PLANBESKRIVELSE Planens navn Planens ID Saksnummer E- phorte 2. gangs behandling MU Vedtatt Detaljplan for Baksalen Skole og idrettsanlegg Forslag ved X Offentlig ettersyn Sluttbehandling, utkast pr Fig. 1 Oversiktsbilde Baksalen 1
Innholdsfortegnelse 1. BAKGRUNNEN FOR REGULERINGSPLANEN... 4 1.1 Om forslagsstiller... 4 1.2 Kort om bakgrunnen for planforslaget... 4 1.3 Mål for planarbeidet... 4 1.4 Planområdets beliggenhet... 5 1.5 Vurdering av kravet til konsekvensutredning... 5 1.6 Relevante rikspolitiske retningslinjer/bestemmelser... 5 2. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET... 6 2.1 Planstatus og pågående planarbeid... 6 2.2 Eiendomsforhold... 8 2.3 Tilstand og bruk...10 2.4 Geoteknisk vurdering...12 3. PLANPROSESS OG MEDVIRKNING... 13 3.1 Om planprosessen...13 3.2 Medvirkning...13 3.3 Innspill ved varsel om oppstart...14 4. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET... 17 4.1 Plankart...17 4.2 Illustrasjonsplan...18 4.3 Forenklet skisseprosjekt...19 4.4 Arealformålene i planen...19 4.5 Beskrivelse og begrunnelse av planløsninger...19 4.6 Gjennomføring...23 5. KONSEKVENSER/VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET... 26 5.1 Vurdering i hht forskrift om konsekvensutredninger...26 2
5.2 Virkninger av planforslaget...26 6. RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE... 31 6.1 Metode...31 6.2 Kartlegging av risiko...32 6.3 Analyse av aktuelle hendelser...33 6.4 Vurdering av risiko...38 6.5 Konklusjon...38 Vedlegg A: KU Vurdering...39 Vedlegg B: Støyvurdering...40 Vedlegg C: Medvirkning Elvetun og Baksalen skole...41 Vedlegg D: Illustrasjonsplan med beskrivelse...42 Vedlegg E: Skisseprosjekt og kostnadsoverslag...43 3
1.BAKGRUNNEN FOR REGULERINGSPLANEN 1.1 Om forslagsstiller Tiltakshaver: Konsulent: Hammerfest kommune, Planavdelingen. Planfaglig bistand: Rambøll Norge, Avd Alta. Arkitekturfaglig bistand: Haldde Arkitekter. 1.2 Kort om bakgrunnen for planforslaget På grunn av industriutviklingen i Hammerfest kommune er det forventet betydelig befolkningsvekst i løpet av de neste årene. Det er derfor viktig at kommunen har tilstrekkelig kapasitet på sosial infrastruktur som eksempelvis barnehage og skole, slik at de er forberedt på denne økningen. Kommunen er også i ferd med å legge om veistrukturen i byen for å kunne håndtere den økte biltrafikken og transport av gods, og det vil derfor bli nødvendig å flytte Elvetun skole og barnehage for å fristille arealet. Som en følge av disse endringene skal det bygges ny skole i Baksalen med økt kapasitet, og det skal tilrettelegges for barnehage og nærmiljøanlegg innenfor det avsatte planområdet. 1.3 Mål for planarbeidet Det er en målsetting at reguleringsplanen skal: Barneskole: Tilrettelegge for ny barneskole, trinn 1-7, med ca 330 elever, samt ta stilling til hva som er det mest optimale plassering på tomta i forhold til terreng, lokalklima og kvalitet på utearealene. Barnehage: Tilrettelegge for barnehage med 6 avdelinger i godt samspill med skole, samt tenke på uteareal i forhold til eksisterende terreng. Idrettsanlegg: Tilrettelegge for at eksisterende idrettsanlegg opprettholdes og videreutvikles, og det skal være fokus på bedre tilgjengelighet for skolen. Nærmiljøsenter/anlegg: Tilrettelegge for et nærmiljøanlegg i forbindelse med idrettsanlegget. Dette skal inkludere nye garderober som kan brukes også av skolen. Adkomst og parkering: Bidra til samordning av adkomster inn i området, med stort fokus på trafikksikkerhet for fotgjengere. Trygge snarveier til skole og nærmiljøanlegg skal sikres. Nødvendig parkering skal sikres på en måte som ikke kommer i konflikt med brukerene av området. Håndtering av snø: Vurdere og løse problematikk rundt snøhåndtering og snødrev i området på best mulig måte slik at gode uteområder kan opprettholdes hele året. Utnyttelse: Vurdere planområdet på en helhetlig måte for å få optimal utnyttelse av alle areal. 4
1.4 Planområdets beliggenhet Planområdet ligger i Baksalen, sentralt i Hammerfest og ca 2 km sørøst for Hammerfest sentrum. Området har god adkomst fra Skaidiveien (kommunal veg) og er omkranset av boligfelt. Fig. 2 Beliggenhet i Hammerfest 1.5 Vurdering av kravet til konsekvensutredning Planarbeidet er vurdert opp mot forskrift om konsekvensutredninger, og konklusjonen er at krav til KU ikke utløses, jf vurdering datert 27/11-12 i vedlegg A. 1.6 Relevante rikspolitiske retningslinjer/bestemmelser Følgende rikspolitiske retningslinjer/bestemmelser/veiledere er relevante for planarbeidet: RPR for Barn og unges interesser i planleggingen T1442 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen Rikspolitiske bestemmelser for uterom til barnehage og skoler. 5
2.BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 2.1 Planstatus og pågående planarbeid Deler av planområdet er ikke regulert, og planforslaget er i tråd med overordnede planer. Gjeldende planer for områder er som følger: 1. Kommunedelplan for Hammerfest, vedtatt 1997: Planområdet er, i kommunedelplan for Hammerfest, avsatt til skole og grøntområder (idrettsanlegg, parkområde, naturområde). Fig. 3 Kartutsnitt fra kommunedelplan for Hammerfest fra 1997 Kommunedelplanen er under revidering. Reguleringsplanforslaget er imidlertid i tråd med det reviderte delplanforslaget som ligger ute til høring og offentlig ettersyn. 2. Reguleringsplan for del av Baksalområdet: Partiet sør for idrettsplassen, datert 1968 planid 19690002 I denne reguleringsplanen er det tilrettelagt for skole/utvidelse av skole og idrettshall. Denne er utdatert og mangler bestemmelser. Denne planen foreslås opphevet i forbindelse med revisjon av kommunedelplan for Hammerfest og Rypfjord. Nytt planområde tar med skoleområdet, men skoleformålet vil utvides noe i ny plan. Plan fra 1968 foreslås opphevet av ny reguleringsplan. Fig. 4 Kartutsnitt Reguleringsplan fra 1968 6
3. Reguleringsplan for Friluftsområdet sør for Hammerfest PlanID 19750005 Gjeldende reguleringsplan, vedtatt i oktober 1976, for friluftsområdet sør for Hammerfest blir berørt av planarbeidet med Baksalen skole (omtrentlig rød linje). Dette formålet oppheves hvor den overlapper ny plan. Den er også foreslått opphevet i forbindelse med revisjon av kommunedelplan for Hammerfest og Rypefjord. Fig. 5 Friluftsområde sør for Hammerfest 4. Detaljregulering, Skytterhuset Det pågår privat regulering på gnr 24 bnr 331; Skytterhuset, (hvor det drives overnattings-bedrift). Denne reguleringens hensikt er å legge til rette for hotell og boliger med tilhørende anlegg. Denne står inntil videre i bero. Planarbeidet vil overlappe denne planen i øst, hvor det er tiltenkt gangsti og snødeponi. Planarbeidet vil forsøke å ta hensyn til dette, med visse modifikasjoner. Fig. 6 Regulering Skytterhuset 7
2.2 Eiendomsforhold Følgende eiendommer inngår helt eller delvis i planområdet: Gnr/bnr Hjemmelshaver Adresse Merknad 24/3 Anne Einan Sarabratveien 6H, 0687 Oslo Omfatter to eiendommer under samme Gnr/bnr, tre hjemmelshavere på samme eiendom. 24/3 Knut Einan Leil. 101, Storvannsveien 116, 9600 Hammerfest Eiendommene ligger midt i planområdet. Omfatter to eiendommer under samme Gnr/bnr, tre hjemmelshavere på samme eiendom. Eiendommene ligger midt i planområdet. 24/3 Svein Einan Gnistveien 20, 9600 Hammerfest Omfatter to eiendommer under samme Gnr/bnr, tre hjemmelshavere på samme eiendom. Eiendommene ligger midt i planområdet. 24/43 Idrettslaget Stein Deler av stadionområdet. 24/341 Hammerfest Kommune 24/530 Hammerfest Kommune 24/531 Hammerfest Kommune 24/2 Hammerfest Kommune 24/331 Bar Eiendom AS Verkstedveien 27, 9600 Hammerfest Omfatter en smal passasje av eiendommen, som i dag er brukt til snarveg. Følgende eiendommer er berørt i form av å være naboer/gjenboere: Gnr/bnr Fester Adresse Merknad 24/62 Wenche Kvivesen Sollia 42, 7036 Trondheim Gjenboer 24/311 Else Marie Kristiansen Skytterveien 10, 9600 Hammerfest Gjenboer 24/315 Magne Mortensen Skytterveien 6, 9600 Hammerfest Gjenboer 24/320 Kristian Isak Isaksen Skytterveien 8, 9600 Hammerfest Gjenboer 24/321 Jan Hilberg Karlsen Skytterveien 12, 9600 Hammerfest Gjenboer 24/327 Dan Arne Krøyserth Skytterveien 14, 9600 Hammerfest Gjenboer 24/328 Hugo Pettersen Måneveien 42, 9600 Hammerfest Gjenboer 24/331 Bar Eiendom AS Verkstedveien 27, 9600 Hammerfest Gjenboer 24/339 Hammerfest El Verk DA Lysverkveien 10, 9613 Hammersedt Gjenboer 24/346 Thomas Skaugvold Tunnelbakken 3, 9600 Hammerfest Gjenboer Pedersen 24/350 Britt Sjøvold Tunnelbakken 9, 9600 Hammerfest Gjenboer 24/351 Lars Mikael Olsen Tunnelbakken 5, 9600 Hammerfest Gjenboer 24/366 Alfhild Odveig og Trygve Skytterveien 18, 9600 Hammerfest Gjenboer Nilsen 24/383 Børge Nilsen Tunnelbakken 11, 9600 Hammerfest Gjenboer 24/386 Tom Olsen Bratavegen 17, 2270 Flisa Gjenboer 24/433 Salheimsvegen Borettslag Bostboks 191, 9615 Hammerfest Gjenboer 24/557 Geir Amundsen, Tove Stadionveien 11, 9600 Hammerfest Gjenboer Jensen 24/559 Else Karin Strømme Stadionveien 13, 9600 Hammerfest Gjenboer 24/561 Dagfinn og Gunn Kristin Stadionveien 15, 9600 Hammerfest Gjenboer Langvoll 24/562 Peggy Hermo Tonkin Stadionveien 18, 9600 Hammerfest Gjenboer 24/563 Inger Johanne Nilsen Stadionveien 19, 9600 Hammerfest Gjenboer 24/564 Yngve Isaksen Stadionveien 21, 9600 Hammerfest Gjenboer 24/565 Odd Arvid Knutsen Stadionveien 23, 9600 Hammerfest Gjenboer 24/566 Tor Birger Jakobsen Buvikveien 6, 4262 Avaldsnes Gjenboer 24/567 Hammerfest Kommune Gjenboer 24/538 Hammerfest Kommune Gjenboer 24/335 Hammerfest Kommune Gjenboer 24/367 Jon Eirik og Olaug Nilsen Tunnelbakken 7, 9600 Hammerfest Gjenboer 24/334 Tove Elisabeth Eliassen Idrettsveien 69, 9600 Hammerfest Gjenboer 24/333 Annbjørg og Gunnar Idrettsveien 67, 9600 Hammerfest Gjenboer Milch 24/407 Hammerfest Kommune Gjenboer 8
Det er ikke kjent at det foreligger tinglyste rettigheter eller andre forhold har betydning for plansaken. Se forøvrig kapittel 4.6 for nærmere redegjørelse for bla behov for erverv av grunn. Fig. 7 Eiendomskart 9
2.3 Tilstand og bruk Landskap og terreng Planområdet ligger i en nordvendt skråning hvor terrenget er bratt. Grunnen er av tynt morenemateriale over berggrunn (NGU), og området består av åpen jorddekt fastmark med hovedsaklig gressdekte områder mellom asfalt- og grusflater. Det har tidligere blitt gjort mye terrengarbeid/fyllingsarbeid for å lage flate områder til stadion, skole og uteområder. Fig. 8 Nivåforskjeller mot skolebygg mot vest Fig. 9 Nivåforskjeller mot stadion mot nordvest Eksisterende bygg og anlegg Det finnes flere bygg og anleggsområder innenfor planområdet, omtrentlig markert i gult nedenfor. Planområdet er ellers omringet av boligområder i sør (Gratishaugen), vest og nord, og ligger ikke langt unna Bybo i øst og Skytterhuset i vest. N S Fig. 10 Oversikt av planområdet Eksisterende bygg Baksalen barneskole ligger sør i planområdet, med tilhørende ute-/lekeområder, adkomst og parkeringsanlegg. Denne skal rives og erstattes av en ny skole, men det er tenkt at den kan rives gradvis slik at deler av eksisterende bygg kan brukes under bygging av ny, og at flyttingen derav kan gjøres enklere. 10
