Møteinnkalling Utvalg: Råd for funksjonshemmede Møtested: Komiterom 2-2. etasje rådhuset, Rådhuset Dato: 15.04.2010 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71 57 40 60 / 71 57 43 90 eller Eldbjorg.hogstad@kristiansund.kommune.no Møtesekretær innkaller vararepresentanter. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. John Kuløy leder Eldbjørg Hogstad bysekretær Side 1
Saksliste Utvalgs- Innhold Unntatt Arkiv- saksnr offentlighet saksnr PS 10/4 Godkjenning av protokoll fra møte 18.02.2010 2008/2203 PS 10/5 Orienteringssaker til møte 15.04.2010 2009/1409 Orienteringer v/innbudte: 1. Orientering om Samhandlingsreformen v/ kommunalsjef Helge A. Carlsen 2. Orientering om tema støttekontakter, tilsynsfører og BPA v/ personalrådgiver Sigvard Thy Side 2
Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2008/2203-13 Saksbehandler: Eldbjørg Hogstad Dato: 07.04.2010 Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Råd for funksjonshemmede 10/4 15.04.2010 Godkjenning av protokoll fra møte 18.02.2010 Vedlegg: Protokoll fra møte 18.02.2010 Andre saksdokumenter. (Utlagt på politisk sekretariat. Ikke mangfoldiggjort): Saken legges frem for rådet for funksjonshemmede med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling Protokoll fra møte 18.02.2010 godkjennes. Saksopplysninger Protokollen følger som vedlegg. Just Ingebrigtsen rådmann Eldbjørg Hogstad bysekretær Side 3
Møteprotokoll Utvalg: Råd for funksjonshemmede Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 18.02.2010 Tidspunkt: 09:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer John Kuløy Leder Ragnhild Gundersen Medlem Kjell Johansen Medlem Turid Helland Pleym Medlem Helena Havnen Medlem AP Ragnhild Helseth Medlem V Anette Thomsen Medlem FRP Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Jorunn Kvernen Medlem SP Bjørn Utne Nestleder Kolbjørn N. Pettersen Medlem Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Merknader I tillegg til sakslisten ble det tatt opp saker under Eventuelt. Se protokollens siste side. Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Eldbjørg Hogstad bysekretær Side 4
Saksliste Utvalgs- Innhold Unntatt Arkiv- saksnr offentlighet saksnr PS 10/1 Godkjenning av protokoll fra møte 18.11.2009 2008/2203 PS 10/2 Reguleringsplan - Rensvikkrysset - Høring Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 2008/976 PS 10/3 Orienteringssaker til møte 18.02.2010 2009/1409 Eventuelt PS 10/1 Godkjenning av protokoll fra møte 18.11.2009 2008/2203 Behandling i Råd for funksjonshemmede - 18.02.2010 Rådmannen har redegjort for saken i skriv av 08.02.2010. I samsvar med innstillingen gjorde rådet for funksjonshemmede følgende enstemmige vedtak Protokoll fra møte 18.11.2009 godkjennes. PS 10/2 Reguleringsplan - Rensvikkrysset - Høring Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 2008/976 Behandling i Råd for funksjonshemmede - 18.02.2010 Rådmannen har redegjort for saken i skriv av 08.02.2010, samt skriv fra bygningssjefen datert 12.01.2010. Det ble tatt telefonisk kontakt med saksbehandler Marita K. Spånberg i møtet for å få svar på noen spørsmål. Spørsmålene dreide seg i hovedsak om stigningsforholdene i forbindelse med undergangene, gang- og sykkelstier og trafikksikkerheten v/shellstasjonen/butikken. Debatten oppsummeres til følgende uttalelse: Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne har følgende merknader til planen: Stigningsgraden ved rampe 1 på 10,8% over en lengde på 40 meter er alt for høy. Dette gjør det umulig for brukere av manuell rullestol å komme seg frem. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne ber derfor om at man ser på denne løsningen på nytt. Stigning bør ikke være større enn 1:20, unntaksvis noe brattere, men ikke brattere enn 1:12. Ved høydeforskjeller over 0,6 m må stigningen avbrytes av horisontale hvileplan. Bussholdeplassenen må være tilrettelagt med universell utforming. Gangveiene og krysningspunktene må utarbeides med gode ledelinjer for mennesker med orienteringsvansker. Side 5
