Campus Kalvskinnet: E.C. Dahlskvartalet Funksjonsprogram 12. april 2014 Campus Kalvskinnet: E. C. Dahlskvartalet Arealer for Avdeling for lærer og tolkeutdanning/felles HiST campusutvikling, Programmering FUNKSJONSPROGRAM 12. april 2014
Innhold 1 INNLEDNING... 4 1.1 Bakgrunn... 4 Om virksomheten... 4 1.2 Deltakere i arbeidet... 5 1.2.1 Organisering... 5 1.2.2 Deltakere i programmeringsfasen... 5 1.3 Programforutsetninger... 8 1.3.1 Forutsetninger for fremskrivning av antall studenter og ansatte... 8 1.3.1 Rom- og funksjonsprogrammet omfatter følgende enheter... 8 1.3.2 Antall ansatte og studenter det er planlagt for dimensjonerende antall... 9 1.3.3 Arealer... 10 1.3.4 Universell utforming:... 11 2 FUNKSJONSBESKRIVELSE... 13 2.1 Generelt... 13 2.2 Adkomst og organisering... 13 2.3 Fellesfunksjoner... 14 2.3.1 Bibliotek... 14 2.3.2 Servicesenter... 16 2.3.3 Fellesarealer... 16 2.3.4 Velferdsrom... 17 2.4 Undervisningsrom... 17 2.4.1 Generelt... 17 2.4.2 Auditorier... 17 2.4.3 Grupperom... 17 2.4.4 Rom tilrettelagt for digital utprøving av undervisning... 18 2.5 Spesialrom... 18 2.5.1 Generelt... 18 2.5.2 Tegnspråk og tolk... 18 2.5.3 Kunst og håndverk... 19 2.5.4 Kroppsøving... 20 2.5.5 Musikk... 22 2.5.6 Naturfag... 23 2.6 Studentarbeidsplasser... 24 2
2.6.1 Uformelle arbeidsplasser... 24 2.7 Ansattearealer... 24 2.7.1 Generelt... 24 2.7.2 Kontorarbeidsplasser... 24 2.7.3 Møterom... 25 2.8 Støttefunksjoner... 25 2.8.1 Toaletter og garderober... 25 2.8.2 Bygningsdrift og renhold... 25 3
1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn HiST avdeling for lærer og tolkeutdanning (ALT) er i dag lokalisert på Rotvoll. Høgskolestyret fattet vedtak om flytting av HiST ALT til Kalvskinnet i sak HS-V-25/09 Campusutvikling lokalisering av ALT og TØH: «Høgskolestyret vedtar å lokalisere Avdeling for lærer- og tolkeutdanning på Kalvskinnet. Vedtaket forutsetter at tilstrekkelig og tidsmessig godt areal kan framskaffes i det omfang og anslagsvis til den pris saksutredningen viser». 1 25. september 2013 godkjente Høgskolestyret mandat for styringsgruppen for utvikling av Campus Kalvskinnet og tilsluttet seg målbildet for utvikling av Campus Kalvskinnet i sak HS-V-27/13 Målbilde og mandat for utvikling av Campus Kalvskinnet. Følgende forutsetninger ligger til grunn for utviklingen av Campus Kalvskinnet som helhet: Faglig utvikling og faglige gevinster innenfor, og på tvers av, HiSTs fagmiljøer skal ligge til grunn for videreutvikling av Campus Kalvskinnet. Samlokalisering som et bidrag til bedre kvalitet, en større bredde og samhandling innenfor utdanning og forskning og utvikling. Campus Kalvskinnet skal bidra til kvalitativt bedre kandidater med relevant utdanning i forhold til arbeidslivet. Campus Kalvskinnet skal oppleves som en åpen og inkluderende arena, med energi og stor aktivitet. En samling av flere fagavdelinger på Kalvskinnet åpner for sambruk av laboratorier, spesialrom og utstyr, og flere studenter og ansatte gjør at felles bruk av undervisningsarealer, grupperom og møterom er påkrevd. Studentene er vår viktigste brukergruppe og er viktige premissleverandører for campusutviklingen. Den administrative delen av HiST organisasjonen skal tilpasses brukerbehovene, både fra studenter og ansatte. Med etableringen av nye campus Kalvskinnet, bør de administrative funksjonene gjennomgås, dimensjoneres og fysisk plasseres ut fra brukerbehovene. Utviklingen av hele campusområdet sees samlet, da det vil gi oss bedre muligheter for samarbeid, samhandling og sambruk. 2 Funksjonsprogrammet har tatt utgangspunkt i HiST Avdeling for lærer og tolkeutdannings behov for undervisnings- og forskningsarealer, arbeidsplasser, studentarbeidsplasser og sosiale soner, under forutsetning av at E.C. Dahlskvartalet skal fungere som en integrert del av den samlede Campus Kalvskinnet. Om virksomheten Utdrag fra HiST Avdeling for lærer og tolkeutdanning Strategisk plan 2010-2015: «Vi driver forskningsbasert utdanning av grunnskolelærere og tolker og andre kandidater som har behov for vår spesialkompetanse innenfor skole, tegnspråk og tolkefag på bachelor- og masternivå. De profesjonsrettede bachelorutdanningene er tyngdepunktet i utdanningsvirksomheten, og 1 Protokoll fra Høgskolestyrets møte nr 03/2009, 17.-18.06.09, sak HS-V-025/09 Campusutvikling lokalisering av ALT og TØH 2 Utdrag fra målbilde for utvikling av Campus Kalvskinnet, vedlegg til HS-V-27/13 4
omfanget av virksomheten på masternivå skal økes gradvis i takt med den nasjonale utviklingen. Lærer- og tolkeutdanningsmiljøene skal være i front nasjonalt. Det stiller krav både til faglig bredde og dybde i virksomheten. Vi har som ambisjon å bidra til å videreutvikle samfunnet regionalt og nasjonalt gjennom - faglig trygge, utviklingsorienterte og etisk reflekterte grunnskolelærere og tolker - etter- og videreutdanningstilbud tilpasset utdanningssektorens og tegnspråkfeltets behov - utvikling og formidling av ny profesjonskunnskap - å øke statusen til lærerutdanningen Vi videreutvikler studietilbudet og kvaliteten i virksomheten i samarbeid med skoleeiere, partnere innenfor tegnspråkfeltet, andre universiteter og høgskoler og Skrivesenteret. Vi arbeider etter vedtatte styrende dokumenter og sentrale anbefalinger, hvor disse nevnes som særskilt viktige: - Rammeplaner for grunnskolelærerutdanningene med tilhørende forskrifter - Retningslinjer for grunnskolelærerutdanningene - Stortingsmelding 2008-09 nr. 11 Læreren. Rollen og utdanningen - Stortingsmelding 2007-08 nr. 35 Mål og meining - Rapporter fra følgegruppen for grunnskolelærerutdanning» 3 1.2 Deltakere i arbeidet 1.2.1 Organisering HiSTs brukermedvirkning er inndelt i tre nivåer. I programmeringsfasen er det faggruppene med underliggende fagseksjoner som har beskrevet krav til funksjoner. Intern prosjekteringsgruppe (IPG) har ansvar for å koordinere i innspillene fra faggruppene opp mot øvrige prosjekter og sikre at det er helhet i den totale utviklingen av campus Kalvskinnet. Styringsgruppen består av øverste ledelse ved de direkte berørte enheter og er øverste organ for avklaringer av økonomisk og strategisk art. 1.2.2 Deltakere i programmeringsfasen Faggruppe undervisning: Rolle Faglig representant Faglig representant Navn Frank Almli(AFT) Terje Meisler(AFT) 3 Strategisk plan for HiST ALT 2010-2015, vedtatt i avdelingsstyret i møte 15. juni 2010, sak 25/10. Revidert av avdelingsstyret i møte 30. september 2013, sak 15/13. 5
