NO EN Sosiologi, årsstudium Sosiologien er vitenskapen om menneskelig samliv, slik det arter seg på det globale plan, det nasjonale plan, eller i samfunnsenheter av varierende størrelser, helt ned til smågrupper og enkeltmennesker. Hovedvekten ligger på studiet av moderne samfunn. SOSIOLOGI, ÅRSSTUDIUM Studiepoeng 60,0 Type studium Årsstudium Startsemester Høst 2016 Språk Fakultet Studiested Avdeling for næring, samfunn og natur Steinkjer Søknadsfrist 15.04.2016 JØRGEN GRINDE Studieprogramansvarlig studieleder Tlf: +47 74 11 22 53 E-post: jorgen.grinde@nord.no OLE CHRISTIAN TIDEMANN Studieveileder Rådgiver Tlf: +47 74 11 20 31 E-post: ole.c.tidemann@nord.no YRKESMULIGHETER Du også fortsette med en mastergrad i sosiologi etter fullført bachelorgrad med fordypning sosiologi. Mastergrad i sosiologi gir kvalifikasjoner for arbeid med forskning og undervisning ved offentlige og private forskningsinstitu...sjoner, universiteter og høgskoler. Videre gir et slik studium muligheter til å abeide med utredninger, prosjektarbeid, informasjon, personaladministrasjon, markedsføring, journalistikk, konsulentarbeid, ledelse og administrasjon innenfor offentlig forvaltning, forlag, organisasjoner og privat næringsliv. VIDERE UTDANNING Årsstudiet i sosiologi er utarbeidet i samarbeid med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim. Studiet gir Side 1 av 14
undervisningskompetanse i samfunnsfag i den videregående skole. Studiet kan kombineres med studier i and...re samfunnsvitenskapelige fag, økonomi, data og ingeniørfag.du kan ta studiet som del av en bachelorgrad i sosiologi, som påbyggingsstudium til grunnskolelærrutdannning eller som støttefag i en omsorgsrettet utdanning (sosionom, sykepleier, barnevernspedagog osv.) Sosiologi er generelt et nyttig fag å ha i mange yrker innenfor offentlig forvaltning, medier, organisasjoner og privat næringsliv.du kan også fortsette med en mastergrad i sosiologi etter fullført bachelorgrad med fordypning sosiologi. Mastergrad i sosiologi gir kvalifikasjoner for arbeid med forskning og undervisning ved offentlige og private forskningsinstitusjoner, universiteter og høgskoler. Videre gir et slik studium muligheter til å abeide med utredninger, prosjektarbeid, informasjon, personaladministrasjon, markedsføring, journalistikk, konsulentarbeid, ledelse og administrasjon innenfor offentlig forvaltning, forlag, organisasjoner og privat næringsliv. OPPTAKSKRAV Generell studiekompetanse eller realkompetanse Side 2 av 14
Programoversikt 1. STUDIEÅR OVERSIKT Høst 2016 Individ og samfunn SOS105 15 SP Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode med semesteroppgave SOS107 15 SP Vår 2017 Modernisering og modernitet SOS106 15 SP Organisasjon og arbeidsliv SOS120 15 SP Side 3 av 14
Studieplan SOSIOLOGI, ÅRSSTUDIUM Gjennom årsstudiet i sosiologi skal studentene få en innføring i sosiologiens tenkemåte, arbeidsområder og norske samfunnsforhold. Studentene skal bli kjent med fagets teoretiske og metodiske grunnlag. Studentene skal få innsikt i fagets sentrale problemstillinger og tilnærminger innenfor viktige sosiologiske områder som familien, utdanning, arbeidsliv, økonomi, politikk, religion, kriminalitet og avvik, sosial ulikhet, sosialisering, identitetsutvikling og kjønnsrelasjoner. Studentene skal bli kjent med forholdet mellom de ulike samfunnsinstitusjonene og institusjonelle endringer, og få innblikk i sentrale temaer som individualisering, modernisering og globalisering. Studiet skal gjøre studentene kjent med hvordan samfunnsforhold kan analyseres og undersøkes. Årsstudiet gir studentene en generell innføring i sosiologiens arbeidsområder, problemstillinger, teorier, begreper og forskningsmetoder. Studiet gir også en oversikt over norske samfunnsforhold. I tillegg behandles spesifikke tema knyttet til blant annet sosialisering, utdanning og sosial ulikhet, avvik, kriminalitet, rusmisbruk, selvmord, byliv, individualisering, kapitalisme, globalisering og organisasjonsteori. OPPTAKSKRAV Generell studiekompetanse eller realkompetanse LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal kunne gjøre rede for sentrale sosiologiske teorier og perspektiver gjøre rede for sentrale sosiologiske begreper beskrive sentrale trekk ved moderne samfunn