Miljødirektoratet oversender to klager på vedtak om tillatelse til graving i forurenset grunn ved Ørland kampflybase

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 10.02.2016 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/3356 Saksbehandler: Vanja Alling Miljødirektoratet oversender to klager på vedtak om tillatelse til graving i forurenset grunn ved Ørland kampflybase Miljødirektoratet har i vedtak 10. oktober 2015 gitt Forsvarsbygg tillatelse til graving i forurenset grunn ved Ørland kampflybase i forbindelse med etablering av ny hovedkampflybase og tilrettelegging for de nye F-35 kampflyene. Noe av massene i den aktuelle grunnen er forurenset, bland annet av PFOS og andre PFASer. Årsaken til forurensningen er brannøving. Vår tillatelse til graving inneholder et krav om revidert tiltaksplan, som må godkjennes av Miljødirektoratet før gravearbeidene kan starte. Gravetillatelsen har blitt påklaget av nabo Laila Lund, som krever endring av vilkårene for tillatelsen. I tillegg har tillatelsen blitt påklaget av Fosen Naturvernforening, som krever at tillatelsen trekkes eller endres vesentlig. Klagene er ikke blitt gitt oppsettende virkning. Miljødirektoratet finner ikke at klagene gir grunnlag for å endre vedtaket om tillatelse til graving i forurenset grunn. Klagene oversendes derfor til Klima- og miljødepartementet for behandling. Vi viser til vår tillatelse til graving i forurenset grunn på Ørland kampflybase av 10. oktober 2015 (vedlegg 1 og 2) og til klagene av 13. oktober 2015 fra Laila Lund (vedlegg 3 og 4) og 17. oktober 2015 fra Fosen Naturvernforening (vedlegg 5) på tillatelsen. Videre viser vi Forsvarsbyggs merknader til klagene av 20. november 2015 (vedlegg 6), samt til sakens øvrige dokumenter. Miljødirektoratets vedtak og sakens bakgrunn Stortinget vedtok 14. juni 2012 at Ørland hovedflystasjon skal være hovedbasen for Norges nye kampfly. En slik etablering av ny hovedkampflybase vil medføre store terrenginngrep og opprydningstiltak, bl.a. etablering av støyvoller og opprydding i to brannøvingsfelt med PFOS- Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/73 58 05 00 Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no Internett: www.miljødirektoratet.no Organisasjonsnummer: 999 601 391 Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo 1

forurensning i grunnen. Med bakgrunn i sakens omfang besluttet Miljødirektoratet i brev av 28. mars 2014 å trekke tilbake myndigheten kommunen i utgangspunktet er blitt delegert til å som første instans avgjøre gravesaker etter forurensningsforskriftens kapittel 2. I tillegg trakk vi tilbake fra Fylkesmannen den generelle myndigheten for forurenset grunn ved flyplassen. Dette gjorde vi for at forurensningen i det aktuelle området skulle kunne håndteres i sin helhet av Miljødirektoratet i første instans. I vedtak av 10. oktober 2015 «Tillatelse til graving i forurenset grunn Ørland kampflybase» (vedlegg 1) ga vi Forsvarsbygg tillatelse til gravearbeider i forurenset grunn tilknyttet utbyggingen av den nye kampflybasen. I tillatelsen er det knyttet krav til at tiltaksplanen skal revideres på flere punkter og sendes til vurdering hos Miljødirektoratet før gravearbeidene kan starte opp. For mer informasjon om undersøkelser og tiltaksvurderinger viser vi til tillatelsesvedtaket (vedlegg 1) med tilhørende vilkår (vedlegg 2). Tillatelsen har blitt påklaget av nabo Laila Lund, som driver et gårdsbruk rett nord for kampflybasens område (vedlegg 3 og 4), samt av Fosen Naturvernforening (vedlegg 5). Begge klagene ble mottatt innen klagefristen, og vi anser begge klagerne som parter i saken med tilhørende klagerett. Fosen Naturvernforening krevde