Recovery perspektiver og praksiser Historikk Ulike perspektiver Erfaringskunnskap Sentrale prinsipper for recoveryorienterte praksiser: hva skal til?
Recovery 1) Røtter i bruker- & aktivistmiljøer erfart kunnskap fra de det gjelder Kunnskap utviklet gjennom levde erfaringer 2) Forskning i form av forløpsstudier viser at personer med alvorlige psykiske lidelser «kommer seg» 3) Økende interesse innen rusfeltene og ROPproblemtatikk
Ulike & beslektede begrep Bedringsprosesser Personorientering Citizenship / borgere Forebyggende & helsefremmende arb Salutogenese; resilience; helsebegrep; endringsstrategier, sosialt nettverksarb Åpen dialog, empowerment (tilfriskning)
Laurie Curtis (1998) Recovery er en prosess Det handler om å ta tilbake alt som er tapt; rettigheter, roller, ansvar, avgjørelser, muligheter, støtte og hjelp Det handler ikke om å bli kvitt symptomer, men å ha et liv. Om hv dan komme seg dit og hvordan andre kan hjelpe. Holde håpet levende
Hvorfor erfaringskunnskap? Helse- og velferdspolitikk i 30-40 år WHO: «Mental Health Action Plan 2013-2020». FNs Konvensjonen om rettigheter til personer med funksjonshemning er nå ratifisert i Norge Opptrappingsplaner i psykisk helse & rusfelt ROP-retningslinjene Samhandlingsreformen
Hvorfor? Demokratisk ( ideologisk/politisk) Demokrati: greske demos (folk) og kratia (styre eller autoritet): Folket skal gis autoritet Øker brukergruppers innflytelse i tjenestene Motarbeide undertrykkelse og maktmisbruk Gjeldende kunnskapsperspektiv Pragmatisk nytteorientert Legge grunnlag for endringer & handlinger Mer brukbare og likeverdige praksiser
Erfaringskunnskap. Hva etterspørres? Kunnskap om: et spesielt fenomen problemerfaringer å leve med & håndtere ulike utfordringer i hverdagslivet & mestringsstrategier hjelp & støtte som hjelper? gode arenaer? erfaring fra et bestemt tjenestested - gode tips om hva det kan gjøres mer av/ slutte med erfaringer som brukerrepresentant fra organisasjon stigma og maktposisjonene i samfunnet & tjenestene Randi Semb, HBV, 2015
Hvordan beskrives recovery? Uensartet: erfaringsbasert kunnskapsfelt, filosofi, paradigme, bevegelse, visjon, holdning, modeller; myte eller slogan. To kilder: 1) røtter i bruker- & aktivistmiljøer erfart kunnskap «nedenfra» & forskningsbasert kunnskap knyttet til erfaringer II) Psykiske helsetjenesters behandlingstilbud og resultater & forløpsstudier Tre orienteringer: personlige-, sosiale-, kliniske prosesser ( naturlige og åndelige)
Ulike perspektiver Personlig prosess - personens innsats for å få et godt livmed/uten problemer Sosial prosess - sosiale vilkår & betingelser Naturlig prosess - uten profesjonell hjelp Klinisk prosess - behandlings& rehab. resultater
Recovery. Recovery: personenes innsatser i det og skape seg et meningsfullt liv i lokalmiljøet. Egeninnsats- med/uten prof hjelp. Recovery-orienterte praksiser: det fagpersoner gjør/tilbyr for å støtte personen i arbeid med å komme seg videre. Støtte på personlig nivå (relasjonen) og organisasjons- & samfunnsnivå ( lobbyist, rettigh., antistigma, lokalmiljøutv) Mange miljøer understreker at recovery-orientering innebærer et paradigmeskifte
Personlig prosess Recovery som en personlig prosess beskrives med ulike dimensjoner; håp og tro på egne muligheter, opplevelse av mening, ta kontroll og anerkjenne at psykisk helse/ rusproblemene kun er en begrenset del av en selv. Håndtere livsproblemer både personlig og sosiale, arbeide for et godt liv, oppleve tilhørighet, læring og utvikling og relasjoner og samarbeid med andre. Bedringsprosesser kan foregå med eller uten hjelp fra profesjonelle.
Naturlig prosess Harald Klingeman. School of Social Work, Bern Justyna Klingemann, Polen Linda Sobell, USA: Forskning innen avhengighet «Self-change is a major pathway to recovery» Mange finner måter å komme seg ut av avhengighet uten profesjonell hjelp Uensartet ( person & kontekst) Et kunnskapsområde som er lite kjent økende interesse
Natural recovery Improvement in the patient s condition without effective treatment (Roizen et al. 1978). Exit from a deviant career without formal intervention (Stall 1983) Cessation of alcohol, tobacco, or other drug abuse without formal intervention or a statement by the subject that formal intervention had no effect on the decision to desist from the abuse.. (Walters 2000) Klingemann:Konferanse i Oslo, 2013
Self-change friendly society Belief in self-change Tro at det er mulig Social distance Stigma & avh miljøer: barriere mot endring Self-reported lay help Bolig/økonomi/ tilhørighet/hverdagslivet Likemenn Klingemann, Oslo, 2013
Sosial prosess Recovery foregår ikke i et vakum Fokus mer på samfunnsforhold, levekår og sosiale prosesser. Hjemmet, arbeid og aktivitet, utdannelse, penger, sosiale arenaer, lokalmiljøet, venner og familie, oppfattes her å ha stor betydning for recoveryprosessen «Recovery av et liv». «Recoverynærende omgivelser» - noen omgivelser er gode for mennesker og gir næring til vekst, utvikling og håp. Andre representerer barrierer og krenkelser.
