Improved Strategy for Control of Microdochium nivale on Golf Courses. Bakgrunn. NGF, s anleggsseminar, Oslo 31.

Like dokumenter
BIOLOGISK BEKJEMPELSE AV SYKDOMMER PÅ TURFGRASS BIOLOGISK BEKJEMPELSE 3/8/2012. Hvordan kan man bekjempe plantesykdommene?

Rød og hvit trådklubba (Typhula spp.) Rosa snømugg (Microdochium nivale) Typhula incarnata

Høstarbeid for å unngå vinterskader på greener

Soppmidlet Amistar mot rotdreper (Gaeumannomyces graminis) på golfbaner

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen

Utprøving av soppmidler mot bladflekker i kinakål Dyrkerfinansiert; frøpenger kinakål.

Resultater fra middelprøvingen

Håndbok WINTER STRESS MANAGEMENT

Integrert plantevern i en bærekraftig hveteproduksjon

Biologi og bekjempelse av hekseringer

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier

Den norske krypkveinsorten Nordlys

Gressplanter gjennom vinteren

Sikker diagnose av sykdommer og kjemikalieresistens hos sopp

PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet!

Vinterskader på golfbaner Fagdag NGF, 10.nov Trygve S. Aamlid, NIBIO

Vinteroverlevelse av ulike grasarter - med vekt på isdekke. NGF anleggsseminar, 14.nov 2013

Engrapp som greengress?

Mange av sortene til David Huff kan gi en fantastisk greenkvalitet. (problemet med de beste er at de ikke setter frø!)

Overvintring av engvekstar Årsaker til vinterskadar

Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse. Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk

Strategier soppbekjempelse 2016

Nettoinnhold: 3 L L NORW/5V PPE

Overvintringssykdommer

VINTERSKADER på nordiske golfgreener. Spørreundersøkelse om årsaker og økonomiske konsekvenser

Strategier for soppbekjempelse i bygg

Strategier mot sopp i korn

Strategier soppbekjempelse 2016

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen

Korn og proteinvekster med fokus på integrert plantevern

Hvilke soppmidler skal vi bruke høsten 2013 og hvor mange sprøytinger er nødvendig?

Soppmidler i korn 2013

Drammen golfbane. Rapport med anbefaling etter befaring november 2015

INTEGRERAD BEKÄMPNING (IPM) OCH BIOLOGISK SJUKDOMSKONTROLL. Arne Tronsmo Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, UMB 19/11/2010

Plantevern. Foto: Lars T. Havstad

- Gjødsling om høsten gir bedre overvintring

Soppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Reetablering etter vinterskader

Biotiske vinterskader

Gresskurset 2015: Mekanisk vedlikehold. Agnar Kvalbein Fagansvarlig i NGA

Nytt fra forskningen NGF s anleggsseminar, 23.nov Trygve S. Aamlid

Grasarter- og sorter til golfgreener

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen

14. Overvintring i eng. Innledning. Klimamønstre som gir store vinterskader. Fysiske skader

Rødråte et problem i 2009

Gulrust i hvete. Guro Brodal, Unni Abrahamsen, Andrea Ficke. «Korn 2017» 14. februar Foto: Einar Strand

Foto: Unni Abrahamsen. Plantevern i korn

Ugras og plantesykdommer på golfbanen

Risiko for myntflekk på Nordiske golfbaner

Forsøk med bixafen i hvete

Gråskimmel i jordbær

Soppbekjemping i frøeng. Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik

Fungicidresistens og tiltak for å motverka resistens

Plantesjukdommer og mykotoksiner ved ulik jordarbeiding

Strategier for soppbekjempelse i vår- og høsthvete

Reetablering af greener efter vinterskader

OKSYGENMANGEL, VÅRSKADER OG UTFORDRINGER KNYTTET TIL REETABLERING

Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade

Nytt om sorter, artsblandinger og konkurranse mellom gressarter på greener

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade

Bekjemping av overvintringssopp på greener. Kan mikrobiologiske preparat eller alginater erstatte kjemiske plantevernmidler?