Vegetasjonen / tilplantningen må ta hensyn til allergikere og barn (ingen giftige planter) Trafikksikkerheten ved knutepunktet Shellstasjonen/butikken må ivaretas. Det blir stor trafikk både av myke trafikanter og biler i dette området. Rådets medlemmer sluttet seg enstemmig til forslaget og gir da følgende uttalelse Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne tar saken til etterretning med følgende merknader : Stigningsgraden ved rampe 1 på 10,8% over en lengde på 40 meter er alt for høy. Dette gjør det umulig for brukere av manuell rullestol å komme seg frem. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne ber derfor om at man ser på denne løsningen på nytt. Stigning bør ikke være større enn 1:20, unntaksvis noe brattere, men ikke brattere enn 1:12. Ved høydeforskjeller over 0,6 m må stigningen avbrytes av horisontale hvileplan. Bussholdeplassenen må være tilrettelagt med universell utforming. Gangveiene og krysningspunktene må utarbeides med gode ledelinjer for mennesker med orienteringsvansker. Vegetasjonen / tilplantningen må ta hensyn til allergikere og barn (ingen giftige planter) Trafikksikkerheten ved knutepunktet Shellstasjonen/butikken må ivaretas. Det blir stor trafikk både av myke trafikanter og biler i dette området. PS 10/3 Orienteringssaker til møte 18.02.2010 2009/1409 Behandling i Råd for funksjonshemmede - 18.02.2010 Rådmannen har redegjort for saken i skriv av 08.02.2010. I samsvar med innstillingen gjorde rådet for funksjonshemmede følgende enstemmige vedtak Sakene tas til orientering. Det er ønskelig å delta på fylkeskonferansen, og Kristiansund kommune deltar med John Kuløy (NHF) og Kjell Johansen (NFU). Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, 19.02.2010 John Kuløy leder Eldbjørg Hogstad bysekretær Side 6
UTENOM DAGSORDEN Eventuelt Tema støttekontakter, tilsynsfører og personlig assistent Kjell Johansen refererte brev fra Kristiansund kommune med Informasjon vedr. ny felles avtale for oppdragstakere i Kristiansund kommune. I tillegg refererte han svarbrevet til Kristiansund kommune fra nfu Norsk forbund for utviklingshemmede. Rådet uttrykker sine betenkeligheter til den nye ordningen og ønsker nærmere informasjon. En av kontaktpersonene Sigvard Thy eller Monica Aarønes inviteres til neste møte. Brevene legges ved protokollen. Brevet fra Kristiansund kommune oversendes Kjell Johansen som videreformidler brevet til øvrige organisasjoner. John Kuløy gjorde oppmerksom på at det er kommet 2 nye standarder vedr. Universell utforming. John Kuløy tok opp spørsmålet vedr. brøyting der det har vært spesielt vanskelige forhold i buss-skurene. John Kuløy sender skriv til byingeniørens avdeling. Neste møte: Orientering om BPA Brukerstyrt personlig assistent v/personalavd. Samhandlingsreformen Side 7
Til Støttekontakt, tilsynsfører og brukerstyrt personlig assistent (BPA) Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2009/1982-1 Monica Aarønes 10.12.2009 Informasjon vedrørende ny felles avtale for oppdragstakere i Kristiansund kommune Bakgrunn for saken: Fra 1. januar 2010 innfører Kristiansund kommune likelydende avtaler for alle som er støttekontakt, tilsynsfører, avlaster, brukerstyrt personlig assistent (BPA) eller har omsorgslønn. I de to tidligere kommunene Frei og Kristiansund har det blitt brukt forskjellige avtaler med ulikt innhold. Vi har nå sett et behov for å utarbeide likelydende avtaler og også klargjøre hva som er spesielt med å være oppdragstaker kontra arbeidstaker. Det er utarbeidet en felles mal for oppdragsavtale. Denne følger som vedlegg. Ny oppdragsavtale sendes ut fra enhetene på nyåret. Ny avtale: Kommunen har i sak om ny felles avtale tatt utgangspunkt i forskjellige rundskriv fra Kommunenes Sentralforbund og Helse- og Omsorgsdepartementet samt lovverk rundt tema som ferie og pensjon. Vi viser her til KS-rundskriv B-22/00 Brukerstyrt personlig assistanse og B-09/97 Støttekontakter oppdragstakere eller arbeidstakere? samt Helse- og