Rød og hvit trådklubba (Typhula spp.) Rosa snømugg (Microdochium nivale) Typhula incarnata
|
|
- Svein-Erik Isaksen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nyttevirkning og miljøfare ved bruk av fungicider på golfbaner i Norden Apelsvoll * Resultater fra STERF-prosjektene -BERIGOLF ( ) -ORGANIGREEN ( ) * * Trygve S. Aamlid et al., Norge Nick Jarvis et al., Sverige * Landvik OVERVINTRINGS-SOPPER Rosa snømugg (Microcodohium nivale) Rød grastrådkølle (Typhula incarnata) Hvit grastrådkølle (Typhula ischicariensis) Stor grasknollsopp (Sclerotina homeocarpa) Rosa snømugg (Microdochium nivale) Rød og hvit trådklubba (Typhula spp.) Foto: Arne Tronsmo Fruktlegemer av rød grastrådkolle i krypkveingreen på Landvik, oktober Typhula incarnata
2 Röd trådklubba kan også angripe i kystområder Krypkvein, Landvik, 13.mars 2004 Cato + Nordlys Providence (N) (USA) Rød grastrådkølle påvist Pythium ( grease spot ) på nyetablert krykveinsgreen, Landvik, 2003 Mest vanlig under varme, fuktige forhold. Men noen Pythium-arter er virksomme ved temperatur helt ned mot 5 C. Disse flekkene ble påvist i tre år gammel krypkvein-green på Landvik i varmt og fuktig vær i august 2006 Diagnose: Leptosphaerulina sp. Selv om de viktigste soppene på golfbaner i Skandinavia er overvintringssopp, kan det også være nødvendig å bekjempe sopper som angriper i vekstsesongen På green- og fairway-feltene på Landvik har vi de to siste åra påvist: Pythium spp. (algesopp) Microdochium-flekker Leptospherulina sp. Rød tråd (Laetrisaria fuciformis) Rotdreper (Gauemannomyces graminis) Dollar spot (Sclerotinia homeocarpa)? 5 måneder gammel forsøksgreen på Landvik, 15.nov 2005 I disse flekkene påviste Bioforsk s Planteklinikk både Pythium og Microdochium nivale. Rød tråd (Laetisaria fuciformis) I raigras I rødsvingel
3 Rød tråd i rødsvingelfairway, Landvik høsten 2004: 1. Røde sammentvinna tråder 2. Klumper med rødt, bomullsaktig mycel Dollar spot (??) i krypkveingreen i vekstsesongen 2003, Landvik Økonomisk sett den viktigste sjukdom på golfbaner i USA Ikke uvanlig i Danmark Ett år gamle rotdreper-ringer på Landvik, høsten 2005 Hekseringer (Basidiomycetes) Vitgröe och tofrøblada ugras kommer inn i flekkene der krypkveinen har gått ut Vi har sett: Graset blir angrepet av mange ulike soppsjukdommer, og selv ved Integrated pest management kommer vi neppe helt utenom bruk av kjemiske soppmidler, iallfall ikke på krypkvein och vitgröegreener. Men vi må velge produkter som er miljøvennlige mot alle, enten de går på to bein, fire bein eller kryper! Godkjente fungicider til bruk på golfbaner pr 1.jan Iprodion (Rovral / Chipco) Bitertanol (Baycor 25 WP) Thiophanatatmethyl (Topsin WG) Prochloraz (Sportak) Propiconazole (Tilt) Tebukonazole (Folicur) Azoxystrobin + propiconazole (Amistar Duo) Trifloxystobin + propoconazole (Stratego) Trifloxysrobin + protioconazole (Delaro) Finland Sverige Norge Danmark () Ikke Duo
4 Hva skjer med plantevernmidlene etter sprøyting? Avdrift og fordunsting (ved sprøyting eller like etterpå) Avhenger av temperatur og fuktighet ved sprøyting, samt hvor stort damptrykk produktet har. Ofte rundt 10%. Adsorpson til jordpartiklene. Avhenger av jordas innhold av leire og organisk materiale. Golfgreener: Innholdet av organisk materiale er avgjørende! Opptak av plantene (det vi ønsker!) Nedbrytning (også ønskelig, men ikke for fort!) Kjemisk, fytokjemisk eller mikrobielt (viktigst) Organisk materiale i greenen avgjørende for mikrolivet! Halvveringstida et mål for nedbrytningshastigheten Overflateavrenning og utvasking (det vi IKKE ønsker!) Situasjonsbeskrivelse: Få fungicider er godkjent til bruk på golfbaner i Skandinavia, og av de som er godkjent har mange dårlig eller ustabil virkning mot soppene som forekommer. Gjentatt bruk av de samme fungicidene fører også til større fare for resistensutvikling. Faren er størst for systemiske fungicider som thiofanatmetyl (Topsin WG), propikonazol (Tilt), azoksystrobin (Amistar) og trifloksystrobin (Stratego). Mål med STERF-prosjektet BERIGOLF ( ) Hovedmål: Bedre greenkvalitet og mindre miljørisiko ved riktigere bruk av fungicider på skandinaviske golfbaner Delmål: 1. Bestemme virkningen av ulike fungicider mot overvintringssopp og sopper i vekstsesongen på Landvik en typisk kystlokalitet i Sør-Skandinavia. 2. Bestemme faren for utvasking av ulike fungicid etter sprøyting på USGA-greener med eller uten organisk materiale i rotsonen (Landvik). 