Smittevernplan Vedtatt av kommunestyret den 01.06.2004 i sak 58 2004
Innholdsfortegnelse 1. Varslingsliste... 4 2. Innledning... 5 3. Revisjon og rammer... 5 3.1 Lovgrunnlag... 6 3.2 Andre viktige grunnlagsdokumenter for planen:... 6 4. Målsetting... 7 4.1 Utfordringer i Hemne kommune... 7 5. Ressurser... 8 5.1 Kommunehelsetjenesten... 8 5.2 Aktuelle situasjoner... 9 5.2.1 Infeksjonsforebyggende tiltak i næringsmiddelbedrifter.... 9 5.2.2 Forebygging og tiltak ved stikkskader i helsesektoren.... 9 5.3 Interkommunale / statlige tjenester... 11 6. Normalsituasjonen... 12 6.1 Helseopplysning:... 12 6. 2 Vaksinasjon:... 12 6.3 Tuberkuloseprogram... 13 6.4 Hiv / aidsforebyggende arbeid... 15 7. Diagnostikk og behandling av allmennfarlig smittsom sykdom... 16 7.1 Plikt for smittet person / tvangstiltak... 17 7.2 Rutiner ved tvang... 17 7.3 Meldesystem for infeksjonssykdommer... 18 8. Tiltak for å motvirke antibiotikaresistens... 18 8.1 Bakgrunn... 18 8.2 Mål og tiltak... 19 9. Miljørettet helsevern... 19 9.1 Drikkevannskontroll... 20 9.2 Avfalls og avløpskontroll... 20 9.3 Skadedyrkontroll... 20 9.4 Hygienekontroll / inspeksjoner... 21 9.5 Annen hygienekontroll / inspeksjoner... 21 10. Smittevern i beredskapssituasjoner utbrudd av smittsom sykdom... 22 10.1 Ansvar... 22 10.2 Tiltak... 22 10.3 Kommunestyret... 23 10.4 Pandemisk influensa... 24 10.5 Biologisk krigføring... 26 10.6 Skjematisk oversikt smittevern i en beredskapssituasjon... 27 11. Framdriftsplan... 28 2
12. Vedlegg... 29 3
1. Varslingsliste Navn Ansvar Telefon Mobil Privat arb. Holger Ahlsdorff Smittevernlege 72451688 99534623 72453337 Hans Toolenar Stedfortredende smittevernlege 72451688 90878360 Lege oppnevnt av helseforetaket Fatter hastevedtak om tvang sammen med smittevernlege (ikke oppnevnt) Oddlaug Børseth Brekken Ledende helsesøster 72460252 41621494 72451216 Linda Vean Helsesøster 72460253 93666053 72452501 Tove Mette Langmo Sykepleier helsestasjon 72460254 97953198 72453538 Eli Mette Vitsø Enhetsleder pleie- og omsorg belegg 72460212 97182162 72452051 og utstyr Inger Lise Ø. Waade Enhetsleder pleie- og omsorg 72460213 95045743 72452577 medisiner Sigrun Alsvik Enhetsleder pleie- og omsorg 72460214 95791970 72452498 personell Arnt Joar Moen Beredskapskoordinator, 72460108 48075259 72451959 informasjonssekretær Leif Lie Rådmann - kriseledelse 72460103 91549143 72451531 Torger Aarvaag Ass. Rådmann - kriseledelse 72460104 91849908 72452073 Oddbjørn Berg Kommunalsjef kriseledelse, 72460112 97035701 72451525 ressursoversikt Inger Johanne L. Steinveg Kommunalsjef kriseledelse / 72460107 90049917 72454490 ressursoversikt Gunnar Hynne Ordfører kriseledelse / 72460109 99165530 72452010 kommunestyrets funksjon og informasjonsansvarlig Fylkeslegen i Sør-Trøndelag Tilsyn / rådgiving 73199000 Statens Institutt for Rådgiving 22042200 Folkehelsen Mikrobiologisk lab. St. Olavs Analyser / rådgiving 73867470 Hospital HF Mattilsynet Orkdal Rådgiving 72485422 Politi Sentral enhet betjent hele døgnet 02800 Orkdal sykehus 72470000 I tillegg: Lege / sykehus / ambulanse akutt: 113 Politi : 110 Brann : 112 Oppdateres fortløpende. Ansvar: Beredskapskoordinator Sist oppdatert: April 2004 Varslingsøvelse gjennomføres hvert annet år første gang oktober 2004. 4
2. Innledning Dagens smittevern er forankret i smittevernloven av 5. august 1994. Kommunen er i henhold til loven pålagt å lage en smittevernplan. Smittevernlegen har det praktiske arbeidet med planen. Smittevernplanen er ment å være et praktisk og nyttig redskap i arbeidet med smittevernet. Planen vil også inngå som et element i den del av intern-kontrollsystemet som omhandler gjennomføring av smittevern i Hemne kommune. Hensikten med denne planen er å sikre befolkningen mot smittsomme sykdommer ved å forebygge og motvirke at de overføres i befolkningen. Planen er en del av kommunens overordnede plan for helsemessig og sosial beredskap. 3. Revisjon og rammer Smittevernplan for Hemne kommune skal beskrive: Lovverket Målsettingen Ressursene Normalsituasjonen De allmennfarlige sykdommene Beredskap. Planen er tilgjengelig hos følgende: Smittevernlege Stedfortredende smittevernlege Ledende helsesøster Pleie- og omsorg Beredskapskoordinator Rådmann Ass. rådmann Kommunalsjefer Ordfører Legevaktsentral OSS HF Mattilsynet i Orkdal Planen revideres: Hvert annet år. Ansvar: Smittevernlege. Siste revidert: april 2004. 5
