1
Strategisk miljøplan 2012-15 INNHOLD 1. Miljø som prioritert satsningsområde 3 2. Utfordringer i miljøarbeidet 4 3. Oppbygging av strategisk miljøplan 4 4. Miljøpolicy i Omsorgsbygg 5 5. Overordnet miljøambisjon mot 2025 5 6. Satsningsområder for planperioden 2012-15 5 7. Utdypning av satsningsområdene 5 Langsiktige miljøambisjoner, miljømål og miljøindikatorer for satsningsområdene 7.1 Energibruk og inneklima 6 7.2 Materialbruk og avfall 7 7.3 Klimatilpasning 9 7.4 Kompetanseutvikling 10 8. Forbedring av miljøarbeidet 10 9. FOU prosjekt og ekstern samarbeid 11 2
1. Miljø som prioritert satsningsområde Oslo kommune har gjennom byøkologisk program høye ambisjoner for miljøarbeidet. Omsorgsbygg må som et stort eiendomsforetak i Oslo kommune, stille ambisiøse miljøkrav som er relevant for vår eiendomsmasse, i nybygg og i rehabiliteringer. Vi skal gjennomføre politiske miljømål, vi skal ha kunnskap, bygge miljøriktig og bidra til at Oslo kommune når de resultater som er satt for miljøområdet. Energieffektive helse- og omsorgsbygg skal være kostnadsgunstige komfortable bygninger med optimal drift. En overordnet miljøambisjon som beskriver Omsorgsbygg som ledende aktør innen miljøarbeidet forplikter, i en slik forpliktelse er det viktig ikke bare å forholde seg til miljøkrav, men sørge for at leietaker skal få anledning til å delta i utforming av bygget, slik at inneklima vektlegges sammen med energireduserende tiltak og andre tekniske løsninger. Energireduserende tiltak kan være svært lønnsomme og vil sammen med god behovsstyring av tekniske anlegg sikre godt inneklima som igjen bidrar til trivsel og fornøyde leietakere av våre bygg. Omsorgsbygg skal miljøsertifiseres etter ISO 14001. Denne strategiske miljøplanen skal vise satsningsområder på området miljø og de tiltak Omsorgsbygg prioriterer fram mot 2015. Vektlegging av miljøtiltak i og rundt våre bygg vil sammen med funksjonell arkitektur og god estetikk, gi oss bygninger vi kan være stolte av og som forskjønner den byen vi lever i. Miljø defineres i Norsk standard som omgivelsene for en organisasjons virksomhet, inklusive luft, vann, jord, naturressurser, planteliv, dyreliv, mennesker og deres innbyrdes forbindelse. En strategisk miljøplan skal følge opp denne definisjonen, være i tråd med virksomhetens formål, visjon og virksomhetsstyring. Miljøutfordringer skal gi innspill til interessante og faglig utviklende arbeidsoppgaver. Lykkes Omsorgsbygg på miljøområdet vil dette være positivt for omdømmet, politikerne i Oslo kommune får innfridd miljøvedtak, og miljøbevisste leietakere får gode bygg å være i. Arbeidet med miljø er i tråd med vår visjon «Bedre bygg bedre liv» Omsorgsbygg 15.08. 2012 Per Morten Johansen administrerende direktør 3
2. Utfordringer i miljøarbeidet. Vi ser i dag en sterk utvikling i antall miljøkrav i byggenæringen. Denne utviklingen, som også utfordrer bygningsbransjens egen kompetanse, går raskt og ambisjonsnivået for miljøtiltak skjerpes. Dette skaper igjen nye utfordringer både i forhold til en planlegging- og byggeprosess som kan ta 3-5 år og leietakers mulighet for å påvirke og bestemme akseptnivå for miljøstandard og husleie. Omsorgsbygg vil sørge for at foretaket har miljøkompetanse til bruk i planleggingsfasen, ved utforming av kravspesifikasjoner, bygging, drift/vedlikehold og kontroll. En stor utfordring ligger i forvaltning av eksisterende bygningsmasse for å få til en miljømessig forbedring av de bygg Omsorgsbygg