Vestre Revisjonsdistrikt ST VRD

Vestre Revisjonsdistrikt ST VRD Rapport forvaltningsrevisjon Rettssikkerhet i barnevernet Hitra kommune År 2001

Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG... 3 1.1 FORMÅLET MED PROSJEKTET...3 1.2 ET SAMMENDRAG AV RAPPORTENS KONKLUSJON PÅ PROBLEMSTILLINGER...3 1.3 REVISORS ANBEFALINGER...4 2. INNLEDNING... 5 2.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET...5 2.2 HJEMMEL FOR FORVALTNINGSREVISJON...6 2.3 IDENTIFIKASJON AV DEN REVIDERTE ENHET...6 2.4 HØRING...6 3. FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER... 6 3.1 FORMÅL...6 3.2 PROBLEMSTILLING 1: BIDRAR KOMMUNENS ORGANISERING AV BARNEVERNTJENESTEN TIL AT RETTSSIKKERHETEN IVARETAS?...6 3.3 PROBLEMSTILLING 2: BLIR BARNEVERNLOVEN OG FORVALTNINGSLOVENS RETTSSIKKERHETSBESTEMMELSER IVARETATT I SAKSBEHANDLINGEN?...6 3.4. PROBLEMSTILLING 3: I HVILKEN OMFANG ANVENDES EKSTERN BISTAND I BARNEVERNET?...7 4. METODE OG GJENNOMFØRING... 7 4.1 METODE...7 4.2 GJENNOMFØRING...7 4.3 AVGRENSNINGER AV PROSJEKTET...7 5. REVISJONSKRITERIER... 7 5.1 KILDER...7 5.2 NASJONALE RAMMER...8 5.3 BARNEVERNET SOM PREMISSLEVERANDØR...9 5.4 RETTSSIKKERHET I BARNEVERNET...9 6. REVISORS FUNN OG VURDERINGER... 11 6.1 PROBLEMSTILLING 1: BIDRAR KOMMUNENS ORGANISERING AV BARNEVERNTJENESTEN TIL AT RETTSSIKKERHETEN IVARETAS?...11 6.2 PROBLEMSTILLING 2: BLIR BARNEVERNLOVEN OG FORVALTNINGSLOVENS RETTSSIKKERHETSBESTEMMELSER IVARETATT I SAKSBEHANDLINGEN?... 16 6.3 PROBLEMSTILLING 3: I HVILKEN OMFANG ANVENDES EKSTERN BISTAND I BARNEVERNET?... 25 7 GENERELLE VURDERINGER OG KOMMENTARER... 27 8. REVISORS KONKLUSJON... 28 9. REVISORS ANBEFALINGER... 30 Vedlegg I Kilder Orkanger, 25.10.01 Inge Storås Revisjonssjef Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 2 av 29

1. SAMMENDRAG 1.1 Formålet med prosjektet Formålet med prosjektet er å vurdere Hitra kommunes rettssikkerhet i barnevernet, herunder organisering av barnevernet, ressurstilgang samt barnevernets praktisering av saksbehandlingsreglene. 1.2 Et sammendrag av rapportens konklusjon på problemstillinger Den første problemstillingen som er reist er om kommunens organisering av barneverntjenesten bidrar til at rettssikkerheten ivaretas. Som en totalkonklusjon vil revisor svare bekreftende på dette. Det er imidlertid en sammenheng mellom begrepet rettssikkerhet i barnevernet og organiseringen, økonomi og barnevernets oppgaver, som gjør at revisor stiller spørsmål ved om rettssikkerheten kommer under press. Dette begrunnes hovedsakelig med at barnevernsbarn ikke får den oppfølging som ansatte har kunnet ønske, og at barneverntjenesten ikke klarer å jobbe nok forebyggende. Informasjon gjennom rapportering til overordnede organer er viktig for å ivareta helheten. Det foregår budsjettrapportering til administrative organer. Det er ikke rutiner for å gi statusrapportering i barnevernet til politikerne i oppvekstkomiteen. Det er viktig at barnevernets arbeide synliggjøres overfor politikerne og at politikerne er enige om mål og virkemidler i barnevernet. Bruk av statusrapportering i barnevernet vil etter revisors oppfatning være viktig som et virkemiddel i en plan- og budsjettprosess, i tillegg til at overordnet myndighet også har ansvaret for på et tidlig stadium å undersøke om forutsetningene som var lagt til grunn for budsjettet er vesentlig endret, og deretter om nødvendige tiltak må settes i verk. Etter revisors vurdering kan et manglende system for fast situasjonsrapportering i barnevernet til overordnet, i verste fall føre til at rettssikkerheten i barnevernet svekkes. Dette begrunner revisor med at konflikten mellom det forebyggende barnevernsarbeidet og ansvaret for barn under omsorg og barn med omsorgssvikt kan bli større dersom ressursene er mangelfulle. Barnevernets posisjon i kommunen, barnevernets ressurser og måte å arbeide på er langt på vei betinget av holdninger og kunnskap om barnevernet både hos innbyggerne i kommunen, hos samarbeidspartnere og hos politisk ledelse. Revisor er av den oppfatning at å hjemle økonomisk friplass i barnehage til barn med funksjonshemming som et hjelpetiltak og forebyggende tiltak etter barnevernloven, er å strekke loven langt når barnets oppvekstvilkår ellers er tilfredsstillende. Dette gir et feil bilde av antall barnevernssaker. Den andre problemstillingen som er reist er om barnevernloven og forvaltningslovens rettssikkerhetsbestemmelser blir ivaretatt i saksbehandlingen. Rapporten gir i hovedsak et bekreftende svar på dette. Rapporten vises samtidig svakheter i enkelte deler av saksbehandlingen. Barneverntjenesten synliggjør ikke at dokumenter undergitt lovbestemt taushetsplikt unntas fra offentlighet etter reglene i off.l. 5a første ledd. Den tredje problemstillingen omhandler i hvilket omfang ekstern bistand anvendes i barnevernet. Sakkyndig bistand/psykolog anvendes i størst utstrekning mens barna bor i familien. Dette trygger rettssikkerheten til barn og foreldre i og med at barnevernet skal sørge for at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Utgiftene til advokat i den samme fasen, altså mens barna bor hjemme, ligger under utgiftene til sakkyndige. Advokatbistand blir brukt om råd og veiledning i saksbehandlingen. Regnskapet 2000 viser at tyngdepunktet for bruken av advokatbistand ikke ligger hos de tyngre sakene altså omsorgstiltak. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 3 av 29

1.3 Revisors anbefalinger For å bedre rutinene og rettsikkerheten i barnevernet anbefaler revisor følgende tiltak: 1. Barneverntjenesten bør rapportere om barnevernet i tillegg til økonomisk rapportering. 2. En gjennomgang av saksbehandlingsrutinene med vekt på revisors konklusjoner i pkt.8. 3. Gjøre bruk av offentlighetslovens regler for unntak for opplysninger undergitt lovbestemt taushetsplikt i barnevernets dokumenter. 4. Vurdere sosialtjenesteloven eller egne retningslinjer som hjemmel for friplass barnehage. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 4 av 29