3.1 Lovgrunnlag Kommunens oppgaver ( 7-1): Kommunen skal sørge for at alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen med hensyn til smittsom sykdom er sikret nødvendige forebyggende tiltak, undersøkelsesmuligheter, behandling og pleie utenfor institusjon og pleie i sykehjem eller annen kommunal helseinstitusjon. Kommunen skal også utføre de oppgaver innen smittevernet som pålegges i loven her eller bestemmelser i medhold av loven, herunder -skaffe seg oversikt over arten og omfanget av de smittsomme sykdommer som forekommer i kommunen -drive opplysninger om smittsomme sykdommer og gi råd og veiledning om hvordan de forebygges -sørge for at individuelt forebyggende tiltak blir satt i verk -sørge for at andre tiltak etter denne loven eller kommunehelsetjenesteloven blir satt i verk. Kommunelegens oppgaver ( 7-2): Kommunelegen skal utføre de oppgavene innen smittevernet som pålegges i loven her. I kommuner med flere kommuneleger skal kommunestyret utpeke en av dem til å utføre disse oppgavene. Det bør også utpekes en stedfortreder for denne. Kommunelegen skal a. utarbeide forslag til plan for helsetjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer herunder beredskapsplaner og tiltak, og organisere og lede dette arbeidet. b. ha løpende oversikt over de infeksjonsepidemiologiske forholdene i kommunen c. utarbeide forslag til forebyggende tiltak for kommunen d. bistå kommunen, helsepersonell og andre i kommunen som har oppgaver i vern mot smittsomme sykdommer. e. gi informasjon, opplysninger og råd til befolkningen om vern mot smittsomme sykdommer f. utføre andre oppgaver som følger av loven eller bestemmelser i medhold av loven, og medvirke til effektive tiltak for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført. 3.2 Andre viktige grunnlagsdokumenter for planen: Folkehelsas serie om smittevern (oppdateres jevnlig) Smittevernhåndboka Oppklaring av utbrudd med næringsmiddelbåren sykdom Surveillance of communicable disease in Norway Ansvar og omtanke (sosial- og helsedepartementet) Strategiplan for forebygging av HIV og seksuelt overførbare sykdommer Forebygging og kontroll av seksuelt overførte sykdommer (Folkehelsa - Preben Aavitsland) Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa ( sosial-og helsedep) Tiltaksplan for å motvirke antibiotikaresistens ( sosial-og helsedep) NORM rapporter (Norsk overvåkningssystem for antibiotikaresistens hos mikroberved Universitetet i Tromsø) 6
Zoonoserapporter (Norsk zoonosesenter) Reisemedisinsk - håndbok (Rejsemedicinsk forlag,århus,danmark) Helsetilsynets veiledere Arbeidsmiljøloven. Mest aktuell er Forskriften :Vern av arbeidstakere mot farer ved arbeid med biologiske faktorer. Forskrift om tuberkulosekontroll av 21.juni 2002 nr 567 4. Målsetting Sikre befolkningen vern mot smittsomme sykdommer. Forebygge smittsomme sykdommer. Motvirke overføring av smittsomme sykdommer. 4.1 Utfordringer i Hemne kommune I tillegg til lov og forskrift er planen basert på ROS- analyse gjennomført i to omganger høsten 2003 og 2. april 2004. ROS- analysene er gjennomført i forhold til kommuneplan og plan for helsemessig og sosial beredskap. Befolkningen Folketallet og befolkningssammensetningen i Hemne kommune er relativt stabilt. I kommunen er det lokalisert et asylmottak. I forbindelse med dette er helsestasjonen tilført en sykepleierstilling som sammen med lege driver kartlegging og infeksjonsforebyggende arbeid. Det er lagt opp egne rutiner for dette Rett til smittevernhjelp Enhver har rett til nødvendig smittevernhjelp jfr rett til helsehjelp etter kommunehelsetjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven. Departementet kan bestemme at tjenesten eller tiltak etter loven skal være gratis for den smitteutsatte, for eksempel gratis legemidler ved allmennfarlige sykdommer, hepatittvaksine til utsatte grupper. Infeksjonsepidemiologi- status og utfordringer Vi får våre data vedrørende smittesituasjonen fra MSIS meldingene fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Oppdatering vedrørende status i kommunen foregår ved kontakter mellom legene i kommunen og nabokommunen Snillfjord som vi har vaktsamarbeid med. Likeledes er samarbeidet med annet helsepersonell i kommunen og Orkdal sykehus som lokalsykehus. Praksiskonsulentordningen kan også bli et hjelpemiddel i denne sammenheng. Det vil også bli vektlagt utstrakt samarbeid med hygienesykepleier ved St. Olavs Hospital. Importsykdommer er stort sett aktuelle i turistsammenheng og i forbindelse med asylmottaket. Det kan være en viss fare for spredning i befolkningen generelt. Vaksinasjonsstatus Det er svært god oppslutning av barnevaksinasjonsprogrammet i Hemne. Over 90% følger det anbefalte opplegget. Vi har god dekning av vaksinering mot influensa for utsatte grupper. Vi tilbyr også pneumokokkvaksine for denne gruppen. Næringsmidler/avfall/avløpshåndtering/skadedyrkontroll Forebyggende arbeid og kontroller på dette området føler vi er godt ivaretatt gjennom Interkommunalt samarbeid ved HAMOS og Matttilsynet i Orkdalsregionen 7