omsorgsdepartementet Rundskriv I-20/2000 BPA og Rundskriv I-15/2005 BPA utvidelse av målgruppen. I Kristiansund kommune er tjenestene støttekontakt, BPA og avlaster nå organisert som et oppdragstakerforhold. Til forskjell fra et arbeidstakerforhold er en oppdragstaker ikke ansatt i Kristiansund kommune. Om sykepenger: Sykepenger har oppdragstaker først krav på fra 17. dag av sykefraværet. Sykepenger utbetales via NAV som oppdragstaker selv må kontakte. Vi gjør oppmerksom på at du har anledning til å tegne privat forsikring som dekker inntektsbortfall fra første dag. Oppdraget er knyttet til vedtak om tiltak for enkeltbruker og er avgrenset i tid. Side 8
Om feriepenger: Som oppdragstaker er man ikke omfattet av ferieloven, og oppdragstaker har derfor ikke krav på feriepenger. Oppdragstaker har heller ikke plikt til å ta ut ferie i løpet av året. Oppdragstaker mottar en godtgjørelse for de ukene tiltaket varer, uavhengig av feriespørsmålet. Fra 1.1.10 økes timesatsen med 12 % for oppdragstakere som tidligere har mottatt feriepenger. Dette gjøres for å utligne forskjell mellom oppdragstaker og ordinær ansatt i spørsmål knyttet til lønn kontra godtgjørelse. Hvis det skulle være noen spørsmål i forbindelse med denne informasjonen, ber vi deg ta kontakt med følgende kontaktpersoner ved personalseksjonen i 3. etasje på Kristiansund rådhus: - Sigvard Thy, tlf: 71 57 40 83 - Monica Aarønes, tlf: 71 57 40 84 Vedlegg: Ny standard oppdragsavtale. Med vennlig hilsen Nils T. Walseth personalsjef Kopi til: Enhetsleder Barn, familie og helse Enhetsleder Tunet bo og avlastning Enhetsleder Tildeling og koordinering Vedlegg: Eksempel på ny oppdragskontrakt, sendes ut fra enhetene over nyttår Kopi til: Åse Bjerkestrand Vanja Knudtsen Pål Jakobsen enhetsleder Barn, familie og helse enhetsleder Tunet bo og avlastning enhetsleder Tildeling og koordinering Side 9
nfu Norsk Forbund for Utviklingshemmede Postboks 929 6501 Kristiansund tlf 995 47 994(leder) Ansettelse av støttekontakter, tilsynsfører og brukerstyrt personlig assistent i Kristiansund kommune Vi har fatt opplyst at ovennevnte arbeidstakere ikke skal være ansatt i Kristiansund kommune, men bli tilbudt en oppdragsavtale. Dvs de har ingen rettigheter til sykepenger eller feriepenger. Feriepengene blir kompensert med høyere timelønn, men vi mener det er viktigere med en arbeidskontrakt for å sikre at våre brukere får den hjelp de trenger. De som i dag har en ansettelseskontrakt med kommunen kan ikke etter arbeidsmiljølovens 15-7 sies opp pga. omorganisering. Dette er ikke en gyldig oppsigelsesgrunn. Vi mener derfor at de som allerede har en arbeidsavtale må få beholde denne. I tillegg er det viktig at kommunen tilbyr disse gode arbeidsbetingelser. Det kan i dag være vanskelig å fa tak personer som ønsker å utføre disse jobbene. Vi mener derfor at kommunen må tilby de arbeidskontrakter og betingelser slik at det kan være enklere for våre brukere å få den hjelpen de er innvilget i vedtakene fra kommunen. Det hjelper ikke å være innvilget et antall timer med støttekontakt i uka, når kommunen ikke har noen som er villig til å ta på seg denne jobben. Kr.sund 15.02.2010 Margareth Solvik Leder Side 10
Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2009/1409-6 Saksbehandler: Eldbjørg Hogstad Dato: 07.04.2010 Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Råd for funksjonshemmede 10/5 15.04.2010 Orienteringssaker til møte 15.04.2010 Vedlegg: Årsmelding 2009 for Råd for likestilling av funksjonshemma i Møre og Romsdal Ansettelsesforhold for personlige assistenter i Kristiansund kommune Årsmelding 2009 for Pasient- og brukerombudet, Møre og Romsdal Spørsmål vedr. undersøkelse om cøliaki Saken legges frem for råd for funksjonshemmede med følgende forslag til vedtak: Rådmannens innstilling Sakene tas til orientering. Saksopplysninger Vi har mottatt følgende saker til rådets orientering: 1. Årsmelding 2009 for Råd for likestilling av funksjonshemma i Møre og Romsdal 2. Fra Norges Handikapforbund Kristiansund: Ansettelsesforhold for personlige assistenter i Kristiansund kommune 3. Årsmelding 2009 for Pasient- og brukerombudet, Møre og Romsdal 4. Innbydelse til møte med rådet for likestilling av funksjonshemma i Møre og Romsdal på møte i Tingvoll den 19. mai kl. 11.30. 5. Spørsmål vedr. undersøkelse om cøliaki Vurdering Klima eller miljøkonsekvenser av forslaget: Ingen. Just Ingebrigtsen rådmann Eldbjørg Hogstad bysekretær Side 11
