Figur s. 36 monosakkarid disakkarid polysakkarid Forenklede ringformler av tre grupper av sakkarider.
Figur s. 37 2 Begge modellene viser strukturen av glukosemolekylet. Molekylet danner en seksring med fem karbonatomer (svarte) og ett oksygenatom (rødt) i ringen. Det sjette karbonatomet inngår i en sidekjede. På fire av de fem -atomene i ringen er det en -gruppe og et -atom. 2 2 a b c Forenklede seksringer av glukose. 4 3 6 2 5 2 glukose åpnes 6 2 4 5 2 3 glukose som åpen kjede Glukose i ringform og som åpen kjede. -atomene er nummerert fra til 6.
Figur s. 38 2 2 α-glukose β-glukose
Figur s. 39 6 2 6 2 5 4 3 2 2 5 4 3 2 2 -fruktose som femring. Fruktose som åpen kjede.
Figur s. 40 2 * 3 * 4 * 5 * 6 aldose heksoser 2 3 * 4 * 5 * 6 ketose 4 6 5 2 3 2 α-glukose 4 6 2 5 3 2 α-galaktose To stereoisomere aldoser med molekylformelen 6 2 6 der den eneste forskjellen er plasseringen av -atomet og -gruppen på -4. En aldose og en ketose med molekylformelen 6 2 6 tegnet som åpen kjede. De kirale -atomene er merket med stjerne.
Figur s. 4 6 5 2 6 5 2 6 5 2 6 5 2 4 3 2 4 3 2 4 3 2 4 3 2 2 6 2 6 6 2 6 α-glukose α-glukose 2 22 maltose med α 4-binding 2 6 5 2 2 6 5 2 2 4 3 2 2 5 4 3 4 6 2 3 2 2 5 3 4 6 2 6 6 2 6 2 22 2 α-glukose β-fruktose sukrose vann 2 6 2
Figur s. 43 2 2 2 2 2 2 4 4 4 4 4 4 Del av ugrenet stivelse (amylose) som er bygd opp av glukosenheter med 4-bindinger.
Figur s. 44 03.08 Utsnitt av amylopektin, som er et grenet stivelsemolekyl. Det er 4-bindinger i kjeden og forgreninger med 6-bindinger. 4 6 Forenklet tegning av en amylosekjede vridd som en spiral.
Figur s. 45 En del av et cellulosemolekyl 2 med 4-bindinger. 2 4 2 4 2 4 2 4 2 4 4
Figur s. 46 47 Forbrenning av glukose Binding Bindingsentalpi i kj/mol 348 42 360 = 743 = (i 2 ) 805 (i 2 ) 463 43 = 496 305
Figur s. 48 Vanlige lipider (fettstoffer) Fettstoffer truktur Funksjon Glyserider triglyserider (fett) 2 Lagring og transport av fettsyrer i kroppen di- og monoglyserider 2 Fettsyrer mettede umettede Finnes i alt fett Fosfolipider lecitiner 2 older fettet finfordelt og finnes i cellemembraner og nervevev 3 2 P 2 2 3 3 teroider kolesterol older fettet finfordelt, forstadium til kjønnshormoner, D-vitamin m.m. kolesterolestere Lagring og transport av kolesterol
Figur s. 49 Vanlige fettsyrer i lipider ystematisk navn (Trivialnavn) Antall -atomer og dobbeltbindinger* meltepunkt i Forekommer i fett/olje fra trekformel butansyre (smørsyre) 4:0 5 melk oktansyre (kaprylsyre) 8:0 6 melk, kokos dodekansyre (laurinsyre) 2:0 44 melk tetradekansyre (myristinsyre) 4:0 58 melk, kokos, dyr heksadekansyre (palmitinsyre) 6:0 64 planter og dyr oktadekansyre (stearinsyre) dyr, kakaobønner oktadeka- 9-ensyre (oljesyre) oktadeka- 9,2-diensyre (linolsyre) oktadeka- 9,2,5-triensyre (linolensyre) 8:0 70 8: 3 alt fett 8:2 5 planter 8:3 planter EPA 20:5 ca. 50 fisk DA 22:6 54 tran * det første tallet angir antall -atomer, og det siste tallet angir antall dobbeltbindinger
Figur s. 50 Linolsyre heter også oktadeka- 9,2-diensyre. 8 7 5 3 2 0 9 7 5 3 Linolsyre er en -6-fettsyre. ϖ 3 5 6 7 9 3 5 7 8 2 Et triglyserid der de tre fettsyreenhetene er like. 2
Figur s. 5 2 2 cis Et triglyserid der to av fettsyreenhetene er mettet og en er énumettet (cis).
Figur s. 53 Friradikalreaksjon når umettet fett harskner (radikal) umettet fettsyrekjede 2 2 2 i luft 2 del av umettet fettsyreradikal (radikal 2) i varen 2 (ustabilt mellomprodukt) mulige omdanninger 2 2 2 karboksylsyrer, aldehyder og andre forbindelser 2 2 polar del upolar del trukturformel og forenklet modell av et monoglyserid.