eier, innenfor budsjett og med helhetlige tekniske løsninger. Dette er utfordringer som krever god energiøkonomisering, styring av ventilasjon, riktig materialvalg og forbedring av innemiljø. Samtidig skal eldre bygninger tilpasses universell utforming og god design. Omsorgsbygg ønsker å ha en ambisjonsrik miljøplan som angir satsningsområder og viser forbedring over gjeldende tidsperiode. Miljømålene angir nivå på mål det forventes at vi skal nå i fremtiden. Vi ønsker å bygge og rehabilitere til en energieffektiv miljøstandard bedre enn gjeldende byggeforskrifter og i tråd med kommunens byøkologiske program. For å klare å leve opp til kommende krav og forventninger vil vi ha konkrete, langsiktige ambisjoner og miljømål. Planen skal angi en tydelig retning på miljøarbeidet og hvilket ambisjonsnivå Omsorgsbygg velger å ha, ut over de minimumskrav som følger av dagens lovverk og de krav som skyldes vedtak i Oslo kommune. Leietakere vil i framtiden etterspørre kvalitet og god miljøstandard. Bystyrets krav om nybygg tilrettelagt i passivhusnivå eller tilsvarende fra 2014 er et eksempel på en nivåstandard som utfordrer bygningsbransjen, byggherre og leietaker. Omsorgsbygg skal ha målsetting om å oppfylle gjeldende politiske føringer. Et viktig element i prosessen fram mot økt miljøstandard er felles kravspesifikasjoner for Oslo kommune. Arbeid med miljøforbedrende tiltak vil kreve ressurser. Foretaket skal legge forretningsmessige prinsipper til grunn for denne utviklingen innenfor de rammer som gjelder for kommunal virksomhet. Dette gjennom god planlegging, budsjettering, kontroll og rapportering. 3. Oppbygging av strategisk miljøplan Strategisk miljøplan inneholder gjennomtenkte mål for hvordan Omsorgsbygg skal gjennomføre miljøarbeidet i tråd med angitt ambisjonsnivå, miljøpolicy og måleindikatorer. Miljøplanen er et styrende dokument i foretakets virksomhetsstyring, ved overordnet strategisk plan og årlige virksomhetsstyringsplaner i alle avdelinger. Strategisk miljøplan inneholder tre nivåer. Øverste nivå gjengir foretakets miljøpolicy og overordnet miljøambisjon mot 2025. Deretter følger langsiktige miljøambisjoner for satsningsområdene mot 2025 og miljømål for satsningsområdene i planperioden (2012-15). Det gjengis måleindikatorer for alle satsningsområdene. 4
4. Miljøpolicy i Omsorgsbygg Omsorgsbygg anerkjenner at vi både som foretak, gjennom leietakere og leverandører og som individer, påvirker miljøet. Omsorgsbygg skal i sin virksomhetsstyring inkludere miljøområdet, og være respektert av leietakere, medarbeidere og samfunn. Miljøinnsatsen skal forplikte en forbedring og den skal forebygge forurensing. Vi skal forbedre eksisterende teknologi og investere i ny, arbeide med viktige miljøaspekt knyttet til energibruk og inneklima, materialbruk og avfall samt kompetanseutvikling. Miljøarbeidet skal integreres i ledelsesbeslutninger og anskaffelser. Omsorgsbygg skal årlig informere om sitt miljøarbeid. 5. Overordnet miljøambisjon mot 2025 Omsorgsbygg skal være ledende på utvikling, bygging og forvaltning av miljøvennlige og energieffektive helse- og omsorgsbygg. 