Lekeområdet er udefinert og ligger på forskjellige høydenivå. Trafikk til skolen er problematisk hvor varelevering må skje gjennom hovedinngangen og det er åpent for trafikk inn på skolens lekeareal. Det må ryddes opp i eksisterende adkomst og parkering slik at skoleområdet og biltrafikk holdes separat. Nord for skolen ligger stadion med tilhørende løpebane og en fotballbane med kunstgress. Dette anlegget blir brukt av nærmiljøet, men har behov for opprustning. På grunn av høydeforskjellen mellom skole og stadion kan det være vanskelig for skolen å få nok tid til å bruke dette anlegget i friminuttene. Tilhørende garderobebygg o.l er i dårlig forfatning og bør på sikt river og erstattes med nytt. Kommunen og skolen ønsker et delt garderobeanlegg. Energiforsyning Hammerfest Energi har pr i dag lavspente jordkabler som forsyner stadionanlegget/garderobene, samt noen av boligområdene rundt. De har også høyspente jordkabler langs adkomstvei opp til skolen. I skolebygget finnes det en nettstasjon i tillegg til nettstasjonen de har ved Skytterveien. De kommunale kartene viser plassering av lysmarter og høyspente luftledning, samt fordelingsskapene innad i planområdet. Se figur 10 nedenfor. Stadion Baksalen Skole Fig. 11 EL anlegg (Hammerfest Energi og Hammerfest Kommune) 11
VA-anlegg Vann- og avløpsanlegg som berører planområdet vises på kartet under. Fig. 12 VA-anlegg i planområdet 2.4Geoteknisk vurdering Planområdet ligger i skrånende terreng, med hovedsaklig berggrunn og noen fyllinger rundt skoletomt. I forbindelse med realisering av tiltak/byggesak er det nødvendig å utføre detaljerte undersøkelser, bla for å fastsette fall på permanente skråninger, høyde på evt. oppfylling av terreng mm. 12
3.PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 3.1Om planprosessen Oppstartsfasen Kommunestyret vedtok i møte 14/3-13 å starte opp reguleringsplanarbeid med sikte på å legge til rette for utvidelse av skole, bygge ny barnehage og sikre areal til utomhus og idrett på eiendommer i Skaidiveien/Storvannsveien (Baksalen skole og stadion). Hammerfest kommune v/planavdelingen har engasjert Rambøll til å bistå i arbeidet med å utarbeide reguleringsplan. Planarbeidet ble varslet oppstartet iht krav i plan- og bygningsloven med annonse i lokalpressen (Finnmark Dagblad) og på kommunens hjemmesider samt brev til berørte parter, datert 20/3-13. Det har kommet inn 4 skriftlige innspill og ett per telefon, i tillegg til innspill som har kommet i forbindelse med møter og prosess forøvrig. Innspillene finnes referert og kommentert i kapittel 3.3. Arbeidsmøter, utredninger mm I løpet av prosessen har det vært avholdt arbeidsmøter, bla med ulike representanter fra Hammerfest kommune, (Planavd., Hammerfest Eiendom, rektorer, kommunalleder Barn og Unge, SFO, m fl.) Videre har det vært telefon- og elektronisk kontakt med relevante myndigheter og eksterne fagmiljø, herunder - Arkitektur: Haldde arkitektkontor as - Støyutredning: Rambøll, Trondheim - Hammerfest Kommune, Idrett og friluftsliv: Reidar Næss - Hammerfest Kommune, Kultursjef: Gerd Hagen - Hammerfest Kommune, Virksomhetsleder Kultur og Idrett: Lars Aune Arnesen - Hammerfest Historielag - Hammerfest Energi: Frank Skjeldnes Følgende utredninger/rapporter er utarbeidet i planarbeides tidlige fase: - Rambøll Norge AS, Trondheim: C-rap_001 Støyvurdering, Vedlegg B - Rambøll Norge AS, Alta: 6130260_DOK_03_Medvirkning Elvetun og Baksalen Skole, Vedlegg C - Haldde Arkitekter: Illustrasjonsplan med beskrivelse Baksalen Skole, Vedlegg D - Rambøll Norge AS, Alta: Skisseprosjekt og kostnadsoverslag, Vedlegg E 3.2Medvirkning Det ble laget et medvirkningsopplegg som kunne brukes i prosessen med elevene i Elvetun og Baksalen skole. Dette opplegget måtte være enkelt nok til å gi alle aldersgruppene i skolen mulighet til å uttrykke sine meninger. Opplegget ble utført ved å lage et spørreskjema hvor barna ble spurt om å skrive ned tre sommeraktiviteter og tre vinteraktiviteter de liker å gjøre på sine respektive skoler. Det ble også avsatt et blankt område på arket hvor de kunne tegne og forklare hvilke aktiviteter de ønsker på en ny skole (Fig 12). 13
Fig. 13 Spørreskjema (Rambøll) Informasjonen som fremkom av medvirkningsopplegget ble oppsummert og er lagt til grunn for det videre arbeidet med utforming av planforslag og illustrasjonsplan. Resultatet av spørreskjemaet avdekket hvilke aktiviteter som er viktige for barna, hvordan de bruker skoleområdet nå og hva som mangler og som burde videreføres i planlegging av nytt skoleområde. En rapport som oppsummerer resultatet er vedlagt i vedlegg C. 3.3Innspill ved varsel om oppstart Under varsel om oppstart har det kommet inn 5 innspill. Disse er referert og kommentert under: 1. Fylkesmannen i Finnmark, brev datert 23/4-13 Brevet inneholder innspill fra miljøvernavdelingen og beredskapsstaben. a) Det vises til Miljødepartementets Reguleringsplanveileder. b) Estetiske kvaliteter skal ligge som en grunnleggende premiss, jf. pbl formålsparagraf. c) Grad av utnytting må føres på planen eller fastsettes i reguleringsbestemmelsene. Viser til MD veileder T-1459 Grad av utnytting. d) Fylkesmannen forutsetter at tomten er egnet i forhold til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, utforming av uteareal jf. Kunnskapsdepartementets veileder F-4225 Veileder for utforming av barnehagens utearealer og universell utforming og tilgjengelighet for ulike brukerog ansattegrupper. Det bør også oppgis minste uteoppholdsareal (MUA) i m2 per enhet. e) Det forutsettes at RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (T-2/08) følges opp i planarbeidet. f) Forutsetter at nødvendige trafikksikringstiltak fremgår av plankartet og bestemmelsene. 14
g) Støyhensyn skal ivaretas i planarbeidet. Lokal helsemyndighet i kommunen skal delta i prosessen for å påse at helsemessige hensyn blir ivaretatt i tilstrekkelig grad. De viser til veileder for retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging T-1442/2012 og veileder for støyvurdering ved etablering av nærmiljøanlegg. De anmoder at det gis reguleringsbestemmelser som sikrer at støy fra idrettsanlegget og nærmiljøanlegg reduseres til et minimum, samt rekkefølgebestemmelser som sikrer at støytiltak iverksettes seinest samtidig med utbyggingen. h) Universell utforming skal legges til grunn for planarbeidet, og det vises til nettside: www.universellutforming.miljo.no i) Fylkesmannen minner om krav til ROS-analyse med tanke på samfunnssikkerhet, og viser til DSBs veileder Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. j) Behov for grunnundersøkelse bør inngå som tema i ROS-analysen. k) Viser til Statens Stråleverns informasjon om Radon på deres hjemmeside nrpa.no og Strålevernsinfo 25.09 Strålevernets nye anbefalinger for Radon i Norge. l) Fylkesmannen anbefaler at temaet om fare knyttet til elektromagnetisk stråling tas med i ROSanalysen, og det må tas hensyn til høyspentanlegget i området ved plassering av bebyggelse. De viser til veileder fra Statens Strålevern; Bolig nær høyspentanlegg. m) Viser til Naturmangfoldloven. Kommentar:I bestemmelsene er det lagt inn krav som sikrer at esetiske og funksjonelle hensyn ivaretas ved konkret utforming av bygg, anlegg og utearealer. Det samme gjelder hensynet til utnyttingsgrad, fare og risiko og universell utforming. I tillegg forutsettes Kunnskapsdept sine anbefalinger om utearealer lagt til grunn, jf bestemmelsenes kapittel 2.3 med retningslinjer. 2. Finnmark Fylkeskommune, brev datert 25/4-13 Finnmark Fylkeskommune viser til at «Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak» jf. PBL 1-1, femte ledd, første setning, og at hensynet til estetisk utforming av omgivelsene skal vektlegges. De skriver at barn og unges lekemuligheter skal prioriteres, og at arealer er kvalitativt egnet for lek og opphold. Tiltak bør skje i samsvar med RPR for barn og unge T-2/08. De minner om at universell utforming må kunne gjenfinnes i drøftinger i planens hovedmål, planbeskrivelse og bestemmelser og viser til MD s rundskriv T-5/99B. Finnmark fylkeskommune kjenner ikke til automatisk freda kulturminner i området, men minner om aktsomhetsplikten som bør tas med i reguleringsbestemmelsene, og foreslår en formulering for dette. Kommentar: Planlagt utbygging vil bidra til en estetisk oppgradering av planområdet ved at aktivitetene i området blir knyttet sammen på en helhetlig måte. Opparbeidelse av bygg og uteoppholdsarealer vil bidra til god byggeskikk og estetikk. Skole og stadion vil få bedre tilknytning til hverandre, mens parkering og adkomst vil organiseres slik at de ikke kommer i konflikt med lekeområdene. Det skal tilrettelegges for snarveier gjennom området for å sikre barns ferdsel. Planforslaget tar hensyn til et godt lokalklima på uteoppholdsarealer m.m. Krav om universell utforming stilles gjennom bestemmelsenes punkt 2.3.7, og den foreslåtte formuleringen for aktsomhetsplikten tas med i retningslinjene, punkt 2.3.5. 15
3. Sametinget, brev datert 22/4-13 Viser til at et viktig hensyn som skal ivaretas i planarbeidet etter pbl er å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv, jf. 3-1. Viser også til Sametingets planveileder på www.samediggi.no Sametinget har ingen spesielle kulturminnefaglige merknader til detaljreguleringen, men minner om at den generelle aktsomhetsplikten skal fremgå av bestemmelsene. De foreslår formulering for dette. Kommentar: Innspillet tas til etterretning, og formuleringen for aktsomhetsplikten tas med i retningslinjene, punkt 2.3.5. 4. Hammerfest Energi Nett AS, brev datert 08/4-13 Hammerfest Energi har nettstasjon inne i Baksalen skole, samt høyspentkabel i veitrase opp til skolen/nettstasjon. De har også fordelingsskap for strøm, samt lavspentkabler for forsyning av idrettsanlegg. Ved bygging av ny skole vil det bli behov for en ny nettstasjon og tilføring av høyspentkabler, og Hammerfest Energi ønsker å bli involvert i plassering av disse. Kostnader for ombygging av strømforsyning må påkostes av utbygger. Kommentar: Plassering av ny nettstasjon og tilhørende strømforsyning avklares i samarbeid med Hammerfest Energi. 5. Eiendom 24/566, Tor Birger Jakobsen, via telefon 17/5-13 Hjemmelshaver ønsket å forhøre seg om muligheten for å endre adkomst til tomten fra Skytterveien til Skaidiveien ettersom hans adkomst i dag foregår over en annens tomt. Han ønsket å se på muligheten for at det kunne tilrettelegges for dette i reguleringsplanen. Kommentar:.Innspillet er vurdert, men kommunen har besluttet at denne saken ikke skal løses gjennom reguleringsplanen for Baksalen skole. 16
4.BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 4.1Plankart Fig. 14 Plankart - Rambøll 17
4.2Illustrasjonsplan Fig. 15 Illustrasjonsplan - Haldde 18
