Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2005 Sammendrag Ikke siden 3. kvartal 2001 har det vært registrert et lavere antall leverandørskifter i husholdningsmarkedet enn dette kvartalet. Om lag 37 700 husholdningskunder skiftet leverandør i 2. kvartal 2005. Dette tilsvarer nær en halvering i forhold til 1. kvartal 2005 da 64 500 skiftet leverandør. Også i næringsmarkedet ble antallet leverandørskifter mer en halvert i forhold til 1. kvartal i fjor, fra henholdsvis 11 900 til 4 100 leverandørskifter. Antall leverandørskifter er også lavere enn i 2. kvartal 2004 da 6 100 skiftet leverandør. Ikke siden 2. kvartal 1999 er det registrert tilsvarende lave tall for antall leverandørskifter i næringsmarkedet. Den volumveide gjennomsnittsprisen i 2. kvartal 2005 var på 33,4 øre/kwh. Dette er en oppgang på 2,9 øre/kwh fra 1. kvartal 2005 da gjennomsnittsprisen var på 30,5 øre/kwh. I uke 14 var den markedsmessige marginen i utvalget, dvs. volumveid pris minus spotpris inkl. mva., 0,1 øre/kwh. Deretter sank den til 2,8 øre/kwh i uke 16. Etter hvert som leverandørene justerte prisene sine, steg marginen og var 11,9 øre/kwh i uke 25. Ved utgangen av kvartalet var prisen på standard variabel på vei ned samtidig med stigende spotpris, og marginen gikk derfor ned til 9,3 øre/kwh. I gjennomsnitt var marginen 4,0 øre/kwh. Ser vi på markedsandelen for dominerende leverandør, er det aritmetiske snittet høyt i husholdningsmarkedet både målt etter antall målerpunkt (81,5 pst.) og etter antatt årlig omsatt energi (77,5 pst.). Også i næringsmarkedet er markedsandelen til dominerende leverandør målt i antall målerpunkt relativt høy (72,2 pst.). Målt i volum er imidlertid markedsandelen atskillig lavere (53,2 pst.).
2 Innhold 1. Bakgrunn for leverandørskifteundersøkelsen...3 1.1. Undersøkelsens omfang... 3 1.2. Åpningen av det norske kraftmarkedet... 3 2. Prisutvikling i husholdningsmarkedet...3 2.1. Prisspredning...5 2.2. Sammenhengen mellom leverandørskifter og prisutviklingen... 7 2.3. Kraftkontrakter... 7 3. Husholdningskunder...9 3.1. Antall leverandørskifter... 9 3.2. Markedsandeler... 10 4. Næringskunder...10 4.1. Antall leverandørbytter... 10 4.2. Markedsandeler... 11 5. Markedssituasjonen i detaljmarkedet...12 6. Konklusjon...14
3 1. Bakgrunn for leverandørskifteundersøkelsen Som et ledd i arbeidet med å undersøke om kraftmarkedet fungerer tilfredsstillende, har (NVE) siden 1997 foretatt kvartalsvise undersøkelser vedrørende leverandørskifter og prisutvikling. Fra og med 1999 ble undersøkelsen utvidet fra å kun omfatte husholdningskunder og hytter/fritidsboliger til også å omfatte næringskunder. Fra og med 4. kvartal 2004 er nettselskapene også bedt om å rapportere markedsandeler for de fem største leverandørene innenfor husholdnings- og næringsmarkedet. 1.1. Undersøkelsens omfang Undersøkelsen viser utviklingen i antall leverandørskifter og markedsandeler i markedet for husholdnings- og næringskunder. Markedsandelene er målt etter antatt årlig omsatt kraftvolum for de to segmentene. Rapporteringen begrenser seg til de fem største selskapene i hvert segment i nettområdet. NVE kontaktet i dette kvartalet 29 av de største distribusjonsnettene i Norge. Innledningsvis presenteres prisutviklingen og utvikling i prisspredning for husholdningskunder samt utviklingen i kraftkontrakter for ulike kundesegmenter. 