oppsettende virkning på klagen. Laila Lund har ikke krevd dette. Miljødirektoratet har i brev til Fosen Naturvernforening av 6. november 2015 (vedlegg 8) besluttet at det ikke gis oppsettende virkning i saken. For øvrig bemerker vi at Forsvarsbygg utfører et kartleggingsarbeid for å få kontroll på Forsvarets PFOS-forurensede lokaliteter. Ørland flyplass er én av disse kartlagte lokalitetene. Forsvarsbygg ønsker å rydde opp eller gjøre spredningsreduserende tiltak i de PFOS-forurensede massene på Ørland flyplass som berøres av etableringen av den nye kampflybasen. Øvrig PFOS-forurensning skal håndteres av Forsvarsbygg sammen med Forsvarets øvrige PFOS-forurensede lokaliteter. Pålegg om flere undersøkelser, risikoanalyser og tiltaksvurderinger for samtlige av Forsvarets kjente PFOSlokaliteter, inkludert Ørland, ble sendt Forsvarsbygg 24. juli 2015 (vedlegg 7). Klagernes anførsler Klager 1: Laila Lund Lund mener at omfanget av forurensningen utenfor tiltaksområdet og planavgrensningen for Ørland kampflybase må kartlegges på lik linje som forurensningen innenfor tiltaksområdet, og at dette må være et vilkår for tillatelsen. Som bonde og nærmeste nabo krever hun at tillatelsen sikrer at matproduksjonen på hennes områder er fri fra forurensing som kommer fra drift av flyplassen. Videre mener Lund at tillatelsen må sette grenseverdier for forurensningen på matproduserende arealer, og at det etter gjennomført kartlegging må vedtas forebyggende eller avbøtende tiltak. Planlegging og gjennomføring av prosessen må ifølge Lund sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning av alle berørte interesser. 2

Når det gjelder krav om undersøkelser utenfor tiltaksområdet, mener Lund at pålegg om dette må rettes til Forsvarsbyggs kampflybaseavdeling, og ikke til Forsvarsbygg sentralt slik det ble gjort i pålegget om undersøkelser og risikovurdering (vedlegg 7). Hun mener at pålegget om undersøkelser og risikovurdering burde inngått i tillatelsen herfra, og ikke være sendt som et separat pålegg om undersøkelser. Klager 2: Fosen Naturvernforening Fosen Naturvernforening har følgende anførsler til tillatelsen 1. Manglende prøvetaking og undersøkelser i forkant av at tillatelsen ble gitt. Fosen Naturvernforening krever at det skal stilles krav om: Tillatelsen må også stille krav om at områdene utenfor graveområdene prøvetas. Prøvetaking i dypere masser ned til 20 m, istedenfor 10 m som kreves i tillatelsen. Utvidet prøvetaking i Grandefjæra, utover det som det er stilt krav til i tillatelsen. Flere stoffer enn de som Forsvarsbygg har målt må analyseres i samtlige prøver. Se klagen, vedlegg 5, for liste over krav på stoffer. 2. Feilaktig vurdering av den miljømessige forsvarligheten av foreslått tiltak (støyvoller) for oppbevaring av masser som inneholder PFAS og annen forurensning: Det burde ikke gis tillatelse til oppbevaring av PFAS-masser i støyvoller på Ørland i det hele tatt. Hvis det gis tillatelse til oppbevaring av PFAS i støyvoller, så bør akseptkriteriet/grenseverdien for disse senkes fra 6,7 mg PFAS/kg til 3,3 mg/kg. Det burde ikke gis tillatelse til dette i de støyvollene som ligger nærmest strandlinjen, grunnet risiko knyttet til havstigning og stormflo. Helsebasert tilstandsklasse 4 for masser i vollene er ikke tilrådelig. Masser med forurensing i helsebasert tilstandsklasse 3 kan oppbevares i støyvoller, men det burde stilles krav om sikring av massene med membraner og tett bunntetting. 3. Akseptkriterier for forurensning må settes til AA-EQS-verdier i vann og helsebasert tilstandsklasse III for jord. 4. Deponi 007 utenfor tiltaksområdet må også saneres. 5. Redegjørelse for vurdering opp mot naturmangfoldloven mangler i tillatelsen. Tillatelsen tar ikke nok hensyn til naturmangfold og føre-var-prinsippet. 3