6. Satsningsområder for planperioden 2012-2015 Omsorgsbygg har følgende fire satsningsområder: Energibruk og inneklima Materialbruk og avfall Klimatilpasning Kompetanseutvikling 7. Utdypning av satsningsområdene 7.1 Energibruk og inneklima. Omsorgsbygg har som mål å redusere energibruken i våre bygninger. Dette medfører at energiog klimaregnskap innføres i alle bygninger. Tilstandsvurderinger og energimerking gir grunnlag for planlegging og prioritering av tiltak. En satsning på området omfatter overordnet planlegging og gjennomføring av konkrete energieffektiviseringstiltak i byggene. I forbindelse med satsning på lavenergibygninger vil det være viktig å gjennomføre FOU prosjekter i nybygging og rehabilitering. Omsorgsbygg skal stille deler av eiendomsmassen til disposisjon for å utvikle og prøve ut ny teknologi og nye metoder. Omsorgsbygg anser det er viktig med godt inneklima i våre bygg. 5
Langsiktig miljøambisjoner og miljømål for satsningsområdet energibruk og inneklima. Langsiktige miljøambisjoner for området: Nybygg/totalrehabiliteringer (2025): 1: Alle nybygg skal være nullutslippsbygg eller bedre (plusshus) innen 2025 2: Energibruk skal reduseres for å nå nesten nullenerginivå i nybygg og passivhusnivå ved totalrehabiliteringer i 2016 (ut 2020) Nullutslippsbygg er bygninger som har netto null klimagassutslipp relatert til produksjon, drift og rivning. I praksis betyr dette ekstremt energieffektive bygg med veldig lavt energibehov som produserer (lokalt) mer utslippsfri energi enn de bruker. Overskuddet (eksport) av utslippsfri energi må over levetiden til bygget balansere utslipp forbundet med produksjon og rivning av bygget (Forskningsprogrammet ZEB-Sintef(2010). Nesten nullenergibygg for yrkesbygg tilsvarer et energinivå på 60 kwh/m2/år levert energi, der tilnærmet 100 % av varmebehovet er dekket av varmepumper, solfangere og liknende. Dette tilsvarer en bedre standard enn dagens krav til energikarakter A (KRDs arbeidsgruppe for energieffektivisering (2010). Passivhusnivå vil si et behov for levert energi i størrelsesorden 70-80 kwh/m2 (KDRs arbeidsgruppe for energieffektivisering (2010). Et plusshus er en bygning som gjennom driftsfasen genererer mer energi enn det som ble brukt til produksjon av byggevarer, oppføring, drift og avhending av bygget (Zero 2009). Miljømål for området energibruk og inneklima: Nybygg/totalrehabiliteringer (2012-15): Oppfylle byøkologisk program (pkt. 3.2.4 angående bygging av passive hus eller tilsvarende fra 1.1.2014) Alle nybygg og totalrehabiliteringer skal vurderes særskilt opp mot lavenergiløsninger på passivhusnivå eller bedre. Krav i byøkologisk program om minimum energiklasse B for rehabilitering. Alle nybygg og totalrehabiliterte bygg skal ha et godt inneklima tilpasset leietakers behov. Videreutvikle felles kravspesifikasjon for Oslo kommune mhp krav til energi og miljø. Utvikle kontroll- og dokumentasjonssystem for krav til passivhus/lavenergihus Identifisere finansieringskilder og utvikle hensiktsmessig måte å søke finansiering til merkostnad i investeringer. Igangsette pilotprosjekt og/eller forbildeprosjekt (Futurebuilt) innen 2014 Delta i utviklingen av BREEAM-Nor for våre bygningskategorier. BREEAM sertifisering av alle nybygg og totalrehabiliteringer med mål om minimum BREEAM Very Good. Vurdere grønne leiekontrakter sammen med større leietakere. Miljøindikatorer for området: Antall BREEAM sertifiserte bygg med akseptert score. Oppnådd energiklasse for nybygg og totalrehabiliterte bygg Antall leietakere med grønne kontrakter 6
