INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009

INSTRUKTØRNYTT Utgave 3 Desember 2009 Avholdt DHLR kurs Det ble 12. desember avhold instruktørkurs i bruk av hjertestarter i Bergen. Her deltok 8 instruktører hvorpå alle bestod kurset. Så nå har selskapet styrket sin leveringskapasitet ytterligere. For de av dere som ikke hadde anledning til å delta på dette kurset vil vi sette opp et nytt kurs på nyåret. Kurssted blir etter all sannsynlighet i Oslo. Fakturering Alle fakturaer for avholdte kurs og/ eller provisjon i 2009 må være Røde Kors Førstehjelp i hende senest 31.12.2009. Beskjeden fra selskapets regnskapsfører er at fakturaer som kommer etter denne dato vil ikke kunne bli effektuert. Deltagerliste Etter alle førstehjelpskurs skal det utfylles deltagerlister. Har får deltagerne også mulighet til å melde seg på førstehjelpstipset som Røde Kors førstehjelp distribuerer månedlig. Noe mange kunder forespør. Vedlagt finner dere ett eksemplar av deltakerlisten. Visittkort Ønsker noen av dere instruktører å kjøpe visittkort er det muligheter for det. Det koster 510 kroner inklusiv mva for 200 stykker. For bestilling send en e- post med kontaktinformasjonen dere ønsker på kortet til fredrik@rodekorsfortsehjelp.no innen 10. januar. Hva er Instruktørnytt? Instruktørnytt er Røde Kors Førstehjelps interne nyhetsbrev til våre instruktører. Nyhetsbrevet distribueres til de instruktørene som er i RKF sin database, men det blir også distribuert til hjelpekorpsene. Hjelpekorpsene oppfordres til å distribuere dette videre til sine instruktører. Instruktørnytt vil komme ut hver måned, og vil omhandle aktuelle førstehjelpstema som er aktuell for deg som instruktør. Nyhetsbrevet vil også innholde nyheter og informasjon fra Røde Kors Førstehjelp. I denne utgaven vil du kunne lese mer om elektriske skader. Kontaktinformasjon Ansvarlig for Instruktørnytt: Fredrik Aasebø, daglig leder Telefon: 05003, tastevalg 5 E-post: fredrik@rodekorsforstehjelp.no Ta gjerne kontakt dersom du har forslag til aktuelle tema. 1

Brystsmerter Hvert år dør nær 15 000 nordmenn av hjerte og kar sykdommer. Herav ca 6000 av det vi kaller iskemisk hjertesykdom (infarkt / angina). Mellom 12- og 15 000 nordmenn får hjerteinfarkt hvert år. I underkant av 150 000 nordmenn har angina. I denne artikkelen skal vi prøve å gå litt mer i dybden på hva det er som gjør at vi får brystsmerter. Vi tar utgangspunkt i kapittelet Mulig hjertesykdom i førstehjelpsboken. Du har ikke boken foran deg? Fortvil ikke, teksten kommer her. Statistikk Det er alltid lurt å bruke statistikk i innledningen til en time. Statistikk hjelper deg med å underbygge fakta og understreke alvorlighet. Men mest av alt, det er en god motivasjonsfaktor for at deltakerne skal følge med. Nær 15 000 nye tilfeller av hjerteinfarkt hvert år i Norge. Sjansen er stor for at dette vil ramme DEG eller en av dine nærmeste. Fra denne knuten er det ledningsbaner i hjertet som leder strømmen dit den skal for at hjertet skal kunne trekke seg sammen og pumpe blod. Hjertet Hjertet ligger midt i brystet bak brystbenet. Hjertet er en muskel, og som alle muskler i kroppen trenger den blod for å fungere. Hjertets funksjon er å pumpe blod rundt i kroppen. Selv om hjertet pumper blod, har det sine egne blodårer som forsyner selve hjertemuskelen med blod. Disse blodårene kalles for kransarterier. For at hjerte skal pumpe, går det elektrisk strøm gjennom hjertet. Denne strømmen produseres i et elektrisk senter i hjertet som kalles sinusknuten. Fra hjertet går det to store blodårer. En som leder blodet gjennom lungene og en som leder blodet ut i kroppen, hovedpulsåren. Ut fra hovedpulsåren kommer kransarteriene som ligger «utenpå» hjertemuskelen. Disse grener seg ut og sørger for at de ulike delene av hjertemuskelen får blod. I dette blodet er det oksygen som hjertecellene er svært avhengig av. Når en celle i en muskel ikke får 2