ut fra sosiale og kulturelle dimensjoner gjøre rede for viktige endringsprosesser innenfor familie, arbeidsliv, økonomi, velferdsstat, religion, sosial lagdeling og ulikhet, kjønnsrelasjoner, kriminalitet og avvik, globalisering gjøre rede for sentrale metoder som blir brukt innenfor samfunnsvitenskapen og kjenne til hvordan disse blir bruk for å samle inn og analysere data og fortolke og presentere vitenskapelige resultater Ferdigheter Studenten skal være i stand til å forklare sentrale samfunnsforhold ved hjelp av sosiologisk teori og perspektiver identifisere sentrale problemstillinger og utviklingstendenser innenfor viktige sosiologiske tema som familie, arbeidsliv, økonomi, velferdsstat, sosial lagdeling og ulikhet, kjønnsrelasjoner, kriminalitet og avvik, globalisering vurdere bruken og kvaliteten av ulike forskningsmetoder og til en viss grad selv kunne bruke slike metoder Generell kompetanse Studenten skal være i stand til med hjelp av sosiologiske teorier og metoder å forstå og reflektere selvstendig over samfunnsforhold og samfunnsendringer å delta både skriftlig og muntlig på en selvstendig måte i debatten innenfor samfunnsspørsmål som kan belyses og forstås ut fra sosiologiske teorier, perspektiver, begrep og metoder å gjøre rede for sentrale faglig-etiske problemstillinger KOSTNADER Det forutsettes at studentene disponerer egen bærbar PC. Ved behov for digital kommunikasjon i studiet, inngår webkamera og hodetelefoner som del av standard tilbehør. Studentene må selv dekke kostnader til dette Side 4 av 14
Emnebeskrivelser (4) Individ og samfunn SOS105 Læringsmål: Emnet gir en grunnleggende innføring i sosiologiens begreper, temaer og analyseperspektiver. Hovedmålsettingen er å lære at forholdet mellom individ og samfunn kan analyseres fra ulike perspektiver. Sentrale trekk ved disse tre perspektivene blir introdusert ved starten av undervisningen, og deretter utdypet ved at studentene skal få nærmere kjennskap til temaer som sosialisering, sosiale relasjoner, grupper og nettverk, kultur, sosial ulikhet, avvik, kriminalitet, ungdom og rusmidler, makt og vårt rollespill til daglig. I presentasjonen av flere av disse temaene blir det lagt vekt på at studentene også skal få mer spesifikk innsikt i norske samfunnsforhold; dette gjelder særlig hva som kjennetegner den sosiale ulikheten i Norge, familieforhold, likestilling og velferdsstat, kriminalitet, ungdoms forhold til rusmidler og maktforholdet i det norske samfunnet. Innhold: Ulike perspektiver på forholdet mellom individ og samfunn. Sosialisering. Sosiale relasjoner, grupper og nettverk. Kultur. Sosial ulikhet. Familie, likestilling og velferdsstat. Avvik og kriminalitet. Ungdom og rusmidler Vårt rollespill til daglig. Makt. Semesteravgift. INDIVID OG SAMFUNN SOS105 Studiepoeng 15,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Steinkjer Avdeling for næring, samfunn og natur Norsk Side 5 av 14
LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten har kunnskap om forholdet mellom individ og samfunn med utgangspunkt i ulike sosiologiske perspektiver skal kunne redegjøre for de mest sentrale likhetene og forskjellene mellom perspektivene har grunnleggende kunnskaper om tema som sosialisering, sosiale relasjoner, grupper og nettverk, kultur, sosial ulikhet, avvik, kriminalitet, ungdom og rusmidler, makt og vårt rollespill til daglig har grunnleggende kunnskaper om generelle norske samfunnsforhold. Dette gjelder særlig hva som kjennetegner den sosiale ulikheten i Norge, familieforhold, likestilling og velferdsstat, kriminalitet, ungdoms forhold til rusmidler og maktforholdene i det norske samfunnet Ferdigheter Studenten kan bruke kunnskapene om sosiologiske teorier og perspektiver til å drøfte sentrale spørsmål, både skriftlig og muntlig reflektere over og anvende fagets sentrale teorier og begreper Generell kompetanse Studenten kan oppdatere sine kunnskaper innen emnet gjennom aktivt å søke kilder for dette arbeide selvstendig med definerte oppgaver som innsamling av fagstoff, bearbeiding av dette og utarbeidelse av en skriftlig eller muntlig framstilling søke opp, kritisk vurdere og bruke informasjon fra ulike kilder og faglitteratur til å belyse et saksforhold og drøfte aktuelle problemstillinger FORKUNNSKAPSKRAV Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet. Side 6 av 14
PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Pensumlitteratur Bø, Inge (2005). Påvirkning og kontroll : om hvordan vi former hverandre. Bergen: Fagbokforlaget. s. 14-47, 63-169 ISBN 978-82-4500-095-5 Frønes, Ivar og Lise Kjølsrød (red.) (2016). Det norske samfunn : bind 1. (7. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 6 ISBN 978-82-05-49020-8 Frønes, Ivar og Lise Kjølsrød (red.) (2016). Det norske samfunn : bind 2. (7. utg.). Oslo: Gyldedal akademisk. Kap. 15, 17, 18, 20, 22, 23, 24 og 25 ISBN 978-82-05-49021-5 Frønes, Ivar og Lise Kjølsrød (red.) (2016). Det norske samfunn : bind 3. (7. utg.). Oslo: Gyldedal akademisk. Kap. 28 og 39 ISBN 978-82-05-49692-7 Goffman, Erving (1992). Vårt rollespill til daglig: en studie i hverdagslivets dramatikk. Oslo: Pax. s. 7-69, 92-118, 189-196, 205-210 ISBN 82-5301-549-6 http://www.nb.no/nbsok/nb/bb5dd067d1a24426d51594e0af069494.nbdigital?lang=no#0 Grøgaard, Jens Brandi (1993). Gutters utdanningsvalg: hvorfor har sosial bakgrunn så stor betydning? Samfunnsspeilet: tidsskrift om levekår og livsstil, 7(1), 14-20. http://www.ssb.no/a/histstat/ssp/ssp_199301.pdf Hauge, Ragnar (2001). Kriminalitetens årsaker: utsnitt av kriminologiens historie. (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. s. 11-19, 24-31, 45-69, 75-78, 81-87, 90-142 ISBN 82-1500-112-2 Martinussen, Willy (2008). Samfunnsliv: innføring i sosiologiske tenkemåter. (2. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 8 ISBN 978-82-1501-239-1 Legges ut i Fronter. Nafstad, Petter (1996). George Herbert Mead. I Petter Nafstad (Red.), Europeisk filosofi: med retninger innenfor nyere sosialfilosofi. (s. 441-447). Oslo: Cappelen akademisk forlag ISBN 82-4560-042-3 http://www.nb.no/nbsok/nb/3d1d6ee7326e32573ef62daefb7fc0b1.nbdigital?lang=no Næss, Hans Erik (2010). Små nøkler - store dører: invitasjon til sosiologi. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 3, 4, 6, 8-10 ISBN 978-82-1501-642-9 Pedersen, Willy (2015). Bittersøtt: nye perspektiver på rus og rusmidler. (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1-3 ISBN 978-82-1502-475-2 Schiefloe, Per Morten (2011). Mennesker og samfunn: innføring i sosiologisk forståelse. (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. s. 10-463 ISBN 978-82-4500-282-9 Kompendium Danielsen, Arild og Hansen, Marianne Nordli (1999). Makt i Pierre Bourdieus sosiologi. I Fredrik Engelstad (Red.), Om makt: teori og kritikk. (s. 43-63). Oslo: Ad notam Gyldendal ISBN 82-4171-111-5 Hansen, Marianne Nordli (1986). Sosiale utdanningsforskjeller: hvordan er dette forklart? Hvordan bør de forklares? Tidsskrift for samfunnsforskning, 27(1), 3-28. Macionis, John J. and Plummer, Ken (2005). Micro-sociology: The social construction of everyday life. I John J. Macionis and Ken Plummer (Red.), Sociology: a global introduction. (3rd ed., s. 156-173). Harlow: Pearson/Prentice Hall ISBN 978-01-3128-746-4 Prieur, Annick (2001). Pierre Bourdieu: Bourdieus blikk på den sosiale verden. I Michael Hviid Jacobsen, Mikael Carlheden og Søren Kristiansen (Red.), Tradition og fornyelse: en problemorienteret teorihistorie for sociologien. (s. 515-527). Aalborg: Aalborg Universitetsforlag ISBN 87-7307-646-5 Side 7 av 14
LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, seminargrupper og skriftlige innleveringer. VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2009 høst). Skriftlig eksamen, 6 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2009 høst). HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Ingen. EMNEEVALUERING Studentene evaluerer undervisning og innhold i alle emner. Side 8 av 14
Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode med semesteroppgave SOS107 Læringsmål: Emnet gjennomgår den grunnleggende metodelæren for sosiologi og gir en oversikt over framgangsmåter for innsamlingog analyse av forskningsmateriale. Emnet inneholder en semesteroppgave som er en øving i bearbeiding og analyse av sosiologiske data. Opppgavetema og tilgang til datamateriale for semesteroppgaven blir gitt av høgskolen, men studenten har anledning til å komme med egne forslag. Innhold: Forskningsprosessen. Kvalitativ og kvantitativ metode. Beskrivende statistikk. Statistisk generalisering. Tolking av data. Semesteravgift. SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE MED SEMESTEROPPGAVE SOS107 Studiepoeng 15,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Høst 2016 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Steinkjer Avdeling for næring, samfunn og natur Norsk LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten skal kunne gjøre rede for metodefagets historie og tradisjoner ulike alternativer innen forskningsmetode etiske utfordringer knyttet til forskning og innsamling av data Ferdigheter Studenten skal være i stand til å identifisere en selvvalgt problemstilling for semesteroppgaven reflektere over tidligere forskning innenfor temaet for semesteroppgaven anvende ulike metoder for å analysere et empirisk datamateriale Generell kompetanse Studenten skal være i stand til å formidle sentral metodekunnskap identifisere behovet for videre forskning innenfor det selvvalgte temaet i semesteroppgaven FORKUNNSKAPSKRAV Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet Side 9 av 14
ANBEFALTE FORKUNNSKAPER Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet. PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR Pensumlitteratur Ringdal, Kristen (2013). Enhet og mangfold: samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ metode. (3. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. ISBN 978-82-4501-328-3 Thagaard, Tove (2013). Systematikk og innlevelse: en innføring i kvalitativ metode. (4. utg.). Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1-5, 8-10 ISBN 978-82-4501-493-8 3. utg. kan også benyttes. ISBN 978-82-4500-738-1 LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, oppgaveløsning, nettstøtte. VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2003 høst). Skriftlig skoleeksamen, 5 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2003 høst). Arbeidskrav, teller 0/100 av karakteren (første gang 2003 høst). HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN kalkulator. EMNEEVALUERING Studentene evaluerer undervisning og innhold i alle emner. Side 10 av 14
Modernisering og modernitet SOS106 Læringsmål: Hovedmålsettingen med emnet er å gi en sosiologisk forståelse av moderne samfunn. Hva betyr det å være moderne? Hva kjennetegner moderne samfunn og hvilke utviklingstrekk er typiske for moderne samfunn? Hvordan kan vi forklare fremveksten av moderne institusjoner som kapitalismen, byråkratiet og storbyen? Dette kurset gir en innføring i klassisk sosiologisk teori som beskriver overgangen fra før-moderne til moderne samfunn, med særlig fokus på utviklingen i modrne vestlige samfunn. vi utforsker forskjeller mellom tradisjonelle og moderne samfunn, trekker paralleller mellom klassisk og moderne teori, og analyserer kulturelle og institusjonelle endringer som er utbredte i moderne samfunn inkludert industrialisering, urbanisering, sekularisering, McDonaldisering, individualisering og globalisering. Vi analyserer også utfordringer forbundet med å leve i et globalt samfunn, og ser nærmere på hvordan institusjonelle endringer påvirker enkeltindivids liv. Emnet inneholder følgende hovedtemaer: Sentrale samfunnstyper i historien. Framveksten av moderne samfunn. Den klassiske sosiologien og dens bekymringer for samfunnsutviklingen. Gemeinschaft og Gesellschaft. Utbytting, fremmedgjøring og selvrealisering. Mekanisk og organisk solidaritet. Selvmord og sosial integrasjon. Handlingstyper og rasjonalitet. Kapitalismens fremvekst. Moderne storbyliv. Samtidsdiagnoser. McDonaldisering. Fleksibel kapitalisme. Det postindustrielle samfunn. Individualisering. Globalisering. Semesteravgift. MODERNISERING OG MODERNITET SOS106 Studiepoeng 15,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Vår 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Steinkjer Avdeling for næring, samfunn og natur Norsk Side 11 av 14
LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap utvikle grunnleggende forståelse for sosiologiske perspektiver og begreper utvikle forståelse for grunnteoretiske prinsipper i den klassiske sosiologien få innsikt i sammenhengen mellom bruk av metode og teoribygging i den klassiske sosiologien få innsikt i nyere forskning og teoribygging på feltet Ferdigheter: utvikle forståelse av sammenhengen mellom analysenivå og sosiologiske konklusjoner - evne til å skille mellom mikro og makroperspektiver i sosiologien utvikle evne til å tolke teoretiske tilnærminger og stille seg kritisk til sosiologiske konklusjoner utvikle evne til å problematisere trekk ved moderne samfunn ved å knytte begreper fra pensumlitteraturen til samtidens sosiale problemer Generell kompetanse: utvikle sosiologisk fantasi - evnen til å forstå sammenhengen mellom personlige problemer og strukturelle forhold i samfunnet utvikle analytiske evner ved presentasjon og tolkning av sentrale teoretiske begreper utvikle kritiske lese- og skriveferdigheter FORKUNNSKAPSKRAV Opptak skjer på bakgrunn av generell studiekompetanse eller realkompetanse etter gjeldende regler. ANBEFALTE FORKUNNSKAPER SOS105 Individ og samfunn. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger, seminargrupper og skriftlige innleveringer. VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2004 vår). Skriftlig eksamen, 6 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2004 vår). HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Ingen. EMNEEVALUERING Studentene evaluerer undervisning og innhold i alle emner. Side 12 av 14
Organisasjon og arbeidsliv SOS120 Læringsmål: Gjennom emnet skal studenten få en innføring i sosiologiske teorier om organisasjoner der det legges stor vekt på at organisasjoner kan og bør forståes ut fra ulike: Teorier om organisasjoner. Ulike perspektiver på organisasjoner. Organisasjonsstruktur. Organisasjonskultur. Human Resource. Organisasjoner som politiske systemer. Beslutningsteori. Kjønn og organisasjoner. Læring og endring i organisasjoner. Ledelse. Endringer i produksjonsformer: masseproduksjon, demokratisering, fleksibel spesialisering, toyotisme. Ulike produksjonsformer, produktivitet, arbeidsvilkår og arbeidsmiljø De underordnedes sosiologi. Det moderne arbeidslivet og dets konsekvenser. Teorier om arbeidsmarked og arbeidsledighet. Arbeidsledigheten og dens konsekvenser. Arbeidsledighet og mestring. Innvandrere på arbeidsmarkedet. Semesteravgift. ORGANISASJON OG ARBEIDSLIV SOS120 Studiepoeng 15,0 Nivå Type emne Undervisningsseme ster Lavere grad Obligatorisk teoriemne. Vår 2017 Hvilket år i studieprogrammet Studiested Ansvarlig fakultet Undervisningsspråk Søknadsfrist 1. studieår Steinkjer Avdeling for næring, samfunn og natur Norsk Side 13 av 14
LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Studenten har kunnskap om forholdet mellom individ og samfunn med utgangspunkt i ulike sosiologiske perspektiver skal kunne redegjøre for de mest sentrale likhetene og forskjellene mellom perspektivene har grunnleggende kunnskaper om tema som sosialisering, sosiale relasjoner, grupper og nettverk, kultur, sosial ulikhet, avvik, kriminalitet, ungdom og rusmidler, makt og vårt rollespill til daglig har grunnleggende kunnskaper om generelle norske samfunnsforhold. Dette gjelder særlig hva som kjennetegner den sosiale ulikheten i Norge, familieforhold, likestilling og velferdsstat, kriminalitet, ungdoms forhold til rusmidler og maktforholdene i det norske samfunnet Ferdigheter Studenten kan bruke kunnskapene om sosiologiske teorier og perspektiver til å drøfte sentrale spørsmål, både skriftlig og muntlig reflektere over og anvende fagets sentrale teorier og begreper Generell kompetanse Studenten kan oppdatere sine kunnskaper innen emnet gjennom aktivt å søke kilder for dette arbeide selvstendig med definerte oppgaver som innsamling av fagstoff, bearbeiding av dette og utarbeidelse av en skriftlig eller muntlig framstilling søke opp, kritisk vurdere og bruke informasjon fra ulike kilder og faglitteratur til å belyse et saksforhold og drøfte aktuelle problemstillinger FORKUNNSKAPSKRAV Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskravet ANBEFALTE FORKUNNSKAPER SOS105 Individ og samfunn. LÆRINGSAKTIVITETER OG UNDERVISNINGSMETODER Forelesninger og seminargrupper. VURDERINGSORDNING Samlet vurdering (første gang 2004 vår). Individuell skriftlig eksamen, 6 Timer. Teller 100/100 av karakteren (første gang 2004 vår). HJELPEMIDLER TIL EKSAMEN Ingen. EMNEEVALUERING Studentene evaluerer undervisning og innhold i alle emner. Side 14 av 14