livsfarlig helsevesen

Nr. 6:2012 høyremagasinet muligheter Nesten 20 prosent av alle personer som legges inn på norske sykehus, får pasientskader. Mange dør. livsfarlig helsevesen

pasientsikkerhet Nye teknologiske og medisinske fremskritt i et stadig større og mer komplisert helsevesen har gjort at skader fra helsevesenets behandling og oppfølging, ikke sykdommen i seg selv, seiler opp som en trussel mot pasientene. Høyre finner løsningene for å sikre kvalitet og pasient sikkerhet i det norske helsevesenet i vår ideologi:. Høyre vil gi pasientene mer makt og systemene mindre. Pasientrettighetene må styrkes, slik at borgerne kan stå tryggere i møte med helsevesenet.. Høyre vil åpne helsevesenet, slik at sykehus og leger kan lære, og pasientene føler seg trygge. Kvalitet og pasientskader skal måles og resultatene offentliggjøres.. Høyre vil sikre mangfold, valgfrihet og åpenhet, slik at pasientene kan ta informerte valg, og slik at mangfold kan bidra til variasjon og forbedring.. Høyre vil slippe til alle gode krefter og benytte seg av privat kapasitet, slik at pasienter kan være trygge på å få rask og god hjelp.. Høyre vil forenkle og avbyråkratisere offentlig sektor, slik at det er tjenestetilbudet til pasientene, og ikke byråkratiske regler, som står i sentrum. Det gir et mer effektivt helsevesen.

mhøyremagasinet muligheter innhold: nr. 6:2012 5 4 kronikken Når dette leses, foreligger evalueringen av skolereformen Kunnskapsløftet. Det er for tidlig å trekke bastante konklusjoner om alt, men noen funn er forhåpentligvis tydelige nok til at vi kan si om norsk skole utvikler seg i riktig retning. Pasientene vs. helsevesenet Han er heldigvis i de tryggeste hender, sa Unni og Håkon Lie da de reiste fra sønnen 18 Benjamin (22) på Ringerike sykehus. Der tok de feil. Les den sterke historien om deres kamp mot det norske helsevesenet. 12 dørbank Høyre, Over hele landet har Høyremedlemmer vært ute på husbesøk og et parti for samiske spørsmål stands for å slå av en prat med innbyggerne i sitt lokalmiljø, og for å høre Høyre er veldig inkluderende i samiske spørsmål og samfunnsområder, og jeg synes partiet viser forståelse også for samenes syn på ulike om deres hjertesaker. tema, sier Ellen Kristina («Elle») Saba, nyvalgt leder av Samepolitisk Arbeidsutvalg i Høyre. klok og gammel Glimt fra partiprogrammet 20 Det å ha levd ganske mange år hatt et veldig variert liv, som jeg har Førsteutkastet til nytt partiprogram ble lagt frem 18. septem gjør at jeg har ganske mye erfaring. Om jeg ber. Programmet inneholder nye da blir klok eller ikke, ideer og bedre løsninger for hvordan avhenger av hvordan jeg Norge skal bli et samfunn med muligheter kan bruke denne erfaringen, sier Astrid Nøklebye for alle. Håpet har vært at utkastet ville skape debatt og engasjement hvilket det har gjort. Heiberg i Profilen. 22 nytt fra stortinget lederskolen Da Stortinget i høst tok fatt på en ny sesjon, Gjennom Leder skolen skal talenter plukkes ut fremmet Høyre nok et forslag om et løft for yrkesfagene. nettopp kunnskap, kvalitet og og løftes frem av et trekløver som selv oser av talent. 13 14 leder «Ikke bare skal man velge sykehus der det er kortest kø, man skal også velge sykehus der de er best på det du trenger mest. Det handler om å sette menneskene foran systemene og ta i bruk nye ideer og bedre løsninger.» Les mer om pasientsikkerhet på side 6 Høyremagasinet / Muligheter 6-12 / 3

kolofon: nr. 6 : 2012 Høyremagasinet Muligheter ISSN 1504-6494 «M, Høyremagasinet Muligheter» er et registrert varemerke og kommer ut til Høyres betalende medlemmer 7 10 ganger i året. Redaktør: Berit Tenden Ansvarlig redaktør: Lars Arne Ryssdal leder / foto Tomas Moss Redaksjonen: Thomas Berg Olsen Karsten Karlsøen Tonje Sølland Morten Skauge Martin Engeset Sunniva Steinstad Ihle Gunnar Kongsrud Kristin Holm Jensen Tips oss: E-post: muligheter@hoyre.no SMS/MMS: muligheter <din melding> til 2012 (1 krone per melding) Vil du annonsere i Muligheter? Kontakt Gunnar Kongsrud E-post: gunnar.kongsrud@hoyre.no Vil du abonnere på Muligheter? Nå kan du få Muligheter i postkassen, selv om du ikke er medlem. Ett år (7 10 utgaver) koster 100 kroner for privatpersoner og 1000 for bedrifter. Bestill per e-post: muligheter@hoyre.no Adresse: Muligheter Høyres Hovedorganisasjon Postboks 1536 Vika 0117 Oslo Telefon: 22 82 90 00 Opplag: 36 500 Foto forside: Geir Dokken Design: Itera Gazette Trykk: GRØSET. Dette magasinet er produsert etter miljøkravene til Svanemerket og Grønt Punkt. I tillegg er det CO 2-nøytralt produsert. 12 år med rødgrønt eller nye ideer og bedre løsninger? La meg starte med å takke for den gode innsatsen i prøvevalgkampen. Det er gledelig å kunne konstatere at generalprøven er vel bestått. Vi har gått husbesøk, samlet hundrevis av hjertesaker og vervet nye medlemmer. At det over hele landet gås husbesøk, betyr at Høyre får veldig mange innspill til lokal og nasjonal politikk. Prøvevalgkampen har dermed vist at Høyre er et lyttende parti som er ute og snakker med folk om hva som er viktig for dem. Bare slik får vi nye ideer og bedre løsninger for både landet og lokalsamfunnene. Jeg mener at noe av det viktigste vi gjør sammen som parti, er å bygge videre på denne kulturen. Meningsmålinger viser også at Høyre oppfattes som et likandes parti, og det er viktige og gode kort å ta med oss inn mot valget. I denne utgaven av Muligheter kan du lese mer om Høyres forslag for pasientsikkerhet. Pasientskader, dødsfall og svikt i helsevesenet er tragisk, men mest ubehagelig er vissheten om at mye kunne vært unngått. Det er mye som er viktig å gjøre noe med, og Høyre har gått i bresjen for bedre ledelse, pasient rettigheter, sikker hetsrutiner og klageordninger. Jeg mener sykehusene må ha en åpenhetskultur ikke bare skal man velge sykehus der det er kortest kø, man skal også velge sykehus der de er best på det du trenger mest. Det handler om å sette menneskene foran systemene og ta i bruk nye ideer og bedre løsninger. Siden forrige utgave av Muligheter har vi også kommet nærmere drømmen om borgerlig samling. Med KrFs ja på deres sentralstyremøte i september står vi enda sterkere i kampen mot de rødgrønne. Alle de borgerlige partiene har nå lovet at et borgerlig flertall vil gi en borgerlig regjering i 2013. Det betyr at valget nå står mellom 12 år med rødgrønn regjering, eller om vi skal ha nye ideer og bedre løsninger. lars arne ryssdal Generalsekretær 4 / Muligheter 6-12 / Høyremagasinet