nok oksygen, sier den fra i form av at det gjør vondt. Hvis en celle forblir uten oksygen, vil den dø. I en vanlig muskel vil døde celler bli erstattet av nye. Men dette skjer ikke i hjertet eller i hjernen. Når en celle er død, har det oppstått varig skade som ikke kan repareres. Det er i hjertets egne pulsårer (kransarteriene) at vi får det vi kaller for iskemisk hjertesykdom. Iskemi betyr at blodtilførselen til muskelen er for dårlig. Og med iskemisk hjertesykdom betyr dette at det da er tilstoppede blodårer (infarkt) eller redusert blidtilførsel (angina) Angina Angina Pectoris er en ganske vanlig hjertelidelse, særlig i den eldre befolkning. Ca 100.000-150.000 personer har Angina Pectoris i Norge. På folkemunne kalles det også for hjertekrampe. Det skyldes en forkalkning i kransarteriene som gjør blodårene trangere. Derfor passerer det mindre blod forbi denne innsnevringen. Dette fører til at hjertecellene får for lite oksygen, noe som gir muskelkrampe i hjertet, og som gir smerter i brystet. Typisk er det at man får smerter i forbindelse med fysisk aktivitet som for eksempel snømåking, gå opp en trapp osv. Dette skjer fordi kroppen får et øket oksygenbehov. For å få dette til, må hjertet pumpe mer blod rundt i kroppen, og trenger selv mer oksygen. Men på grunn av denne innsnevringen får altså ikke hjertemuskelen nok oksygentilførsel. Tegn på angina: - Trykkende, klemmende, snørende smerte midt i brystet - Av og til utstråling til hals / kjeve, venstre arm eller begge armer, noen ganger utstråling bak mot ryggen. - Ubehag med å puste / tung pust - Kan være annerledes hos kvinner med diffus tretthet, kvalme og kortpusthet. - Uro og angst - Svimmelhet, evt. besvimelse Et anginaanfall går ofte over ved hvile. Noen trenger medisin for å stoppe anfallet, oftest nitroglyserin. Dette er tabletter som skal smelte under tungen eller en spray. Virkningen kommer etter et par minutter. Det som skjer er at nitroglyserin utvider blodårene, ikke bare i hjertet, men i hele kroppen. Dersom angina anfallet kommer i hvile, eller nitroglyserin ikke virker etter 5 minutter, skal du ringe 1-1-3. En problemstilling her er hvem skal gi medisinene? Kan du som instruktør lære kursdeltakerne at de kan gi nitro til en annen? Et eksempel: Kari har angina og har fått nitro av legen. Så har Kari fått besøk av Olaug. Mens Olaug er hos Kari får hun brystsmerter. Kari har nitro. På kurset spør Kari deg som instruktør om hun kunne ha gitt av sin egen nitro til Olaug. Kan du svare JA til det? NEI, du kan ikke det, og du skal heller ikke gjøre det. 3

Nitro er ikke et ufarlig medikament. Og den store faren med nitro er farlig blodtrykksfall. Så skal vi også huske på at det er lege som kan ordinere medikamenter. Hjerteinfarkt Hjerteinfarkt er også forårsaket av forkalkning i kransarteriene. Denne forkalkningen forårsakes av for høyt fettinnhold i blodet, og bygges opp over tid. Men til forskjell fra angina, er nå blodåren helt tett. Hjerteinfarkt kan også oppstå ved at man får en akutt blodpropp. signalene i hjertet påvirkes. Når hjertecellene ikke får nok oksygen, kan det føre til at hjertet slutter å pumpe slik det skal. Vi sier da at hjertet står og «flimrer», det vil si at hjertet bare vibrerer. Da