I tillegg mener Fosen Naturvernforening at tillatelsen er uryddig. Det ønskes en bedre oppsummering av hvilke punkter det er stilt krav om. Forsvarsbyggs merknader til klagene Kort oppsummert mener Forsvarsbygg at tillatelsen ikke burde ta for seg annen forurensning enn den som direkte berøres av utbyggingen, og som søknaden omhandler. I tillegg mener de at krav til undersøkelser og tiltak utenfor flyplassområdet er ivaretatt gjennom tidligere undersøkelser av spredning av miljøgifter fra flytrafikken. I tillegg til disse tidligere undersøkelsene, og med bakgrunn i tidligere henvendelse fra landbruksnæringen på Ørland, er det blitt igangsatt undersøkelser for å se på opptak av bl.a. tungmetaller og hydrokarboner i grønnsaker som dyrkes utenfor flyplassområdet. Arbeidet gjennomføres av Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag, avd. Ørland. Endelig rapport fra dette arbeidet er ikke ferdigstilt. Forsvarsbygg minner også om Miljødirektoratets pålegg av 24. juli 2015 om undersøkelser, risikoanalyser og tiltaksvurderinger av PFAS-forurenset grunn for Ørland flystasjon, som omhandler områdene utenfor utbyggingsområdet. For hele kommentaren, se vedlegg 6. Vi viser ellers til Forsvarsbyggs øvrige merknader til klagene. Generelt sett mener Forsvarsbygg at klagene ikke bør tas til følge. Miljødirektoratets vurdering Felles anførsel om mangelfull behandling av områder utenfor graveområdene: Begge klagerne anfører at det ikke er stilt krav i tillatelsen til undersøkelser og tiltak utenfor graveområdene. Ved etablering av hovedkampflybase på Ørland er det behov for tillatelse til graving i forurenset grunn (tillatelse til forurensning). Det er en slik tillatelse, gitt av oss i vedtak av 10. oktober 2015, som er gjenstand for denne klagesaken. Gravetillatelsen suppleres imidlertid av vårt pålegg av 24. juli 2015 om undersøkelser, risikoanalyse og tiltaksvurdering knyttet til PFAS-forurensingen på lokaliteten. Behandlingen av forurensningen på Ørland flyplass må vurderes i lys av det samlede innholdet i disse to vedtakene. Tillatelsen til forurensning fra graving i forurenset grunn: Forsvarsbygg har på vegne av Forsvarsdepartementet ansvar for å gjennomføre de nødvendige ombygningene og forberedelsene for å tilpasse Ørland kampflybase til å bli hovedkampflybase i løpet av 2018. En tillatelse til graving i forurenset grunn som Forsvarsbygg søkte om den 12. januar 2015, gjelder kun de områdene hvor gravingen skal foregå og eventuelt hvor massene skal gjenbrukes innenfor samme tiltaksområde. Tillatelsen berører ikke områder som ligger utenfor tiltaksområdet selv om det kan være mistanke om at disse også er forurenset. Hvis 4

forurensningsmyndigheten vurderer det som nødvendig, kan de kreve undersøkelser og utarbeidelse av en tiltaksplan for disse områdene i et eget pålegg. Dette har vi gjort i vårt pålegg om undersøkelser, risikoanalyse og tiltaksvurdering av PFASforurensningen ved Ørland flyplass som ble sendt til Forsvarsbygg i juli 2016: I pålegget som omfatter åtte av Forsvarets flyplasser med PFAS-forurensning, ble Forsvarsbygg pålagt å gjennomføre undersøkelser og utarbeide en risiko- og tiltaksvurdering for Ørland kampflybase (vedlegg 7). Dette pålegget supplerer tillatelsen for graving i PFAS-forurensete masser og gjelder for de forurensede områdene som ikke omfattes av gravetillatelsen. Se spesielt påleggets tabell 6: «Ørland: Risikovurdering av områder utenfor tiltaksplanen for kampflybasen er nødvendig, og tiltak må vurderes». Vi mener derfor at krav til kartlegging av forurensede områder utenfor tiltaksområdet