Strategier for soppbekjempelse i hvete

Nettoinnhold: 1 L L NORW/12S PPE

Effekt av fungicidbehandling (Proline) på Fusarium arter og mykotoksiner i havre og hvete. Ingerd Skow Hofgaard, NIBIO

Avlingen produseres i bladene

Nytt fra forskningen

Status for fusarium og mykotoksiner

1 L. Nettoinnhold: 1 L

Elatus Plus. Aktiv substans: 100g/l Solatenol. Kulturer: Bygg, hvete rug og rughvete. Dose: ml/daa

7.2 Jordarbeiding, kornsjukdommer, mykotoksiner og bruk av soppmidler Planterester som smittekilde for kornsjukdommer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Nytt fra forskningen. NGF s anleggsseminar 20.nov Trygve S. Aamlid, Bioforsk, Norge

Fra kartlegging til aktiv bevaring av genressurser i enger og beiter.

Nettoinnhold: 1 L L NORW/11P PPE

Soppbekjempelse i olje- og proteinvekster

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Soppsprøyting og vekstregulering ved frøavl av engsvingel

Fusarium og mykotoksinerforhold som påvirker angrep og utvikling. Guro Brodal, Oleif Elen, Ingerd Skow Hofgaard

Soppbekjempelse i hvete - sammenligning av midler og blandinger

Norsk planteforedling i et endret klima

Spragleflekk frøsmitte i felt og mulige tiltak

Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer

Kva gjer vi med resistens mot gråskimmel?

Blæstad En sterk familie av nye soppmidler

SCANGREEN Oppsummering av. Gressarter og sorter til golfgreener i Norden:

Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier

OD liter NO A. Tiakloprid Oljebasert dispersjon. Mot bitende og sugende skadedyr i korn, oljevekster, potet, erter, bønner,

Xpro. En sterk familie av nye soppmidler i korn

Soppbekjempelse i olje- og proteinvekster

Sluttrapport. for prosjekt Friske granplanter til foryngelse av skog (FriskGran) Prosjektnummer NFR

IPV-strategier mot gulrust i vårhvete 2018

CTRF. Gressarter og sorter for tøft vinterklima. Introduksjon. Sammanfattning. Handbook turf grass winter survival

Fagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet

Integrert plantevern HVA OG HVORFOR

Vår- og høstbehandling

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Vinteroverlevelse av gress til fôrproduksjon og grøntanlegg Nye framskritt og veien videre. Sigridur Dalmannsdottir NIBIO, Holt in Tromsø

Transkript:

GF, s anleggsseminar, Oslo 31. mars 28 Improved Strategy for Control of Microdochium nivale on Golf Courses Foreløpig rapport fra STERF finansiert prosjekt Anne Marte Tronsmo, Institutt for Plante og miljøvitenskap, UMB Ingerd S. Hofgaard Bioforsk Plantehelse Bjørn Molteberg Bioforsk Apelsvoll Bogstad, April 26 P SØMUGG Symptom, uten snødekke Små flekker i plen planter med vasstrukne blad hvitt eller rosa mycel i randen av flekken Microdochium nivale Vår Høst Symptom etter snødekke Store flekker rosafarget mycel papiraktige blad med rosa skjær P Bladflekker M. nivale leafspots on wheat Bakgrunn En av de aller viktigste sjukdommene på golfgras i orden er Microdochium nivale. Bekjempelse: Rutinemessig forebyggende sprøyting med fungicid Denne strategien er uavengig av den faktiske risikoen for angrep og sjukdomsutvikling Unødvendig og uønsket bruk av fungicid Risiko for resistensutvikling hos soppen SØMUGG (Microdochium nivale): Epidemiologi Klimaforhold som fremmer angrep Kjølig og fuktig, - 6 dager snø Overlevelse Planterester, jord, frø Spredning Med sporer (konidier og askosporer?) og mycel Fra frø, infiserte planter, jord 1

