Under Dusken. Kald fusjon. Nyhet: ISFiT snarveien til Norge. Kultur: Kunsten å kjøpe kunst. studentavisa i Trondheim 08/2003

Under Dusken studentavisa i Trondheim 08/2003 Kald fusjon Nyhet: ISFiT snarveien til Norge Kultur: Kunsten å kjøpe kunst

Vitenskapskløften I denne utgaven av Under Dusken kan du lese en historie som startet i 1996, da Den allmennvitenskapelige høgskolen, Dragvoll, og Norges Tekniske Høgskole, Gløshaugen, ble slått sammen til NTNU, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. NTNU skulle ha en teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil, men samtidig være et breddeuniversitet med tverrfaglighet som satsningsområde. Tanken var nydelig, men møtte motstand. Og heller ikke i dag - syv år senere - er situasjonen rosenrød. NTNUs hovedprofil er ikke noe negativt i seg selv. Man ønsker jo å forene to fagtradisjoner til noe konstruktivt. Men NTNU har problemer. Blant annet eksisterer det fortsatt fordommer om lærestedene blant studentene i begge leire. Beskrivelser som «allværsjakkestudentene» og «dragvollraddiser» går igjen. Utsagn som «gløserne må leies i hånda gjennom studiet», «dragvollerne får vekttall nesten gratis» er dagligdagse. Harmløs erting, sier noen. Men kanskje vitner det heller om uvitenhet? Flere og flere sivilingeniørstudenter velger å ta enkeltemner på Dragvoll, og det er jo en trend i ekte tverrfaglig ånd. Problemet er at de må avbryte sitt opprinnelige studieløp for å bli bedre kjent med andre fagkulturer. Legger man opp til samarbeid, må man også prøve å legge forholdene bedre til rette for det. Hva med å innføre etikk eller filosofi som valgfrite emner på Gløshaugen? Ser man på historien, er skillet mellom naturvitenskap og humaniora ikke noe nytt fenomen. Å kreve at NTNU skal klare å oppheve dette skillet er urimelig. Men ledelsen bør vise tydeligere at den forsøker. Rektor har besøkt Dragvoll fire ganger dette semesteret. Det blir det ikke akkurat sterke bånd av. «Med sterke disipliner og faglig mangfold skal NTNU skape forståelse av samspillet mellom kultur, samfunn, natur og teknologi», heter det i NTNUs hovedstrategi fram mot 2010. I lys av denne er det kanskje lurt av NTNU å forkusere på samspillet innad i sin egen institusjon før de bryner seg på livet utenfor. At «de frie fagene blir nedprioritert» er en myte. Men det er trist at et helt fakultet blir utelatt fra Søkerhåndboka - årets viktigste informasjonsdokument for alle universiteter og høyskoler. Glippen skyldes sikkert menneskelig svikt, men bør likevel være et tankekors for NTNU. Nå må de vise at de tar betegnelsen «breddeuniversitet» på alvor. Mer til forskningen I 2002 brukte Norge 24,5 milliarder på forskning. Andelen av private bevilgninger var på godt over tolv milliarder. Det betyr at de private forskningsmidlene var større enn de offentlige for første gang i norsk historie. Under Dusken registrerer med glede at Stortinget har vedtatt å øke de totale forskningsbevilgningene til OECD-snittet, eller 2,2 prosent av brutto nasjonalprodukt. Den totale økningen skal innen 2005 være på ti milliarder, og seks milliarder av disse skal dekkes av næringslivet. Det finnes imidlertid et svakt punkt i planene. Stortinget skal stimulere til økt privat finansiering, men har absolutt ingen garanti for disse midlene. Selv om det kanskje ikke lar seg gjøre å legge en beredskapsplan, må Stortinget ta høyde for at næringslivet kan svikte. Det er tross alt ikke mange av de store, norske gigantbedriftene som kan skilte med skuddsikker økonomi for tiden. God sommer LEDER Under Dusken tar nå en velfortjent sommerferie fram til høstens første nummer den 11. august. Vi ønsker alle våre lesere lykke til med eksamen og god sommer. Under Duskens datasystem er like vanntett som NTNUs. Rett før vi sendte dette nummeret til trykkeriet, hacket noen seg inn på systemet vårt og la inn et uautorisert billag i midtsidene. Vi prøvde å fjerne det, men uten hell. Under Dusken fraskriver seg alt ansvar for innholdet og beklager det inntrufne. NYHETER 4 Universiteter opp som paddehatter 7 Alt klart for HiST-valg 11 Nerver i høyspenn 13 Nye fjes blant studenttoppene 14 Transit: Når utdanning blir butikk 16 Betenkningstid: Jenter kan også hacke 19 Tvangsekteskapet 26 Pokerfjesene 28 Gutten med gullkalosjene 32 Diverse studenter 32 Vårens vakreste stripptease 24 Fludium i det fri Under Dusken tok på seg den kjedelige, strevsomme jobben å teste utepilstilbudet i byen. KULTUR INNHOLD 08/2003 8Ingen vei tilbake Blir du fremdeles forvirret når du hører ord som «bachelor», «studiekontrakt» og «mappeevaluering»? Ikke fortvil - gap opp. Under Dusken gir deg kvalitetsreformen med teskje. 37 Snublende start for Ped Rock 39 KiT på go fot med tilskuerne 41 Baklandsfestivalen på gli 42 Bies orgasme 44 Anmeldelse: Deilige dager 45 Anmeldelse: Turboneger og Gaute Bie 46 Anmeldelse: St. Thomas 47 Kommentar: Brød, sex og sirkus 48 Bølgeblikk: Gudfaren REPORTASJE 34 Kunst til investering eller glede? Glem usikre aksjemarkeder eller dårlige rentevilkår. Skal du virkelig ha avsetning for sparepengene, er det kunst som gjelder. Nå kan du få innføring i kunsten å kjøpe kunst.

Under Dusken studentavisen i Trondheim siden 1914 NYHETER ansvarlig redaktør nyhetsredaktør reportasjeredaktør kulturredaktør fotoansvarlig grafisk ansvarlig redaksjonssekretær internettansvarlig økonomiansvarlig maskinansvarlig annonseansvarlig sivilarbeider Karen Moe Møllerop Harald Sjørøver Klungtveit Gøril Babord Anniken K. Eid Kjeserud Eivind Yggeseth Ragnhild Ask Torvik Karoline Flåm Lene Bertheussen Per Anda Nicolas Mendoza Marte Relling Uri Geller Vegard Eide Dall Journalister Leif Ondskapens Aksnes, Lene Russebussen, Tommy Alvorsen, Anale Hansen, Erlend den Frekke, Ingvild Jubel-Bruce, Birger, den mannepelsen, Karoline.com, Marianne Knarkvik, Marit Skaut Draugen, Michael dr Jones, Simen Dum og Teit Halvorsen, Solveig Brudeseng, Nita-Glyserin, Christian Skårer Stenbra, Eivind Blandevann, Rannveig Hvor er det du er fra? Windingstad! og Samna C ya. Fotografer Siv Solbærtoddy, Anders Jazz-bom-Bø, Ranveig Holder n Stø, Silje Influantzen, Birger-tendensen, Kristian Krogstad og Nesten Marsvin. Grafiske medarbeidere Ingunn Ukristelig Omgang, Einar på den grønne Gren, Heidi Tok Sjansen, Solveig Snickers og Twist og Erich Med Vaskedama. Tegnere Eir Med Husly, Vegard Stol på meg! og Ingvill Kom Heim. Annonse og markedsføring Ane Selger en, Kristin Vrien, Janne Sprengles og Ragnhild Braathens. Data Yo! handsome Darling, Andreas Skyhøi, Øystein Har du ein Skigard (å jau du har nok ein, for alle har!), Jan Roald Svarstad Haugland, Rogn I Nesa, Ingar Falt Slik og Magnar Svin. Omslag Eivind Styggekjekk (Sjørøverkaptein) Ingunn K. Forfang (Grafisk utforming) Korrektur Erlend Engh Brekke, Tommy Halvorsen, Birger Emanuelsen og Erlend Trang I Baugen. telefon 73 53 18 13 73 89 96 70 73 89 96 10 telefax 73 89 96 71 e-post ud@underdusken.no nettadresse www.underdusken.no adresse Under Dusken Postboks 6855, Elgeseter 7433 Trondheim kontortid Hverdager 09-16 trykk Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er 10 000. Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. SKUFFET: ISFiT gir folk en sjanse, og så misbruker de den. Det er ikke dette vi har ISFiT for, sier avtroppende leder Øystein Mørch. (Foto: Eivind Yggeseth) Asylsøkere misbruker ISFiT Flere utlendinger brukte i år ISFiT som påskudd for å komme inn i landet. Det kan skape store problemer for den internasjonale studentfestivalen framover. AV HARALD S. KLUNGTVEIT klungtve@underdusken.no Dette er kjempetrist. Nå blir det mye vanskeligere for neste festival å få visum til deltagerne. Det var tøft nok i år, da vi jobbet knallhardt, sier leder Øystein Mørch i ISFiT 2003. Opptil fem «avhoppere» Under Dusken har fått bekreftet at en mannlig deltager på ISFiT 2003 fra Sierra Leone har søkt asyl i Norge i etterkant. I tillegg fikk «to til fire» andre utenlandske statsborgere visum gjennom ISFiT, men dukket aldri opp i Trondheim, ifølge utenlandsseksjonen ved Sør-Trøndelag politidistrikt. Disse personene oppholder seg trolig fremdeles i Norge, eller har tatt seg til andre europeiske land. Mørch er skuffet, men mener ISFiT har vært bevisst på problemet da de behandlet deltagernes søknader. Men rutinene kan bli enda bedre. Det er mulig vi kan gjøre noe med søknadsprosessen, vedgår han. Han tror også festivalen kan bli flinkere til å gi en tydelig realitetsvurdering og informasjon før deltagerne kommer, slik at de «ikke får ideer». Var det aktuelt å utelukke spesielt utsatte land eller begrense antall deltagere fra noen områder? Absolutt ikke. ISFiTs grunntanke er jo det helt motsatte å inkludere og gi folk en sjanse, sier Mørch, som understreker at han snakker på egne vegne. UDIs ansvar Så mange som 60 potensielle ISFiTdeltagere fikk i år avslag på visumsøknaden. De var overveiende fra Afrika og Øst-Europa. Likevel hadde altså flere godkjente «deltagere» skjulte hensikter med å reise til Norge. Mørch påpeker at det er ambassadepersonell og Utlendingsdirektoratet (UDI) som er ansvarlige når en ISFiT-deltager får visum. Vi skaffer til veie all informasjon om deltagerne, for eksempel reiserutene til Norge. Men vi har hele tiden en dialog med Politiets sikkerhetstjeneste, som i likhet med UDI får tilsendt lister med alle deltagere, understreker han. Den avtroppende ISFiT-lederen er likevel ikke i tvil om at årets hendelser kan få konsekvenser. Sånne ting vil helt sikkert spille inn på UDIs risikovurdering, tror en skuffet Mørch. Vi gir folk en mulighet, så misbruker de den. Det er ikke dette vi har ISFiT for. Deltagerne skal reise hjem og bidra der med erfaringer fra festivalen, avslutter han. ISFiT 2003 hadde 400 deltagere fra 100 land og ble avholdt 8.-15. mars. Neste festival er i 2005.UD Svindlere prøver seg igjen Utspekulerte asylsøkere er ikke det eneste problemet ISFiT har å stri med. I begynnelsen av mars ga websiden «www.isfir.org» seg ut for å være en internasjonal studentfestival i Roma, som det kostet 2500 kroner å melde seg på. ISFiT klarte da å stoppe falsknerne, som benyttet identiske tekster og slagord som den ekte festivalen. Nå har imidlertid websiden dukket opp igjen, denne gangen på adressen «www.isfir.com», sammen med en beskjed der innehaverne frekt melder at «the technical problems with our applicationserver are solved now and we are online again». ISFiT (den ekte), som for lengst har politianmeldt saken, oppfordrer folk til ikke å la seg lure. Det er uvisst hvem som står bak, og om noen har betalt penger til den ikke-eksisterende organisasjonen.ud Når katten e vekke, bler de follt kaos! Nyheter 3