4.3 Forenklet skisseprosjekt Illustrasjonsplanen er utarbeidet av Haldde arkitektkontor as, i samråd med Rambøll, og finnes i sin helhet i vedlegg D. Planen er utarbeidet for å utrede optimal plassering av bebyggelse. 4.4Arealformålene i planen Planområdet er på 88,6 daa. Arealene fordeler seg slik på de ulike formålskategoriene: Bebyggelse og anlegg: Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: Grønnstruktur: 58,604 daa 10,231 daa 19,797 daa 4.5Beskrivelse og begrunnelse av planløsninger 4.5.1 Undervisning - Skole Formål regulert til skole (o_und1) skal tilrettelegges for etablering av barneskole, trinn 1-7, samt SFO og ungdomsklubb/øvingslokaler. Formålet skal også inkludere tilhørende anlegg som uteareal, parkering og adkomst til barnehage. Formålet er plassert sentralt i planområdet med skolebygget plassert langs med veg. Skolebygget vil skille trafikkerte arealer som veg, adkomst og parkering på vestsiden fra skolens utearealer øst for bygget. Dette medvirker til trafikksikre uteområder for skolen. Plassering av bygg er også basert på at det skal kunne foretas en trinnvis riving av eksisterende skole, samt at det skal forbedre tilgjengelighet til stadion og idrettsarealene nord for skolen slik at disse kan utnyttes i skoletiden. Klimatiske forhold, herunder vindretning og snødrift, er medvirkende faktorer til plassering av skolen. Hovedprinsippene for skolearealet er vist og begrunnet nærmere i vedlagt illustrasjonsplan med beskrivelse (vedlegg D). Nærmere detaljering av bygg og uteområder forutsettes imidlertid gjort i byggesaken. Dette er presisert gjennom bestemmelsene. Område avsatt til skoleformål skal også tilrettelegge for parkering for skolen og for adkomst til barnehage. Skolearealet må også inneholde belyst offentlig gjennomgang gjennom skolens uteområde, slik at snarvei gjennom området opprettholdes og forbedres. En ny nettstasjon som skal betjene skoleområdet er etter anmodning fra Hammerfest Energi foreslått plassert innad i skolebygget. 4.5.2 Barnehage Areal regulert til o_bhg1 skal benyttes til bygging av ny barnehage, samt tilhørende uteareal og parkering. Plassering og utforming av ny bebyggelse, parkering og utomhusanlegg på o_bhg1 er ikke fastsatt på plankartet, men hovedprinsippene for dette er vist på illustrasjonsplanen, utarbeidet av Haldde arkitekter as, jf vedlegg D. Nærmere detaljering av bygg og uteområder forutsettes imidlertid gjort i byggesaken. Dette er presisert gjennom bestemmelsene. På denne måten låses ikke flere detaljer enn nødvendig i tidlig fase, og planen sikrer tilstrekkelig flesibilitet i prosjekterings-fasen. 19
Terrenget i området er bratt og plasseringen av barnehagen er basert på å utnytte et av de flatere områdene på toppen av det stigende terrenget, hvor det er mulig å få til gode adkomst og parkeringsløsninger, samt at det kan opparbeides gode løsninger for uteområdet. Bygget er tenkt plassert slik at de sørvendte områdene reserveres til uteoppholdsareal. Bygningen er også plassert slik at den vil bidra til til klimavern av skoleområdene. Dersom kommunen ved en senere anledning ser at det blir behov for utvidelse av skolen, som da vil ha behov for større areal, så kan det søkes om en mindre endring av plan slik at hele eller deler av areal avsatt til barnehage kan benyttes til dette formålet. 4.5.3 Idrettsstadion Areal regulert til o_is1 skal benyttes til idrettsstadion med fotball- og løpebane med tilhørende anlegg. Idrettsstadion er et eksisterende anlegg og skal utbedres med nye tribuner som samsvarer med nærmiljøanlegget o_nm2, samt belysning og inngjerding på tre sider ut mot veg og i mål-endene. Det skal tilrettelegges for ny adkomst for vedlikeholdskjøretøy via o_gs2 gjennom ny port. Tilskuere og brukerne av idrettsstadion skal bruke o_p1 og o_p3 som parkering, samtidig er det tilrettelagt for bussparkering for 2 busser ved o_p2. Det er lagt opp til et felles garderobeanlegg for idrettsstadion og skolen som vil ligge i skolebygget. Bussparkering ved o_p2 vil gjøre disse lett tilgjengelige for tilreisende lag. 4.5.4 Idrettsanlegg Arealregulert til o_id1 skal benyttes til kunstgressbane og tilhørende anlegg som er nødvendig for bruk og drift. Kunstgressbanen er et eksisterende anlegg og reguleringsplanen tilrettelegger for bedre adkomst og parkeringsforhold til denne. 4.5.5 Nærmiljøanlegg Areal regulert til o_nm1 og 2 skal benyttes til nærmiljøanlegg. o_nm1skal opparbeides som leke og oppholdsareal for nærmiljøet og skal tilrettelegge for fysisk aktivitet for alle aldersgrupper. Det tillates også oppført et bygg som fremmer fysisk aktivitet og nærmiljø, som f.eks. turnhall. Bygningsmassen skal tilpasses omkringliggende anlegg. Anlegget er plassert ved eksisterende idrettsanlegg, og skal bygge videre på dette tilbudet. Ettersom området er trukket tilbake fra hovedferdselsårene er det tilrettelagt for gang og sykkelveg (o_gs2 og o_gs3) for å forbedre adkomst for barn og unge, samt parkering for kjørende. o_nm2 skal opparbeides som leke og oppholdsareal for nærmiljøet hvor det for eksempel kan anlegges park med vegetasjon, sittegrupper og utendørs treningsapparater for voksne/ungdom. Anlegget skal planlegges og opparbeides i sammenheng med idrettsstadion (o_is1) hvor evt tribuneanlegg kan innarbeides i dette arealet ved behov. o_nm2 er plassert ved idrettsstadion for å bidra til å økt bruk av stadionområdet for skole og nærmiljø. 20
4.5.6 Andre typer bebyggelse og anlegg Snødeponi Areal regulert til o_snø1-4 skal benyttes til snødeponi. Hammerfest kommune har stort behov for snødeponi på grunn av tøft klima med vind og snødrift. Derfor er det satt av areal til 4 stk snødeponi langs Skaidiveien og Stadionveien. Ellers i planområdet må snødeponering ordnes inne på eget areal. Energianlegg Areal regulert til E1 skal benyttes til energianlegg. E1 er en eksisterende nettstasjon. Det er ikke forutsatt endringer av denne. Nettstasjon for skoleområdet tillates etablert inne i skolebygget jf. bestemmelsenes punkt 4.5.1. 4.5.7 Kjøreveger Areal regulert til o_kv1 skal benyttes til offentlig kjøreveg og er en eksisterende vegstrekning. Fra denne skal det tilrettelegges for avkjørsel til parkeringsareal og barnehage. Det skal tilrettelegges for inn og utkjøring til parkeringsformål o_p2 som anvist på plankartet.det skal tilrettelegges for to fotgjengeroverganger i forbindelse med gang- og sykkelveger og fotau. Dette skal bidra til å sikre trygg skoleveg i forbindelse med snarveger som blir brukt i dag. Det skal også sikres fotgjengeroverganger over avkjørsler inn til skolen. Eksisterende busstopp langs veg skal opprettholdes. 4.5.8 Fortau Areal regulert til o_fta1-5 skal benyttes til fortau. o_fta1-2 og o_fta4 er eksisterende fortau langs Skaidiveien som skal forbedres ved behov. Det er også nødvendig med mindre justeringer ved nye og stengte avkjørsler. o_fta3 er en ny forlengelse fra eksisterende fortau opp mot skole, langs o_p2. o_fta5 er en ny strekning med fortau langs Skaidiveien som skal bidra til å samle fotgjengertrafikk fra Skyttervegen for å bidra til en sikrere kryssing av Skaidivegen på veg til skolen. Generelt er fortauene i planen med på å bidra til sikker skoleveg, og nye fortau er lagt strategisk for å fange opp gangtrafikk fra populære snarveger i området. I forbindelse med nye fortau er det avsatt areal til Annen veggrunn teknisk anlegg som skal brukes til nødvendige grøfter, skjæringer og skråninger. Det forutsettes at disse vil bli gitt en tiltalende utforming og tilsås i forbindelse med opparbeidelse. Arealet vil vinterstid kunne benyttes til deponering av snø i forbindelse med brøyting. 21
4.5.9 Gang og sykkelveger Areal regulert til o_gs1-3 skal benyttes til gang og sykkelveger. Gang og sykkelveg o_gs1 er en mye brukt snarveg til skole og idrettsanleggene. Denne skal opparbeides med asfalt og belysning. Terrenget må antakelig fylles opp endel på de laveste nivåene for å kunne opprettholde kravene i Vegvesenets håndbok 017. Det må sikres god gjennomrenning av smeltevann mellom snødeponiområdene gjennom vegkonstruksjonen. Gang og sykkelveg o_gs2 og 3 skal forbedre gjennomgang og tilgang til aktivitsarenaene i planområdet, samt være med på å trekke gangtrafikken bort fra vegene og slik bidra til sikrere skoleveger. o_gs2 skal også benyttes til adkomst til stadionanlegg for utrykningskjøretøy og vedlikehold. Etablering av o_gs3 skal bidra til fremtidig planlagt snarveg til/fra Bybo, som skal sikre trygg skoleveg og sikre sammenheng i løypenettet i området. Generelt er gang og sykkelvegene i planen med på å bidra til sikker skoleveg, og de er lagt strategisk for å fange opp gangtrafikk fra populære snarveger i området. I forbindelse med nye gang og sykkelveger er det avsatt areal til Annen veggrunn teknisk anlegg som skal brukes til nødvendige grøfter, skjæringer og skråninger. Det forutsettes at disse vil bli gitt en tiltalende utforming og tilsås i forbindelse med opparbeidelse. Arealet vil vinterstid kunne benyttes til deponering av snø i forbindelse med brøyting. 4.5.10 Parkering Areal regulert til o_p1-3 skal benyttes til etablering av parkeringsanlegg. Parkeringsplass o_p1 skal etableres som skråstilt parkering til bruk for ansatte i skoletiden, samt turgåere og brukere av stadion etter skoletid. Det skal tilrettelegges for et minimum av 15 plasser tilpasset kjøreretningen i o_p2. Parkeringsanlegg o_p2 skal etableres som drop-off sone / korttids kantparkering foran skolen. Her tillates enveiskjørt gjennomkjøring som vist på plankart. Ved o_p2 skal det også tilrettelegges for plass til kantparkering for 2 busser i forbindelse med tilreisende lag som skal bruke stadion. Det skal også tilrettelegges for varelevering for skolen i forbindelse med dette området, samt 2 stk HC parkering. Det er foreslått en slik løsning for å unngå å måtte benytte mye av skolearealet til konvensjonell parkering, og for å tydelig skille trafikk fra uteoppholdsarealene. Se illustrasjonsplan i vedlegg D for forslag til løsning. Parkeringsplass o_p3 skal etableres som parkeringsplass for brukere av nærmiljøanlegg og idrettsanlegg, samt turgåere til Tyven. Her skal det tilrettelegges for ca 20-25 parkeringsplasser inkl. HC parkering (10%). Parkeringsplassen plasseres slik at brukere kan benytte opparbeidet parkering i nærheten av aktivitetsområdene slik at bilene blir flyttet bort fra veiene i nærområdet. 22