3. Bestemme virkningen av ulike fungicider mot overvintringssopp på Apelsvoll en innlandslokalitet med stabilt snødekke og årvisst angrep av overvintringssopp. Without organic matter Sphagnum peat Composted sewage sludge Garden compost Borders In 2003, Bioforsk constructed a field lysimter facility for turfgrass research 18m Normal fertilzer input (210 kg/ha Reduced fertilzer input (140 kg/ Leaching water analyzed for nutrients 10m 1m 3m 2m 3m 1m 6 m Fairway Leaching water analyzed for pesticides 10m Without organic matter Garden compost, 2% w/w No pesticides Prochloraz Azoxystrobin+propiconazol Trifloxystrobin+propiconazol Borders N Fra konstruksjonsarbeidet I plantevernlysimeteret ble det brukt vekstmasser med og uten organisk materiale av hage/park kompost Greenen ble sådd med krypkvein Penn A4 den 6.september 2003
5 Kjemiske jordanalyser, mai 2004 Rein sand, uten organisk materiale Green Mix (Hage/parkkompost) Glødetap % ph (H 2 O) P-AL mg/ K-AL mg/ Mg- AL mg/ Ca-AL mg/ Kationbyttekapasitet meq/ 0,4 6,6 1,3 2,1 2,1 17 0,4 2,1 7,5 6,3 6, ,4 Merk: Større kationbyttekapasitet (bindingsevne for næringsstoffer og plantevernmidler) på ruter med kompost i rotsonen! Forsøksplan FAKTOR 1: Sammensetning av rotsonen 1. Rein sand, ikke organisk materiale 2. 2 vekt% organisk materiale (Green Mix) FAKTOR 2: Soppmiddel A. Usprøyta kontroll B. Prochloraz (Sportak EW), 1 liter = 450 g a.i. ha -1 (Sverige: Inntil 1.5 L/ha) C. Azoksystrobin + propiconazol (Amistar Duo), 1 liter = g a.i. ha -1 Sverige: Inntil 1 l/ha Amistar (250 g a.i. ha -1 ) D. Trifloksystrobin + propiconazol (Stratego 250 EC), 1 liter = g a.i. ha -1 (Ikke i Sverige) Første sprøyting ble utført 3.september På dette tidspunktet var det begynnende rotdreperangrep, mest på rutene med kompost I de prøvde doser hadde ingen av soppmidlene virkning mot rotdreper Uten organisk materiale 2 vekt% kompost I USA regnes azoksystrobin (US: Heritage) som et godt middel mot rotdreper Sprøyting må begynne tidlig og foretas gjerne 3-4 ganger i vekstsesongen Anbefalt dose ved hver sprøyting er ca tre ganger så stor som den vi brukte i våre forsøk! Forebyggende sprøyting mot overvintringssopp i november 2005: Uten organisk materiale 2 vekt% kompost
6 18 April 2006: Stor angrep av rosa snømugg etter nesten 3 måneders snødekke Virkning av forebyggende soppsprøyting i november 2005 på rosa snømugg våren 2006 % soppangrep Rein sand Green Mix 0 Usprøyta kontroll Prochloraz Sportak Azoxy.+ Propicon. Amistar Duo Trifloxy + Propicon. Stratego Resultatene fra Landvik i 2005/2006 føyer seg inn i tidligere resultater fra Apelsvoll Resultater fra forsøk med sprøyting mot overvintringssopp i rødsvingel/engkvein, Apelsvoll 2003/04 Dose % vinterskade Usprøyta kontroll - 65 Prochloraz (Sportak) 1 l/ha 45 * Apelsvoll Iprodione (Rovral) 3 kg/ha 35 Azoksystrobin (Amistar) 0.75 l/ha 30 * Landvik Trifloksystrobin + propiconazol (Stratego) 1 l/ha 20 Resultater fra forsøk med sprøyting mot overvintringssopp i rødsvingel/rödven, Apelsvoll 2004/05 Hvilke av disse soppmidler regners som mest effektive mot overvintringssopp i USA (Jung et al ) Dose % vinterskade Usprøyta kontroll - 80 Prochloraz (Sportak) 1 l/ha 90 Iprodione (Rovral) 3 kg/ha Azoxystrobin + propiconazole (Amistar Duo) Trifloxoxystrobin + propiconazole (Stratego) 60 1 l/ha 35 1 l/ha 50 Axoxystrobin (i Amistar) Trifloxystrobin (i Stratego) Propikonazol (i Tilt, Amistar Duo, Stratego) M. nivale Typhula incarnata Typhula ishicariensis
7 Det er ikke tvil om at soppmidler som inneholder både et strobilurin og et triazol, for eksempel Amistar Duo og Stratego er mest effektive Etter alle sprøytinger ble det tatt ut prøver av grøftevannet, først en prøve av det første vannet i kara 1-3 dager etter sprøyting, og deretter en samleprøve for første 3-4 uker etter sprøyting. Men hvor stor miljøfare representerer sprøytinga? Påvisning av plantevernmidler i grøftevann etter sprøyting 27.oktober 2004, µg/l (rotsoner UTEN organisk materiale) Pro klor az 0-48 t etter sprøyting Utvasking: 14 mm Azoxy stro bin Tri floxystrobin Propi cona zol 2 25 dager etter sprøyting Utvasking: 61 mm Pro klor az Azoxy strobin Trifloxystrobin Propi cona zol Usprøyta Sportak EW (prochloraz) Amistar Duo (Aoxyst. + propic.) Stratego 250 EC (Triflox. + propic.) MFI -grense Påvisning av plantevernmidler i grøftevann etter sprøyting 27.oktober 2004, µg/l (rotsoner MED organisk materiale) Pro klor az 0-48 t etter sprøyting Utvasking: 14 mm Azoxy stro bin Tri floxystrobin Propi cona zol 2 25 dager etter sprøyting Utvasking: 61 mm Pro klor az Azoxy strobin Trifloxystrobin Propi cona zol Usprøyta Sportak EW (prochloraz) Amistar Duo (Aoxyst. + propic.) Stratego 250 EC (Triflox. + propic.) MFI -grense Analysene viste altså at faren for å overskride MFIgrensa var størst ved sprøyting med Amistar Duo på ruter med rein sand Men hvor stor del av de aktive komponentene i Amistar Duo var det egentlig som havna i grøftevannet? Total utvasking, ug/m % Rein sand 0.001% Azoksystrobin 0.01% Rein sand 0.01% Propikonazol Altså en svært liten del, men likevel miljøfarlig! 