammene i Klarälven. De lave tetthetene av laks i Klarälven kombinert med høy kraftverksrelatert dødelighet til utvandrende laksesmolt gjør at situasjonen for vill Klarälvslaks vurderes som svært alvorlig og på lengre sikt kritisk. REFERANSER Bremset, G., Dokk, J.G., Kraabøl, M., Museth, J. & Thorstad, E.B. 2012. Overvåking av småblank i Øvre Namsen. Forsøk med bruk av elektrisk fiskebåt. - NINA Rapport 832, 20 sider. Bremset, G., Berg, M., Berger, H.M., Dokk, J.G., Museth, J. & Thorstad, E.B. 2012. Ungfiskundersøkelser i Namsen. Forsøk med bruk av elektrisk fiskebåt. - NINA Rapport 870, 30 sider (i trykk) Carlstein, M., Boberg, J. og Bruks, A. 2006. Beståndsuppskatningar och inventering av laxfisk i Klarälven 2006. Rapport fra F.A.S.T Fiskeresursgruppen, Älvdalen Utbildningscentrum. Johansson, U., Gow, R., Fjälling A., Degerman, E. & Hedenskog M. 2012. Kartläggning av fisksamhället i Klarälven med strömöversiktsnät hösten 2011. Rapport fra interregprosjektet Vänerlaxens fria gång. Museth, J., Dokk, J.G. & Kraabøl, M. 2012a. Kartlegging av fiskesamfunnet i Klarälven ved bruk av elfiskebåt høsten 2011. - NINA Minirapport 380: 9 pp. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Lillehammer. 10

Abbor Gjedde Gullbust Harr Lake Laks Sik Steinsm. Ørekyt Ørret Sum Vedlegg 1: Antall individer av ulike fiskearter fanget på ulike stasjoner under båtelfiske i Klarälven, 19. 21. September 2012. Stasjon 1 4 1 5 2 1 1 3 19 3 22 4 6 1 3 10 5 15 2 17 34 6 24 3 7 20 54 7 24 13 4 11 52 8 24 6 10 20 60 9 1 30 1 8 11 51 10 31 12 3 20 66 11 1 40 12 1 6 8 68 12 44 1 20 12 1 5 83 13 1 32 6 6 1 2 48 14 1 49 5 5 2 62 15 18 2 1 3 24 16 1 13 1 3 18 17 6 42 4 2 7 61 18 51 5 3 1 60 19 1 22 3 1 1 28 20 1 21 1 1 24 Sum 2 4 7 510 2 103 1 61 6 135 831 11

Abbor Gjedde Gullbust Harr Lake Laks Sik Steinsm. Ørekyt Ørret Totalt Vedlegg 2: Lengdefordeling ulike fiskearter fanget under båtelfiske i Klarälven i 2012. L-kl (cm) 30 1 1 40 3 2 5 50 11 14 25 60 7 1 21 4 1 34 70 1 29 11 41 80 1 41 9 51 90 30 7 5 42 100 10 18 28 110 1 19 3 23 120 19 1 20 130 1 11 2 14 140 1 6 1 4 1 13 150 16 5 1 22 160 22 1 3 26 170 21 2 3 26 180 2 7 1 11 21 190 6 1 6 13 200 2 9 11 210 2 17 3 22 220 1 23 10 34 230 1 26 9 36 240 1 24 9 34 250 19 9 28 260 17 6 23 270 14 8 22 280 14 4 18 290 1 13 11 25 300 31 6 37 310 22 5 27 320 18 2 20 330 9 9 340 11 2 13 350 8 2 10 360 9 1 10 370 14 2 16 380 8 2 10 390 5 5 400 1 4 1 6 410 2 2 420 1 1 12

Abbor Gjedde Gullbust Harr Lake Laks Sik Steinsm. Ørekyt Ørret Totalt Vedlegg 2: Forts. L-kl (cm) 430 2 2 470 1 1 490 1 1 500 1 1 640 1 1 810 1 1 Grand Total 2 4 7 510 2 103 1 61 6 135 831 13