Femte hjul på vogna Alt er klappet og klart for at Stavanger kan få Norges femte universitet. Våre eksisterende universiteter er delte i synet på om det er en god nyhet. AV KAROLINE FLÅM karolif@underdusken.no Universitetsstatusen blir et løft som betyr mye både for høyskolen og for regionen generelt, sier påtroppende rektor Ivar Langen ved Høyskolen i Stavanger (HiS). Før sommeren kommer, skal han søke departementet om å få bli rektor ved Universitetet i Stavanger. I dag blir jo ikke høyskoler behandlet på lik linje med universiteter, selv om vi er like gode. Det er klart at det er begrenset hvor mange universiteter Norge har behov for, men vi har jo ikke ambisjoner om å bli like vidtfavnende som de fire eksisterende universitetene. Når det er sagt, er det viktig med litt konkurranse. Vi mener vi er konkurransedykige på våre doktorgradsfelt, selv om vi er mindre enn for eksempel NTNU, tror Langen. Lunken velkomst Universitetsrektor i Oslo, Arild Underdal, er derimot blant skeptikerne. Det er i og for seg bare å gratulere. Men jeg ser to problemer med utviklingen. Ved oppgradering fra høyskole til universitet må forskningen opprustes. Dette krever penger. Det er fare for at høyskolene får nytt navn og ny status, men ikke særlig mye mer. Eventuelt blir midlene jevnt over uttynnet. Hovedstadsrektoren er også redd for at høyskolene skal miste noe av funksjonen de har i dag. Dette kan gå på bekostning av mer praktisk rettede profesjonsutdanninger, som ikke nødvendigvis blir bedre av økt teoretisering. Tidligere krevdes politisk vedtak for å etablere et universitet. Nå er det bare å slenge inn en søknad. Norsk organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) krever fire doktorgradsutdanninger og et stabilt forskermiljø før de deler ut universitetstittelen. Internasjonal tendens Bevares, hadde jeg vært i skoene til HiS' høyskolerektor, ville jeg nok gjort nøyaktig det samme, medgir rektor ved universitetet i Bergen, Kirsti Koch Christensen. Men skal ikke begrepet «universitet» gi assosiasjoner til bredde, mangfold og universalitet? Jo, men ta for eksempel landbrukshøyskolen. Den er forholdsvis spesialisert, med doktorgrader i markblomster, små dyr og gud vet hva. Likevel AMBISJONER: Ivar Langen ser fram til den dagen han blir rektor på Universitetet i Stavanger. Allerede neste år kan Norges femte universitet være et faktum. (Foto: Lars Kristian Aalgaard/Hugin) kaller tilsvarende institusjoner i andre land seg for universitet. Tendensen er med andre ord ikke særnorsk. Tromsøs universitetsrektor Jarle Aarbakken er unntaket som stiller seg positiv til utviklingen, og håper nykommerne kan bidra til å heve norsk forskning. Kongeriket Norge må komme seg opp fra middelmådigheten. Forskningen vår ligger på et skammelig lavt nivå. Norge produserer og publiserer mindre, og vi blir sitert mindre enn andre land. Så kan vi altså enten velge å skjerme de fire eksisterende universitetene, eller vi kan invitere andre inn på banen. Jeg tror sistnevnte er veien å gå, sier Aarbakken. Alle kan kalle seg universitet Hvis alle høyskolene setter som førsteprioritet å skaffe seg fire doktorgradsutdanninger, da er det noe feil i dynamikken. Helt feil. Som absurd ytterpunkt kan en jo se for seg høyskoler som søker med én doktorgrad i høyrehåndskirurgi og én i venstrehåndskirurgi, humrer NTNU-rektor Eivind Hiis Hauge. Han synes debatten har tatt gal retning. Selve navnefokuset er en avsporing. For min del kan de alle kalle seg universitet. Hiis Hauge understreker at dette er hans personlige mening, ikke NTNUs offentlige standpunkt. Begrepet universitet innebærer uansett ikke lenger hva det en gang gjorde. Vi har norgesuniversitet, folkeuniversitet, og på internett hagler det med tilbud om doktorgrader uten reelt innhold. Studenter er i dag selv nødt til å skille ut hva som er kvalitet. NTNU-rektoren ønsker HiS lykke til som universitet, men tror ikke vestlendingene vil kunne nå opp til Trondheims faglige nivå. Vi teller for eksempel omlag 250 årsverk bare på fagfeltet gass. En slik bredde kan ikke HiS matche. Flere betyr ikke bedre Fører ikke konkurransen med seg en uheldig fragmentering av ressurser og miljø? Det må man jo spørre seg om. Høyskolene bør velge hva de vil satse på, og tenke gjennom sine forskningsambisjoner i et nasjonalt og globalt perspektiv. Alle kan ikke gjøre alt, da blir ingenting gjort godt nok, fortsetter Hiis Hauge. Betyr flere universiteter mer forskning? Jeg er redd den totale innsatsen er uavhengig av antall institusjoner. Flere forskere krever økte ressurser, og ikke minst krever det talenter. Sistnevnte er det ikke uendelig mange av. Og så skal jo talentene helst blomstre i et miljø med en viss faglig bredde og tyngde. Her kommer altså høyskoleproblematikken inn, avslutter NTNU-rektoren.UD 4 Nyheter