Faglig representant Faglig representant(er) Faglig representant Faglig representant Administrativ representant Administrativ representant Administrativ representant Administrativ representant Tillitsvalgt Verneombud Studentrepresentant Studentrepresentant Støtte fra/ved behov Representant fra Campus (prosjektering) Representant fra Campus (tilrettelegger) Bergersen Arkitekter (BARK) Kjell Toft Hansen(AITel) Ingfrid Thowsen/John Magne Grindeland/ Ruth Grüters(ALT) Ingunn Ofte (ALT) Elin Strømman (ALT) Elin C. Balstad (AFT) Arnt Richard Rørvik (SPO) Mikael Götesson (SKB) Mari Ertzaas Sørlie (SKB) Svein Otto Skjærvold Atle Hannisdal Karen Marie Skaret Thomas Toft Gunnar Krogh Hanna Maria Jones Gunnar Stenberg, Ingvild Kjær, Faggruppe administrasjon: Rolle Representant SKB Representant SKB Representant SKB Bibliotek Representant SPO Representant SPO Representant SCD Representant Dekanstab Representant Dekanstab/Tillitsvalgt Representant Dekanstab Faglig representant(er) Verneombud Studentrepresentanter Representant SiT (CK1) Støtte fra/ved behov Representant fra Campus (prosjektering) Representant fra Campus (tilrettelegger) Bergersen Arkitekter (BARK) Navn Morten Thoresen Gørild Myklebust Mjønes Sølvi Karlsen Randi Utstrand Åsentorp Arnt Richard Rørvik Tom Hagen Rolf K. Dising (AFT) Oddrun Husby (AFT) Berit Hansen Gilde (ALT) Ingfrid Thowsen/John Magne Grindeland/ Ruth Grüters (ALT) Kjersti Møller Karen Marie Skaret Thomas Toft Kjell Erik Ronæss, Trine Brøseth, Odny Aarhaug, Snorre Simonsen Gunnar Krogh Hanna Maria Jones Gunnar Stenberg, Ingvild Kjær, Bodil Angard Rian Faggruppe spesialarealer: Rolle Faglig representant kroppsøving, Tillitsvalgt Faglig representant matematikk, Navn Annepetra Jenssen Svein Arne Sikko 6
Verneombud Faglig representant kunst og håndverk Faglig representant naturfag Faglig representant tegnspråk og tolk Faglig representant musikk Administrativ representant Studentrepresentant Studentrepresentant Støtte fra/ved behov Representant fra Campus (prosjektering) Representant fra Campus (tilrettelegger) Bergersen Arkitekter (BARK) E.C. Dahls Eiendom/Optiman prosjektledelse Errol Fyrileiv Jardar Cyvin, Trude Rakvåg Marianne Pilskog Nyhus Tor Einar Bekken Berit Gilde Hansen Karen Marie Skaret Thomas Toft Gunnar Krogh Hanna Maria Jones Gunnar Stenberg, Ingvild Kjær Øystein Eriksen I tillegg er det i programmeringsarbeidet avholdt særmøter med fagseksjoner innenfor følgende fagområder: Tegnspråk og tolk Møter 7.2.2014 og 27.2.2014 Deltakere: Marianne Pilskog Nyhus, Torill Ringsø, Gunnar Krogh, Hanna Maria Jones, Gunnar Stenberg, Ingvild Kjær Kroppsøving Møte 7.2.2014: Deltakere: Ragnar Hofstad, Gunnar Krogh, Hanna Maria Jones, Gunnar Stenberg, Ingvild Kjær Møte 27.2.2014: Deltakere: Øyvind Bjerke, Ove Østerlie, Vigdis Vedul-Kjelsås, Ingrid Elnan, Geir Olav Kristensen, Gunnar Krogh, Hanna Maria Jones, Gunnar Stenberg, Ingvild Kjær Musikk Møte 28.2.2014: Deltakere: Tor Einar Bekken, Bjørn-Terje Bandlien, Arne Hestholm, Gunnar Krogh, Hanna Maria Jones, Christian Brødreskift, Gunnar Stenberg, Ingvild Kjær Kunst og håndverk Møte 28.2.2014: Deltakere: Errol Fyrileiv, Marit Moen, Anette Lund, Gunnar Krogh, Hanna Maria Jones, Gunnar Stenberg, Ingvild Kjær Naturfag Møte 10.3.2014: Deltakere: Jardar Cyvin, Trude Rakvåg, Kari Feren, John Magne Grindeland, Gunnar Krogh, Hanna Maria Jones, Ingvild Kjær Bibliotek Møte 3.3.2014: 7
Deltakere: Sølvi Karlsen, Gunnar Bendheim, Christian Brødreskift, Gunnar Krogh, Hanna Maria Jones, Gunnar Stenberg, Ingvild Kjær 1.3 Programforutsetninger Funksjonsprogrammet har tatt utgangspunkt i HiST Avdeling for lærer og tolkeutdanning sitt behov for undervisnings- og forskningsarealer, ansatte-areal og studentarbeidsplasser og behovet for felles (ikke avdelingsspesifikke) funksjoner på campus Kalvskinnet. Dimensjonerende antall er gitt ut ifra 2014-tall. Tall for ansatte ALT er inkludert 20% vekst 4. Fagseksjonenes funksjonskrav er gitt ut i fra størrelse og organisering per 2014, med forbehold om at forventet vekst vil kunne gi utfordringer med henhold til beskrevet funksjonsbehov. Overgang til femårig lærerutdanning er ikke endelig avklart, men forutsatt ivaretatt innenfor arealstørrelsen totalt på campus. 1.3.1 Forutsetninger for fremskrivning av antall studenter og ansatte En grunnleggende forutsetning er at HiSTs primærvirksomhet skal være like omfattende eller vokse i omfang. Regjeringens løfte om innføring av femårig lærerutdanning gir store usikkerheter vedrørende fremtidig antall studenter og ansatte. Regjeringen har varslet økt satsing på etter- og videreutdanning av lærere. Dette ligger inne som forutsetning i beregning av antall studenter og ansatte. Antall ansatte omfatter faglig og administrativt tilsatte ved ALT. Tall for fellesfunksjoner som SKB, drift og IKT omfatter antallet som er desentralisert med tilhold på Rotvoll i 2014. Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning (Skrivesenteret) er administrativt lagt til HiST og er medtatt i funksjonsprogrammet i dagens (2014) størrelse. 1.3.1 Rom- og funksjonsprogrammet omfatter følgende enheter Grunnskolelærerutdanning: o Lærer for 1. - 7. trinn o Lærer for 1. - 7. trinn med vekt på realfag o Lærer for 5. - 10. trinn o Lærer for 5. - 10. trinn med vekt på realfag Tegnspråk og tolk Videreutdanning Administrasjon (Dekanstab) 4 Usikkerheter tilknyttet løfte om femårig lærerutdanning gir utfordringer knyttet til dimensjonering av antall studenter og ansatte. ALT har per 21.2.2014 meldt inn 130 ansatte i 2015, ekskludert SKB og skrivesenter, og ulike scenarier som ga en variasjon i antall fremtidig ansatte på mellom 140 og 205. Med fratrekk for tegnspråk og tolkeutdanningen som lokaliseres i Bispegata 9, og med et påslag på 20% vil en beregning på 146 kontorplasser for ansatte ALT ta høyde for fremtidig vekstberegninger frem til 2017, 2018, 2019 eller 2020, avhengig av hvilket scenario som legges til grunn for fremtidig utvikling. 8
