Miljøstandard nybygg. Sammendrag. Fylkesrådmannens innstilling. Saksframlegg. Sakens gang

Transkript

1 Side 1 av 5 Saksframlegg Arkivreferanse: 1 Saksbehandler: Heidi Klaveness Avdeling: Bygg- og eiendomsavdelingen Miljøstandard nybygg Sakens gang Saksnummer Møtedato Utvalg 100/ Fylkesutvalget 80/ Fylkestinget Vedlegg: 1 Vurdering av miljøstandard for bygg 2 BREAM-sertifisering (notat fra frm datert ) Sammendrag Det vises i saken til verbalpunkt i økonomiplan : «Miljøvennlig bygg Bygg og eiendomsavdelingen bes om å foreta en utredning om hvilken høyere miljøstandard nye fylkeskommunale bygg skal følge.» Fylkesrådmannen har i saken vurdert ulike ordninger og sertifiseringer som finnes, samt sett til hvilke miljøambisjoner andre fylkeskommuner og kommuner har i byggeprosjekter. Multiconsult har bistått med underlag i saken. Fylkesrådmannen tilrår at det innføres en hovedregel om å følge prinsipper for passivhus ved oppføring av nybygg. For vurderinger og beslutning om miljøambisjoner utover dette, tilrår fylkesrådmannen at det i alle større ombyggings- og nybyggprosjekter utarbeides et miljøprogram. Fylkesrådmannen finner det vanskelig å anslå merkostnaden som følge av innføring av krav om passivhus-standard og eventuell høyere miljøambisjoner i større nybyggsprosjekter. Dersom det legges til grunn at prosjektkostnadene økes med i gjennomsnitt 5 %, vil det innebære en total merkostnad for kommende prosjekter innarbeidet i økonomiplan på 50 mill kr (av en investeringsportefølje på om lag 1 mrd kr). Fylkesrådmannens innstilling 1. Det utarbeides miljøprogram i alle nye større ombyggings- og nybyggprosjekter 2. Nybygg over 1000 m2 skal som hovedregel føres opp som passivhus eller bedre. Eventuelle avvik fra hovedregelen skal omtales i sak om forprosjekt. 3. Miljøambisjoner og eventuelle utfordringer knyttet til krav om passivhus-standard, redegjøres for i sak om forprosjekt.

2 Utvalgssakens nummer: 100/2019 Side 2 av 5 4. Merkostnader knyttet til utarbeidelse av miljøprogram, passivhus-standard og eventuelle høyere miljøambisjoner, må fremkomme i sak om forprosjekt. Bakgrunn for saken Det vises i saken til verbalpunkt i økonomiplan : «Miljøvennlig bygg Bygg og eiendomsavdelingen bes om å foreta en utredning om hvilken høyere miljøstandard nye fylkeskommunale bygg skal følge.» Fylkesrådmannen har i saken vurdert ulike ordninger og sertifiseringer som finnes per i dag, samt sett til hvilke miljøambisjoner andre fylkeskommuner og kommuner har i byggeprosjekter. Fylkesrådmannen har fått bistand fra rådgivningsselskapet Multiconsult i arbeidet. Problemstilling Fylkesrådmannen tilrår i saken at det innføres en hovedregel om å følge prinsipper for passivhus ved oppføring av nybygg. For vurderinger og beslutning om miljøambisjoner utover dette, tilrår fylkesrådmannen at det i alle større ombyggings- og nybyggprosjekter utarbeides et miljøprogram. Fylkesrådmannen finner det vanskelig å anslå merkostnaden som følge av innføring av krav om passivhus-standard og eventuell høyere miljøambisjoner i større nybyggsprosjekter. Dersom det legges til grunn at prosjektkostnadene økes med i gjennomsnitt 5 %, vil det innebære en total merkostnad for kommende prosjekter innarbeidet i økonomiplan på 50 mill kr (av en investeringsportefølje på om lag 1 mrd kr). Saksopplysninger Miljøambisjoner for fylkeskommunale bygg i Rogaland «Regionalplan for energi og klima i Rogaland » angir målsetninger for bygg og anlegg i Rogaland: Energiforbruket i bygg og anlegg skal reduseres med 20% fra 2005 til 2020 Klimagassutslippet fra bygg og anlegg skal innen 2020 reduseres til 50%, tilsvarende ca tonn CO2 ekvivalenter Planen inneholder strategier for redusert energiforbruk og klimagassutslipp, og angir konkrete tiltak. Følgende tiltak er vurdert som relevante for fylkeskommunens egen bygningsmasse: Lavenergiprofil på nye bygg i fylket. Passivenergihus bør tilstrebes på nye bygg. Utvikle verktøy for måling av energibruk og klimagassutslipp i fra bygg og anlegg Utfasing av oljekjeler i bygg og anlegg frem mot 2020 Øke andelen biobrensel og biogass som energibærer i Rogaland Planens mål og ambisjoner har vært førende for eiendomsforvaltningen i fylkeskommunen, og mange av tiltakene er langt på vei gjennomført:

