Vold mot ansa+e hvordan reagerer vi? Per Isdal, psykolog
foredrag nummer 3 2 ganger 6dligere har jeg holdt lignende innlegg på sikkerhetsseminaret (sist i Bergen 2014) 2 ganger har jeg snakket om debe på Schizofrenidagene Dere får 6lgi meg hvis dere har hørt debe før
«Smi+et av Vold» Hva gjør jobbene med oss? Hvordan kan vi preges av det vi jobber med? Om trauma6sering, sekundærtrauma6sering og compassionfa6gue hos hjelpere som arbeider i voldens nærhet Om helsefaren i jobbene våre SMITTET «MATERIALTRETTHET
UtsaB for to typer vold! Direkte utsab for fysisk vold krenket truet grensoverskridelser seksualisering pasienters selvskading pasienters vold mot kolleger = TRAUMATISERING Indirekte (vitne Fl) Pasientenes symptomer Pasientenes historier Pasientenes barndommer Pasientenes lidelse Pårørendes avmakt Pasientenes fram6der = SEKUNDÆR- TRAUMATISERING
Enorm evne 6l å venne oss 6l Vår største styrke og svakhet er at vi har en enorm evne 6l å venne oss 6l, 6l å lære oss å leve med NORMALISERING Vi har en evne 6l å lære oss å ikke kjenne, lære oss å ikke reagere på. Men er det bra å venne seg 6l vold? Er det bra å lære seg og tåle? Og er det slik at vi fak6sk ikke reagerer? «Jeg hadde gå* sykemeldt hjemme i 2 måneder. En dag sto jeg på kjøkkenet og klokka var to. Så plutselig tenkte jeg; klokka er to og enda har ingen kalt meg fi*e i dag»
10 år som terapeut for helsearbeidere MATERIALTRETTHET! UtsaB for vold en gang UtsaB for vold to ganger UtsaB for vold tre ganger - går helt fint - går helt fint - går helt fint Utsa+ for vold fire ganger - full kolaps Vi er sterke som stål! Men vi tåler ikke alt!
10 år som terapeut for helsearbeidere Sjokket! Hva er den første reaksjon på sjokk? Mestring! «Det går helt fint med meg!» (Reaksjonene kommer vanligvis senere) Vi lærte at den ansabe ikke skal avgjøre om de trenger hjelp/ debriefing. Vi trenger kloke og bestemte ledere som skjønner at vold gjør noe med de ansabe.
Dumme spørsmål!
Hvordan orker du å jobbe med de fæle greiene?
He he.. (jeg er så lei av sånne dumme spørsmål uff, enkle mennesker!) nei, nei. Det er fakfsk en fin og spennende jobb. Jeg re* og sle* liker den. Og så må du huske at jeg har trening på å takle det LiB annet svar når en kvinne (pen) spør: nei, det er ganske tøi, jeg har jo noen av de mest voldelige klientene i Norge. Det er fryktelige Fng de forteller. Det er vikfg at det er noen som orker å jobbe med dem. Men det er en givende jobb og faglig se* veldig ulordrende og sfmulerende, det er en jobb som passer for meg og som jeg er veldig glad i
Et veldig godt spørsmål!
Et ærlig svar nei, jeg blir jo egentlig både sjuk og dårlig av alt det fæle jeg hører og står i. Jeg har bli* forandret som menneske, har mareri* om vold de fleste ne*er, får stadig flashbacks med fæle bilder inne i hodet mi*. Sliter både med hodepine og konsentrasjonsvansker og li* problemafsk fordøyelse. Jeg har egentlig mistet alt håp og tror at det jeg gjør er fullstendig ny*eløst. Noen ganger har jeg lyst Fl å ta livet av klientene mine og jeg tenker også inne i mellom fæle tanker om å skade de jeg er glad i. Jeg føler at det er voldsutøvere, pedofile og voldtektsmenn over alt og jeg tør ikke slippe ungene mine ut av huset. Jeg er mye sint hjemme, jeg krangler på jobben og synes at alle andre egentlig er idioter. Jeg hater mye og mange. Jeg orker ikke lenger omgås folk, men vil heller være alene og se på drit på TV. I Fllegg har jeg få* rare smaker slik som for eksempel at jeg har begynt å like køntry og romanfske komedier. Jeg skammer meg! Men ellers er det all-right!!!