Langsiktige miljøambisjoner for området energibruk og inneklima: Eksisterende bygg (2025): 1: Redusere energibruk i snitt med 10 % innen 2015 (ca. 20 GWh) og ytterligere 20 % innen 2025 fra 2011 nivå. Totalt ca. 40 GWh. 2: Halvparten av bygningene skal ha energiklasse C eller bedre innen 2025. Miljømål for området energibruk og inneklima: Eksisterende bygg (2012-15): Innføre energiledelse i alle bygg som sikrer måltall for energibruk i byggene innen 2013 Etablere ny IKT-strategi for foretaket for å sikre akseptabel objektsikkerhet (datasikkerhet/bygninger) og informasjonssikkerhet. Innføre Topp/energioppfølgingssystem for tilknytning til lokale SD-anlegg. Sørge for sentral driftsstyring og knytte 25 % av bygningene våre til styringsenheten innen 2015 Etablere rutiner som sikrer at det gjennomføres enøk-analyser på alle bygg som gjennomgår en større rehabilitering (søknadspliktige prosjekt etter plan- og bygningsloven) Lage årlig rehabiliteringsplan for bygningsmassen basert på egne tilstandsvurderinger og leietakers ønsker. Identifisere finansieringskilder og utvikle hensiktsmessig måte å søke finansiering til merkostnad i investeringer. Delta i utviklingen av BREEAM-In use til norsk versjon og prøve ut systemet i tilstandsvurdering. Gjennomføre energivurdering av tekniske anlegg iht myndighetskrav Innføre energieffektive tiltak i administrasjonens kontorlokaler Miljøindikatorer for området: Årlig energibruk, årsgjennomsnitt og resultater for enkeltbygninger/delporteføljer Antall bygninger med sentral driftsstyring Antall klager på inneklima (fra årlige kundeundersøkelser) 7.2. Materialbruk og avfall Byggematerialer Omsorgsbygg har som mål å benytte miljøvennlige materialer basert på livsløpskostnader, krav om miljødeklarasjoner og substitusjonsplikt. Ved bruk av Klima og forurensingsdirektoratets prioritets- og obs-liste avvises bruk av helse- og miljøfarlige stoffer. Omsorgsbygg krever miljødeklarasjoner på de mest benyttede byggevarene i prosjekt (EPD: Environmental produkt decleration). I alle prosjekt skal det dokumenteres at det er gjennomført vurderinger av materialer med hensyn til miljø og substituering av helse- og miljøskadelige stoffer i produkter. Grunnlaget for substitusjonsplikt og HMS-kunnskap er basert på stoffkartotek, EPD-ene og risikovurderinger. Klimagassregnskap relateres både til byggeplass, transportsektoren (egen bilpark, bruk av transporttjenester) og energiområdet. Selv om produksjon av bygningsmaterialer ikke pr. i dag er dominerende kilde for klimagassutslipp fra bygg, vil materialenes betydning øke når andre kilder 7
som energibruk blir redusert. Samtidig vil færre byggefeil, redusert mengde bygningsavfall og arealeffektive løsninger i seg selv viktige miljøtiltak. Gjennom felles kravspesifikasjoner for Oslo kommune for nybygging og rehabilitering settes det fra 2011 krav om miljøprogram og miljøoppfølgingsplan for det enkelte prosjekt. Avfall På byggeplass skal avfallsplan legges til grunn for god sortering og gjenbruk av byggemateriale. Arbeidet skal fokusere på å minimalisere avfallsmengde og innføre minimum 85 % kildesortering av avfallet ved nybygg og rehabilitering av bygg. God avfallshåndtering gir en ryddig byggeplass og et tryggere arbeidsmiljø. Følgende fraksjoner skal håndteres på byggeplass: Alltid: Farlig avfall, EE-avfall. Følgende fraksjoner skal sorteres i administrasjonen: papir og papp, plast, restavfall. I alle relevante bygge- og rehabiliteringsprosjekt skal massene i grunn undersøkes for mulig forurensing. Omsorgsbygg ønsker dessuten å tilrettelegge best mulig for leietakers avfallshåndtering (sortering og gjenvinning). Her vektlegges brannforebyggende tiltak og estetiske løsninger sammen med sorteringsgrad og plassproblematikk. Langsiktig miljøambisjoner og miljømål for satsningsområdet materialbruk og avfall (2025) 1: Omsorgsbygg skal påvirke byggenæringen ved å stille krav til dokumentasjon av viktig miljøbelastning. Materialvalgene skal medføre et lavest mulig klimagassutslipp og materialer skal ikke inneholde helse- og miljøskadelige stoffer. 