Fellesfunksjoner Skrivesenteret De nevnte enhetenes behov er beskrevet i funksjonsprogrammet ut ifra prinsipper; identitetsarealer (fagspesifikke), generelle arealer (ikke fagspesifikke) og studentarbeidsplasser. 1.3.2 Antall ansatte og studenter det er planlagt for dimensjonerende antall Studenter: Registrert i DBH 2013. Studieprogram Heltidsekvivalenter Totalt Allmennlærerutdanning 1 1 Allmennlærerutdanning 11 11 Bachelor i tegnspråk og tolking 69 69 Etter/videreutdanning oppdrag 30 SP 3 sem (eksternfinansiert) 2,8 11 Grunnskolelærerutdanning 1-7 410 410 Grunnskolelærerutdanning 1-7 med vekt på realfag 74 74 Grunnskolelærerutdanning 5-10 467 467 Grunnskolelærerutdanning 5-10 med vekt på realfag 157 157 Kompetanse for kvalitet videreutdanning for lærere 45 90 (eksternfinansiert) Master i matematikkdidaktikk 11 11 Master i matematikkdidaktikk 1.-7. trinn 6 Master i matematikkdidaktikk 5.-10. trinn 18 Master i norskdidaktikk 13 13 Master i norskdidaktikk 1.-7. trinn 5 5 Master i norskdidaktikk 5.-10. trinn 7 7 Mastergradsstudie i spesialpedagogikk 17 17 Pedagogisk veiledning (delvis eksternfinansiert) 19,5 59 Praktisk-pedagogisk utdanning i realfag med interkulturelt 2,5 5 perspektiv Rådgivning 1 Kompetanse for kvalitet (eksternfinansiert) 5 10 Rådgivning 2 Kompetanse for kvalitet (eksternfinansiert) 4,5 9 Tegnspråkutdanning 17 17 Tegnspråkutdanning, deltid (eksternfinansiert) 10,5 21 Videreutdanning 11 11 Videreutdanning 4 8 Videreutdanning 6 6 Sum 1393,7 1513 Ansatte: Tilhørighet: Antall ansatte: Antall kontorplasser: Ansatte ALT (eks. tolk, inkl. 20% vekst) 146 146 Skrivesenteret 16 16 SKB (studieseksjonen m.m.) 11 11 Bibliotek (Kalvskinnet og Rotvoll) 10 10 Totalt: 183 183 9
1.3.3 Arealer Følgende er et sammendrag av programarealet programmert nettoareal som skal ligge til grunn for valgte løsninger i arealskissene. Programareal: Funksjon Nettoareal Kommentarer Ansatte* 1 365 m2 Arealtall for kontorarbeidsplasser avhenger av valgt kontorløsning. Studenter 602 m2 Tillegg til undervisningsrom, grupperom og studentarbeidsplasser inenfor biblioteksarealet. Bibliotek 1 450 m2 Undervisningsrom 2 133 m2 Inkluderer grupperom. Ekskludert spesialrom for undervisning. Spesialrom Kunst og håndverk 552 m2 Musikk 345 m2 Kroppsøving 878 m2 Naturfag Tegnspråk og tolk 590 m2 Behovet for spesialrom dekkes av lokaler i Bispegata 9. Skrivesenteret 240 m2 Sum 8 155 m2 * Inkludert Tegnspråk og tolk 395 m2 = 8 550 m2 *Ansattarealer for Musikk, Kunst- og håndverk, bibliotek og Tegnspråk og tolk er programmert innenfor spesialrom og kommer i tillegg til nettoarealet avsatt for ansatte. Prinsipper for arealbruk: Tilgjengelige arealer/rom for bruk gjennom hele studieåret Alle arealer med unntak av laboratorier med behov for særskilt sikkerhet/bemanning skal være tilgjengelig for bruk all den tid de ikke er reservert for undervisning. Det er en forutsetning at alle rom som ikke er spesialtilpasset for spesifikke fagretninger (generelle undervisningsrom og grupperom) ikke har tilhørighet til én avdeling, men brukes på tvers av avdelinger og enheter. Fleksible arealer tilrettelagt for flerbruk Godt tilrettelagte rom kan brukes til laboratorier, øvingsarealer, gruppearbeidsplasser, studieplasser og undervisningsrom. Dette kan oppnås ved at alle arealer har en tilnærmet lik oppbygging av infrastruktur og undervisningsutstyr. Det vil si datatilgang, el-opplegg, tavler og hensiktsmessig fleksibel innredning som ivaretar krav til ergonomi og fleksibilitet til arbeidsstillinger. I tillegg må det i tilknytning til arealene være gode oppbevaringsmuligheter for spesialutstyr når dette ikke er i bruk. Tilrettelegging for en robust teknisk infrastruktur 10
Undervisningsrom og grupperom skal tilrettelegges med teknisk infrastruktur for å kunne installere data/av/multimediautstyr etter behov. Aktuelt utstyr vil kunne være digitale tavler/smartboards med datatilgang, fremvisere, dokumentkamera, opptaksutstyr, utstyr for videokonferanse/overføring m.m. Lydkrav skal overholdes for å sikre fleksibilitet med hensyn til bruk av grupperom og undervisningsrom. 1.3.4 Universell utforming: Universell utforming betyr at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk skal utformes slik at alle mennesker skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig, uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. 5 Universell utforming er nedfelt som krav i en rekke lover 6 : Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL): o Formålet med DTL-loven er å styrke det rettslige vernet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne og hindre diskriminering blant annet på grunn av manglende tilgjengelighet. Plan- og bygningsloven av 2008: o I den nye plan-og bygningsloven er det gitt krav til universell utforming både i lovens formålsparagraf, i lovens plandel og i bygningsdelen. Lovens plandel ble iverksatt 1.juli 2009, mens bygningsdelen ble iverksatt 1. juli 2010. PBL gir lovbestemmelser om universell utforming av uteområder åpne for allmennheten, byggverk for publikum og arbeidsbygning. De vil også få anvendelse ved søknadspliktige tiltak i eksisterende bebyggelse. Den gir også lovbestemmelser om tilgjengelig bolig. Lov om offentlige anskaffelser: o Lov om offentlige anskaffelser slår fast at etter 1. januar 2007 skal universell utforming og tilgjengelighet tas med i planleggingen av alle offentlige anskaffelser. Det betyr at både bestillere og leverandører må sette seg inn i hvordan det kan stilles krav om universell utforming i de enkelte tilfeller. Krav til universell utforming fremgår av Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10). 