2-25 dager 0-48 t Resultatene av kan forklares ut fra hvor sterkt ulike fungicider bindes i jorda og hvor raskt de nedbrytes Kompost Kompost Bindingskoeffisient K OC (ml/g) Halvveringstid i felt, antall dager Pyraclostrobin (Comet) Bitertanol (Baycor) Trifloksystrobin (Stratego) Prokloraz (Sportak) Propikonazol (Tilt m.fl.) Pikoxystrobin (Acanto) Tebuconazole (Folicur) Azoxystrobin (Amistar) Iprodion (Rovral / Chipco G.) EU s database FOOTPRINT
8 Antall aerobe bakterier pr g tørr jord (millioner) Virkning av soppsprøyting på mikrobielt liv i jorda a) Anaerobe bakterier Usprøyta Sportak Amistar Duo Stratego 312,5 EC Rein sand Green Mix Ingen virkning på totalen, men kanskje seleksjon? Virkning av soppsprøyting på mikrobielt liv i jorda Antall sopp pr g tørr jord (tusener) b) Totalt antall sopp (svampar) Usprøyta Sportak Amistar Duo Stratego 312,5 EC Rein sand Green Mix Iallfall ingen reduksjon! Konklusjon (I) Overvintringssopp forårsaker hvert år store skader på golfbaner i Skandinavia. I framtida må vi forvente at et varmere og våtere klima vil medføre større soppangrep, også i vekstsesongen. Bruken av plantevernmidler på skandinaviske golfbaner er betydelig mindre enn i landbruket, men baner med krypkvein- og/eller vitgröegreener kan ikke klare seg helt uten fungicider. Det er derfor viktig å finne fram til midler som både er effektive og miljøvennlige. For å unngå resistensutvikling og ensretting av mikrofloraen i jorda bør det være mulig å variere mellom midler med ulike virkningsmekanismer. Strobilurinene azoksystrobin + propikonazol (Amistar Duo) og trifloxystobin + propikonazol (Stratego) hadde om lag like god virkning mot overvintringssopp, og klart bedre enn iprodion (Rovral) og prokloraz (Sportak). På Landvik hadde strobilurinene også bedre virkning mot Pythium og Microdochium i vekstsesongen. I dosen 1 l/ha hadde derimot verken Amistar Duo eller Stratego virkning mot rotdreper. Konklusjon (II) Bygging av greener uten organisk materialet i rotsonen fører til seinere etablering og større fare for utvasking av fungicider. I våre forsøk var det praktisk talt ingen lekkasje av fungicider fra ruter med Green Mix. Derimot var det flere overskridelser av miljøfarlighetsgrensen på ruter uten organisk materiale. På grunn av avtakende binding til jordpartiklene øker faren for utvasking i grøftevannet i rekkefølgen trifloksystobin<prokloraz<propikonazol <iprodion<azoksystrobin. Ettersom soppvirkningen er omtrent like god, bør en, iallfall på greener uten organisk materiale i vekstmassen, velge trifloxystobin (Stratego) framfor azoksystrobin (Amistar).
Soppmidlet Amistar mot rotdreper (Gaeumannomyces graminis) på golfbaner
Soppmidlet Amistar mot rotdreper (Gaeumannomyces graminis) på golfbaner (og litt generelt om minor use registreringer) Trygve S. Aamlid, NIBIO Bjørn Kenneth Sele, Sola GK Rotdreper (Gaeumannomyces graminis)
DetaljerImproved Strategy for Control of Microdochium nivale on Golf Courses. Bakgrunn. NGF, s anleggsseminar, Oslo 31.
GF, s anleggsseminar, Oslo 31. mars 28 Improved Strategy for Control of Microdochium nivale on Golf Courses Foreløpig rapport fra STERF finansiert prosjekt Anne Marte Tronsmo, Institutt for Plante og miljøvitenskap,
DetaljerSikker diagnose av sykdommer og kjemikalieresistens hos sopp
Sikker diagnose av sykdommer og kjemikalieresistens hos sopp Tatsiana Espevig Anleggsseminaret til NGF Oslo, 23.november 2011 Disposisjon Identifikasjon av skadegjøreren er det første trinnet i integrert
DetaljerHøstarbeid for å unngå vinterskader på greener
Høstarbeid for å unngå vinterskader på greener Agnar Kvalbein, Tatsiana Espevig, Trygve S. Aamlid, NIBIO Turfgrass Research Group Vinterskader koster golfbanene mye i form av tapte inntekter, merarbeid
DetaljerBIOLOGISK BEKJEMPELSE AV SYKDOMMER PÅ TURFGRASS BIOLOGISK BEKJEMPELSE 3/8/2012. Hvordan kan man bekjempe plantesykdommene?