Resultatorientering (klinisk recovery) Fokus på resultatorientering og er utviklet av behandlings- og rehabiliteringsmiljøer, knyttet til resultatmål og behandlingseffekt. Prosedyrer og metoder utviklet av fagpersoner & forskere
Personlig og sosial prosess «Recovery handler om å skape seg et meningsfullt og tilfredsstillende liv, slik som personene selv definerer det, med eller uten symptomer og problemer som kan komme og gå.» (Shepherd, Boardman & Slade, 2008) «Recovery av et liv» www.imroc.org
Recovery Ikke spesifikk behandling/metode/modell Alt personen selv gjør for å håndtere ulike vansker og leve et meningsfullt liv Gjenskape tilhørighet i nærmiljøet og en identitet utenfor problemene sine Skape seg et liv på tross av eller innenfor begrensningene av den situasjonen man er i Kunnskap om bedringsprosesser må knyttes til livssituasjonen til den enkelte (Davidson et al 2009) http://www.yale.edu/prch/
Recoveryprosesser foregår i hverdagslivet Konkret og daglig organisering av min hverdag av oppgaver og aktiviteter roller, kjønn, livsfase, virksomhet vår kompetanse i håndtering av aktivitetene Opplevelse av min hverdag hva som er viktig for meg «Hverdagen er så synlig at den blir usynlig» (Gullestad, 1989)
CHIME- ramme for recovery Connectedness Hope Identity Meaning Empowerment Leamy, Bird,Le Boutillier, Williams & Slade ( 2011)
Recoverykunnskapens bidrag. Personens liv i fokus, ikke problemer/ lidelse Hva hverdagslivet innebærer Det å leve m det som er vanskelig & det som hender Leve m alt og alle rundt deg Personer som aktive & kompetente Motsatt psykiatrisk pasient rusmisbruker Jobben med livet være i førersetet Oppgjør med pessimisme Håp og muligheter
Recovery forutsetter. å tro på det folk sier - i motsetning til å definere folks historier og handlinger som symptom interesse for folks liv - i motsetning til å ha fokus på det som defineres som avvik å se betydningen av folks hverdag og omgivelser - ikke alene individet og problemene' anerkjennelse av menneskers erfaringer
Sentrale prinsipper for recoveryorienterte praksiser: 30 dokumenter fra seks ulike land gjennomgått og analysert (Le Boutillier m.fl., 2011). 1. fremme medborgerskap (støtte personen i arbeidet med å få et meningsfullt liv i lokalmiljøet med fokus på rettigheter, sosial inkludering, lokalmiljøutvikling), 2. støtte til personens egen recoverymål (lydhørhet og lojalitet til personens mål og ønsker for livet sitt, vektlegge valgmuligheter, likemannsarbeid og helhet) 3. samarbeidsrelasjoner (partnerskap og likeverd). 4. organisasjonsmessig lojalitet (ledelse, kultur og rammebetingelser som muliggjør radikale endringer),
Hva handler recovery om Personlig og sosialt Egen kontroll, se muligheter, valg, håp Bevissthet om omgivelser - noen støtter BP - noen hindrer - hva gis det mulighet til? Hva hjelper? Trygt sted å bo Arbeid meningsfullt å gjøre Virksomme relasjoner
Ha et hjem.. Hjem som et sted for vekst og utvikling Hjem som et sted man har kontroll over Hjem som en arena med balanse mellom privatliv og et sosialt liv Hjem som noe å drømme om og håpe på Borg, M., Sells, D., Topor, A., Mezzina, R., Marin, I. & Davidson, L. (2005). What Makes a House a Home: The Role of Material Resources in Recovery from Severe Mental Illness. American Journal of Psychiatric Rehabilitation. Routledge Press. USA., 8 (3), 243-256.
Arbeid Studier om recovery viser viktigheten av: Være arbeidstaker, være i arbeidslivet Selv om vurdert «håpløs» «kronisk» av fagfolk/andre/selv, erfarte at de kunne klare jobb også i trøblete perioder Krupa: - problemer ved å skjerme Hindre utvikling Hindre prøve seg ut Hindre den utviklingen virkninger arbeid kan ha
Å ha en jobb Være noe/være noen samfunnsrolle Høre til i samfunnet - være inkludert i det normale liv Lære & finne balanse; arbeid hvile Noen tror på deg forventninger Referanse: Borg, M. & Kristiansen, K. (2008). Working on the edge. Everyday life research from Norway on the meaning of work for people recovering in psychosis. Disability & Society, 23(5), 511-523.