1.2. Åpningen av det norske kraftmarkedet Åpningen av det norske kraftmarkedet startet med ikrafttredelsen av energiloven 1. januar 1991. Denne åpnet i prinsippet for fritt valg av kraftleverandør. Imidlertid var timemåling en forutsetning for å kunne skifte kraftleverandør de første årene, og dette medførte at det i praksis ikke var noen leverandørskifter i husholdningsmarkedet. I 1995 og 1996, som var de to første årene etter at kravet til timemåling bortfalt, var bevegelsene i markedet svært små. Dette skyldtes at det var et gebyr for skifte av leverandør på 246 kroner, og at leverandørene måtte betale 4000 kroner for hvert nettområde de solgte kraft i. Videre var det kun mulig å skifte kraftleverandør ved inngangen til et nytt kvartal. Gebyrene ble fjernet i 1997, og i etterkant av dette har antall leverandørskifter i husholdningsmarkedet økt vesentlig. Fra og med 1998 ble det mulig å skifte leverandør hver uke. Dette medførte en stor økning i antall skifter. I dag kan norske husholdningskunder helt fritt velge kraftleverandør. Om lag 30 leverandører er landsdekkende. I tillegg er det i de fleste nettområder flere lokale og regionale leverandører. Hvert nettområde har gjerne en dominerende leverandør. I de fleste tilfeller er eller har denne leverandøren vært integrert med det lokale nettselskapet siden åpningen av kraftmarkedet i 91. Kraftpriser for dominerende kraftleverandør i hvert enkelt nettområde hentes inn fra Konkurransetilsynets oversikter. Prisene som benyttes er standard variabel pris. Disse oversiktene er tilgjengelige på Konkurransetilsynets hjemmesider på Internet. 2. Prisutvikling i husholdningsmarkedet Figur 2.1 under sammenligner pris til husholdninger med gjennomsnittlig ukespris i spotmarkedet 1 inkl. mva. fra januar 1998 til og med juni 2005 2. Pris til husholdning er standard variabel pris som er hentet fra Konkurransetilsynets prisoversikter. Beregningene 1 Systempris; kilde: Nord Pool 2 Grafen er rensket for forbruksavgift da denne fra 1. januar 2004 ble flyttet fra kraftprisen over på nettleien.
4 omfatter leverandørene i 27 av nettområdene som inngår i leverandørskifteundersøkelsen 3. Årsaken til det noe mindre utvalget er at dominerende leverandører i øvrige nettområder har andre avtaler, som f.eks. garantikraft, som sine hovedprodukter. Videre veies prisene med totalt volum levert til husholdninger i nettområdet. Figur 2.1 Utvikling i volumveid pris og spotpris (inkl. mva) fra 1998 t.o.m. 2. kvartal 2005, kilde NordPool, Konkurransetilsynet og NVE. 100 80 60 Volumveidpris m/mva Spotpris m/mva 40 20 0 1998 1999 2000 2001 Differansen mellom kraftpris til husholdning og spotprisen kan betegnes som den markedsmessige bruttomarginen leverandøren ville oppnådd ved å kjøpe inn all kraft i spotmarkedet. Marginen skal dekke faste kostnader og andre driftskostnader. Kraftleverandører som kjøper kraft i spotmarkedet når spotprisen ligger under prisen til husholdninger vil oppnå en positiv margin ved å selge denne i husholdningsmarkedet. Tilsvarende vil kraftleverandører som kjøper kraft i spotmarkedet når spotprisen ligger over prisen til sluttbruker ha en negativ margin. I uke 14 var den markedsmessige marginen inkl. mva. 0,1 øre/kwh. Deretter sank den til 2,8 øre/kwh i uke 16. Etter hvert som leverandørene justerte prisene sine, steg marginen og var 11,9 øre/kwh i uke 25. Ved utgangen av kvartalet var prisen på standard variabel kontrakt på vei ned samtidig med stigende spotpris, og marginen gikk derfor ned til 9,3 øre/kwh. I gjennomsnitt var marginen 4,0 øre/kwh. 2002 2003 2004 2005 3 Per 3.7.2005