2. INNLEDNING 2.1 Bakgrunn for prosjektet Det vesentlige av barnevernoppgavene er et kommunalt ansvar. Kommunen skal gi råd og veiledning til folk som kommer i kontakt med barneverntjenesten, den skal foreta undersøkelser og sette i gang tiltak der dette er nødvendig. Kommunen treffer først og fremst vedtak om frivillige hjelpetiltak. Hjelpetiltak kan bl.a. være barnehageplass, støttetiltak, utdanning, fosterhjem, råd og veiledning. Det fremgår av årsberetning for Hitra kommune for 2000 at 2000 representerte en sterk økning i kompliserte og sammensatte saker som grenser opp mot omsorgsovertakelser. I første halvår 2001 er det rapportert at barneverntjenesten hadde 41 barn. Det er særdeles viktig med rettssikkerhet i tilknytning til barnevernets virksomhet. Dette utfra det allment aksepterte utgangspunkt at det tilkommer foreldre å oppdra egne barn. Hovedformålet med barnevernets virksomhet kan sies å være at det blir fattet vedtak om nødvendige tiltak, til rett tid, for de barn som trenger dette. Kommunen har plikt til å bevilge de midler som er nødvendige for at barneverntjenesten kan yte bistand til de barn som faller innenfor lovens vilkår. Barnets rettssikkerhet eller barnets rettsvern er et begrep som benyttes om barnets interesse i at rettsordenen beskytter barnet mot overgrep eller uheldige oppvekstvilkår. Barnets rettsvern gjelder mot krenkelser eller belastninger både fra private, herunder foreldre, samt fra offentlige. Det som gir foreldre rettssikkerhet i barnevernet er kravet om lovhjemmel, at det offentlige har bevisbyrden for nødvendighet, at vilkårene for tiltak er formulert slik at det i størst mulig grad kan etterprøves, at saksbehandling med forhåndsvarsel og innsynsrett er slik at foreldre kan gi uttrykk for sitt syn før vedtaket fattes, at vedtak begrunnes, og at det er adgang til overprøvelse av vedtak gjennom klage eller domstolskontroll samt rett til advokatbi stand. Foreldre og barn vil i utgangspunktet ha sammenfallende interesser i at det ikke blir fattet vedtak om feilaktige eller unødvendige tiltak. Men barn og foreldre kan også ha motstridende interesser; barnet kan ha behov for en ny omsorgssituasjon eller andre tiltak mens foreldrene ønsker å bevare familien samlet uten offentlige inngrep. Saksbehandlingen i barnevernssaker følger reglene i forvaltningsloven der barnevernloven ikke har særregler, jf. barnevernloven 6-1. For å behandle barnevernssaker raskt og forsvarlig til beste for barnet, er det nødvendig å ha kjennskap til hovedreglene i det juridiske grunnlag og de viktigste saksbehandlingsreglene. I NOU 2000:12 BARNEVERNET I NORGE Tilstandsvurderinger; nye perspektiver og forslag til reformer, fremkommer bl.a at det synes å være svært ulik grad av kjennskap til forvaltningslovens regler i de ulike kommuner, og ikke sjelden vil mangelfull kjennskap og håndtering av saksbehandlingsreglene få svært store konsekvenser for barnevernets klienter. Det fremgår av årsberetning 2000 for Hitra kommune: Innenfor området tjenester for barn og unge melder både barnevern- og PP-tjenesten om mange og store oppgaver. Nye krav til tjenestene (SAMTAK for PPT), i tillegg til en stadig økende saksmengde, gir store utfordringer knyt- Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 5 av 29

tet til å få tid til å gjennomføre oppgavene. Tverrsektorielt samarbeide bør vektlegges i det videre arbeidet, spesielt med fokus på familien. Revisjonen og kontrollutvalget i Hitra kommune har gjennom revisjonsplanen vedtatt at det skal gjennomføres et forvaltningsrevisjonsprosjekt innenfor rettssikkerhet i barnevernet. 2.2 Hjemmel for forvaltningsrevisjon Revisjonen skal i følge kommuneloven 60 pkt. 7 og forskrift om revisjon 5 og 8 utføre forvaltningsrevisjon. Dette innebærer tilsyn med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og foreta en systematisk vurdering av bruk og forvaltning av de kommunale midler med utgangspunkt i oppgaver, ressursbruk og oppnådde resultater. Formålet med forvaltningsrevisjon er å bidra til:! Økt produktivitet, effektivitet og måloppnåelse for kommunen! At kommunal virksomhet drives i samsvar med regelverk! Å skaffe fram informasjon som gir grunnlag for kommunestyrets og kontrollutvalgets tilsyn med forvaltningen 2.3 Identifikasjon av den reviderte enhet Barnevernlovens utgangspunkt er at de kommunale oppgaver etter barnevernloven er et administrativt ansvar. Aktuell enhet har i prosjektet vært barneverntjenesten i Hitra kommune. 2.4 Høring Foreløpig rapport ble sendt rådmannen til høring den 08.10.01. Fristen for skriftlig tilbakemelding ble satt til 22.10.01. Det foreligger ikke uttalelse fra rådmannen til den foreløpige rapporten. 3. FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER 3.1 Formål En vurdering av kommunens rettssikkerhet i barnevernet, herunder organisering av barnevernet, ressurstilgang samt barnevernets praktisering av saksbehandlingsreglene. For å oppnå formålet har revisor brukt 3 problemstillinger: 3.2 Problemstilling 1: Bidrar kommunens organisering av barneverntjenesten til at rettssikkerheten ivaretas? For å besvare problemstillingen var det nødvendig å dele opp i flere underpunkter: 1) Organisering 2) Økonomi 3) Barneverntjenestens oppgaver 3.3 Problemstilling 2: Blir barnevernloven og forvaltningslovens rettssikkerhetsbestemmelser ivaretatt i saksbehandlingen? For å besvare problemstillingen var det nødvendig å dele opp i flere underpunkter: 1) Ivaretakelsen av generelle saksbehandlingsregler 2) Generell saksforberedelse 3) Saksforberedelse ved enkeltvedtak Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 6 av 29

4) Barneverntjenestens vedtak 5) Saksbehandlingen i fylkesnemnda 6) Oppfølging av vedtak om hjelpetiltak- tidsavgrenset tiltaksplan 7) Klage 8) Tidsfrister i saksbehandlingen 3.4. Problemstilling 3: I hvilken omfang anvendes ekstern bistand i barnevernet? Underpunkt: 1) En vurdering av økonomiske ressurser til juridisk bistand og sakkyndige. 4. METODE OG GJENNOMFØRING 4.1 Metode Som metode for datainnsamling er valgt intervju og dokumentanalyse. Intervju er gjennomført med barneverntjenestens leder samt hjemkonsulent. Som intervjumetode er brukt direkte intervju basert på spørreskjema. Hver enkelt har fått tilsendt spørreskjema på forhånd. Hvert intervju er skrevet ut og verifisert. Revisor har ved intervjuene fokusert på oppgaver, ledelse, organisering, styring, økonomi og saksbehandling. Revisor har gjennomgått meldingssaker hvor kommunen har fattet vedtak om hjelpetiltak eller henlagt saken. I tillegg har revisor sett på fylkesnemndsaker. Sakene er utvalgt i samråd med hjemkonsulent og merkantil. Revisor har gått igjennom regnskapet for 2000 og budsjettet 2001 på barnevernområdet og statistikk fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, samt statstikk fra Styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten 2001. 4.2 Gjennomføring Prosjektet er gjennomført av Vestre Revisjonsdistrikt. Hovedansvarlig har vært forvaltnings revisor Inger Johanne Flønes. Tilsvarende prosjekt er gjennomført i Orkdal kommune. 4.3 Avgrensninger av prosjektet Prosjektet omhandler ikke en vurdering av kvaliteten på det barnevernfaglige arbeidet som gjøres i kommunen. Intervju og dokumentanalyse er gjennomført i mai/juni 2001. Endringer eller hendelser i organisasjonen etter dette tidsrom er ikke hensyntatt. Revisor har i hovedsak gjennomgått saker fra tidsrommet 1998 til juni 2001. Dette er et utvalg saker og ikke en fullstendig gjennomgang. Revisor har ikke vurdert om kommunens organisasjonsmodell av barnevernet er hensiktsmessig og effektiv. 5. REVISJONSKRITERIER 5.1 Kilder Viser til vedlegg I Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 7 av 29