2: Omsorgsbygg skal i sine arbeidsprosesser forsøke å minimalisere avfallsmengden og tilrettelegge for best mulig kildesortering internt i foretaket og eksternt i våre utleide bygg. Miljømål for området materialbruk og avfall (2012-15) Materialbruk: Alle nybygg skal sette krav til dokumentasjon som EPD til de 10 mest brukte produktene i bygget. Det skal utarbeides klimagassregnskap for alle nybygg. Substitusjonsplikten skal dokumenteres gjennomført i alle prosjekt. Krav i miljøoppfølgingsplan for nybygg og rehabiliteringer skal følges. Redusere bruk av materialer fra truede arter og knappe, ikke fornybare ressurser. Absolutt forbud mot bruk av tropisk trevirke. Forbud mot bruk av alle materialer med innhold fra Prioriteringslista (Klima- og forurensingsdirektoratet). Omsorgsbygg skal ha oversikt over helse- og miljøskadelige stoffer i våre bygninger gjennom kartlegging og risikovurdering. 8
Avfall Innføre minimum 85 % kildesortering av bygningsavfall. Minimalisere avfallsmengden i byggeprosjekt. Innføre grense for avfallsmengde på nybygg (avfallsmengde lik eller mindre enn 25 kg avfall/m2). Redusere papiravfall i administrasjonen i forhold til dagens nivå (2012). Tilrettelegge for god avfallshåndtering i byggene våre Miljøkartlegging i forkant av rehabilitering/rivning skal ha best mulig kvalitet Miljøindikatorer for området Resultat kildesortering fra avfallsplan til plan- og bygningsetaten Antall bygg med oversikt over helse- og miljøskadelige stoffer Papirforbruk i administrasjonen 7.3 Klimatilpasning Omsorgsbygg må tilpasse seg framtidige klimaendringer. I hovedsak gjelder dette tiltak knyttet til temaene nedbør, vind, havnivå, flom og skredfare. Omsorgsbygg skal minimere negativ konsekvens ved aktivt å beskytte utsatte bygg/anlegg og å inkludere temaet i mulighetsstudier / forprosjekt. Dette satsningsområdet innbefatter også kjøp/leasing og drift av tjenestebiler for å minske klimagassutslipp fra våre egne kjøretøy. Langsiktige miljøambisjoner og miljømål for satsningsområdet klimatilpasning (2025) 1: Omsorgsbygg skal minimere de negative konsekvenser av klimaforhold som vi kan påvirke som byggeiere (klimaoppvarming/nedbør) (Byøkologisk program). 2: Det skal ikke være klimagassutslipp fra stasjonær energibruk i OBY etter 2020 (Byøkologisk program). 3: Klimagassutslipp fra transport som OBY kan påvirke skal reduseres med minst 50 % innen 2030 (fra 1991) (Byøkologisk program). Stasjonær energibruk er all netto energibruk unntatt energi til transportformål. Miljømål for området klimatilpasning (2012-15) Gjennomføre risikovurdering av eiendomsporteføljen og iverksette relevante tiltak etter plan Analysere vårt klimautslipp fra stasjonær energibruk for å vurdere miljøambisjon for stasjonær energibruk Innføre større andel biler med nullutslippsteknologi i egen bilpark og fase inn ladestasjoner ved større bygg La miljøeffektiv byutvikling (felles energi- avfallssystemer, samarbeid mellom ulike enheter i Oslo kommune) være en faktor ved eiendomsutvikling og erverv av nye eiendommer Bygge arealeffektivt og ha fokus på grønne areal. 9