kronikk / illustrasjon Elisabeth Moseng kunnskap om kunnskapsløftet Kristin Clemet Leder av Civita, Når dette leses, foreligger evalueringen av skolereformen Kunnskapsløftet. Det er for tidlig å trekke bastante konklusjoner om alt, men noen funn er forhåpentligvis tydelige nok til at vi kan si om norsk skole utvikler seg i riktig retning. Kunnskapsløftet ble utformet da jeg var utdannings- og forskningsminister i 2001 05. Mye var bra i norsk skole. Elevene trivdes, vi brukte store ressurser, og mange elever lærte mye. Men mye kunne bli bedre: Mange elever hadde svake faglige resultater. Nesten 20 prosent gikk hvert år ut av grunnskolen med så svake lese- og skriveferdigheter at de kunne få problemer med videre skolegang og arbeid. Det var store forskjeller mellom elevenes prestasjoner. Ulikhet som følge av sosial og kulturell bakgrunn ble reprodusert i skolen. Det var svak progresjon og stort frafall i videregående opplæring. Det var en manglende kultur for læring i skolen. Man hadde vegret seg for å stille krav og for å skaffe kunnskap om resultater. I mange år hadde, særlig venstresiden, tatt for gitt at mer ressurser førte til bedre resultater. Men slik var det ikke, så spørsmålet måtte stilles på nytt: Hvordan skaper vi en skole der elevene dannes, trives og lærer? Stortingsmeldingen om Kunnskapsløftet, som ble fremmet i 2004, viste at problemene i norsk skole hadde utviklet seg over lang tid og blitt en del av skolekulturen. La meg nevne noen slike forhold: Læreren hadde trådt tilbake som myndig leder av klassen. Han eller hun hadde i stedet inntatt rollen som veileder og omsorgsperson, mens elevene hadde fått «ansvar for egen læring». Man hadde ønsket å gå fra undervisning til mer elevsentrert læring, men det ble for mye aktivitet uten en klar kobling til læring. Grunnleggende ferdigheter, som lesing, skriving og regning, hadde ikke blitt tatt alvorlig nok. Undervisningen hadde vært innrettet på en gjennomsnittselev som ikke fantes. Både faglig sterke og svake elever hadde blitt forsømt. Læreplanene beskrev hva elevene skulle gjøre og arbeide med, men ikke hvilke mål som skulle nås. Lærerkompetansen var for svak. Kunnskapsløftet tok sikte på å gjøre noe med disse problemene. Vi fikk nye læreplaner og ny fag- og timefordeling, flere timer til basisfagene, tydelige kompetansemål, underveisevaluering, bedre evaluering av elevene og langt større satsing på grunnleggende ferdigheter. Samtidig fikk vi opptakskrav til lærerutdanningen, større satsing på skoleledelse og et historisk stort kompetanseløft for lærerne. Reformen ble vedtatt med bred tilslutning i Stortinget. SV ville riktig nok utsette og endre reformen, fordi de mente at den brakte «skolen tilbake til 1960-tallet ( ) til den gamle puggeskolen», og ikke ga skolene nok frihet. SV mente også at satsingen på grunnleggende ferdigheter bygget på et «foreldet kunnskapssyn». Men partiet ombestemte seg, tok selvkritikk og har siden stått bak gjennomføringen av reformen. De har foretatt noen justeringer, hvorav noen har svekket reformen, men uten at det kan sees noen klar alternativ skolepolitisk retning. Men vil reformen virke? Alt blir ikke bra, og noe har ikke virket godt nok, men jeg håper og tror at viktige sider ved reformen vil virke. Jeg håper blant annet at vi om noen år vil se at sterkere satsing på grunnleggende ferdigheter vil hjelpe flere elever til å lære seg å lese, skrive og regne, og at det er skapt en mer åpen og kunnskapsorientert skole. Og skal vi tro den siste PISA-undersøkelsen, kan det se ut til at norsk skole nå tar små skritt i riktig retning. Noe som gir grunn til bekymring, er manglende oppfølging av planene for kompetanseheving og etter- og videreutdanning for lærere. Skal reformen lykkes, trengs det engasjerte, ambisiøse og høyt kompetente lærere. Vi trenger en enda bedre lærerutdanning og mer interessante karriereveier for lærere. En annen bekymring er de mange små kommunene i Norge. Det gjør det vanskelig å utvikle skolefaglig kompetanse lokalt. Vi ser allerede hvordan store kommuner med skoleinteresserte politikere og gode skoleledere får til raske forbedringer, mens andre blir hengende etter. Dette er spørsmål som bør diskuteres før valget i 2013! Høyremagasinet / Muligheter 6-12 / 5

utland pasientsikkerhet / tekst: Morten / Skauge tekst / foto: Eirik Løkke Istockphoto / foto Geir Dokken 6 / Muligheter 5-12 / Høyremagasinet

utland / tekst: Morten Skauge / foto: Istockphoto Han er heldigvis i de tryggeste hender, sa Unni og Håkon Lie da de reiste fra Ringe rike syke hus. Noen timer senere var sønnen Benjamin død. Livsfarlige sykehus