5.2 Nasjonale rammer Lov om barneverntjenester av 17.07.1992 (barnevernloven, bvl.) og Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker av 10.02.1967 (forvaltningsloven, fvl.) er det sentrale lovverk. I tillegg har barne- og familiedepartementet utarbeidet retningslinjer til barnevernloven om saksbehandlingen i barnevernet. 5.2.1 Fylkesmannens ansvar Fylkesmannen skal føre tilsyn med barnevernvirksomheten i de enkelte kommuner og fylkeskommuner. Dette tilsynet omfatter både en råd- og veiledningsfunksjon og en kontrollfunksjon. Fylkesmannen skal også føre tilsyn med barneverninstitusjonene, både de offentlige og private. Fylkesmannen er klageinstans for vedtak som er truffet av barneverntjenesten og som ikke hører under fylkesnemndas myndighetsområde, jf. bvl. 6-5 og 6-6. Dette innebærer at fylkesmannen først og fremst er klageinstans for kommunens vedtak om frivillige hjelpetiltak. I likhet med tidligere år utgir deler av regional stat et forventningsbrev til kommunene i Sør- Trøndelag, jf. brev av 06.06.2001 fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Forventningsbrevet er holdt på et overordnet nivå og er ikke uttømmende. Statlige forventninger som er spesielt viktige for Hitra kommune i 2002 er det under den kommunespesifikke delen om pkt. 5.3.3.Barnevern uttalt: Fylkesmannen håper barnevernet fortsetter den positive utviklingen barneverntjenesten har hatt. I den generell delen fremgår bl. a i pkt. 5.3.4 Barnevern pkt. 1 at: Kommunene bør sikre at barneverntjenesten har høy rettssikkerhet og god kvalitet slik at barn og foreldre får tilstrekkelig hjelp, og befolkningen og samarbeidsinstanser får tillit til barnevernet. Kap. 3 omhandler rettssikkerhet og god forvaltning. 5.2.2 Kommunens ansvar Kommunen har ansvaret for alle de oppgavene som er omhandlet i barnevernloven og som ikke er lagt til fylkeskommunen eller et statlig organ, jf. 2-1. Dette innebærer for kommunen at det vesentligste av barnevernoppgavene er et kommunalt ansvar. Kommunen skal gi råd og veiledning til folk som kommer i kontakt med barneverntjenesten, den skal foreta undersøkelser og iverksette tiltak der dette er nødvendig. Kommunen skal fatte vedtak om tiltak i de tilfeller vedtakskompetansen ikke er lagt til fylkesnemnda. Dette innebærer at kommunen først og fremst skal treffe vedtak om frivillige hjelpetiltak. Kommunen skal også fatte midlertidige og foreløpige vedtak i akuttsituasjoner. I sakstyper der myndigheten til å fatte vedtak er lagt til fylkesnemnda, har kommunene ansvaret for saksforberedelsen og for å utarbeide forslag til tiltak. Etter at vedtak er truffet, har kommunene ansvaret for å iverksette tiltaket og for å følge opp barnet og familien. Herunder har kommunen ansvar for å vurdere om det aktuelle tiltaket fungerer tilfredsstillende for barnet og for eventuelt å sette inn nye tiltak dersom dette er nødvendig. Kommunen har videre ansvaret for å godkjenne fosterhjem og for å føre tilsyn med barn i fosterhjem. 5.2.3 Organisering av barnevernet i kommunen Etter kommuneloven 24 har de sentrale kommunale styringsorganer, sammen med rådmannen ansvaret for at kommunen til enhver tid har en tilstrekkelig utbygd og kvalifisert administrasjon til å ivareta de administrative oppgaver på en forsvarlig måte. Det følger av bvl. 2-1 at det i hver kommune skal være en administrasjon med en leder som har ansvaret for oppgavene etter loven. Kravet om egen administrasjon for barneverntjenesten og kravet om egen leder er et unntak fra prinsippet i kommuneloven om kommunal frihet til å organisere kommuneadministrasjonen, jf. Ot.prp nr. 42 1991-92. Dette kravet er ikke til hinder for at lederen også har andre oppgaver, for eksempel er leder av en felles Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 8 av 29

oppvekstetat. Kommunene står imidlertid ikke helt fritt med hensyn til å innrette barnevernadministrasjonen. Av hensyn til personvernet er det en forutsetning at barneverntjenesten har eget arkiv. Det må dessuten framgå klart hvilke personer som arbeider med oppgaver etter loven Barnevernloven av 1992 førte til endringer av de folkevalgtes rolle i barnevernet og av deres tilknytning til barneverntjenesten i kommunene. Etter loven av 1953 hadde barnevernsnemnda ansvaret for barnevernet i kommunen, og dermed fikk lokalpolitikerne direkte informasjon om hvordan vanskeligstilte barn og deres familier levde og hvilke problemer de slet med. Ved at lekfolkene etter loven av 1992 er blitt borte som obligatorisk innslag i den kommunale barneverntjenesten, er det mulig å organisere bort den systematiske informasjonstilgangen til de folkevalgte om situasjonen til de vanskeligst stilte barna. En del kommuner mener fortsatt at en folkevalgt nemnd er en god ordning, bl.a for å sikre informasjon til politikerne. Hovedmønsteret er imidlertid at barnevernet i dag er preget av lite deltakelse fra folkevalgte organer. 5.3 Barnevernet som premissleverandør Barnevernarbeid er fundert på verdier og etiske vurderinger av hvilke oppvekstvilkår barn bør ha som minimum i vårt samfunn. De ansatte i barnevernet er gjennom sin praksis med på å trekke opp linjene for hva som er akseptabel foreldrefunksjon og atferd. De verdier og det menneskesyn som kommer til uttrykk gjennom de ansattes yrkesutøvelse legger grunnlaget for arbeidet som gjøres i den enkelte kommune. Derfor er det grunnleggende viktig at virksomheten bygger på en felles forståelse av det verdisyn som er trukket opp i lover og i offentlige dokumenter. 5.4 Rettssikkerhet i barnevernet Etter bvl. 6-1 reguleres barnevernets saksbehandling av forvaltningsloven og enkelte særregler i barnevernloven. Reglene om foreldrenes rettssikkerhet fremmer at det ikke fattes feilaktige vedtak, og er således i samsvar med barnevernets hovedformål slik det er beskrevet ovenfor i pkt.2.1. Men i visse tilfeller kan reglene om foreldres rettssikkerhet sies å innebære en skranke eller begrensning i barnevernets virksomhet. 5.4.1. Rettssikkerhetsgarantier i barnevernloven De viktigste rettssikkerhetsgarantiene som styrker barnets rettsvern og rettssikkerheten for de private parter er: Tidsfrister under saksbehandlingen, presisering av en streng taushetsplikt for barnevernet, passiv opplysningsplikt og aktiv meldeplikt til barnevernet, lovfestet uttalerett for barna, fylkesnemndas vedtaksmyndighet og rettigheter for barn og unge på institusjon. 5.4.2. Rettssikkerhet i barnevernet basert på forvaltningslovens regler Forvaltningslovens generelle regler om saksbehandlingens enkelte ledd gjelder også for den delen av forvaltningen som utøves av barnevernet. Det rettslige utgangspunktet for disse reglene; de forvaltningsrettslige grunnprinsippene hviler på kravet om rettssikkerhet, gjør seg særlig gjeldende i barnevernsaker. Saksbehandlingsreglene gir detaljerte rettigheter til veiledning fra det enkelte forvaltningsorganet, krav til effektivitet og habilitet i saksbehandlingen, rett til bruk av fullmektig på ethvert trinn av saken, til innsyn i sakens dokumenter, til beskyttelse av taushetsplikt, varsel og uttalelsesrett før det fattes vedtak, klagerett og rett til domstolskontroll. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 9 av 29