7 Prinsippene for universell utforming legges til grunn for hele prosjektet, både for bygninger, innredning og uteområder. Det skal etterstrebes anbefalte løsninger i regjeringens handlingsplan for universell utforming 8, ikke minimumsstandard for å tilfredsstille forskrift. Tilretteleggingen av lokaler for hørselshemmede har et spesielt fokus i prosjektet for å sikre god nok integrering av tegnspråk- og tolkeutdanningen på campus Kalvskinnet. 5 Direktoratet for byggkvalitet: http://www.dibk.no/tema/universell-utforming/ 6 Om universell utforming i byggereglene på Direktoratet for byggkvalitet sine nettsider: http://www.dibk.no/tema/universell-utforming/regelverk1/ 7 Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift TEK10) er tilgjengelig i sin helhet på lovdata.no: http://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2010-03-26-489 8 Norge universelt utformet 2025 Handlingsplan, 21.10.2009: http://www.regjeringen.no/upload/md/sub/stedsutvikling/vedlegg/norge%20universelt%20utformet%20202 5%20Handlingsplan%20for%20%C3%B8kt%20tilgjengelighet.pdf 11
For å oppnå et best mulig resultat, må det være en kontinuerlig oppfølging av de valgte løsninger gjennom hele prosjekterings- og byggeprosessen. Universell utforming må også ses i sammenheng med bruken av bygget etter at det er ferdig bygd, med særlig vekt på vedlikehold, forvaltning og drift. 12
2 FUNKSJONSBESKRIVELSE 2.1 Generelt Ved utarbeidelse av rom- og funksjonsprogrammet er det lagt vekt på fleksibilitet og arealeffektivisering gjennom: generelle arealer som kan benyttes til ulike aktiviteter og som kan tilpasses endringer i byggets levetid uten at tunge ombygginger er nødvendig sambruk av arealer også på tvers av studieprogrammer og avdelinger dedikerte identitetsarealer for de ulike enhetene er minimalisert mangfold i utforming og plassering av studentarbeidsplasser Arealene skal være imøtekommende med vekt på god organisering, funksjonalitet, materialbruk samt skala og skal ha godt dagslysinnfall. Kommunikasjonsmønsteret skal være naturlig og lesbart. Det skal legges vekt på funksjonelle, robuste og fleksible løsninger som kan tilpasses endringer uten at store ombygging er nødvendig. For eksempel kan dette bety at innervegger monteres på gjennomgående ferdig lagte gulvflater og at bærekonstruksjoner, vindusakser mv. plasseres slik at de gir rom for senere endringer av arealbruken. Det samme gjelder tekniske installasjoner og annen infrastruktur. Bygget skal planlegges etter prinsippene for universell utforming. Dette innebærer at bygningen og uteområder i hovedtrekk skal kunne benyttes på lik linje av alle brukere, også personer med ulike funksjonshemninger. Alle rom skal tilfredsstille krav iht. gjeldende lover og forskrifter hva gjelder areal, sikkerhet, brann og innemiljø. 2.2 Adkomst og organisering Ved planleggingen av atkomsten og inngangsforholdene skal det tas hensyn til HiSTs øvrige funksjoner på Kalvskinnet. Forholdene for myke trafikanter skal vektlegges. Hovedinngang som orienterer seg mot felles servicesenter i Sverresgate 10-12 (CK1 Teknologibygget). Herfra skal det være lett å orientere seg i til de ulike funksjonene i bygningen. Atkomst til fellesareal, undervisningsareal, og tilgjengelighet mellom studenter og ansatte skal vektlegges. Ved organiseringen skal det legges vekt på sonedeling og adgangskontroll; - hvilke funksjoner som skal være tilgjengelige for alle / begrenset og hvilke funksjoner som skal kunne være allment tilgjengelige også etter ordinær åpningstid. Faktorer som må tas hensyn til er tilgang til undervisningsrom, grupperom og ferdighetsrom for egenstudier. Kommunikasjon på tvers av Sverres gate er avgjørende i forhold til overordnet logistikk, vareflyt og kommunikasjonsmønster på campus Kalvskinnet som helhet. Hvordan dette løses, vil bli en avgjørende premiss i det videre. Broovergang over eller kulvert under Sverres gate må utredes tidlig i prosjektet i forhold til innslagspunkt i byggene. 13
2.3 Fellesfunksjoner 2.3.1 Bibliotek Både ressursmessig og bibliotekfaglig er det mest hensiktsmessig å planlegge med kun ett stort bibliotekareal på Kalvskinnet. Dette forutsetter at bibliotekarealet skal betjene studenter og ansatte på avdeling for lærer- og tolkeutdanning, avdeling for teknologi og avdeling for informatikk og e- læring, per 2013 er dette ca 3700 studenter og 330 tilsatte. Strategien rundt arealplanlegging ved HiST er at alle campus i prinsippet er åpne for alle studenter og ansatte ved HiST. Beliggenheten i sentrum sannsynliggjør økt bruk av biblioteket både av ansatte, studenter og byens befolkning. Biblioteksarealet bør planlegges fleksibelt for å muliggjøre integrasjon av andre funksjoner/servicetilbud i fremtiden, et eksempel kan være IT brukerstøtte tjenester. Fleksibilitet i arealene er viktig, slik at biblioteket kan omstrukturere organisering av bok/mediesamlinger, møterom/grupperom og studentarbeidsplasser ved behov. Generell belysningsdekning, strømtilførsel og ventilasjonskapasitet for studentarbeidsplasser er dermed påkrevd i hele bibliotekarealet. Bibliotekets arealer må være tilpasningsdyktig og kunne ivareta organisering av bibliotekets funksjoner ut fra faktorer som forstyrrelse, gjennomgangstrafikk, tilgjengelighet og behov for sikring av bok/mediesamlinger. Arealene forutsettes utformet som et åpent rom som ved hjelp av møblering og utstyr deles opp og grupperes i mindre soner. Publikumsarealene må kunne gi plass for: Betjeningspunkt for utlån, veiledning mv. Søke- og oppslagsterminaler Plass for utstilling Referansebøker og oppslagsverk Bøker til utlån Løpende tidsskifter og aviser Arbeids- og leseplasser i samlingene Grupperom Inngangsparti, betjeningspunkt Bibliotekets inngangsparti må være plassert slik måte at personalet har oversikt i bibliotekets åpningstid og kan sikre at det ikke tas med materiale ut av biblioteket uten at det er registrert. Alarmportaler som en del av sikringssystemet ses som svært hensiktsmessig. Sentralt plassert i biblioteket plasseres betjeningspunkt, herfra skal det være øyekontakt med bibliotekets eneste inngang og det bør i tillegg det være mulig med noe oversikt til bibliotekarealene. I betjeningspunktet foregår veiledning, utlån og innlevering. Betjeningspunktet utformes som kontorarbeidsplass. Må spesifiseres nærmere med behov for datapunkt, ergonomi, plass til avlastningshyller for tjenesten osv. 14