Universiteter på hvert nes Stavanger er ikke den eneste byen som ivrer for å øke statusen på høyskolen sin. Om få år kan Norge ha dobbelt så mange universiteter som i dag. AV ERLEND ENGH BREKKE erlenden@underdusken.no De fire universitetene vi har i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø i dag, er alle politisk vedtatt. På forsommeren i fjor vedtok imidlertid Stortinget å åpne for flere universiteter. Flere høyskoler er nå på hugget, for om du kan kalle deg universitet i stedet for høyskole, vanker lovnader om penger og prestisje. Avdelingsdirektør Rolf Larsen ved universitets- og høyskoleavdelingen ved Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) forteller at det ikke ligger noen politiske hindringer i veien for de aktuelle høyskolene. Fritt fram Hvor mange universiteter bør vi egentlig ha i Norge før det er nok? Fra politisk hold er det ønskelig at alle høyskolene som oppfyller NOKUTkravene, skal kunne få universitetsstatus dersom de ønsker det. Likevel, disse institusjonene bør jo tilby andre ting enn de universitetene vi har i dag gjør. De må spesialisere seg på det de er gode på. I Stavanger for eksempel, som er den mest aktuelle kandidaten på dette tidspunktet, er de jo gode på blant annet petroleumsteknologi. Og de ligger jo egnet til for det. Dermed bør de fokusere på det, mener Larsen. Trenger penger Dagens fire universiteter får hver tildelt betraktelig mer forskningsmidler enn hva høyskolene får. Om flere høyskoler skal kunne kalle seg universitet, må ett av tre skje. Enten må forskningsposten på dagens nasjonalbudsjett fordeles i mindre porsjoner til flere institusjoner. Ellers må man øke den totale summen som gis til forskning over statsbudsjettet. En tredje og mer kontroversiell løsning er å la næringslivet finansiere mer av forskningen. Utfallet blir trolig en blanding av disse tre. Stortinget har vedtatt at Norge skal bruke like mange offentlige kroner på forskning som gjennomsnittet av landene i OECD. Det innebærer en økning på 10 milliarder kroner fram mot 2005, forteller Larsen. OECD-snittet er på rundt 2,2 prosent av BNP. I 2001 brukte Norge i overkant av 24 milliarder kroner på forskning og utvikling (FoU). Uansett om du måler kroner per hode, eller som prosent av brutto nasjonalprodukt, er Norge dårligst i Skandinavia. Norge på jumboplass Dette er ikke noe særlig å være stolt av, mener generalsekretær Kari Kjenndalen i Forskerforbundet. Det er positivt at UFD erklærer at Norge skal ligge på OECD-nivå når det gjelder FoU. Men det viktigste er selvfølgelig at ordene følges opp i praksis under budsjettforhandlingene, fortsetter Kjenndalen. Hun legger til at EU allerede har vedtatt å øke FoU-andelen av BNP til 3 prosent innen 2010, så Norge har ennå noe å strekke seg etter. Til forskjell fra andre rike land finansieres lite av forskningen i Norge av det private. I 2001 bidro offentlig og privat sektor med omtrent halvparten hver. Vi ser gjerne at privat sektor bidrar mer. Men når private midler ikke strekker til, må det offentlige ta ansvar. Man må forstå at langsiktig kompetanseutvikling ikke er noen utgift. Det er en investering for framtida, mener Kjenndalen.UD FAKTA NYE UNIVERSITETER Som et ledd i kvalitetsreformen ble Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) opprettet i fjor. NOKUT vurderer om høyskolene oppfyller kravene for å bli universitet. For å oppnå universitetsstatus kreves blant annet en stabil forskerutdanning, samt fire doktorgrader, hvorav to skal ha regional tilknytning. Høyskolene i Agder, Bodø og Stavanger har lenge hatt ambisjoner om å få universitetsstatus. FAKTA FORSKNINGSMIDLER Etter mye ståhei har Stortinget vedtatt å øke summen av penger som brukes på forskning i Norge til snittnivået i landene i OECD (Organsasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling). Norge kommer i dag dårlig ut på denne statistikken. Forskning, % av brutto nasjonalprodukt 5 4 3 2 Høyskolen i Stavanger er allerede formelt godkjent, og kan dermed søke departementet om å få universitetsstatus. Landbrukshøgskolen i Ås håper på en omdøping til «Norges biovitenskapelige universitet» allerede i løpet av noen måneder. Videre går høyskolene i Hedmark, Lillehammer og Gjøvik med tanker om et «innlandsuniversitet». Vedtaket innebærer en økning på 10 milliarder kroner innen 2005. 4 av disse milliardene er tenkt å skulle dekkes av det offentlige, 6 milliarder av næringslivet. Universitetene mottar i dag betraktelig mer forskningsmidler enn høyskolene. Nå er de bekymret for at det skal bli for mange om beinet. 1 0 Sverige Finland Island Danmark Norge Kilde: forskning.no, tall fra 2001. (Grafikk: Ingunn K. Forfang) Nyheter 5

Det tok litt tid før Reidar forstod verdien av ekte vare Noen lever seg mer inn i hverdagen din enn andre, og noen leverer bedre, mer troverdige og sikre tjenester til studenter enn andre. SiT er en ideell virksomhet som i over femti år har spesialsert seg på å sikre studentene en god og trygg studiehverdag. Vi tilbyr velferdsgoder, varer og tjenester som er tilpasset dine behov, og ofte til en lavere pris enn hva andre klarer. Boliger, kaféer, fagbokhandler, lege, psykososial helsetjeneste, barnehager og idrettstilbud er noen av tjenestene vi tilbyr. www.sit.no Tapir Uttrykk/ScanPartner. Foto: R. Rognskaug

Rektorkandidater med visjoner 6. mai er det rektorvalg på HiST. Sittende rektor Torunn Klemp og utfordrer Jon Sørgaard vil begge, ikke helt uventet, jobbe mot en bedre høyskole. AV NITA STEINUNG steinung@underdusken.no Torunn Klemp har vært rektor på HiST siden 2000. Hun ønsker å jobbe videre med å synliggjøre HiST i Trøndelag. Det er ikke bra å bytte rektor hvert tredje år, mener Klemp. Sørgaard mener på sin side den sittende høyskoleledelsen ikke har klart å se hele organisasjonen. Han har en visjon om at HiST skal få til at alle delene i organisasjonen føler seg sett og hørt. Utfordrer den sittende ledelsen Jeg opplever at vi har en høyskole i splittelse, sier Sørgaard, og mener dette betyr at det ligger et enormt potensial i høyskolen som ikke er utløst. Sørgaard er også opptatt av studiekvalitet. Utfordreren mener arbeidet som SYNLIG: Torunn Klemp vil profilere HiST tydeligere utad. (Foto: Eivind Yggeseth) gjøres gjennom Forsknings- og utviklingsarbeidet (FOU) er viktig, men tror kvalitet i utdanningen dreier seg om mer enn dette begrepet. Personalpolitikk og kunnskapspolitikk er erstattet med enkel parolepreget FOUpolitikk, og det holder ikke, sier Sørgaard, som også mener det er viktig for studiekvaliteten å tydeliggjøre alternative undervisningsmetoder knyttet til praksis, holdningsskunnskap og etisk bevissthet. Ønsker å fortsette Det er lite bevissthet om HiST. Trondheimsstudenten er synonymt med SAMLET: Jon Sørgaard vil utnytte HiSTs potensial bedre. (Foto: Anders Aasbø) NTNU-studenten hos mange, men da glemmer man de åtte tusen høyskolestudentene som representerer viktige yrkesrettede utdanninger, sier Klemp. Rektoren ønsker å fortsette med å utvikle HiST som en viktig kompetanseinstitusjon og utviklingsaktør i Trøndelag. Hun ser på nærheten til yrkesfeltet som høyskolens største fortrinn. Jeg ønsker å gjøre HiST mer synlig, sier Klemp. Tettere samarbeid med NTNU Klemp mener HiST har en unik kompetanse som NTNU bør være interessert i, og hun ser for seg stadig tettere samarbeid i tida framover. Kanskje er ikke tiden moden for sammenslåing helt ennå, men på sikt vil det være en naturlig utvikling, mener Klemp. Hun mener fagmiljøene vil styrkes av tettere samarbeid, og at man sammen vil kunne utvikle Trøndelag som en tung utdanningsregion. Konkurrentene er ikke i regionen, men i Oslo, Bergen, Australia og England, sier Klepp. Sørgaard ser også for seg samarbeid med NTNU, og at dette i fremtiden kan resultere i tettere integrering. Dette er noe som må utvikles på sikt, og vil ikke være noe mål for meg i denne perioden, sier rektorkandidaten.ud Hadde jeg bare søkt tidlig... Søk stipend og lån på www.lanekassen.no Nyheter 7

Guide til Kvalitetsreformen Det er ikke lett å forstå hva reformen i høyere utdanning betyr i praksis, og informasjonen fra de høye herrer og kvinner fyller ikke akkurat opp postkassene våre. Under Dusken gir deg guiden med teskje. AV KAREN MOE MØLLEROP mollerop@underdusken.no Til høsten er det ingen bønn. Da blir du pent nødt til å forholde deg til visjonene i stortingsproposisjon 27 «Kvalitetsreformen». Master of disaster? «Cand.mag», «hovedfag» og «sivilingeniører» er ut. Fra og med i høst innføres bachelorgrad og mastergrad for å ha de samme benevnelsene som i utlandet. Samtidig blir studieløpene kortere. Bachelorgraden er et treårig studieløp. Du må ha tre innføringsemner på tilsammen 22,5 studiepoeng, og en fordypning i ett fag på minimum 80 poeng. Master får du etter fullført bachelor pluss to år. Mastergraden og hovedfaget er nesten likt oppbygd, men masteravhandlingen er begrenset til maks 60 studiepoeng, det vil si ett år. På de tidligere «frie» fagene, der du kunne sette sammen en cand.mag.-grad nærmest av hva som helst, må du nå følge et mer eller mindre fastlagt studieprogram som du søker deg inn på. Du binder deg ikke til mer enn innføringsemnet samt å begynne på en fordypning. Det finnes også helt fastlagte bachelorprogram som er mer yrkesrettet enn de friere programmene. I tillegg må du inngå en gjensidig forpliktende utdanningsplan, en studiekontrakt med lærestedet. Avtalen forutsetter ikke at du har kommet inn på ønsket studieløp. Du binder deg kun for inneværende semester, og har mulighet til å forandre fagkombinasjonen underveis i utdannelsen din. Den er ingen kontrakt i juridisk forstand, men er ment som et redskap for å planlegge studiet. Tar du kortere enkeltstudier eller er deltidsstudent må du likevel inngå en slik avtale. De eneste som slipper er privatister. Unntak fra nye gradsbestemmelser: Medisinstudiet, profesjonsstudiet i psykologi, veterinærstudiet, teologistudiet og konservatorietutdanningen beholder eksisterende lengde og grad. Det gjøres også unntak for allmennlærerutdanningen, som fortsatt skal være fireårig. Eksamen og støttekontakter Noe av det mest sentrale med reformen er at du skal få tettere oppfølging. Du skal ikke kunne slippe unna med et to ukers skippertak på lesesalen før eksamen «heltidsstudenten» skal ikke lenger være en tom frase. Kontinuerlig evaluering blir innført som tillegg til eller erstatning for skriftlig eksamen ved de fleste fag. Departementet har latt det være opp til hvert enkelt lærested å finne hensiktsmessige vurderingsformer. Mappeevaluering er en av disse formene. Men du må finne deg i å være forsøkskanin - skolene har ennå ikke kommet fram til faste ordninger. Det legges opp til mer individuell veiledning underveis i studiet. UTVEKSLINGSSTUDENTEN: Med kvalitetsreformen blir det lettere å studere i utlandet. (Alle illustrasjoner: Vegard Stolpnessæter) Bokstaver gir poeng Tall er ut. Vekttall erstattes med studiepoeng. Ett vekttall blir til tre studiepoeng, det vil si at et emne som tidligere var på fem vekttall nå er på femten studiepoeng. Som du kanskje har merket får du ikke lenger tallkarakterer, men bokstavene A til F. A er best og F er stryk, og det gis bare «hele» bokstaver. Tidligere tallprestasjoner blir på karakterutskrifter og vitnemål konvertert til bokstaver, etter tabeller som varierer mellom studieretningene, spesielt mellom fag på Gløshaugen og Dragvoll. Derfor kan man nå si at en B på statsvitenskap er like «bra» som en B på Matte 1. Ut i verden Internasjonalisering er ett av mantraene i reformen, men detaljene er ennå uklare. Det som er sikkert er at: Studentutvekslingen skal bli mye større. «Studenter som ønsker det, skal få mulighet til et opphold ved et lærested 8 Nyheter