3 Utvalgssakens nummer: 100/2019 Side 3 av 5 Energiforbruket i fylkeskommunale bygg blir daglig monitorert. Som følge av en rekke gjennomførte ENØK prosjekter som utskiftning av ventilasjonsanlegg og lys, etterisolering av fasader og bruk av behovsstyrt teknisk anlegg, er energiforbruket for fylkeskommunale bygg redusert med om lag 20% siden Alle oljekjelene er faset ut, og erstattet med enten fjernvarme, biogass, naturgass eller varmepumpeløsning. Biovarme er varme fra skogsbasert bioenergi (fyring med flis). Biobrensel benyttes i dag til oppvarming av Dalane vgs, Øksnevad vgs, Åkrehamn vgs, Haugaland vgs, Vardafjell vgs og Ølen vgs. Jåttå vgs, Sandnes vgs, Stavanger katedralskole Bjergsted og Vågen vgs er tilknyttet fjernvarmeanlegget til Lyse, og Gand vgs og Hetland vgs vil bli tilknyttet når Lyse er ferdig med legging av fjernvarmerør i disse områdene. I Sauda er det igangsatt utbygging av fjernvarme fra overskuddsvarme fra smelteverket. Sauda vgs vil bli tilkoblet når anlegget er i drift. Biogass har erstattet naturgass som oppvarmingskilde på fylkeshuset og på Sola vgs Flere av skolene er bygget som lavenergibygg, men kun nybygget ved Øksnevad vgs er bygget som passivhus. I vurderingen om et nybygg skal følge kriteriene for passivhusstandard eller en annen lavenergiprofil, har ofte merkostnaden blitt ansett for stor i et ENØK-perspektiv. Kost/nytte betraktninger som forventet tilbakebetalingstid er viktige faktorer i vurderingen av ENØK tiltak og i byggeprosjekter. Dersom eksempelvis et verkstedbygg skal bygges etter passivhusprinsipper, blir merkostnadene store på grunn av krav til sluser i stedet for ordinære porter for inn- og utkjøring. Ettersom det sjeldent blir veldig kaldt i Rogaland, vurderes det teoretisk reduserte energinivået for lavt sett i forhold til merkostnadene. Det er også montert solcellepanel og/eller solfangere på flere av skolene. Tidligere er slike løsninger levert som separate anlegg montert på tak. Nå finnes det etter hvert løsninger som er integrert i tak og fasade, og som reduserer behov for vedlikehold og slitasje og som samtidig er mindre skjemmende. Slike løsninger er imidlertid fremdeles kostbare sammenlignet med andre tak- og fasadeløsninger. Solcelleanlegg/solfangere blir vurdert i sammenheng med nybygg og totalrehabiliteringer. Ulike sertifiserings- og merkeordninger BREEAM Det finnes en rekke ulike sertifiserings- og merkeordninger som angir miljøstandard for bygg. Begreper som passivhus og nullenergibygg er relatert til byggets energibehov og -bruk, mens andre ordninger som Green building og BREEAM omfatter emner som materialbruk, klimagassutslipp og livssykluskostnader. BREEAM anses å være den ledende ordningen for miljøstandard i Europa. BREEAM-NOR er den norske tilpasningen av BREEAM, og er utviklet av Norwegian Green Building Council (NGBC) i tett samarbeid med bygge- og eiendomsnæringen i Norge. Av de ulike sertifiseringsog merkeordningene beskrevet i vedlagte rapport fra Multiconsult, vurderes BREEAM sertifiseringen som den mest aktuelle for fylkeskommunen. BREEAM-NOR sertifiseringen kan brukes i forbindelse med nybygg og større rehabiliteringsprosjekter. Klassifiseringsnivået i BREEAM-NOR er delt i fem nivå; Pass, Good, Very good, Excellent og Outstanding. Outstanding representerer det høyeste nivå. For planlegging mot en sertifisering må det tidlig i prosjektet gjennomføres en BREEAM preanalyse. Pre-analysen omfatter en systematisk gjennomgang av forhåndsdefinerte emner. For hvert emne må det tas stilling til ambisjonsnivå, vurdert ut fra tilhørende krav og kriterier. Det