5 Figur 2.2 Utvikling i kraftpriser over kvartalet. øre/kwh 40 38 36 34 32 30 28 26 24 22 20 Volumveidpris m/mva Spot pluss 2,5 øre/kwh 15 billigste landsdekkende leverandører 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 Uke Ser vi på prisbevegelsene gjennom kvartalet så lå en gjennomsnittlig spotpriskontrakt over både snittprisen for dominerende leverandører og for de rimeligste landsdekkende leverandører frem til uke 20. Deretter sank spotprisen fram til uke 25. Samtidig ventet aktørene med å sette ned prisen på standard variabel kontrakt slik at spotpriskontrakten var den rimeligste fra uke 21 og ut kvartalet. Ved relativt hurtige endringer i spotprisen, ender spotpris og pris på standard variabel kontrakt ofte i motfase fordi endringer i prisen på standard variabel kontrakt skal varsle to uker i forveien. Da tar det tid før endringer i spotprisen slår igjennom. 2.1. Prisspredning For å få et bilde av prisutvikling og prisspredning viser vi to forskjellige figurer. Prisene som benyttes er pris på standard variabel kontrakt hentet fra Konkurransetilsynets prisoversikter. Også her omfatter beregningene de dominerende leverandørene i 27 av de nettområdene som inngår i undersøkelsen. Videre veies prisene med totalt volum levert husholdninger i nettområdet. 4 Figur 2.3 viser grafer som illustrerer prisspredningen ved datoene 26. september og 26. desember 2004 og 3. april og 3. juli 2005. Grafene illustrerer hvor stor andel av volumet som har vært omsatt til hvilken pris. Figuren illustrerer dermed prisspredningen ved slutten av de fire siste kvartal. Den volumveide gjennomsnittsprisen var 34,8 øre/kwh ved utgangen av 2. kvartal i år. Prisspredningen (standardavviket) lå lavt. Prisen ved utgangen av 2. kvartal 2005 lå om lag likt med prisen ved utgangen av 2. kvartal 2004. 4 På grunn av at markedsandelene til den dominerende leverandøren i de enkelte nettområdene stadig reduseres, vil denne beregningsmetoden gi en mindre riktig gjennomsnittspris for kraften som faktisk blir solgt til husholdningene enn tidligere.
6 Figur 2.3 Prisspredningen ved utgangen av de fire siste kvartalene. 50 % 03.07.2005 40 % 03.04.2005 30 % 26.12.2004 20 % 26.09.2004 10 % 0 % 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 Pris[øre/kWh] Også figur 2.4 illustrerer hvor stor andel som har vært omsatt til hvilken pris, men her er det tatt utgangspunkt i gjennomsnittet over et kvartal og ikke på en bestemt dato som i foregående figur. Volumveid gjennomsnittspris i 2. kvartal 2005 var på 33,4 øre/kwh. Dette er en oppgang på 2,9 øre/kwh fra 1. kvartal 2005 da gjennomsnittsprisen var på 30,5 øre/kwh. Gjennomsnittlig standardavviket for prisene til dominerende leverandører i utvalget var 1,67 i 2. kvartal. Figur 2.4 Prisspredningen over fire siste kvartal. 50 % 40 % 30 % 20 % 2. kvartal 05 1. kvartal 05 4. kvartal 04 3. kvartal 04 10 % 0 % 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 Pris[øre/kWh]
7 2.2. Sammenhengen mellom leverandørskifter og prisutviklingen Figur 2.5 viser utviklingen i standardavvik og antall leverandørbytter fra 1. kvartal 1999 t.o.m. 2. kvartal 2005. Nivået på leverandørbytter er det laveste siden 3. kvartal 2001. Årsaker kan være relativt lav prisspredning dette kvartalet. Aktiviteten i husholdningsmarkedet har falt betydelig etter den store aktiviteten i etterkant av prissjokket vinteren 2002/2003. Det blir interessant å se videre hvordan markedet utvikler seg. Et lavt antall leverandørskifter trenger imidlertid ikke være et tegn på at markedet fungerer dårlig. Det kan også være et tegn på at konkurransen er god og at kundene tjener lite på å bytte kraftleverandør. Derimot vil lave nivåer på antall leverandørskifter sammen med økende prisspredning kunne være et tegn på at enkelte leverandører er i ferd med å få markedsmakt. Per i dag er prisspredningen imidlertid relativt liten. Figur 2.5 Utvikling i leverandørbytter og standardavvik i prisene til