STÅKARAKTER=STIPEND: Fra nå av er det ingen bønn: For å få full stipendandel må du følge normert studieprogresjon. i utlandet som en del av sin grad. Utdanningsinstitusjonene må legge til rette for faglig innpassing, og studentene skal vite på forhånd at utenlandsoppholdet kan inngå i graden», heter det fra departementet. Mer av undervisningen skal foregå på engelsk. Du skal få et internasjonalt tillegg til vitnemålet, et «Diploma Supplement». Det legges opp til bedre samarbeid med utviklingsland. Det skal satses på økt utveksling av ansatte. Penger Siden høsten 2002 har Lånekassen gitt månedlige utbetalinger, rundt den 15. i hver måned. (Utenom juni og juli). Slik vil det fortsatt være. Du får i gjennomsnitt 8 000 kroner per måned du studerer hvis du får fullt lån og stipend. I praksis får du imidlertid minst 16 000 den første måneden og minst 6 000 hver måned (avhengig av reisestipend) resten av semesteret. Men du bør stå på eksamen. Full stipendandel er 40 prosent av utbetalingene. Når du får pengene på konto er 25 prosent stipend. De resterende 15 prosent blir konvertert til stipend når et «fullt studium» er bestått, det vil si 30 studiepoeng (er lik 10 vekttall) i semesteret. Skulle du være uheldig, er det likevel mulig å få fullt stipend ved å ta flere studiepoeng i et senere semester slik at gjennomsnittet blir 60 studiepoeng i året. Konverteringen foretas en gang i semesteret etter at Lånekassen mottar eksamensresultatene dine. I 2003 vil konverteringen for eksamener bestått høsten 2002 skje i mai. Da får du brev fra Lånekassen som forteller hvor mye som har blitt omgjort til stipend. Hvis du jobber ved siden av studiene, kan du nå tjene 100 000 i løpet av et kalenderår, i motsetning til 4500 kroner i måneden i gjennomsnitt. Kortere ferier For å kompensere for kortere studieløp vil departementet blant annet forlenge studieåret. Det betyr at: Studieåret utvides fra 27 til 34 undervisningsuker. I tillegg kommer seks uker eksamenslesning. Studieåret begynner allerede 11. august i 2003 og varer til 20. desember, mens du må være på plass ved skolebenken 6. januar i 2004. Overgangsregler Er du allerede midt inne i et «gammelt» studieløp, kan det være lurt å sjekke overgangsreglene. Har du cand.mag. eller tre års studier med mellomfag i vår, kan du søke på et masterstudium. Har du tre ulike grunnfag denne våren, må du bygge ut ett av grunnfagene til fordypning for å få en bachelor. Studenter som allerede har begynt på hovedfaget får fullføre dette. For å få de gamle gradene, må du enten bli cand.mag. nå i vår eller være i gang med hovedfaget. Du kan da mest sannsynlig velge mellom gammel eller ny grad. Kilder: www.kvalitetsreformen.no, www.ntnu.no, www.lanekassen.no Vi har tatt utgangspunkt i flertallet av studentene ved NTNU. Unntak og spesielle regler kan gjelde for din situasjon. Har du synspunkter eller spørsmål om Kvalitetsreformen? Ta kontakt med Under Dusken på meninger@underdusken.no Nyheter 9

På jakt etter den rette jobben? Vi kan hjelpe deg. Teknisk Ukeblad interaktive Stilling og CV-bank student kveld live musikk tirsdager & onsdager fotballkamper billjard selskapslokaler 20 års leg. plikt studentpriser åpent 21.00 til 02.00 S T U D E N T R A B A T T 10% student rabatt Det er ikke alltid like lett å finne hullet... Velkommen til TRONDHEIM TANNHELSESENTER Kongens gt. 49, 7012 Trondheim. Tlf.: 73 53 45 45 ÅPNINGSTIDER: Mandag - torsdag.............kl. 08.00-20.00 Fredag..........................kl. 08.00-15.30 Lørdag...........................kl. 10.00-14.00 Søndag - ved akutthjelp -....ring 73 53 45 45 Ansvarlig tannlege Sverre Schjetlein

under dusken for 75 år siden SKIPPERTAK: Huff, det er helt forferdelig, forteller Marit Årnes og Anne Røssevold om tilværelsen før eksamen. (Foto: Eivind Yggeseth) Hvor mange timer er det til du har neste eksamen? AV KAROLINE FLÅM karolif@underdusken.no Angsten tok skikkelig tak i meg i går. Jeg klarte ikke å legge meg, måtte bare fortsette å lese, gjesper Anne Røssevold (25). Sammen med Marit Årnes (19) har hun fire fysikkeksamener foran seg. Stressfaktoren er høy på kollokvierommet. Nå gjelder det bare å komme gjennom pensum, ler Årnes. Det ble skippertaksmetoden i år igjen. Å jobbe jevnt og trutt går bare ikke, jeg er avhengig av å bli presset for å lese, fortsetter Røssevold. Jentene prøver imidlertid å ikke overdramatisere. For mange tipper det helt over. En kan for eksempel få sykdomsreaksjoner etter eksamen. I forkant har en ikke tid til å bli syk, sukker Årnes. Kurs i eksamensmestring 17. mars avholdt NTNU gratis kurs i hvordan man mestrer eksamensstress. Oppslutningen var større enn forventet. Vi antok at cirka ti-tolv stykker ville melde interesse, men selv med minimal markedsføring mottok vi rundt tretti henvendelser, forteller Reidar Angell Hansen som er førstekonsulent ved Studieavdelingen. Dessverre ble vi nødt til å si nei til noen av dem, beklager han. På kurset lærte studentene å vri tankene i positiv retning, blant annet ved hjelp av visualiseringsteknikker som er velkjente innen behandling av flyskrekk eller i forbindelse med idrettsprestasjoner. Angell Hansen lover at tilsvarende kurs for høstsemesteret er under planlegging. Angst! Vi så jo at det var et udekket behov, medgir han. Sunn konkurranse Moderate mengder stress er imidlertid sunt, skal vi tro psykologspesialist Bjørnar Engum ved NTNU. Dette har vi mye dokumentasjon på. Hvor grensen går før en mister kontrollen er imidlertid individuell. Ifølge psykologen er eksamenstiden høysesong for skremsel og konkurranseteft. Massesuggesjon er vel et sterkt ord, men at vi jager hverandre opp, er det ingen tvil om. En skal prestere, ikke bare for egen del, men også i forhold til medstudenter. For enkelte blir selve konkurransen veldig viktig. Unngå fylla Hva som er den beste taktikken for å oppnå optimale resultater har vært diskutert også i forbindelse med eliteidrett. Skal man for eksempel avstå fra kontakt med ektefelle før viktige konkurranser? Tidligere satset man gjerne på isolasjon og totalt prestasjonsfokus, men nå er det vel generell konsensus om at avkobling er gunstig, tror Engum. Også i forkant av eksamener. Man skal ikke sprenglese til siste slutt, men ta et avbrekk og gjøre andre ting. Kanskje ikke akkurat gå på fylla, men derimot noe som ikke reduserer konsentrasjonsevnen. Fysikkstudinene har også sine triks. Jeg unngår for eksempel å sette opp leseplan, for da blir jeg bare deprimert, forteller Røssevold. Men vi har som regel bedre kontroll enn vi tror. Og herregud, vi dør uansett ikke av å stryke, trøster Årnes. Jo, det gjør vi, avslutter Røssevold.UD Synger som svin «Studentersangforeningen vil la høre fra sig. De som går aftentur på Bratøra vil på visse aftener høre ville hyl fra slaktehuset. Disse skriver sig ikke fra at griseslakterne arbeider overtid, men fra at gutta som alltid umiddelbart foran opptreden synger som noen svin. Opptredenen vil arrangeres i nær fremtid som en intim studentersangaften i Palmehaven. Hvorvidt og i hvilken utstrekning Ole Peder denne gang som ved fektesoiréen vil agere konferansier forlyder ennu intet.» 25 år siden Tilbakeblikk på Dusken «På tampen av året er det alltid rimelig å ta et tilbakeblikk. Det er tidligere gjort over studentpolitikken. Dusken står følgelig for tur. Det gledeligste først: Sos Front vant Dusken for nok et år. Og KUL fikk for første gang i Samfundets historie anledning til å markere seg som en virkelig PROGRESIV gruppering. Måtte en tilvekst på opptil flere hundre prosent være dem forunt. De oppgaver vi står overfor i året som kommer er flere og mer varierte enn noen gang tidligere i Duskens historie. (...) At korte setninger med entydige ordvalg ikke alltid er best, er dessverre ikke alltid riktig. Skal noe lengre resonnementer med mange momenter presenteres vil en noe lengre setningsbygning ofte være en fordel. Språkbruk bør imidlertid være like presis.» 10 år siden Wired «Den vidunderlige nye dataverdenen er her allerede, og henger du ikke med, risikerer du å være like avleggs som bestemora di når den digitale revolusjonen er fullført. Kjappeste måten å bli hip på er å lese det nye, uavhengige magasinet Wired. Digitalverdenen har hittil vært nerdenes domene, men nå vokser det fram en generasjon streetwise datafriker. En slik entusiastgjeng står bak Wired. Her presenteres teknologiske nyvinninger satt i perspektiv, og lærde, trendbevisste mennesker skriver om hva nyvinningene har å si for vært framtidige dagligliv. Presentasjonen er en blanding av hyperkjapt småstoff, kjapt småstoff og laaange, grundige artikler i beste amerikansk journalistikktradisjon. Den mest interessante nyskapningen på magasinfronten den senere tid, etter min mening.» Nyheter 11