Miljøindikatorer for området Antall og type tiltak for klimatilpasning i våre bygg Antall biler med nullutslippsteknologi i Omsorgsbygg Antall ladestasjoner ved våre bygg 7.4 Kompetanseutvikling Omsorgsbygg prioriterer intern kompetanseutvikling på miljøområdet. Intern kompetanse skal videreføres til relevante miljømål, byggeprosess og de ulike FOU/forbildeprosjekt som vi etablerer på miljøområdet. Langsiktige miljøambisjoner og miljømål for satsningsområdet kompetanseoppbygging (2025) 1: Omsorgsbygg skal ha spisskompetanse på særskilte viktige miljøområder og skal ha nødvendig ressurser tilgjengelig for å kunne nå sine miljømål. Alle ansatte skal ha gjennomført relevant miljøopplæring. 2: Omsorgsbygg skal gjennom deltakelse i nasjonale og internasjonale prosjekt bygge opp intern kompetanse på miljøområdet og videreføre kunnskap om miljø til FOU og forbildeprosjekt. 3: Omsorgsbygg skal utvikle miljøområdet til en positiv omdømmefaktor Miljømål for området kompetanseoppbygging og ressursbruk (2012-15): Ha relevant kompetanse internt til å kunne gjennomføre mål innen satsningsområdet Utdanne BREEAM akkreditert profesjonell internt Gi alle ansatte innføring i BREEAM Nor. Gjennomføre relevante miljøkurs internt i Omsorgsbygg Utvikle samarbeid og ha gode allianser innen miljøområdet Delta i nettverk og nasjonale/internasjonale prosjekt Styrke miljøberedskap i beredskapsgruppens arbeid. Utvikle et miljøforum et møtested med eksterne rådgivere/leietakere Profilere miljø i media ved å beskrive gode tiltak/prosjekt Utarbeide årsrapport for miljøområdet. Miljøindikatorer for området: Antall interne miljørelaterte kurs Antall årsverk knyttet til satsningsområdet miljø Evaluering av miljømål i ledelsens gjennomgang (ISO 14001) Aktivitet knyttet til videreformidling av resultater på miljøområdet 8. Forbedring av miljøarbeidet. Omsorgsbygg skal vise forbedring gjennom følgende tiltak: 8.1 Årlig kartlegging av vesentlige miljøaspekt. Vesentlige miljøaspekt kartlegges årlig. 10
Miljøaspektene definerer den del av virksomhetens aktiviteter, produkter eller tjenester som kan ha innvirkning og betydning for miljøet. Miljøaspektene prioriteres og de viktigste benevnes vesentlige miljøaspekt. Byøkologisk program vektlegger området klimatilpasning. Omsorgsbygg er i 2012 i en fase der miljøkompetanse bygges opp i foretaket. 8.2 Status byøkologisk program Omsorgsbygg skal benytte byøkologisk program i utvikling av eiendomsporteføljen og ved gjennomføring av bygge- og rehabiliteringsprosjekt. Til ledelsens gjennomgang iht ISO 9001 rapporters status til ledergruppen. 9. FOU prosjekt og ekstern samarbeid Omsorgsbygg vil gjennom forsknings- og utviklingsprosjekt kunne vurdere nye miljøtiltak opp mot egnethet, kostnad og nytte. Denne type prosjekt gir informasjon som kan benyttes videre av Omsorgsbygg i forbedring av miljøstandard. Utvikling av fremtidsrettede og målbare miljømål krever ofte samarbeid med offentlige og private aktører i inn- og utland. Omsorgsbygg er medlem av Grønn byggallianse, en organisasjon for norske byggeiere. Omsorgsbygg er også medlem av Norwegian green building counsil (NGBC) som anvender det internasjonale klassifiseringssystemet for bygg; BREEAM Nor. Dette er en metode for å vurdering og klassifisering av et byggs totale miljøpåvirkning, fra energibruk og materialvalg, til transport, avfall, vann, forurensing, helse og komfort. Andre eksterne samarbeidspartnere er for tiden Enova, Future build, SINTEF og Høgskolen i Oslo. 11