pasientsikkerhet / tekst Eirik Løkke / foto Geir Dokken Benjamin skulle gjennom en ukomplisert benbruddsoperasjon. Sykehustabbe gjorde at Benjamin bare ble 22 år gammel. I september 2009 opplevde Unni og Håkon Lie alle foreldres mareritt. Sønnen, 22 år gamle Benjamin, var lagt inn på Ringerike sykehus for det som i utgangspunktet var en ukomplisert benbruddsoperasjon. Kort tid etter at foreldrene dro fra sykehuset, fikk de en foruroligende telefon. Unni Lie husker tilbake: Telefonen fra sykehuset var veldig ubehagelig, hvor vi kun fikk en kjapp melding om å ta turen til Ringerike sykehus så fort som mulig. Da vi kom frem, var det ingen som møtte oss. Da vi hadde lett litt på egen hånd, kom det en lege bort og spurte hvorfor det tok så lang tid før vi kom, hvorpå vi fikk sjokkmeldingen om at Benjamin var død, sier Unni Lie. Sjokk og vantro Benjamins foreldre reagerte slik foreldre flest antakelig ville reagert: med sjokk og vantro! Et enkelt medisinsk inngrep endte med dødsfall. Hvordan i all verden var dette mulig? Sykehuset forsøkte å forklare hendelsen med blodpropp, og hadde det ikke vært for at Unni og Håkon hadde helsefaglig kompetanse i nær familie, kan det tenkes at sykehuset faktisk hadde sluppet unna med den forklaringen. Men sykepleiere i familien reagerte umiddelbart da de hørte om dødsfallet. De etterspurte kopi av journalen, samt relevante tilleggsdokumenter, samtidig som de ba foreldrene kreve rettsmedisinsk obduksjon. Sykehuset ønsket selv å foreta denne obduksjonen. Familien fikk det som de ville da politiet ble overbevist om at saken burde etterforskes. Etterforskningen avdekket at det ikke dreide seg om blodpropp, men om en overdose morfin, altså en sykehustabbe. En tabbe sykehuset har gjort mye for å tildekke. Elendig håndtering Unni og Håkon er sterkt kritiske til sykehusets håndtering, og mener dødsfallet har vært preget av en bevisst dekkoperasjon, med den hensikt å skjule de mange tabbene som ble gjort, og som var årsaken til Benjamins død. Ved gjennomgang av journalene oppdaget vi at det helt fra første stund var elementære rutiner som ikke ble fulgt. Da Benjamin kom til sykehuset, gjorde han og vi sykehuset oppmerksom på at hans far hadde fått hjertestans etter en operasjon i kneet et halvt år tidligere og at Benjamin hadde tidligere hatt Vi er fullstendig klar over at vi ikke kan gardere oss mot alle typer menneskelige feil, men det er helt avgjørende at de feil som begås, inne bærer læring, og skal vi få til det, trenges det endring av både kultur og rutiner Unni Lie besvimelsesanfall som kunne tyde på at han var i risikosonen. Benjamin ble som følge av opplysningen undersøkt med elektrokardiogram (EKG). EKG registrerer hjertets elektriske aktivitet og brukes til å diagnostisere rytmeforstyrrelser i hjertet. Konklusjonen fra maskinen var at det var mistanke om patologisk EKG, og at noe var galt. Resultatet ble aldri gransket mens Benjamin var i live. EKG-et ble først funnet igjen og tolket etter hans død, forteller Unni Lie til Muligheter. I ettertid er EKG-et undersøkt og Benjamins hjerte friskmeldt. Det var ikke noe galt med det. Slurvet sluttet ikke her. Etter operasjonen klaget Benjamin på store smerter, hvorpå sykepleieren for det første unnlot å følge egne rutiner på når hun skulle utføre blærekateterisering (tømme blæren journ.anm.). Det gjorde hun først etter mange timer og etter at hun hadde gitt ham smertestillende morfin. For det andre hadde hun gitt ham mye morfin, noe som i seg selv krever ekstra tilsyn av pasienter. Like fullt unnlot sykepleieren å se til Benjamin på over fem timer! Hun var faktisk aldri tilbake på rommet hans på sin vakt. Det var morgenvakten som fant ham død. Vi har ennå ikke fått klarhet i hva sykepleieren faktisk gjorde i disse fem timene, fortviler Unni og Håkon Lie. Den medisinske grunnen til at morfin krever særlig tilsyn, er at dette medikamentet kan føre til pustestans, særlig dersom årsakene til smertene korrigeres, slik tilfellet ble da Benjamin fikk tømt blæren sin. Det manglende tilsynet med pasienten fikk fatale konsekvenser, og familien vet fremdeles ikke hvorfor 8 / Muligheter 6-12 / Høyremagasinet