Det er behov for 6-8 søketerminaler i tilknytning til samlingen, slik at oppslag i basene kan gjøres både av brukere og bibliotekpersonale. Referanselitteraturen og pc-er for oppslag plasseres nærmest inngangsparti og betjeningspunkt. Selvbetjeningsløsning for utlån og eventuelt innlevering plasseres i nærheten av betjeningspunkt, slik at det naturlige valget er selvbetjening, men mulighet for bistand fra bibliotekets personale i skranken dersom det er nødvendig. Det er behov for et åpent areal for oppstilling i hyller og mulighet for utstillingsvirksomhet. Veiledning: I umiddelbar nærhet til betjeningspunktet plasseres et veiledningsrom som bibliotekets personale kan bruke til veiledning av mindre grupper, størrelsen og utstyr som på et grupperom. Møterom og undervisningsrom for grupper i forbindelse med veiledning bør ligge nært tilgjengelig fra bibliotekarealene, uten at dette nødvendigvis må ligge i bibliotekarealene. Areal for bok- og mediesamling Organiseres hensiktsmessig i forhold til trafikk, bruk med videre, gjerne med arbeidsplasser innimellom. Det kan være hensiktsmessig å plassere en del av litteraturen og eldre årganger av tidsskrifter som fortsatt er i bruk i kompaktreoler som er i det åpne publikumsarealet slik at brukerne kan betjene seg selv og som også vil være plassbesparende og kan gi mer plass til studentarbeidsplasser. Totalt anslås det behov for 1200 hyllemeter. Studentarbeidsplasser i samlingene I tilknytning til samlingen skal det være studentarbeidsplasser, organisert i mindre grupper for 2-6 studenter og som enkeltarbeidsplasser. Disse arbeidsplassene kan gjerne være integrert i arealet for samling slik at man oppnår en viss spredning av arbeidsplassene. Her er det viktig med fleksible møbler slik at studentene kan tilpasse arbeidsplasser noe ut fra behov. Stille soner med studieplasser kan med fordel plasseres i mer uforstyrrede deler av bibliotekarealet. Noen studentarbeidsplasser må settes opp som pc-arbeidsplasser, for raske søk, oppslag i databaser, sending/henting av e-post mv. Disse bør være relativt nært betjeningspunktet i biblioteket slik at personalet kan bistå ved behov. Her anslås behovet per i dag (2014) til å være ca 20 pcarbeidsplasser, spredt over flere steder i arealet. Det skal legges til rette for minst 350 studentarbeidsplasser i bibliotekarealet inkludert arbeidsplasser i grupperom. Grupperom Studenter arbeider gjerne i grupper, og selv om det tilrettelegges for stille soner og gruppearbeidsplasser i de åpne publikumsarealene ønsker studentene også muligheten til å arbeide i 15
grupperom. Det bør etableres 6-8 grupperom i tilknytning til bibliotekets arealer, og disse bør være tilgjengelig også utenom bibliotekets åpningstid. Kopi/printerrom Kopi/printerrom for studenter kan gjerne være i nær tilknytning til bibliotek, men bør ikke legges inn i bibliotekarealene av hensyn til åpningstid/ tilgjengelighet. Arbeidsplasser for personalet Det er behov for arbeidsplasser for 10 personer, fordelt mellom cellekontorer for å ivareta helse- og konsentrasjonsbehov, og teamkontorer med tilknyttede stillerom. I tillegg til arbeidsplasser bør dette arealet gi rom for et «nærlager» for rekvisita mv, tekjøkken, personalets utskrifts- og kopifunksjoner og fellesarbeidsplass for posthåndtering. Bokmagasin/Kompaktmagasin (lager): Dette kan plasseres i kjeller, og bør som være møblert med kompaktreoler. Bør ha fysisk nærhet til heis og relativt kort adkomst til bibliotekarealer. Her plasseres litteratur som ikke er i daglig bruk, men som brukes så ofte at det ikke er hensiktsmessig å avlevere eller avhende litteraturen/ tidsskriftene. Krav om godt lys slik at gjenfinning i kompaktreoler er enkelt. 2.3.2 Servicesenter Felles servicesenter for campus Kalvskinnet etableres ved inngangsparti i Sverresgate 10-12 (CK1 Teknologibygget). 2.3.3 Fellesarealer Kantine Kantinen er en viktig møteplass og skal tilrettelegge for kontakt på tvers av avdelingsskiller etc. Den skal fungere sosialt og virke samlende og inspirerende. Kantine skal også kunne brukes til studentarbeidsplasser, arrangementer og samlinger av ulik art. Felles kantine for Campus Kalvskinnet etableres i Sverresgate 10-12 (CK1 Teknologibygget). Vrimlearealer Vrimlearealer skal være en møteplass for studenter og ansatte, skal kunne brukes som sosiale soner, gi rom for studentarbeidsplasser, utstillingsareal og oppbevaring/bokskap samtidig som det skal tas hensyn til logistikk i forhold til adkomst. Vrimlearealer lokaliseres sentralt i forhold til studentenes oppholdssteder som undervisningsrom og grupperom. Det skal legges til rette for vrimlearealer med ulik og fleksibel utforming for å ivareta alle de ovennevnte funksjoner. Vrimleareal skal tilrettelegges for opphold, det vil si klimatisert og med teknisk infrastruktur for studiearbeidsplasser. Tilbud om og plassering av matautomater og vann/drikkestasjoner i felles oppholds/vrimlearealer utredes i det videre prosjektet i samarbeid med studenter og studentsamskipnaden. 16
