Politisk plattform for Changemaker Vedtatt av Årssamlingen,

Politisk plattform for Changemaker Vedtatt av Årssamlingen, 17.04.2016 Innhold 1) Innledning s. 2 2) Gjeld s. 2 2.1) Illegitim gjeld 2.2) Gjeldssletteordninger 2.3) Ansvarlig långiving 2.4) Gribbefond 2.5) Demokrati og åpenhet i internasjonale finansinstitusjoner 2.6) Kondisjonaliteter 2.7) Parisklubben 3) Kapitalflukt s. 5 3.1) Skatteparadis 3.2) Land-for-land-rapportering 3.3) Informasjonsutvekslingsavtaler 3.4) Egentlig eierskap 3.5) Bilaterale skatteavtaler 3.6) Mellomstatlig gruppe på skatt i FN 3.7) Norfund 3.8) Revisjonsselskaper 3.9) Korrupsjon 4) Fred s. 8 4.1) Innledning 4.2) FN 4.3) NATO 4.4) Terrorisme 4.5) Humanitære intervensjoner 4.6) Norsk våpenindustri og våpenhandel 4.7) Militære droner 4.8) Kjernefysiskevåpen 4.9) Rakettsystem 4.10) Det humanitære rom 4.11) Sivile fredsstyrker og fredsskatt 4.12) Kjønnsbasert vold 5) Handel s. 14 5.1) Innledning 5.2) WTO multilaterale avtaler 5.3) Etisk standard for varer i WTO 5.4) Handel med matvarer 5.5) Handel med industrivarer 5.6) Handel med tjenester 5.7) Patenter 5.8) Bilaterale handelsavtaler 5.9) Arbeiderrettigheter 5.10) Fairtrade 1

5.11) Handel med okkupasjonsmakter 6) Global helse s. 20 6.1) Innledning 6.2) Retten til god helse 6.3) Retten til vann 6.4) Mangel på helsepersonell 6.5) Tilgang til medisiner 6.6) Hiv og aids 6.7) Seksuelle og reproduktive helserettigheter & likestilling 6.8) Psykisk helse 7) Klima og miljø s. 25 7.1) Globale klimaproblemer 7.2) Norges klimapolitikk 7.3) Andre miljøutfordringer 8) Investeringer s. 31 8.1) Oljefondet 8.2) Investeringer i lav- og mellominntektsland 8.3) Landran og investeringer i jordbruk 8.4) Investeringsavtaler 8.5) Norske investeringer i konflikt- og okkuperte områder 9) Andre områder s. 35 9.1) Bedrifters samfunnsansvar (CSR) 9.2) Fordeling 9.3) Skatt på finanstransaksjoner 9.4) Norsk bistandspolitikk 9.5) Mikrokreditt 9.6) Norsk utviklingsdebatt 9.7) Rasisme 9.8) Utdanning 9.9) Åpen kildekode og åpne standarder 9.10) Asylpolitikk 1 2 3 4 5 6 7 8 1 Innledning Changemakers plattform er bygget på formålsparagrafen og gjenspeiler det Changemaker mener er de viktigste årsakene til den urettferdige fordelingen i verden. Changemaker arbeider for å kartlegge og endre de grunnleggende og strukturelle årsakene til fattigdom og urettferdighet i verden. Fokuset ligger på problemene som skapes i land i Nord og vestlige institusjoner, men som rammer land og mennesker i Sør. Fattigdom er ikke tilfeldig, men har blitt skapt av mennesker opp gjennom historien. Siden mennesker har skapt urettferdigheten og fattigdommen, er det også mennesker som kan endre dette. 9 10 11 2 Gjeld Lån er et viktig virkemiddel land bruker for å tilføre kapital og skape utvikling. Derfor er det spesielt viktig for lav- og mellominntektsland at det sikres gode rammer for långiving og 2

12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 tilbakebetaling av gjeld. Store deler av lav- og mellominntektslands statsbudsjetter går til nedbetaling av gjeld. Mye av denne gjelden stammer fra uansvarlig og umoralsk utlånspolitikk og burde i utgangspunktet ikke betales tilbake. Gjennom å stille betingelser for gjeldsslette eller for nye lån kan utenlandsgjeld brukes som et effektivt maktmiddel for å styre politikken i lav- og mellominntektsland. Gjeld bidrar dermed til et skjevt maktforhold og kan brukes som pressmiddel i forhandlinger. Slik undergraver kreditorene demokrati og selvstyresett i gjeldstyngede land. Det er derfor nødvendig å ta et oppgjør med gjeldskrisene og samtidig hindre at nye gjeldskriser oppstår. 2.1 Illegitim gjeld Changemaker mener at store deler av u-landsgjelden er illegitim. Illegitim gjeld stammer i mange tilfeller fra lån gitt til udemokratiske og undertrykkende regimer, diktaturer, og til prosjekter som ikke skaper utvikling. Selv om dette er uansvarlig, kan kreditorene (långiverne) kreve å få pengene tilbake. Dette er mulig fordi debitor (låntager) ikke er lovbeskyttet på internasjonalt nivå i motsetning til hva de er på nasjonalt nivå. Ved å anerkjenne gjeld som illegitim overfører man deler av ansvaret for gjeldskrisen til kreditor, noe som kan forebygge framtidige gjeldskriser. Kreditorene må selv ta konsekvensene av sin uansvarlige utlånspolitikk. Changemaker støtter derfor betalingsnekt fra gjeldstyngede land på grunnlag av at gjelden er illegitim. Norges gjeldsrevisjon konkluderte med at flere av Norges utlån ikke følger dagens retningslinjer for ansvarlig utlånspraksis, men som da de ble gitt etterlevde gjeldene standarder. Gjelden som er illegitim etter dagens standarder må slettes. Norge må jobbe for at andre kreditorland gjennomfører lignende gjeldsrevisjoner for å finne ut om det er illegitim gjeld i utlånsporteføljen. 2.2 Gjeldssletteordninger De tidligere gjeldssletteordningene (HIPC, MDRI) ga for lite gjeldsreduksjon, til for få land og i et for sakte tempo. Ordningene tok ikke tilstrekkelig hensyn til menneskerettigheter og befolkningens grunnleggende behov, og behandlet heller ikke spørsmålet om illegitimitet. Per dags dato finnes det ingen erstatning for disse ordningene, og derfor må nye gjeldssletteordninger komme på plass for å unngå nye gjeldskriser. Changemaker ønsker en internasjonal åpen og uavhengig gjeldsforhandlingsmekanisme som bygger på prinsippet om illegitimitet. Målet med en slik mekanisme må være å skape en rettferdig prosess der den skjeve maktbalansen mellom kreditor og debitor blir utjevnet. En slik prosess må se på hele gjelden til debitorlandet og avgjøre hvilke deler som er illegitime. Disse delene må slettes fullstendig og umiddelbart uten betingelser. Videre må prosessen vurdere hvor mye gjeld som må slettes for å frigjøre nok midler til å dekke befolkningens grunnleggende rettigheter og behov. Det må også utarbeides en helhetlig nedbetalingsplan for den resterende gjelden som sikrer en god og stabil utvikling av den nasjonale økonomien, som slik hindrer at nye gjeldskriser oppstår. Norge stemte avholdende da FNs generalforsamling i 2014, etter forslag fra G77 og Kina, stemte for opprettelsen av en ny gjeldslettemekanisme. Da resolusjonen Basic Principles on Sovereign Debt Restructuring Processes med ni prinsipper som danner grunnlaget for videre gjeldshåndtering i FN skulle stemmes over i 2015, stemte Norge igjen avholdende. Det er problematisk at Norge stemte avholdende i avstemmingen. Changemaker mener Norge må ta en aktiv og offensiv rolle i arbeidet videre i FN. 2.3 Ansvarlig långivning 3