HVILKEN FORHOLD PÅVIRKER PLANTEHELSEN? BIOLOGISK BEKJEMPELSE AV SYKDOMMER PÅ TURFGRASS Arne Tronsmo Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, UMB Danmark 2/3/12 1. SMITTEMENGDEN 2. PLANTENES MOTTAKLIGHET/RESISTENS
DetaljerSoppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp
245 Soppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp Trygve S. Aamlid 1, John Ingar Øverland 2, Anne A. Steensohn 1 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk landbruksrådgiving Viken trygve.aamlid@bioforsk.no
DetaljerBiologi og bekjempelse av hekseringer
Biologi og bekjempelse av hekseringer Tatsiana Espevig NGF Anleggsseminar 21.Mars 2018, Oslo Type 1 Type 2 Type 3 Type 1: Dødt gress i ringen Kraftig mycel i bakken som kan skape både giftig miljø og skaffer
DetaljerCourtesy of Coen Ritsema,
3.1.211 Törrflecker, hydrofobistet Törrflecker, (vattenavstötning vattenavstötning)) och verknad av på golfbanor Trygve S. Aamlid En fairway kan bli som en eneste stor törrfleck Courtesy of Coen Ritsema,
DetaljerKompost i vekstmedium eller toppdress på USGA-greener
Kompost i vekstmedium eller toppdress på USGA-greener Foreløpige resultater fra delprosjekt 3 i STERFs rødsvingelprosjekt FESCUE GREEN NGF Anleggsseminar 14.nov 2013 Trygve S. Aamlid, Bioforsk Turfgrass
DetaljerUgras og plantesykdommer på golfbanen
Ugras og plantesykdommer på golfbanen Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund Agnar Kvalbein, Tanja Espevig og Trygve S Aamlid, Bioforsk Det er mange organismer som vil livnære seg i
DetaljerBekjemping av overvintringssopp på greener. Kan mikrobiologiske preparat eller alginater erstatte kjemiske plantevernmidler?
Kan mikrobiologiske preparat eller alginater erstatte kjemiske plantevernmidler? Bekjemping av overvintringssopp på greener Av Trygve S. Aamlid, Tatsiana Espevig og Trond Pettersen, Bioforsk Turfgrass
DetaljerBiotiske vinterskader
Handbook turf grass winter survival VINTERYKDOMMER PÅ GRE Biotiske vinterskader Foto: Agnar Kvalbein ammendrag Det er flere sopparter som trives og skader gress ved lave temperaturer. De vanligste og økonomisk
DetaljerPROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet!
PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet! Protiokonazol er hjørnesteinen i en effektiv soppbekjempelse. Velg sprøytestrategi ut fra hvilke soppsjukdommer som er vanlige i åkeren,
DetaljerNytt fra forskningen NGF s anleggsseminar, 23.nov Trygve S. Aamlid
Nytt fra forskningen NGF s anleggsseminar, 23.nov. 2011 Trygve S. Aamlid Hvem er? Wendy Waalen Apelsvoll Agnar Kvalbein Tanja Espevig Trygve S. Aamlid Landvik + en solid stab av forsøkspersonale Trond
DetaljerHvilke soppmidler skal vi bruke høsten 2013 og hvor mange sprøytinger er nødvendig?
Bekjemping av overvintringssopp: Hvilke soppmidler skal vi bruke høsten 2013 og hvor mange sprøytinger er nødvendig? Av Trygve S. Aamlid 1, Tatsiana Espevig 1 og Boel Sandström 2 1 Bioforsk Turfgrass Research
DetaljerVinterskader på golfbaner Fagdag NGF, 10.nov Trygve S. Aamlid, NIBIO
Vinterskader på golfbaner Fagdag NGF, 10.nov. 2017 Trygve S. Aamlid, NIBIO Disposisjon 1. Kort presentasjon av NIBIO s turfgressgruppe og av STERF 2. Omfang og økonomisk konsekvens av vinterskader i Norge
DetaljerHåndbok WINTER STRESS MANAGEMENT
De viktigste praktiske resultater fra HØSTGJØDSLINGSPROSJEKT Håndbok WINTER STRESS MANAGEMENT Tatsiana Espevig NGF Anleggsseminar 21.Mars 2018, Oslo Oversatt fra engelsk Trygve S. Aamlid Nordisk spørreundersøkelse
DetaljerStrategier for soppbekjempelse i bygg
O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 167 Strategier for soppbekjempelse i bygg Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll
DetaljerResultater fra middelprøvingen
160 O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) Resultater fra middelprøvingen Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerFør vi tar helga. 1.Oversikt over nye STERF-prosjekt innvilget. reparasjon av tørkeskadde greener, sommeren. 3.Forsøk med vekstreguleringsmidlet Primo
Før vi tar helga. 1.Oversikt over nye STERF-prosjekt innvilget 2008. 2.Forsøk med vætemidlet Aqueduct til reparasjon av tørkeskadde greener, sommeren 2008. 3.Forsøk med vekstreguleringsmidlet Primo MAXX
DetaljerSoppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier
Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Fagseminar i Plantekultur, Norgesfôr 2.-3. februar 2015 Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag
DetaljerMuligheter for. hundekvein. på golfgreener i Norden
Muligheter for hundekvein på golfgreener i Norden Bilde 1. Bladene og plantene til hundekvein. Foto: Agnar Kvalbein. HUNDEKVEIN Botaniske opplysninger og bruksområde Hundekvein (Agrostis canina L.) er
DetaljerVINTERSKADER på nordiske golfgreener. Spørreundersøkelse om årsaker og økonomiske konsekvenser
Spørreundersøkelse om årsaker og økonomiske konsekvenser VINTERSKADER på nordiske golfgreener Av Agnar Kvalbein, Wendy Marie Waalen, Trygve Sveen Aamlid og Tatsiana Espevig, NIBIO - Norsk institutt for
Detaljer14. Overvintring i eng. Innledning. Klimamønstre som gir store vinterskader. Fysiske skader
14. Overvintring i eng Av Knut Alsaker Helgeland Landbruksrådgivning Redigert av Ellen Reiersen, Landbruk Nord, mai 2016 Innledning For å sikre gode grasavlinger er det viktig med god overvintring av enga.