Side 12
Side 13
Side 14
Side 15
Side 16
Side 17
Side 18
Side 19
Norges Handikapforbund Kristiansund Kristiansund Kommune V/Leder for rådet for funksjonshemmede Kristiansund 21. mars 2010. ANSETTELSESFORHOLD FOR PERSONLIGE ASSISTENTER I KRISTIANSUND KOMMUNE Vi har blitt anmodet om å komme med en uttalelse når det gjelder ansettelsesavtalen for Personlige assistenter i Kristiansund kommune og hva disse dårlige avtalene kan føre til. Personlige assistenter gjør en verdifull jobb for kommunen. Pleie, omsorg, sosiale aktiviteter, renhold og opptrening; dvs. mye av de samme arbeidsoppgavene som de andre i hjemmetjenesten. Hvorfor skal de da ikke ha de samme rettighetene? Så langt vi er kjent med vilkårene får de ikke høyere lønn om de har vært husmor gjennom 20-30 år enn om de er 16-17 år og ikke har mye erfaring fra stell av/bistand til personer og det å ta vare på et hjem. Har ikke assistenter anledning til å opparbeide seg annsinitet? Kan det være i tråd med arbeidsmiljøloven at assistenter ikke blir fast ansatt? De får arbeidsoppdrag år etter år og ikke fast ansettelse. Det er et krav til at brukeren har behov for hjelp over minst 2 år for å få tildelt ordningen. I mange tilfeller vet man at brukeren aldri blir frisk. Det vil antagelig stadig bli nye brukere som fyller kravet til å få tildelt BPA - ordningen. Det skal pr. i dag være ca. 15 personer som har BPA -ordningen. Det gir dårlige signaler til de som har behov for hjelp at deres assistenter ikke blir skikkelig lønnet for arbeidsoppgavene de utfører. Dårlig lønn = uviktige arbeidsoppgaver? Det er også god samfunnsøkonomi at funksjonshemmede kan bo hjemme lengst mulig. Og de har også krav på god livskvalitet. Eller mener politikerne at funksjonshemmede ikke har de samme behov som funksjonsfriske? En assistent skal i tillegg til å utføre arbeidsoppgaver huske på at de er i et privat hjem og de må også ha en viss porsjon sosial intelligens. Når personer søker på jobb som assistent får de til svar at det stilles ingen krav til jobben. Uhørt. Man bør stille de samme krav til assistenter som til f.eks. hjemmehjelper. De som får tildelt ordningen skal selv være arbeidsledere og "utdanne" sine assistenter. I tillegg til dager med grader av smerter på grunn av sin funksjonshemning er det vel mye forlangt at man i enkelte tilfeller må oppdra personer til hvordan man vasker et gulv, vrir opp en vaskeklut, fortelle hvor ofte de må skifte vann. Mange assistenter har dårlig erfaring i stell av et hjem og det å forstå hvordan det er for mange å motta hjelp. De aller fleste vil jo klare seg selv og det er ikke spesielt moro for mange å måtte ha noen i hjemmet sitt for å ta over oppgaver som brukeren gjerne ville utført selv. Når man tar for seg temaet "ta over" : det er mange som opplever at assistenten tar over og ikke er lydhør for brukerens ønsker og beskjeder. Enkelte har også opplevd at assistenter sitter hjemme og drikker kaffe når de skulle ha vært på jobb fordi at de har fått besøk, skriver flere timer enn de har jobbet fordi de synes lønnen er dårlig, går før avtalt tid fordi at de skal på salg. Hva slags respekt har de for brukeren? Bør ikke kommunens ansatte ha et visst ansvar for å utdanne assistenter? Gjøres i forhold til Side 20