4.5.11 Grønnstruktur Grønnstruktur Areal regulert til G1-5 skal opprettholdes og utvikles som vegetasjonsområder. Grønnstrukturområdene skal ikke opparbeides annet enn til tiltak som etter kommunens vurdering er egnet til å fremme allmennhetens interesser. Vegetasjon og trær i o_g3 skal bevares. Det kan med fordel plantes inn stedegen vegetasjon/trær i o_g5 slik at de får økt funkjson som buffersoner til boligområder. o_g1 skal beplantes med dekorativ beplantning som gjør adkomstområdet til skolen attraktiv. Friområde Areal regulert til o_fo1-3 skal benyttes til allment tilgjengelig grøntområde. Arealet forutsettes ikke bebygget men det tillates enkle tiltak for allment friluftslivbruk som gapahuk og bålplass. Arealet kan benyttes av skole og nærmiljø som turområde, så det må vurderes å rydde opp i gjerdene i området og forenkle tilgang, men samtildig tilrettelegge for sikringstiltak mot bratt skrent. Arealet fungerer også som en buffersone mellom barnehage/ skoleareal og boligområdet i sør, som samtidig gir tilgang til friluftsliv. Terrenget i dette området er svært bratt, og vanskelig å benytte til andre formål uten for store inngrep. Turveg Areal regulert til o_tv1 skal benyttes til offentlig turveg, som en forlengelse av gang og sykkelveg o_gs1. Arealet forutsettes opparbeidet med god tilgjengelighet i form av for eksempel gruset sti, eller evt trappekonstruksjon. Terrenget er bratt, og passasjen er smal, så det må sees nærmere på en god løsning her. Det skal være tilstrekkelig belysning og den bør vedlikeholdes slik at den kan brukes som snarveg til skole, og turveg i tilknytning til Gammelvegen. 4.6Gjennomføring 4.6.1. Behov for grunnerverv For å gjennomføre tiltakene som planen hjemler, krever det at Hammerfest kommune erverver areal fra private grunneiere/festere i området. Under vises en oversikt over aktuelle private areal hvor det må vurderes oppheving/justering av grenser. Det må påpekes at arealanslagene er foreløpige, og vil avklares endelig gjennom detaljprosjektering og mer nøyaktige innmålinger i felt (ved realisering). Kartreferanse Gnr/bnr Hjemmelshaver Merknad Areal (m 2 ) 1 24/331 Bar Eiendom AS Opparbeidelse av gang og sykkelveg o_gs1 vil berøre 108 eiendommen 2 24/3 Anne, Svein og Knut Einan Bygging av skole, skolens parkeringsareal og uteområde vil berøre 2stk eiendommer midt i planområdet (samme 1802 3 24/3 Anne, Svein og Knut Einan gnr/bnr, vestlig eiendom) Bygging av skole, skolens parkeringsareal og uteområde vil berøre 2stk eiendommer midt i planområdet (samme gnr/bnr, østlig eiendom) 4 24/43 Idrettslaget Stein Berøres av skoleareal, offentlig gang og sykkelveg, grønnstruktur og idrettsstadion Gjeldende eiendomsgrenser er vist med rød stiplet strek på plankartet, jf utsnitt. Området som bør vurderes ervervet er markert med blå prikket linje. 23 936 2999
24/386 Eiendomsgrensen til 24/331forutsettes justert mot sør øst slik at hele lengden med offentlig gang og sykkelveg, samt tilhørende annet vegformål ligger utenfor tomta. 24/331 Eiendom 24/3 forutsettes ervervet av Hammerfest Kommune i egen grunnervervssak. 24/3 Eiendom 24/3 forutsettes ervervet av Hammerfest Kommune i egen grunnervervssak. 24/3 De deler av eiendom 24/43 som reguleres til o_und1, o_gs2 og o_g3 forutsettes ervervet av Hammerfest kommune for å kunne gjennomføre planen. Hvorvidt øvrige deler av eiendommen (o_nm2 og o_is1) erverves må vurderes nærmere. 24/43 24
4.6.2 Framdrift Det legges opp til følgende framdrift i forhold til regulering og utbygging av området: Reguleringsplan: Offentlig ettersyn Vinter 2014 Vedtak Vår 2014 Skole Barnehage Skolen er det tiltaket som det haster mest med å få realisert, ettersom tunellbygging i Hammerfest starter i 2015-2016 og Elvetun Skole skal rives i samsvar med dette. Barnehagen har en mer langsiktig realiseringshorisont og er et tiltak som kan detaljplanlegges etter behov. Behov for utbygging vurderes fortløpende. 4.6.3 Behov for ny infrastruktur mm Dette avklares gjennom eget skisseprosjekt. 25
5. KONSEKVENSER/VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET 5.1 Vurdering i hht forskrift om konsekvensutredninger Hammerfest kommune har i eget notat (se vedlegg A) vurdert hvorvidt tiltaket utløser krav om konsekvensutredning, jf FOR 2009-06-26 nr 855: Forskrift om konsekvensutredninger. Konklusjonen er at det ikke stilles krav om utarbeidelse av KU. I dette kapitlet redegjøres det kort for planenes antatte virkninger (positive og negative) for relevante fagtema. 5.2 Virkninger av planforslaget 5.2.1. Barns interesser Status: I tillegg til eneboliger er det en betydelig andel konsentrert bebyggelse i området. Det betyr at det bor relativt mange i planområdets nærhet, og det gjelder også for antall barn. Det eksisterer mindre lekeområder og fotballbaner rundt om i Baksalen i tillegg til idrettsanlegget/ fotballbanene og utearealer i planområdet. Nærområdet mangler samlingspunkt og større aktivitetsarealer for varierte aldersgrupper, spesielt de yngste. Det er forholdsvis gode muligheter for trygg ferdsel for barn mellom lekearealer og til skole, men mye av gangtrafikken er lagt opp til smale fortau langs med veg. Snarvegene som blir brukt er ikke belyst og er ikke lett tilgjengelig vinterstid. Fig. 16 Temakart lekeplasser og snarveger - Rambøll 26
Virkninger av planforslaget: Etablering av ny skole med opparbeidet lekeareal vil bidra positivt for barn i nærmiljøet, da dette vil være allment tilgjengelig også etter skoletid. Lekearealene er plassert skjermet fra trafikk, og er lett tilgjengelig via opparbeidete gang og sykkelstier som legges gjennom planområdet ogadskilt fra bilvegsystemene. Det skal også etableres nærmiljøanlegg i området som skal opparbeides med tanke på å tilby aktiviteter til alle aldersgrupper, men spesielt for barn og ungdom. Det er stort fokus i planen på å gjøre området mer trafikksikkert for barn, hvor det er knyttet opp nye gangog sykkelstier til eksisterende fortausnettverk. Disse er lagt gjennom planområdet for å ta fotgjengere, da spesielt barn, bort fra de trafikkerte vegene. Stisystemet er basert på snarveger som er mye brukt av barn i dag, og ved at disse opparbeides med godt dekke og belysning vil de bidra til tryggere ferdsel til skole og de forskjellige aktivitetene i området. Planleggingen av skolen har tatt utgangspunkt i at området og de forskjellige aktivitetene som tilbys her skal være lett tilgjengelig for barna i skolen. Det vil si at i tillegg til å kunne bruke eget uteområde, skal elevene kunne bruke fotballbanene og nærmiljøanleggene i friminutt og undervisning. 5.2.2. By- og tettstedsutvikling Status: Det er forventet en befolkningsvekst i Hammerfest i løpet av de neste årene, samtidig med at Elvetun skole skal rives og derav planlegges flyttet til Baksalen. Det vil si at det vil bli behov for plass til flere elever enn det eksisterende Baksalen skole har kapasitet til i dag. Planområdet innbefatter eksisterende skoleområde og andre aktiviteter som idrettsarena og fotballbane, som mange i nærmiljøet benytter seg av allerede i dag. Men området fremstår som noe slitent og dårlig utnyttet med en del fyllinger og fjellskjæringer. Virkninger av planforslaget: Planforslaget tilrettelegger for en ny skole med økt kapasitet, samt ny barnehage, som vil hjelpe på den framtidige utviklingen i Hammerfest og Baksalen-området. Tiltaket vurderes å representere et positivt bidrag til by- og stedsutviklingen i Hammerfest/ Baksalen, bla fordi tilgangen på offentlig, sentrumsnært servicetilbud bedres/økes. Samtidig ligger arealet nært friluftsområder og offentlig veg, noe som øker bokvalitet og tilgjengelighet, samt er i tråd med nasjonale målsettinger for samordnet areal- og transportplanlegging. En bedre utnyttelse og utvikling av planområdet bidrar til å trekke opp det generelle intrykket av området samtidig som det øker verdien for beboere i alle aldersgrupper. 5.2.3. Byggeskikk og estetikk Status: Eksisterende skole ligger høyt i terrenget og gjør at skolens uteområder er avskilt fra resten av planområdet, samt skaper store ubenyttede områder. Skolebygget er langt og smalt og gir intrykk av å ikke ha en spesifikk kjerne, da inngangspartiet er udefinert. Stadionanlegget er slitt og er omkranset av områder med fyllmasser, slitte bygg og nettinggjerder. Kunstgressbanen er i god stand, og ligger i et stort åpent område ved siden av lagerbygg og lagringsplass. Virkninger av planforslaget: I planarbeidet har det vært hentet inn arkitektfaglig bistand for å få til en best mulig dialog mellom akritektur / innvendig planløsning og utomhus arealbruk. Den nye skolen har en rektangulær utforming som plasseres langs med veg på tvers av terreng for å kunne utnytte en større del av område ved å nivåfordele skolens uteområder. Skolen tilknytter seg da både flatene i øverste del av terrenget og stadionanlegge på laveste nivået i området. Det har vært viktig å skape et hjerte i skolebygget i form av en åpen og inviterende hovedinngang, noe som har vært etterspurt fra skolens side. Nærmere redegjørelse av prosjektet finnes i vedlegg D. 27
Stadionanlegget og området rundt kunstgressbanen opprustes og lagerbygget fjernes til fordel for et nærmiljøanlegg. Planområdet utnyttes på en bedre måte og gir et mer helhetlig inntrykk. 5.2.4. Friluftsliv Status: Selv om eksisterende planområde inneholder en del åpne arealer og grøntområder, er disse lite tilrettelagt for bruk. Terrenget i området er krevende og flere steder er områdene avstengt med gjerde. Det går imidlertid opptråkkede snarveger og turstier gjennom området. Virkninger av planforslaget: Planen åpner for oppgradering av eksisterende friluftsområde, hvor det skal gjøres tiltak for å åpne og forbedre tilgang og bruk. Snarveier gjennom området og tilgang til turnettverk opprettholdes og forbedres, noe som gir skole, barnehage og omkringliggende boliger lett tilgang til nære utearealer og turløyper. 5.2.5. Klimatilpasninger / klimaendringer Status: Lokalkjente og kommunens driftspersonell rapporterer om at det er mye vær i baksalen. Vinden kommer fra alle kanter, og snødrift og behov for snøopplag varierer mye fra år til år. Virkninger av planforslaget: Det er avsatt areal til snødeponi langs Skaidiveien, samt hvor det er plass langs Storvannsveien. Når det gjelder uteområder rundt skole og barnehage forutsettes det at hensynet til lokalklima (vind, snø, sol mm) skal ivaretas ved prosjektering av bygg, anlegg og uteområder. Dette er tatt inn som krav i bestemmelsene, og vil påvirke plassering av inngangspartier, uteboder, levegger, leplanting mm. Deponering av noe snø kan videre gjøres i samråd med skole og barnehage, da dette kan bidra til gode akemuligheter og andre snøaktiviteter. 5.2.6. Landskap Status: Planområdet ligger i en nordvendt skråning hvor det er mye terreng. I vest er det forholdsvis jevnt stigende terreng med flere flate nivåer brukt til lekeareal, skolebygg, parkering og stadion. Øst i området er det laget et flatt område for å få plass til kunstgressbanen, før terrenget stiger kraftig mot sør. Området består i åpen jorddekt fastmark med hovedsaklig gressdekte områder inn i mellom asfalt- og grusflater. Vest i området er det laget en liten park som inneholder noen få trær, samt minnesmerker for lokale idrettshelter. Virkninger av planforslaget: Planlagt plassering og utforming av ny bebyggelse vil bidra til å spare de mest attraktive og sørvendte arealene til uteopphold. Illustrasjonsplan (vedlegg D) legger opp til at uteområdet for skolen er delt opp i flere flate nivåer i umiddelbar nærhet til skolen, før det lenger fra er lagt opp til et mer naturlig skrånende terreng. Barnehagen vil oppta øverste del av skråningen med både flate og skrånende partier i uteområdene. Skolen og barnehagen skal innlemme vegetasjon i form av gressarealer og trær. Eksisterende vegetasjon i parkområdet beholdes, samt at det tilrettelegges for mer parklignende områder rundt stadion og kunstgressbane med gress og vegetasjon. 28