DetaljerVeldefinert kompost i rotsone og dressesand gir bedre greenkvalitet og mindre gjødselbehov
Veldefinert kompost i rotsone og dressesand gir bedre greenkvalitet og mindre gjødselbehov kompost Av Trygve S. Aamlid, Agnar Kvalbein og Trond Pettersen Bioforsk Turfgrass Research Group Popular Scientific
DetaljerGrasarter- og sorter til golfgreener
Vol.1 Nr.2 200 www.bioforsk.no Pop Å Pop Å TruePutt CISAC1 Bardot Avalon KvAt 9 Spire Golf Green (Border plots) TruePutt Forsøksgreenen på Apelsvoll i oktober 200. ske sorter/foredlingslinjer mister farge
DetaljerNettoinnhold: 3 L L NORW/5V PPE
L1030415 NORW/5V PPE 4081694 Fludioksonil - suspensjonskonsentrat Mot sopp på gras på golfbaner og i grøntanlegg. Les alltid etiketten nøye før bruk. Sammensetning: Fludioksonil 125 g/l, fyllstoffer 937
DetaljerNytt om sorter, artsblandinger og konkurranse mellom gressarter på greener
Nytt om sorter, artsblandinger og konkurranse mellom gressarter på greener Trygve S. Aamlid, Trond Pettersen, Pia Heltoft & Wendy Waalen NIBIO Turfgrass Research Group Informasjon om riktig gressart på
DetaljerKan vi kombinere rødsvingel og krypkvein i frøblandinger til greener?
Kan vi kombinere rødsvingel og krypkvein i frøblandinger til greener? Av Trygve S. Aamlid & Pia Heltoft, NIBIO, Anne Mette Dahl Jensen, Fredriksberg kommune, tidligere Københavns Universitet, og Gudni
DetaljerReetablering af greener efter vinterskader
Reetablering af greener efter vinterskader DGA kursuke, Fjerritslev, 10.november 2010 Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Typisk green i Oslo-området midt i april. Poa annua er død og litt krypende
DetaljerEn sterk grasplante 11.03.2011. Temperatur vinteren 2010-11 på Landvik. Snøfjerning fra deler av tunrapp-greenen, 9 Feb. 2011
11.3.211 Other Bioforsk units Wendy Waalen En sterk grasplante Apelsvoll Agnar Kvalbein NGF s anleggseeminar 1.mars 211 Trygve S. Aamlid, Tanja Espevig og Agnar Kvalbein, Bioforsk Arne Tronsmo, UMB Temperatur
DetaljerNytt fra forskningen. NGF s anleggsseminar 20.nov. 2009. Trygve S. Aamlid, Bioforsk, Norge
Nytt fra forskningen NGF s anleggsseminar 20.nov. 2009 Trygve S. Aamlid, Bioforsk, Norge Ca 1 mill NOK fra Norges forskingsråd ( matched funding ) 2008: Ca 1.4 mill NOK. (Om lag halvparten av STERFs prosjekter
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad
DetaljerMarkrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade
Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade Av Trygve S. Aamlid 1, Pia Heltoft 1, Gudni Thorvaldsson 2 og Anne Mette Dahl Jensen 3 1)Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO),
DetaljerEngrapp som greengress?
Overraskende resultater i SCANGREEN 2015-2019 Engrapp som greengress? Av Trygve S. Aamlid 1, Pia Heltoft 1, Gudni Thorvaldsson 2, Anne Mette Dahl Jensen 3 og Agnar Kvalbein 1 1 Norsk institutt for bioøkonomi
DetaljerSoppbekjemping i frøeng. Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik
Soppbekjemping i frøeng Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik Fra ei andreårseng av Vega timotei Bakgrunn Det har blitt større og større oppmerksomhet rundt soppsjukdommer i grasfrøavlen Våte vekstsesonger
DetaljerMarkrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade
Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade Av Trygve S. Aamlid 1, Pia Heltoft 1, Gudni Thorvaldsson 2 og Anne Mette Dahl Jensen 3 1 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO),
DetaljerJord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 203 Plantevern Frøavl Foto: John Ingar Øverland 204 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tidspunkt for soppbekjemping i frøeng av timotei og engsvingel
DetaljerVår- og høstbehandling
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 191 Vår- og høstbehandling Foto: John Ingar Øverland 192 Havstad, L.T et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Høstbehandling og sprøyting mot overvintringssopp i
DetaljerVinteroverlevelse av ulike grasarter - med vekt på isdekke. NGF anleggsseminar, 14.nov 2013
Vinteroverlevelse av ulike grasarter - med vekt på isdekke Resultater fra STERF-prosjektet TWS: Turfgrass winter survival in a changing climate NGF anleggsseminar, 14.nov 2013 Wendy Waalen, Tatsiana Espevig,
DetaljerJord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen
Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni
DetaljerReetablering etter vinterskader
Gresskurset 2013, Lykia Links, Tyrkia Reetablering etter vinterskader Agnar Kvalbein Bioforsk Turfgrass Research Group Bakgrunn Store vinterskader vanlig i Skandinavia Stor økonomisk betydning Reetablering
DetaljerIntegrert plantevern HVA OG HVORFOR
Integrert plantevern HVA OG HVORFOR Arne Tronsmo Universitetet for miljø og biovitenskap 2111 2005 Ås Norge Tyrkia 13 januar 2012 HVA ER IPM (integrert plantevern)? Anvendelse av alle den kunnskap og de
DetaljerOvervintringssykdommer
Faktablad Integrert plantevern Overvintringssykdommer Revidert mars 2016 Övervintringssjukdomar Sneskimmel Lumihomeet? Kalsveppir Snow molds Vinter på Hornbæk GK, Danmark. Foto: Jan Peter Nielsen Overvintringssopp
DetaljerFoto: Unni Abrahamsen. Plantevern i korn
Foto: Unni Abrahamsen Plantevern i korn 156 U. Abrahamsen & T. Tandsether / Grønn kunnskap 9 (1) Sprøyting mot overvintringssopp Unni Abrahamsen & Terje Tandsether / unni.abrahamsen@planteforsk.no Planteforsk
DetaljerLow-input greener med god spillekvalitet
Low-input greener med god spillekvalitet Rein rødsvingel eller blandingsgreener? Av Trygve S. Aamlid, Tatsiana Espevig, Sara Calvache Gil og Agnar Kvalbein, NIBIO Turfgrass Research Group, Norge Popular
DetaljerBioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 4 Nr. 46 2009
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 4 Nr. 46 2009 UTPRØVING AV PERLITT OG SLAMKOMPOST I VEKSTMEDIET PÅ USGA-GREENER Rapport fra etableringsåret 2007 og første greenår 2008 EVALUATION OF PERLITE AND BIOSOLID
DetaljerGressplanter gjennom vinteren
Gressplanter gjennom vinteren Gresskurs 11.jan, 2014 Wendy Marie Waalen Trygve Aamlid Agnar Kvalbein Tanja Espevig Vinterskader forekommer på 70 % av alle golfbaner i x Grenland GK Norden Foto: Petter
DetaljerHva er det som skader golfgreenene?