57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 Det er viktig å forhindre fremtidig uansvarlig utlånspraksis. Både debitor og kreditor må opptre ansvarlig i låneprosessen. UNCTADs rettningslinjer for ansvarlig utlån og långiving må være minstestandarden for alle lands regelverk for utlån og långiving. Disse reglene må også gjelde for multilaterale utlånsinstitusjoner som Verdensbanken og IMF. Den norske stat utsteder eksportkreditter til norske selskaper som eksporterer varer eller tjenester til lav- og mellominntektsland. Om betaling uteblir, stiller Garantiinstituttet for Eksportkreditt (GIEK) krav til mottakerlandet om erstatning. Det er viktig at også eksportkreditter blir underlagt et regelverk som hindrer at det oppstår mer illegitim gjeld. Det mest grunnleggende kriteriet er at landet har åpenhet rundt lånetransaksjoner, og definerer demokratiske prosedyrer og rutiner knyttet til lånopptaket. 2.4 Gribbefond Gribbefond er finansaktører som kjøper opp de fattigste og mest gjeldstyngede landenes gjeld, for så å saksøke landet og kreve hele det opprinnelige beløpet tilbakebetalt med renter. Norge har bidratt i oppkjøpsoperasjoner av gjeld som har vært truet av gribbefond, blant annet i Nicaragua i 2007. Dette er bra, men langt fra tilstrekkelig, da man heller må hindre årsakene til problemet. Land som Belgia og Storbritannia har innført lover mot at gribbefond kan kjøpe statsgjeld i lav- og mellominntektsland og Changemaker mener at Norge bør gjøre det samme. Det må også opprettes et internasjonalt regelverk som hindrer gribbefondenes opptreden. Det er også viktig å unngå at nye handelsavtaler bidrar til å undergrave internasjonalt regelverk og nasjonale lover mot gribbefond. Utkastet til den planlagte TTIP-avtalen mellom USA og EU inkluderer en tvisteløsning der europeiske og nordamerikanske selskap kan saksøke stater i internasjonale voldgiftsdomstoler for fremtidig tap av inntekter. Gribbefond kan dermed motsette seg og hindre nye lover som forbyr gribbefondsvirksomhet. 2.5 Demokrati og åpenhet i internasjonale finansinstitusjoner De fleste tunge aktører på det internasjonale långivermarkedet, som Det Internasjonale Pengefondet (IMF), Verdensbanken og Parisklubben, er preget av mangel på demokrati. Her ser man en skjevfordelig av makt til rike land på bekostning av fattigere og mer gjeldstyngede land. Verdensbanken og IMF fordeler makt basert på prinsippet om at de som bidrar med mest penger bestemmer. Changemaker mener at IMF og Verdensbanken må demokratiseres. Det bør være et krav at en styrebeslutning både trenger flertall av stemmevekten og flertall blant medlemslandene for å bli vedtatt, såkalt double majority. Dessuten må man øke antallet representanter fra utviklingsland i styrene til finansinstitusjonene slik utviklingsland kan få mer påvirkningskraft innad. Verdensbanken og IMF har lenge hatt en uskreven regel om at den ene av lederne skal velges av Europa, mens den andre skal velges av USA. Medlemslandene i institusjonene har nå forpliktet seg til at valget av de neste lederne skal være merittbaserte. Men siden den gamle valgpraksisen bare er en uformell avtale, har man ingen garanti for at forpliktelsen blir fulgt opp. Changemaker mener at det er viktig at IMF og Verdensbankens ledere velges basert på meritter og ikke på bakgrunn av rike lands preferanser. 2.6 Kondisjonaliteter Ved utlån og gjeldslette stiller IMF og Verdensbanken kondisjonaliteter til debitorland. Dette kan være betingelser som tvinger debitorlandene til å gjennomføre reformpolitikk mens landene selv har lite reell medbestemmelsesrett. Både strukturkondisjonaliteter og kvantitative kondisjonaliteter har vært vanlige. Eksempler på dette er krav om økonomisk 4

102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 liberalisering og tak på offentlige utgifter. Changemaker støtter seg på kritikken mot institusjonenes fortsatte strenge betingelser og krav til lav- og mellominntektsland. Det må stilles krav til åpenhet og legitimitet i en låneprosess, j.fr. pkt. 2.3 Ansvarlig långiving. På tross av Verdensbankens fokus på fattigdomsbekjempelse og godt styresett, har flere rapporter vist at krav om privatisering av offentlige tjenester, liberalisering av handelsreguleringer og kutt i subsidier fortsatt forekommer. IMF har også gått ut over sin opprinnelige rolle ved å involvere seg betydelig mer i utformingen av utviklingspolitikk i debitorland. IMFs rolle i lav- og mellominntektsland bør reduseres, og institusjonen bør konsentrere seg om sitt opprinnelige mandat med fokus på overvåkning av medlemslands økonomiske situasjon og tilby kortsiktige lån for å stabilisere stater i fare for å bli rammet av økonomiske kriser. 2.6.1 Privatisering og gjeld Donorer og finansinstitusjoner som IMF og Verdensbanken har de siste årene fremmet private aktører som en løsning for å finansiere utviklingsprosjekter, særlig innen infrastruktur, i utviklingsland. Investeringer som innebærer offentlig-privat samarbeid (OPS) (på engelsk Public-Private Partnerships), der staten inngår et samarbeid med en privat aktør for å få utført en tjeneste når staten selv ikke har råd, kan bidra til økt gjeldsbyrde i fattige land. Økte investeringer i infrastruktur er viktig for fattige land, men dersom OPS prosjekter feiler, vil staten kunne ende opp med utgifter som senere må lånefinansieres. Det er derfor viktig at donorer og finansinstitusjoner utarbeider analyser som tar hensyn til slike mulige fremtidige utgifter. Changemaker mener at OPS ikke må brukes som en kondisjonalitet ved lån fra donorer og finansinstitusjoner og at fattige land selv må få velge om de vil bruke OPS fremfor å få det påtvunget av andre aktører. 2.7 Parisklubben Parisklubben er et møtested der kreditorlandene møtes uformelt for blant annet å diskutere hva som skal gjøres med lav- og mellominntektslandenes gjeldsbyrde. Dersom debitorland i det hele tatt blir tatt med i prosesser i Parisklubben, blir de kalt inn og må møte alle aktuelle kreditorer alene. Dette er med på å undergrave rettighetene til lav- og mellominntektsland i gjeldsspørsmål. Hvordan dagens gjeldskriser skal håndteres å avgjøres i demokratiske fora. Det er avgjørende at sivilsamfunn får muligheten til å følge opp hva sine landsrepresentanter diskuterer og stemmer i de internasjonale finansinstitusjonene. Møteprotokoller og referat fra Parisklubben bør offentliggjøres. 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 3 Kapitalflukt Gjennom ulovlig kapitalflukt blir inntekt skjult for å unngå å betale skatt. Gjennom skatteparadis og metoder som kompliserte selskapsstrukturer, internprising og skjulte eiere, unndrar mange store multinasjonale selskaper milliarder. Årlig forsvinner minst 1200 milliarder dollar ut av lav- og mellominntektsland i form av kapitalflukt. Kapitalflukt fører til lavere skatteinntekter til staten, og høyere inntekter for rike bedriftseiere. Dette er penger som kunne vært med på å finansiere utbygging av infrastruktur, bedre helsetjenester og utdanning til innbyggerne. 3.1 Skatteparadis Finansielt hemmelighold i skatteparadiser muliggjør ulovlig kapitalflukt fra lav- og mellominntektsland. Ulovlig kapitalflukt skjer gjennom blant annet ulovlig internprising hvor skattepliktig overskudd gjemmes bort fra myndighetene som har krav på skatten. Ulovlig internprising vil si at et selskap plasserer overskuddet i et datterselskap registrert i et 5