5.2.7. Natur og miljø Status: Kommunen kjenner ikke til at det finnes truede arter eller naturtyper i eller i tilknytning til planområdet. Dette framkommer heller ikke av DNs Naturbase, Artsdatabanken eller Fylkesmannen i Finnmark sin uttalelse til varsel om oppstart. Heller ikke andre høringsinstanser har rapportert om hensyn knyttet til naturmiljøet som bør ivaretas. Virkninger av planforslaget: Planforslaget legger opp til noe endring av terreng hvor det skal etableres skole og barnehage, men ellers skal opprinnelige terreng beholdes i størst mulig grad, og gjennom bestemmelsene er det stilt krav om at opprinnelig terreng skal ivaretas i størst mulig grad utenfor områder hvor det åpnes for tiltak (Grønnstruktur og Friområde). Planen åpner for at det skal plantes stedegen vegetasjon innenfor tiltaksområder, noe som vil ha en positiv innvirkning på natur og miljø i området. 5.2.8. Teknisk infrastruktur Status: Viser til punk 3.2. Virkninger av planforslaget: Det er utført et eget forenklet skisseprosjekt og kostnadsoverslag for VA og EL hvor det foreslås løsninger for infrastruktur i samsvar med planforslaget (Se vedlegg E). Idrettsstadion forutsettes utstyrt med ny belysning som gjør at denne kan benyttes også vintertid. Det vil bli belysning i forbindelse med nye gang- og sykkelveger og uteområder for skole og barnehage. Eksisterende VA anlegg i området skal tilpasses ny bebyggelse. 5.2.9. Trafikkforhold Status: Det er per i dag to adkomster til skole, og to til idrettsanlegg og kunstgressbane, som alle er forholdsvis utflytende/uryddige (se fig 17). Adkomst 1 er en direkte innkjøring til skolens lekeområde fra Skaidiveien, noe som ikke er gunstig for barnas trafikksikkerhet. Adkomst 2 er hovedadkomst for skolen og leder fra Skaidiveien til parkering. Den brukes også til varelevering. Adkomst 3 er til idrettsstadion og gir tilgang ved utrykning og vedlikehold. Adkomsten har dårlige siktforhold pga trær, er generelt veldig uoversiktlig og ligger rett foran busstoppet. Avkjørselen har også en ugunstig vinkel på Skaidiveien. Adkomst 4 er fra Tunellbakken og inn til lagerbygg og kunstgressbane. Denne er meget utflytende og ustrukturert. Det er gode fortauforbindelser langs Skaidi- og Storvannsveien, men disse er veldig smale. Dette kan være et problem vinterstid når det er høye brøytekanter og glatt føre. 29
3 2 4 1 Fig. 17 Eksisterende avkjørsler Virkninger av planforslaget: Planforslaget legger opp til en mer samlet trafikkløsning for skolen med et klart definert avleveringsområde ved hovedinngang, organisert med enveiskjøring. Det er også lagt opp til avkjørsler til parkeringsplasser på begge sider av Skaidiveien. De trafikerte arealene er adskilt fra utearealene hvor barn oppholder seg. Gangarealene er organisert slik at det skal være minst mulig konflikt med biltrafikk på skoleveien. Nye gang og sykkelstier går igjennom planområdet og gir ytterlige muligheter for snarveger og trafikksikre adkomsløsninger. Adkomst til kunstgressbane forutsettes opparbeidet sammen med eget parkeringsområde (o_p3). 5.2.10. Universell utforming Status: Planområdet har store høydeforskjeller, både naturlig og etablert gjennom fyllinger i forbindelse med tidligere byggeaktivitet. Det er relativt god tilgjengelighet til skolebygget, men her er det også forbedringspotensiale. Resten av planområdet er ikke tilgjengelig for alle. Virkninger av planforslaget: I bestemmelser/retningslinjer kreves det at universell utforming skal legges til grunn ved utforming av nye bygg, anlegg og uteområder. Det legges imidlertid opp til å følge bestemmelsene om universell utforming som framkommer av bla TEK og Diskriminerings- og tilgjengelighetslovens 9 og 12. Viser også til illustrasjonsplan med beskrivelse (punkt 3.1.3) i vedlegg D 5.2.11. ROS-analyse Det er gjennomført ROS-analyse for tiltaket. Det ble identifisert 5 hendelser hvor risikoen ble vurdert å være betydelig eller uakseptabel. Dette gjelder Støy Brann Radon Trafikkulykker Sprengningsulykker For alle disse er det foreslått avbøtende tiltak som vurderes å bringe risikonivået til et akseptabelt nivå. 30
6. RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 6.1 Metode Metoden for risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS-analysen) er basert på veilederen fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, Kartlegging av risiko og sårbarhet (Revidert utgave januar 2010). Risiko er et produkt av sannsynligheten for at hendelsen inntreffer og konsekvensen av denne. ROS-analysen viser risiko/sårbarhet hvis avbøtende tiltak ikke gjennomføres. Det brukes følgende begrep/inndeling av sannsynlighet og konsekvens: Sannsynlighet Vurderingen av sannsynlighet tar utgangspunkt i historiske data, lokal kunnskap, statistikk, ekspertuttalelser og annen relevant informasjon, og en vurdering av hvordan antatte fremtidige klimaendringer påvirker dette bildet. Begrep Forklaring Periodisk hendelse Enkeltstående hendelse Lite sannsynlig Mindre enn en gang i løpet av 50 år. Hendelsen er ikke kjent i tilsvarende situasjoner, men det eksisterer en teoretisk sjanse for at hendelsen inntreffer. Mindre sannsynlig Mellom en gang i løpet av 10 år og en gang i løpet av 50 år. Hendelsen kan inntreffe, men det er mindre sannsynlig. Sannsynlig Mellom en gang i løpet av ett år og èn Det er sannsynlig at hendelsen inntreffer. gang i løpet av 10 år. Meget sannsynlig Mer enn èn gang i løpet av ett år. Det er meget sannsynlig at hendelsen inntreffer. Faren er kontinuerlig til stede. Konsekvens Begrep Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Forklaring Ingen person- eller miljøskade. Kan representere et uvesentlig systembrudd. Ingen økonomiske konsekvenser. Få og små personskader. Mindre lokale miljøskader. Mindre skade som følge av et systembrudd. Små økonomiske konsekvenser. Alvorlige personskader. Omfattende miljøskader med lokale/regionale konsekvenser og restitusjonstid < 1 år. Systemet settes ut av drift over lengre tid. Moderate økonomiske konsekvenser. Personskade i form av en død eller varige mén. Alvorlige miljøskader med lokale/regionale konsekvenser og restitusjonstid > 1 år. Systemet settes varig ut av drift. Store økonomiske konsekvenser. Kan resultere i flere døde. Svært alvorlige og langvarige skader på miljøet, uopprettelig miljøskade. Systemet settes permanent ut av drift. Meget store økonomiske konsekvenser. 31
6.2 Kartlegging av risiko Hendelser som vurderes aktuelle for planområdet er listet opp i tabell 1. Tabellen er basert på Hammerfest kommunes mal for planbeskrivelse/ros-analyse, innspill på oppstartsmøtet samt innspill i forbindelse med varsel om oppstart. Det er både vurdert risiko for plantiltket fra omgivelsene, og risiko som plantiltaket kan medføre for omgivelsene. Risikoforhold vurderes opp mot gjeldende grenseverdier i aktuelle forskrifter/retningslinjer, bla: Støy Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) Skred, flom og stormflo Kapittel 7 i Byggteknisk forskrift Radon 13-5 i Byggteknisk forskrift Forurensning i grunn Kapittel 2 i Forurensningsforskriften med vedlegg 1 Luftforurensning Kapittel 7 i Forurensningsforskriften Elektromagnetisk stråling 26 i Strålevernforskriften og Statens Stråleverns veiledning til grenseverdier og utredningsmiljø Nr. Risikoforhold Aktualitet Risiko forårsakes av Kommentar Ja Nei Omgivelser Plantiltak 1 Snøskred X Ikke påvist skredfare på NVE sine databaser, og ingen kjente skredtilfeller. 2 Steinskred/steinsprang X Ikke påvist skredfare på NVE sine databaser. 3 Sørpeskred X Ikke påvist skredfare på NVE sine databaser. 4 Jord- og leirskred X Ikke påvist skredfare på NVE sine databaser. 5 Oversvømmelse (inkl.isgang) X X Se kommentar i punkt 6.3 6 Stormflo/havstigning X Ikke påvist flomfare på NVE sine databaser. Ligger høyt i terrenget. 7 Overvannsflom X X Se kommentar i punkt 6.3 8 Erosjon X Tiltak ikke i nærheten av vannkilder og ingen registrerte erosjonstilfeller. 9 Kvikkleire X Ikke påvist kvikkleire på NVE sine databaser, og ikke funnet ifm andre tiltak i området. 10 Dårlig/usikker byggegrunn X X Se kommentar i punkt 6.3 11 Sprengingsskader X X Se kommentar i punkt 6.3 12 Ekstremvær X X Se kommentar i punkt 6.3 13 Brann X X Se kommentar i punkt 6.3 14 Eksplosjon X Ikke planlagt aktivitet som kan føre til eksplosjon. 15 Forurensing i vann/sjø X Ikke planlagt aktivitet som kan føre til forurensing 16 Forurensning,bunnsedimenter X Ikke planlagt aktivitet som kan føre til forurensing 17 Forurensing i grunn X X Se kommentar i punkt 6.3 18 Luftforurensning X Ikke planlagt aktivitet som kan føre til forurensing 19 Radon X X Se kommentar i punkt 6.3 20 Elektromagnetisk stråling X Ikke planlagt aktivitet som kan føre til elektromagnetisk stråling. Hensynssone vises på kart. 21 Støy X X X Se kommentar i punkt 6.3 22 Trafikkulykker X X X Se kommentar i punkt 6.3 23 Smitte X Ikke planlagt aktivitet som kan føre til smitte. 24 Annet X - 32
6.3 Analyse av aktuelle hendelser I dette kapitlet gjøres en nærmere analyse av de risikoforholdene som ble identifisert i tabell 1. Hendelse nr 5: Oversvømmelse (inkl. Isgang) Risikoforhold Planområdet ligger i skrånende terreng og det er ingen vannveier innad i planområdet. Øst for planområdet renner en liten elv/bekk fra Inntaksdammen og ut i Storvannet. Denne ligger nedsenket i terreng ca 10-15m lavere enn planområdet. Sannsynlighet og konsekvens Per i dag kjenner vi ikke til tilfeller av flom og oversvømmelse i området. Det vurderes som en veldig liten sannsynlighet for at flomvann stiger til planområdets nivå når elva/bekken går over sine bredder. Om det noen gang blir tilfelle vil verste fall være at de lavere nivåene i planen, hvor fotballbanen og stadion ligger, oversvømmes i en kort periode. Bør ikke få særlige konsekvenser. Risikonivå og behov for avbøtende tiltak: Risikonivået vurderes som akseptabelt. Det må tilrettelegges for gode fallforhold i området, spesielt på de flatere områdene. Hendelse nr 7: Overvannsflom Risikoforholdet: Planområdet ligger i et skrånende terreng ned mot Storvannet. Langs Skaidiveien er det tilrettelagt for snøopplag, og dette er tilfelle både nord og sør for planområdet. Det vil si at det kan bli en del overvannsføring både fra, og gjennom, planområdet i smeltetida. Sannsynlighet og konsekvens: Pr i dag kjenner vi ikke til at overvann representerer noen ulemper for eksisterende virksomheter/aktører. Sannsynligheten for at det skal oppstå en overvannsflom vurderes som liten, spesielt siden det er forholdsvis bratt terreng i området. Konsekvensene av en overvannsflom kan være vannskader på bygg og anlegg, som kan gi utslag økonomisk. Skolebygget skal bygges i flere etasjer, men kjellerdelen kan være utsatt. Risikonivå og behov for avbøtende tiltak: Risikonivået vurderes som akseptabel. Det skal tilrettelegges for gode vann- og avløpsløsninger som tar effektivt unna overvann. Hensynet til evt framtidig økning i nedbørsmengdene må også ivaretas. Hendelse nr 10: Dårlig/Usikker byggegrunn Risikoforholdet: Planområdet ligger i et skrånende terreng ned mot Storvannet, med grunn av morenemateriale over berggrunn. Det er rapportert om forekomster av leire rundt Storvannet. Sannsynlighet og konsekvens: Det er ikke kjent at det er dårlig byggegrunn i planområdet, men ettersom det forekommer leire flere steder rundt Storvannet som har skapt problemer for andre nybygg, så er det nødvendig å gjøre en vurdering av risikoforholdet. På grunn av beliggenheten av tiltaket, så vurderes sansynligheten som liten. Konsekvensene av dårlig byggegrunn kan være utrasning og setningsskader på bygg og anlegg, noe som fører til fare for alvorlig personskade, driftsstopp og økonomiske konsekvenser. Risikonivå og behov for avbøtende tiltak: Risikonivået vurderes til å være akseptabelt. Det er uansett viktig at byggegrunnen blir vurdert nærmere før tiltaket iverksettes, jf. bestemmelsenes punk 2.2.3. 33