Handbook turf grass winter survival HERDING OG VINTERSTRESS Hva er det som skader golfgreenene? Sammendrag Mange ulike forhold kan gi vinterskader. Snømuggsopper er aktive under lave temperaturer, vann
DetaljerSoppmidler i korn 2013
Soppmidler i korn 213 Comet Protiokonazol bredtvirkende i hvete og bygg + Comet Spragleflekk Byggrust Fusarium Byggmjøldogg Byggbrunflekk Hvetebladprikk 5 4 3 2 1 Källa: Bekämpningsrekommendationer. Svamper
DetaljerForsøk med bixafen i hvete
91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme
DetaljerEn sterk grasplante. NGF s anleggseeminar 1.mars 2011 Trygve S. Aamlid, Tanja Espevig og Agnar Kvalbein, Bioforsk Arne Tronsmo, UMB
En sterk grasplante NGF s anleggseeminar 1.mars 2011 Trygve S. Aamlid, Tanja Espevig og Agnar Kvalbein, Bioforsk Arne Tronsmo, UMB Other Bioforsk units Wendy Waalen Apelsvoll Jord & miljø Agnar Kvalbein
DetaljerMange av sortene til David Huff kan gi en fantastisk greenkvalitet. (problemet med de beste er at de ikke setter frø!)
Nord-amerikanske og norske forsøk med overvintring av tunrapp Tunrapp finnes på alle kontinenter og i alle klimasoner. Gresskurs 2010 Trygve S. Aamlid Foto: Bjørn Molteberg Stor variasjon! Ved Penn State
DetaljerGjødselprodukter og biostimulanter til sandbaserte golfgreener
Vol. Nr.2 200 www.bioforsk.no. Fullgj + Arena 2. Sustane --. Fullgj + Arena +. Turf Food. Turf Food +. Golf Algin +. Bio Kombi. Fullgj + Arena + 2 2 2 Foto. Forsøksgreenen på Landvik.juni 200 - etter spredning
DetaljerDrammen golfbane. Rapport med anbefaling etter befaring november 2015
Drammen golfbane Rapport med anbefaling etter befaring november 2015 Agnar Kvalbein, NIBIO Landvik, 3.desember 2015 1 Forord Denne teksten ble bestilt 26.november av Kristoffer Steen i samråd med Per Knutsen.
DetaljerStrategier for soppbekjempelse i vår- og høsthvete
O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 173 Strategier for soppbekjempelse i vår- og høsthvete Unni Abrahamsen 1) & Oleif Elen 2) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,
DetaljerDet er nesten umulig å bære sannhetens fakkel gjennom en menneskemengde uten å brenne noen i mustasjen.
Det er nesten umulig å bære sannhetens fakkel gjennom en menneskemengde uten å brenne noen i mustasjen. (Georg Christoph Lichtenberg, 1742 1799, naturforsker og satirisk forfatter. Kilde: www.ordtak.no)
DetaljerPlanlegg frøinnkjøpet nå!
Planlegg frøinnkjøpet nå! Krypkveinsorter til greener i Skandinavia Tekst og foto: Trygve S. Aamlid, Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) Popular Scientific Articles - STERF, September 2015 Krypkveinsorter
DetaljerUtprøving av soppmidler mot bladflekker i kinakål Dyrkerfinansiert; frøpenger kinakål.