Kommunale institusjoner Viser til Kvalitetssikringssystemet for pleie- og omsorg. 5. Ressurser 5.1 Kommunehelsetjenesten Smittevernlege for Hemne kommune er : Kommunelege Holger Ahlsdorff Stedfortredende smittevernlege: Kommunelege Hans Toolenar Det er 4 stillinger for fastleger i Hemne kommune som alle arbeider ved Hemne legekontor. Legene er tilsluttet fastlegeordningen og står for all kurativ virksomhet. De har i tillegg kommunale oppgaver i ulike deltjenester. Legene har en bred kontaktflate mot befolkningen og bindingene er blitt enda sterkere etter innføring av fastlegeordningen i juni 2001. Allikevel er det noen lekkasje av pasienter til andre kommuner. Dette kan føre til svikt i melderutinene. Legene og sykehusene er pålagt å melde nominativt smittsomme sykdommer til folkehelsa og smittevernlegen. Dette er den viktigste kilde til oversikt over smittsomme sykdommer i kommunen. Akutt smittsom sykdom utenom arbeidstid håndteres av legevakten. Smittevernlegen vil allikevel ofte bli involvert om vedkommende oppholder seg i kommunen eller i rimelig nærhet.. Det kan også bli behov for samarbeid med smittevernleger i andre kommuner om situasjonen tilsier dette. Kommunelege I (vakant) er skolelege og helsestasjonslege Kommunelege II Else Rita Malcholmsen er tilsynslege ved Hemne helsesenter Kommunelege II Holger Ahlsdorff er bedriftslege og konstituert smittevernlege Kommunelege II (vikar) er tilsynslege ved Hemne helsesenter og konstituert stedfortreder for smittevernlege. Helsestasjon Det er 2,6 stilling for helsesøstre og 0,5% stilling som jordmor i Hemne kommune Ledende helsesøster Oddlaug Børseth Brekken er i hel stilling Helsesøster Linda Vean er i hel stilling Sykepleier Tove Mette Langmo er i 60% stilling (arbeider med flyktninger og asysløkere). Jordmor Sylvia Jensen er i 50% stilling. Helsesøstrers ansvar: Helsestasjon for spedbarn og småbarn Skolehelsetjeneste, inklusive i videregående skole Vaksinasjoner inklusive reisemedisin i samarbeid med legene. Helsestasjon for ungdom Helsestasjon for asylsøkere og innvandrere Svangerskapskontroll og fødselsforberedende kurs. Tilsyn med og godkjenning av hudpleiesalonger / frisørsalonger som foretar hudpenetrering. Pleie- og omsorgstjenesten: Infeksjonsforebygging er innarbeidet i kvalitetssikringssystemet i pleie- og omsorg. 8
Tekniske tjenester: Har hovedansvar for vann og avløp Beredskapskoordinator Funksjonen er plassert ved rådmannskontoret. Koordinator har ansvar for koordinering av oppdatering av alle beredskapsplaner. 5.2 Aktuelle situasjoner 5.2.1 Infeksjonsforebyggende tiltak i næringsmiddelbedrifter. I kommunen er det en mindre næringsmiddelbedrift. 5.2.2 Forebygging og tiltak ved stikkskader i helsesektoren. Alle ansatte ved legekontoret og helsestasjonen får tilbud om vaksine mot hepatitt B. Alle nyansatte i helsesektoren fra land utenom Norden som har arbeidet i helsevesenet testes for MRSA. Det samme gjelder for pasienter som har vært innlagt i helseinstitusjon i utlandet. ( 4 Plikt til undersøkelse). Ved stikkskade i helsesektoren fylles følgende skjemaer ut: (alle finnes i HMS- permen) Uhell hvor personell utsettes for mulig blodsmitte: Meldeskjema for skade/ulykke Rikstrygdeverkets blankett Yrkesskade/yrkessykdom Tiltak mot smitteoverføring Følgende rutiner gjelder ved blodsøl / stikkskader: a) Hendelse: Blodsøl på benker og gulv: Tørk opp mest mulig av blodet med tørkepapir. Bruk engangshansker. Rengjør flaten eller gjenstanden med kloroppløsning. Ved søl av større mengder blod bør man: dekke flaten med nytt tørkepapir som dynkes med godkjent desinfeksjonsmiddel (i institusjon), eller klorin i uttynnet form (dvs. klorin / vann i forholdet 1:3) eller klorin i konsentrert form. Dette bør ligge og virke i ½ til 1 time. Der det ikke er praktisk mulig vaskes det grundig med kloroppløsning uten bruk av virketid. (Flekkdesinfeksjon ved St. Olav: 70% sprit etter primærrengjøring med tørkepapir, dersom ikke stor HIV- mistanke). Evt. klordynket tørkepapir fjernes med hanske og legges i plastpose sammen med annet papir og hanskes som er blodtilsølt. Vask over flaten eller gjenstanden med vanlig rengjøringsmiddel. Plastposen knyttes igjen og kastes som vanlig husholdningsavfall. Tenk alltid på dem som skal overta etter deg (rengjøringspersonell, renholdsverksarbeidere og lignende). Med utgangspunkt i kunnskap om smittemåter / smitteveier: Bruk sunn fornuft når rengjøring / desinfeksjon skal utføres. 9