4 Utvalgssakens nummer: 100/2019 Side 4 av 5 valgte ambisjonsnivå angir poengsum for emnet, og totalsummen for alle emnene angir hvilken BREEAM klassifisering prosjektet kan oppnå. For å oppnå ønsket klassifisering må alle ledd i prosjektet grundig dokumenteres. Prosessen må styres av en sertifisert BREEAM AP (akkreditert profesjonell), og all dokumentasjon skal kontrolleres underveis av en ekstern BREEAM revisor. I tillegg må utbygger betale en avgift for registrering av prosjekt. Merkostnad for sertifisering varierer avhengig av størrelsen på prosjektet og valg av ambisjonsnivå, men Multiconsult anslår at prosjekteringskostnadene øker med minimum 5-10%. Dersom det planlegges et Excellent bygg eller bedre, er det forventet at også byggekostnadene økes. Stavanger kommune og Hordaland fylkeskommune er eksempler på offentlige aktører som bruker BREEAM klassifisering i nybyggprosjekter. Passivhus-standard Det har i mange år vært stort fokus på energireduksjon i bygninger. I 2012 ble det innført en egen standard for passivhus- og lavenergibygg i Norge. Standarden angir blant annet kriterier for maksimum oppvarmings- og kjølebehov, og er betydelig strengere enn kravene i TEK 17 (gjeldende teknisk forskrift). Multiconsult oppgir at det vanligvis ikke er for utfordrende å oppnå kravene til passivhus-standard, og anbefaler at alle nybygg oppføres etter disse kriteriene. Ambisjoner utover det som plusshus og nullenergibygg, krever at det blir produsert energi gjennom solanlegg eller tilsvarende. Miljøprogram Miljøprogram er en overordnet plan hvor det fastsette miljømål, rammer og regelverk for hele prosjektets livsløp, og omfatter emnene: utslipp til luft/vann/grunn, støy, energi, produkter og materialer, avfall, landskap og natur, samt kulturminner. Miljøprogrammet utarbeides i prosjektet i tidligfase, og danner grunnlaget for valg av løsninger og materialer. Multiconsult peker i sin rapport på at miljøprogrammet kan være et verktøy for å initiere en pre-analyse i BREEAM. Flere offentlige aktører stiller krav til at det skal utarbeides miljøprogram i sine prosjekter, og slik ta stilling til konkrete miljøambisjoner for det enkelte prosjekt. Multiconsult viser blant annet til at Statsbygg og Hordaland fylkeskommune stiller krav til at det utarbeides miljøprogram. Det er utarbeidet en egen standard for miljøprogram og utarbeidelse av miljøoppfølgingsplaner for bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen. Fylkesrådmannens vurderinger og konklusjon Fylkesrådmannen har i saksframlegget vist til at det totale energiforbruket i fylkeskommunale bygg er redusert med om lag 20% de siste 10 årene, gjennom ENØK prosjekter og nybygg/totalrehabiliteringer. Flere av de nyoppførte skolene er bygget med lavenergiprofil, men kun Øksnevad vgs er bygget etter passivhus-standarden. I tråd med «Regionalplan for klima og energi i Rogaland» bør det tilstrebes passivhus-standard i alle nybygg. Fylkesrådmannen vurderer at passivhus-standard bør innføres som krav i alle større nybyggprosjekter (bygg over 1000m2), men at kravet bør kunne fravikes dersom merkostnaden blir for stor sett i forhold til forventet miljøgevinst.

5 Utvalgssakens nummer: 100/2019 Side 5 av 5 Fylkesrådmannen vurderer at det også bør utarbeides miljøprogram i alle større byggeprosjekter, og at miljøprogrammet skal danne grunnlag for videre vurderinger knyttet til miljøambisjoner for det enkelte prosjekt. Miljøambisjoner og eventuelle utfordringer knyttet til krav om passivhus-standard for det enkelte prosjekt bør redegjøres for i sak om forprosjekt. Merkostnader knyttet til utarbeidelse av miljøprogram, passivhusstandard og eventuelle høyere miljøambisjoner, må fremkomme i samme sak. Inge Smith Dokken fylkesrådmann Heidi Klaveness bygg- og eiendomssjef Dette dokumentet er elektronisk godkjent.