Under Dusken studentavisa i Trondheim! nyheter reportasje kultur tips oss Hypp på kino? Hjelp oss å gjøre Under Dusken bedre! Om du svarer på vår leserundersøkelse kan du bli en av 15 heldige som får to kinobilletter. www.underdusken.no

Det beste styret noensinne Når Margrethe Assev og resten av det nye Samfundet-styret tiltrer 17. mai har de satt seg store mål. AV CHRISTIAN SKARE STENDAL skareste@underdusken.no Assev er 22 år, studerer statsvitenskap mellomfag, og vil som leder av Samfundet få ansvar for samfundsmøtene, samt være Samfundets ansikt utad. Hun overtar som leder etter Håvard Hamnaberg. Det nye styret vil gjøre samfundsmøtene mer engasjerende og tilgjengelig for studentmassen. Visjonene er at vi skal skape debatter som får folk til å føle at de har vært med på noe viktig. Vi vil ha møter som engasjerer mange, sier hun, og mener det er viktig å få flere til å uttale seg under møtene. Talerstolen kan være en barriére for mange. Det er ofte de samme personene som ytrer noe på hvert møte. Vi kan for eksempel tenke oss å ha et studentpanel som kan debattere på lik linje med innlederne. Programmet skal være spikret til sommeren, og idémyldringen er allerede godt i gang. Uten å ville lette for mye på sløret bekrefter Assev noen av temaene det ville være naturlig å ta opp til debatt på Samfundet. Det er vel behørig med et møte som omhandler kvalitetsreformen. USA og FN er også aktuelle problemstillinger, påpeker hun. Livlige festmøter Det vil imidlertid ikke bare være politiske debatter som skal pryde høstprogrammet. Vi har lyst å ha litt flere og bedre festmøter. Jeg føler at det forrige styret ikke var flinke nok til å skille mellom festmøter og vanlige debatter, sier Assev. Det er ønskelig at vi blir flinkere til å benytte oss av den kompetansen som finnes internt på huset. Ett scenario kan være at vi ber Samfundets Interne Teater lage et stykke der de involverer de som sitter i salen, tror hun. Kun drøye fire tusen av Trondheims NYTT STYRE: Fra venstre bak: Lars Aasbø, Jens Maseng, Beate Løwald Solberg, Håvard Gram, Siri Øyslebø Sørensen. I forkant Runa Myklebust og Margrethe Assev. (Foto: Kristian Krog) 27 000 studenter er medlemmer av det røde runde, selv om besøkstallene i realiteten er mye høyere, særlig når store navn har konserter på huset. Det blir en utfordring å få folk til å få øynene opp for fordelene ved å være medlem. Da får man jo billigere konsertbilletter, gratis inngang på huset utenom temafestene, samt andre fordeler, sier Assev, som både håper og tror at medlemskortprosjektet vil bidra til dette. Dessuten er Samfundet Trondheims viktigste kulturinstitusjon, hevder hun, og legger til grunn mangfoldet i kulturtilbudet studentenes eget hus fronter. Så gjenstår det å se om det nye styret evner å oppnå de målene det har satt seg. Vi skal bli det beste styret noensinne, gjentar Margrethe Assev, som i likhet med sin forgjenger har bakgrunn som journalist i Under Dusken.UD ISFiT 2005: Bajoghli tar roret Sæba Bajoghli (21) er valgt til å lede Den internasjonale studentfestivalen i Trondheim (ISFiT) 2005. Hun har valgt utdanning som tema for festivalen. AV ERLEND ENGH BREKKE erlenden@underdusken.no Det var Storsalen i Studentersamfundet som mandag 28. april valgte Bajoghli til å lede festivalen, med 122 av 200 stemmer. Tjueenåringen har tidligere bakgrunn som redaktør i Under Dusken. Hvorfor ville du bli med i ISFiT? Konseptet til ISFiT appelerer veldig til meg. Festivalen gjør virkelig en forskjell, og fører til konkrete resultater. En av workshopene fra dette årets ISFiT har bestemt seg for å møtes igjen på en antikorrupsjonskonferanse i Seoul i mai. De går med planer om å starte en egen ungdomsorganisasjon som skal arbeide mot korrupsjon. Det er bare ett eksempel på hva som kan følge i kjølvannet av festivalen. Men du har aldri selv vært med på ISFiT? Nei. Men jeg har vært flue på veggen i årets festival, og «vært med fra utsiden». Jeg snakket med deltagere, og det var dét som gjorde at jeg bestemte meg for å bli med i neste runde. Avgjørelsen om å stille til ledervalget kom etter hvert, etter mye oppbacking fra venner og kjente. Nye grep Den internasjonale studentfestivalen i Trondheim er blitt arrangert seks ganger siden oppstarten i 1990. Bajoghli gikk til valg blant annet på å skape større kontinuitet mellom festivalene, og spre budskapet om at festivalen faktisk bidrar til mer enn ringdans, tomprat og knall og fall i akebakken. To mål for meg er å gjøre festivalen bedre kjent, både lokalt blant folk som bor i Trondheim, og på internasjonal basis. Derfor vil jeg lansere et tidsskrift som kan komme ut her i Trondheim før man tar opp funksjonærer til neste festival, hvor folk kan lese om hva som har kommet ut av tidligere festivaler, forteller Bajoghli, som tror tidligere ISFiTbragder kan virke motiverende for dem UTDANNING: Nyvalgt ISFiT-leder Sæba Bajoghli vil ha utdanning som tema for festivalen i 2005. (Foto: Eivind Yggeseth) som skal i gang med å lage neste festival. I neste omgang kan man så lage et engelskspråklig tidsskrift som kan distribueres på universiteter verden over. Det kan fungere som et bindeledd mellom gamle og nye deltagere, og kan vise verden potensialet som ligger i samtale mellom ulike kulturer. Nøkkelord: Utdanning Én ting er den påtroppende lederen sikker på. I 2005 skal festivalen handle om utdanning. Foreldrene mine rakk akkurat å få dokumentert utdannelsen sin før universitetene måtte stenge etter revolusjonen i Iran. For dem betyr utdanning alt, og de har alltid vært opptatt av at jeg ta utdanningen min på alvor, sier Bajoghli. Til daglig studerer hun sosialantropologi og medievitenskap på Dragvoll. Utdanning er en grunnleggende menneskerettighet. Likevel mangler en milliard mennesker tilgang på utdanning. Av dem er to tredeler kvinner, så dette har et element av likestilling i seg, sier Bajoghli. Hun mener en holdningsendring må til, og at ISFiT er et egnet forum for nettopp dét. Men mye skal gjøres før den tid. Heldigvis har hun ennå to år på seg. Det første jeg skal gjøre nå, er å samle tankene. Og så gjelder det å stå på eksamen, da. Jeg må jo tenke på min egen utdanning også, ler Bajoghli.UD Nyheter 13