148 149 150 151 152 153 154 155 156 157 158 159 160 161 162 163 164 165 166 167 168 169 170 171 172 173 174 175 176 177 178 179 180 181 182 183 184 185 186 187 188 189 190 skatteparadis for å unngå å betale skatt i de landene hvor overskuddene blir generert. Mangel på åpenhet rammer spesielt lav- og mellominntektslandene hardt, fordi de ikke har de juridiske verktøyene og mulighetene til å oppdage og følge opp skatteunndragelser. At transnasjonale selskaper og andre unndrar skatt er derfor et stort hinder for utvikling. 3.2 Land-for-land-rapportering Changemaker har vært en viktig drivkraft for innføringen av land-for-land-rapportering (LLR) i Norge, som trådte i kraft 1.1.2014. Loven påla ikke norske selskaper å rapportere fra jurisdiksjoner med støttefunksjoner, noe som utelukket rapportering fra skatteparadis. I desember 2015 sendte Finansdepartementet et forslag til ny LLR for skatteformål på høring som viste tydelige forbedringer, bland annet gjaldt forslaget selskaper i alle sektorer. Changemaker mener at det nye forslaget til LLR fortsatt har mangler; rapporteringen bør gjelde alle selskaper uavhengig av samlet inntekt, og ikke være begrenset til å gjelde selskaper med en samlet inntekt over en viss sum. Det er også viktig at LLR må være offentlig tilgjengelig informasjon og at dette hjemles i lov. 3.3 Informasjonsutvekslingsavtaler Dagens internasjonale nettverk av informasjonsutvekslingsavtaler har flere svakheter. Avtalene kan avdekke om selskaper og enkeltpersoner betaler den skatten de skal, men de landene som ønsker innsyn må på forhånd inneha mye informasjon. Det er derfor ikke nødvendigvis enklere for lav- og mellominntektsland å kreve inn skatt med disse avtalene. Changemaker mener at Norge må være en pådriver for en global avtale om automatisk informasjonsutveksling. Det bør etterstrebes at informasjonsutvekslingen er multilateral, men utvekslingsland bør ha muligheten til å involveres uten gjensidig utveksling fra starten. Dette vil gjøre at lav- og mellominntektsland får fordelene av informasjonsutveksling fra starten uten at avtalen blir en belastning. I januar 2016 signerte Norge en erklæring med 30 andre land der man legger til rette for automatisk utveksling av land-for-land rapportering (LLR) mellom skattemyndigheter. Changemaker mener at også LLR automatisk må deles med de landene der et selskap har virksomhet, ettersom lav- og mellominntektsland ofte ikke har samme kapasitet til å følge opp skatterapportering fra selskaper i eget land. 3.4 Egentlig eierskap Komplekse strukturer og mange lag med hemmelighold gjør det vanskelig å avdekke egentlig eierforhold i selskap. I de tilfeller hvor selskaper eies av stiftelser er det dette spesielt vanskelig. Skattelovgivning i skatteparadiser forsterker hemmeligholdet rundt eierforhold. Dette gjør det vanskelig å stille eiere til rette i de tilfeller selskaper driver ulovlig aktivitet. Norge må innføre et register over egentlige eiere av selskaper og jobbe for at dette blir praksis i alle land. Det er avgjørende at et slikt register sikrer innsyn i siste ledd i eierskapskjeden, også for utenlandske eiere, inneholder alle som eier og bestemmer over et selskapet, at eierne blir registrert entydig og at registeret er offentlig tilgjengelig. Videre må Norge følge opp EUs hvitvaskingsdirektiv. 3.5 Bilaterale skatteavtaler Norge har inngått bilaterale skatteavtaler med omkring 120 land i verden. I stor grad er disse avtalene forhandlet ut i fra OECD sin modellkonvensjon. Denne modellen legger i for stor 6