Livsfarlige sykehus PÅRØRENDEGRUPPE «Pårørendegruppen unaturlige dødsfall i norske sykehus» ble startet i januar 2010 av Unni og Håkon sammen med Ingjerd Daae, Solveig og Waldemar Bistrup. Dette er personer og familier som har det til felles at de har opplevd unaturlige dødsfall på norske sykehus. De skriver på sin hjemmeside, sykehustabber.blogspot.com, at: «de hver for seg har jobbet mye med sakene sine, og gjennom det avslørt at Helsetilsynet faktisk ikke gjør den jobben de er satt til. Medlemmene har samtidig avdekket manglende rettigheter i tilsynssaker ved at man som etterlatt ikke er part i saken. Samt erfaringer med at påtalemyndigheten er styrt av Helsetilsynet i slike saker». sykepleieren ved Ringerike sykehus, som kun hadde seks pasienter på avdelingen den natten, ikke gjorde jobben sin. Som følge av brudd på rutiner og «å ha forvoldt Benjamins død» ble Vestre Viken Helseforetak idømt 500 000 kroner i bot av politiet. Men for Unni og Håkon er det ikke botens størrelse som er viktigst, men at ansvaret plasseres der det hører hjemme, og at det kommer læring ut av denne saken. Vi får aldri Benjamin tilbake uansett hva vi gjør, men vi har et stort ønske om at helsesektoren skal lære. Så langt er det imidlertid lite som tyder på at sykehuset og Helsetilsynet har lært. Det er meget skuffende, sier Unni og Håkon Lie. Helsetilsynet Foreldrene til Benjamin synes det er alvorlig at uaktsom opptreden fra helsepersonell ikke synes å få konsekvenser. De er særs skuffet over Helsetilsynet, som har vist seg å være den største hindringen for endring. Møtene våre med Helsetilsynet har vært som å stange hodet i veggen. De er lite imøtekommende og understreker at vi som pårørende ikke har noe krav på møte. Ei heller tar de noen notater når vi treffer dem. De har heller ikke vist noen vilje til å komme til bunns i Benjamin-saken, slik at vår tillit til Helsetilsynet er svært liten. Helsetilsynet prøvde til og med våren 2010 å legge inn en ny paragraf som skulle hindre pårørende i å få innsyn i pasientens journal ved plutselig dødsfall, med mindre det var gitt eksplisitt samtykke på forhånd. Men hvilken 20-åring er det som tenker på å gi et slikt samtykke på forhånd? Heldigvis ble denne paragrafen fjernet, sier Unni Lie. Mye å lære Både Håkon og Unni mener at helsesektoren har mye å lære fra andre deler av samfunnet hva gjelder kvalitetssikring. I olje- og flybransjen er kravene og rutinene for kvalitetssikring vesentlig mer omfattende enn i helsesektoren. I samferdselssektoren rykker Havarikommisjonen rutinemessig ut ved de minste ulykker selv i de tilfeller hvor det ikke er dødsfall. En slik kvalitetskontroll er nesten fraværende på norske sykehus. Det er eksempelvis enormt stor forskjell på rettssikkerheten til offer og pårørende avhengig av hvorvidt Benjamin døde på trappa utenfor sykehuset eller innenfor dørene. I førstnevnte tilfelle ville politiet startet åstedsgranskning umiddelbart, mens de svært sjelden gjør dette i sistnevnte tilfelle, sier Håkon Lie. Disse og flere spørsmål har Unni og Håkon Lie, sammen med andre pårørende, startet en egen interessegruppe for å adressere. Unni og Håkon Lie er opptatt av å få til endringer og håper at gruppen gjennom sine erfaringer kan bidra til det. Vi er fullstendig klar over at vi ikke kan gardere oss mot alle typer menneskelige feil, men det er helt avgjørende at de feil som begås, innebærer læring, og skal vi få til det, trenges det endring av både kultur og rutiner, sier Unni Lie. Det er særlig fire umiddelbare tiltak pårørendegruppen mener er essensielle for å bedre pasientsikkerheten: En uhildet, helsefaglig «havari kommisjon» etter modell fra samferdsels sektoren med øyeblikkelig åstedsgranskning og granskning av unaturlige dødsfall Pårørende blir en part i tilsynssaken Helsefaglig/medisinsk kompetanse styrkes i politiet slik at politiet på selvstendig grunnlag kan avgjøre om de skal etterforske helse saker, og at de har mulighet til å etterprøve opp lysninger fra sykehus/helsearbeidere At uforsvarlig opptreden fra helsearbeidere får konsekvenser Ingen av disse tiltakene vil bringe Benjamin tilbake, men høyst sann synlig vil det bidra til at færre pasienter lider en unatur lig død på sykehus. Det vil i så fall være mye takket være Håkon og Unni Lie og pårørendegruppens kamp. Nesten 5000 pasientdødsfall Ifølge tall fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten døde 4700 personer i 2010 på grunn av påførte pasient skader. Over 115 000 pasientopphold på norske sykehus involverte pasientskader. Det tilsvarer nesten 20 prosent av alle personer som er innlagt på sykehus. Pasient- og brukerombudet i Akershus, Knut Fredrik Thorne, er ikke overrasket. Dette er ikke overraskende tall for norske pasientombud. Mistanken om at myndighetene tidligere har operert med for lave tall, viser seg berettiget. Thorne understreker at kart leggingen fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten bare omfatter sykehusene, og frykter at tallene er store også i kommunehelsetjenesten. Høyremagasinet / Muligheter 6-12 / 9

pasientsikkerhet / tekst Eirik Løkke / foto Geir Dokken Norsk pasientsikkerhet altfor dårlig Leder i helsekomiteen på Stortinget, Bent Høie, kjenner Benjamin-saken godt og har møtt Unni og Håkon ved flere anledninger. Han mener denne saken dessverre ikke dreier seg om et enkelttilfelle. Benjamin-saken er et eksempel på feil som skjer altfor ofte og også på hvordan pårørende blir møtt av helsevesenet. Det som er unikt, er at familien Lie har hatt krefter i sorgen til å kjempe en svært viktig kamp på vegne av andre pasienter og for sannheten rundt Benjamins død, sier Bent Høie til Muligheter. Nestlederen i Høyre er klar på at norsk pasientsikkerhet er altfor dårlig. Alt for mange dør som følge av feil og mangler i helsevesenet, og betydelig flere får alvorlige skader. Internasjonale studier tilsier at halvparten av dette kunne vært unngått ved bedre ledelse, systemer og kultur. Høie mener også at det er grunn til å se på Helsetilsynets rolle. Helsetilsynets arbeidsmetode er preget av en tilsynsmetodikk som ikke gir nødvendige svar for de involverte. Det er systemrevisjon, kombinert med vurdering av forsvarlighet i forhold til den enkelte helsearbeider. Pasienten og pårørende er ikke part i saken, og saksbehandlingen er i hovedsak skriftlig. Dermed legger den berørte institusjonen premissene for saken. Det er ikke det mange forventer granskning og undersøkelse for å finne mest mulig ut om hendelsesforløp og ansvar. Dette er den tradisjonelle tilsynsmetoden. Derfor er det behov for en «havari» kommisjon i tillegg. Høie mener barrieren for reaksjoner mot uforsvarlighet i helsetjenesten er for høy. Samtidig understreker han at det ikke må bli slik at helsearbeidere blir mer redde for å gjøre jobben sin, fordi gjør de feil, så blir de straffet. Behandling av sykdom er alltid forbundet med risiko. Men i dag er det for stor aksept for at helsearbeidere gjør direkte feil som følge av at de ikke gjør jobben, handler i strid med regelverk og retningslinjer. Fordi mennesker har hvite frakker, blir de ikke engler. Vi kan derfor heller ikke utelukke at det skjer kriminelle handlinger i helsevesenet. Vi må ha kompetanse og systemer for også å kunne fange opp dette. I spørsmålet om pasienters risiko understreker Høie at Høyre mener at risikoen i norsk helsevesen er for høy. Høyre har fremmet et omfattende representantforslag med mange tiltak. Men disse enkelttiltakene bygger opp under en helhetlig strategi. Den baserer seg på at vi må endre tre grunnleggende forhold i helsevesenet: ledelsens prioritering av kvalitet, sikkerhet og resultater; et system som fanger opp menneskelige og organisatoriske feil; og en endret kultur som bygger opp om åpenhet både mot pasienter, internt og mot omverdenen, avslutter Høie. Tidligere helsedirektør Lars E. Hansen har avslått Muligheters forespørsel om intervju. Det samme har statssekretær Nina Tangnæs Grønvold i Helsedepartementet, som i en e-post skriver: Jeg vil henvise denne forespørselen om å besvare politiske spørsmål til diskusjonsarenaen mellom de politiske partiene. Det er eksempelvis enormt stor forskjell på rettssikkerheten til offer og pårørende avhengig av hvorvidt Benjamin døde på trappa utenfor sykehuset eller innenfor dørene, sier Håkon Lie. Ved gjennomgang av journalene oppdaget vi at det helt fra første stund var elementære rutiner som ikke ble fulgt, sier Unni Lie. Det som er unikt, er at familien Lie har hatt krefter i sorgen til å kjempe en svært viktig kamp på vegne av andre pasienter og for sannheten rundt Benjamins død Bent høie 10 / Muligheter 6-12 / Høyremagasinet