støttekontakter? Og alt dette kan man lede til at ingen krav stilles til assistenten. Hvem tror dere tar slike jobber? Hvor mange forstår på forhånd at brukerens hjem skal stelles etter brukerens ønsker? Ikke etter hva de synes er nok eller hvordan de gjør oppgaven i sitt eget hjem. Kommunen kan trenge å gi kurs i vask og stell av hus og hjem. Og det å forstå at en bruker kan være sårbar fordi at de trenger hjelp. Det er mye dårlig arbeide som utføres. Enkelte assistenter har den holdningen at det kan vel ikke være så farlig. Om det i BPAordningen heter at man selv skal "lære opp" sine assistener så innebærer vel ikke det hvordan man vasker, stryker, tørker støv osv.? Dette er noen av mange tilbakemeldinger vi har fått i styret i Handikaplaget fra medlemmer som har assistentordning. Etter en henvendelse til NHF sentralt har vi også fått dette svaret. Når kommunen ansetter BPA på oppdragskontrakter har ikke assistentene rettskrav på feriepenger og lignende. Det finnes ingen juridisk avklaring på dette, men det gis føringer i rundskriv om BPA I- 20/2000 at midlertidig tilsetting i en viss utstrekning kan benyttes når det oppstår et uforutsett behov for arbeidskraft som er av ekstraordinær og kortvarig karakter. Videre sies det at Dersom det foreligger et kontinuerlig og jevnt behov for praktisk bistand fra kommunen, må hovedregelen om fast tilsetting gjelde. Den spesielle organiseringsmåten med brukerstyrt personlig assistanse kan ikke endre på dette. Dette er viktige formulering du må bruke om du eller assistentene vil kontakte kommunen og klage på ansettelsesvilkårene. Har du behov for kontinuerlig, jevnt og varig behov for praktisk bistand bør ikke oppdragskontrakter benyttes. Jeg vil anbefale deg å høre med Arbeidstilsynet om de vil se på saken i din kommune. Vi har også lagt ved en artikkel NHF har skrevet om situasjonen : Handikapnytt nr. 4: OMSORG - ARBEID ELLER OPPDRAG? En forutsetning for å få tak i gode assistenter, støttekontakter (og avlastere), som også blir værende i jobben over tid, er at man kan tilby gode arbeidsbetingelser. NHF ser derfor med skrekk på kommunenes stadig mer utbredte praksis med å tilby assistenter, (avlastere) og støttekontakter oppdragskontrakter fremfor ansettelse. En oppdragstaker er ikke beskyttet av arbeidsmiljøloven, har ikke krav på feriepenger og sykepenger, kan sies opp på kort varsel, opparbeider ikke ansiennitet etc. Praktisk for noen? En ulempe for de fleste! Hva kommunen kaller tilknytningsforholdet er ikke avgjørende for om noen skal anses som oppdragstaker eller en arbeidstaker. Arbeidsmiljølovens 1-8, juridisk teori og praksis inneholder klare retningslinjer for hvem som skal anses som arbeidstaker, og som dermed har krav på rettigheter som arbeidstaker. Når det gjelder assistenter, (avlastere) og støttekontakter kan følgende momenter tale for at det i realiteten foreligger et arbeidsforhold: At man har personlig arbeidsplikt, og ikke kan overlate arbeidet til andre. Side 21
At man har fast arbeidstid med fast lønn, eller at lønnen er varierer avhengig av hvor mange timer man jobber. At det foreligger en detaljert beskrivelse av hva som skal gjøres og hvordan. (Foresatte og tjenestemottager må identifiseres med kommunen i tilfeller hvor de har instruksjonsrett ) Kommunenes Sentralforbund påpeker også at vanlig tilsetting bør brukes dersom det er snakk om et langvarig tilknytningsforhold, at arbeidet er av et større omfang (flere timer hver uke), eller det stilles bestemte krav til kompetanse. NHF har registrert at en del kommuner inngår oppdragsavtaler med en gruppe av omsorgsmedarbeidere som i realiteten er arbeidstakere. Ved at omsorgsmedarbeiderne blir behandlet som oppdragstakere frarøves de lovbestemte rettigheter som arbeidstakere. Kommunenes praksis med å tilby omsorgsmedarbeidere oppdragskontrakter vil ofte ha svært uheldige konsekvenser for mottakere av pleie- og omsorgstjenester. På grunn av de ulemper det medfører å være oppdragstaker, og at oppdragene som regel er av kortere varighet, er det erfaringsmessig stort gjennomtrekk av omsorgsmedarbeidere. Det har vist seg vanskelig å skaffe kvalifisert personell, eller personell i det hele tatt. Det kan også være vanskelig å utvikle en positiv relasjon mellom omsorgsmedarbeider og tjenestemottaker dersom det er stor misnøye