Utprøving av soppmidler mot bladflekker i kinakål Dyrkerfinansiert; frøpenger kinakål. Bakgrunn for forsøket Topas og Rovral gikk ut i hhv. 2017 og 18. Har kun Amistar igjen godt middel, men fare for resistens
DetaljerJord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen
Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 99 Plantevern Korn Foto: Unni Abrahamsen 100 Abrahamsen, U. & Tandsether, T. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Forsøk med vekstregulering og soppbekjempelse i bygg
DetaljerResultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete
U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 327 Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete Unni Abrahamsen 1), Oleif Elen 2), Mauritz Åssveen 1) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk
DetaljerSCANGREEN Oppsummering av. Gressarter og sorter til golfgreener i Norden:
Gressarter og sorter til golfgreener i Norden: Oppsummering av SCANGREEN 2015-2018 Av Trygve S. Aamlid, Pia Heltoft, Tatsiana Espevig & Wendy Waalen, NIBIO, Anne Mette Dahl Jensen, Københavns Universitet
DetaljerVinterforeberedelser på greener. Agnar Kvalbein Pensjonert rådgiver & forsker NIBIO Turfgrass Research Group
Vinterforeberedelser på greener Agnar Kvalbein Pensjonert rådgiver & forsker NIBIO Turfgrass Research Group Disposisjon Stenging av banen om høsten Mekaniske tiltak Overvåking gjennom vinteren Sprøyting
DetaljerIntegrert plantevern i en bærekraftig hveteproduksjon
Integrert plantevern i en bærekraftig hveteproduksjon Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll Korn- og miljømøte i Follo 14. Februar 2011 Bakgrunn Vi har store utfordringer med skrumpent korn og fusarium
DetaljerRisiko for myntflekk på Nordiske golfbaner
Risiko for myntflekk på Nordiske golfbaner Tatsiana Espevig NGF Anleggsseminar 21.Mars 2018, Oslo Photo: Karin Normann Om myntflekk (eng. Dollar spot) Vanlig, utbredt og farlig sykdom på gress i USA, kontinentalt
DetaljerKAN HUSSAR OD PLUS ERSTATTE HUSSAR OD I FRØAVLEN? Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S. Aamlid, NIBIO
KAN HUSSAR OD PLUS ERSTATTE HUSSAR OD I FRØAVLEN? Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S. Aamlid, NIBIO 1 Hussar (jodsulfuron) har siden 2004 vært et viktig ugrasmiddel i norsk frøavl Off-label
DetaljerINTEGRERAD BEKÄMPNING (IPM) OCH BIOLOGISK SJUKDOMSKONTROLL. Arne Tronsmo Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, UMB 19/11/2010
INTEGRERAD BEKÄMPNING (IPM) OCH BIOLOGISK SJUKDOMSKONTROLL Arne Tronsmo Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, UMB 19/11/2010 1 BIOLOGISK BEKJEMPELSE = Utnytte naturens eget forsvar mot sykdommer
DetaljerSjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse. Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk
Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk Proteinmøte 2. desember 2008 Sjukdommer i ert (Ertevisnesjuke (Aphanomyces euteiches),
DetaljerGrasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff
Vatten som vekstfaktor och foreløpige resulatat fra STERFs vatningsprosjekt SLU, Alnarp, 1.feb 1 Trygve S. Aamlid Grasets vekstfaktorer Lys CO Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff Friske blad av
DetaljerNytt fra forskningen
Nytt fra forskningen 1. To bilder om STERF og Bioforsk 2. Gressguiden 2012: Anbefaling av gressarter og -sorter foran vekstsesongen 2013 3. Vanning av greener 4. Nytt om soppmidler / Primo Maxx 5. Spørsmål
DetaljerPlantevern. Foto: Lars T. Havstad
Plantevern Foto: Lars T. Havstad Unni Abrahamsen et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 65 Soppbekjempelse i vår- og høsthvete UNNI ABRAHAMSEN 1, OLEIF ELEN 2 OG JAFAR RHAZZAGHIAN 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras
DetaljerSoppsprøyting og vekstregulering ved frøavl av engsvingel
183 Soppsprøyting og vekstregulering ved frøavl av engsvingel LARS T. HAVSTAD 1, OLEIF ELEN 2, JOHN INGAR ØVERLAND 3, STEIN JØRGENSEN 4 & ÅGE SUSORT 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Bioforsk Plantehelse, 3
DetaljerGresskurset 2015: Mekanisk vedlikehold. Agnar Kvalbein Fagansvarlig i NGA
Gresskurset 2015: Mekanisk vedlikehold Agnar Kvalbein Fagansvarlig i NGA Disposisjon Klipping Dressing Vertikalskjæring Hullpiping Rulling Såing Filtkontroll Klipping Helt avgjørende for å få tett grasmatte
DetaljerUgrasbekjempelse på golfbaner
Definisjon på ugras Ugrasbekjempelse på golfbaner Ugras er uønska vegetasjon Ugras = plante på feil sted Rundt 250 ugrasarter i Norge, derav 10-12 mest vanlige på golfbaner Er dette ugras? Ved ugræs forstår
DetaljerNaturgress fra vinterskade til spilleflate
Naturgress fra vinterskade til spilleflate Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Bioforsk Et forskningsinstitutt Ca 450 ansatte Spredt over hele Norge Eier: Landbruks- og matdep. Hovedområder: Plantevekst,
DetaljerØkologisk vedlikehold av golfbaner
Økologisk vedlikehold av golfbaner av Morten Eirik Engelsjord Dr. scient, Planteforsk 1. Innledning På grunn av høge krav til markdekke og spilleflate på golfbaner, kreves det ofte bruk av plantevernmidler
DetaljerHvor mye vann bruker graset?
Nytt fra STERFs vanningsprosjekt Hvor mye vann bruker graset? Av Trygve S. Aamlid, Agnar Kvalbein og Trond Pettersen, Bioforsk Turfgrass Research Group Det nordiske forskingsprosjektet Fordamping og underskuddsvanning
DetaljerEffekter av jordarbeiding på avrenning av glyfosat og soppmidler på arealer med lav erosjonsrisiko
Effekter av jordarbeiding på avrenning av glyfosat og soppmidler på arealer med lav erosjonsrisiko Foto: Marit Almvik, Bioforsk Marianne Stenrød, Bioforsk Plantehelse Kontakt: olemartin.eklo@bioforsk.no
DetaljerVEIRAPP - slitasjemesteren! Av Trygve S. Aamlid och Agnar Kvalbein, NIBIO Turfgrass Research Group.