for gravetillatelsen blir tilfredsstillende ivaretatt gjennom pålegget om undersøkelser, risikoanalyse og tiltaksvurdering av 24. juli 2015. Vurdering av øvrige anførsler Klager 1: Laila Lund Lund anfører at pålegget om undersøkelser, risikoanalyse og tiltaksvurdering er rettet til Forsvarsbygg sentralt og ikke til kampflybase-avdelingen. Til dette vil vi bemerke at det er Forsvaret, ved Forsvarsbygg, som er ansvarlig tiltakshaver for den omsøkte gravetillatelsen, og ansvarlig forurenser for PFAS-forurensning utenfor de planlagte tiltaksområdene. Hvordan tillatelser og pålegg fra Miljødirektoratet håndteres internt hos Forsvarsbygg er opp til Forsvarsbygg selv. Vi har forholdt oss til de kontaktpersoner og adresser som Forsvarsbygg har oppgitt til oss. Klager 2: Fosen Naturvernforening Nedenfor går vi gjennom de øvrige klagepunktene fra Fosen Naturvernforening. 1. Manglende prøvetaking og undersøkelser i forkant av tillatelsen: På generelt grunnlag mener vi at kravene og vilkårene som fremgår av tillatelsen skal hindre at gravearbeidene medfører fare for forurensning. Spesielt vil vi understreke tillatelsens krav om utvidet prøvetaking og redegjørelse for disse i en revidert tiltaksplan, som skal sendes Miljødirektoratet til vurdering før oppstart av gravearbeidene kan skje. For øvrig vil vi bemerke: På Ørland ligger grunnvannet hengende over et leirelag som starter på 2 m dyp. I utgangspunktet er det ikke forventet at forurensning, herunder PFASer, kan spres til dypereliggende lag. Da PFASene oppfører seg annerledes enn andre kjente forurensningsstoffer, har vi likevel satt et krav om at dette må dokumenteres gjennom en prøvetaking ned til 10 m. På bakgrunn av målingene som er foretatt og 5

som viser en tydelig nedgang i PFAS-konsentrasjoner ned mot 2m dybde (se vedlegg 1 og 9), mener vi dette prøvetakingsdypet er tilstrekkelig til å kartlegge spredning av PFAS. Vi kan etter dette ikke se at en prøvetakingsdybde på 20 m - som Fosen Naturvernforening foreslår - er nødvendig. Vi stiller strenge krav i tillatelsen til prøvetaking og overvåking av Grandefjæra. Som eksempler kan nevnes at vi har stilt krav om sedimentprøvetaking både i forkant og etter gjennomført tiltak, samt at det skal utformes et overvåkingsprogram for Grandefjæra etter avsluttet tiltak. Prøvetakingen i forkant og overvåkingen etter utført tiltak har som mål å fange opp om spredningen av PFAS - etter avsluttede gravearbeider - har minket i henhold til miljømålene satt for opprydningstiltaket. Samlet sett er vi derfor ikke enige med Fosen Naturvernforening i at det er nødvendig med ytterligere prøvetaking i Grandefjæra utover det tillatelsen stiller krav om. Vi mener at utvalget av stoffer som Forsvarsbygg har analysert tilfredsstiller kravene til relevant prøvetaking. Det er alltid tiltakshavers ansvar å sikre at vi får inn all relevant informasjon om forurensningen. 2. Feilaktig vurdering av den miljømessige forsvarligheten av foreslått tiltak (støyvoller) for oppbevaring av masser som inneholder PFAS og annen forurensning: I dag har vi ikke noen fullgode løsninger på hvordan man skal håndtere jord forurenset med PFASer. De fleste deponier, herunder NOAH Langøya, tar ikke imot slike masser. Det arbeides med tiltaksløsninger ved mange flyplasser i Norge, men vi har ennå ikke noen god rense- eller stabiliseringsløsning på plass. Generelt mener Miljødirektoratet at det å flytte masser forurenset med PFAS til et eksternt deponi bare er å flytte forurensningsproblemet, samt at det i tillegg medfører en økt spredningsrisiko dersom mottaket ikke har en tilpasset/tilstrekkelig renseløsning. Fordi det ikke finnes egnete alternativer, mener vi