SARPSBORG KOMMUNE VEDTEKTER TIL PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Fastsatt av Sarpsborg kommunestyre 28. januar 1999 med hjemmel i plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77 4. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 17. mars 2000 med hjemmel i plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77 4 jf. 3. Kunngjort i Norsk lovtidende 14. april 2000 og lokalt 18. mai 2000. Byggesaksavdelingen 19.06.2000 Endringer i vedtekter til plan- og bygningslovens 69 nr. 3, parkering, kunngjort i Norsk lovtidende 23. februar 2006 og lokalt 16. mars 2006. Seksjon Byutvikling 16. mars 2006 Side 1 av 11
INNHOLD Vedtekt til:...side 65 første ledd: Vannforsyning Fradeling...3 69 NR. 3: Den ubebygde del av tomta, fellesareal. Parkering, biloppstilling m.v...3 1. Parkeringsnorm...3 1.1 Fellesbestemmelser...3 1.2 Parkering, biloppstilling...3 69 Nr. 4: Den ubebygde del av tomta, fellesareal. Frikjøp i stedenfor biloppstillingsplasser...4 74 Nr. 2: Planløsning og utseende. Utforming, estetikk...4 76: Tilleggsrom. Garasjeplass...5 85: Midlertidige eller transportable bygninger, konstruksjoner eller anlegg, herunder campingvogner, telt o.l...5 Forbudet gjelder, geografisk område...5 3. Forbudet gjelder ikke...5 104: Orden på og bruk av ubebygd areal...6 107: Skilt og reklame...6 Kommentardel:...8 Til 65 første ledd: Vannforsyning Fradeling...9 Til 69 nr. 3: : Den ubebygde del av tomta, fellesareal. Anlegg, leke, opphold, biloppstilling mv...9 Til 69 nr. 4: Den ubebygde del av tomta, fellesareal. Frikjøp i stedenfor biloppstillingsplasser... Feil! Bokmerke er ikke definert. Til 74 nr. 2: Planløsning og utseende. Utforming, estetikk...9 Til 76: Tilleggsrom. Garasjeplass...9 Til 85: Midlertidige eller transportable bygninger, konstruksjoner eller anlegg, herunder campingvogner, telt o.l...9 Til 104: Orden på og bruk av ubebygd areal...10 Til 107: Skilt og reklame...11 Side 2 av 11
65 første ledd: Vannforsyning Fradeling. Tomt for bebyggelse beregnet på opphold for mennesker og dyr må ikke fradeles med mindre det er tilfredsstillende adgang til hygienisk betryggende og tilstrekkelig drikkevann. 69 NR. 3: Den ubebygde del av tomta, fellesareal. Parkering, biloppstilling m.v. Ved søknad om tillatelse, skal det gjøres rede for plassering av de anlegg som nevnt i 69 nr. 1. I den grad behovet for slike anlegg er dekket på tilstøtende areal, må dette dokumenteres. Anleggene må vises i sin sammenheng med kjøreveier, gangveier og friareal. Arealet og anleggene skal holdes forsvarlig vedlike. Kommunen kan kreve at verdifullt landskap og vegetasjon skal bevares. 1. Parkeringsnorm. 1.1 Fellesbestemmelser. Ethvert tiltak skal avsette areal til manøvrering av, og oppstillings plasser for, biler motorsykler og sykler i henhold til nedenstående krav: Ethvert tiltak skal ha nødvendige av- og pålastingsplasser. Kommunen kan, hvor det finnes påkrevet, kreve snuplass på egen grunn. Ethvert tiltak skal ha oppstillingsplasser for motorsykler / sykler etter kommunens skjønn. All arealangivelse refererer seg til bruksareal (BRA) i henhold til NS 3940. 1.2 Parkering, biloppstilling Normkravene er krav til antall bilplasser pr. 1000 kvm BRA. Kravene varierer i forhold til områdetyper og prosjekttyper innenfor områdene. Beregnet antall bilplasser avrundes til nærmeste hele antall (1,50 plasser = 2 plasser, 1,49 plasser = 1 plass). For parkering av biler for ny, ombygget eller bruksendret bebyggelses behov gjelder følgende regler: Innenfor sentrumsplanens områder: Leilighetsprosjekter: Normkrav: 7 biler/1000 kvm BRA Eneboliger/småhus/rekkehus: Normkrav: 8 biler/1000 kvm BRA Spesielle boliger for eldre: Antall plasser: 10% av antall leiligheter + 45% av antall ansatte Butikker: Normkrav: 12 biler/1000 kvm BRA Kjøpesentre: Normkrav: 20 biler/1000 kvm BRA Kontor: Normkrav: 7 biler/1000 kvm BRA Industri: Normkrav: 3 biler/1000 kvm BRA Side 3 av 11