191 192 193 194 195 196 197 198 199 200 201 202 203 204 205 206 207 208 209 210 211 212 213 214 215 216 217 218 219 220 221 222 223 224 225 226 227 228 229 230 231 232 233 234 235 grad opp til at skatteinntekter fra økonomisk virksomhet på tvers av grenser tilfaller typiske OECD-land. Dette fører i praksis til kapitalflukt på lovlig vis, der skatteinntekter forsvinner ut fra opprinnelsesland som ofte er lav- og mellominntektsland. Selv om dette ikke er ulovlig kapitalflukt, er det et system som fører til en urettferdig fordeling av skatteressurser. Changemaker mener derfor at Norge i større grad bør benytte seg av FN sin modellkonvensjon som legger opp til en mer rettferdig fordeling av skatteinntekter, hvor lavog mellominntektsland i praksis får en større del av inntektene. Tiltak 15 i BEPS-forslaget til OECD medfører at man omforhandler elementer av eksisterende skatteavtaler til en felles standard som skal gjelde alle land som slutter seg til forslaget. Dette kan føre til at lav- og mellominntektsland kan bli tvunget til å utføre tiltak de ikke har kapasitet til å gjennomføre. Changemaker mener at man i disse forhandlingene må ta hensyn til lav- og mellominntektslands interesser og kapasitet slik at tiltaket støtter opp fremfor å forverre lav- og mellominntektslands evne til å skattlegge. 3.6 Mellomstatlig gruppe på skatt i FN Ulovlig kapitalflukt er et tema som i løpet av de siste årene har blitt tatt opp i en rekke internasjonale arenaer som OECD og G20. Dette er derimot arenaer som ikke er inkluderende for alle verdens land, og arenaer hvor lav- og mellominntektsland, som er hardest rammet av ulovlig kapitalflukt, ikke er representert. Både OECD og EUs forslag til tiltak mot kapitalflukt er et steg i riktig retning, men viser nettopp at lav- og mellominntektslands interesser har blitt utelatt til fordel for rike land. Ulovlig kapitalflukt er et globalt problem som trenger en global løsning, og derfor må alle land få muligheten til å delta i å finne løsningene. Changemaker ønsker derfor en mellomstatlig gruppe i FN til å jobbe med skattespørsmål. En slik gruppe må ha ressurser og politisk mandat til å innføre globale løsninger på problemet med ulovlig kapitalflukt. 3.7 Norfund Norfund er den norske statens utviklingsfond og har som hensikt å bidra til fattigdomsreduksjon og vekst gjennom investeringer i virksomheter i lav- og mellominntektsland i samarbeid med andre investorer. Det er vanskelig å gjennomføre investeringer direkte i mange av lav- og mellominntektslandene, fordi finansielle institusjoner og skattesystemer er svært mangelfulle. Derfor blir mange av investeringene gjort ved hjelp av finansielle mellomledd som er registrert i skatteparadiser. Dette legitimerer bruk av skatteparadis og undergraver Norfunds mål om levedyktig økonomi. Changemaker vil derfor at Norge skal kreve åpenhetsgaranti fra Norfund for alle investeringer som kanaliseres gjennom skatteparadis, og at Norfund, ved hvert enkelt tilfelle, begrunner nødvendigheten av å bruke skatteparadiser. 3.8 Revisjonsselskaper Changemaker krever at revisjonsselskapenes makt i finanssystemet må reduseres, og at revisjonsregler må underlegges et nøytralt internasjonalt organ i FN, og ikke International Accounting Standards Boards som i stor grad er styrt av private selskaper som har stor egeninteresse i utviklingen av revisjonsreglene. 3.9 Korrupsjon Korrupsjon er utbredt i både høy-, lav- og mellominntektsland, i offentlig og privat sektor, og kan være et hinder for utvikling. Lite åpenhet og kontroll i offentlig og private sektor kan skyldes ofte mangel på ressurser til å bekjempe korrupsjon, manglende overoppsyn fra ledere, utilstrekkelige rutiner og prosedyrer, og hemmelighold ved beslutninger. 7

236 237 238 239 240 241 242 243 244 245 246 247 248 249 250 251 252 253 254 255 256 257 258 259 260 261 262 263 264 265 266 267 268 269 270 271 272 273 274 275 276 277 278 279 280 281 Resultatet er at enorme pengesummer forsvinner ut i det store intet. Det er vanskelig å redegjøre for hvor store summer det er snakk om da mye foregår under bordet. Dette er imidlertid penger som kunne kommet sivilbefolkningen til gode, men i stedet ender opp i skatteparadiser. Changemaker mener at Norge må støtte opp under uavhengige organisasjoner og tiltak som styrker åpenhet og kontroll i situasjoner der man mistenker korrupsjon. Norske myndigheter må forhindre at Oljefondet og norske bedrifters investeringer bidrar til hemmelighold og korrupsjon, og slik at lokalbefolkningen og sivilsamfunn kan holde egne myndigheter og selskap ansvarlig. 4 Fred 4.1 Innledning Voldsmakt, krig og terror hindrer utvikling, opprettholder den skjeve fordelingen av verdens makt og ressurser, og gjør det vanskeligere å skape en trygg og rettferdig verden. Changemaker vil jobbe for en fredssituasjon som innebærer demokrati, rettferdighet, bærekraftig utvikling og respekt for menneskerettighetene. Changemaker mener at fravær av krig ikke er entydig med fred. Derfor jobber Changemaker innenfor en bredere forståelse av fredsbegrepet. Vi mener at arbeidet for å sikre fred og menneskerettigheter i all hovedsak skal skje med sivile og politiske virkemidler. Norge bør styrke det politiske arbeidet for dialog og løsninger på konflikter i andre land, samt den sivile og humanitære innsatsen for å bygge opp land etter krig og forhindre nye krigsutbrudd. Viktigere enn dette er det å fjerne de grunnleggende årsakene til konflikt og urettferdighet: fattigdom og skjev global ressursfordeling. Skaper vi rettferdighet, skaper vi fred. 4.2 FN Changemaker ønsker en FN-styrt verdensorden med folkeretten som rettesnor, ikke en verden der de sterkeste statene tar seg til rette. Changemaker ser at FN ikke er et fullkomment alternativ, men mener at FN per dags dato er det beste alternativet vi har. For at FN skal kunne ivareta rollen som verdens viktigste sikkerhetspolitiske og humanitære organisasjon må FN prioriteres av nasjonene. Changemaker mener FN skal være det internasjonale organet hvor Norge skal legge sin militære og diplomatiske tyngde. Changemaker mener FN må finansieres på en måte som ikke skaper maktforskjeller. For å skape et sterkere FN, bør organisasjonen gjøres mindre avhengig av medlemsstatenes frivillige økonomiske bidrag. Vi mener derfor det blant annet bør innføres internasjonale skatter på flytrafikk, våpenhandel, finanstransaksjoner og klimagassutslipp. Et sterkere finansiert FN vil blant annet bedre kunne understøtte fredsavtaler og bidra til stabilitet og utvikling etter kriger er over. Changemaker mener det er problematisk at de fem faste statene i FNs sikkerhetsråd kun er rike og mektige land. Disse fem landene er de eneste med vetorett, noe som svekker FN som et demokratisk organ. Changemaker mener en rulleringsorden av sikkerhetsrådets medlemmer vil forankre organets demokrati i større grad. For at FN skal bli mer representativt for hele verdens befolkning, ønsker Changemaker et mer oppdatert og rettferdig sikkerhetsråd med særlig fokus på økonomisk og geografisk spredning. 4.3 NATO Changemaker mener Norge prioriterer NATO i for stor grad i forhold til FN. Denne prioriteringen må sees i sammenheng med det nye NATO som kom med det strategiske konseptet i 1999. Da endret organisasjonen seg fra å være en defensiv forsvarsallianse til å kunne operere out-of-area for å forebygge potensielle sikkerhetstrusler. Med "out-of-areaoperasjoner" siktes det til de operasjoner der NATO sender styrker til fremmede stater 8