Hendelse nr 11: Sprengingsskader Risikoforholdet: Sprengningsskader er trukket frem som en aktualitet i forbindelse med plantiltaket. Dette på grunn av planlagt riving av eksisterende skole, samt grunnarbeider ved bygging av ny skole og barnehage. Det er ønskelig fra kommunens side at det ved behov kan utføres trinnvis riving av eksisterende skole samtidig med bygging av ny. Dette kan være en risiko for barn og ansatte som skal bruke eksisterende skole i riveog byggefasen. Sannsynlighet og konsekvens: Parallell byggeprosess og bruk av bygg har blitt utført vellykket uten problemer før, men det er alltid en viss fare for at noe uforutsett kan skje ved slike arbeider tett på folk. Hendelsen kan inntreffe, men det er mindre sannsynlig. Konsekvensene kan være farlig, og det kan forekomme personskade i form av død eller varige men dersom mennesker kommer i konflikt med pågående sprengningsarbeider. Konsekvens kan også være skade på bygg og anlegg med økonomiske konsekvenser. Risikonivå og behov for avbøtende tiltak: Risikonivået vurderes til å være uakseptabelt. Det skal derfor gjennomføres avbøtende tiltak for å redusere risikonivået til akseptabelt i form av gode sikrings- og avsperringstiltak i sprengning-, riving- og byggeprosessen. Viser til bestemmelsenes punkt 2.2.2. Hendelse nr 12 Ekstremvær Risikoforholdet: Framherskende vindretning for henholdsvis Hammerfest lufthavn og Hammerfest Radio er iht www.met.no fra SV, dernest fra NØ. Fra kjentfolk i området får vi tilbakemelding om at vinden stort sett kommer fra alle kanter i Baksalen, og at det er problematisk å peke på en framherskende vindretning her. Ekstremvær vil i dette området kunne bety ekstreme nedbørsmengder og uvanlig sterke vinder. Ekstremvær varsles normalt av Meteorologisk institutt, slik at man har tid til å ta forholdsregler. Et historisk eksempel på ekstremvær i området var i 2006, hvor foreldre med barn ved Baksalen skole ble bedt om å hente barna ettersom rektorene anså det som uforsvarlig å slippe ungene ut alene pga sterk vind og flyvende gjenstander. Sannsynlighet og konsekvens: Ekstremvær som har stor konsekvens er ikke så hyppig og er vurdert å være mindre sannsynlig. Sterk vind, store nedbørsmengder i form av regn, samt stor snølast kan utgjøre en viss fare for bygninger, energiforsyning og kommunikasjoner. I Hammerfest er imidlertid lokalsamfunnet vant til å takle store snømengder og sterk vind, og infrastruktur og teknisk materiell er derfor dimensjonert for å takle relativt ekstreme værsituasjoner. Risikonivå og behov for avbøtende tiltak: Risikonivået mht ekstremvær ansees for å være akseptabelt. Ut over å følge dimensjoneringskrav i lover og forskrifter, samt ta vanlig forholdsregler ved uvær (feste løse gjenstander, holde seg innendørs i ekstreme situasjoner osv) ansees det ikke påkrevd å sette i verk avbøtende tiltak i fht ekstremvær. Hendelse nr 13 Brann Risikoforholdet: Brann kan oppstå som følge av hendelser i tilknytning til plantiltaket ettersom det tilrettelegges for arbeid med bygg og anlegg. Sannsynlighet og konsekvens: Dersom brann oppstår kan konsekvensene være katastrofale både for mennesker og materielle verdier. Sannsynligheten for at brann oppstår ansees likevel å være liten. Dette har bla sin bakgrunn i strenge brannkrav ved realisering av nye tiltak. 34
Risikonivå og behov for avbøtende tiltak: Risikonivået vurderes å være betydelig, og avbøtende tiltak skal vurderes. I forhold til brann i omgivelsene må generelle forholdsregler tas. Når det gjelder brann forårsaket av tiltak i planforslaget må vi legge til grunn at lover og regler knyttet til brannforskrifter og byggesaksbehandling blir fulgt ved realisering. I denne forbindelse vil det også være krav om egen rapport fra brannkonsulent. Hendelse nr 17: Forurensing i grunn Risikoforholdet: Det er ikke funnet data angående forurensing i grunn i planområdet, men Hammerfest energis kraftstasjon har fått påvist alvorlig forurensing på Miljødirektoratets grunnforurensningskart, og det er fattet vedtak om at tiltak er nødvendig. Annen mulighet for forurensing i grunn er at deler av området består av fyllmasser. Det er ingen kjente opplysninger som skulle tilsi at disse er forurenset. Når grave- eller anleggsvirksomhet settes i gang i et forurenset område, kan det øke faren for at forurensningen spres Sannsynlighet og konsekvens: Å bo eller oppholde seg på områder med forurenset grunn vil i mange tilfeller være forbundet med minimal risiko, men noe forurensing kan gi helseskader dersom man blir eksponert for dem, f.eks. ved graving o.l. Derfor vurderes forurensing i grunn utgjør en viss fare. Grunnet at det ikke er noen kjente forurensningskilder i området vurderes forurensing i grunn som mindre sannsynlig. Risikonivå og behov for avbøtende tiltak: Risikonivået vurderes å være akseptabelt. Generelle forhåndsregler må uansett tas ved graving i grunn og gjeldende regelverk forutsettes fulgt, jf. retningslinje i bestemmelsenes punkt 2.3.3. Hendelse nr 19: Radon Risikoforholdet: Strålevernet anbefaler at radonnivåer holdes så lave som mulig i alle bygninger, og byggegrunnen er den absolutt viktigste kilden til forhøyde radonkonsentrasjoner. Radon dannes naturlig i berggrunnen og siver inn med jordlufta gjennom sprekker og utettheter mellom byggegrunnen og bygningen. Det er ikke kjent om radon er et problem i planområdet. NGUs aktsomhetskart for radon viser ingen kjente forekomster av alunskifer i området, og det er ikke flagget i aktsomhetskartet. Sannsynlighet og konsekvens: Radon representerer en alvorlig fare for folks helse dersom den er til stede i inneluften. På grunn av at skolen er et bygg som barn og voksne oppholder seg i over lengre perioder, er tilstedeværelsen av radon vurdert å ha farlige konsekvenser. Ettersom det ikke forekommer kjent data om radon i området, er det vanskelig å sette en sannsynlighet for risikoen. Risikonivå og behov for avbøtende tiltak: Det er vanskelig å gi radon et risikonivå da det ikke foreligger kjent data som kan ligge til grunn for en sannsynlighetsvurdering. Basert på konsekvens vil allikevel radon representere en betydelig eller uakseptabel risiko. Dette må undersøkes nærmere, og tiltak skal alltid utføres når radonnivået i ett eller flere oppholdsrom overstiger 100 Bq/m 3. Se til punkt 2.3.3 i bestemmelsenes retningslinjer som sikrer at avbøtende tiltak ivaretas. 35
Hendelse nr 21 Støy Risikoforholdet: Støy kan forårsakes av omgivelsene (eksisterende trafikk) samt fra plantiltaket (nærmiljøanlegg, stadion). Det vurderes ikke at støy fra skolen representerer noe problem, da denne normalt er stengt på kveldene og i helgene. Evt bruk fra nabolaget kveldstid forutsettes heller ikke å utgjøre noen støyrisiko. Langvarig irritasjon over støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie omgivelser er stor. Sannsynlighet og konsekvens: Støy utgjør alltid en viss fare for allmenn helse der det er aktuelt. Ettersom støyutredningen (vedlegg B) viser at skolebygningen vil ha fasade som vender mot veg i gul støysone, vil det være en sannsynlig risiko for skolen som er et støyømfintlig bygg. Risikonivå og behov for avbøtende tiltak: Støy vurderes å være en betydelig risiko. I følge støyutredningen, som ble utført i forbindelse med utarbeidelse av plan (vedlegg B), bør det fokuseres på å oppnå tilstrekkelig god fasadeisolasjon i bygget ift beliggenhet ved veg (fig13). På den måten vil det være mulig å oppfylle krav til innendørs lydnivå fra utendørs støykilder uten andre former for støyskjermingstiltak. Eventuelt kan det plasseres en støyskjerm langs veg. Dette vil gi skjermingseffekt for fasade og uteområdet på vestside av bygningen. Skjermingseffekten for en eventuell støyskjerm bør beregnes. Uteområdet på østsiden av skolebygningen vil ligge i hvit støysone. Fig. 18 Støysonekart, veg (Rambøll) Hendelse nr 22 Trafikkulykker Risikoforholdet: Trafikkulykker kan skje som følge av hendelser i omgivelsene og hendelser knyttet til plantiltaket, for eksempel i Skaidiveien som tar mye trafikk i rushtiden, og innkjøringer til parkeringsanlegg i forbindelse med skolen. Det er også flere fotgjengeroverganger og fortau langs veg som er hovedferdselsåren for barn på veg til skolen. Glatt føre og store brøytekanter medvirker også til farlige situasjoner. 36
Sannsynlighet og konsekvens: Farten på Skaidivegen gjennom planområdet er 50 km/t, og det er ikke registrert trafikkulykker i Skaidiveien de siste 10 årene i flg Statens vegvesen (https://www.vegvesen.no/vegkart/). Sannsynligheten for at det vil forekomme trafikkulykker i forbindelse med planarbeider er alltid tilstede hvor det er trafikk, men historisk sett er det mindre sannsynlig. Konsekvensen av trafikkulykker med personskade kan imidlertid være katastrofal. Risikonivå og behov for avbøtende tiltak: Risikonivået for trafikkulykker vurderes å være uakseptabelt, og avbøtende tiltak foreslås derfor i planen for å redusere risikonivået til et akseptabelt nivå. Planforslaget legger til rette for at mye gangtrafikk kan gå igjennom planområdet, borte fra veg. Eksisterende fortau langs veg opprettholdes og forbedres. Fotgjengeroverganger knytter sammen mye brukte snarveger med gang- og sykkelveger/fortau. Parkeringsanlegg i forbindelse med skolen tilrettelegges slik at påkjenningen på Skaidiveien blir minst mulig, ved bruk av oversiktlig kjøremønstre og avkjørsler. Det skal tilrettelegges for god belysning i forbindelse med fotgjengeroverganger og annet gangareal. 37
6.4 Vurdering av risiko Innledning Aktuelle risikoforhold som ble identifisert i tabell 1 er plassert inn i risikodiagrammet under, basert på vurderingene gjort i kapittel 6.4 Analyse av aktuelle hendelser. De tre fargene i risikodiagrammet forteller hvorvidt risikoen vurderes å være akseptabel, betydelig eller uakseptabel: Akseptabel risiko Betydelig risiko Uakseptabel risiko Avbøtende tiltak er ikke nødvendig Avbøtende tiltak skal vurderes Avbøtende tiltak skal gjennomføres for å redusere risiko til akseptabel eller betydelig Risikodiagram Sannsynlighet Konsekvens Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Lite sannsynlig Oversvømmelse Overvannsflom Dårlig/usikker byggegrunn Brann Mindre sannsynlig Ekstremvær Forurensing i grunn Sprengningsskader Trafikkulykker Sannsynlig Støy Meget sannsynlig Radon: Plassering av radonfare i risikodiagrammet er problematisk da det ikke foreligger noe kjent data som kan ligge til grunn for en sannsynlighetsvurdering. Radon er uansett vurdert som en mulig farlig konsekvens og vil ligge på betydelig eller uakseptabel risiko, men retningslinjene til bestemmelsene punkt 2.3.3 sikrer at avbøtende tiltak ivaretas. 6.5 Konklusjon Det ble identifisert 5 hendelser hvor risikoen ble vurdert å være betydelig. Dette gjelder Støy Brann Radon Trafikkulykker Sprengningsulykker For alle disse er det foreslått avbøtende tiltak som vurderes å bringe risikonivået opp på akseptabelt nivå. 38