b) Stikkuhell og blodsøl på hud og slimhinner: 1) Førstehjelp Ved stikk / skjæreskader med spontan blødning: La det blø noen minutter. Vask deretter som beskrevet under. Ved stikk / skjæreskader uten spontan blødning: Ikke klem rundt stikkstedet. Ikke provoser fram blødning. Vask som beskrevet under. Vask godt med såpe og vann i 10 min., og desinfiser området med et av de følgende desinfeksjonsmidler: Klorhexidin spritoppløsning 5 mg/ml Klorhexidin 1 mg/ml. Jodsprit 2% (obs. allergifare). Jodofor 0,2 mg/ml (obs. allergifare). Hvis en ikke har noe av dette tilgjengelig, kan man bruke vanlig desinfeksjonssprit (etanol 70%). Sett på plaster. Ved blodsprut i øyne, munn, nese: Skyll rikelig med vann i minst 10 minutter. Ved bodsøl i sår: Skyll rikelig med vann. Desinfiser med klorhexidin 1 mg/ml eller jodofor 0,2 mg/ml. 2) Deretter Personer med stikkskade og lignende skal straks oppsøke / kontakte lege for videre oppfølging, da bl.a. posteksposisjonell profylakse kan være aktuelt. Meld uhellet til nærmeste overordnede i tråd med HMS- rutinene hvis skade har skjedd i arbeidet. Skadeskjema til trygdekontor og kommune (yrkesskadeforsikring) skal fylles ut. 3) Hvis personens identitet er kjent og personen er tilgjengelig etter uhellet: Generelle retningslinjer for leger: Forsøk å finne ut personens blodsmittestatus (HIV, hepatitt B, hepatitt C). Se evt. i journal om disse prøvene nylig er tatt. Dersom prøver ikke er tatt, be personen om man kan få tatt slike prøver. Den som snakker med personen bør forklare situasjonen og at dette er rutine. Be om at prøvene blir analysert som øyeblikkelig hjelp. Prøvesvar foreligger i løpet av 1-2 dager. Dersom hepatitt og HIV- prøvene er negative kan du regne med at det ikke er noen fare for smitteoverføring til den skadede. Dersom personen er hepatitt Bs antigen positiv bør HBIG, spesifikt hepatitt B immunoglobulin (Aunativ) gis så raskt som mulig til den skadede. Dette finnes ved St. Olav, skade/akuttavdelingen. Dersom det viser seg at personen er smittet av HIV- viruset, ta kontakt med infeksjonsavdelingen ved St. Olav. For sikkerhets skyld bør lege sende blodprøve av den skadede for testing på blodsmittesykdom som såkalt 0 (null)- prøve. En slik 0- prøve vil evt. bekrefte at den skadede ikke er smittet før uhellet. 10
4) Hvis personens identitet ikke er kjent og en ikke har mulighet til å finne det ut: Rådgiving Blodprøver, nullprøver: HbsAg, anti-hbs, anti-hcv, anti HIV. Nye blodprøver etter 6 uker, 3 mnd. og 6 mnd. Blodprøver 3-4 mnd. etter siste vaksinasjonsdose: HbsAg for å se om profylaksen har virket, og også anti-hbs for å vurdere behovet for ytterligere vaksinedoser dersom fremtidig beskyttelse er ønsket. Dersom den skadede er vaksinert mot hepatitt B: Sjekk om vaksine fremdeles har beskyttelse (HbsAg pos.) 5) Vurdering om hepatitt B-immunoglobulin og / eller hepatitt B-vaksine skal gis: Lege vurderer om det er indikasjon for posteksposisjonell immunisering. Dersom posteksposisjonell immunisering er indisert, skal så raskt som mulig og innen 48 timer etter eksposisjonen gis HBIG (Aunativ), samtidig med full hurtigvaksinering (måned 0, 1, 2 og evt. 12). Etter 48 timer er ikke HBIG effektiv, og da gis bare vaksine. HBIG fåes ved St. Olav, skade/akuttavdelingen. HBIG og vaksine refunderes av Folketrygden ved slik bruk. 6) Psykososiale tiltak Personer som er utsatt for situasjoner som beskrevet over vil bli utsatt for en betydelig psykologisk belastning. Frykt for å smitte andre er en del av dette. Det er derfor av avgjørende betydning at den skadede blir tatt hånd om så snart som mulig etter uhellet og gitt mest mulig informasjon og rådgiving. For ansatte i Hemne kommune: Nærmeste overordnede søker bistand hos bedriftshelsetjenesten som vil bistå overordnet og lege med informasjon og oppfølging. For andre: Ta kontakt med kommunens kriseteam som vil etablere kontakt med helsepersonell som kan følge opp. Bruk av bedriftshelsetjenesten kan videre vurderes hvis vedkommende gjennom sin arbeidsgiver er medlem der. 5.3 Interkommunale / statlige tjenester Mattilsynet for Orkdalsregionen har ansvar for kontroll av: næringsmiddelprodusenter omsetning av næringsmidler i butikker og restauranter institusjonskjøkken gårdsbruk Kommunen har inngått avtale med laboratorium (Trollheimen lab., Surnadal) om analyse av vannprøver fra kommunale vannverk etter omlegging fra næringsmiddeltilsyn til mattilsyn. HAMOS Interkommunal renovasjonsbedrift Hemne og Snillfjord kommuner har inngått avtale med Orkdal Sanitetsforenings sykehus HF om deltakelse i interkommunal legevaktsentral.. 11
Helse Midtnorge HF Orkdal san.for.sykehus HF Avdeling av St. Olavs hospital HF hvor hygienesykepleier vil være sentral ved overføring av mulig smitterisiko fra sykehus til sykehjem. St. Olavs hospital Regionsykehus / universitetssykehus med infeksjons- medisinsk avdeling Staten 7-3 Det regionale helseforetak skal sørge for at befolkningen i regionen er sikret nødvendig spesialistundersøkelse, laboratorieundersøkelse, poliklinisk behandling og sykehusbehandling og forsvarlig isolering i sykehus mht smittsom sykdom. Skal oppnevne lege som skal bistå kommunelegen i hastesaker vedr. tvang. Helsetilsynet i fylkene og fylkesmannens oppgaver. Skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot allmennfarlige smittsomme sykdommer. Holder Statens helsetilsyn og Sosial- og helsedirektoratet orientert om forholdene i fylket. Det nasjonale folkehelseinstitutt. Overvåker den nasjonale og internasjonale epidemiologiske situasjon. Politiet Varsler på fastsatt skjema til smittevernlege 