Livsfarlige sykehus Helsetilsynets arbeidsmetode er preget av en tilsynsmetodikk som ikke gir nødvendige svar for de involverte, sier Bent Høie. Høyremagasinet / Muligheter 6-12 / 11

Sogn og Fjordane Unge Høgre er klare for aksjon i Sogndal sentrum. i impulser / tekst Berit Tenden Lang valgkamp Husbesøk og stands Høyres lokallag er i storform. Sjekk stemningen! God stemning på stand i Trondheim med f.v. Frank Jenssen, Bent Eidem og Henrik Kierulf. Steinar Wulgsberg gamre og Mariette Bøe fra Nordstrand Høyre er ute og møter velgerne. Glade Høyre-folk på stand i Notodden. Høyre-standen på Elvefestivalen i Drammen kunne by på både god politikk og nystekte vafler. God stemning på standen til Grünerløkka Høyre. Oppegård Høyre hadde med seg tidligere ordfører og nåværende stortingsrepresentant Sylvi Graham på stand. Bent Høie og Torbjørn Røe Isaksen snakker med velgere på Dyrsku n i Seljord sammen med Telemark Høyre. Også i Hamar var blide Høyre-folk ute og snakket med velgerne. 12 / Muligheter 6-12 / Høyremagasinet

hjertesak / Foto Erik Norrud Færre lekser og bedre veier Det strømmer inn med hjertesaker og endringsforslag som ønskes inn i Høyres nye program. Den yngste forslagsstilleren så langt går i 7.-klasse han stoler på at Høyre vil gi færre lekser. Lokallaget på Costa Blanca er forslagsstilleren lengst unna. Programkomiteen lover å vurdere samtlige forslag. Førsteutkastet til nytt partiprogram ble lagt frem 18. september. Programmet inneholder nye ideer og bedre løsninger for hvordan Norge skal bli et samfunn med muligheter for alle. Håpet har vært at utkastet ville skape debatt og engasjement hvilket det har gjort. Det strømmer på med endringsforslag fra hele landet både via Høyres nettside og direkte i mailboksen til komiteens medlemmer. Og det er bra, sier programsekretær Peder Tellefsdal og utdyper: Vi får bare et godt program dersom vi har øyne og ører i alle landsdeler. Det er slik vi finner virkelige løsninger på virkelige problemer for virkelige mennesker. Eller som Trygve Bratteli sa om hvordan Ap kunne dominere over så lang tid i norsk politikk etter krigen: «Vi forstod den tid vi levde i og ga svar menneskene trodde på.» Altså, hvis Høyre skal ha kraft i seg til å sitte mer enn én periode i regjering, så må vi være talerør for innbyggerne, konkluderer han. Gjenkjennelige saker Og hva som går igjen av forslag? Jo, her er mange gjenkjennelige saker. Det er mange forslag på tempoet i avvikling av arveavgift og formuesskatt. Det er også mye på kommunestruktur, på prioriteringer i skolepolitikken og selvsagt vei. Generelt er det slik at jo mer konkrete endringsforslagene er, desto større gjennomslag får du i programkomiteen, sier Tellefsdal. Men selv om vi ønsker oss konkrete og kortfattede forslag, blir nok konkrete veistubber litt for konkret, legger han til med et smil. Førsteutkastet er basert på innspillene fra «Norge 2030»-diskusjonen i partiet, møter med en rekke organisasjoner, fagmiljøer og næringslivsaktører og diskusjoner i programkomiteen. Det bygger selvfølgelig også på gjeldende program og politikk som er utviklet av Høyres stortingsgruppe de siste årene. Dette er politikk som vi ikke har fått vedtatt under rødgrønt flertall, men som ikke er utgått av den grunn. Folk vil derfor finne flere ideer og løsninger som ikke nødvendigvis er nye for Høyre, men som vil være nye for Norge hvis det blir vedtatt politikk. Men her vil det også være helt nye løsninger, politikk som Høyre ikke har hatt før, og standpunkter som komiteen mener at partiet bør endre, sier Bent Høie, leder av programkomiteen. Viktige frister 12. desember: Frist for innsending av forslag til programkomiteen. 17. 18. mars: Innstilling til partiprogram sendes landsmøte delegatene. 18. april: Frist for endringsforslag som skal behandles på Høyres landsmøte. (Husk delegasjonsmøter i god tid før denne datoen.) 3. 5. mai: Behandling av program og endringsforslag på Høyres landsmøte. Fortell oss hva som er dine hjertesaker og send endringsforslag til programutkastet. For mer info: hoyre.no eller facebook.com/hoyre. HVA SKJER? Unge Høyre Vi vil ha din idé for et bedre Norge Prosjektet «50 ideer for Norge» skal samle inn gode ideer fra Unge Høyre-medlemmer i hele landet. De 50 beste ideene samles i en debattbok som gis ut i starten av 2013. Redaktøransvaret for prosjektet har Peter Christian Frølich og Kristian Tonning Riise, sentralstyremedlemmer i Unge Høyre. Frølich håper at «50 ideer for Norge» vil løfte frem nye ideer som Unge Høyre kan foreslå for en ny borgerlig regjering. Om ett år håper jeg at vi kan hilse en ny regjering velkommen. Men det å ha makt i seg selv bør ikke være målet for Unge Høyre. Målet må være å bruke makten til å forandre Norge til det bedre. Det skal Unge Høyre bidra til med «50 ideer for Norge». Nasjonale behov Alle Unge Høyre-medlemmer oppfordres til å komme med sine innspill. Frølich påpeker at ideene ikke trenger å være omfattende eller koste en formue. Kravet er at de må ta tak i et behov i samfunnet på nasjonalt nivå, ikke øke offentlig pengebruk unødig og være realistiske. Hittil har det kommet forslag om alt fra å innføre frivillig sommerakademi for lærere for etterutdanning, til forslag om å opprette eget dyrepoliti, eller forslag om å privatisere fengselsvesenet. Redaktørene vil ikke nødvendigvis være enig i alle ideene som trykkes, men vil løfte frem alle spennende og velbegrunnede forslag fra våre medlemmer. Trenger ikke koste en krone Venstresiden pleier å gå tomme for ideer dersom de går tom for penger. Men gode ideer trenger ikke koste en krone. Vi må finne ideer som gjør Norge bedre, som kan gjennomføres lett, og som samtidig ikke koster skattebetalerne en formue. Frølich oppfordrer alle som sitter på en god idé, om å spille den inn, og påpeker at dette er en god mulighet til å være med å påvirke hvilke saker Unge Høyre vil ha på agendaen. Vi skal hele tiden gi en borgerlig regjering nye politiske ideer som de kan gjennomføre. Vi skal sørge for at en borgerlig regjering ikke ender opp som dagens regjering: motløse, tiltaksløse og visjonsløse, avslutter Frølich. For å sende inn ditt innspill eller lese mer om prosjektet, gå til ungehoyre.no/50-ideerfor-norge. Les mer: www.ungehoyre.no Høyremagasinet / Muligheter 6-12 / 13