282 283 284 285 286 287 288 289 290 291 292 293 294 295 296 297 298 299 300 301 302 303 304 305 306 307 308 309 310 311 312 313 314 315 316 317 318 319 320 321 322 323 324 325 326 327 begrunnet i selvforsvar, slik at trusselen avverges før den når et NATO-land. Slik kan NATO opptre som verdenspoliti, og undergrave Fokeretten og FNs mulighet til å spille en fredsskapende rolle. Changemaker er mot denne strategien, fordi den øker faren for flere folkerettsstridige angrepskriger og er en klar forskyvning i retning av de sterkestes rett. I november 2010 kom et nytt strategisk konsept som legger linjer for NATOs politikk fram mot 2020. Her videreføres out-of-area -strategien, selv om hovedfokus er på at oppgaver skal dreies mer mot hjemmeområdet. Norges lojalitet til NATO brukes som argument både for deltakelse i "out-of-area"- operasjoner, slik som i Libya og Afghanistan. Det brukes også som argument for hvorfor vi ikke kan kreve sluttbrukererklæring og hvorfor vi støtter rakettskjold. Changemaker ser derfor på dette som et hinder for fredsarbeid. 4.4 Terrorisme Terrorisme er en trussel mot sikkerhet og menneskeliv, men bildet framstilt i mediene er en forvrengning og forverring av virkeligheten. Changemaker mener en av hovedårsakene til dagens terrorisme er mange år med feilslått internasjonal politikk. For eksempel skaper dronekrigen USA frykt i lokalsamfunn, og kan forårsake at individer blir tilbøyelige til ekstremisme. Changemaker mener det er viktig å understreke at terrorfaren i det Globale Nord er svært lav, mens den er adskillig høyere i samfunn preget av krig og konflikt. Changemaker mener fryktbildet som skapes i samfunnet er problematisk da frykt ofte skaper falske eller oppblåste fiendebilder. Offentlig debatt preges av en retorikk basert på fiendeskapning som igjen skaper grobunn for terrorisme. Løsningene er langsiktige og komplekse. Økt kunnskap, integrering, interkulturell kommunikasjon og nedbygging av frykt- og fiendebildet er alt viktige verktøy for å bryte den onde sirkelen. Changemaker mener det er viktig å endre diskursen samt jobbe og tilrettelegge for, en endring med politiske virkemidler. 4.5 Humanitære intervensjoner Changemaker mener det bør være en svært høy terskel for humanitære intervensjoner. Dette fordi ikke-voldelige virkemidler i de fleste tilfeller vil være langt mer konstruktive og effektive i arbeidet med å skape en langvarig fredssituasjon. En humanitær intervensjon er ingen mirakelkur, og bør derfor kun vurderes dersom det er overveiende fare for store menneskelige lidelser og der andre virkemidler er prøvd først. 4.6 Norsk våpenindustri og våpenhandel Norge tjener penger på krig. Norsk våpenproduksjon og våpeneksport øker stadig, og Changemaker ønsker statlig kontroll av norsk våpeneksport og -import. Vi mener også at industrien må dreies fra militær opprustning mot nedrustning og sivile formål. Changemaker ønsker en utfasing av norsk våpeneksport, samt Forsvarets utlån, utleie og gaver av våpen, ammunisjon og annet krigsmateriell. Så lenge Norge eksporterer krigsmateriell er Changemaker imot all subsidiering av våpenindustrien, inkludert gjenkjøpsavtaler. 4.6.1 Eksportregelverk Norsk regelverk sier at Norge ikke skal eksportere krigsmateriell til områder i krig, borgerkrig eller til områder der krig truer. I tillegg har Norge gjennom egne retningslinjer, EUs code of conduct og SIPRIs oppresjonalisering av retningslinjene forpliktet seg til å vurdere menneskerettighetssituasjonen i mottakerlandet før eksportlisens innvilges. Norske våpen ender likevel i autoritære regimer og konfliktområder. Changemaker mener derfor at norske myndigheter i større grad enn før må sørge for at det eksisterende regelverket blir overholdt, og tette de store hullene som finnes i dag. 9

328 329 330 331 332 333 334 335 336 337 338 339 340 341 342 343 344 345 346 347 348 349 350 351 352 353 354 355 356 357 358 359 360 361 362 363 364 365 366 367 368 369 370 371 372 Dette kan gjøres gjennom en innstramming av tolkningen av regelverket, slik at menneskerettighetssituasjonen i mottakerlandet blir tilstrekkelig avslagsgrunnlag, og ikke bare utstyrets karakter og utstyrets evne til undertrykkelse. 4.6.2 Åpenhet Changemaker mener det bør bli større åpenhet rundt eksport av krigsmateriell. Krigsmateriell omfatter A-materiell, B-materiell og flerbruksvarer. Dette er varer og teknologi som kan være av betydning for andre lands utvikling, produksjon eller anvendelse av produkter til militær bruk eller som direkte kan tjene til å utvikle et lands militære evne, samt varer som kan benyttes til å utøve terrorhandlinger. For å sikre økt åpenhet bør norske myndigheter legge frem eksportmeldingen tidligere, offentliggjøre begrunnelser for godkjenning og avvisning av eksportlisenser, og la det være offentlig tilgjengelig hvilke søknader om lisens for eksport av krigsmateriell som ligger inne for vurdering. 4.6.3 Parlamentarisk utvalg Det er saksbehandlere i UD som avgjør søknader om eksportlisens. Changemaker ønsker å ansvarliggjøre stortingspolitikerne, og foreslår derfor at det opprettes et parlamentarisk utvalg bestående av stortingspolitikere, som skal instruere UD om motsigelser ved eksport til spesifikke regimer, ved endring av eksportpraksis til et mottakerland, eller ved endring av politisk situasjon i mottakerlandet. 4.6.4 Deler og komponenter/flernasjonale produkter Hoveddelen av norsk krigsmateriellproduksjon og eksport er ikke ferdige våpensystemer, men komponenter. Det internasjonale markedet for krigsmateriell preges av stadig større spesialisering og norske våpenbedrifter er en del av denne utviklingen. Changemaker mener norskprodusert krigsmateriell må følge norsk eksportkontrollregelverk, også når materiellet er deler, drivstoff og ammunisjon. Dette innebærer at Norge må si nei til samarbeidsavtaler der sluttbrukeren er et land som Norge ikke ville ha eksportert direkte til og at flernasjonale produkter følger norsk regelverk dersom dette er strengest. 4.6.5 Sluttbrukerdokumentasjon I dag sikres det i for liten grad at norsk krigsmateriell ender opp til de oppgitte mottakerne av eksportmateriellet, og en årsak til dette er mangel på bruk av sluttbrukerdokumentasjon. Norge må kreve sluttbrukerdokumentasjon av alle land vi selger krigsmateriell til, og etablere kontrollrutiner og sanksjonsmekanismer for å sikre at krav om sluttbrukerdokumentasjon overholdes. Norske myndigheter må jobbe aktivt for at sluttbrukerdokumentasjon også skal gjelde innad i NATO. Sluttbrukdokumentasjon må også gjelde for deler og komponenter, og samarbeidsavtaler. Selv om sluttbrukerdokumentasjon fremheves som en løsning på manglende kontroll over hvor norske våpen ender, er det usikkert hvor effektivt dette tiltaket er. Større kunnskap om hvordan en kan sikre reell kontroll er nødvendig. Derfor mener Changemaker at Norge må styrke etterkontrollmekanismene for sluttbrukererklæring. Nå er kontrollen i for stor grad basert på utelukkende preventive metoder. Norge bør videreutvikle dagens ordning med sluttbrukererklæring ved eksport av militær ustyr for eksempel ved at det i enkelte saker kan iverksettes stikkprøvekontroll på oppgitt sluttbrukerdokumentasjon etter en tid. 4.6.6 Merking og sporing For å sikre at norsk krigsmateriell ikke havner på avveie, er det helt nødvendig med et system for merking og sporing. I dag finnes det ikke et slikt helhetlig system, og dette gjør det nesten umulig å kontrollere om våpen og ammunisjon som har blitt brukt i ulike konflikter er norske. 10