6. Normalsituasjonen I hverdagen er det kommunelegene og helsesøstrene som står for smittevernarbeidet. De har samarbeidspartnere internt i kommunen og eksternt. Jfr. varslingsliste og ressurser. De ulike tiltak som er aktuelle i dette arbeidet er: 6.1 Helseopplysning: det drives smittevernopplysning til ansatte i helsesektoren som et ledd i kvalitetssikringsarbeidet i pleie- og omsorgsavdelingen. det drives informasjonsarbeide overfor barnehagene(personalet og foreldrene). ungdomsskoletrinnet har tilbud om seksualundervisning herunder informasjon om veneriske sykdommer det foretas ellers enkeltsamtaler vedr dette ved helsesøster det samme gjelder ved Helsestasjon for ungdom det drives helseopplysning vedr meningitt for russ det drives utstrakt helseopplysning til flyktninger. 6. 2 Vaksinasjon: Barnevaksinasjonsprogrammet ivaretas av helsesøster. Det nasjonale programmet gjennomføres med bortimot 100% dekning, men noen vegrer seg ut fra overbevisningsgrunner eller frykt for at vaksiner kan forårsake sykdom som for eksempel autisme. Alle vaksiner registreres elektronisk og overføres til det sentrale vaksinasjonsprogrammet SYSVAK. 12
Hepatitt B vaksinering av særlig smitteutsatte grupper (ansatte ved legekontoret og helsestasjonen, flyktninger samt barn av utenlandske foreldre) utenom Vest-Europa). Reisevaksiner: Vi følger Folkehelseinstituttets anbefalinger vedr reisevaksine. Alle vaksiner gis ved helsestasjonen.. Influensavaksine Det gis hvert år vaksine til ca. 350 av våre innbyggere. Nesten alle beboere ved Hemne helsesenter og hjemmesykepleiens pasienter får vaksinen, ellers er det årlig fortløpende vurdering ved fastlegene og helsesøster i lag for de andre utsatte gruppene. Vaksinen gis ved helsestasjonen. Pneumokokkvaksinasjon - alle miltekstirperte i Hemne kommune får tilbud om vaksine ca hvert 5. år. Risikoutsatte personer får tilbud om pneumokokkvaksine. Tetanusvaksinasjon ved sårskader - alle leger følger folkehelseinstituttets anbefalinger om påfyllingsdoser og fullvaksinasjon ved skader. 6.3 Tuberkuloseprogram I følge smittevernloven har kommunen dvs kommunehelsetjenesten primæransvaret for gjennomføring av tuberkulosekontrollen. Kommunen har ansvaret for etablering, tilrettelegging, gjennomføring og oppfølging av kommunens tuberkulosekontrollprogram, og skal sørge for at det inngår som en del av kommunens internkontrollsystem (tilsynslovens 3). Ansvaret ligger hos kommunens ledelse. I Hemne kommune ser vi for oss følgende risikogrupper: Eldre med fare for reaktivering av tidligere sykdom Flyktninger/asylsøkere og tilflyttede fra høyinsidensland Personer som har oppholdt seg i høyinsidensland over 3 måneder og tiltrer eller gjeninntrer i stilling innen helse/sosial eller skole/barneomsorg. Misbrukere. Land med høy forekomst av tuberkulose skal defineres av Nasjonalt folkehelseinstitutt og var pr 1/7-2002 alle land utenfor Vest-Europa, USA, Canada, Australia, New Zealand og Japan. Tiltak Smittevernlegen har ansvar for gjennomføring av programmet. Dette gjøres i praksis i samarbeid med ledende helsesøster som også står for mye av de praktiske oppgavene. 1. Tiltak for å oppdage risikopersoner: Legene må dyktiggjøres til å oppdage smitte hos risikopasienter, spesielt hos den eldre del av befolkningen hvor reaktivering av tidligere sykdom kan forekomme. Disse vil være særlig de med svekket immunforsvar enten pga medikamentell behandling eller samtidig annen sykdom. Rusmisbrukere kommer i samme kategori. Tilflyttede fra høyinsidensland eller flyktninger/asylsøkere skal meldes kommunelegen umiddelbart fra lensmannen slik at tuberkuloseundersøkelse kan gjennomføres. Personer i kommunen som har oppholdt seg i høyinsidensland i 3 mnd eller mer og som skal starte i eller gjeninntre i stilling innen helse og sosial eller som lærer eller i barneomsorg har plikt til å gjennomgå tuberkuloseundersøkelse. 13
Tuberkulintestingen i denne sammenheng foretas av helsesøster. 2. Alle leger skal henvise alle pasienter mistenkt for å ha tuberkulose til Lungeavdelingen St. Olavs Hospital. 3. Resultatene av tuberkuloseundersøkelsen skal sendes til kommunelegen i ny bokommune ved flytting. Dette gjelder særlig flyktninger og asylsøkere og gjelder også ved negative prøver. Smittevernlegen har ansvar for dette, men kan delegere til helsesøster. 4. Melding foretas i henhold til gjeldende forskrifter. Nominativ melding sendes som før på fastsatt skjema som for alle nominativt meldepliktige smittsomme sykdommer. Melding om smitteoppsporing rundt tuberkuløs/tuberkulosesmittet person sendes Lungeavdelingen SOH ved henvisning Rapport om resultat av smitteoppsporing skal etter dette er utført sendes tuberkulosekoordinatoren og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Rapport om tuberkulin/bcg status i 10.