profilen Navn: Astrid Nøklebye Heiberg født: 14. april 1936 Sivilstatus: Gift Arbeidserfaring: Professor i psykiatri, statsråd, statssekretær, president i Norges Røde Kors, president i Det internasjonale Røde Kors aktuell som: Ny leder av Høyres Lederskole. Hun prøver seg også som stortingskandidat. 14 / Muligheter 6-12 / Høyremagasinet

profilen / tekst Hans Kristian Thorbjørnsen / foto Erik Norrud G ammel Skulle jeg kanskje ha bydd dere på noe? spør hun og virker brydd. Som om hun har glemt noe viktig. Vi står klare i gangen, på vei ut for å ta bilder. Det er en time siden vi satt oss rundt spisebordet, og intervjuet er over. og god Det er ingen grunn til at folk som er spreke, oppgående og glade, og som ellers bruker tiden til å gå i skog og mark, eller reiser til Spania, ikke kunne vært med i jobb lenger Jeg skjønner hvorfor hun spør. Bare noen minutter i forveien forslo jeg spøkefullt at vi kunne ta et glass vin fra en av de tre kartongene som står pent oppstilt på kjøkkenbenken. Hun svarte latter mildt at klokken ikke er tolv ennå. En time tidligere ringte jeg på døren med en viss ærefrykt. Hun trykker på døråpneren uten å spørre hvem det er. Dette er tross alt ambassadestrøket i hovedstaden. Fotografen og jeg blir møtt med et strålende hei i trappoppgangen. Dere trenger ikke ta av dere skoene, mannen min gjør det aldri. Vi gjør det likevel. Det vi kan se av leiligheten, er plettfritt. Den romslige gangen preges av en stor bokhylle på den ene veggen. Møblene er fra noen tiår tilbake og elegante. Utsikten fra der vi setter oss, over havnen og Bygdøy, er upåklagelig. Vil på Tinget Hun har i forveien advart mot at hun er opptatt av eldre og kommer til å snakke mye om det. Jeg prøver uansett med et annet tema. Blir du ofte intervjuet? Det begynner å ta seg opp litt. VG kom forleden og skulle snakke med gamle kloke mennesker og sånn De skal ha et helgenummer som kommer i november eller desember. Om hva da? Om å være klok og gammel. Har du blitt noe klokere etter at du ble gammel? Ja, litt. Jeg kan ikke helt underselge meg, synes jeg, ler hun. Det å ha levd ganske mange år hatt et veldig variert liv, som jeg har gjør at jeg har ganske mye erfaring. Om jeg da blir klok eller ikke, avhenger av hvordan jeg kan bruke denne erfaringen. Er livet som gammel veldig annerledes? Ja, og dette er kjepphesten min da. Noe av det jeg har sett meg arg på, og noe av det som gjør at jeg nå i hvert fall har tenkt å stille som stortingskandidat, det er at man tror gamle mennesker skal være en ressurs. Noe som ikke brukes før man må. At gamle mennesker ikke blir sett på som en normal del av samfunnet. Så du skal tale de eldres sak? Ja, det skal jeg. Og de yngres! Fordi hele generasjonsregnskapet jo går ut på at dere arme folk skal leve lenger enn de som er født i 1945. De gikk jo ut i pensjon allerede for fem år siden. Tenk så mye annet man kunne brukt pengene til hvis man hadde hatt flere folk i arbeid. Så dette bør interessere deg også, altså, sier hun nærmest som en ordre. Det er ingen grunn til at folk som er spreke, oppgående og glade, og som ellers bruker tiden til å gå i skog og mark, eller reiser til Spania, ikke kunne vært med i jobb lenger. Hvis du skal være pensjonist i 25 år, skal du være ganske oppfinnsom. Hvis du kommer inn på Stortinget nå, vil du arbeide for en lovendring da? Ja, vi bør egentlig oppheve øvre aldersgrense, gjøre den frivillig, ikke pliktig. Halshugging Astrid er energisk når hun snakker om seniorene, men hun må da interessere seg for noe annet også? Jeg har fått tips om at hun hvert år på kvinnedagen inviterer en gjeng med damer hjem til seg. Det er noe jeg har gjort i mange, mange år, og som begynte mens jeg var ved universitetet. Jeg trengte en støttegruppe for å få til en moderat kjønnskvotering av kvinner i stipendiatstillinger. Kvotering? Er det god Høyre-politikk? Hvis du kaller det positiv forskjellsbehandling, så ja. Har kvotering måttet til? Ja, jeg tror det. Jeg tror at det er et nyttig virkemiddel. Høyremagasinet / Muligheter 6-12 / 15