dominerende leverandør. Antall leverandørbytter Standardavvik 18 160 000 øre/kwh 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1. kv. 1999 2. kv. 1999 3. kv. 1999 4. kv. 1999 1. kv. 2000 2. kv. 2000 3. kv. 2000 4. kv. 2000 1. kv. 2001 2. kv. 2001 3. kv. 2001 4. kv. 2001 1. kv. 2002 2. kv. 2002 3. kv. 2002 4. kv. 2002 1. kv. 2003 2. kv. 2003 3. kv. 2003 4. kv. 2003 1. kv. 2004 2. kv. 2004 3. kv. 2004 4. kv. 2004 1. kv. 2005 2. kv. 2005 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 Antall bytter 2.3. Kraftkontrakter Kraftvolumet solgt til husholdninger med fastpriskontrakt lå i 2. kvartal 2005 på 20,3 prosent. Dette er en liten oppgang fra foregående kvartal, men en liten nedgang sammenlignet med samme kvartal i fjor da 21,8 prosent av husholdningene hadde en eller annen form for fastpriskontrakt. Standard variabel kontrakt er fortsatt den mest vanlige kontraktsformen for husholdningskunder i Norge med 57,0 prosent, men populariteten er dalende, 7,7 prosentpoeng færre husholdninger benytter denne kontrakten bare siden foregående kvartal. Andelen med kontrakter tilknyttet spotprisen øker tilsvarende kraftig, og hele 23,0 prosent av husholdningskundene er nå på en spotpriskontrakt. Dette er en markert økning på 7,1 prosentpoeng. Imidlertid må det gjøres oppmerksom på at tallene er hentet fra et utvalg leverandører, og at dette nok kan ligge bak et såpass stort utslag. Så store bevegelser i valg av kontraktsform skulle ha falt sammen med høye tall for leverandørskifter, ikke lave som tilfellet er dette kvartalet.
8 Figur 2.6 Prosentvis fordeling av ulike kontraktstyper i husholdningsmarkedet. Kilde: SSB 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 2 kv. 2003 2 kv. 2004 2. kv. 2005 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % 1 års fastpriskontrakter Andre fastpriskontrakter Kontrakter tilknyttet elspotprisen Variable pris (ikke tilknyttet elspot) Ser vi på tjenesteytende næringer er bilde noe annet. Næringskunder utenom industrien velger å være mer eksponert for spotprisen gjennom en høy andel spotpriskontrakter. Standard variabel kontrakt er langt mindre vanlig enn i husholdningssegmentet. Den andre store forskjellen er at fastpriskontrakter viser en markert synkende tendens mens andelen er nokså konstant i husholdningsmarkedet. Innenfor industrien er fastpriskontrakter dominerende. Figur 2.7 Prosentvis fordeling av ulike kontraktstyper i tjenesteytende næringer. Kilde: SSB 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 2 kv. 2003 2 kv. 2004 2. kv. 2005 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % 1 års fastpriskontrakter Andre fastpriskontrakter Kontrakter tilknyttet elspotprisen Variable pris (ikke tilknyttet elspot)
9 3. Husholdningskunder Undersøkelsen omfatter 79,7 prosent av husholdninger og hytter/fritidsboliger i Norge. Totalt finnes det ca. 2,30 millioner husholdninger og hytter/fritidsboliger i Norge 5, og nøkkeltallene er derfor skalert opp med 1,25 for å representere hele landet. 6 3.1. Antall leverandørskifter Om lag 37 700 husholdningskunder skiftet leverandør i 2. kvartal 2005. Dette tilsvarer nær en halvering i forhold til 1. kvartal 2005 da 64 500 skiftet leverandør. Det er også atskillig lavere enn tilsvarende kvartal 2004 da 54 200 skiftet leverandør. Ikke siden 3. kvartal 2001 har det vært registrert et lavere antall leverandørskifter i husholdningsmarkedet enn dette kvartalet. Figur 3.1 Antall kunder med ikke-dominerende kraftleverandør og antall skifter per kvartal. 