med rammebetingelsene for tilknytningsforholdet. NHF vil oppmuntre medlemmer til å kreve gode og rettmessige arbeidsforhold for sine støttekontakter, avlastere og assistenter. Dersom kommunene tilbyr oppdragsavtaler: gjerne av kort varighet, med lav lønn?, uten rett til sykepenger, ferie og feriepenger, oppsigelsesvern, oppsigelsesfrister, HMS-krav, fortrinnsrett til ny stilling, å få medregnet ansiennitet og kommunenes yrkesskadeforsikring, vil dette ramme både omsorgsmedarbeidere og tjenestemottaker. Hvis du mener at din assistent jobber under urettmessige forhold ta kontakt med likemanns- og rettighetsveiledningstjenesten i NHF! Norges Handikapforbund Kristiansund Jan Gunnar Olsen Nestleder sign. Arnhild Synnøve Westeng Sekretær sign. Side 22
Møre og Romsdal Årsmelding 2009
FORORD I Pasientombudet fikk fra 1. september 2009 ny tittel Pasient- og brukerombudet i Møre og Romsdal. Arbeidsområdet ble utvidet til også å omfatte kommunehelsetjenesten. Med utvidelsen fulgte 1 ½ ny stillingshjemmel. Fra starten i år 2000 har ombudet til en viss grad også hjulpet pasienter med spørsmål om kommunehelsetjenesten. Årsaken var at disse sakene ofte overlappet med sykehussakene. Spørsmål om kommunehelsetjenesten økte noe i 2009 og vi forventer en større økning i 2010 når tilbudet blir mer kjent. I 2009 mottok ombudet 534 nye henvendelser, omtrent det samme som året før. De fleste henvendelsene gjelder sykehustjenestene innen spesialitetene kirurgi, medisin og psykisk helsevern. Kommunehelsetjenesten omfattet 26 % av henvendelsen med flest klager på fastlegene. Sakene vi blir kontaktet om blir stadig mer komplekse og krever mer tid og kunnskaper. Pasienter blir stadig mer bevisst sine rettigheter og finner mye informasjon om både rettigheter og behandlingsalternativer på internett. Dette er i all hovedsak positivt. Stadig flere pasienter søker informasjon om hvor de kan få best behandling og hvilket sykehus som har best ekspertise på pasientens lidelse. Pasient- og brukerombudet får en del henvendelser om NAV som i dag ikke dekkes av ombudsordningen. Dette gjelder brukere som ofte sliter med sammensatte problemer sykdom, arbeid, økonomi. Henvendelsene til ombudet bærer preg av at brukerne opplever NAV som motstander, ikke støtte og medspiller. Mange i denne gruppen vil være tjent med et ombud som kan snakke deres sak. Ombudet stiller igjen spørsmålet om helsetjenesten har kultur for å lære av egne og andres feil. Jeg håper årsmeldingen kan være en nyttig kilde til å videreutvikle og forbedre helsetjenesten. Spørsmål om årsmeldingen kan stilles til Pasient- og brukerombudet i Møre og Romsdal. Kristiansund 10.02.2010 Runar Finvåg Pasient- og brukerombud i Møre og Romsdal Side 24
INNHOLD 1.0 INNLEDNING... 3 2.0 ARBEIDSOMRÅDE, PLASSERING OG DRIFT... 3 2.1 Arbeidsområde... 3 2.2 Om fylket... 3 2.3 Driftsforhold... 3 3.0 SPESIALISTHELSETJENESTEN... 4 3.1 Helseforetak og annen spesialisthelsetjeneste... 4 3.2 Henvendelser om spesialisthelsetjenesten... 5 3.3 Hovedtrend spesialisthelsetjenesten... 6 3.4 Anbefalinger fra pasient- og brukerombudet... 7 4 KOMMUNALE TJENESTER, HELSE... 7 4.1 Kommunehelsetjenesten... 7 4.2 Hovedtrend kommunehelsetjenesten... 7 4.3 Anbefalinger fra pasient- og brukerombudet... 9 5 KOMMUNALE TJENESTER, SOSIAL... 9 5.1 Sosialtjenesten... 9 5.2 Hovedtrend sosialtjenesten... 9 5.3 Anbefalinger fra pasient- og brukerombudet... 9 6 SÆRSKILTE FORHOLD... 9 6.1 Samhandling... 9 6.2 Tar sykehusene læring av egne feil?... 10 6 SAMLET ANBEFALING... 10 Side 25 2