Figur s. 54 vann-i-olje-emulsjon olje-i-vann-emulsjon vanndråper oljedråper monoglyserid ellemembraner i dyreceller er bygd opp av et dobbeltlag av fosfolipider. De upolare fett-syrekjedene vender inn mot hverandre, mens de polare fosfatgruppene vender ut av membranen. 2 2 P 2 2 3 3 3 upolar del polar del trukturformelen for et lecitin øverst og en forenklet modell av molekylet nederst.
Figur s. 55 a) Kolesterol b) Testosteron har en >= som endelsen -on i navnet viser, og er et mannlig kjønnshormon. Det produseres i testiklene, men også i binyrebarken hos menn og kvinner. c) Vitamin D 3 lages fra kolesterol. år vi soler oss, får lysenergien B-ringen til å åpne seg slik at vitaminet dannes i huden. Vitaminet er fettløselig og fraktes deretter rundt i kroppen sammen med annet fett. d) ydrokortison er et livsnødvendig steroidhormon. esten alle celler i virveldyr har mottagere (reseptorer) i cellene for dette hormonet. D A B a) kolesterol b) testosteron 2 c) vitamin D 3 d) hydrokortison
Figur s. 57 2 De 20 vanligste aminosyrene. -gruppen i aminosyren er vist avn Forkortelse avn Forkortelse Alanin Ala 3 Isoleucin (es) Ile 3 2 3 2 2 2 2 Arginin Arg Leucin (es) Leu Asparagin Asn Lysin (es) Lys 2 2 Asparaginsyre Asp 2 Metionin (es) Met ystein ys 2 Prolin Pro Fenylalanin (es) Phe ) 2 erin er Glutamin Gln Treonin (es) Thr 2 2 2 Glutaminsyre Glu 2 2 Tryptofan (es) Trp Glysin Gly Tyrosin Tyr 3 3 2 2 2 2 2 2 3 3 2 2 (ele form elen) 2 2 2 2 istidin (es) is Valin (es) Val 3 3
Figur s. 58 2 aminosyre ( er karakteristisk for hver aminosyre) 3 aminosyre på ioneform 3 2 aminosyre i sur løsning 2 aminosyre i «nøytral» løsning (isoelektrisk punkt) aminosyre i basisk løsning
Figur s. 59 2 2 2 2 3 4 peptidbinding To aminosyrer danner et dipeptid. Et tetrapeptid med tre peptidbindinger.
Figur s. 60 Asn Phe Asn Thr Gln Ala Thr er Asn Arg Glu Asn Gly Phe Thr 50 Tyr Ile Asp Leu Asp Gly er Thr Lys Gln 0 Ala Leu Thy Ala Val Ala 30 ys Val Try Asn Arg Try Asn 60 er Arg Try Thr Arg Gly 70 Asn Pro Asp ys Try Gly Leu er Tyr Gly Arg Tyr 20 Asn Asp Leu Gly 40 Asn Ala Arg Asn ys syregruppe Lys Met Gly Gly Thr 29 Leu Asp Asp Arg Gly 20 Val ys Asp Gln Gly Arg 00 er Ala Ile Try Val ys Glu Arg Ile Leu Lys Gly 0 Ala Lys Phe Ala Ala Val Met Lys Lys is Arg aminogruppe Gly er Arg Asn Leu ys Asn Ile ys Pro er 80 Ala Leu Leu er Ala er ys Asn Asp Val er Ala Thr Ile 90 2 2 oks. 2 2 2 En svovelbro dannes mellom to svovelholdige aminosyrer i en kjede av aminosyrer. vovelbroen blir dannet ved oksidasjon av -gruppen i to cystein-enheter. Primærstrukturen til proteinet lysozym i eggehvite. Alle peptidbindingene mellom aminosyrene er kovalente. I tillegg er det kovalente bindinger mellom to aminosyrer (ys) på fire steder i proteinet. Det er 29 aminosyrer i proteinet. Aminosyre nr. i proteinet skal alltid ha en fri aminogruppe, og i dette proteinet er det lysin (Lys). Den siste aminosyren har fri syregruppe, og nr. 29 er leucin.
Figur s. 6 a) b) ydrogenbindinger (lilla) fører til flate områder (a) og spiraler (b) og utgjør sekundærstrukturen til et protein. tertiærstruktur av et protein 2 2 2 2 2 2 3 2 2 2 Tertiærstruktur. Bindinger mellom sidegrupper () i et protein. kovalentbinding hydrogenbinding ionebinding Fe 2 em I kvartærstrukturen til hemoglobin er det fire polypeptid-kjeder (globiner). To og to av dem er like. I sentrum av kjedene er det en organisk gruppe (hem) med et jern(ii)ion som kan binde et oksygen-molekyl.
Figur s. 62 Kvartærstrukturen til kollagen i bindevev består av tre polypeptidkjeder som er tvunnet rundt hverandre til en tråd.