Barnevernet i denne sammenheng omfatter barneverntjenesten i kommunen med eventuelt folkevalgt organ, fylkeskommunalt barnevern herunder fylkeskommunale barneverninstitusjoner samt behandling av barnevernssaker hos fylkesmannen. I tillegg bestemmer 6-2 at forvaltningsloven også gjelder for klientsaker i private institusjoner. Forvaltningsloven har i kapittel II regler om inhabilitet og i III alminnelige regler om saksbehandling. Kapitlene kommer til anvendelse på all forvaltningsvirksomhet uansett om det er enkeltvedtak eller annen utøvelse av myndighet. Reglene kommer også til anvendelse ved privatrettslig avtaleinngåelse, slik fosterhjemsavtaler blir definert. Reglene gjelder videre for godkjennelse av fosterhjem og prosessledende avgjørelser som ikke er enkeltvedtak. Forvaltningslovens kapitler IV,V og VI regulerer enkeltvedtak, saksforberedelse, avgjørelse og klage. Kapittel VIII omhandler blant annet utsatt iverksetting av klage. For enkeltvedtak vil det være av betydning å avgjøre hvem som er parter, fordi disse har såkalte partsrettigheter, som krav på forhåndsvarsel, uttalerett, dokumentinnsyn samt klagerett. 5.4.3 Advokatenes rolle i barnevernssaker Kommunen kan på et tidlig stadium i barnevernssaken opptre med advokat som representerer offentlig part. Det er unaturlig at advokaten har en aktiv rolle eller direkte kontakt med motpart på dette stadium. Advokaten vil ha ansvaret for objektiv opplysning for den offentlige part og det kan være naturlig å sidestille advokatens rolle med påtalemyndighetes rolle mht krav til objektivitet. Hjemmel for at det offentlige opptrer med advokat på dette stadium i saken er bvl. 4-3 og 7-3, samt fvl. 17. Advokatens rolle kan være å gi veiledning til barneverntjenesten om innholdet i bvl. 4-3 (rett og plikt for barnevernet til å foreta undersøkelser), 6-4 (innhenting av opplysninger, f.eks. hva kan man be om, hva faller utenfor?) og evnt. hjemlene for hastevedtak, samt generell forvaltningsmessig saksbehandling. Andre veiledningsoppgaver kan f. eks være grenseoppgangen mot annet lovverk f.eks lov om psykisk helsevern, sosialtjenesteloven og barneloven. Privat part kan opptre med advokat på ethvert trinn i saksbehandlingen, jfr. fvl. 12. Hovedoppgaven for advokat for privat part vil være legalitetskontroll: Hva kan barnevernet gjøre og hva kan barnevernet ikke gjøre? Advokat for privat part bør ha en profesjonell avstand til sin klient. Viktige bestemmelser i forvaltningsloven i barnevernssaken, sett fra privat advokats ståsted vil være 18-21. På et tidlig stadium i barnevernsaken må privat part/advokat søke fylkesmannen om frirettshjelp. Det er ikke automatisk fri rettshjelp på dette stadium, i motsetning til dersom saken skal opp for fylkesnemnda etter bvl 7-2. Barn over 15 år har etter barnevernloven rett til å opptre som selvstendig part og kan således ha egen advokat, jf. bvl. 6-3. Ved forberedelse til fylkesnemndssak som nevnt i bvl. 7-2 bokstav a-f vil den formelle rammen for advokatoppdraget for offentlig part være bvl. 7-3, 2.ledd hvor det fremgår at barneverntjenesten under saken bør være representert av advokat. Alle utgiftene til kommunens advokat dekkes av kommunen selv. Ved bruk av fylkesnemnda i barnevernssaker skal nemnda innvilge fri sakførsel uten behovsprøving for privat part. Nemnda skal også oppnevne advokat for privat part dersom parten ikke allerede selv har engasjert advokat. jfr bvl. 7-1, bokstav d og sos.tjenesteloven 9-5 og rettshjelploven 22, 3. ledd og 19 nr. 2. Utgiftene dekkes av staten. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 10 av 29

6. REVISORS FUNN OG VURDERINGER 6.1 Problemstilling 1: Bidrar kommunens organisering av barneverntjenesten til at rettssikkerheten ivaretas? 6.1.1. Underpunkt 1: Organisering Organisatorisk oppbygging, ledelse og styring Funn - generelt Barneverntjenesten er en egen enhet som ligger under rådmannsnivået. Karin Utseth er barnevernleder og har fullt fagansvar på barnevernssiden, jfr. delegasjonsreglement pkt. 3.5. Det er ikke opprettet klientutvalg. Barneverntjenesten hører politisk inn under oppvekstkomiteen. Det fremgår av delegasjonsreglementet pkt. 2.4.4. at komiteen har budsjettmyndighet i forhold til de konti som gjennom årsbevilgninger ligger i drifts- og kapitalbudsjett og som hører inn under komiteens ansvarsområde. Funn fra intervjurunden med barnevernansatte Det opplyses i intervjuet at kommunen har to ass. rådmenn, en for skole og en for helse- og omsorg. Sistnevnte benyttes mest i faglige spørsmål., men begge ass. rådmenn utfyller hverandre. Oppvekstkomiteen og helse- og omsorgskomiteen samarbeider. Det opplyses at barneverntjenesten ønsker seg inn i helse- og omsorg. Det opplyses at det er uavklart om det blir en omorganisering fra 01.01.02 på den måte at sosial og barnevern blir sammenslått. Barnevernleder har 100 % stilling, hjemkonsulent har p.t. 50%. Hjemkonsulenten har 50% studiepermisjon for å ta studiet psykisk helsearbeid, merkantil p.t. 100%. Merkantil innehar egentlig 50% stillingsandel, men har overtatt 50% etter hjemkonsulent. Merkantil gjør en del faglige gjøremål innenfor barnevernet så som hjemmebesøk og vedtak. Barneverntjenesten er lokalisert i samme bygg som sosialkontoret og PPT, men er en egen enhet. Innad i barneverntjenesten gjennomføres det postmøter 1-2 ganger i uken hvor saker fordeles, ellers ved behov. Det gjennomføres også fellesmøte - fellespost- med sosialkontoret. Ledermøter gjennomføres 1 gang pr. mnd. Det opplyses at dette er et stort forum hvor alle lederne deltar. Dette skal kanskje omorganiseres. Rådmannsnivået med økonomisjef og konsulenter har ledermøter hver mandag. Det opplyses at det rapporteres pr. tertial til rådmannen på faglig arbeid og aktivitet, samt på økonomisk forbruk. Årsmeldingen kommer i tillegg. Det er ikke krav om fagrapportering til oppvekstkomiteen. Barneverntjenesten kan rapportere av og til dersom det er behov for det. Ifølge barneverntjenesten blir barnevernet et fremmedelement i oppvekstkomiteen. Barnehager og skole dominerer som store og tunge sektorer. Det opplyses at barnevernet blir av forbigående interesse og fremmed for oppvekstkomiteen. Det opplyses at fellessaker drøftes med sosialavdelingen i kommunen. Samarbeider svært bra med sosialavdelingen i familiesaker med multiproblematikk. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 11 av 29