Vedlegg A: KU Vurdering 39
Vedlegg B: Støyvurdering 40
Oppdragsgiver Hammerfest kommune Rapporttype Støyutredning 2013-10-28 BAKSALEN SKOLE STØYUTREDNING
STØYUTREDNING 2 (17) BAKSALEN SKOLE STØYUTREDNING Oppdragsnr.: 6130260 Oppdragsnavn: Baksalen skole reguleringsplan Dokument nr.: C-rap-001 Filnavn: C-rap-001 Baksalen skole Revisjon 0 Dato 2013-10-28 Utarbeidet av Silje Haugen Kontrollert av Ellen Kleve Godkjent av Silje Haugen Beskrivelse Støyutredning Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Mellomila 79 Pb 9420 Sluppen NO-7018 TRONDHEIM T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.no
STØYUTREDNING 3 (17) INNHOLD 1. INNLEDNING... 5 2. STØY - GENERELT... 6 2.1 Miljø... 6 2.2 Støy en kort innføring... 6 2.3 Definisjoner... 6 3. STØY FRA NÆRMILJØANLEGG... 7 3.1 Støykilder... 7 3.2 Aktivitet... 7 3.3 Naboer... 7 3.4 Terreng... 7 4. MYNDIGHETSKRAV OG ANBEFALINGER... 8 4.1 Nærmiljøanlegg... 10 5. GRUNNLAGSDATA OG BEREGNINGER... 11 5.1 Trafikkdata... 11 5.2 Nærmiljøanlegg... 12 5.3 Beregningsmetode og inngangsparametre... 13 6. RESULTATER... 14 6.1 Vegtrafikkstøy... 14 6.2 Støy fra nærmiljøanlegg... 15 7. KONKLUSJON... 16 FIGUROVERSIKT Figur 1 Oversiktskart med planområdet markert med rødt.... 5 Figur 2 Oversikt over planområdet.... 5 Figur 3 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder... 8 Figur 4 Oversiktsbilde over området.... 12 Figur 5 Støysonekart med vegtrafikkstøy, 4 meter over terreng.... 14 Figur 6 Støysonekart med vegtrafikkstøy, 2 meter over terreng.... 15 Figur 7 Fremtidig maksimalt støynivå fra skatepark.... 16 Ramboll
4 (17) STØYUTREDNING TABELLOVERSIKT Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten.... 6 Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier... 8 Tabell 3 Lydklasser for boliger og bygninger til undervisningsformål. Høyeste grenseverdi på uteareal for dag-kveld-natt lydnivå... 9 Tabell 4 Lydklasser for boliger. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder.... 10 Tabell 5 Anbefalte støygrenser ved planlegging av ny, støyende virksomhet og bygging av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager... 10 Tabell 6 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier. Nedre grenseverdi for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager... 11 Tabell 7 Trafikkdata for fremtidig situasjon.... 12 Tabell 8 Lydeffektnivåer og frekvensfordelinger i A-veiede verdier.... 12 Tabell 9 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget.... 13 VEDLEGG Vedlegg 1 Støydata for skatepark Vedlegg 2 Støysonekart for vegtrafikkstøy, 4 meter over terreng Vedlegg 3 Støysonekart for vegtrafikkstøy, 2 meter over terreng Vedlegg 4 Støysonekart, maksimalt støynivå fra skatepark Rambøll
STØYUTREDNING 5 (17) 1. INNLEDNING I forbindelse med planarbeidet for Baksalen skole i Hammerfest med nytt skolebygg, barnehage og nærmiljøanlegg, er det ønsket å gjøre en utredning for å kartlegge støysituasjonen. Støykartleggingen omfatter bidrag fra vegtrafikk mot planområdet, samt støy generelt fra nærmiljøanlegg til omkringliggende bebyggelse. Støyberegninger for vegtrafikk presenteres som støysonekart med aktuelle grenseverdier i henhold til gjeldende forskrifter. Det er også sett nærmere på støynivåer på utendørs oppholdsarealer som er tilknyttet bygningen. Figur 2 viser en oversikt over området. Det er planlagt to nærmiljøanlegg som er markert med NM1 og NM2. NM1 skal muligens inneholde sykkelbane, ballbinge, lekeapparater, tennisbane eller skatepark. NM2 skal muligens inneholde parkanlegg og treningsapparat for voksne. Det er sett nærmere på et alternativ der NM1 er en skatepark. Støyberegningene er presentert i et støysonekart med grenseverdier som gjelder for nærmiljøanlegg. Figur 1 Oversiktskart med planområdet markert med rødt. Figur 2 Oversikt over planområdet. Ramboll
6 (17) STØYUTREDNING 2. STØY - GENERELT 2.1 Miljø Ifølge Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge. Langvarig irritasjon over støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne. 2.2 Støy en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra vegtrafikk, jernbane og nærmiljøanlegg oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca. 5000 Hz). Ved ca. 120 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 db, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 db. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. 2.3 Definisjoner Tabell 1 Definisjoner brukt i rapporten. L den L paeqt L 5AF Frittfelt A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid L den -nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den skal alltid beregnes som frittfeltverdier. Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutt, 8 timer, 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms og som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Rambøll
STØYUTREDNING 7 (17) Støyfølsom bebyggelse A-veid L AImax L AFmax ÅDT Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. A-veid maksimalnivå målt med tidskonstant «Impulse» på 35 ms. A-veid maksimalnivå målt med tidskonstant «Fast» på 125 ms. Årsdøgntrafikk. Antall kjøretøy som passerer en gitt vegstrekning per år delt på 365 døgn. 3. STØY FRA NÆRMILJØANLEGG Ved planlegging av et nærmiljøanlegg er det viktig å ta hensyn til støy i planleggingsfasen slik at parken ikke blir en kilde til irritasjon og plage for naboer. 3.1 Støykilder Støy fra et nærmiljøanlegg består av teknisk støy og rop/lyd fra mennesker. Roping og stemmebruk er ikke underlagt noe krav, og kan vanskelig reguleres. Det bør imidlertid tas spesielt hensyn til i planleggingen av nærmiljøanlegget at naturlige møtepunkter i og ved nærmiljøanlegget ligger lengst mulig unna støyfølsomme bygninger og uteområder, slik at støy fra roping og stemmebruk blir så liten som mulig. 3.2 Aktivitet Et nærmiljøanlegg vil være i aktiv bruk når værforholdene legger til rette for det, og når man har tid til å være der. Det vil si at aktiviteten vil være stor på dager med finvær, på hverdagsettermiddager og kvelder, i helger og ferier. Dette sammenfaller med når folk benytter egne hager og uteområder. Derfor er det viktig å ivareta et lavt støynivå på utearealer ved planlegging av et nærmiljøanlegg. For å begrense eventuell støybelastning på støyfølsomme bygninger, kan det være fordelaktig at brukstiden begrenses ved inngjerding av anlegget og stenging ved et visst tidspunkt om kvelden. «Veileder for støyvurdering ved etablering av nærmiljøanlegg» poengterer at bruk av et nærmiljøanlegg mellom klokken 23.00 og 07.00 vil være spesielt plagsomt og kan forstyrre søvn. Av hensyn til barns leggetid bør eventuell stengetid av et nærmiljøanlegg være tidligere enn klokken 23.00. 3.3 Naboer Naboer til et planlagt nærmiljøanlegg bør involveres tidlig i planleggingen for å ha en god kommunikasjon rundt eventuelle bekymringer for støyplager. Dette kan sørge for at konflikter kan unngås på et senere tidspunkt. 3.4 Terreng En forsenking av nærmiljøanlegget i forhold til terrenget rundt vil føre til en naturlig skjermingseffekt. Det er også fordelaktig om terrenget rundt er slik at det fungerer som en naturlig skjerm av de nærmeste støyfølsomme bygningene. Ramboll
8 (17) STØYUTREDNING 4. MYNDIGHETSKRAV OG ANBEFALINGER I "Teknisk forskrift etter Plan- og bygningsloven" (utg. 2010) er det gitt funksjonskrav med hensyn på lyd og lydforhold i bygninger. Byggeforskriften med veiledning tallfester ikke krav til akustikk og lydisolasjon, men henviser til norsk standard NS 8175:2008 "Lydforhold i bygninger Lydklasser for ulike bygningstyper" (lydklassestandarden). Klasse C i standarden regnes for å tilfredsstille forskriftens minstekrav for søknadspliktige tiltak. Med hensyn til utendørs støy henviser NS 8175 videre til grenseverdier i Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442 (2012)) som er beskrevet nedenfor. LOVVERK FORSKRIFTER VEILEDERE STANDARDER Plan- og bygningsloven TEK Teknisk forskrift [TEK97, TEK07, TEK10] Veiledning til teknisk forskrift Kap. 8.4 Lydforhold og vibrasjoner NS 8175:2008 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper T-1442 (2012) Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging TA-2115 Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje Figur 3 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder T-1442 (2012) er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i tabell 2. Tabell 2 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier Støysone Støykilde Gul sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Veg 55 L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF L 5AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt Tabell 3 er et utdrag fra NS 8175 som angir krav til lydnivå på uteareal og utenfor vinduer fra utendørs lydkilder. Rambøll
STØYUTREDNING 9 (17) Tabell 3 Lydklasser for boliger og bygninger til undervisningsformål. Høyeste grenseverdi på uteareal for dag-kveld-natt lydnivå Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Lydnivå på uteareal og utenfor vinduer, fra andre utendørs lydkilder for boliger Lydnivå på uteareal fra utendørs lydkilder for bygninger til undervisningsformål L den, L p,afmax,95, L p,asmax,95, L p,aimax, L n (db) for støysone L d eller L de, L p,afmax,95, L p,asmax,95, L p,aimax, (db) for støysone Nedre grenseverdi for gul sone Nedre grenseverdi for gul sone Støygrensene gjelder på uteplass og utenfor vindu i rom til støyfølsom bruk. Med støyfølsom bruk menes f. eks soverom og oppholdsrom. Støykravene gjelder derfor ikke nødvendigvis ved mest utsatte fasade, det vil være avhengig av hvor rom til støyfølsom bruk er plassert i bygningen. Støygrensene gjelder også for uteareal knyttet til oppholdsareal som er egnet for rekreasjon, dvs. balkong, hage (hele, eller deler av), lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Støygrensene gitt i T-1442 (2012) alene er ikke juridisk bindende. Det vil av økonomiske og praktiske grunner ikke alltid være mulig å oppfylle disse målene, og grenseverdiene kan fravikes dersom støytiltakene medfører urimelig store praktiske ulemper for trygghet, urimelig høy kostnad, dårlig tiltakseffekt og lignende. Ved avvik fra anbefalingene og bestemmelsene i gul og rød sone bør likevel følgende forhold innfris Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert i en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs støynivå i teknisk forskrift ikke overskrides. Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Her varierer kravene fra kommune til kommune. NS 8175 angir ulike krav til lydnivå på inneareal som følge av utendørs lydkilder for ulike bygninger med forskjellig bruksformål. Tabell 4 er utdrag fra NS 8175 som angir krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder for boliger, skoler og barnehager. Ramboll