Lager: Normkrav: 1 biler/1000 kvm BRA Hoteller: 40% av normkravet på 0,8 x antall rom + 0,6 x antall ansatte. Restauranter/Forsamlingslokaler: Ingen krav Skoler: 40% av normkravet på 0,2 av elever over 18 år + 0,6 x antall ansatte. Barnehager: 40% av normkravet på 0,6 x antall ansatte + 0,15 x antall barn. Utenfor sentrumsplanens områder: Leilighetsprosjekter: Normkrav: 10 biler/1000 kvm BRA Rekke/konsentrert bebyggelse: Normkrav: 14 biler/1000 kvm BRA Eneboliger: Normkrav: 16 biler/1000 kvm BRA Spesielle boliger for eldre: Antall plasser: 10% av antall leiligheter + 60% av antall ansatte Butikker: Normkrav: 30 biler/1000 kvm BRA Kjøpesentre: Normkrav: 50 biler/1000 kvm BRA Kontor: Normkrav: 17 biler/1000 kvm BRA Industri: Normkrav: 7 biler/1000 kvm BRA Lager: Normkrav: 4 biler/1000 kvm BRA Hoteller: Normkrav: 0,8 x antall rom + 0,6 x antall ansatte Restauranter/Forsamlingslokaler: Normkrav: 0,6 x normalt besøkstall Skoler: Normkrav: 0,2 av elever over 18 år + 0,6 x antall ansatte Barnehager: Normkrav: 0,6 x antall ansatte + 0,15 x antall barn Båthavner/marinaer: Normkrav: 0,7 plasser pr. båtplass Konstruksjoner/anlegg etter PBL 84: Fastsettes etter skjønn av kommunen. Dispensasjon: Dersom det foreligger særlige grunner kan det faste utvalg for plansaker gi dispensasjon fra kravene som følger av denne vedtekten, jf. plan- og bygningslovens 7. 69 Nr. 4: Den ubebygde del av tomta, fellesareal. Frikjøp i stedenfor biloppstillingsplasser. Kommunen kan samtykke i at det i stedet for oppstillingsplasser på egen grunn eller på fellesareal blir innbetalt et beløp pr. manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Kommunestyret bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde i slike tilfelle. (Se byggesaksgebyr pkt. C1.16) 74 Nr. 2: Planløsning og utseende. Utforming, estetikk. Kommunen kan stille spesielle krav til ethvert tiltak som omfattes av loven, ut fra et helhetlig hensyn til strøkets/bygningens egenart og karakter. Følgende forhold skal vektlegges spesielt: Takform, takbelegg, vindusutforming, fasadekomposisjon, detaljering, fasademateriale og farge. I strøk hvor hjørnebygninger med brutte hjørner inngår som et viktig element i gaterommet, skal dette mønsteret opprettholdes ved nybygg og rehabilitering. Det brutte hjørne skal tradisjonelt ha 3 meters lengde og fremheves sterkere enn bygningens øvrige fasader. Side 4 av 11
76: Tilleggsrom. Garasjeplass. Kommunen kan kreve at nødvendig garasjeplass skal være sikret for eiendommens behov. 85: Midlertidige eller transportable bygninger, konstruksjoner eller anlegg, herunder campingvogner, telt o.l. Forbudet gjelder, geografisk område. Innenfor følgende områder i kommunen er det forbudt å plassere midlertidige eller transportable bygninger, konstruksjoner eller anlegg, herunder campingvogner, telt o.l.: 1. Samtlige strandstrekninger med øyer, holmer og skjær i 100-metersbeltet langs sjøen målt i horisontalplanet fra strandlinjen ved alminnelig høyvann. 2. I 100-metersbeltet med øyer og holmer målt i horisontalplanet ved høyest vannstandsregulering for følgende vann / vassdrag i kommunen: Tunevannet - Isesjø - Børtevann m/buerelva - Oppsjø - Tvetervannet- Buertjern - Langen-Bergsjø-vassdraget- Krysstjern - Ingridtjern - Isebakketjern - Tjennetjern - Syverstadvannet - Glomma nord for Sarpsfossen inkl. Nipa, Mingevannet, Vestvannet, Ågårdselva og Visterflo. 3. Forbudet gjelder ikke. 3.1. Plassering av registrerte campingvogner, telt o.l. på områder som betegnes og er registrerte som feriehjem, og på godkjente og ordnede campingplasser. 3.2. Plassering av campingvogn for supplering av egen overnattingskapasitet på boligeiendom som er bebygd med småhus og som er helårsbolig. 3.3. Telt på gårdsplass eller bebygget hytte- og boligtomt for supplering av egen overnattingskapasitet. 3.4. Telting som er tillatt etter friluftsloven. 3.5. Konstruksjoner eller anlegg på bygge- eller anleggstomt. 3.6. Konstruksjoner og anlegg som er nødvendige for forsvaret, i landbruket, fløtingen, fangstog fiskerinæringen, for vannforsyningen, kloakkutslipp, kraft- og reguleringsanlegg, den alminnelige samferdsel, bergverksdrift eller drift på andre ikke mutbare mineralske forekomster enn grus, sand og leire. 3.7. Badeanlegg m.v. og toalettanlegg på friluftsområde som er åpent for allmennheten. Plassering av midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg under annet ledd pkt. 3.2, 3.6 og 3.7 skal på forhånd meldes til kommunen, og må ikke plasseres for et lengre tidsrom enn 3 Side 5 av 11