600000 500000 Antall husholdningskunder med ikke-dominerende kraftleverandør Antall skifter dette kvartalet 400000 300000 200000 100000 0 1. kv. 1997 3. kv. 1997 1. kv. 1998 3. kv. 1998 1. kv. 1999 3. kv. 1999 1. kv. 2000 3. kv. 2000 1. kv. 2001 3. kv. 2001 1. kv. 2002 3. kv. 2002 1. kv. 2003 3. kv. 2003 1. kv. 2004 3. kv. 2004 1. kv. 2005 Om lag 555 000 husholdninger og hytter/fritidsboliger (målepunkt) har en annen kraftleverandør enn den dominerende i nettområdet per 3. juli 2005. Dette utgjør ca. 24,1 prosent av kundene. 7 Andelen har ligget stabil rundt dette nivået de siste seks kvartalene. Totalt antall leverandørskifter i perioden 1. januar 1995 3. juli 2005 ligger rundt 1 673 000. 8 5 I undersøkelser fra 1. kvartal 1999 til og med 2. kvartal 2001 ble antall skifter skalert opp med utgangspunkt i 2,2 mill. husholdningskunder. Undersøkelsene som ble utført før 1999 har utgangspunkt i 2 mill. husholdningskunder. Fra 4. kvartal 2004 til 1. kvartal 2005 er antall husholdningskunder igjen skalert opp, fra 2,28 til 2,30 millioner. Tallene er således ikke helt sammenlignbare. 6 I og med at utvalget er de 29 største nettområdene er utvalget ikke statistisk representativt. Utvalget er gjort ut fra vurderingen at de mindre nettselskapene har begrensede ressurser til å drive denne typen rapportering. Dersom det er slik at kunder i mindre nettområder er mer lojale mot lokal leverandør, vil de skalerte resultatene gi for høye anslag, men dersom tilfellet er motsatt, vil anslagene bli for lave. 7 Søylen for 3. kvartal 2001 er basert på enkelte stipulerte tall (aritmetisk gjennomsnitt av 2. og 4. kvartal 2001) pga. et redusert datagrunnlag.
10 3.2. Markedsandeler Figuren nedenfor viser gjennomsnittlige markedsandel for dominerende kraftleverandør. Per 3. juli 2005 var denne 75,9 prosent basert på antall målepunkt. Dette er en marginal oppgang i forhold til den gjennomsnittlige markedsandelen for 1. kvartal 2004 (75,7 prosent). Laveste markedsandel er 32,8 prosent mens høyeste andel er 96,1 prosent. Markedsandeler omtales for øvrig mer utførlig i kapittel 5. Figur 3.2 Andel husholdningskunder med dominerende kraftleverandør. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1. kv. 1999 3. kv. 1999 1. kv. 2000 3. kv. 2000 1. kv. 2001 3. kv. 2001 1. kv. 2002 3. kv. 2002 1. kv. 2003 3. kv. 2003 1. kv. 2004 3. kv. 2004 1. kv. 2005 4. Næringskunder Undersøkelsen omfatter dette kvartalet 93,7 prosent av næringskundene. Totalt er det ca 270 000 målepunkt innenfor næringssegmentet i Norge 9. Nøkkeltallene fra undersøkelsen er derfor skalert opp med 1,07 for å representere hele landet. Det er ikke innhentet informasjon om priser i næringsmarkedet. 4.1. Antall leverandørbytter I 2. kvartal 2005 ble det registrert anslagsvis 4 100 leverandørskifter. Dette er mer enn en halvering i forhold til foregående kvartal da 11 900 leverandørbytter fant sted. Tilsvarende tall for 2. kvartal 2004 var 6 100. Ikke siden 2. kvartal 1999 er det registrert tilsvarende lave tall for antall leverandørskifter. Antall målepunkt som har en annen kraftleverandør enn den 8 Det antas da at husholdninger som skiftet leverandør før 1. januar 1997 ikke skiftet mer enn en gang i perioden 1. januar 1995-1. januar 1997. Per 1. januar 1997 var det kun 2.500 husholdninger som hadde en annen kraftleverandør enn den dominerende i nettområdet. 9 Tallet er hentet fra selskapenes økonomiske og tekniske rapportering til NVE og utgjør antall abonnenter i kategorien "næring" tilknyttet regionalnett og distribusjonsnett. Dette vil imidlertid i mindre grad enn i husholdningsmarkedet være sammenfallende med antall kunder da én næringskunde, eksempelvis en stor kommune eller en større bedrift, kan ha en lang rekke målepunkt og dermed abonnement.