Bokhandel / kiosk Felles bokhandel/kiosk for Campus Kalvskinnet etableres i Sverresgate 10-12 (CK1 Teknologibygget). 2.3.4 Velferdsrom Følgende funksjoner for studentvelferd skal ivaretas på campus: kontorer for studentorganisasjoner mv. ammerom stillerom / bønnerom oppbevaringsskap for studenter Dusj/garderobemuligheter 2.4 Undervisningsrom 2.4.1 Generelt Det forutsettes fleksibel bruk av undervisningsrommene, det er derfor viktig at disse plasseres sentralt og lett tilgjengelig for ulike kategorier studenter og ansatte. Alle undervisningsrom inngår i et felles bookingsystem for HiST. Undervisningsrommene skal også kunne benyttes til kurs og konferanser, samt studentarbeidsplasser utenfor undervisningstiden. Alle undervisningsrom skal tilrettelegges for pc, projektor og elektronisk tavle. For at de store undervisningsrommene med flatt gulv skal fungere godt er det viktig med god takhøyde, slik det som formidles kan vises på stort lerret / elektronisk tavle. Teknisk infrastruktur på alle undervisnings- og grupperom må tilrettelegges for at studentene skal kunne benytte egen pc. For at generelle undervisningsrom skal være tilgjengelige for alle fagmiljø stilles det særskilte krav til at lokaler og utstyr ivaretar det visuelle språkmiljøet for å dekke tegnspråkmiljøets behov for å kunne gi et tilfredsstillende og godt læringsmiljø. Akustiske forhold skal oppfylles i henhold til forskriftskrav. 2.4.2 Auditorier Auditorier inngår i felles bookingsystem og benyttes uavhengig av fagretning på samme måte som øvrige generelle undervisningsrom. Behov for undervisning i auditorier ivaretas i øvrige deler av campus (nytt teknologibygg og eksisterende lokaler på Kalvskinnet). 2.4.3 Grupperom Grupperommene skal benyttes på tvers av avdelinger og skal derfor legges med god adkomst fra vrimleareal og undervisningsrom. Vegger i grupperom skal overholde lydkrav i henhold til forskrift. Så langt det lar seg gjøre skal det benyttes fleksible systemvegger som kan endres ved endrede behov. Teknisk infrastruktur skal ivareta bruk av grupperom på lik linje med krav til undervisningsrom. 17
2.4.4 Rom tilrettelagt for digital utprøving av undervisning HiST har i forbindelse med ulike fagmiljø behov for et rom som kan benyttes til utprøving/bruk av digitale virkemidler i undervisningen. Det skal legges til rette for et flerbruksareal til dette formålet som er spesielt tilrettelagt for bruk av spesialteknologi og IT-utstyr. Arealet skal ikke være knyttet opp mot noen spesifikk avdeling, men må inkludere funksjonalitet som dekker flere innmeldte behov: Rom for utprøving av IKT i undervisningen, IKT-lab for kunst og håndverk, studio/opptak for musikk, studio/mediarom/opptaksrom for produksjon av læringsmateriell, gjennomføring av fjernundervisning, og muligheter for å bringe inn grupper for utprøving av nye undervisningsformer. Arealet må være tilrettelagt med teknisk infrastruktur for omfattende bruk av digitalt utstyr, akustisk tilpasset for opptak og arbeid med lyd, kunne romme grupper opp til 40 og være tilgjengelig for adkomst uavhengig av identitetsarealer for de ulike fagmiljø. 2.5 Spesialrom 2.5.1 Generelt Spesialrom er arealer med særskilte krav til tilpasning, infrastruktur og utstyr/installasjoner i henhold til de fagene det skal undervises i. Selv om det skal etterstrebes størst mulig grad av sambruk av de ulike spesialrommene, vil ikke belastningen være jevn det er derfor viktig at de i størst mulig grad utformes slik at de også kan benyttes til ordinær undervisning. 2.5.2 Tegnspråk og tolk Profesjonsutdanningen som helhet er bygd opp rundt visuelle grunnprinsipper, og dette stiller krav til at lokaler og utstyr ivaretar det visuelle språkmiljøet tegnspråkmiljøets behov for å kunne gi et tilfredsstillende og godt læringsmiljø, både lysmessig og lydmessig. Visuelle interaksjons- og læringsprinsipper legger altså føringer i forhold til å utvikle formålstjenlige arealløsninger på undervisningsrom, grupperom, spesialrom og kontorer. Per 2014 er det rundt 100-120 studenter ved studieenheten, og 10-12 ansatte. Organiseringen av daglige undervisningsaktiviteter er gjerne som følgende: Tegnspråkklassen ofte delt i tre grupper (periodevis delt i fire) To tolkeklasser (2.klasse og 3.klasse) Deltidsutdanning, kurs i perioder Veiledning i grupper av varierende størrelse I tillegg trengs det egnet studiested for masterstudenter. Spesifisert så trenger tegnspråk- og tolkeutdanningen opp til 7 undervisningsrom i hverdagen med plass til 25 studenter da helst kvadratiske rom på ca. 60 kvadratmeter. Rommene skal være tilpasset tegnspråkklassen som ofte er delt i tre grupper (periodevis delt i fire), to tolkeklasser (2.klasse og 3.klasse), mastergradsklassen, deltidsutdanning og kurs i perioder. I disse rommene trengs det pc er, prosjektører, smartboard med god kontrast og mange strømuttak. I tillegg bør noen av undervisningsrommene ha runde bord til samtaletrening/språkøvelser. Det fordi 18
at en i den visuelle undervisningen er avhengig av å se hverandre godt når man skal samhandle på tegnspråk. Vanlige klasserom der en sitter ved siden av hverandre på rekke er derfor uegnet til tegnspråkundervisning. Det bør være nærhet mellom undervisningsrom og grupperom for å kunne benytte ulike inndelinger av gruppene i undervisningen. Krav til undervisningsrom og grupperom for tegnspråk- og tolkeutdanningen ivaretas innunder generelle undervisningsrom. Spesialarealer, kontorer og identitesarealer for tegnspråk- og tolkeutdanningen etableres i Bispegata 9. 2.5.3 Kunst og håndverk Per 2014 er det 80 studenter innenfor kunst og håndverk fordelt på 6 emner. I fremtiden er det behov for arealer slik at to grupper har undervisning samtidig. Grense på 35 studenter pr. emne, og har delingstall mellom 15-25 per spesialverksted. Det betyr at spesialrom bør dimensjoneres for 25 studenter. Tegnesal og tekstilsal bør dimensjoneres for 45 studenter for å ivareta flerfaglig/tverrfaglig undervisning. Tegnesal med lager Benyttes til tegning og maling. To grov-vasker. Tegnebord møblert som store gruppebord, men med mulighet for fleksibel møblering. Dimensjoneres for 45 studenter for også å kunne brukes som forelesningssal og større grupper. Behov for AV-utstyr til forelesninger, blant annet for å kombinere gjennomgang av inspirasjonsmateriell med tegne/maleundervisning. Behov for PC-er med høvelig programvare og skanner til bilderedigering. Krav til dagslys, men rommet må kunne blendes for fremvisning på skjerm. Behov for lagring av maling, papir, utstyr i tilknytning til