-klasse skal utføres av helsesøster og sendes kommunelegen, tuberkulosekoordinatoren og Nasjonalt folkehelseinstitutt. (vaksinasjonsmeldinger sendes også gjennom SYSVAK). 5. Smitteoppsporing: Smittevernlegen har i samarbeid med ledende helsesøster ansvar for dette. Grunnleggende fakta for igangsetting av prosedyrer er følgende Vurdering av smittsomhet basert på direkte mikroskopi og dyrking Tidsrommet pasienten kan tenkes å ha vært smitteførende Hvem pasienten har hatt kontakt med Smitteoppsporingen foretas etter ringprinsippet, det startes i innerste ring hvor de finnes som kan defineres å ha høy risiko for å bli smittet. I praksis gjelder dette nærkontakter i samme husholdning og uvaksinerte barn med mye kontakt. I neste ring kommer personer som har oppholdt seg sammen med pasienten over tid, for eksempel arbeidskolleger. Her tas også hensyn til immunsvekkede personer og uvaksinerte barn. Plikt til å bidra til smitteoppsporing er tillagt legen (smittevernloven 3-6), indekspasienten (smittevernloven 5-1) og smittekontakter (smittevernloven 5-1). 6. Helsesøster er delegert ansvar for tuberkulintesting i grunnskolen. Denne utføres før vaksinasjonen. Ved positiv Pirquet test blir eleven henvist Lungeavdelingen SOH, i motsatt fall blir eleven vaksinert hvis foreldrene ikke nekter. I familier som kommer fra land med høy risiko for tuberkulosesmitte, vaksineres spedbarn like etter fødselen. Ved smitterisiko i miljøet vaksineres de som er tuberkulin negative etter risikovurderingen. Vi må i disse tilfellene ha HIV- status da da HIV-positive ikke skal ha vaksine. 7. Informasjon til enkeltpersoner og befolkningen om tuberkulose og regelverket som gjelder for sykdommen foreta av kommunelegen og helsesøster i fellesskap. Informasjonen skal være korrekt og saklig for å redusere frykten for sykdommen, men realistisk for å sikre en god smitteoppsporing. 14
Generell informasjon kan ved behov gis gjennom lokallaget av Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. 8. Organisering av behandlingen. I følge forskriften skal helsepersonell observere pasientens inntak av tuberkulosemedikamenter. Dette skal sikre at pasienten blir helbredet og dessuten hindre resistensutvikling. I startfasen vil behandlingen foregå ved St. Olavs Hospital, mest sannsynlig lungeavdelingen evt barneklinikken. Tuberkulosekoordinatoren vil snarest kalle inn til møte hvor pasienten, behandlende spesialist og kommunelegen eller helsesøster møter. Her skal skriftlig plan for gjennomføring av behandlingen lages. Behandlingen vil vare i mange måneder og planen må derfor legges godt til rette for at den kan gjennomføres rimelig praktisk av pasienten. Direkte observert behandling vil foregå ved at alle pasientene skal observeres ved tablettinntak. I Hemne kommune vil dette foregå ved legekontoret, helsestasjonen, Hemne helsesenter eller ved hjemmesykepleier. Dersom pasienten ikke møter etter avtale,skal kommunehelsetjenesten straks gjøre tiltak for å oppspore pasienten. Ved vanskeligheter med gjennomføringen og hvis vilkårene for tvangstiltak er tilstede, plikter politiet å bistå med gjennomføringen.(smittevernloven 4-10). Kommunen har plikt til å dekke alle utgifter knyttet til behandlingen som utføres av kommunehelsetjenestens ulike ledd. 9. Kommunelegen har i samarbeid med helsesøster ansvar for fortløpende opplæring av øvrige helsepersonell i Hemne kommune i denne sammenheng. 6.4 Hiv / aidsforebyggende arbeid - Samt andre grupperettede tiltak mot seksuelt overførbare sykdommer. Forebygging av HIV og andre seksuelt overførbare sykdommer er en viktig del av smittevernarbeidet i Hemne kommune jfr smittevernloven og kommunehelsetjenesteloven. Dette arbeidet vil i første omgang i vår kommune gjelde forebyggende tiltak, men vi må også forberede oss på muligheter for å hjelpe smittede personer. To momenter gjør at situasjonen på landsbasis ikke ser spesielt lovende ut: I år 2003 fikk 16.356 diagnosen chlamydia, sannsynligvis er det reelle tallet høyere, og dette sier noe om omfanget av usikker seksuell omgang Kondombruken har gått ned de senere årene(85% av heteroseksuelle bruker ikke kondom ved såkalt tilfeldig seksuell omgang). 15
Tiltak 1. Bevisstgjøring av befolkningen i forhold til HIV og seksuelt overførbare sykdommer gjennom det daglige arbeidet på legekontoret og helsestasjonen. Vi vil fokusere på den enkeltes ansvar for egen livsstil og omtanke for andre mennesker. 2. Veiledning og rådgivning overfor ungdom gjennom samarbeid med grunnskole og videregående skole for kompetanseheving på feltet. 3. Vi har som mål at kondombruken skal økes gjennom bedre tilgjengelighet og atferdsendring. Vi tilbyr gratis kondomer ved Helsestasjon for ungdom. Vi må stadig legge vekt på at genitale chlamydiainfeksjoner er utbredt, ofte er asymptomatiske og at behandling og testing er enkelt. 