En gang pr. mnd. møtes fast et tverrfaglig team bestående av barnevern, PPT, helsestasjon, lege, kommunepsykolog, jordmor, BUP (hver 2. mnd.) Det tas opp enkeltsaker samt at saker drøftes anonymt. Begge ass. rådmenn skal inn og se på organiseringen av dette teamet. Skal se på hele funksjonen. Svakheten med dette samarbeidet er at barnehager, skole og sosial mangler. Barnehagene tar i liten grad opp saker her. Barnevernet tar opp saker sjeldent. Tar heller tak i det selv. Barnevernet prøver å få møter med helsestasjon ca. hver 6. uke. Vurdering Det fremgår av fylkesmannens tilsynsrapport fra tilsynsbesøk Hitra kommune i 1998 under generelt: Det foreligger ikke rutiner for rapportering og informasjon til rådmann og politikere om barneverntjenestens situasjon. Etter fylkesmannens vurdering er det viktig at politikere og kommunens administrasjon jevnlig informeres om situasjonen i barnevernet, ikke i form av enkeltsaker, men type saker, omfang, utvikling og lignende. Kommunen kan vurdere om kvartalsrapportering til fylkesmannen kan brukes som utgangspunkt for slik informasjon. Kommunens årsberetning er et viktig dokument for administrasjonen, styringsorganer og kommunens befolkning. Årsberetningen er en tilbakemelding til styrende organer på virksomhetsområde. Årsberetningen 2000 inneholder en fyldig omtale av barnevernet på status og resultatvurdering/evaluering. Barneverntjenesten har 50% stilling for å ivareta merkantile funksjoner. En sammenligning med Orkdal kommune viser at Orkdal har en merkantil i 80% stilling. Barneverntjenesten i Hitra har en forholdsvis stor andel merkantil. Knut Lindboe skriver i boka Barnevernrett s. 30: Lovens utgangspunkt er at hver kommune skal kunne organisere sitt barnevern ut fra lokale behov og forutsetninger. Selv om det er kommunal organisasjonsfrihet, har nesten alle, 95% av de norske kommuner organisert barnevernet innenfor sosialkontoret. I de resterende 5% av kommunene er barnevernet eget kontor innenfor Helse- og sosialetaten eller lagt til en egen Barne- og ungdomsetat /oppvekstetat. Ukens statistikk fra Statistisk Sentralbyrå nr. 43, 1993. Organisering av barneverntjenesten henger nært sammen med hvem barnvernet samarbeider med. I barnevernloven er samarbeid med andre deler av forvaltningen definert i 3-2. Barneverntjenesten skal medvirke til at barns interesser også ivaretas av andre organer. Videre skal tjenesten samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse oppgavene barneverntjenesten er pålagt etter loven. NIBR (Norsk institutt for by- og regionforskning) lagde i 1994 en rapport om barnevernet og barnevernets samarbeidspartnere. Man så på forholdet mellom organiseringen av barnevernet og syv andre offentlige tjenester (skole, barnehage, PPT, helsestasjon, kommunelegekontor, barne- og ungdomssykiatrien (BUP) og politi/lensmannskontor) og samarbeidet mellom dem. Funnene indikerer at jo mer selvstendig barnevernet er organisert i forhold til sosialkontorene, desto mer kontakt har barnevernet med BUP, PPT og barnehager. Dette forklares med en økt synlighet i barneverntjenesten når kontoret fremstår som en selvstendig enhet i forhold til sosialkontoret. Resultatene fra rapporten tyder på at både barnevernet og de samarbeidende instansene mener at forholdet dem i mellom i hovedsak er godt og at konfliktnivået er lavt. Barnevernet har hyppigst kontakt med skole og barnehage og minst med politi og BUP. Økt kontakt ser ut til å føre til mindre konflikter. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 12 av 29

Oppsummering Kommunen har frihet til å organisere barneverntjenesten ut fra lokale behov og forutsetninger. Kommunen bør som et middel til å nå et mål om effektiv drift, være en moderne tjenesteyter til innbyggerne og en interessant arbeidsgiver. Revisor anbefaler kommunen å vurdere situasjonsrapportering fra barnevernet til oppvekstkomiteen i tillegg til rapportering til rådmannen. 6.1.2 Underpunkt 2: Økonomi Økonomiske rammer, tilgjengelige ressurser, krav til resultat Funn - fra intervjurunden med barnevernansatte Budsjettet for 2001 ble foreslått redusert med kr. 240.000, men det ble heldigvis bare nedskjæring med kr. 40.000 etter benkeforslag fra politiker i kommunestyret. Barneverntjenesten er med på å utarbeide utkast til budsjettramme. Det tas utgangspunkt i tidligere budsjett. Hjemkonsulent er med på de deler av budsjettet som har med hjelpetiltak å gjøre. Barnevernleder deltar i møte sammen med oppvekstkomiteen. Deltar som tilhører ved kommunestyrebehandlingen av budsjettet. Søknad om tilleggsbevilgninger må fremmes i egen sak til oppvekstkomiteen og kommunestyret. Barneverntjenesten har stor frihet innenfor budsjettrammene i eget budsjett. I forhold til det å få nye tilleggsbevilgninger så er det flere år siden det har vært behov for det. Det har sammenheng med at budsjettet er blitt berget ved at ungdom har gått ut av ettervern tidligere enn beregnet. Funn driftsregnskap og budsjett Nettoutgift regnskap 1999 Nettoutgift Regnskap 2000 Budsjett 2000 Budsjett 2001 1360 Barnevernkuratortjeneste: 1361 Forebyggende tilak, barnevern: 1362 Omsorgstiltak, barn og unge: 1364 Frivillige omsorgstiltak 828.626 946.810 965.971 3601 Barnevernkuratortjeneste: Barneverntjeneste 543.480 523.247 681.600 3611 Forebyggende tiltak, barnevern: Barneverntiltak i familien 722.060 831.867 817.600 3621 Omsorgstiltak, barn og unge: 129.632 65.051 151.200 Barneverntiltak utenfor familien 874.535 908.596 1 035.476 1365 Ungdom under ettervern: 173.872 194.603 167.300 Ungdom under ettervern: 289.000 Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 13 av 29