Helseforskjeller & levekår Målet for velferdsstaten: at alle borgere skal oppleve trygghet og en rettferdig fordeling av inntekter og levekår i samfunnet. NIBR-rapport 2008:32: personer med psykiske helseproblemer har gjennomgående dårligere levekår enn personer som har god psykisk helse. Data fra Helse- og levekårsundersøkelsene i 1998, 2002 og 2005 : innbyggere som har psykiske helsevansker, skårer lavere enn andre på alle «positive» levekårsindikatorer, som ekteskap, samboerskap, sysselsetting, helse, høyere utdannelse og inntekt.
Fattigdom Absolutt fattigdom: manglende tilfredsstillelse av grunnleggende behov som mat, klær, bosted og tilgang på grunnutdannelse og primære helsetjenester. Mennesker som lever et nødpreget og usikkert liv uten valgmuligheter og det sosiale og økonomiske sikkerhetsnettet Relativ fattigdom: gjerne en konkret gruppe, for eksempel mennesker med psykiske helseproblemer. Handler ikke bare om overlevelse og tilfredsstillelse av grunnleggende behov. Den enkeltes levestandard vurderes her ut fra det samfunnet man lever i, og hvordan «folk flest» i området der man lever, har det.
Strategier- recoveryorienterte praksiser ImROC Endre de daglige praksiser med brukere & nettverk som ikke er helhetlige & tilgjengelige & samarbeidsorienterte Forpliktende på alle nivå. Fokus på ledelse Bevissthet om stigma og brudd på rettigheter Likemannsarbeid & ansatte med egenerfaring Recoveryskole: Brukerstyrte & felles opplæringsprogram Recovery baserte dokumentasjons- & evalueringssystemer Styrke mulighetene til et liv utenfor problemene Håpefulle praksiser www.imroc.org
Fagpersonen samarb partner Hverdagshjelpere på folks egne arenaer folks liv Samvær i det virkelige livet; se, forstå, samhandle Relasjonene som hjelper.. Gi av sin tid og av seg sjøl Åpenhet mht hva som hjelper Dele på makten; kartleser & veiviser & medvandrer Små-ting & trivialiteter hjelper Håp innebærer optimistiske støttespillere
Håpefulle hjelpere Håpefulle hjelpere.ha tro på at det går bra Stå for håpet når det er på det mest «håpløse» Å sette seg inn i et medmenneskes situasjon innebærer å kunne se problemene, men også all kompetansen vedkommende har Å se hverdagen og hjelpetilbudene fra personens eget ståsted.
Utfordring 1: Fragmenterte tjenester ACT- team SH-team Psykiatri-team TI- team Psykoseteam Rehab team Psykososialt team Ungdomsteam AAT- team KART-team
Utfording 2: Anerkjenne erfaringskunnskap Utvide kunnskapsgrunnlag Andre roller & samarb former. Endringsagenter i hverdagslivet Sosiale strukturer, levekår & rettigheter Tilpasning av rammebetingelser og finansieringsordninger som muliggjør andre samarbeidsformer Andre resultatmål og et mer humant språk Mer fokus på lokalmiljøet
7 punkter (Tidskrift for Psykisk Helsearbeid nr 2 2008-& 2013) Stopp individualiseringen i forståelser og kunnskapsgrunnlag Forlate sykdomsmodellen som dominerende paradigme Lytt til folks erfaringer & tro på det de sier Folk må få hjelp når de selv mener de trenger det Mange måter å leve et liv på fokus på menneskerettigheter Fokus på personlig og faglig kompetanse, ikke bestemte profesjoner Unngå fragmentering i tjenester etablere ett tjenestenivå med en ledelse forankret lokalt
URETT I DAGENS SAMFUNN: «Jeg vil ikke ha det du har å tilby..jeg vil ha det samme som du har» Patricia Deegan
OM NYTENKNING «Når jeg er kreativ med hjertet går det alltid bra, mens når jeg bruker hodet går det ikke i det hele tatt.» Mark Chagall
Linker Senter for Psykisk helse og Rus: http://www.hbv.no/forskning/sentra/psykisk-helse-og-rus/ Convention on the Rights of Persons with Disabilities: http://www.un.org/disabilities/default.asp?id=150 Mental health publications can be downloaded from the links below or ordered from the WHO bookshop: http://www.who.int/mental_health/resources/publications/en/index.html The WHO Mental Health Gap Action Programme (mhgap): http://www.who.int/mental_health/mhgap/en/ The WHO Mental health action plan 2013 2020: http://www.who.int/mental_health/publications/action_plan/en/ Implementing Recovery through Organisational Change: http://www.imroc.org/ REFOUS: http://www.researchintorecovery.com/refocus Yale Program for Recovery and Community Health: http://www.yale.edu/prch/ http://www.psykosocialrehabilitering.dk/