4. Samarbeidet innen helsevesenet om smitteoppsporing skal bedres. Enhver lege som diagnostiserer en allmennfarlig smittsom sykdom(bla HIV, chlamydia har plikt til å foreta smitteoppsporing(smittevernloven 3-6) Smittevernlegen skal i større grad enn nå trekkes inn i smitteoppsporings- arbeidet gjennom mer organisert samarbeid mellom legene. Legene skal også oppdateres faglig. 5. Vi må forberede oss i alle fall mentalt på ivaretakelse av levekårene til personer med HIV/AIDS, spesielt kvinner og barn med hiv. 7. Diagnostikk og behandling av allmennfarlig smittsom sykdom I følge forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler 4,1 yter folketrygden stønad til legemidler ved allmennfarlige smittsomme sykdommer etter denne paragrafen til de som oppholder seg i Norge, selv om vedkommende ikke er medlem i trygden. Med allmennfarlige smittsomme sykdommer menes følgende: (jfr. forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer sist endret 26.03.2003. Ansvar for oppdatering i h.h. til forskriftsendring: Smittevernlege). Alvorlig luftveisinfeksjon - SARS BOTULISME CHLAMYDIAINFEKSJON,GENITAL DIFTERI FLEKKTYFUS GONORE GUL FEBER HEMORAGISK FEBER HEPATITT A-VIRUSINFEKSJON HEPATITT B-VIRUSINFEKSJON HEPATITT C-VIRUSINFEKSJON HEPATITT D-VIRUSINFEKSJON HEPATITT E-VIRUSINFEKSJON HIV-INFEKSJON KIKHOSTE KOLERA KOPPER LEGIONELLOSE LEPRA MENINGOKOKKSYKDOM MILTBRANN 16
PARATYFOIDFEBER PEST POLIOMYELITT RABIES SHIGELLOSE SYFILIS TILBAKEFALLSFEBER TUBERKULOSE TYFOIDFEBER SYKDOM FORÅRSAKET AV ENTEROPATOGEN E.COLI SYKDOM FORÅRSAKET AV METICILLINRESISTENTE GULE STAFYLOKOKKER SYKDOM FORÅRSAKET AV MULTIRESISTENTE PNEUMOKOKKER SYKDOM FORÅRSAKET AV VANKOMYCINRESISTENTE ENTEROKOKKER For kommunelegene i Hemne som behandlende leger gjelder smittevernlovens 3-6 hvor denne pålegges smitteoppsporing ved mistanke om allmennfarlig smittsom sykdom. Det naturlige er at dette arbeidet utføres i tett samarbeid med smittevernlegen. I tillegg til tiltak under, sjekkes alle gravide flyktninger fra ikke-vesteuropeiske land for Hep A, Hep. B, Hep. C og HIV. Kontroll og behandling vil i Hemne foregå ved legekontor, helsestasjon, Hemne helsesenter eller ved hjemmesykepleien. Oppgaver kan også delegeres til off. godkjent helsepersonell ved asylmottaket hvis smittevernlegen anser det som hensiktsmessig. 7.1 Plikt for smittet person / tvangstiltak Plikter for en person som er smittet med en allmennfarlig smittsom sykdom: Snarest oppsøke lege for undersøkelse Gi opplysninger til legen hvor smitten kan komme fra Opplyse hvem han eller hun kan ha smittet Plikt til å motta smittevernveiledning 7.2 Rutiner ved tvang Se smittevernlovens 4.2 (forbud mot utførelse av arbeid) og lovens kap. 5. Tvungen legeundersøkelse / innlegging til undersøkelse og kortvarig tvungen isolering (SMITTEVERNLOVEN 5-2). Frivillighet skal prøves først. Hvis nekting kan tvang brukes etter vedtak om tvungen legeundersøkelse poliklinisk eller ved kortvarig sykehusinnleggelse eller kortvarig isolering for å klarlegge om det foreligger allmennfarlig smittsom sykdom. Personen skal varsles på forhånd hvis mulig. Vedtak om tvang skal fattes av smittevernnemnda. Hastevedtak kan fattes av kommunelegen sammen med lege oppnevnt av helseforetaket. (smittevernlovens 5.8 hastevedtak). Tvungen isolering i sykehus (smittevernloven 5-3). Frivillighet skal prøves først. Tvangsinnleggelse kan deretter benyttes etter vedtak, dette skjer etter strenge kriterier med gyldighet inntil tre uker, senere inntil 6 uker om gangen inntil ett år. Vedtak om forbud for person med allmennfarlig smittsom sykdom om å utføre arbeid hvor det er fare for å smitte andre, foretas av kommunelegen sammen med lege oppnevnt av helseforetaket (smittevernlovens 4.2). 17
Smittevernnemnda Denne er knyttet til fylkesnemnda for sosiale saker hos fylkesmannen i Oslo og Akershus. Myndighet: Gjennomføring av tiltak med tvang etter smittevernloven. Saksgang Forberedelse av saker: kommunelegen utarbeider forslag til tiltak. Forslaget forelegges fylkeslegen som sender det omgående til smittevernnemnda Oppnevning av fullmektig for den smittede: Utpekes av smittevernnemnda (evt egen advokat) Vedtak og begrunnelse: Smittevernnemnda skal komme sammen så raskt som mulig og vedtak skal gjøres umiddelbart etter drøftingenes slutt Overprøving av tvangstiltak: Vedtaket kan bringes inn for herreds- eller byretten(gjelder også hastevedtak fattet av kommunelegen). 7.3 Meldesystem for infeksjonssykdommer Allmennfarlig smittsom sykdom skal meldes på fastsatt skjema til MSISmeldingssystem for smittsomme sykdommer ved Nasjonalt folkehelseinstitutt. Kopi av meldingen sendes til smittevernlegen i Hemne og en kopi går til pasientens journal. Helsestasjonen står for barnevaksinasjonsprogrammet og melder summarisk/elektronisk alle rutinevaksinasjoner via SYSVAC. SYSVAC vil derfor hele tiden gi tilbakemeldinger om vaksinasjonsdekningen. Det er planer om å utvide dette til også å omfatte andre vaksinasjoner hos voksne. Vaksinekomplikasjoner meldes på eget skjema til Folkehelseinstituttet. 8. Tiltak for å motvirke antibiotikaresistens Vi følger departementets tiltaksplan for å motvirke antibiotikaresistens (2000-2004), og bruker det som er aktuelt for Hemne kommune. 8.1 Bakgrunn Antibiotika er legemidler som dreper eller hemmer veksten av mikrober. Før antibiotika kom, var infeksjonssykdommer et alvorlig helseproblem også her i Hemne. Det har vært stor optimisme hva gjelder muligheter for å utrydde mikrober ved hjelp av antibiotika,men dessverre har naturen slått tilbake i form av å utvikle motstandsdyktighet blant en del av mikrobene mot antibiotika. For å bøte på dette problemet, er det viktig at også Hemnes befolkning får korrekt 18
