Den Kjempestore Krokodillen Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl
I den største og bruneste og skitneste elva i Afrika lå to krokodiller med hodene sine bare så vidt over vannet. Den ene av dem var kjempestor. Den andre var ikke fullt så stor. Vet du hva jeg kan tenke meg til frokost i dag? sa Den Kjempestore Krokodillen. Nei, sa Den Ikke-fullt-så-store. Hva da? Den Kjempestore Krokodillen gliste slik at hundrevis av skarpe hvite tenner kom til syne. Til frokost i dag, sa han, kunne jeg tenke meg et saftig, søtt lite barn. Jeg spiser ikke barn, sa Den Ikke-fullt-så-store. Bare fisk. Ho ho ho! ropte Den Kjempestore Krokodillen. Jeg skal vedde for at hvis du akkurat nå fikk se et saftig, søtt og passelig tykt barn komme padlende i vannet der borte, ville du gulpe det i deg i et eneste jafs! Det ville jeg ikke, sa Den Ikke-fullt-så-store. Barn er seige og vonde å tygge. De er seige og vonde og ekle og smaker surt. Seige og vonde! ropte Den Kjempestore Krokodillen. Ekle og sure! Det er noe ordentlig pølsevev! De er saftige og jomsegode! De smaker så surt, sa Den Ikke-fullt-så-store, at du er nødt til å strø sukker på dem før du kan spise dem. Barn er større enn fisk, sa Den Kjempestore Krokodillen. Du får mer i magen.
Du er grådig, sa Den Ikke-fullt-så-store. Du er den grådigste krokken i hele elva. Jeg er den tapreste krokken i hele elva, sa Den Kjempestore Krokodillen. Jeg er den eneste som tør gå opp av vannet og inn i jungelen og inn til byen for å finne små barn å spise. Det har du bare gjort én gang, fnyste Den Ikke-fullt-så-store. Og hva var det som skjedde? De fikk øye på deg og løp sin vei, alle sammen. Pøh, hvis jeg gjorde det samme i dag, ville de ikke få øye på meg i det hele tatt, sa Den Kjempestore Krokodillen. Selvfølgelig vil de få øye på deg, sa Den Ikke-fullt-så-store. Du er så kjempestor og stygg at de kan se deg flere kilometer unna. Den Kjempestore Krokodillen gliste igjen, og alle de forferdelig skarpe tennene hans glitret som kniver i sola. Ingen vil få øye på meg, sa den, for denne gangen har jeg pønsket ut hemmelige planer og mye lureri. Lureri? ropte Den Ikke-fullt-så-store. Du har ikke gjort noe lurt i hele ditt liv! Du er den dummeste krokken i hele elva! Jeg er den smarteste krokken i hele elva, sa Den Kjempestore Krokodillen. Til frokost i dag skal jeg ha et nydelig måltid, et fett, søtt og saftig lite barn og så kan du bare ligge der i elva og sulte. Adjø.
Den Kjempestore Krokodillen svømte bort til elvebredden og kravlet opp av vannet. Et utrolig stort dyr sto i den stinkende, seige søla ved elvebredden. Det var Fjodor Flodhest. Hallo, hallo, sa Fjodor. Hvor i all verden skal du hen på denne tida av døgnet? Jeg har hemmelige planer og masse lureri, sa Krokodillen. Å huff da, sa Fjodor. Jeg skal vedde for at du akter å gjøre noe aldeles forferdelig. Den Kjempestore Krokodillen gliste til Fjodor og sa: Min sultne tomme mage skal få et fat med saftig smaski smaski mat! Hva er det som er så smaski? sa Fjodor. Gjett, sa Krokodillen. Det er noe som går på to bein. Du mener vel ikke sa Fjodor. Du mener vel ikke at du skal spise et lite barn? Selvfølgelig skal jeg det, sa Krokodillen. Du er et grådig, grufullt gruskrekkelig beist! ropte Fjodor. Jeg håper de fanger deg og steker deg og koker deg til krokodillesuppe! Den Kjempestore Krokodillen lo høyt av Fjodor. Så vagget den inn i jungelen.
Inne i jungelen møtte den Snabel, Elefanten. Snabel plukket ned bladene fra toppen av et høyt tre og la ikke merke til Krokodillen med det samme. Derfor bet Krokodillen han i benet. Au! sa Snabel med den tykke store stemmen sin. Hvem var det? Å, er det deg, din ufyselige Krokodille. Hvorfor holder du deg ikke til den digre skitne brune elva der du hører hjemme? Jeg har hemmelige planer og skal gjøre masse lureri, sa Krokodillen. Du har ufyselige planer og skal gjøre ufyselig lureri, sa Snabel. Du har ikke gjort noe snilt i hele ditt liv. Den Kjempestore Krokodillen gliste opp på Snabel og sa: Jeg skal av sted for å finne meg et saftig lite barn. Lytt nøye skal du høre det knase når jeg tar n! Å, du er et ondt og grufullt beist, skrek Snabel. Du er en fæl og ufyselig skurk! Jeg håper inderlig du blir smadret og knust og knekt og kokt til krokodillesuppe! Den Kjempestore Krokodillen lo høyt og forsvant inn i den tette jungelen.