transit Når utdanning blir butikk GATS-avtalen er snart ferdigforhandlet. Hva betyr det for offentlig utdanning? AV ERLEND ENGH BREKKE erlenden@underdusken.no I VIETNAM OG INDONESIA kan du utdanne deg gjennom australske utdanningsselskaper. De etablerer et lærested i en eller annen garasje og kaller seg for eksempel «Oxford University of Typing». Landene man pleide å kalle tigerøkonomiene har omfattende og velfungerende systemer for grunnskolering. Suget etter høyere utdanning er stort, og ungdommer og foreldrene deres betaler store penger. Som regel sitter de igjen med papirer som ikke er verdt blekket de er skrevet med. Det er internasjonalt ansvarlig Ragnhild Hutchinson i Norsk studentunion (NSU) som snakker. NSU er bekymret over forholdene i land som Vietnam og Indonesia, og vil ha kvalitetssikring inn i GATS-avtalen. I DISSE DAGER avslutter regjeringer verden over forhandlingene om Generalavtalen om tjenestehandel. Avtalen er bedre kjent som GATS. Skjønt, godt kjent er den vel ikke. GATT-avtalen, forgjengeren til Verdens handelsorganisasjon (WTO), regulerte hovedsakelig varehandel. GATSavtalen derimot, tar for seg handel med tjenester over landegrensene. Dette er den delen av verdensøkonomien som vokser raskest. I 2001 eksporterte Norge tjenester for 165 milliarder kroner omtrent en fjerdedel av oljefondet. Avtalen dekker sektorer som telekommunikasjon, finans og luftfart. Og utdanning. CAPE TOWN, 4. MARS 2003: Klokken er litt over ni idet Sør-Afrikas utdanningsminister, professor Kader Asmal, trår opp på talerstolen i det sørafrikanske parlamentet. Han taler til komiteen for handel og industri. De uforutsette konsekvensene og kostnadene ved å åpne opp det sørafrikanske utdanningsmarkedet for utenlandske aktører, kan ikke undervurderes. Det kan få dramatiske konsekvenser for Sør-Afrikas forsøk på å bygge opp en ikke-diskrimerende høyere utdanning, frykter Asmal Han forteller om en utenlandsk institusjon som slo seg ned i Sør-Afrika og «skamløst henvendte seg til studenter fra rike deler av samfunnet, særlig hvite studenter som ellers ville dratt utenlands for å studere». Utdanningsministeren er bekymret for at innsatsen Sør-Afrika gjør for å gi svarte og hvite fattige og rike studenter lik tilgang til utdanning, skal hemmes. Vi må tenke oss grundig om før vi legger utdanningssektoren vår under GATS-avtalen, advarer han. GATS-forhandlingene foregår ved at alle deltagerlandene opplyser hverandre om hvilke sektorer de vil ha tilgang til i hvilke land. Utdanningsministeren forteller at fire land har søkt om tilgang til det sør-afrikanske utdanningsmarkedet. USA, New Zealand, Kenya. Og Norge. NESTE DAG, PÅ DEN ANDRE SIDEN AV KLODEN: Utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson (KrF) står på talerstolen under Stortingets spørretime. Avisskriverier om hemmeligholdet rundt GATS-forhandlingene har vekket uro hos opposisjonen, og utviklingsministeren blir spurt om hvilke krav Norge stiller til utviklingsland under de pågående forhandlingene. Fremme av handel og næringsutvikling er en viktig del av den norske utviklingspolitikken. Og flertallet av WTOs medlemsland er utviklingsland. Men Frafjord Johnson bedyrer at Norge ikke har stilt «ordinære forhandlingskrav» til noen u-land. Kader Asmals påstander stemmer altså ikke. Snarere tvert om. Norge har bare invitert til kontakt og samarbeid, hevder Frafjord Johnson. Den følgende uken spør et sammensurium av norske Attac-medlemmer, venstreorienterte medier og akademikere det uunngåelige spørsmålet: Hvem lyver? NORGE HAR KOMMET MED KRAV i land og sektorer der norske næringsinteresser står på spill. For eksempel er Telenor sterkt inne i Bangladesh, så der vil Norge ha tilgang til telekomsektoren. I Angola er Statoil aktive, så der vil Norge ha tilgang til energisektoren, forklarer Hallgeir Opdal i Attacs lokallag ved NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag. Et av Attacs mange mål er å trekke utdanningssektoren ut av GATS-avtalen. Norge var tidlig ute med å liberalisere utdanningssektoren. Dermed har vi lite å tape ved å kreve liberalisering også i andre land. For andre land står mer på spill, mener Opdal. Universitetene i Bergen og Oslo har 14 Nyheter

FAKTA GATS Navnet GATS står for General Agreement on Trade in Services Generalavtalen om handel i tjenester. UTDANNINGSKUNDER?: Kjell Magne Bondevik og Hilde Frafjord Johnson ønskes velkommen til Sør-Afrika. Lite vet disse barna at den norske utviklingsministeren er i forhandlinger om studieframtiden deres. (Foto: Erik Johansen/SCANPIX) Etablert i 1994 og tatt opp i Verdens handelsorganisasjon (WTO) i 1995. Avtalen skal regulere handel i tjenester over landegrensene. utvekslingsavtaler med læresteder i Sør- Afrika. For norske studenter er Sør-Afrika attraktivt for delstudier. Landet er engelskspråklig, men samtidig mer eksotisk enn Australia eller Canada; tidsforskjellen er liten, og prisene lave. TILBAKE I SØR-AFRIKA uttaler Kader Asmal seg i avisa Business Day. Det ville vært bedre for Sør-Afrika å ikke forplikte seg til å liberalisere mer på dette stadiet. Vi har allerede sett private sørafrikanske og utenlandske utdanningstilbydere av tvilsom kvalitet. Veksten av private tilbud kan ha store virkninger på den høyere utdanningen, tror han. Dette er et vanlig problem for land uten tilstrekkelig utviklede lovverk som regulerer utdanningssektoren. I land som Norge har man allerede lovverk på plass som fastslår hvilke vilkår som gjelder for private utdanningsinstitusjoner. Utenlandske tilbydere av utdanning må forholde seg til Stortingets vedtak for å få støtte, på lik linje med de nasjonale tilbyderne, forklarer NSUs Ragnhild Hutchinson. NSU vedtok i mars i år å ha et pragamatisk forhold til GATS-avtalen. GATS-avtalen er ikke noe vi er for eller mot, og ikke jobber vi for å trekke utdanning ut av avtalen heller. GATSavtalen er her for å bli. Nå må vi forholde oss til den.ud Internasjonal tjenestehandel er den raskest voksende delen av verdensøkonomien. Utdanning på tvers av landegrenser er en raskt voksende sektor. GATS-avtalen har vært under reforhandling det siste året. Forhandlingene skal være ferdige i 2004, men ser allerede ut til å bli forsinket. WTO-landene velger selv hvilke sektorer de vil legge under GATS-avtalen. Nyheter 15