informasjon om antibiotikabruk. Videre er det viktig med felles holdning blant legene når det gjelder korrekt bruk av antibiotika, samt blant sykepleierne ved Hemne helsesenter og i hjemmesykepleien. 8.2 Mål og tiltak Overvåking av resistens. Det er etablert Norsk overvåkingssystem for resistens hos mikrober-norm,som også inkluderer zoonoser (NORM -VET). Kommunelegen mottar rapporter fra NORM, Boks 56,Mikrobiologisk avdeling 9038 Regionsykehuset i Tromsø. Overvåking av antibiotikabruk/rekvirering. Bruk av antibiotika er viktigste årsak til utvikling av resistente mikrober. Vårt mål er å redusere unødvendig bruk. Vi vil påvirke både norske og utenlandske leger til riktig bruk av antibiotika så tidlig som mulig, helst før de begynner å praktisere, ved at vi har tatt inn informasjon om våre tiltak mot antibiotikaresistens i vårt introduksjonsbrev til nye leger / vikarer. Vi vil også prioritere antibiotikaresistens som tema for videre- og etterutdannelsen for legene og stimulere til deltagelse i kvalitetsforbedrende opplegg for eksempel i små- grupper, gjensidig praksisbesøk og praksisregistreringer med tilbakemelding. Kommunikasjon med og informasjon til publikum. Vi ønsker ikke å erstatte overdreven tro på antibiotika med antibiotikafrykt. Vårt mål er at legene i Hemne etter grundig diagnostikk skal gi korrekt informasjon og behandling av infeksjonssykdommer. Smittevern 1. Redusere bruken av antibiotika ved Hemne Helsesenter ved aktiv bruk av Kvalitetssikringssystemet i enhet pleie- og omsorg 2. Styrke smittevernveiledning og vaksinasjon av reisende ved helsestasjonen. 3. Opprettholde høy oppslutning av barnevaksinasjonsprogrammet. 4. Ved behov iverksette smitteverntiltak i barnehager så snart det lar seg gjøre. Mikrobiologisk diagnostikk og resistensbestemmelse. Vi vil prioritere korrekt prøvetaking for identifikasjon av smittestoff ved legekontoret og Hemne helsesenter. Kvalitetssikringen ivaretas ved at både Hemne helsesenter (??) og legekontoret er tilknyttet NOKLUS (Norsk senter for kvalitetssikring av laboratorievirksomhet utenfor sykehus). 9. Miljørettet helsevern Når det gjelder miljørettet helsevern, har kommunens smittevernplan sin naturlige plass i følgende sammenhenger: Kontroll av drikkevann, avfall og avløp skadedyr og hygiene. 19
9.1 Drikkevannskontroll Kommunale vannverk: Eide kommunale vannverk. Dekker Kyrksæterøra, Vinjeøra og etter hvert Kjønsvika og Holla. Storoddan vannverk Stamnesdalen vannverk Eier har det daglige tilsyn. Eier har også ansvar for tilsyn med nedslagsfelt. Det er inngått avtale med laboratorium for analyse av vannprøver som tas hver 14. dag. Det foretas inspeksjoner og gjennomgang av intern-kontrollsystemet som omfatter -rengjøringsplan -plan for spyling ved hydranter -plan ved brudd på vannledning Eier av vannverk har ansvar for sikring av tilfredsstillende drikkevann. Hemne kommune inngår avtaler med laboratorium for analyse av vannprøver. Private vannverk tilknyttet 20 eller flere husstander, 50 eller flere personer skal godkjennes av kommunen. Private vannverk: Hellandsjøen vannverk Staurset vannverk Taftøyan vannverk For vannverk tilknyttet mindre enn 20 husstander, men som likevel må godkjennes pga matproduksjon, er Mattilsynet godkjenningsmyndighet. Mattilsynet har tilsynsmyndighet på gårdsbrukene i henhold til Melkeforskriften. 9.2 Avfalls og avløpskontroll Avfallshåndtering blir for alle Hemnes husstander og virksomheter ivaretatt av den interkommunale bedriften HAMOS Husholdningsavfall hentes hver 2.uke og papir/papp hver 4,uke. Annet avfall kan leveres ved gjenvinningstorget. Kontroll for forurensing av grunn/vann fra bensinstasjoner og oljetanker større enn 300 liter foretas av oljeselskapene. 9.3 Skadedyrkontroll Det er ofte behov for en tverrfaglig tilnærming i samråd med teknisk- og renovasjonstjenesten. Den praktiske gjennomføring av tiltak overlates private firma som driver ervervsmessig skadedyrbekjempelse og er godkjent av Nasjonalt folkehelseinstitutt. En liste over godkjente skadedyrbekjempere med firmanavn og kontaktinformasjon er lagt ut på Folkehelseinstituttets Internettside: www.fhi.no/tema/skadedyr/ 20