VEIRAPP - slitasjemesteren! Av Trygve S. Aamlid och Agnar Kvalbein, NIBIO Turfgrass Research Group. Popular Scientific Articles - STERF, November 2016 Veirapp - slitasjemesteren! Bilde 1. Veirapp som har
DetaljerBladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver
211 Bladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver Trygve S. Aamlid 1, Stein Jørgensen 2, Silja Valand 3 og Anne A. Steensohn 4 1 NIBIO Grøntanlegg og Miljøteknologi, 2 Hedmark Landbruksrådgiving,
DetaljerFoto: Bjørn Inge Rostad. Plantevern i korn
Foto: Bjørn Inge Rostad Plantevern i korn 150 U. Abrahamsen & T. Tandsether / Grønn kunnskap 8 (1) Sprøyting mot overvintringssopp Unni Abrahamsen / unni.abrahamsen@planteforsk.no Terje Tandsether / terje.tandsether@planteforsk.no
DetaljerStrategier mot sopp i korn
Strategier mot sopp i korn Planteverndagen, Blæstad 24. mai 2018 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Fjoråret legger føringer for årets sesong Generelt smittepress fra 2018 halm og såkorn Jordarbeiding
DetaljerCTRF. Gressarter og sorter for tøft vinterklima. Introduksjon. Sammanfattning. Handbook turf grass winter survival
Handbook turf grass winter survival Gressarter og sorter for tøft vinterklima Introduksjon Dette fakta-arket skal hjelpe deg å velge de beste artene og sortene når du skal etablere eller re-etablere golfbaner
DetaljerVinteren : Større skader enn normalt på to av tre golfbaner på Sørlandet, Østlandet og i Trøndelag
Vinteren 2017-18: Større skader enn normalt på to av tre golfbaner på Sørlandet, Østlandet og i Trøndelag Av Trygve S. Aamlid, Tatsiana Espevig, Trond Pettersen, Wendy Waalen, Pia Heltoft og Jan Tangsveen,
DetaljerKva gjer vi med resistens mot gråskimmel?
Kva gjer vi med resistens mot gråskimmel? Gunn Mari Strømeng, Belachew Asalf og Arne Stensvand, 18.03.2016 1 Fungicidresistens Stabil, nedarva eigenskap i ein sopp-populasjon Single-site inhibitors : Verkar
DetaljerSnømugg: Optimal gjødsling med N og S
Snømugg: Optimal gjødsling med N og S Tatsiana Espevig, Wendy M. Waalen and Agnar Kvalbein WSM seminar 9 November 2017, Gardemoen De vanligste overvintringssykdommene: Microdochim patch (=rosa snømugg,
DetaljerVinterpåkjenninger på golfbaner i Norden
Vinterpåkjenninger på golfbaner i Norden Tatsiana Espevig¹, Agnar Kvalbein¹, Wendy M. Waalen¹, Lise Bjørnstad² and Trygve S. Aamlid¹ ¹NIBIO Norsk institutt for Bioøkonomi ² NGF Norges Golfforbund WSM seminar
DetaljerSorter af krybende hvene
Sorter af krybende hvene til green, tee (og fairway) DGA ugen, 7.nov. 2011 Trygve S. Aamlid Bioforsk Landvik, Norge Other Bioforsk units Apelsvoll Wendy Waalen Agnar Kvalbein Tanja Espevig Trygve S. Aamlid
DetaljerVekstregulering. på golfbaner i Norden
Vekstregulering med Primo MAXX på golfbaner i Norden Trygve S. Aamlid Peter Edman Forord Sommeren 2011 ble Syngentas vekstreguleringsmiddel Primo MAXX godkjent til bruk på svenske golfbaner. Godkjenninga
DetaljerSoppbekjempelse i hvete - sammenligning av midler og blandinger
Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) 85 Soppbekjempelse i hvete - sammenligning av midler og blandinger Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk
DetaljerStrategier soppbekjempelse 2016
Strategier soppbekjempelse 2016 Harald Solberg www.nlrinnlandet.no Årets situasjon Store avlinger generelt lite sjukdom 2015 Mye pløying planterester i hovedsak godt tildekket Halmbrenning sjukdom finnes
DetaljerPlantevernmidler og miljø
Plantevernmidler og miljø Uvettig bruk av plantevernmidler kan gi alvorlige konsekvenser i miljøet - forurensning av vann og jord, skader på kulturlandskapet, planter og dyr Merking Preprater som kan skade
DetaljerUtnyttelse av biorest rundt Lillehammer/GLØR
Utnyttelse av biorest rundt Lillehammer/GLØR Espen Govasmark Bioforsk Jord og Miljø & Tommy Nesbakk GLØR Biologisk behandling biogass og kompostering Stavanger 21-22 september 2009 Resultater fra prosjektet
DetaljerSats på de beste genene
Sats på de beste genene NIBIO/STERF Winter Stress Seminar 9-10 Nov. 2016 Trygve S. Aamlid, Wendy Waalen, Pia Heltoft, Tatsiana Espevig and Agnar Kvalbein, NIBIO Turfgrass Research Group Gudni Thorvaldsson,
DetaljerTørrflekksjuke forårsaket av sopper?
326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk
DetaljerNæring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no
Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte
Detaljer«Filt og filtkontroll"
DGA kursuke 2011 Mandag 7.november kl 1500-1600 «Filt og filtkontroll" Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Agrostis filt og filtkontroll Hva er filt? Hvorfor gjør filten skade? Hvordan kontrollere
DetaljerCTRF. Høstforberedelse av golfgreener for bedre vinteroverlevelse. Innledning. Sammendrag. Handbook turf grass winter survival
Handbook turf grass winter survival Høstforberedelse av golfgreener for bedre vinteroverlevelse Innledning Om gresset på greenene overlever vinteren er først og fremst avhengig av værforholdene, og som
DetaljerAutorisasjonskurs 2015
2015 Foto: N. Bjugstad, NLH Hva er et plantevernmiddel? Definisjon - plantevernmidler I Plantevernmidler er stoffer, preparater eller organismer som: Verner kulturplanter mot eller bekjemper skadegjørere
Detaljer