måneder uten at kommunen på forhånd har gitt samtykke. Telt med større areal enn 50 m² må heller ikke for tidsrom kortere enn 3 måneder plasseres uten samtykke av kommunen. 104: Orden på og bruk av ubebygd areal. Innenfor hele kommunen skal ubebygd del av tomt holdes i ryddig og ordentlig stand. Kommunen kan forby lagring eller annen bruk av slikt areal, når den etter kommunens skjønn vil virke skjemmende eller være til vesentlig ulempe for andre. 107: Skilt og reklame. Skilt- og reklamevedtekt 1. Skilt- og reklameinnretninger skal uføres slik at de tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i forhold til seg selv og i forhold til bakgrunnen og omgivelsene. Skjemmende farger og utførelse er ikke tillatt og kan kreves endret. Det skal fortrinnsvis benyttes frittstående bokstaver. Kommunen kan kreve utarbeidet detaljerte skilt- og reklameplaner for enkelteiendommer. 2. I åpent naturlandskap, kulturlandskap, parker og friområder må det ikke oppføres frittstående reklameinnretninger. På bygninger må det ikke oppføres reklame som virker dominerende. 3. Frittstående reklame tillates ikke dersom denne ikke er utformet spesielt for å passe inn i bybildet innenfor følgende avgrensede område i Sarpsborg sentrum: Vollgata, bebyggelse mellom Borgarsyssel Museum og St. Marie gate, Varteiggata, Olav Haraldsons gate, Roald Amundsens gate, Korsgata, Dronningens gate, Grotterødgata, Sandesundsveien 2 (Festiviteten), Korsgata, Glengsgata og Kulåsgata fram til Vollgata. 4. I boligstrøk må det ikke føres opp reklame. Mindre reklame på forretninger, kiosker o.i. kan føres opp i den grad dette ikke sjenerer boligene. 5. Skilt og reklame i form av lyskasser skal fortrinnsvis ikke benyttes. De tillates ikke benyttet på fredede eller bevaringsverdige bygninger og bygningsmiljøer. På andre bygninger skal slike skilt / reklame ikke dekke mer enn 1/4 av bygningens horisontale fasadelengde, begrenset til 4 meter, eller en rimelig del av fasaden som virksomheten disponerer. 6. Uthengsskilt / -reklame skal ikke ha større fremspring ut fra vegg enn 1 meter. På fredede eller bevaringsverdige bygninger skal maksimum størrelse være 0,6 m². Uthengsskilt / - reklame skal ha en fri høyde over fortau på minst 2,50 meter, og fremspringet må aldri være lenger ut enn at det er minst 0,5 meter fri horisontal avstand til fortauskant. 7. Skilt og reklame må ikke plasseres på møne, takflate, takutstikk eller gesims. Kommunen kan gjøre unntak for åpne skilt laget av frittstående bokstaver e.i. som plasseres på gesims. Side 6 av 11
På fredede eller bevaringsverdige bygninger gis ikke noe unntak fra bestemmelsen i første punktum. 8. Flagg og vimpler med reklameinnslag skal ikke dominere bebyggelse og miljø. Plasseringen skal ikke være til hinder for ferdselen. 9. Følgende skilt og reklameinnretninger er ikke tillatt: 9.1. Blinkende eller bevegelige skilt og reklameinnretninger. 9.2. Reklame på markiser, med unntak av virksomhetens firmanavn/logo. 9.3. Løsfotreklame som er til hinder for allmenn ferdsel eller er til visuell sjenanse i landskaps- eller bybildet. 10. Markiser skal avgrenses til dør- og vindusåpninger. Side 7 av 11
Kommentardel: SARPSBORG KOMMUNE KOMMENTARER TIL VEDTEKTER TIL PLAN- OG BYGNINGSLOVEN. Fastsatt med hjemmel i plan- og bygningslovens 4. Sist revidert 23.02.2006 Side 8 av 11