Vurdering og oppsummering Det brukes mye økonomiske ressurser til tiltak utenfor heimen, dvs. at det er mange kostnadskrevende og barnevernfaglige tunge barnevernssaker i systemet. Dette krever også menneskelige ressurser i form av oppfølging. Det er brukt forholdsvis mindre på barneverntiltak i familien. Hvor tyngdepunktet av de økonomiske midlene ligger, gir også en indikasjon på at det brukes mindre ressurser til forebyggende arbeid, slik bvl. 3-1 legger opp til. Dette er også signaler som ansatte gir og føler på i hverdagen. Forebyggende arbeid er ikke bare barneverntjenestens ansvar. Etter 3-1 første ledd skal kommunen følge nøye med i de forhold barn lever under, og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og adferdsproblemer. 6.1.3 Underpunkt 3: Barneverntjenestens oppgaver Funn - fra intervjurunden med barnevernansatte De ansattes arbeidsoppgaver er preget av mange oppgaver: Råd, veiledning, saksbehandling, forebyggende tiltak, omsorgstiltak og oppfølging av disse. Som forebyggende tiltak menes hjelpetiltak etter barnevernloven 4-4. Dette kan være friplass barnehage og SFO, støttekontakt, besøkshjem, ferietilbud, fritidstilbud, råd og veiledning, oppfølging i ansvarsgrupper, økonomiske bidrag. Det opplyses i intervju at dersom man skal ta barnevernlovens intensjoner bokstavelig ut fra de ressurser som er til rådighet, klarer ikke barneverntjenesten å løse oppgaven. Jobben som veileder til støttekontakter, besøkshjem og oppfølging av unger blir ikke godt nok ivaretatt ifølge barneverntjenesten. Det blir tatt toppene og knapt nok det. De sakene som er inne i dag klarer de ikke å utføre så tilfredsstillende som de ønsker. Bemanningen er for dårlig. Forebygging slik loven sier klarer de ikke. I perioder støttet kulturtiltak i forhold til arrangementer. Det fremkom i intervjuet at hjemkonsulent får bra med påfyll gjennom videreutdanningen. I tillegg blir det et og annet kurs. Det er rom for kurs og de blir oppfordret til å gå på kurs. Barnevernleder har lyst til å ta samme utdanningen som hjemkonsulent men har bekymringer for hvordan det barnevernfaglige arbeidet skal bli ivaretatt. Det skal ikke settes inn ferievikarer i sommer. Til høsten blir hjemkonsulent borte i 2 mnd uten at det erstattes av vikar. Det er mange henvendelser til kontoret. Merkantil tar en del av henvendelsene. Hun tar også enkelte oppgaver og har vært på hjemmebesøk sammen med de to andre ansatte. Hun benyttes også i samtaler hvor de bør være to sammen. Det er mye reising i hverdagen. Mye til/fra. Det blir opparbeidet mye fleks. Et kvalitetssystemprosjekt er igangsatt av sentraladministrasjonen. Prosjektet omfatter også barneverntjenesten. Det er opplyst at på Hitra har de en ordning med friplass barnehager som er lagt under barnevernet. Dette er forskjellig fra andre kommuner. Det gis friplass til barnehager etter søknad til alle barn som har en funksjonshemming. Dette innebærer at foreldrene helt eller delvis ikke betaler for barnehageplassen. Dette gis som et hjelpetiltak etter barnevernloven. Ingen foreldre har reagert på at dette hjemles i barnevernloven. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 14 av 29

Barneverntjenesten får en del henvendelser i barnefordelingssaker. Henviser til rette intans. Det er også en del folk som ber om råd og veiledning i forbindelse med separasjon og skilsmisser. Barneverntjenesten har også vært inne og meklet. Barnefordelingssaker kan være saker som ligger nært opp til barnevernet. Det er veldig godt arbeidsmiljø. Det er bl.a. dette som gjør at man fortsatt arbeider i barnevernet. Funn rapporteringsskjema fra kommunen til fylkesmannen antall barn/antall ansatte Revisor har innhentet statistikk fra fylkesmannen for Hitra kommune. Informasjonen er registrert på grunnlag av kommunens rapportering til fylkesmannen på barnevernområdet. Tabellen nedenfor viser oversikt over rapporteringstall fra 1993, 1996-2001 på antall barnevernsbarn og antall ansatte. Frem til 1999 ble det rapportert hvert kvartal, fra år 2000 ble det rapportert hvert halvår. (Det er for årene 1993, 1996-1999 tatt utgangspunkt i tallene som er innrapportert 4. kvartal.) Oversikt over utviklingen av antall barnevernsbarn i Hitra kommune sammenholdt med antall ansatte i fagstillinger 1993 1996 1997 1998 1999 2000 1.halvår 2000 2.halvår 2001 1.halvår Antall besatte fagstillinger 2 2 2 2 2 2 1,5 1,5 1) Antall besatte engasjement fagstillinger Antall barn totalt 1 Finansiert. gj.utv.progr. 44 34 33 29 24 31 30 41 1) I august 2000 startet hjemkonsulent sin videreutdanning i tverrfaglig psykiatrisk arbeid, som er et 20 vekttalls studium over 2 år ved HIST. Hjemkonsulent vil i studieperioden arbeide i halv stilling. Sekretær øker i samme periode sin stillingsandel tilsvarende, slik at enheten, totalt sett, vil kunne opprettholde samme antall stillinger (2,5). Funn - Tall fra Styrings- og informasjonshjulet 2001: Barn med barneverntiltak i løpet av året 2000 Kommune I alt Omsorgstiltak Hjelpetiltak Folketall 0-17 år 1.1.2001 Barneverntiltak i % av befolkningen 0-17 år Hitra 43 4 39 928 4,6% Frøya 35 11 24 921 3,8% Meldal 31 8 23 847 3,6% Orkdal 94 17 77 2419 3,8% Oppdal 48 3 45 1544 3,1% Vurdering og oppsummering Barneverntjenestens oppgaver er sammensatte og krever oppfølging i form av økonomiske og menneskelige ressurser. Ansatte gir signaler på at oppgavene er mange og at det er de tyngste sakene som blir prioritert. Antallet barnevernsbarn har økt over år samtidig som en fagstilling er redusert med 50% i en 2-års periode. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 15 av 29