10 (17) STØYUTREDNING Tabell 4 Lydklasser for boliger. Innendørs lydnivå fra utendørs kilder. Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs støykilder L p,aeq,24h (db) 30 I soverom fra utendørs støykilder I undervisningsrom/møterom fra utendørs lydkilder I oppholdsrom i barnehager, skolefritidsordninger og førsteklasserom fra utendørs lydkilder L p,af,max (db) natt, kl. 23-07 L p,aegt (db) (i brukstid) L p,aegt (db) (i brukstid) 45 32 32 L p,aeq,24h er gjennomsnittsverdien gjennom 24 timer. L p,afmax er maksimalt lydtrykknivå. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt. 4.1 Nærmiljøanlegg I T-1442 (2012) er L pafmax 60 db(a) satt som en veiledende grenseverdi for nærmiljøanlegg, se tabell 5. T-1442 (2012) viser videre til «Veileder for støyvurdering ved etablering av nærmiljøanlegg» som ble utgitt i 2006 og hadde som formål å sikre at støy som miljøfaktor ble utredet og vurdert ved etablering av nye nærmiljøanlegg. Veilederen baserer seg på erfaringstall fra ballbinger og skateparker og lignende ved tidligere klagesaker. Veilederen tar utgangspunkt i teknisk støy og inkluderer ikke støy fra stemmebruk. I veilederen oppgis det at det fra skateparker i betong typisk er et maksimalt lydtrykknivå 80-90 db(a) (10 meter fra kilden). Konflikter kan i følge veilederen oppstå dersom anlegget er nærmere enn 300 meter fra nærmeste bolig. For ballbinger innhegnet av vegger av planker eller metallnetting kan det oppstå problemer dersom ballbingen er nærmere enn 100 meter fra nærmeste bolig. TA- 2115 «Veiledning til T-1442» oppgir at avstand fra bolig til tennisbane bør være minst 50 meter for å unngå konflikt. Impulslydene generert fra et skateanlegg sammenlignes ofte med støyen fra våpenskudd. Derfor kan man også vurdere muligheten til å benytte støygrensene for skytebaner, som har en grenseverdi gitt i T-1442 (2012), gjengitt i tabell 6 under. Vi kan se at skytebaner har en grenseverdi for maksimalnivå (impuls) på L AImax 60 db(a) for gul sone, som kan sammenlignes med den anbefalte grenseverdien for ballbinger. Med bakgrunn i disse vurderingene tar vi i vår utredning utgangspunkt i en veiledende grenseverdi for maksimalt lydtrykknivå på uteoppholdsarealer og utenfor vinduer til rom med støyfølsomt bruksformål på L pafmax 60 db(a) for en skatepark. Tabell 5 Anbefalte støygrenser ved planlegging av ny, støyende virksomhet og bygging av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Utdrag av tabell fra T-1442 (2012). Støykilde Støynivå på uteoppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsomt bruksformål Støynivå utenfor soverom, natt kl.23-07 Nærmiljøanlegg L pafmax 60 db(a) - Rambøll
STØYUTREDNING 11 (17) Tabell 6 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier. Nedre grenseverdi for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Utdrag av tabell fra T-1442 (2012). Støysone Støykilde Gul sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Skytebaner L den 30 db L AImax 60 db Aktivitet bør ikke foregå L den 35 db L AImax 70 db Aktivitet bør ikke foregå Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt. Tabell 4 som angir krav til lydnivå innendørs fra utendørs lydkilder for boliger vil også gjelde for nærmiljøanlegg, og må overholdes ved en eventuell etablering. 5. GRUNNLAGSDATA OG BEREGNINGER 5.1 Trafikkdata Ved støyberegninger legges følgende trafikkdata til grunn: ÅDT (årsdøgntrafikk) Prosentvis fordeling av vegtrafikk for dag/kveld/natt Andel tungtrafikk Skiltet hastighet på vegstrekningene Verdiene som er lagt til grunn for beregningene i denne rapporten er gjengitt i tabell 7. Hammerfest kommune hadde kun trafikktall for Skaidiveien fra en trafikktelling gjort uke 19 og 20 i mai 2011. Trafikktall for resten av vegene er antagelser vi har gjort basert på trafikktall for Skaidiveien, antall boenheter og fem bilturer per døgn per boenhet. Alle trafikktall er fremskrevet til år 2033. Fartsbegrensningen er hentet fra Statens Vegvesen Nasjonal Vegdatabank (NVDB) og fra bilder av skilting av fartsbegrensning fra Google Maps. Prosentvis fordeling av vegtrafikk for dag/kveld/natt er gjort i henhold til Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy 1. Det er brukt antagelser av tungtrafikkandel basert på typiske verdier. Figur 4 viser et oversiktskart over området. 1 Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, 1996. Håndbok 064 Statens vegvesen, 2000. Ramboll
12 (17) STØYUTREDNING Figur 4 Oversiktsbilde over området. Tabell 7 Trafikkdata for fremtidig situasjon. 5.2 Veglinje ÅDTgrunnlag ÅDT 2033 Andel tunge kjøretøy Fartsbegrensning Idrettsveien 3000 3300 8% 30 km/t Storvannsveien 1500 1650 8% 50 km/t Skaidiveien 2450 2700 8% 30 km/t Salheimsveien - 330 5% 30 km/t Tunnellbakken - 300 5% 30 km/t Nærmiljøanlegg Det er tatt utgangspunkt i at nærmiljøanlegget vil være en skatepark siden dette vil være aktiviteten som genererer mest støy. For å modellere et «worst case» scenario er det i beregning av maksimalt støynivå lagt til grunn to kilder med lydeffektnivå Lw=118 db(a) for å ta høyde for at to skateboard kan lande samtidig. Frekvensfordeling er oppgitt i tabell 8. Støysonekart viser maksimalt støynivå ved to simultane landinger av skateboard, med støysonene LpAmax 60 db(a) og 70 db(a), hvor 60 db(a) er den veiledende grenseverdien vi har lagt til grunn. Støydata og kildereferanser for skatepark er beskrevet mer grundig i vedlegg. Tabell 8 Lydeffektnivåer og frekvensfordelinger i A-veiede verdier. Type 31 Hz 63 Hz 125 Hz 250 Hz 34 db 49 db 59 db 73 db 500 Hz 1 khz 2 khz 4 khz 8 khz 82 db 86 db 85 db 82 db 76 db LwA støy Landing 90 db Det er i beregningene tatt utgangspunkt i at området for skateparken er en slett, hard flate. Rambøll
STØYUTREDNING 13 (17) 5.3 Beregningsmetode og inngangsparametre Lydutbredelse er beregnet etter Nordisk beregningsmetode for Vegtrafikkstøy 2 og ISO 9613-2 for støy fra nærmiljøanlegg. Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig 3D digitalt kartverk. Beregningene er utført med Soundplan v.7.1. De viktigste inngangsparametrene for beregningene er vist i tabell 9. Vegtrafikkstøy er beregnet som A-veid ekvivalentnivå på dagtid, L d. Målestørrelse for bygninger til undervisningsformål er L d, siden brukstid vanligvis er på dagtid. Maksimalverdier for nærmiljøanlegget er beregnet uavhengig av tid på døgnet. Tabell 9 Inngangsparametre i beregningsgrunnlaget. Egenskap Refleksjoner, støysonekart Markabsorpsjon Verdi 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) Generelt: 1 ( myk mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Refleksjonstap bygninger Søkeavstand Beregningshøyde, støysonekart Oppløsning, støysonekart 1 db 5000 m 4 m og 2 m 5 x 5 m Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. For støysonekartene er alle 1.ordens refleksjoner tatt med. 2 Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, 1996. Håndbok 064 Statens vegvesen, 2000. Ramboll
14 (17) STØYUTREDNING 6. RESULTATER 6.1 Vegtrafikkstøy Støyberegningene er gjennomført på grunnlag av tallverdier og beskrivelser oppgitt i kapittel 5. Resultatene er presentert i støysonekart med rød, gul og hvit soneinndeling, i henhold til T-1442 (2012). For illustrasjons øyemed er hvit farge byttet ut med lyseblått i figurene. Støysonekartene er også vedlagt rapporten i helsides versjon for bedre lesbarhet. Figur 5 Støysonekart med vegtrafikkstøy iht T-1442 (2012), 4 meter over terreng. Figur 5 viser støysonekartet for det aktuelle området med vegtrafikkilder, planlagt skole og barnehage tegnet inn. Barnehagen er ikke planlagt på det nivået at det er fastsatt høyde. Her er den tegnet inn med to etasjer. Det er ikke tatt med eventuelle terrengendringer, siden det ikke er fastsatt enda. Beregningshøyden er satt til 4 meter over terreng, som er standard beregningshøyde ved støyutredninger. Støysonekartet viser at skolebygningen vil ha fasade mot veg i gul støysone. I videre prosjektering må det planlegges tilstrekkelig fasadeisolasjon for å sikre at krav til innendørs lydnivåer fra utendørs støykilder ivaretas. Eventuelt er det mulig å gjøre avbøtende tiltak ved å sette opp en støyskjerm langs vegen. En støyskjerm vil ha skjermingseffekt både for fasade og mulige utearealer på vestsida av skolebygningen. Effekten av eventuelle skjermingstiltak bør beregnes. Barnehagen slik den er plassert her vil ikke bli berørt av støy fra veg. Rambøll
STØYUTREDNING 15 (17) Figur 6 Støysonekart med vegtrafikkstøy iht T-1442 (2012), 2 meter over terreng. Støysonekart for vegtrafikkilder med beregningshøyde 2 meter over terreng er presentert i figur 6. Figuren viser at uteområdet på østsiden av skolebygningen vil ligge i hvit støysone. Eventuelle uteområder på vestsiden vil ligge i gul støysone. 6.2 Støy fra nærmiljøanlegg Figur 7 viser beregnede støynivåer L pamax ved nedslag av to skateboard samtidig. Som det framkommer av figuren, så kan vi se at skole og boliger nord og sør for skateparken vil ha uteområder og fasader med støynivåer over veiledende grenseverdi L pamax 60 db(a) (gul støysone). Vi har som beskrevet tidligere i rapporten tatt utgangspunkt i et «worst case scenario» hvor to skateboard lander samtidig. Hvor ofte dette vil skje vil avhenge av graden av aktiviteten i skateparken. I NS 8175:2008, er det et krav om at støy i soverom ikke skal overstige L pafmax 45 db(a). Om dette overholdes vil være avhengig av veggenes og vinduenes lydisolerende egenskaper. Ramboll
16 (17) STØYUTREDNING Figur 7 Fremtidig maksimalt støynivå fra skatepark. 7. KONKLUSJON Støyutredningen konkluderer med at skolebygningen vil ha fasade som vender mot veg i gul støysone. Man bør fokusere på å oppnå tilstrekkelig god fasadeisolasjon i bygget. På den måten vil det være mulig å oppfylle krav til innendørs lydnivå fra utendørs støykilder uten andre former for støyskjermingstiltak. Eventuelt kan det plasseres en støyskjerm langs veg. Dette vil gi skjermingseffekt for fasade og uteområdet på vestside av bygningen. Skjermingseffekten for en eventuell støyskjerm bør beregnes. Uteområdet på østsiden av skolebygningen vil ligge i hvit støysone. Dersom man skal rette seg etter veiledende grenseverdi for nærmiljøanlegg vil det ikke være tilrådelig å anlegge en skatepark på dette området, da støyen trolig vil kunne være plagsom for de nærmeste naboene. Som det står i «Veileder for støyvurdering ved etablering av nærmiljøanlegg», så bør i utgangspunktet skateparker plasseres om lag 300 meter fra nærmeste støyfølsomme bygning for å unngå konflikter. For ballbinge er det anbefalt 100 meter avstand og 50 meter for tennisbane. Her er avstanden under 20 meter til nærmeste støyfølsomme bebyggelse. Man kan imidlertid vurdere å benytte skjermer for å redusere støynivået fra nærmiljøanlegget. Effekten av eventuelle skjermingstiltak bør beregnes. Rambøll