betenkningstid Hege Nordli, dr. polit. Har hovedfag i sosiologi (1998) fra NTNU og er høyskolekandidat (1993) fra Økonomisk College. Arbeider for tiden som forsker ved NIFU (Norsk institutt for studier av forskning og utdanning). Nettet er for alle Hvordan har det seg at du ville skrive denne avhandlingen? I utgangspunktet hadde jeg en fascinasjon for hackere, herunder den gruppen dataentusiaster som har en genuin interesse for datamaskiner. Jeg leste en del av litteraturen omkring hacking, om miljøet og fulgte generelt med på hva som beveget seg. Det slo meg så at kvinner var ikke-eksisterende på det området. Derfor bestemte jeg meg for å sette «kvinne» foran «hacker» og rett og slett se hva jeg kunne finne? Fant du mye? Tja, det kommer an på hvordan en ser det. Det jeg aller først gjorde var å gå bort fra hackerbegrepet og over til betegnelsen «dataentusiast». Media og folk flest forbinder hacker med kriminalitet; det er et myteomspunnet og negatvit ladet ord for de fleste. Selv gikk jeg inn i arbeidet med den originale betydningen av ordet; en som var svært kunnskapsrik innenfor data. For hackere er det slett ikke det primære målet å gjøre en kriminell handling. Hvor mange er kvinner? I Norge i dag er det omkring 10-15 prosent. Det er i mine øyne en skev fordeling. Avhandlingen er skrevet utelukkende på informasjon hentet fra landet vårt. Men det er ikke til å unngå å nevne at både Nederland og Finland har en langt større andel kvinner, og et mye mer profesjonelt miljø. Økokrim hadde en mørketallsundersøkelse som gikk på de mer lyssky miljøene, og der viste det seg også at forholdet var det samme; kvinner utgjorde rundt 10-15 prosent også der. Kvinner er i klart mindretall. Og dette er negativt? Selvsagt. Men likevel er det godt å få bekreftet at det finnes kvinner som engasjerer seg i disse miljøene. De fleste antar at kvinner ikke er der i det hele tatt. Om vi snur problemstillingen, hvorfor er det nesten bare menn? Det er vanskelig å si, men jeg tror rett og slett det er det vestlige samfunn som forventer at mannen skal være 16 Debatt opptatt av teknologi, og da det å ikke beherske dette blir sett på som lite maskulint. Det å være kvinne og ikke interessert i data derimot, er feminint og søtt, og taler ofte til kvinnens fordel. Har det alltid vært slik? Dette er nok noe vi har med oss fra gammelt av; de vanlige kjønnsrollene bekreftet enda en gang, så å si. Men jeg tror det kommer til å skje en utjevning. Hjemmedatamaskiner kommer oftere som et verktøy for hele familien. Før var det mer slik at gutten i huset fikk en maskin. Han hadde sitt nettverk med spillinteresserte venner, og sammen pleiet de interessen for spill og datamaskiner generelt. Jenter rundt 30 som jeg har snakket med fant ingen likesinnede blant sitt eget kjønn da de hadde samme interessen i ungdommen. Dermed mistet de muligheten til å ta del i et nettverk. Det vil si; man hadde alternativet om å henge sammen med guttenerdene på skolen, men valget ble oftere å la være å fortelle at en drev med data. Hva med disse første hjemmedatamaskinene som rettet seg eksplisitt mot husmødre et verktøy for å holde styr på hva du hadde i fryseboksen? Det må vel avskrives som historisk ironi. I nyere tid har jo spesielt IMac rettet seg mot kvinner. Det var en datamaskin som tok liten plass, var estetisk og generelt meget brukervennlig. Kunden kunne velge i rosa, signalgrønt og det som var av pastellfarger. Macintosh gikk ikke ut og sa dette bevisst, men analyserer man dette, gir dette et klart signal om at de ikke rettet seg mot det maskuline markedet. De ville selge datamaskiner til kvinner. Er dette negativt? Tja, det blir et todelt svar. Som feminist må jeg si at det blir feil å innbille seg at kvinner vil ha alt i rosa, og alt så enkelt som mulig. Slike kampanjer forsterker det synet på kvinner som er noe av grunnen til den skjeve fordelingen. Dette ligner på debatten om å lage egne dataspill for jenter. Men det er klart at det er positivt at kvinner blir mer bevisste på datamaskiner. Om det har en positiv effekt, kan jeg ikke prinsipielt være imot dette. Målet helliger middelet? Det kan du si; hovedsaken er at man oppnår en økt bevissthet. Var du feminist eller teknokrat da du skrev oppgaven? Det var teknologien som fascinerte meg. Og som jeg sa tidligere var det ikke kjønn som egentlig var utgangspunktet. Men da jeg ble obs på fraværet av kvinner i miljøet, fokuserte jeg mer på den kjønnspolitiske problemstillingen. Etter hvert ble det vel mer og mer et feministisk prosjekt. Feminist eller ikke, selv bruker du betegnelsen «Irc-babes». Dette kan da ikke bidra til å rette opp skjevheter? Det er ikke mitt begrep, men en betegnelse som brukes i miljøet. Det er helt klart et negativt og nedsettende ord om jenter som bare reiser på lan-party for å sjekke gutter og chatte. Paradokset er at de er særs datakyndige, men de blir likevel sett på som lite kunnskapsrike. De har hva man kan kalle «feil» kunnskap. De er glimrende på kommunikativt verktøy, dessuten lager de avanserte hjemmesider for å legge forholdene til rette for kontakt med andre på nettet. Ircbabes er bereiste i HTML-programmering, samt andre programmeringsspråk som er kompatible med weben, men dette gir null «kred». Et lite paradoks er at det er mer takknemlig å være flink til å spille spill. Dette ser man direkte i miljøene, og dessuten også på store lan-parties er hjemmesidekonkurranser neglisjert i forholdt til spillkonkurranser.chatting blir dessuten alltid omtalt som en jentegreie. Jaha? Ja, du vet; å skravle er en typisk feminin egenskap. Av Birger Emanuelsen og Eir M. Husby (illustrasjon)

leserbrev Engasjert, provosert eller indignert? Send leserbrev på maks 3500 tegn til meninger@underdusken.no. Vi forbeholder oss retten til å forkorte og redigere. Du finner flere innlegg på www.underdusken.no Høyre angriper foreldrene Utdanningsminister Kristin Clemet har på Høyres landsmøte tenkt høyt om Høyres nye skolehverdag. Statsråden skal ha ros for at hun vil mye, men forslaget om å fjerne hjemmelekser bør hun glemme fortest mulig. Det er å gå fullstendig feil veg. Samarbeidet mellom hjem og skole må styrkes kraftig når det skal taes nødvendige krafttak for å rette opp forfallet i norsk skole. Fjernes hjemmeleksene bygges samarbeidet ned. Tester viser jo at samarbeid med hjemmet gir svært god effekt på læringsresultatet. Dessuten gir det feil signal til elevene; de må jobbe mer og ikke mindre. Når arbeidsinnsatsen økes må det også inkludere lekser, og da må det samtidig legges til rette for mer og bedre samarbeid med elevens foreldre/foresatte. Som forventet har høyrestatsrådens forslag om leksefri skole fått helhjertet støtte fra de to venstrepartiene Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet. Det er jo disse to partiene som mer enn andre har skylden for det læringsmessige forfallet som nå preger norsk skole. Det bør jo være et urovekkende tydelig signal for en utdanningsminister fra Høyre når forslag om leksefri får jublende mottagelse fra læringssabotørene i Sosialistisk Venstreparti og i Arbeiderpartiet. Er det sammen med Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet at Høyre mener å kunne redde norsk skole? Norge er på skolebunnen i Europa. Vi blir slått av land vi verken pleier eller liker å sammenligne oss med når det gjelder kunnskapene og læringsresultater. Men samtidig har Norge omtrent verdensrekord i ressursbruk på skole og utdanning. Lekser og kunnskap er blitt fy-ord. Elever som vil arbeide og får gode resultater mobbes for sin iver og sine resultater. For bare noen dager siden advarte formannen i Bergen lektorlag mot skoler som skryter av at de ikke lenger gir elevene lekser. «Det merkes godt når vi får disse elevene i videregående skole» er lektorlederens klare melding. Derimot har jeg stor sans for den andre hovedtanken til Clemet; nemlig en utvidet skoledag. Her følger Høyre etter god Frp-politikk. Frp vil redusere skoleløpet fra 10 til 9 år i grunnskolen. Vi har tre viktige pilarer å bygge en slik endring på; ressursene til det 10. året beholdes i skolen, skoledagen forlenges, arbeidsinnsatsen økes og lærerne må gjennom endret arbeidstidsordning bruke det meste av tiden sin på skolen og i skolens åpnings- og arbeidstid. Men økt arbeidsdag og økt innsats på skolen må også følges av økt arbeidsinnsats. Her har norske elever mye å ta igjen sammenlignet med elever i mange andre land. Det viser jo også de bedrøvelige resultatene i norsk skole tydelig frem. Med Clemets og Høyres leksefrie skole blir det et nytt skritt på vegen mot en læringsfri skole der alle hygger seg enda mer og enda flere lærer enda mindre. Dette er gal veg å gå. Jeg oppfordrer foreldre til å ta kraftig til motmæle mot dette angrepet på elever og foreldre. Jeg er glad for at også Foreldreutvalget for grunnskolen stiller seg avvisende til fjerning av hjemmelekser. Arne Sortevik Stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet, fraksjonsleder i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Debatt 17