pumpes det ikke blod, og man har nå hjertestans. Etter en stund vil denne flimringen opphøre, og de elektriske signalene i hjertet opphører. Tegn på hjerteinfarkt: - Smerter som sitter midt i brystet som varer i mer enn 5 minutter - Noen har et trykk eller ubehag i brystet - Av og til utstråling til hals/kjeve, venstre arm eller begge armer, noen ganger utstråling bak mot ryggen. - Tung pust, noen opplever bare et ubehag med å puste - Kvalme / oppkast - Blek, kald eller klam hud - Engstelse - Plutselig kraftløshet og tretthet Symptomene varierer fra pasient til pasient. Størrelsen på infarktet har ikke betydning for smertene. Noen pasienter har bare noen få symptomer, mens andre har flere. Man skal være obs på at kvinner og pasienter med diabetes ofte har mer diffuse symptomer ved hjerteinfarkt. Dette gjelder også for eldre pasienter over ca 75 år. Man regner med at så mange som 12-15 000 nordmenn får akutt hjerteinfarkt hvert år. Tidligere så man på dette som «gammelmanns sykdom», men slik er det ikke. Menn får hjerteinfarkt i yngre alder enn kvinner. Kolesterolnivået er den største risikofaktoren i tillegg til røyking, høyt blodtrykk, overvekt og diabetes. Men det kan også være arvelige genetiske faktorer. Man ser også at stress og psykiske faktorer kan utløse hjerteinfarkt. Hjerteinfarkt var tidligere forbundet med høy dødelighet. I dag har man fått mer kompetanse og bedre medisiner og behandling. Rask og riktig behandling reduserer dødeligheten. Førstehjelp - Dersom smertene har vart i mer enn 5 minutter må du ringe 1-1-3 umiddelbart - La pasienten sitte i den stilling pasienten selv finner best - Sørg for at pasienten ikke fryser, og at det er stille og rolig rundt pasienten - Hvis mulig bør du unngå å forlate pasienten - Finn gjerne frem pasientens medisiner og vis disse til ambulansepersonellet Når man får hjerteinfarkt stopper blodforsyningen helt opp til den delen av hjertemuskelen som får blod fra denne blodåren. Noen får store hjerteinfarkt, mens andre får små infarkt. Dette er avhengig av hvor i hjertet infarktet sitter. Jo høyere opp i kransarterie systemet det sitter, jo mer alvorlig er det. Hvis ikke hjertecellene får oksygen, vil de begynne å dø etter bare 4-5 minutter. Derfor haster det med å få åpnet opp den tette blodåren. Hvis infarktet er stort nok, vil også de elektriske Du må gjerne hjelpe pasienten med å finne de medisinene han trenger. Men det er pasienten selv som skal styre hvilke medisiner som skal tas slik legen har forordnet. Hvis du selv går på hjertemedisin, må du ikke gi disse til pasienten. Det er ikke sikkert at pasienten tåler det. Hvis ambulansen er langt unna, rådfør deg med 1-1-3 om det er noe du bør gjøre. 4

Dessverre venter mange alt for lenge med å ringe etter hjelp. Jo tidligere man kommer til sykehus, desto bedre er sjansene for at man blir tilnærmet like frisk som før hjerteinfarktet. I moderne medisin kan man gjøre mye med pasienten før man kommer til sykehus. De fleste ambulanser har en EKG maskin. Med denne tas et «bilde» av de elektriske signalene i hjertet. Denne prøven kan overføres elektronisk til hjerteavdeling på sykehus, slik at diagnosen kan stilles alt før legen ser pasienten. I samråd med lege gir ambulansepersonellet medisiner som linder smerten og kvalmen. De gir også medisiner som løsner på blodproppen. Der hvor avstanden til sykehus er stor, gis medisiner som løser opp blodproppen helt. Der man bor nærme store sykehus, tas pasienten dit, for å blokke ut der det er tett. Hjerteinfarkt deles opp i flere kategorier. Vi skal ikke gå inn på