tegnesal. Tekstilsal Dimensjoneres for 45 studenter. Store bord med mulighet for fleksibel møblering. Benyttes til arbeid med tekstiler i stort format, symaskiner, vevstoler m.m. Det må være plass til å benytte traller med store stoffruller. Krav til dagslys, men rommet må kunne blendes for fremvisning på skjerm. Kan også benyttes som et andre forelesningsrom. Behov for AV-utstyr til forelesninger. Keramikkverksted Keramikkverksted med lager, tørkerom og to ovner. Skal kunne romme grupper opp til 25 studenter. Behov for to grovvasker. Krav til dagslys. Sluk i gulv. 3. fas. Stikkontakt. Kan være i nærheten av andre våtrom. Treverksted Treverksted med tilknyttet maskinrom (for høvel, sirkelsag, båndsag m.m.). Skal kunne romme grupper opp til 25 studenter. Maskinrommet bør være separat, men gjerne med glass/innsyn mot treverksted med høvelbenker. Ventilasjon, avsug, trykkluft.3. fas. Stikkontakt. Behov for to grovvasker. Krav til dagslys. Maskinrom bør ha nærhet til materiallager. Lager må kunne romme trelast opp til 5 meters lengde, behov for et langt, smalt lager. Bør ha nærhet til vareinngang. Behov for overflatebehandlingsrom i tilknytning til treverksted med ventilasjon og avsug. Overflatebehandlingsrom kan være felles for treverksted, keramikkverksted, våtrom tekstil m.m. (samle all bruk av lakk, fixativ for kullstift m.m. med tilstrekkelig ventilasjon). 19
Våtrom tekstil med lager Benyttes til arbeid med tekstiltrykk. Skal kunne romme grupper opp til 25 studenter. Behov for to grovvasker. Sluk i gulv. Våtrom skulptur/maling med lager. Grovverksted. Skal kunne romme grupper opp til 25 studenter. Behov for to grovvasker. Sluk i gulv. Grafikkverksted med lager Skal kunne romme grupper opp til 25 studenter. Behov for to grovvasker. Sluk i gulv. Ustillingsareal Det er behov for veggareal til at 45 studenter kan stille ut sine arbeider. Ønskelig at dette er i nærhet til kunst og håndverk-rommene, med egnede veggplater for oppheng. Grupperom Behov for ett grupperom med plass til opp til 20 personer, med vask og mulighet for studentarbeid med skulptur, maling m.m. Garderobe/oppbevaring Det er behov for garederobe/skap for å unngå at yttertøy og personlige eiendeler blir utsatt for søl/skade i grovverkstedene. Plass til oppbevaring for 45 personer. Det er behov for at hver student skal ha skuffe og låsbart skap for oppbevaring av studentarbeider under arbeid. Atelier ansatte felles Undervisere bør ha et eget atelier som kan benyttes til utprøving og arbeid med ulike typer materialer som forberedelse til undervisning. Dimensjoneres for 4 personer. 2.5.4 Kroppsøving Per 2014 er det 6-7 grupper pr semester som har undervisning i kroppsøving, det vil si 4 grupper a 30 stp og 3 grupper a 15 stp. Hver gruppe er på mellom 20-25 personer, totalt rundt 150-160 studenter pr semester. Gymsal Behov for minst standardmål for volleyballbane. Ønsker også mulighet for skillevegger samt buldre/klatrevegg i en ende. Lager/utstyrsrom i tilknytning til gymsal. Det må være stort nok til å lagre skummatter, tjukkaser, trampoliner, bukker, kasser, ulike ballkasser, samt en mengde småutstyr osv. I gymsalen er det ønskelig med tilgang til AV-utstyr slik at studentene kan observere teknikker, hente ideer for bevegelser osv. Da kan gymsalen brukes til å forklare teoretiske begreper og fenomener. Kort beskrivelse av utstyrsbehov: Fleksible løsninger for utstyr (se noen løsninger på Rotvoll i dag; uttrekkbare ribbevegger, nedfellbare stolper til å sette opp volleyballnett, balanseapparater osv, turnringer, badmintonnett, basketball osv). 20
Musikkanlegg med fjernstyring. Både CD og digital lyd (PC) PC-anlegg i tilknytning slik at studenter kan koble opp musikk fra telefon, vise videoer på videokanon. Må ha tilgang til skjerm/lerret. Heisesystem for å lagre ting høyt oppe (fitnessballer, tjukkaser osv) på min en av kortsidene Mulighet for å dele gymsalen i to (ønskelig) Buldre-/klatrevegg Nær tilgang til lager Parkettgulv (pga færre skader) Store dører (bredde/høyde) slik at utstyr kan fraktes lett inn/ut. Dvs ingen dørstokker heller. Dramarom Benyttes til undervisning i drama, dans, motorikk. Speil på en vegg. Det er behov for god takhøyde da rommet benyttes til bevegelse. Muligheter for sambruk med musikkseksjonen. Kan med fordel benytte felles utstyrslager for gymsal. Kort beskrivelse av utstyrsbehov: Musikkanlegg PC-anlegg i tilknytning slik at studenter kan koble opp musikk fra telefon, vise videoer på videokanon. Må ha tilgang til skjerm/lerret. Speil på ene veggen slik at studenter kan se bevegelser foran og bak i forbindelse med dans Parkettgulv Styrkerom Utsyres med tredemøller, roapparater, moderne apparater for styrkerom. Dette må ligge i nærhet til andre aktivitetsrom/teorirom til kroppsøving. Teorirom Det er ønskelig at et undervisningsrom som kan benyttes til teoriundervisning er lokalisert i nærheten av aktivitetsrommene på kroppsøving. Inngår under beskrivelsen av generelle undervisningsrom. Utstillingsareal Det er behov for areal til utstilling av blant annet anatomimodeller, skjelett, store plakater av muskler og knokler som benyttes i undervisningen. Kan være tilgjengelig i fellesareal, men da innlåst i monter. Lærergarderobe En herre og en damegarderobe for ansatte. To dusjer og fire garderobeskap per garderobe. Studentgarderobe Dimensjoneres for 50 studenter til sammen. Låsbare garderobeskap. Lager til uteutstyr 21