373 374 375 376 377 378 379 380 381 382 383 384 385 386 387 388 389 390 391 392 393 394 395 396 397 398 399 400 401 402 403 404 405 406 407 408 409 410 411 412 413 414 415 416 Changemaker mener at et slikt system også må gjelde eksport av deler og komponenter. Changemaker krever at norske myndigheter må jobbe for å innføre et nasjonalt merkings- og sporingssystem, og jobbe aktivt for å få på plass standardiserte merkings- og sporingsmekanismer på internasjonalt plan. 4.6.7 Datterselskaper Norskeide bedrifter i utlandet er ikke underlagt norsk regelverk, og dette medfører at de ikke trenger å følge norske regler for våpenproduksjon og eksport. Changemaker mener at det norske regelverket skal ligge til grunn, og følges av norske bedrifter i utlandet, med mulighet for tilføyninger fra andre regelverk der disse er strengere. Norske myndigheter må bruke sitt eierskap i våpenselskaper for å føre kontroll over fabrikker som ligger i andre land. 4.6.8 EUs forsvarsdirektiv Changemaker er mot liberalisering av våpenhandel innenfor EU. Innføringen av EUs Directive on intra-eu-transfers of defence-related products (ICT) har som formål å skape et internt marked for forsvarsrelaterte varer. Direktivet vil svekke dagens eksportregler, blant annet ved innføringen av generelle lisenser. EU mangler både en felles utenrikspolitikk og ytre grense for sin våpeneksport. Det er et stort antall EU-land som eksporterer våpen til land som Norge ellers ikke ville solgt til. Direktivets liberalisering av handelen gjør det enklere å reeksportere våpen via datterselskaper i EU. Dette gjør det lønnsomt å ha et lite restriktivt regelverk for å fungere som transittland. I tillegg øker direktivet mulighetene for at norske deler og komponenter havner i samarbeidsproduksjon med ukjent sluttbruk. 4.6.9 Internasjonal våpenkontroll Changemaker vil at Norge skal være en aktiv og radikal pådriver for et strekt og omfattende Arms Trade Treaty (ATT). Vi mener Norge må gå foran og implementere retningslinjene som regelverk. Dette er viktig for å styrke norsk og internasjonal eksportkontroll. Arbeid i internasjonale fora må derimot ikke bli en unnskyldning for å unngå eller utsette forbedringer av Norges egen eksportkontroll. 4.6.10 Diktatoreksport Changemaker mener at Norge må stanse all eksport av krigsmateriell til undertrykkende regimer. Norge selger i dag militært utstyr og flerbruksvarer til undertrykkende regimer som Oman, Qatar, Kuwait, Emiratene og Saudi-Arabia. Gjennom våpeneksporten bidrar Norge til å styrke landenes militære kapasitet og evne til undertrykkelse. Norge bør derfor stanse all eksport av krigsmateriell til styresmakter som begår intern undertrykking, og begår alvorlige brudd på menneskerettigehetene. 4.7 Militære droner Bruken, utviklingen og produksjonen av militære droner har økt enormt. Changemaker er mot utviklingen innen produksjon av militære droner som kan skade mennesker og ødelegge infrastruktur fordi bruken av disse senker terskelen for bruk av militær makt og anvendelsen av dem er ikke regulert i folkeretten. Det er viktig å understreke at droner kan bli brukt som, og som brukes, i mine- og bomberydding, samt transport, er uunnværlige i dag, og at disse er unntatt. Changemaker mener at norske myndigheter må ta avstand fra dronekrigen ved å stoppe norske aktører sitt bidrag til utvikling og produksjonen, og avslutte finansieringen, av droneteknologi ment for krig. Changemaker mener også at Norge må være en aktiv pådriver for at anvendelsen av droner skal være underlagt internasjonal rett på lik linje som annen våpenbruk og produksjon. 11

417 418 419 420 421 422 423 424 425 426 427 428 429 430 431 432 433 434 435 436 437 438 439 440 441 442 443 444 445 446 447 448 449 450 451 452 453 454 455 456 457 458 459 460 De siste årene har vi sett en kraftig økning i utviklingen av autonome våpensystemer, også kalt for drapsroboter. Våpensystemene er autonome fordi de selv kan velge ut mål og når målene skal angripes, uten innblanding fra mennesker. Når et autonomt våpensystem handler selvstendig etter egen vilje er det ikke mulig å holde noen andre ansvarlig. Hvis en konflikt skal utkjempes moralsk er det essensielt at de ulike partene kan holdes ansvarlig for å ha tatt liv. Slike systemer kommer til å endre måten vi driver krigføring på. Changemaker mener slike drapsroboter bør forbys gjennom FN. Norge bør støtte opp om og ta en aktiv rolle i initiativet under FNs Våpenkonvensjon (engelsk: Convention on Certain Conventional Weapons (CCW)) og produksjon av drapsroboter bør medføre produktbasert utelukkelse fra SPU. 4.8 Kjernefysiske våpen Changemaker tar sterk avstand fra NATO-doktrinen om førstebruk av atomvåpen, og krever at Norge må jobbe aktivt mot den. Changemaker er mot alle former for masseødeleggelsesvåpen og mener at atomvåpen må avskaffes fullstendig på grunnlag av humanitære og folkerettslige forpliktelser. Alle eksisterende atomvåpen må ødelegges og det radioaktive sprengstoffet må lagres forsvarlig. Changemaker mener at sikkerhetstrusselen atomvåpen skaper er høyere enn sikkerhetsgevinsten, og at full atomnedrustning dermed også er en sikkerhetspolitisk nødvendighet. Atomvåpen skaper en unaturlig maktbalanse i verden og kan brukes som både implisitt og eksplisitt pressmiddel. I en verden der finanskriser og ekstrem fattigdom bidrar til å opprettholde skjeve maktstrukturer er det ikke forsvarlig at det årlig brukes milliardbeløp på atomvåpenprogram. Atomvåpen er urettferdig fordi de eies av, og dermed også beskytter, bare noen få land. Konsekvensene av atomvåpen er derimot ikke-diskriminerende, og må tas av hele menneskeheten. Bruk av atomvåpen vil også skape store miljøskader og endre klimaet på jorden raskt og radikalt, noe som igjen vil ramme verdens fattigste hardest. Ikke-spredningsavtalen (NTP) fra 1968 undergraves av at ikke alle atomvåpenstater er tilsluttet. For å skape en reell og universell atomnedrustning mener Changemaker det er nødvendig med et forbud mot atomvåpen. Et forbud må inkludere utvikling, produksjon, lagring og transport av atomvåpen, samt bruk og trussel om bruk. Norge har spilt en viktig rolle i arbeidet med konvensjoner om klasevåpen og landminer, og Changemaker mener at Norge bør spille en like viktig rolle i arbeidet med en tilsvarende konvensjon som forbyr atomvåpen. Norge bør derfor tilslutte seg Austrian Pledge, en avtale som forplikter til et arbeid for å forby, eliminere og stigmatisere atomvåpen. 4.9 Rakettsystem Changemaker er mot rakettskjoldplanene til USA og NATO som den norske regjeringen gikk med på høsten 2010. Rakettsystemet er dyrt og er en ressursbruk som er forbeholdt rike land. Selv etter mange år med prøveoppskytninger har systemet høy feilprosent, og det er usikkert om det i det hele tatt vil kunne fungere etter intensjonen. Hele systemet bygger på en foreldet og farlig trusselvurdering. Det skaper frykt i land som ikke er alliert med USA, og kan skape opprustning i disse landene. Det kan også blokkere videre atomnedrustning og i stedet skape opprustning. Norge må derfor aktivt motarbeide planene om rakettskjold. 4.10 Det humanitære rom Det sivile samfunn er ofte skadelidende i krig, og Changemaker mener derfor det er ytterst viktig at det humanitære rom sikres. En blanding av humanitær hjelp og militære virkemidler 12