disse her. Men de siste årene har håndtering av pasienter med hjerteinfarkt hatt stor fremgang. Tidligere ga vi kun oksygen og kjørte fort til sykehus. I dag kan vi faktisk stille diagnosen hjemme hos pasienten. Noen ambulanser kan også gi lindrende medisiner. Vi gir selvfølgelig oksygen. Nitro gis for å utelukke angina kan man si. Så gir man dispril. Dispril gjør blodet mindre klebrig, samt at på sykehus gis et annet medikament som sammen med dispril har en kjempeeffekt. Morfin gis for å lindre smerte, noe som reduserer belastningen på hjertet. Disse medikamentene behandler ikke selve hjerteinfarktet. Får å behandle infarktet er gullstandarden å gå inn i blodåren med en svært tynn wire og blokke opp den tette blodåren. Man staker opp og setter inn et forskalingsnett (stent) slik at blodåren ikke kollapser. Dette kalles PCI (percutan coronar intervensjon). PCI bør gjøres innen 90 minutter. Dersom man ikke kommer til et sykehus hvor man kan gjøre dette, gir man medisiner som løser opp blodproppen. Dette gjøres noen steder av ambulanse. Deretter stabiliseres pasienten. PCI utført i ettertid. Som du sikkert skjønner, så haster det med å få behandling. Og jo raskere man får behandling, jo færre komplikasjoner får man i ettertid. Derfor er det viktig at du som instruktør understreker dette. Man skal ikke nøle med å varsle. Når man varsler, bør man ringe medisinsk nødtelefon (AMK), ikke fastlege eller legevakt. Dette fordi man ønsker rask behandling (lege / ambulanse og evt. luftambulanse). Disse varsles raskest via AMK, samt at AMK har også bedre trening i å håndtere akutte hendelser. Jo lenger ut i distriktet man bor, jo lengre tid tar det å komme til det rette sykehuset. En effektiv og rask behandlingskjede er derfor avgjørende. De andre brystsmertene Det er ikke bare hjerteinfarkt og angina som gir smerter i brystet. Brystsmerter kan skyldes infeksjoner, skader, muskel problemer, psykiske årsaker med mer. Mange pasienter leggs inn med mistanke om alvorlig hjertesykdom, uten at det er det. Men, man skal alltid huske på at dersom man er usikker, så skal brystsmerter tolkes som mulig alvorlig hjertesykdom. En fersk doktorgrads fra Danmark viser at over halvparten av pasientene med brystsmerter ikke hadde hjertesykdom. Studien ble gjort i et av de danske akuttmottakene. 16 prosent hadde hjerteinfarkt og 30 prosent angina. Så mye som 38 prosent hadde brystsmerter fra rygg eller nakke. Tilstander som kan gi brystsmerter: - Angina - Hjerteinfarkt - Lungebetennelse - Ribb bens brudd - Punktert lunge - Infeksjoner i hjertet - Muskel og skjelett plager - Angst 5

- Stress - Luft i magen - Magesår - Refluks (sure oppstøt) Og til slutt, et lite hjertesukk. Det svirrer dessverre ennå rundt en kjede e-post. Den gir gode råd om hva man skal gjøre om man kjenner at man får hjertestans. Det refereres til et anerkjent sykehus som skal ha funnet ut dette. La det være sagt; Dette er bare tull! Les mer her: http://www.nrr.org/index1.html Her er noen linker til relevant statistikk: http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=23 3&trg=MainLeft_5565&MainArea_5661=5565 :0:15,3408:1:0:0:::0:0&MainLeft_5565=5544:7 4831::1:5569:1:::0:0 og http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=23 3&trg=MainLeft_5648&MainArea_5661=5648 :0:15,2917:1:0:0:::0:0&MainLeft_5648=5544:4 1609::1:5647:33:::0:0 Røde Kors Førstehjelp vil ønske alle instruktører en riktig god jul og et spennende og faglig innholdsrikt nytt år. Takk for innsatsen i 2009. Si til deg selv: Som førstehjelpsinstruktør er jeg med på å redde mange liv. 6