at disse lokale deponiløsningene i støyvoller - som hindrer avrenning og effekter i omgivelsene rundt flyplassen - er en akseptabel løsning. Vi er i våre vilkår og krav tydelige på at deponiene skal overvåkes og sigevannet renses om nødvendig. Vi har også gjort Forsvarsbygg uttrykkelig oppmerksom på at PFASer ikke brytes ned, og at Forsvarsbygg dermed vil sitte med ansvaret for disse deponiene i all overskuelig fremtid. Vi kan ikke se noen faglig begrunnelse bak kravet fra Fosen Naturvernforening om å senke akseptkriteriet/grenseverdien til halvparten, i form av en alternativ risikovurdering til den som Forsvarsbygg gjort. 6,7 mg/kg er grenseverdien Forsvarsbygg har søkt om. Vi mener dette er vel innenfor trygge konsentrasjonsgrenser, basert på vår gjennomgang av risikovurderingen fra Forsvarsbygg sammenholdt med kravet vi har satt om at deponiene skal ha sigevannsovervåking og rensing ved behov. I tillegg er vi tydelige på at massene må fjernes i ettertid dersom det skulle vise seg at tiltakene ikke hindrer avrenning av PFAS fra støyvollene. 6

Tillatelse til å oppbevare masser i tilstandsklasse 4 i støyvoller med bunn-, sideog toppdekning: Vi kan heller ikke se noen faglig begrunnelse bak anførselen om at helsebasert tilstandsklasse 4 for masser i vollene ikke er tilrådelig. Utlekkingen av andre stoffer enn PFAS fra grunnen på Ørland er i dag svært liten, og utgjør i realiteten ikke noen forurensning av miljømessig betydning (se analyseresultat for dreneringskanalene, vedlegg 11, tabell 4-3 og 4-4). Hvis masser i tilstandsklasse 4 i tillegg legges i voller med membraner og tett topp-, bunn- og sidetetting, vil fremtidig utlekking bli mindre enn utlekkingen i dag. Tillatelse til å oppbevare masser i tilstandsklasse 3 i støyvoller uten bunn og sidedekning, men med toppdekke: I utgangspunktet tillates masser i tilstandsklasse 3 å ligge igjen i tiltaksområder med arealbruk industri (herunder flyplasser). Vi har på Ørland, som følge av flyplassens spesielle beliggenhet ved et naturreservat og Ramsarområde, gjort en særskilt lokal vurdering av om slike masser kan egne seg til fyllmateriale i støyvollene. Plassering av forurensede masser i tilstandsklasse 3 i støyvoller med toppdekke vil medføre redusert utlekking av miljøfarlige stoffer, sammenlignet med dagens situasjon. Da utlekking av andre stoffer enn PFASer ikke utgjør noe problem per i dag, mener vi at dette er en trygg nyttiggjøring av disse massene. Å kjøre disse massene på deponi har også en miljøkostnad med utslipp til luft fra anleggstrafikken, støy som forstyrrer dyrelivet i naturreservatet, samt tilkjørsel av rene masser som det da vil være behov for til vollene. 3. Akseptkriterier for forurensning må settes til AA-EQS-verdier i vann og helsebasert tilstandsklasse III for jord Vi venter på forslag til akseptkriterier fra Forsvarsbygg for gjenværende forurensning innenfor tiltaksområdet. Det er et krav i tillatelsen om at disse foreslåtte akseptkriteriene må inn i den reviderte tiltaksplanen og vurderes av oss før oppstart. 4. Deponi 007 utenfor tiltaksområdet må også saneres Se vårt svar ovenfor under avsnittet «Felles anførsel om mangelfull behandling av områder utenfor graveområdene». Deponi 007 er et avsluttet deponi som omhandles i pålegget av 24. juli 2015 (vedlegg 7). Dersom undersøkelsene pålegget stiller krav om, viser at det er nødvendig med tiltak ved deponi 007, kommer Miljødirektoratet å rette et pålegg om opprydning til Forsvarsbygg. 5. Manglende synliggjøring av vurderingen av prinsippene i naturmangfoldloven Ifølge naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Fosen Naturvernforening skriver i sin klage at vurderingen av naturmangfoldloven ikke er tilstrekkelig synliggjort. Vi medgir at vår vurdering ikke kommer tydelig nok frem i begrunnelsen for tillatelsen og derfor finner grunn til å utdype hvordan prinsippene i naturmangfoldloven er vurdert i saken. 7