1.0 INNLEDNING Pasient- og brukerombudet skal arbeide for å ivareta pasientenes og brukernes behov, interesser og rettssikkerhet overfor den statlige spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og sosialtjenesten, og for å bedre kvaliteten i disse tjenestene. Ombudets arbeid er hjemlet i pasientrettighetsloven av 2. juli 1999 kapittel 8. Pasient- og brukerombudene er administrativt en del av Helsedirektoratet, men utøver sitt faglige virke på uavhengig grunnlag. Helsedirektoratet har det formelle arbeidsgiveransvaret for ombudsordningen. 2.0 ARBEIDSOMRÅDE, PLASSERING OG DRIFT 2.1 Arbeidsområde Pasient- og brukerombudets arbeidsområde omfatter statlige spesialisthelsetjenester og kommunale helse- og sosialtjenester. Med kommunale helse- og sosialtjenester menes helsetjenester etter lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene, med unntak av lovens kapittel 4 a, og sosialtjenester etter lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. 2.2 Om fylket Møre og Romsdal fylke har 36 kommuner, dekker et areal på 15 114 m2, og har nettopp passert 250 000 innbyggere. Fylket har mange fjorder og øyer med forholdsvis spredt bebyggelse som gir store utfordringer med hensyn til kommunikasjon og transport. For å kjøre hovedfartsåren E-39 fra nord til sør i fylket så er dette en strekning på ca. 280 km og innebærer fire fergestrekninger. 2.3 Driftsforhold Pasient- og brukerombudskontoret ligger i Kristiansund og har frem til 01.09.09 hatt 2 årsverk. Etter utvidelsen ble ombudet tildelt 1,5 ny stilling og har nå totalt 3,5 årsverk. Pr. 31.12 er det 3 ansatte og det planlegges en nytilsetting i 2010. De ansatte er i tillegg til ombudet; seniorrådgiver Astrid Mollan og juridisk rådgiver Marianne Glærum. Astrid Mollan Marianne Glærum Budsjett og regnskap for de tre siste årene (tall i hele tusen): 2007 2008 2009 Budsjett 1 301 1 354 1 769 Regnskap 1 240 1 471 1 648 3 Side 26
1.0 SPESIALISTHELSETJENESTEN Staten har det overordnede ansvar for at befolkningen gis nødvendig spesialisthelsetjeneste. I Møre og Romsdal er spesialisthelsetjenesten organisert med fire sykehus fordelt på to helseforetak. Helse Nordmøre og Romsdal HF med Molde sjukehus og Kristiansund sykehus som dekker 19 kommuner på Nordmøre og i Romsdal som har ca 120 000 innbyggere. Helse Sunnmøre med Ålesund sjukehus og Volda sjukehus dekker 17 Sunnmørskommuner med ca 130 000 innbyggere. Alle sykehusene i Møre og Romsdal er akuttsykehus med fødeavdeling. Det foregår nå et omfattende arbeid med å finne fremtidens form og organisering av sykehustjenestene i regionen. Det kan være lange avstander i tid for å få behandling på sykehus på grunn av avhengighet av ferger og hurtigbåter, fjelloverganger og rasutsatte veier. I 2009 har det vært spesielt mye veiarbeid med tunneler og sikring av rassteder. St. Olavs hospital er regionsykehus for Trønderlagsfylkene og Møre og Romsdal. Det brukes også en del som lokalsykehus for pasienter fra Møre og Romsdal. 3.1 Helseforetak og annen spesialisthelsetjeneste Figur 1. 120 100 80 60 40 20 0 63 62 48 110 71 69 98 94 89 20 20 14 43 40 40 40 31 22 2007 2008 2009 Kristiansund sykehus Molde sjukehus Ålesund sjukehus Volda sjukehus St. Olavs hospital HF Andre sykehus Diagrammet viser antall henvendelser fordelt på sykehus i perioden 2007-2009. De fleste henvendelsene til ombudet gjelder sykehusene i Møre og Romsdal og St. Olavs hospital i Sør-Trøndelag. Utviklingen viser en svak nedgang av antall henvendelser angående sykehusene (fra 359 i 2007 til 311 i 2009), men er i hovedsak forholdsvis stabil over tid. 4 Side 27
Figur 2. 3.2 Henvendelser om spesialisthelsetjenesten 120 100 99 80 60 40 75 50 63 51 41 39 49 49 51 47 2007 2008 2009 20 0 Kirurgi Medisin Ortopedi Psykisk helsevern 18 Diagrammet viser en oversikt over antall henvendelser fordelt på de områder det er flest henvendelser på i spesialisthelsetjenesten fra 2007-2009. Tallene viser at innen kirurgi og medisin har det vært en jevn nedgang i antall henvendelser, mens det innen ortopedi har vært noe økning. En god del av sakene innen ortopedi, medisin og kirurgi blir sak til Norsk pasientskadeerstatning. I 2009 hadde ombudet 88 saker der det ble gitt råd om eller vi bistod pasient i forhold til Norsk pasientskadeerstatning. Tabell 3. 120 100 102 97 80 60 40 20 0 80 70 Helhetlig, omsorgsfull beh. Pasientskade, komplikasjon 41 57 Ventetid/individuell beh.frist 42 39 35 Nødvendig helsehjelp 37 32 28 45 Journal 33 33 Informasjon 36 30 29 29 3130 25 26 26 22 18 15 Valg av sykehus Sen/feil diagnose Fornyet vurdering Oppfølging, manglende henvisning 27 8 23 2007 2008 2009 Diagrammet viser antall henvendelser fordelt på de 10 mest brukte henvendelsesgrunner i 2009, med sammenligning av tall fra 2007 og 2008. (Denne tabellen gjelder også henvendelser registrert på kommunehelsetjenesten) Oversikten viser at 1 av 5 henvendelser til pasient- og brukerombudet gjelder pasientskader og komplikasjoner i behandlingen. Det er lite variasjon i tallene over flere år. Side 28 5