461 462 463 464 465 466 467 468 469 470 471 472 473 474 475 476 477 478 479 480 481 482 483 484 485 486 487 488 489 490 491 492 493 494 495 496 497 498 499 500 501 502 503 504 505 506 er svært problematisk, da det ofte setter hjelpearbeideres liv i fare, og skader deres viktige innsats for den sivile befolkningen. De norske styresmaktene må være tydelige på skillet mellom humanitær hjelp og militære virkemidler, og med utgangspunkt i dette vurdere hver enkelt situasjon i sine internasjonale bidrag og sin økonomiske støtte. 4.11 Sivile fredsstyrker og fredsskatt Changemaker mener at Norge må gå inn for å opprette sivile fredsstyrker som en sentral del av Norges fredsbyggende og konfliktforebyggende arbeid. En sivil fredsstyrke vil kunne ha kompetanse i viktige fredsbyggingsaktiviteter som dialog, brobygging, psykososial støtte, ledsaging, megling og fredsundervisning. Changemaker støtter prinsippet om økonomisk militærnekt. En slik utvidelse av militærnekterloven vil gi skattebetalere mulighet til å betale en fredsskatt i stedet for den delen av skatt som i dag brukes til militære formål. Fredsskatten kan blant annet bidra til å finansiere sivile fredsstyrker. 4.12 Kjønnsbasert vold Kjønnsbasert vold rammer én av tre kvinner verden over, og voldtekt blir systematisk brukt som strategisk våpen i krig og konflikt. Kjønnsbasert vold er her definert som vold som er rettet mot en kvinne fordi hun er kvinne, eller vold som rammer kvinner i uforholdsmessig stor grad. Kjønnsbasert vold rammer også barn av begge kjønn og i noen tilfeller menn, og det omfatter et vidt spekter av overgrep. I år 2000 kom FNs sikkerhetsråd med resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Den var banebrytende fordi verdenssamfunnet for første gang anerkjente at krig og konflikt rammet kvinner og menn ulikt, at kvinner skal ha beskyttelse mot vold i konflikt og at kvinners deltakelse og rettigheter er sentralt for internasjonal fred og sikkerhet. Etter sikkerhetsrådsresolusjon 1325 har det kommet seks sikkerhetsrådsresolusjoner om kjønnsbasert vold. Sikkerhetsrådsresolusjon 1820 som kom i 2008 uttrykte eksplisitt at vold mot kvinner både under og etter konfliktsituasjoner er en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet, og seksualisert vold ble en del av sikkerhetsdiskursen. Den nyeste sikkerhetsrådsresolusjonen 2122 som kom i 2013 knytter sammen nedrustning av våpen og kjønnsbasert vold og viktigheten av å begrense og kontrollere handel med og tilgang til våpen for å forebygge kjønnsbasert vold. Implementeringsarbeidet av sikkerhetsrådsresolusjonene i FNs medlemsland har vist seg å være vanskelige og tidkrevende prosesser. I Norge har implementeringen resultert i tre handlingsplaner. Den siste av handlingsplanene er fra 2015-2018 og skal følge opp ambisjonene knyttet til resolusjon 1325. Changemaker mener at de prioriterte områdene i Norges handlingsplan dekker mange av de komplekse områdene i det fredspolitiske arbeidet. Changemaker savner allikevel at norske myndigheter bidrar med strukturelle perspektiver, bredere informasjonsarbeid og mobilisering til aktiv innsats for å bekjempe kjønnsbasert vold mot kvinner i konflikt- og katastrofesituasjoner både internasjonalt og nasjonalt. Changemaker krever at norske myndigheter følger opp handlingsplan Kvinner, fred og sikkerhet 2015-2018 og setter hensynene til denne foran andre utenrikspolitiske hensyn som f.eks. salg av våpen. Changemaker mener at hvis man skal bekjempe kjønnsbasert vold, må man også se på hvem det er som begår denne volden og hvordan dette blir muliggjort. Det er de militære styrkene på bakken og de politiske/militære lederne som faktisk begår handlingene. Norge støtter mange mili tære grupper med donasjoner. Changemaker krevet at norske myndigheter skal gjennomgå hvilke tropper de støtter. Dette gjelder også militære tropper som bidrar til FN styrkene (troop contributing countries) i land som er rammet av krig og konflikt. Norge må stille seg spørsmålet hva slags type militære man støtter med donasjoner og stille spørsmål 13