Naturmangfoldloven 8-10 legger vekt på at beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig skal bygge på vitenskapelig kunnskap om naturmiljøet. Der det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap, skal føre-var-prinsippet ligge til grunn for å unngå vesentlig skade på naturmangfoldet. Påvirkning på et økosystem skal også vurderes ut fra den samlede belastningen som økosystemet er eller vil bli utsatt for. I tillegg skal i følge naturmangfoldloven 11 og 12 tiltakshaver dekke eventuelle kostnader for å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet, og det skal tas utgangspunkt i bruk av teknikker og driftsmetoder som gir de beste samfunnsmessige resultater. Kunnskapsgrunnlaget, jf. 8 Vi har stilt krav om utvidet prøvetaking i Grandefjæra, samt overvåking av det samme området i krav om revidert tiltaksplan og i vilkår til tillatelsen (vedlegg 1 og 2). Dette kunnskapsgrunnlaget skal danne grunnlag for vurderinger om blant annet akseptabel utlekking. Krav om undersøkelser og risikovurdering med fokus på totalbelastningen på resipient (Grandefjæra) fremkommer også i pålegget (vedlegg 7). Generelt mener vi at belastningen på naturmangfoldet som følge av forurensing kommer til å reduseres vesentlig som følge av tiltakene, som har som mål å stanse eller kraftig redusere den uakseptable utlekkingen av PFOS og andre PFASer til Grandefjæra. Eksisterende kunnskap om lokal naturmangfold, samt kunnskap om forurensningssituasjonen gjennom tidligere og pågående undersøkelser, vil etter vår oppfatning danne et tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag for vår tillatelse til graving i forurenset grunn og dermed oppfylle naturmangfoldlovens 8. Føre-var-prinsippet, jf. 9 I pålegget (vedlegg 7) understreker vi at Forsvarsbygg ikke kan henvise til bristende kunnskap om effekter av PFAS på for eksempel naturmangfoldet, men må legge til grunn føre-var prinsippet som er angitt i naturmangfoldloven 9. Se s. 17: «Det lange tidsperspektivet for konsekvensene av dagens PFAS-utslipp bør vektes tungt ved en vurdering av mulige tiltak. Vi har fortsatt begrenset forståelse for hvordan PFOS og andre PFAS-forbindelser spres i miljøet, samt hvilke konsekvenser dette vil føre til i det lange løp. Jf. naturmangfoldloven 9 skal imidlertid ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak når det foreligger en risiko for at utslippene kan medføre alvorlig eller irreversibel skade på miljøet.» I tillatelsen er det tatt hensyn til føre-var-prinsippet når det gjelder utforming av de lokale deponiene i støyvollene. Se krav om revidert tiltaksplan, side 11 i tillatelsen (vedlegg 1): «Det må sannsynliggjøres at tiltakene til disponering av de forurensete massene tåler ekstremvær og ikke fører til spredning av forurensning. Tiltakene må dimensjoneres slik at det er svært lav risiko for utlekking av forurensning fra de forurensede massene i vollene også i et langt tidsperspektiv og ved endrede klimatiske forhold.» Samlet sett mener vi at vilkårene og påleggene vi har gitt, gjør at det ikke vil være fare for vesentlig skade på naturmangfoldet. Når vi har mottatt revidert tiltaksplan for gravearbeidene samt resultatene av de pålagte undersøkelsene, risikoanalysene og tiltaksvurderingene, vil vi vurdere om det er behov for ytterligere pålegg. Føre-varprinsippet i naturmangfoldloven 9 er dermed tilstrekkelig ivaretatt. 8