Livssyklus for Microdochium nivale M. nivale isolater: Aggressivitet på raigras 1,2 6 dager snø Vår Sommer??? 1,8,6,4,2 Vinter Høst M. nivale isolates Pathogenitet hos 9 isolater på 12 vertplantearter (gras og kornarter) Regrowth of plants (DW inoculated/ 1, Uninoculated),9,8,7,6,5,4,3,2,1, Rødsvingel Hundegras Raigras Engsvingel Gras arter Bladfaks Engrapp Havre Strandrør Timotei Høsthvete Bygg Engkvein 4/91 94/87 4/83 19/87 5/99 5/93 8/99 3/98 1/99 Isolater Problemstillinger Kan vi bestemme faktisk risiko for angrep? Hvor kommer inokulumet (smittestoffet) fra? Hvor og hvordan overlever Microdochium fra vår til høst? Er primærinokulumet mycel, konidier eller askosporer? Varierer aggressiviteten til soppen med isolat, type inokulum, andre mikroorganismer? Hvordan påvirker klimaet soppen? Er tillatte fungicid effektive mot soppen? Hvordan er effekten av aktuelle fingicid i forsøk in vitro? Hvor effektive er utvalgte fungicid forsøk i felt? Problemstillinger som er undersøkt i prosjektet: Hvor og hvordan overlever Microdochium fra vår til høst? Er tilrådde fungicid egnet til bekjempelse av Microdochium? Hvordan er effekten av aktuelle fungicid in vitro? Hvor effektive er utvalgte fungicid i felt? Hvordan overlever M.nivale sommeren? 2

Forsøksteder og framgangsmåte Golfbaner som har vært med I undersøkelsen Bogstad (kun vår-sommer 26) Mørk Sorknes (26 og vår 27) Framgangsmåte g Det ble gjort observasjoner og tatt prøver fra 2 greener/forgreener på hver bane fra snøsmelting til sen høst. Prøvetaking golfprosjekt 26 Bilder fra 1. og /eller 2. prøveuttak A Mørk green og forgreen 18 (sol) Bogstad green 12 (sol), sept 26 Bogstad green 11 (skygge), sept 26 Flekk 1: 9.65 m fra spreder A, 38 cm /V ---9.65m------------------------------ Flekk 3: 5cm i Flekk 1 forlengelse av (1) spreder B 38cm ---5cm------ B Flekk 3 ---17.4 over banen fra spreder A til spreder B------------------ (3) Spreder A Spreder B Mørk green 18 (sol), juni 26 Mørk green xtra (skygge), juni 26 Kontor bygg Mørk green og forgreen 18 (sol) Mørk green 18, april-september Utvikling av M. nivale (snømugg) på greenen gjennom sesongen: April Mai Juni September Green 18, prøve 1 på green Green 18, prøve 3 på forgreen 3

Mørk green 18, april-nov Utvikling av M. nivale (snømugg) på greenen gjennom sesongen: April Juni September ovember 49c m grønnt lokk II Flekk 1: droppes flekk 2: droppes flekk 3: 8.5m fra Mørk bjørka, (4.77 m fra ekstragreen(skygge) banekanten) ---------------29.2m over banen fra bjørk til hjørne av grønt lokk------------------------------------------ ----- -1m fra lokk-- ---8.5m fra bjørka----------------------------------------- Flekk 4 fg grønnt Flekk (1) lokk I bjørk Flekk 3g Spreder A, 1g 23.3m mellom (9) bjørk og spreder Flekk Flekk 4 fg: 1m i Pinnen settes 2g forlengelse av midt på bjørka mot vest grønnt lokk I mot greenen ---4.77m fra greenkant---------------------------- - ---23.3m fra bjørk til spreder A----------------------------------------------------- Mørk ekstragreen(skygge) Mørk forgreen på ekstragreen(skygge) Prøve 3 på green uttak 1 Prøve 3 på green uttak 2 Prøve 3 ligger fra nå av litt over tauet i forhold til 1. uttak Green xtra, prøve 4 på forgreen Svart liten bod prøve 3, 1.52m fra Spreder A prøve 1: 8.59m fra Spreder B, 14m fra spreder A Bogstad green og forgreen R 12 (sol) uttak 1 Bogstad green og forgreen R 12 (sol) Prøve 3fg (17) 14m fra prøve 1 til spreder A Prøve 1g (15) Prøve 2g, (16) Spreder B ---8.59m fra prøve 1 til spreder B---- Spreder A Prøve 2g 25cm syd for p1g Green 12, prøve 1 på green Green 12, prøve 3 på forgreen 4