profilen Er du tilhenger fordi du selv opplevde å bli urettferdig behandlet? Nei, men det var fordi jeg opplevde at jeg var så alene. Hvor var de andre jentene? Hva skilte deg fra de andre? Hmmm Jeg har lett for å stikke hodet frem. Det er lett å bli halshugget når du stikker hodet frem Ja, må se etter hvor du stikker det frem, sier hun og ler. Astrid ler veldig mye, også når det er snakk om alvorlige ting. Har du vært modigere enn andre eller er det kvinner generelt som har vært for redde for å stikke frem hodet? Nei, men det er noe som ligger til den oppdragelsen kvinner hadde i hvert fall i min tid. Man skal heller bli spurt, man skal ikke stikke seg frem, og faktisk så er det For en gang skyld er det ikke jeg som avbryter, men henne selv. Jeg tror fortsatt at gutter gjennom oppdragelsen, eller hva det nå er, får lov til å prøve seg. Mens jenter helst skal være tilbakeholdne vente og se om ikke noen byr meg opp. Da må de hjelpes inn. Har du vært et eksempel? Ja, ganske mange ganger. Jeg har vært første kvinne i mange ting. Første kvinne som tok en doktorgrad i psykiatri. Første kvinne som ble professor i psykiatri i Norge. Første kvinne som ble president i Norges Røde Kors. Første kvinne som var president i Det internasjonale Røde Kors. Og nå tenkte jeg at jeg kanskje skulle bli første kvinne på over 77 år som velges inn på Stortinget. Forbilder Eldre, kvinner, psykiatri, Røde Kors, det er myke saker, men Astrid går ikke med på at hun er soft. To år i finanskomiteen på Stortinget veier opp. Latter. Men nå er jo ikke Høyre så opptatt av penger lenger, hva synes du om kursendringen? Det synes jeg er veldig bra. Mennesker, ikke milliarder? Ja, det er det det handler om. Det handler Jeg har en eller annen evne til å vekke tillit. Det har jeg hørt faktisk over hele verden. Men hva det er som gjør det, vet jeg ikke. Kan ikke du fortelle meg det? jo om friheten til å kunne få utfolde seg og bruke sine evner og krefter. Muligheter for alle? Ja, akkurat. Samtidig er det viktig å sørge for at vi har det sosiale nettverket for dem som ikke får det til. I ditt møte med alle menneskene i årenes løp har du møtt noen som du har tenkt du har lyst til å ligne på? Ja! Men det har gjerne vært deler av dem. Min svigerfar var en fantastisk møteleder. Flink til å få folk til å trives med det de gjorde. Måten han tedde seg på, fulgte jeg nøye med på. En av mine eldre kollegaer på Blindern var veldig opptatt av at det hun fant frem til i sin forskning, måtte være noe som var anvendelig for andre. Det måtte populariseres slik at det ikke ble innvortes. I Høyre har Jo Benkow vært et forbilde, fordi han hele tiden har holdt frem at mennesker skulle få bruke sine muligheter, men at sikkerhetsnettet måtte være der. Da er vi jo tilbake til mennesker, ikke milliarder, og de siste årenes snuoperasjon for at Høyre ikke skal oppfattes som «kalkulatorpartiet». Hvordan ble egentlig Høyre «kalkulatorpartiet»? Det tror jeg skyldes de andre partienes måte å kategorisere oss på, for å gjøre oss mer ekstreme. De jeg opplevde, var jo Erling Norvik, Jo Benkow og Leif Arne Heløe, som min nærmeste sjef og læremester. For dem var det hele tiden andre ting enn penger som dominerte. Mor Astrid Det er lett å tenke seg at Astrid alltid har vært som hun er i dag. Vellykket. Klarhodet. Ord som kommer så lett. Selvsikker. Men Astrid er også mor. Hva er du mest fornøyd med som du har klart å få til? Hun tenker lenge. Den lengste tenkepausen så langt i intervjuet. Nei, det er vanskelig å si det. Men jeg kan si hva jeg har vært mest lettet over. Det er at mine døtre har blitt så gode mødre. Det synes jeg er et under. Det har kanskje noe med deres mor å gjøre? Det var det jeg var sterkt i tvil om. Igjen latter. Derav lettelsen. Hva fryktet du? Nei. Hun drar på ordene. Jeg var nok ikke som den gode husmor, med bollebakst og alt det der Tror du ikke alle mødre alltid har dårlig samvittighet? spør jeg, med min egen mor i tankene. Jo! Jeg tror det. Så det er kanskje en fellesnevner for oss. Men det som har vært viktigst for meg, er å se hvor... Hun stopper opp. De er i hvert fall mye bedre enn det jeg var! Det kan jeg si. Evner å begeistre Under Høyres Kommunalkonferanse som nylig ble arrangert på Hamar, vekket Astrid stor begeistring, uten at hun helt skjønner hvorfor selv. Jeg har en eller annen evne til å vekke tillit. Det har jeg hørt faktisk over hele verden. Men hva det er som gjør det, vet jeg ikke. Kan ikke du fortelle meg det? fisker hun. Jeg synes ikke det å vekke tillit er nok til å begeistre folk. Kanskje fordi du oppleves som reflektert, prøver jeg. Det er i nærheten av å være klok. Kan man være beskjeden og likevel komme seg opp og frem? Må man ikke være klar på å fremheve sine gode egenskaper? Ja, det er liten grunn til å kaste dritt på seg selv. Det er nok av andre som gjerne gjør det I gangen på vei ut peker jeg på bokhyllen og spør om pensjonisttilværelsen gjør at hun får tid til å lese mye. Jeg leser dessverre mindre når jeg har lite å gjøre. Akkurat nå har jeg begynt på en veldig spennende bok som heter Thinking, Fast and Slow av Daniel Kahneman Fotografen bryter inn i samtalen. Han sier at det er vanlig i disse portrettintervjuene å stille spørsmål om hun driver med noe som folk ikke vet. Hekling? prøver han forsiktig. Leirdueskyting? bryter jeg raskt inn, uten helt å vite hvor det kom fra. Det er nesten litt flaut i det hele tatt å antyde hekling. Astrid er ingen vanlig pensjonist. Derfor var heller ikke småkakene og det fineste kaffeserviset fremme da vi kom. 16 / Muligheter 6-12 / Høyremagasinet

Syseseminaret 2012 DrøMMen om BOrgerlig samling Høyre, Unge Høyre og Minerva inviterer til årets store ideologiseminar i anledning Jan P. Syses fødselsdag. Temaet for årets seminar er «Borgerlig samling», noe som var en bærende kraft i alt hans politiske virke. Vi lover et spennende seminar med historiske linjer, ideologi og debattanter fra alle de borgerlige partiene, sier arrangørene. Hva: Syseseminaret HVOr: Høyres Hus, Stortingsgaten 20, Oslo Når: torsdag 29. november klokken 18.00 20.00 PåmeLDing: mail til delta@hoyre.no Høyremagasinet / Muligheter 6-12 / 17

Ellen Kristina Saba er Høyres nye samiske ledestjerne. Nå sikter friluftsmennesket, frisøren og politikeren mot nye høyder. 18 / Muligheter 6-12 / Høyremagasinet