Til 65 første ledd: Vannforsyning Fradeling. Vedtekten forhindrer at det fradeles tomter for bebyggelse hvor vannforsyningen ikke er sikret. Ved fradeling av areal som ikke er byggetomt kommer vedtekten ikke til anvendelse. Til 69 nr. 3: : Den ubebygde del av tomta, fellesareal. Parkering, biloppstilling mv. Forslaget til ny vedtekt omfatter ikke hytteområdene i kommunen, da disse på det nærmeste er utbygget og at eventuell ny utbygging stort sett vil skje i utfyllingsområder. I slike enkeltstående tilfeller må krav til parkeringsdekning bygge på bygningsrådets skjønn. Skulle imidlertid kommunen få seg forelagt planer for et større utbyggingsområde for fritidsboliger, kan kravet til parkeringsdekning fanges opp i planen og dens bestemmelser. Utfyllende kommentar til sykkelparkering: Følgende normer nedfelt i areal- og transportplanen for Nedre Glommaregionen er retningsgivende ved beregning av antall oppstillingsplasser for sykler: Boliger: 1 plass pr. beboer. Skoler: 0,7 plass pr. elev. Bedrifter: 0,5 plass pr. ansatt. Forretninger og kontorer: min. 2 plasser pr. 50 m² forretning eller kontorareal. Til 74 nr. 2: Planløsning og utseende. Utforming, estetikk. Vedtekten er begrunnet med at det i kommunen er store uregulerte arealer hvor det ikke finnes reguleringsbestemmelser om bebyggelsens utforming m.v. Mange eldre reguleringsplaner har også uklare eller ingen bestemmelser om estetiske forhold. Til 76: Tilleggsrom. Garasjeplass. Bestemmelser om garasjeplass i regulerte boligområder er vanligvis inntatt i nyere reguleringsplaner, men det kan være et behov for å sikre hjemmelen generelt i kommunen. Til 85: Midlertidige eller transportable bygninger, konstruksjoner eller anlegg, herunder campingvogner, telt o.l. Side 9 av 11
Av sammenslutningskommunene var det bare tidligere Skjeberg kommune som hadde vedtekt til 85. Denne vedtekten som omfattet både strandstrekninger og innlandsvann og vassdrag er lagt til grunn i forslaget til vedtekt for storkommunen. Vedtekten er egengodkjent av kommunen. Vedtekten er foreslått opprettholdt for samtlige strandstrekninger i tidligere Skjeberg kommune. I disse områdene er det særlig viktig med bestemmelser som regulerer bruken av campingvogner o.l.. Bruk av campingvogner o.l. som anneks eller selvstendige hytter i 100-metersbeltet uthuler byggeforbudsbestemmelsene som gjelder for dette området. Det anbefales innføring av vedtekt til 85 langs en rekke vann og vassdrag alle med en vannflate-utstrekning på mer enn 50 dekar. Det knytter seg spesielle interesser til disse områdene både for allmennhetens bruk, og som oppvekstmiljø for dyre- og planteliv. De store innlandsvannene har i tillegg følgende kvaliteter : Både Tunevannet og Isesjø ligger i gangavstand til store befolkningskonsentrasjoner i Sarpsborg tettsted. Tunevannet og Isesjø er mye brukt som nærrekreasjonsområder for befolkningen, og bruksfrekvensen vil ventelig øke i fremtiden. Isesjø er dessuten drikkevannskilde for kommunen. Børtevann og Oppsjø ligger i Skjebergmarka, som i kommuneplan for tidligere Skjeberg kommune er betegnet som område med spesielle friluftsinteresser. Børtevann og Oppsjø er sentrale utfartsmål i ferie- og fritidssammenheng. Tvetervannet er drikkevannskilde for Fredrikstad kommune. Rekreasjonsinteressene er ikke så fremtredende her. Av hensyn til sikring av drikkevannskilden bør imidlertid vedtekten også omfatte 100-metersbeltet langs Tvetervannet. Til 104: Orden på og bruk av ubebygd areal. Bestemmelsen i 104 gjelder bare tettbygd strøk og rammer sterkt skjemmende arealbruk. Vedtekten er utvidet til å gjelde hele kommunen, og er skjerpet ved at ordet "sterkt" i lovteksten er tatt bort. Det er foreslått søknadsplikt og at kommunens tillatelse må foreligge før lagring kan skje. Ulovlige etableringer er svært tunge å håndtere i ettertid med pålegg og forelegg om opphør av lagringen. En avklaring i forkant og før lagringen settes i verk vil være av betydning både for søker og naboskapet. Side 10 av 11
Til 107: Skilt og reklame. Definisjoner: Skilt: Med skilt i vedtektens forstand menes i denne sammenheng utendørs henvisnings- eller virksomhetsskilt som ikke inneholder reklamebudskap. Reklameinnretning: Med reklameinnretninger i vedtektens forstand menes utendørs innretninger eller andre anordninger som ved sin utførelse reklamerer for varer eller tjenester, eller som er innrettet for montering eller oppklebing av folie eller annet medium for formidling av reklamebudskap. Side 11 av 11