Hva lærte vi på psykologskolen Jeg vil påstå at jeg ikke på noen måte var forberedt på hvordan arbeidet i grusomhetens nærhet skulle påvirke meg. Flinkhetsidealet var sterk (flinkhet er å ikke reagere?) Ikke ta med jobben hjem som om det finnes en på/av knapp
En jobb med sterke inntrykk! Sykepleierne var 6dlig ute - Sykepleiere på akubmobak; alvorlige skader og mulig død - Mistet følsomheten Hvorfor skal ikke det samme skje med oss?
Påstand Vi blir utsab for svært sterke og vonde s6muli i vårt arbeid (et arbeid i grusomhetens nærhet) Vi er i risiko for å bli preget, endret og i yberste forstand syke av jobben
3 ansvar 1. DeBe handler om arbeidsmiljøet og er dermed et lederansvar 2. Vi er kolleger og i en så krevende jobb har alle ansvar for hverandre 3. Hver enkelt har et ansvar for seg selv - legge merke 6l - si i fra om - egenomsorg
«vareopptelling» Hva skjer med meg?
vareopptelling
1. oppdagelse Et alvorligere menneske Et sintere menneske Er det alderen? Er det mib egentlige jeg? Er det jobben?
«utenforhet»
overbelastning Stresset (det trauma6ske) blir en belastning Generell motstand mot kompliserte s6muli Konsentrasjonsvansker unngåelse av ubehagelige s6muli, økt følsomhet. Sosial og emosjonell overbelastning behov for selvbeskybelse
PTSD Normalreaksjoner på overveldende opplevelser Symptomer: Uro, flashbacks, marerib, følelsessvingninger (inkl. aggresjon), generell engstelse, unngåelse, nummenhet, konsentrasjons og hukommelsesvansker, søvnvansker, muskelspenninger, fordøyelsesbesvær, hodepine og andre soma6ske plager
to muligheter flight UNGÅELSE fight OVERINVOLVERING Begge deler er uheldig for pasientene (og for oss)
Når behandlingskulturen er preget Hva er symptomene på en arbeidsgruppe med compassion fa6gue/utbrenthet/sekundærtrauma6sering? Sykemelding! Konflikt og sinne (og mer tvangsbruk) Pasienhorakt Tåler ikke engstelige kolleger = tøjetskultur SpliBelse
Leirbålet Den absolub modigste indianerstammen i Amerika hadde et rituale En gang i året reiste krigerne ut i ødemarken, sabe opp sine telt og tente et stort bål Så sab de rundt bålet og fortalte hverandre historier om alt det fæle de hadde opplevd, hvor redde de hadde vært, om venner de hadde mistet De gråt og skrek i en uke og trøstet hverandre De var sikker på at for å kunne være sterke så må+e de finne et sted der de kunne være svake HVOR ER VÅRE LEIRBÅL?
2 grunnleggende behov: - Å reagere, sette ord på, få ut, snakke.. - Å bli mottatt, hørt på, støttet, forstått. Isdal & Stav - ATV
Å ta med jobben hjem fra krigssone 6l fredssone Tar vi med beredskapen hjem?
dekompresjon?
dekompresjon Vi går i jobber med høyt menneskelig og følelsesmessig trykk - kroppen spennes - adrenalin og cor6sol utskilles - oppmerksomheten skjerpes mot det farlige og nega6ve - energibruken er høy Hva gjør vi for å utligne trykket slik at det passer for privatlivet?
Personlig strategi Utgangspunkt i at jobben gjør noe med meg Jeg prøver å balansere AKSEPTERE: det er greit Per, du trenger en roman6sk komedie, kos deg med køntry du det er klart du har behov for å være lib alene UTFORDRE (li+): kom igjen, du trenger å møte folk, nei, hør på den jazzplaten og se i hverhall en russisk/kurdisk/fransk film «slu+ å være så flink, ta hensyn Fl at jeg har en tøff jobb»
Noen ganger. drømmer jeg om å jobbe i kassa på
Hva gir jobben meg: Berikelser Opplevelsen av å bli et rikere menneske Jeg gjør noe godt og vik6g i samfunnet Jeg hjelper de som har det vondt Barn og unge blir glad i meg, det oppstår bånd Jeg får oppleve fantas6ske øyeblikk av kontakt Jeg får oppleve mestring og kontroll av svært krevende situasjoner Intellektuelle og emosjonelle uhordringer, det er aldri kjedelig Jeg får oppleve endring Jeg blir et bedre menneske Jeg blir enda gladere for det gode jeg selv har i livet og seber enda mer pris på mine barn
Men. Vi må ta vare på oss selv og våre sjeler «Mot alt som er vondt, hjelper alt som er godt (for deg)»