De fleste av sakene som barnevernet har, fører frem til vedtak. Når man ser på fordelingen av antall saker i Hitra på h.h.v. omsorgstiltak og hjelpetiltak sammenholdt med hvor de økonomiske ressursene har tyngdepunktet, ser man at det brukes mye økonomiske ressurser til omsorgstiltak, dvs. tiltak utenfor heimen. Disse sakene er kostnadskrevende og barnevernfaglige tunge og krever igjen menneskelige ressurser i form av oppfølging. Det brukes forholdsvis mindre ressurser på barneverntiltak i familien, men det er her mengden av sakene ligger. Det brukes også lite ressurser til forebyggende arbeid, før det utarter seg til å bli barnevernssak. Dette er signaler som ansatte gir og føler på i hverdagen. Revisor anbefaler kommunen å se på om det er hensiktsmessig å bruke saksbehandlerressurser i barneverntjenesten til å saksbehandle søknader om økonomisk friplass i barnehage til barn med funksjonshemming. Det er mer nærliggende at slike saker har vært behandlet av sosialkontoret som avlastningssaker. Revisor er av den oppfatning at å hjemle denne avlastningen som et hjelpetiltak og forebyggende tiltak etter barnevernloven er å strekke loven langt, når barnets oppvekstvilkår ellers er tilfredsstillende. Kommunen har også mulighet til å utarbeide egne retningslinjer på dette området som retningslinjer for å gi denne støtten. Revisor er videre av den oppfatning at dagens praksis gir et større antall barneverntiltak enn det i virkeligheten er. Dette får også utslag i regnskapet. 6.2 Problemstilling 2: Blir barnevernloven og forvaltningslovens rettssikkerhetsbestemmelser ivaretatt i saksbehandlingen? 6.2.1 Ivaretakelsen av generelle saksbehandlingsregler Hvilken kommune skal behandle saken Funn - fra intervjurunden med barnevernansatte Det opplyses at det går greit. Kommunen har nettopp hatt en tvistesak om dette med en annen kommune og Hitra fikk medhold i at den andre kommunen var oppholdskommune og således hadde ansvar etter barnevernloven. Vurdering og oppsummering Etter bvl. 8-1 er det den kommunen barnet oppholder seg i som har ansvaret for å yte nødvendig hjelp, herunder iverksette tiltak for barnet. Dette gjelder selv om barnet oppholder seg i kommunen rent midlertidig, og uavhengig av om barnet og/eller foreldrene har bosted i en annen kommune. Det ser ut som om kommunens barneverntjeneste har en grei praksis m.h.t. dette. Hvem er part i en barnevernssak Funn - fra intervjurunden med barnevernansatte Det opplyses at part i barnevernssak er de som saken angår, foreldre med foreldreansvar og barn over 15 år. Vurdering I henhold til fvl. 2 første ledd bokstav e forstås med begrepet part person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder. I en barnevernssak er det først og fremst barnets foreldre og barnet selv som er parter. Foreldre som har del i omsorgen og foreldreansvaret for barnet vil alltid være part i en sak etter barnevernloven. Dersom saken gjelder frivillig hjelpetiltak, f.eks spørsmål om barneha- Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 16 av 29

geplass eller støttekontakt etter 4-4 er det i utgangspunktet bare foreldre som har omsorgen for barnet som er part i saken. Oppsummering Gjennom intervju og dokumentanalyse har revisor fått et inntrykk av at ansatte har riktig oppfatning av hvem som er part i en barnevernssak. Veiledningsplikten Funn Det er standard på vedtak at barneverntjenesten vil, når forholdene tilsier det, gi opplysninger om dokumenter i saken, gjøre parten kjent med adgang til å få tilkjent sakskostnader, søke fritt rettsråd og event. fri sakførsel. Veiledningsplikten er noe de ansatte har et bevisst forhold til i hele prosessen, også i fasen før et eventuelt vedtak. Det opplyses at de stort sett klarer å gi tilbakemelding innen 2 uker. Det sendes ut lite forvaltningsmeldinger. Det er som regel ikke nødvendig å sende ut foreløpige svar i saksbehandlingen som omtalt i fvl. 11 a, annet ledd. Vurdering Etter fvl. 11 har forvaltningsorganene en alminnelig veiledningsplikt innenfor sitt saksområde. Veiledningsplikten gjelder overfor private parter i saker som er under behandling, og ellers overfor personer som spør om sine rettigheter og plikter i et konkret forhold av aktuell interesse for vedkommende. Under behandlingen av en sak skal barneverntjenesten av eget tiltak vurdere partens behov for veiledning. Veiledningen skal omfatte gjeldende lover og forskrifter på området, samt regler om saksbehandlingen, særlig om parters rettigheter. I barnevernssaker er det særlig viktig å gi veiledning om adgangen til å møte med fullmektig, eventuelt advokat, samt om adgangen til fri rettshjelp. Videre er det viktig å gjøre oppmerksom på partens rett til dokumentinnsyn. Fvl. 11a påbyr at en sak skal avgjøres uten ugrunnet opphold når den er ferdig forberedt. Dette er en bestemmelse som får mindre betydning på grunn av særlige fristbestemmelser i barnevernloven. 11a annet punktum kan få anvendelse dersom det vil ta uforholdsmessig lang tid før en henvendelse kan besvares, samtidig som grunnen til den lange tid skal opplyses og så vidt mulig når svar kan ventes. Oppsummering Ut fra grunnlagsmaterialet er revisor av den oppfatning at forvaltningen i hovedsak utøver sin veiledningsplikt tilfredsstillende. Forvaltningen bør i den enkelte sak opplyse om retten til dokumentinnsyn, også før vedtak treffes. 6.2.2. Generell saksforberedelse Barneverntjenestens undersøkelsesplikt, herunder mottak av meldinger og undersøkelse Generelle merknader: Det er kommunens barneverntjeneste som har ansvaret for saksforberedelse. Dette gjelder også saker som hører under fylkesnemndas myndighetsområde. Under den første fasen av saksforberedelsen vil det som regel være uklart om saken vil ende med henleggelse eller med vedtak om tiltak, og i så fall om det vil være aktuelt med tiltak som hører under barneverntjenestens eller fylkesnemndas myndighetsområde. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 17 av 29

Etter barnevernloven har barneverntjenesten både rett og plikt til å foreta nødvendige undersøkelser for å finne ut hvilke forhold barn og unge lever under. Når undersøkelsesplikten inntrer, og hvordan barneverntjenesten skal forholde seg ved undersøkelser etter barnevernloven, er nærmere regulert i bvl. 4-2 og 4-3. Rutiner ved mottak av meldinger Funn Barneverntjenesten opplyser at de skiller mellom melding og henvendelser. Det som kommer fra skole, barnehager, offentlige instanser er en melding. Bekymringssaker er en melding. Ved anonyme henvendelser spør man om barnevernet skal betrakte det som en henvendelse eller en melding. Spør om konkrete forhold. Oppfordrer folk til å si navnet og telefonnummer i alle fall til barnevernet, i tilfeller det dukker opp noe man skulle ha spurt om. Dette opplyses ikke til foreldrene. Det er ikke opplagt hva som er en melding. Det kan være henvendelser som ikke blir definert som en melding. En melding vil omhandle situasjonen for barnet som har rot i hjemforhold. Dersom meldingen kommer fra det offentlige tar barneverntjenesten kontakt pr. telefon, men ikke skriftlig tibakemelding. Det er ikke konsekvent krevd skriftlige meldinger fra offentlige instanser. Barneverntjenesten prøver å få registrert innkomne meldinger inn på dataen så fort som mulig. Dataprogrammet Familia har et eget dokument for dette som et eget arbeidsredskap for barneverntjenesten: Mottatte meldinger. Dokumentet brukes ikke konsekvent. Vurdering og oppsummering Når barneverntjenesten mottar meldinger skal den snarest, og senest innen en uke gjennomgå meldingen og vurdere om meldingen gir grunnlag for undersøkelse etter 4-3. Dokumentanalyser viser at meldeinstans stort sett tar ansvar for meldingene i den forstand at de utformes skriftlig, men fra barnevernets side gjenstår en del med utforming av skriftlige prosedyrer for kontakt med meldeinstansen. For statistikk/helhet er det uheldig at ikke alle meldingene registreres i Familia. Dersom barneverntjenesten skal beskytte sine kilder overfor den som er part i saken, må det være grunner til at kilden bør beskyttes, som f.eks hvis det er grunn til å tro at vedkommende vil bli utsatt for hevnaksjoner fra den opplysningen gjelder. I slike tilfeller kan opplysningene unntas fra partsoffentlighet i medhold av fvl. 19. Overfor den som ønsker å være anonym må det alltid presiseres at anonymitet ikke kan garanteres. Blant annet må det gjøres oppmerksom på at vedkommende kan få vitneplikt eller at barneverntjenesten må oppgi kilden i forbindelse med vitneavhør. Barneverntjenesten bør se på sine rutiner i forbindelse med mottak av meldinger fra personer som ønsker å være anonyme. Undersøkelse Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 18 av 29