Økosystemtilnærmning og samlet belastning på verneverdier i verneområde, jf. 10 samt 49 I forbindelse med en tillatelse om graving i forurenset grunn er det ikke relevant å vurdere om økt flytrafikk er forenlig med naturmangfoldloven. Det er imidlertid viktig å ta med i vurderingen av akseptabel utslipp at økt flytrafikk kan medføre en ekstra belastning for fuglene i Grandefjæra RAMSAR-område, og at belastningen fra forurensing derfor må holdes til et minimum. Tillatelsen til graving i forurenset grunn vil hindre uakseptabel spredning under gjennomføring av gravearbeidene og vil på sikt føre til at avrenning av miljøgifter fra de forurensete områdene og tilførsel til verneområder reduseres vesentlig. Tillatelsen tar dermed hensyn til verneverdier i et verneområde i henhold til naturmangfoldlovens 49. I tillatelsen (vedlegg 1) har vi videre hensyntatt naturmangfoldloven 10 om å ta hensyn til samlet belastning ved at vi i en revidert tiltaksplan krever en vurdering av den samlete belastningen som grunnlag for utarbeidelse av akseptkriterier i vann i tillegg til strenge akseptkriterier for jorden ved brannøvingsfeltene. Se tillatelsens side 7: «Risikovurderinger med hensyn til miljø og spredning må ta hensyn til alle aktuelle spredningsveier, og eventuell spredning må ses i sammenheng med resipientens totalbelastning, jf. naturmangfoldloven 10. Dette gjelder også for PFAS-konsentrasjon i jord ved brannøvingsfeltene». Tillatelsen kan ikke tas i bruk før den reviderte tiltaksplanen er vurdert av oss. Vi anser samlet sett at prinsippene i naturmangfoldloven 10 og 49 er ivaretatt. Uryddig oppsett i tillatelsen mm: Vi har merket oss at Fosen Naturvernforenings mener at tillatelsen fremstår som uryddig. Når det gjelder den ønskede oppsummeringen av hva vi har stilt krav om, viser vi til at kravene til innhold i den reviderte tiltaksplanen som skal sendes inn til vurdering før tiltak kan starte, står i hoveddokumentet under «Vedtak - Krav om revidert tiltaksplan» (se vedlegg 1). De øvrige vilkårene til tillatelsen ligger i eget vedlegg (se vedlegg 2). Miljødirektoratets kommentar til merknad fra Forsvarsbygg til klagen fra Fosen Naturvernforening: Forsvarsbygg skriver, i sitt svar på klage 2, at «Forslag til akseptkriterier for forurensningsnivå i vann etter at tiltaket er ferdigstilt vil bli framsatt i sluttrapporten». Denne kommentaren er ikke forenlig med de krav som vi har stilt. Vi har stilt krav om at akseptkriterier skal foreslås i den reviderte tiltaksplanen og vurderes av Miljødirektoratet før oppstart av arbeidene. 9

Konklusjon Miljødirektoratet mener at klagene ikke gir grunnlag for å endre vedtaket om tillatelse til graving i forurenset grunn. Etter vårt syn har det ikke fremkommet nye opplysninger eller argumenter av avgjørende betydning for tillatelsens innhold. Vi oversender derfor klagen til Klima- og miljødepartementet for behandling. Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Marit Kjeldby Avdelingsdirektør Thomas Hartnik seksjonsleder Vedlegg: 1. Tillatelse til graving i forurenset grunn Ørland kampflybase 2. Vilkår til tillatelse til graving i forurenset grunn Ørland kampflybase 3. Klage 1 Laila Lund 4. Oppklaring av klage 1 Laila Lund 5. Klage 2 Fosen Naturvernforening 6. Forsvarets kommentarer til klagene: «Klager på tillatelse til graving Ørland» 7. Forsvaret Pålegg om videre undersøkelser og tiltaksvurdering for PFAS-forurenset grunn 8. Svar til Fosen naturvernforening om oppsettende virkning 9. Søknad om tillatelse til graving i forurenset grunn Kopi til: Forsvarsbygg Kampflybase Pb 405 Sentrum 0103 OSLO Fosen Naturvernforening Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen 7468 Trondheim Laila Lund Ørland kommune Boks 401 7129 Brekstad 10