11 dominerende i nettet, ligger i underkant av 84 500, dvs. 31,3 prosent av det totale markedet målt i antall målepunkt, en marginal nedgang fra 1. kvartal. Figuren under viser utviklingen i antall leverandørskifter og antall næringskunder som har en annen leverandør enn den dominerende i nettområdet. Figur 4.1 Antall næringskunder med ikke-dominerende kraftleverandør og antall leverandørbytter per kvartal. 90000 Antall næringskunder med ikke-dominerende kraftleverandør Antall skifter dette kvartalet 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 1. kv. 1999 2. kv. 1999 3. kv. 1999 4. kv. 1999 1. kv. 2000 2. kv. 2000 3. kv. 2000 4. kv. 2000 1. kv. 2001 2. kv. 2001 3. kv. 2001 4. kv. 2001 1. kv. 2002 2. kv. 2002 3. kv. 2002 4. kv. 2002 1. kv. 2003 2. kv. 2003 3. kv. 2003 4. kv. 2003 1. kv. 2004 2. kv. 2004 3. kv. 2004 4. kv. 2004 1. kv. 2005 2. kv. 2005 Det fremgår av figuren at andelen næringskunder som har en annen leverandør enn den som er dominerende i området er økende, og har vært det stort sett for hele perioden. 10 Denne utviklingen ser imidlertid ut til å flate ut. 4.2. Markedsandeler Den samlede markedsandel for dominerende kraftleverandør per 3. juli 2005 er 68,7 prosent målt i antall målepunkt. Dette er en liten oppgang i forhold til 1. kvartal 2005 (68,5 prosent). Laveste markedsandel var 29,4 prosent mens høyeste markedsandel var 89,6 prosent. 10 Søylen for 3. kvartal 2001 er basert på enkelte stipulerte tall (aritmetisk gjennomsnitt av 2. og 4. kvartal 2001) pga. et redusert datagrunnlag.
12 Figur 4.2: Andel næringskunder med dominerende kraftleverandør. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1. kv. 1999 2. kv. 1999 3. kv. 1999 4. kv. 1999 1. kv. 2000 2. kv. 2000 3. kv. 2000 4. kv. 2000 1. kv. 2001 2. kv. 2001 3. kv. 2001 4. kv. 2001 1. kv. 2002 2. kv. 2002 3. kv. 2002 4. kv. 2002 1. kv. 2003 2. kv. 2003 3. kv. 2003 4. kv. 2003 1. kv. 2004 2. kv. 2004 3. kv. 2004 4. kv. 2004 1. kv. 2005 2. kv. 2005 5. Markedssituasjonen i detaljmarkedet Det er ingen store endringer i husholdningsmarkedet i forhold til hvor mange leverandører som er blant de fem største leverandørene i flere nettområder. Imidlertid har vi dette kvartalet bedre tall for næringsmarkedet. Det er interessant å observere at også innenfor næringsmarkedet er det få aktører som er store i flere nettområder. Både i husholdningsmarkedet og i næringsmarkedet har de fleste leverandører en vesentlig markedsandel i 1-2 nettområder, gjerne eget og eventuelt noen få tilgrensende. Det er imidlertid viktig å se disse tallene sammen med markedsandelene til de fem største leverandørene. At få leverandører har vesentlig markedsandel i flere enn et fåtall nettområder har liten betydning dersom markedsandelene til de dominerende leverandørene er begrenset. Her er bilde noe ulikt i husholdningsmarkedet og i næringsmarkedet.