Funn Kontakter foreldre både muntlig og skriftlig og orienterer om at det er kommet en melding. Det hender at det foretas uanmeldte hjemmebesøk. Da får de ikke orientering på forhånd. Barneverntjenesten vurderer i hvert enkelt tilfelle om det er best at foreldrene kommer på kontoret eller om de drar på hjemmebesøk. Ser helst å komme hjem til folk. Meldingen gjennomgås med omsorgspersonene. Det blir skrevet brev til vedkommende forelder om at barnevernet har mottatt melding. Meldingens innhold blir ikke referert, heller ikke hvem meldingen kommer fra. I en sak som ble gjennomgått har barneverntjenesten hatt samtale med barnet før forelder ble informert om at det var kommet inn melding. Vurdering Dersom barneverntjenesten har rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter loven, skal den snarest foreta nærmere undersøkelser, jf. bvl. 4-3 første ledd. Før undersøkelsen settes i gang bør foreldrene informeres om igangsettelsen, og om hva som er bakgrunnen for at den igangsettes. En undersøkelse skal såfremt det er mulig, gjennomføres i samarbeid med parten, og fremgangsmåten må være tilpasset sakens alvorlighetsgrad, jf. 4-3 annet ledd. Oppsummering Barneverntjenesten informerer i hovedsak foreldre på forhånd, men den skriftlige meldingen er lite informativ. Der barneverntjenesten finner grunnlag for å undersøke saken nærmere blir foreldrene orientert om dette og fra hvilken instans informasjon ønskes innhentet. Der dette ikke gjøres antar revisor at barnevernet har faglige grunner som forsvarer dette. Innhenting av opplysninger Funn Barneverntjenesten har dokumentmal som brukes i forbindelse med innhenting av opplysninger i undersøkelsesfasen. Andre forvaltningsorganer/etater som kjenner barnet og barnets familie blir skriftlig bedt om å gi informasjon. Det vises til lovhjemmel ved bvl. 4-3 og 6-4. Det ble i intervju opplyst at barneverntjenesten orienterer foreldre om at det vil bli innhentet opplysninger fra f.eks barnehagen, gir dem ikke noe valg. Det er også opplyst at det alltid innhentes skriftlig samtykke fra foreldrene ved henvisninger til andre, både til 1. og 2. linjetjenesten. Dokumentgjennomgangen viser at det i de fleste saker ikke innhentes samtykke på forhånd. I alle fall lå ikke slike dokumenter i saksmappen. Det ble i intervju opplyst at man ikke gir samarbeidspartnerne klagerett ved pålegg om å gi opplysninger. Vurdering En viktig del av en undersøkelse vil være innhenting av opplysninger fra andre offentlige etater som kjenner til familien. Etter bvl. 6-4 første ledd skal opplysninger så langt som mulig innhentes i samarbeid med den private part, eller dersom dette ikke er mulig, slik at parten i alle fall er kjent med innhentingen. I henhold til bvl. 6-4 annet ledd har alle offentlige myndigheter, uten hinder av taushetsplikt, plikt til å gi barneverntjenesten opplysninger når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt eller utvist ved- Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 19 av 29

varende alvorlige adferdsvansker. I tillegg til denne opplysningsplikten har også de samme instansene plikt til å gi opplysninger når barneverntjenesten pålegger dem å gjøre det. Fvl. 14 omhandler pålegg om å gi opplysninger, og vil være av betydning i en undersøkelsessak., særlig når barneverntjenesten pålegger å gi opplysninger uten hinder av taushetsplikt. 14 sier at pålegget skal inneholde hjemmel for pålegget og gir adgang til å klage over pålegget for en som mener seg ikke forpliktet til å gi opplysninger. Oppsummering I stor grad innhenter barneverntjenesten ikke samtykke fra foreldre ved innhenting av informasjon fra andre forvaltningsetater. Der dette ikke er gjort vises det bare til lovhjemmel for undersøkelse 4-3 og 6-4. Revisor er imidlertid kjent med at barneverntjenesten gjennom kvalitetssystemprosjektet jobber med å få rutiner hvor samtykke blir innhentet skriftlig. Barneverntjenesten bør der andre pålegges å gi informasjon, opplyse om klagerett, jf. fvl. 14. Taushetsplikt. Praktisering av taushetspliktreglene. Samarbeid. Funn Dette oppleves å være personavhengig. Har praksis for å be om å få innhente informasjon skriftlig fra de andre samarbeidspartnerne. Bruker å få de opplysningene som trengs. Ikke enkelt i forhold til skole. Siste året er det opprettet et fast samarbeidsmøte hvor lensmannskontoret deltar sammen med sosialleder ved den største ungdomsskolen og sosialkontoret. Barnehagen deltar ikke. Barneverntjenesten får gitt den informasjon som er nødvendig. Opplever ikke egen kunnskap om taushetspliktreglene til å være til hinder for å hjelpe noen. Det er ikke rutine å gjøre parten eller partsrepresentanten oppmerksom på at personlige opplysninger som mottas om andre bare kan brukes i saken. Vurdering Det følger av bvl. 6-7 første ledd at barneverntjenesten har taushetsplikt i henhold til fvl. 13 til 13 e. Bvl. 6-7 inneholder i tillegg særregler om taushetsplikten som avviker noe fra forvaltningslovens regler. Taushetsplikten er ikke absolutt, da både barnevernloven og forvaltningsloven har unntaksbestemmelser. For det første kan taushetsplikten ikke gjøres gjeldende overfor parten selv. I andre tilfelle kan opplysninger bare gis til andre der dette er hjemlet i forvaltningsloven eller i barnevernloven, eller dersom den som har krav på taushet samtykker. Barneverntjenestens adgang til å gi opplysninger til andre er regulert i fvl. 13a,b og d samt i bvl. 6-7 tredje ledd. I henhold til sistnevnte lov kan opplysninger bare gis til andre forvaltningsorganer når dette er nødvendig for å fremme barneverntjenestens egne oppgaver, eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse. Bestemmelsen gir ikke grunnlag for et generelt tverrfaglig samarbeid. Hvilke opplysninger som kan gis ut og til hvilke organer, bestemmes ut fra behovene i den enkelte sak. Tverrfaglig samarbeid må skje innenfor rammene av reglene om taushetsplikt og opplysningsplikt. Der hvor vilkårene for slikt samarbeid ikke er til stede, kan dette avhjelpes ved at de aktuelle opplysningene anonymiseres, eller ved at den som har krav på taushet samtykker i at opplysningene gjøres kjent for de aktuelle samarbeidspartnerene. Vestre Revisjonsdistrikt Sør-Trøndelag Side 20 av 29