sametinget / tekst Martin Johannessen / foto Kjell-Magne Iversen Høyre er også et Samisk parti Hun rager bare 158 cm over bakken, Høyres nye «sjefsame». Likevel merkes det når Ellen Kristina Saba er til stede. Nå skal hun og Høyre satse hardt også på sametingsvalget. Høyre-politikk bør komme inn på Sametinget, sier Ellen Kristina («Elle») Saba, nyvalgt leder av Samepolitisk Arbeidsutvalg i Høyre. Hun trekker frem lokalt selvstyre, god eldreomsorg og næringsutvikling som viktige områder det må satses på. Kommunene bør ha flere rettigheter til å styre, spesielt i saker om kulturminner. Samiske eldre skal ha kvalitet i omsorgen, og de skal kunne få høre sitt morsmål også på institusjon. I tillegg må de samiske områdene kunne vokse og få flere arbeidsplasser, også i det private næringsliv, sier hun. Inkluderende i samiske spørsmål Likevel er det ikke bare Sametinget som har fungert som en brems. Høyre møter ofte mange forestillinger om at partiet vil legge ned Sametinget. Dette er feil, mener Elle. Høyre er veldig inkluderende i samiske spørsmål og samfunnsområder, og jeg synes partiet viser forståelse også for samenes syn på ulike tema. Med reindriftsslekt, frisørsalong og en solid samisk profil er Elle ingen tradisjonell Høyre-dame. Likevel vil hun ha partiet opp og frem, også i de samiske kretsene. Vi må fronte hele landet. Det er viktig at Høyre fremstår som en forsvarer av urfolkspolitikken, uansett regjering neste høst, sier hun. Utvalget skal jobbe for at det stilles liste i alle de syv samiske valgkretsene, der hele Norge er representert. I 2009 ble det fem lister og én representant. I 2013 er målet syv lister og syv representanter. Lytt til et næringsvennlig parti For den 37 år gamle frisøren og økonomistudenten har politikk lenge vært en naturlig del av livet, lenge før hun ble valgt inn i kommunestyret i Tana og på fylkestinget i Finnmark. Fundamentet ble lagt allerede i elevrådet på ungdomsskolen. Jeg har alltid hatt trangen til å fortelle min mening og var aldri den som satt stille i klassen, sier hun. At det ble Høyre, skyldes mamma, mener Elle. Hun har alltid sagt at det er de næringsvennlige partiene man skal lytte til og stemme på. Og jeg er nok en mammadalt, innrømmer hun med et smil. Vi trenger gode kandidater som vil være med på å utvikle det samiske samfunnet Som styremedlem i samisk barnehage og samisk næringsforening, som politiker, med frisørjobb og studier kan det av og til bli liten tid til sønnen Michel (3) og samboer Vegard. Likevel går det stort sett bra å balansere, mener hun. Det går helt fint. Bare jeg husker å gjøre mine arbeidsoppgaver hjemme så er de begge fornøyde, sier hun avslappet. Høyre-vinden har i hele sommer og høst blåst over landet, også i de samiske kretsene. De gode målingene gjør det svært naturlig at Høyre satser hardt også mot sametingsvalget, med Elle i front. En fanesak er at Sametinget må utvikles. Fra å være en arena først og fremst for samisk språk og kultur har det stagnert, mener hun. Våre velgere, og samer flest, sier at Sametinget ikke er som før. De inkluderer ikke de samiske samfunnene like godt som tidligere og kan i dag være en brems for folket. De bør i stedet være med å gi muligheter, sier hun og peker på at Sametinget også må bli mer synlige og lydhøre. En garantist for urfolkets interesser I de tradisjonelle samiske områdene er det mange utfordringer. Fortsatt finnes det negative fordommer mot det samiske, også blant samer. Som politiker er Elle opptatt av å fronte det samiske på en positiv måte. Det skal ikke være en skam å gå i kofte, mener hun. Vi må bekjempe de gamle fordommene. Barn og unge må kunne kjenne sin identitet og være stolt av den. Vi må sørge for at de får lære alt om samisk språk og kultur. For mange velgere kan Sametinget også bli veldig fjernt. Holdningen om «den greia i Finnmark» gjør det også vanskeligere å få til en god debatt omkring samiske tema nasjonalt. Det vil Elle til livs. Det er dumt med den holdningen. Vi glemmer at det bor mange samer i hele Norge. Vi må opplyse mer og jobbe for også de samene som ikke bor i Finnmark, sier hun. Men med bare 14 000 manntallsregistrerte over hele landet er det en kamp i motbakke. Derfor oppfordrer nå utvalget alle som kvalifiserer, til å melde seg inn i manntallet. Vi trenger gode kandidater som vil være med på å utvikle det samiske samfunnet. Norge har en sterk og god tradisjon for å fremme urfolk og deres interesser, og Høyre skal være garantister for dette også langt inn i fremtiden, erklærer Ellen Kristina Saba. For innmelding i manntall, se www.hoyre.no/sameting Høyremagasinet / Muligheter 6-12 / 19

lederskolen / tekst Henrik Aasheim / foto Ellen Reiss En fornyet led Kunnskap i skolen er en kjepphest for Høyre. Nå skal det mer kunnskap og kvalitet også inn i Høyres egen skole. Gjennom Leder skolen skal talenter plukkes ut og løftes frem av et trekløver som selv oser av nettopp kunnskap, kvalitet og talent. Vi har slått fast at vi skal finne og videreutvikle talenter i Høyre. Det kan like gjerne være et ganske nytt medlem i partiet vårt som noen som har vært med lenge. Høyre har fått mange tusen nye medlemmer bare det siste året, og jeg er overbevist om at det er veldig mange frem CV født: 1948 i Bergen, Hordaland arne skauge Sstortingsperioder: 1973 1977 vara, 1977 1981 finanskomiteen, 1981 1985 utenriks- og konstitusjonskomiteen, landbrukskomiteen, 1985 1989 sosialkomiteen, 1989 1993 energi- og industrikomiteen Medlemskap i regjering: 1981 1983 statsråd Handels- og skipsfarts dep., 1984 1986 statssekretær Statsministerens kontor, 1986, 1989 1990 statsråd Finansdep. utdanning: Siviløkonom Praksis: revisionsass. Bergen kommune, konsulent Viak A/S samfunnsplanlegging, personalsjef Bergen kommune, konserndirektør DnB, adm.dir. Den norske Bankforening, adm.dir. Finans næringens Hovedorganisasjon (FNH) øvrig aktivitet: kommunalpolitisk aktivitet og tillitsverv i partiet CV Ansgar Gabrielsen født: 1955 i Mandal, Vest agder Sstortingsperioder: 1993 1997 sosialkomiteen, 1997 2001 næringskomiteen, valgkomiteen, 2001 2005 fullmaktskomiteen, valgkomiteen Medlemskap i regjering: 2001 2004 statsråd Nærings- og handelsdep., 2004 2005 statsråd Helse- og omsorgsdep. utdanning: 2-årig handelsskole, økonomisk gymnas, befalsskole, Forsikringsakademiet, ex.phil., juridicum 1. avdeling Praksis: Formann Terje Gabrielsen, assurandør Storebrand, eget konsulentskap, senior kommunikasjonsrådgiver Gambit øvrig aktivitet: kommunalpolitisk aktivitet og tillitsverv i partiet 20 / Muligheter 6-12 / Høyremagasinet