13 Figur5.1 Antall kraftleverandører som er blant de fem største i de ulike nettområdene. 25 20 Kraftleverandører 15 10 Husholdning Næring 5 0 1 2-4 5-9 10-14 15-19 20-24 25- Antall nettområder der en kraftleverandør er blant de fem største Ser vi på markedsandelen for dominerende leverandør, er det aritmetiske snittet høyt i husholdningsmarkedet både målt etter antall målerpunkt (81,5 pst.) og antatt årlig omsatt energi (77,5 pst.). Også i næringsmarkedet er markedsandelen til dominerende leverandør målt i antall målerpunkt relativt høy (72,2 pst.). Målt i volum er imidlertid markedsandelen atskillig lavere (53,2 pst.). Figur 5.2: Markedsandeler for de fem største leverandørene samt restleverandørene. 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % Målerpunkt, husholdning Volum, hushholdning Målerpunkt, næring Volum, næring 30 % 20 % 10 % 0 % Dominerende Nummer to Nummer tre Nummer fire Nummer fem Rest Leverandør Hva som kan regnes som det relevante marked, er et viktig spørsmål når en vurderer konkurransesituasjonen innenfor en næring. Når det gjelder kraftomsetning, kan det argumenteres for at det relevante markedet er hvert enkelt nettområde. Årsaken er at en kunde kun kan velge en av de leverandører som velger å tilby kraftleveranse i nettområdet. Det er derfor interessant å måle konkurransen innenfor hvert nettområde. En enkel Herfindahl-
14 indeks 11 illustrerer dette. Varanger Kraftnett AS er et av de områdene hvor dominerende leverandør har høyest markedsandel. Målt i kraftvolum får vi en Herfindahl-indeks på 8976, noe som er meget høyt. Sammenligner vi med et av områdene der dominerende leverandør har lavest markedsandel, Energi 1 Follo og Røyken AS, blir Herfindahl-indeksen 2208, fremdeles høy, men betydelig lavere enn i Varanger Kraftnett AS. 6. Konklusjon Ikke siden 2. kvartal 2000 har det vært registrert et lavere antall leverandørskifter i husholdningsmarkedet enn dette kvartalet. Om lag 30 000 husholdningskunder skiftet leverandør i 2. kvartal 2005. Dette tilsvarer mer enn en halvering i forhold til 1. kvartal 2005 da 64 500 skiftet leverandør. Også i næringsmarkedet ble antallet leverandørskifter mer en halvert i forhold til 1. kvartal i fjor, fra henholdsvis 11 900 til 4 600 leverandørskifter. Antall leverandørskifter er også lavere enn i 2. kvartal 2004 da 6 100 skiftet leverandør. Ikke siden 3. kvartal 2002 er det registrert tilsvarende lave tall for antall leverandørskifter i næringsmarkedet. Det lave antall leverandørskifter kan skyldes lite fokus på kraftpriser i media. Riktignok har det vært noe fokus nå i sommer på effekten av EUs kvotemarked på norske kraftpriser, men økningen i kraftpriser til norske husholdninger skyldes eksterne forhold og ikke konkurransesituasjonen i det norske sluttbrukermarkedet. Det er derfor ingenting som tilsier at økte kraftpriser som følge av overveltning av CO 2 -kostnader skulle ha noen innvirkning på aktiviteten i det norske sluttbrukermarkedet. Sett ut fra markedsandeler i de ulike markedene, kan det synes som om konkurransesituasjonen i næringsmarkedet er noe bedre enn i husholdningsmarkedet. I enkelte nettområder er konsentrasjonen svært høy både i husholdnings- og næringsmarkedet. 11 Herfindahl-indeksen finner en ved å summere kvadratet av hver leverandørs markedsandel. Vi har her behandlet restleverandørene som én leverandør. Et marked der en bedrift har monopol vil dermed ha en H-indeks på 10 000, mens et (teoretisk) marked med full frikonkurranse vil ha en H-indeks ned mot 0.