507 508 509 rundt hva soldatene faktisk gjør ute i konfliktområdene. Changemaker krever at Norge skal jobbe internasjonalt for å få på plass kontrollmekanismer og straffeforfølge forbrytelser knyttet til kjønnsbasert vold. 510 511 512 513 514 515 516 517 518 519 520 521 522 523 524 525 526 527 528 529 530 531 532 533 534 535 536 537 538 539 540 541 542 543 544 545 546 547 548 549 5 Handel 5.1 Innledning Internasjonal handel blir stadig viktigere. Omfanget av verdenshandelen har økt enormt de siste tiårene, og mange land har opplevd økonomisk vekst. Handel kan være et av de mest effektive hjelpemidlene for lav- og mellominntektsland å jobbe seg ut av fattigdom. Slik det fungerer i dag er det globale handelssystemet urettferdig fordi de rikeste sitter med veldig stor makt, og dette bidrar til å øke forskjellen mellom fattig og rik. Det skaper en skjev fordeling av verdens ressurser, hindrer utvikling og undertrykker verdens fattige. Changemaker mener at et rettferdig og utviklingsfremmende internasjonalt handelssystem må være underordnet FN-pakten og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. I arbeidet med å gjøre handel rettferdig er det nødvendig å ha en internasjonal organisasjon som regulerer handel på tvers av landegrenser. Dette arbeidet må være åpent og demokratisk for at rettferdighet, og ikke makt, skal definere handelspolitikken. Gjennom Verdens handelsorganisasjon (WTO) og bilaterale avtaler er det den økonomisk sterkeste part som får gjennomslag for sine interesser. Changemakers mål er derfor å skape et rettferdig handelssystem gjennom strukturelle endringer, der lav- og mellominntektslandenes interesser ivaretas. 5.2 WTO multilaterale avtaler Tross sine svakheter og mangler, er WTO den eneste reelle verdensomspennende handelsorganisasjonen med mulighet til å lage rettferdige globale handelsregler. WTO gir lavog mellominntektsland sjansen til å stå samlet i kampen for felles interesser, selv om vi har sett at de ofte ikke når fram med sine krav likevel. Changemaker mener at Norge aktivt må jobbe for at arbeidsplanen for Doha-runden setter utvikling i førersetet og tar mer hensyn til alle lav- og mellominntektsland, ikke bare de minst utviklede landene (MUL). I dagens utgave av WTO er det de rikeste landene som har mest makt, og det har lenge vært lite åpenhet rundt prosessene. I det siste har vi sett en trend mot mer åpenhet, men samtidig er bruken av små, ekskluderende fora for å få fortgang i prosessene, fortsatt til stede. Dette kan være negativt dersom det fører til at ekskluderte land ikke får sine interesser hørt. Changemaker mener at Norge må bygge opp under, og bidra til, enda mer åpenhet i forhandlingsprosessene. Sanksjonsmulighetene i WTO innebærer at dersom et land bryter WTO-reglene overfor et annet land, kan det fornærmede landet innføre handelssanksjoner mot regelbryteren. I realiteten har rike land sterkere sanksjonsmuligheter enn lav- og mellominntektsland. I tillegg har de bedre muligheter for å føre sak mot et lav- og mellominntektsland. Changemaker mener at sanksjonssystemet må endres slik at lav- og mellominntektsland sine sanksjonsmuligheter blir styrket. Forhandlingsmandatet for Doha-runden er utdatert, og tar i svært liten grad inn over seg utfordringene klimaendringene skaper for handelssystemet. For å møte klimakrisen må internasjonal handel la utslippshensyn trumfe frihandelshensyn. Changemaker mener at 14

550 551 552 553 554 555 556 557 558 559 560 561 562 563 564 565 566 567 568 569 570 571 572 573 574 575 576 577 578 579 580 581 582 583 584 585 586 587 588 589 590 591 592 593 594 595 596 initiativet for handel med miljøprodukter som Norge er med på er positivt, men at det bør forhandles mellom alle WTOs medlemsland. Changemaker mener at Doha-runden snarlig må sluttføres og WTO deretter må få på plass et forhandlingsmandat som legitimerer klimatiltak. Slike tiltak må være i tråd med prinsippene om et felles, men ulikt ansvar for å stanse klimaendringene. Handelsregimet og klimaregimet må harmoniseres, slik at de fungerer gjensidig støttende, om det gjelder merking, standarder, toll, avgifter, subsidier eller kvoter. Bi- og plurilaterale handelsavtaler er med på undergrave arbeidet med å komme fram til enigheter i WTO. Norge er med på plurilaterale forhandlinger på flere temaer parallelt i og utenfor WTO. Changemaker mener at Norge må jobbe for at forhandlinger skjer multilateralt, slik at ikke enigheter som oppnås plurilateralt blir brukt for å presse gjennom liberaliseringskrav inn i WTO. 5.3 Etisk standard for varer i WTO Et viktig mål for WTO-forhandlingene er å få til et rettferdig handelssystem som skal hjelpe alle land å være tjent med internasjonal handel. Changemaker mener at all handel bør være basert på etiske minstekrav som tar hensyn til arbeidsforhold, arbeiderrettigheter, levelønn og miljøkrav. En effektiv måte å sikre dette på er gjennom en WTO-avtale. Når WTO åpner for forhandlinger rundt flere temaer må Norge jobbe for å etablere slike minstekrav. 5.4 Handel med matvarer Sikker tilgang på næringsholdig mat er helt grunnleggende for et verdig liv. Changemaker mener at Norge bør legge retten til mat som nedfelt i FNs ØSK-konvensjon til grunn for sin handelspolitikk som omhandler matvarer. Flesteparten av verdens fattige jobber i landbrukssektoren og for mange kan handel med landbruksprodukter føre til betydelig fattigdomsreduksjon. Dagens urettferdige bytteforhold er imidlertid ikke positivt for lav- og mellominntektslandene. 5.4.1 Subsidiebokser Rike land benytter seg av produksjonsdrivende subsidier som hindrer fattige bønder å komme seg ut av fattigdom, i tillegg til at det fører til en lite bærekraftig utnyttelse av verdens jordressurser. De forskjellige subsidieboksene i WTO har ikke redusert jordbrukssubsidier i vesentlig grad, men har vært med på å legitimere subsidier som både fører til dumping og hindrer lav- og mellominntektsland markedsadgang i rike land. Antidumpingstiltakene som land kan benytte seg av for å beskytte seg mot at subsidierte industrivarer blir dumpet på sitt marked, er ikke tilgjengelig for landbruksvarer. Changemaker mener at subsidieboksene i WTO er utdaterte og tillater rike land å opprettholde produksjonsdrivende subsidier. Derfor må subsidieboksene revideres og de produksjonsdrivende subsidiene erstattes med virkemidler som fremmer økologisk bærekraft og lav- og mellominntektslands adgang på rike lands markeder. Subsidier som fører til dumping i lav- og mellominntektsland må forbys. 5.4.2 Eksportsubsidier I tillegg til produksjonssubsidier og overproduksjon i rike land, har eksportsubsidier, kombinert med lave tollmurer i Sør, i en rekke enkelttilfeller ført til dumping og utkonkurrering av lokal industri og jordbruk. Dette rammer spesielt småbønder, som står for mesteparten av matproduksjonen i lav- og mellominntektsland. Gang på gang har man vedtatt å fjerne eksportsubsidier, og dette vedtaket må gjennomføres så fort som mulig, og i det minste innen den nåværende fristen (år 2020). 5.4.3 Markedsadgang 15