Demokratisk deltakelse fremmes av samisk bakgrunn og hemmes av funksjonsnedsettelsen Lanseringsseminar: Situasjonen til samer med funksjonsnedsettelser 25. og 26. april 2016 Gunn Elin Fedreheim (gunn.e.fedreheim@uit.no) Avdeling for vernepleie
Hva legger vi i demokratisk deltakelse? Deltakelse i beslutninger relatert til eget hverdagsliv (Goul Andersen: «small democracy») Deltakelse i det politiske liv (Goul Andersen: «big democracy») Før prosjektet: lite kunnskap om hvordan samer med funksjonsnedsettelse deltar på begge arenaer Har kunnskap om samers politiske deltakelse (Broderstad, Schanche, Stordahl, Josefsen, Saglie, Bjerkli, Selle, Strømsnes, Semb, Nordø) Har kunnskap om mennesker med funksjonsnedsettelser sin deltakelse på begge arenaer (Guldvik, Askheim, Johansen, Helmikstøl, Vegheim) 2
Beslutninger relatert til eget hverdagsliv Innflytelse på utformingen av hjelpetilbudet De fleste av informantene sier de klarer seg bra i hverdagen Foreldre har uttrykt at de har hatt et sterkt ønske om mer strukturert språkopplæring Selvbestemmelse i hverdagen Mange har innvirkning på type hjelp og hjelpemidler Noe mindre innflytelse på faglige aktiviteter og konkret innhold Voksne informanter med utviklingshemming: tas ikke på alvor i saker som betyr mye for dem (kjøp av data, økonomistyring, hvordan man omtales) Må sloss for rettigheter Uavklart spørsmål: Behandles de dårligere fordi de er samisk? 3
Noen eksempler Laila (nordsamisk voksen kvinne med kognitiv funksjonsnedsettelse): det som er veldig dårlig er at de bruker å si at jeg er handikappet, jeg vet ikke om det er sant. (...) noen sier at jeg er handikappet, jeg skjønner ingenting. Hva er det? Signe (nordsamisk eldre kvinne med kognitiv funksjonsnedsettelse): Intervjuer: «er det noen som prøver å bestemme over deg?» Signe: «jeg vil ikke ha noen» Intervjuer: «er det noen som bruker å bestemme over deg?» Signe: «dem bruker, men det nytter ikke Intervjuer: «det nytter ikke nei, men hvem er det som bestemmer? Signe: helt teite folk, veldig dumme folk Marit (lulesamisk voksen kvinne med kognitiv funksjonsnedsettelse): Nei, jeg vil ha samisk. Jeg blir så dårlig. Jeg blir så lut lei ut av at de prater norsk 4
Det politiske liv hvorfor engasjere seg? De langt fleste deltar aktivt i det politiske liv Ofte på grunn av sin samiske tilknytning Kan føre til økt stress og negativ innvirkning på helsa De som ikke deltar aktivt i det politiske liv Ofte på grunn av sin funksjonsnedsettelse Samisk bakgrunn Funksjonsnedsettelse 5
Noen eksempler på årsaker til engasjement «Mikkel» (nordsamisk voksen mann med fysisk funksjonsnedsettelse): «Du kan si at mitt engasjement for det samiske og min søken etter røtter i forhold til det samiske, det kom nok under Alta-utbyggingen. Når jeg så liksom på det som skjedde, så jeg at den norske stat gjorde et overgrep mot den samiske befolkningen. Det var veldig tydelig for meg at det her som skjedde var ikke rett. Det var helt feil. Og jeg husker jo da at det kjørte masse kolonner med politibiler som skulle nordover.» «Jon» (Sørsamisk voksen mann med fysisk funksjonsnedsettelse): «Er du født sørsamisk så er du også født med det at du er nødt til å kjempe hele tiden ( ) Det er atskillelig mer, mer krevende, du har ingen plass å gjemme deg. Sånn som du kan ikke gjemme deg inni en, i en samisk majoritet og du kan ikke gjemme deg i storsamfunnet ( ) Selvfølgelig du kan jo dra som sørsame til Oslo og forsvinne i, i, i mengden der, det kan du gjøre, men. Men du har ikke noe hvilested liksom. Eller hjemme, det har du ikke. Og det er alt ifra, ifra st... kulturuttrykk, språk, næring alt mulig sånn som... Ja. Er du i konstant press og liksom å forsvare og forklare. Det har vært sånn, vær sånn... slitsomt. Det også, også... til og så være i den rollen at du er nødt til å forklare noe.» «Rakel» (sørsamisk voksen kvinne med kognitiv/fysisk funksjonsnedsettelse): «Det var jo mora mi som tok meg med. På landsmøtet da, da jeg var fjorten og det var nå sånn jeg ble med på en måte, ja» 6
Noen eksempler på årsaker til manglende engasjement «Ragnar» (lulesamisk voksen mann med psykisk funksjonsnedsettelse): «Jeg bruker ikke være mye på. Jeg er ikke ( ) på møter, ikke ( ) Jeg har vært syk i de her årene. Jeg har ikke hatt helse. Jeg har dårlig energi». «Per» (vestlandsk voksen mann med fysisk funksjonsnedsettelse): «( ) litt angst for å ytre meg i forsamlinger». (hørselshemming) «Rakel» (sørsamisk voksen kvinne med kognitiv/fysisk funksjonsnedsettelse): «Jeg var jo medlem (red. NSR) i ganske mange år før jeg liksom begynte å engasjere meg litt mer da. Men så Ja. Så rakk jeg liksom kanskje ikke helt å komme i gang da, for jeg ble jo syk». «Nikolai» (lulesamisk voksen mann med psykisk funksjonsnedsettelse): «Ja, det går på energien. Det å prosessere en tanke, å tenke rasjonelt mens man sitter i det, det kan være heftig i blant». 7
Noen konklusjoner https://www.flickr.com/photos/samediggi/albums/72157638 107046245/with/11081512265/ Sosial representasjon eller meningsrepresentasjon? Både samisk bakgrunn og det å ha en funksjonsnedsettelse gjør at det forventes at man representerer sin gruppe Samisk bakgrunn = alibi for de samiske interessene Opplever våre informanter det som viktigere å representere den sosiale gruppen «samisk» enn «mennesker med funksjonsnedsettelser»? Den samepolitiske kanalen vs. den funksjonshemmede kanalen Institusjonalisering av samepolitikken (Selle og Strømsnes, 2012) Fysiske rammebetingelser for deltakelse til stede (Guldvik og Lesjø, 2013) Men sosiale barrierer ift at man oppfattes som en representant for en sosial gruppe (Guldvik og Lesjø 2013) 8
Hva betyr dette? Samer med funksjonsnedsettelser vil være usynlige i sammenhenger hvor det er «funksjonsnedsettelsen» som er tema Samer med funksjonsnedsettelser er synlige i sammenhenger hvor det er «det samiske» som er tema Med andre ord er det innenfor det samiske miljøet disse vil oppleve å være seg selv og delta på en likeverdig måte med de andre! 9