Autorisasjonskurs 2015

Transkript

1 2015 Foto: N. Bjugstad, NLH Hva er et plantevernmiddel?

2 Definisjon - plantevernmidler I Plantevernmidler er stoffer, preparater eller organismer som: Verner kulturplanter mot eller bekjemper skadegjørere (ugras, insekter, midd, nematoder, sopp, bakterier, virus) på levende planter, plantedeler, såvarer og tømmer

3 Definisjon - plantevernmidler II Plantevernmidler er også midler til nedvisning av potetris og annen bladmasse midler til vekstregulering og til bekjempelse av uønsket vegetasjon utenfor kulturjord midler som tilsettes for å forsterke eller bedre virkning av et stoff (bl.a. klebemidler)

4 Definisjon - plantevernmidler III Virksomt stoff del av plantevernmidlet som virker mot skadegjøreren kjemisk forbindelse (f.eks lambda-cyhalotrin, Karate) makroorganismer (f.eks rovmidd, snylteveps) mikroorganismer (f.eks nyttesopp, bakterier) Tilsetningsstoff/formuleringsstoff forbedrer biologisk virkning og sikrer sprøyteresultatet emulgeringsstoff, klebemidler, spredemidler eller oppløsningsmidler (f.eks vann, oljer)

5 Preparater i Norge Godkjente preparater (per 18/2/2015) Virksomme stoffer (per 18/2/2015) 256 kjemiske stoffer og Mikroorganismer 114 kjemiske stoffer og Mikroorganismer 111 makroorganismer 24 makroorganismer

6 Oversikt preparater Internettadresse: Planter og dyrking Plantevernmidler Godkjenning av plantevernmidler Godkjente produkter og virksomheter

7

8 Omsetning av plantevernmidler (omsatt tonn virksomt stoff)

9 Omsetning av hobbypreparater (tonn virksomt stoff)

10 Inndeling av kjemiske plantevernmidler etter skadegjørergruppe (som midlene virker mot) opptak- og transportmåte i planta kjemisk struktur og biokjemisk virkemåte formulering avgiftsklasse

11 Inndeling etter skadegjører Type middel Middelgruppe Skadegjører Ugrasmiddel herbicid ugras Soppmiddel fungicid sopp Skadedyrmiddel insecticid insekter nematicid acaricid molluscicid rodenticid nematoder midder snegler smågnagere

12 Inndeling etter opptak og transport I Bladvirkende midler Blad - og jord - virkende midler Kontakt - virkende Systemiske Jordvirkende midler Kontakt - virkende (p å spirende fr ø ) bentazon/ Basagran SG dikvat/ Reglone glyfosat/ Roundup Eco metribuzin/ Sencor MCPA sykloksydim/ Focus Ultra Eksempler (ugrasmidler) metamitron/ Goltix isoksaben/ Gallery aklonifen/ Fenix

13 Inndeling etter opptak og transport II Soppmidler systemiske følger vannstrøm preventive og kurative kontakt-virkende som overflatebelegg Preventive (forebyggende) systemiske følger vannstrøm mot sugende skadedyr Skadedyrmidler kontakt-virkende på bladoverflate som magegift Vekstregulerende midler Nedvisnings-midler Sprede- og klebemidler dybdevirkning systemiske kontakt-virkende kontakt-virkende trenger inn i planten utenom ledningsvevet mot bl.a. minerende insekter til bl.a. stråforkorting til bl.a. nedvisning av potetris øker midlenes retensjon

14 Kontaktvirkende midler Virker der hvor midlet blir tilført Kilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

15 Kontaktherbicid Reglone (dikvat) på testplante, bønne Reglone Reglone Foto: H. Sjursen,Planteforsk

16 Opptak og transport i planter Reglone Roundup MCPA Gallery Fenix Spirende frø Spirende frø Kilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

17 Systemiske midlers transport i planter Transpirasjon Transpirasjon Bladvirkende middel via vannstrømmen Jordvirkende middel via vannstrømmen Kilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Bladvirkende middel via assimilatstrømmen

18 Utviklingsstadium transportretning u g r a s m i d l e r 2-3 blad Kveke 4-5 blad = sprøytestadium Kilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

19 Optimal tid for behandling Kveke Åkerdylle Flerårige ugras spirer ujevnt. Beste tidspunkt for behandling av ei plante sammenfaller derfor sjelden med beste tidspunkt for behandling av hele åkeren Tørrstoffminimum = svake planter Åkertistel

20 Selektivitet Midler på testplanter, bygg og kålrot Usprøytet Nabu-S Roundup MCPA Foto: H. Sjursen,Planteforsk

21 Inndeling etter kjemisk struktur eksempel Sencor mot frøugras i gulrot og potet Goltix mot frøugras i jordbær og rødbeter Triaziner: 6-ring med tre C- atomer og tre N-atomer Felles virkemåte: Virker på fotosyntesen ved å hemme elektrontransporten i kloroplastene

22 Inndeling etter kjemisk struktur Sulfonylureaprep (ugras) Ally 50 ST/Ally Class Atlantis Express Gratil Harmony Hussar OD Titus Tell Strobiluriner (sopp) Acanto Prima Amistar Amistar Duo Twin Candit Comet Delaro Signum

23 Inndeling etter formulering Formulering = formen et plantevernmiddel foreligger Øker biologisk effekt på skadegjører Øker stabiliteten til virksomt stoff Minsker helserisiko Ofte med overflateaktive spredemidler

24 Formulering Formulering Vannløselige poser (Titus 25 WSB) Vannløselige tabletter WT (Express) Emulsjonskonsentrat (Moddus 250 EC) Olje i vann emulsjon ( Sportak EW) Vannløselig pulver WP (Kopperkalk Bayer) Vannløselig granulat (Karate 2,5 WG) Suspensjonskonsentrat SC (Shirlan) Andre løselige konsentrater

25 Kjemikalieresistens for eksempel mot triaziner (eks. metribuzin, Sencor) Tiltak Varier mellom ulike plantevernmidler Foto: H. Sjursen,Planteforsk

26 Ny side hos Mattilsynet Klikk på reg.-nummer

27 Ugrasmiddel Ved optimale forhold har Centium 36 CS virkning mot då, gjetertaske, haremat, klengemaure, orientveronika, smånesle, svartsøtvier og vassarve (også ALSresistente). Mindre sikker virkning mot hønsegras, tungras, meldestokk, pengeurt og åkerminneblom. Variabel effekt mot tunrapp. (CS = Kapselsuspensjon)

28 Takk!