Bogstad green og forgreen R 11 (skygge) Bogstad green og forgreen R 11 (skygge) Prøve 5g,.68m fra p4g 68cm A Prøve 4g Flekk 1g (18) ---16.17m fra spreder til prøve 4------------------------- Spreder B B Prøve 6fg (2) Spreder A i syd Prøve 4 16.17m fra spreder A, 4.49m fra spreder B ---4.49m fra prøve 4 til spreder------ Prøve 6.55m i forlengelse av spreder ----------2.66m over banen fra spreder til spreder?----------------------------------------------- Green 11, prøve 4 på green Green 11, prøve 6 på forgreen % of samples with successfull isolation of M. nivale 1 8 6 4 2 19.4.26 M. nivale isolated from Mørk golf green 26 3.5.26 17.5.26 31.5.26 14.6.26 28.6.26 12.7.26 26.7.26 9.8.26 23.8.26 6.9.26 2.9.26 4.1.26 18.1.26 1.11.26 Er tilrådde fungicid effektive mot M.nivale? M. nivale isolated from Bogstad golf green 26 % of samples with successfull isolation of M. nivale 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 19.4.26 3.5.26 17.5.26 31.5.26 14.6.26 28.6.26 12.7.26 26.7.26 9.8.26 23.8.26 Fungicid benyttet i in vitro forsøk Poduktnavn Aktivt stoff 1 Control Water 2 Acanto prima Picoksystrobin 8g/kg +cyprodinil 3g/kg 3 Amistar Azoksystrobin 25 g/l 4 Amistar duo Azoksystrobin 2g/l +propikonazol 125g/l 5 Baycor Bitertanol 25 g/kg 6 Bumper 25EC Propiconazol 25g/l 7 Comet Pyraklostrobin 25 g/l 8 Proline EC 25 Protiokonazol 251 g/l 9 Rovral 75WG Iprodion 75g/kg 1 Sportak EW Prokloraz 45 g/l 11 Sportak+Comet Prokloraz+ Pyraklostrobin 12 Stratego 25EC Propikonazol 125g/l+trifloksystrobin 125g/l 13 Topsin WG Tiofanatmetyl 7. g/kg Mycelvekst Effekt av fungicid in vitro 6, Dose.1 Dose.1 Dose 1 5, Kontroll 4, 3, 2, 1,, 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 11 12 13 Soppmidler 5

Effekt av fungicid in vitro Poduktnavn Mycelvekst ved 1/1 av anbefalt dose 1 Control 4,74 cm 2* Acanto prima,55 cm 3 Amistar 2,36 cm 4 Amistar duo,74 cm 5 Baycor,61 cm 6* Bumper 25EC,97 cm 7* Comet 1,38 cm 8 Proline EC 25 1,6 cm Effekt av fungicid i felt 26/27 Mjøsen GK: Krypkvein Apelsvoll: Krypkvein + rødsvingel Green på hver av de 2 lokalitetene ble sprøytet med ulike fungicid høsten 26 Straks etter snøsmelting ble vinterskade registret som % av totalarealet dekket av skadet gras 9 Rovral 75WG 2,72 cm 1 Sportak EW, cm 11 Sportak+Comet,4 cm 12* Stratego 25EC,13 cm 13 Topsin WG,7 cm % vinterskade på greener med naturlig inokulum av snømugg vinteren 26/27 effekt av 4 ulike fungicid Snitt fra 2 greener på 2 ulike baner Kjemisk bekjempelse: Konklusjoner Stor variasjon mellom ulike midler Acanto prima var det mest effektive midlet i feltforsøk (mot % vinterskade) P Rovral var det midlet som hadde klart dårligst effekt mot vekst av Microdochium. In vitro forsøk bør nyttes for å screene større antall midler Epidemiologi: Konklusjoner og nye spørsmål Mengden levende Microdochium ser ut til å reduseres i løpet av sommeren Årsak? aturlig biologisk kontroll, konkurrande med andre mikroorganismer? este vinters angrep synes å komme et nytt sted. Hvor kommer da inkulumet fra? Såfrø, askosporer? 6

Effekt av ulike fungicid på % vinterskade og gjenvekt av gras (% plantedekke) 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Acanto Prima Comet Bumper 25 EC Stratego 25 EC Control Winter injury spring coverage Resultater fra 3 felt 7