3.3 Hovedtrend spesialisthelsetjenesten Pasient- og brukerombudet opplever at en stadig større del henvendelsene blir mer komplekse og som igjen krever mer innsats fra ombudets side. De komplekse sakene omhandler ofte pasienter med sammensatte problemstillinger og som trenger hjelp fra flere aktører innen det offentlige hjelpeapparatet. Pasienter føler seg ofte maktesløse når dette ikke fungerer. Komplikasjoner/feil ved operasjoner er den klagegrunnen det er flest av. Pasient- og brukerombudet hjelper blant annet til med søknad til Norsk pasientskadeerstatning og/eller klage til Helsetilsynet. Årsaken til at det er flest klager på behandling ved kirurgiske og ortopediske operasjoner kan skyldes at komplikasjonene er mer entydige og synlige i forhold til medisinske og psykiatriske komplikasjoner. Pasient- og brukerombudet opplever fremdeles at en del av de som tar kontakt er redd for sanksjoner fra helsepersonell hvis de klager. Pasient- og brukerombudet forklarer hvordan sakene blir behandlet på sykehus og at de fleste setter pris på å få informasjon om forhold som ikke fungerer. Fremdeles kan det stå i svar fra sykehus at vi beklager at du føler det slik. Dette er ingen beklagelse, men en bortforklaring. Hvis det er gjort feil bør sykehusets ledelse beklage dette overfor pasienten. Svaret fra sykehuset bør undertegnes av direktøren og ikke det enkelte helsepersonell som det eventuelt klages på. Dette gir et signal om at ledelsen tar henvendelsen på alvor. Pasientansvarlig lege som er lovbestemt i Pasientrettighetsloven er langt fra gjennomført ved sykehusene. Pasienter får fremdeles svaret Vi bruker ikke dette hos oss. Ordningen med pasientansvarlig lege ble innført i 2001 og det er på høy tid at alle sykehus etterlever dette kravet. Enkelte sykehus har markedsført ordningen på sin nettside, men ombudet har sett at de ikke har etablert ordningen i praksis. Erfaringer viser at i de avdelinger som har innført ordningen, der fungerer dette til beste for pasientene. Fremdeles blir ikke alle pasienter fortalt om retten de har til Fritt sykehusvalg. Vi gir dem telefonnummeret til Fritt sykehusvalg 810 41004 hvor de får hjelp. Pasient og brukerombudet får henvendelse om ventetid hvor vi hjelper pasienter til å tolke brevene fra sykehusene om de har rett til nødvendig helsehjelp eller ikke. Er fristen fra sykehuset gått ut ber vi pasienten ringe HELFO Pasientformidling 815 33 533. Hvis pasienten mener fristen for å få behandling er for lang, anbefaler vi å klage saken til sykehuset som har satt frist. Flere av henvendelsene gjelder systemsvikt. Det tar for lang tid før epikrisen kommer til fastlegen, beskjeder mellom sykehus faller ut av systemet osv. Pasient- og brukerombudet hører ofte om slike historier og som gir grunn til bekymring. Eksempel. Pårørende ringer og forteller at ektefelle for et halvt år siden fikk ubehag i bihuler/luftveier. Pasienten oppsøkte fastlege og ble henvist til spesialist og ble sendt til røntgenundersøkelse både for bihule og lunge. Tre måneder gikk og pasienten hørte ikke noe resultat av røntgenundersøkelsene og forventet derfor at disse var fine. Fremdeles hadde pasienten plager og oppsøkte fastlege på nytt for å få ny røntgenundersøkelse. Etter ytterligere to måneder fikk pasienten en radiolog til å se på de første bildene de var ikke negative som pasienten hadde trodd, men viste kreft med spredning. Saken ble påklaget til Helsetilsynet og Norsk pasientskadeerstatning. Side 29 6