En generasjon uten opprørstrang I år er det 10 år siden studentopprøret høsten 1993. Enkelte av dem som var aktive ved dette studentopprøret vil nok som jeg ha et behov for å drøfte sider ved dette opprøret. For de fleste av dem som sto sentralt i opprøret, spesielt i Bergen, var dette et idologisk opprør mot den politikken som Arbeiderpartiet ved Statsråd Gudmund Hærnes førte, men for studenter flest var dette et opprør for å bedre sin egen situasjon. Representanter fra de fleste politiske miljø etterlyser behovet for mer engasjement fra ungdommen, et nytt ungdomsopprør, for samfunnet trenger ungdom med det samme engasjement som ungdomsgenerasjonen i 1968 viste. Behovet for en engasjert ungdomsgenerasjon er udiskutabelt, et friskt korrektiv til samfunnet generelt og det etablerte politiske politiske miljø spesielt burde være en forutsetning for et samfunn i utvikling. Men kan vi forvente oss et nytt ungdomsopprør? Vi kan konstatere at hukommelsen blant mange er relativt god med tanke på opprøret på syttitallet. Knapt noen utover de mest sentrale studentaktivistene husker studentopprøret i 1993. I 1993 demonstrerte nærmere 200 000 unge mot et effektivisert utdanningssystem og en kostbar studiefinansiering. Mer enn 15 000 elever og studenter demonstrerte utenfor Stortinget. De sentrale studentpolitikerne i 1993 hadde et idologisk innhold i opprøret, men i ettertid må man innse at de politiske undertonene var milevis fra opprøret for 30 år siden. Mens opprørerne i 1968 var opptatt av urett, krig og materialisme var studentene i 1993 opptatt av egne lommebøker. For mens den radikaliserte foreldregenerasjonen hadde melket overskuddet av velferdssamfunnet, ville 1993 generasjonen sikre seg noe av det som måtte være igjen. Etter 68-opprøret har man ikke vært så nærme et nytt ungdomsopprør som man var i 1993. Etter en høst preget av taktfast marsjering fikk studentene politisk flertall for de fleste av sine krav. Representantene fra Stortingets opposisjon stilte villig opp på studentenes markeringer, der de tilkjennega sin støtte til studentkravene. For ungdomsgenerasjonen var dette et utvetydig signal på at bredt engasjement gir politiske resultater. Den videre utvikling kunne grovt skissert gått i to retninger: 1. Studentdemonstrasjonene innebar en aktivisert og mer politisk bevisst ungdomsgenerasjon som etter hvert også ville utvide sitt politiske engasjement. 2. Etter å ha fått gjennomslag for sine krav var det ikke lenger så mye å kjempe for, og en kunne rette fokuset mot studiene igjen. Det sistnevnte skjedde. Hva var årsaken til at de unges engasjement i '93 forsvant så snart eksamen nærmet seg? Hvorfor virket resultatene av opprøret denne høsten passiviserende snarere enn som en motivasjonsfaktor for å fortsette opprøret? Årsakene til dette kan naturligvis være mange, men det er vanskelig å se bort fra at studentene tilsynelatene ikke hadde andre mål enn å bedre sin egen situasjon. På denne bakgrunn kan det kanskje være usannsynlig å forvente et nytt ungdomsopprør? Dagens samfunn er langt mer liberalt enn det samfunnet som man gjorde opprør mot i 1968. I dag er vi vant med og aksepterer en rekke forhold som i 1968 ville blitt karakterisert som et opprør. Et opprør blir ofte til fordi det finnes sterke interessemotsetninger og fordi man ikke blir hørt av de som sitter med makten. Det finnes i dag interessemotsetninger mellom unge og de som sitter med makten. Det finnes også interessemotsetninger mellom de eldre og de som sitter ved makten. Det er nesten mer trolig at de eldre vil gjøre opprør enn at de unge vil gjøre opprør. De sentrale aktivistene i studentopprøret for 30 år siden er nå i ferd med å bli pensjonister, de har fått med seg alle velferdsgodene og kan dette med å aksjonere. Det er lite trolig at denne gruppen vil godta å få en dårligere velferd som pensjonister enn hva de hadde som yrkesaktive. Dagens boligmarked er hardt og det stenger spesielt unge mennesker ute. Man skulle tro at det var grunnlag for et boligopprør i Norge. Men det vil vi nok ikke få. Dagens unge er i stor grad konsumenter. I større grad enn tidligere har vi funnet oss i rollen som passive konsumenter av det samfunnet tilbyr oss og vi har blitt slike konsumenter på flere plan. På enkelte områder virker velferdssamfunnet passiviserende, og uten å kritisere velferdssamfunnet generelt, er det legitimt å stille seg kritisk til et samfunn der borgerne i økende grad hegner om sin private sfære og forventer at andre tar seg av fellesskapets interesse. Det var blant annet dette som fikk tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland til i sin nyttårstale i 1996 å etterlyse «den gode gamle nabokjærringa». Det er ikke til å unngå å konkludere med at individets rolle som deltakere utenfor den private sfære er redusert. I økende grad benytter vi oss av tilbud som ikke krever gjenytelser, tilbud som er uforpilktende og som gir oss den frihet vi ønsker. Slikt sett har vi som samfunnsborgere i større grad enn tidligere funnet oss til rette i rollen som passive konsumenter. Den beskrevne konsumentrollen er nærmest uforenelig med samfunnets behov for et ungt og friskt korrektiv, og det er i dette perspektivet utfordringene for den nye generasjon ungdom virker åpenbar: Mens 68-generasjonen tok et oppgjør med myndighetenes politikk, må 2003- generasjonen ta et oppgjør med sin egen og samfunnets konsumentrolle. Avslutningsvis er det viktig å ha med seg at ansvaret for et slikt oppgjør ikke ligger på ungdomsgenerasjonen alene, men også på samfunnet generelt. Og når fraværet av et ungdomsopprør diskuteres, må en også se nærmere på hvilke barrierer som er med på å hindre et ungdommelig engasjement. Samfunnet må gi rom for å ivareta de unges evne til nytenkning, slik at ungdomsgenerasjonen kan representere håpet om at vi i fremtiden greier å løse de utfordringer dagens samfunn ikke makter å løse. Det er i dette perspektivet vi kan slå fast at mens vi kan overleve uten et ungdomsopprør, er vi avhengige av å bevare og benytte oss av en frisk og nytenkende ungdomsgenerasjon. Christian Hellevang var i 1993-1995 tillitsvalgt i Norsk Studentunion, og i 1993 medlem av den sentrale aksjonskomiteen (Komité i de utdanningssøkendes kontaktutvalg). I dag er han blant annet styreleder i Leieboerforeningen (www.lbf.no). Samfundet og meining Jo Eikeland Roald skriv i UD7 eit lesarbrev som tek for seg den manglande haldninga Studentersamfundet skal ha hatt i høve krigen mot Irak. Det var ei stor glede å lese innlegget, avdi det uttrykte klare ønskjer om kva Studentersamfundet skal vere. Eg er heilt einig med Roald, og håper han bruker sitt engasjement for å føre Samfundet i rett retning. Spesielt gjeld dette mulegheitene for å få vedteke resolusjonar. Men rett skal vere rett. Samfundet er, og har vore, mot krigen mot Irak. Styret har all muleg rett til å meine på vegner av Samfundet, og har gjort det i dette spørsmålet gjennom si tilslutning til Fredsinitiativet. Eg har då også uttalt meg til Under Dusken og Student-TV om dette. Håvard Hamnaberg, leiar av Studentersamfundet i Trondhjem 18 Debatt

Tvangsekteskapet Våren 2003 glemmer ledelsen et helt fakultet ut av søkerhåndboka. Er NTNU en klippe eller et korthus?

DIGGER DRAGVOLL: Petter Aaslestad ønsker økt satsing på humanoria FAKTA ARBEIDSMENGDE Fag fra NTNU representert blant de 40 studiene med størst arbeidsmengde i Norge 1. plass: Siv.ing. industrielløkonomi og teknologiledelsek 40,8 timer per uke 3. plass: Sivilarkitekt 40 timer per uke 12. plass: Siv.ing. produktutvikling og produksjon 37,6 timer per uke 18. plass: Siv.ing. geofag og petroleumsteknologi 36,8 timer per uke 33.plass: Siv.ing. energi og miljø 35,6 timer per uke 40.plass: Informatikk 34,9 timer per uke Kilde: Studentmagasinet mars 2003 TAR SELKRITIKK: Studiedirektør Jon Walstad har jobbet med saken og lover at studiehåndboka neste år skal inneholde alle NTNUs studietilbud. FAKTA NTNUS SATSINGSOMRÅDER Marin og maritim forskning NTNU har et nasjonalt ansvar for å opprettholde konkrransedeyktighet innenfor offshore og havbruk Medisinsk teknologi NTNU vil at metodene for å f innblikk i kroppens tilstand uten skalpell skal bli bedre, slik at det er mulig å stille mer presise diagnoser og gi den mest optimale behandling og medisinering for hver og en av oss Energi og miljø NTNU ønsker å styrke kunnskapsgrunnlaget for bærekraftig produksjon og forbruk av energi. De jobber med å løse dette gjennom fornybare energikilder og energibærere Informasjons- og kommunikasjonsteknologi NTNU arbeider i samarbeid med industrien for å oppnå gode resultater innenfor avansert og kreativ forskning og tverrfaglige produkter Materialer NTNU har utviklet sterke faggrupper som dekker flere typer materialer, også funksjonelle materialer. Disse er nødvendig for miljøvennlig energiutnyttelse og konvertering av naturgass til elektrisk kraft og kjemikaler 20 Reportasje EN TYPISK GLØS-STUDENT? Dragvollstudentene Guro og Kristin smiler. Han har vel fjellsko,vindjakke og briller. Guro Busterud (21) og Kristin Eik-Nes (21) studerer henholdsvis nordisk grunnfag og geografi mellomfag. De er nok mer fornuftige på Gløshaugen, vindjakke er lurt selv om det ikke er så veldig pent, sier Busterud. NTNU ble født i smerte Eivind Hiis-Hauge, rektor ved NTNU På folkemunne karakteriserer utsagnet «Fra Goretex til Fretex» forskjellen mellom Dragvoll og Gløshaugen. For sju år siden var dette skillet ikke bare kulturelt, men også formelt. I 1996 ble Den allmennvitenskapelige høgskolen (AVH) og Norges tekniske høgskole (NTH) slått sammen under ett navn, NTNU. Da jeg hørte om NTNU-planene, var min første reaksjon at dette var noe Stortinget hadde funnet på en sen nattetime, sier rektor ved NTNU, Eivind Hiis Hauge. Men ideen om NTNU var ikke resultatet av en langdryg stortingsdag. Allerede i 1990 lanserte daværende rektor ved NTH, Karsten Jakobsen, navnet NTNU. Uten at noen hoppet i taket av begeistring. Fem år senere tok utdanningsminister Gudmun Hernes regien. Høgskolenivået skulle fjernes, og et felles navn var nødvendig. Igjen dukket NTNU opp. Universitetet i Trondheim skulle få en teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil. DET ER 1. MAI, men Dragvoll sover ikke. Litt bortgjemt i enden av en gang finner vi en NTNU-fri sone. Inne på et kontor sitter en innbitt NTNU-motstander. Syv år etter sammenslåingen er Jardar Eggesbø Abrahamsen fremdeles like irritert på enkelte politikere. I 1996 var han student ved AVH og reagerte på at politikerne påla dem en teknisk-naturvitenskaplig profil. Han har vært ved NTNU siden, blant annet som stipendiat i lingvistikk. Vi var allerede et universitet, sier Abrahamsen. Han mener bestemt at pressedekningen led under at det hele foregikk i Trondheim, og at det var derfor Gudmund Hernes ikke visste at motstanden var stor. De sterkeste røstene i Trondheim rådet. Studentene demonstrerte og professorene streiket, men teknologiprofilen var udiskutabel. Saken har engasjert Abrahamsen så sterkt at han skrev boka Dødsmesse over Universitetet i Trondheim. I boka forteller han om mislykkede lobbyforsøk på Stortinget, og at Arbeiderpartiet og SV ikke visste at Universitetet i Trondhem var noe mer enn NTH.