Lager for utstyr til bruk i utendørs undervisning og friluftslivutstyr(lavvoer, soveposer, pulker, spader, osv), flytevester, svømmeutstyr m.m. Lageret bør ligge i nærheten av vareinngang for lett tilgang med frakt i bil. Bør være ventilasjon og plass til tørking av utstyr som er brukt på feltturer. Kan med fordel benyttes sammen med lager for uteutstyr for naturfagsseksjonen. 2.5.5 Musikk Gruppestørrelser på maks. 28 studenter. Musikkavdelingen må ha en plassering som skjermer andre rom/aktiviteter for lyd fra band, danseaktiviteter etc. Arealbehov per student bør påregnes ut ifra at det er stor grad av bevegelse i undervisningen. Et svært viktig poeng er at teoretisk og praktisk undervisning ikke kan skilles. Undervisningen foregår i all hovedsak i samme rom, der teori utprøves i praksis innenfor en og samme undervisningsøkt. Alle undervisningsrom må ha avspillingsutstyr for lyd og bilde, derav behov for lydisolering og skjerming. Musikk undervisningsrom Musikkfaget har behov for et rom som kan benyttes til teoriundervisning, dans, kor og stasjonært bandoppsett med flygel og piano. Dette rommet må også kunne brukes til å samle større student/elevgrupper opp mot 50 personer i forbindelse med tverrfaglige prosjekter og klassebesøk fra praksisskoler. Arbeidsstasjoner til komposisjon Et skjermet areal/arbeidsstasjoner for minimum 10 PC-er (notasjonsprogram) til komposisjonsaktiviteter. Grupperom bandoppsett Ett grupperom til ett ekstra stasjonært bandoppsett. Grupperom instrumental undervisning 3 større grupperom til instrumental gruppeundervisning og andre oppgaver. Øvingsrom med plass til piano/pc. Må være plass til piano og grupper på 4-5 personer. PC til opptak. Lager for instrumenter To lagerrom for diverse instrumentarium. Studiorom Studiorom der studenter kan lære bruk av opptaksutstyr, digitale musikkprogrammer, lydproduksjon og musikalsk postproduksjon/miksing/mastering. Kan ligge i tilknytning til rom med stasjonært bandoppsett, gjerne med glass imellom. Dramarom 22
Faget sal og scene er nytt fra 2014. Vil være behov for et scenerom/black box til teaterproduksjoner. Lydisolering, takhøyde til lysrigg, publikumsareal, teknikk og scenografi. Mulighet for sambruk av rommet vil være begrenset i de perioder det pågår produksjoner. 2.5.6 Naturfag Undervisning i grupper på opp til 35 studenter. Det vil være fleksibelt hvorvidt det kjøres undervisning med hele klasser med ren forelesning, variasjon mellom formidling, demonstrasjoner og mindre studentaktiviteter, eller rene intensive laboratorieøvelser med halve grupper. Det ideelle her vil selvfølgelig være dersom rommene kan deles av med delevegg slik at det er fleksibelt hvorvidt en skal operere med hel klasse eller 2 grupper med halv klasse. Naturfagssal 1-7 og 5-10 To naturfagsaler med tilgang til utstyr og med mulighet for studentaktiviteter. Det er ønskelig med fleksibel møblering og god tilgang til utstyr. Fast laboratoriebenk/avtrekksskap kan være felles for de to rommene. Behov for vask og avtrekk. Nøddusj, førstehjelpsutstyr/øyedusj må være tilgjengelig. Behov for tilgang på minimum to stikk á 220v ved hver arbeidsplass. Smartboard. Tilgang på Oksygen og CO2. Skolelaboratorium Ett skolelaboratorium for å ta i mot besøkende skoleklasser. Kan benyttes som en tredje naturfagssal. Behov for vask og avtrekk. Nøddusj, førstehjelpsutstyr/øyedusj må være tilgjengelig. Behov for tilgang på minimum to stikk á 220v ved hver arbeidsplass. Smartboard. Tilgang på Oksygen og CO2. Forberedelsesrom To forberedelsesrom i forbindelse med naturfagssalene. Lagerrom og garderobe i tilknytning til skolelaboratorium og naturfagssaler. Nærhet mellom forberedelsesrom, lager og naturfagsaler er helt nødvendig. Alle de tre naturfagrommene bør ligge nært til hverandre slik at skolelaboratoriet kan utnytte forberedelsesrommene og lager, og at utsyr enkelt kan brukes på alle rommene. Kjemikalielager I nærheten av forberedelsesrom. Lager for feltutstyr Kan med fordel sambrukes med kroppsøvingsseksjonen. Nærhet til vareinngang, tørk og ventilasjon. Grupperom Behov for grupperom med mulighet for å gjøre småforsøk, prosjektarbeid i grupper på 6 personer. Må ha tilgang til vask og mulighet for å kunne gjøre arbeid som medfører søl. Garderobe/oppbevaring Behov for knagger/oppbevaring for laboratoriefrakker og ytterklær i tilknytning til naturfagssalene. Skolelaboratoriet bør ha tilgang til oppbevaring for sekker/yttertøy for besøkende skoleklasser. Studiesamling/studierom studenter 23
Med vask og avtrekk. Bruk av propanbrenner. Nøddusj, førstehjelpsutstyr/øyedusj Vinduer må kunne blendes (møkt rom). Skap. Sambruk/nærhet Nærhet til realfag, matematikkseksjonen. Mulighet for noe sambruk av verksted-rom med kunst og håndverk seksjonen og kroppsøvingsseksjonen. 2.6 Studentarbeidsplasser I tillegg til de programmerte arealene kommer felles lesesalplasser i Sverresgate 10-12 (CK1 Teknologibygget). Innenfor arealet for bibliotek er det beregnet 350 studentarbeidsplasser som kommer i tillegg. Grupperom er beskrevet under kapittel 2.4.3 Undervisnings- og grupperom. Undervisningsrom forutsettes tilgjengelige for bruk til studentarbeidsplasser all den tid de ikke er reservert for undervisning. 2.6.1 Uformelle arbeidsplasser Det er ikke programmert uformelle studentarbeidsplasser særskilt. Det forutsettes at kantinearealet og vrimlearealene benyttes til uformelle arbeidsplasser og at møbleringen tilrettelegges for dette. Det forutsettes at studentene arbeider på egne pc-er, derfor må vrimleareal tilrettelegges med strømtilgang og god dekning for trådløsnett. I vrimleareal med studentarbeidsplasser skal traseer for rømningsveier merkes tydelig, for eksempel med avvikende gulvbelegg / -farge, slik at brannkrav tilfredsstilles. 2.7 Ansattarealer 2.7.1 Generelt Det er et mål at ansattarealene og kontorarbeidsplassene gis en generell og fleksibel utforming som ikke er skreddersydd den enkelte avdeling. Omrokeringer og omorganiseringer vil finne sted, - det er et ønske at dette skal kunne gjennomføres uten at ombygginger er nødvendig. 2.7.2 Kontorarbeidsplasser I romprogrammet er det regnet i overkant av 9 m2 i gjennomsnittlig areal per ansatt. Innenfor dette arealet kan det etableres ulike kontorformer og ulike møteplasser. Utforming av kontorarealer avklares i videre prosess. I åpne kontorområder skal det etableres tilstrekkelig antall stillerom for konfidensielle samtaler, telefonsamtaler, små-møter med videre. HiST har utarbeidet et designprogram for kontorarbeidsplasser i enkeltmannskontor. Det skal innarbeides tekjøkken/ kaffebarer og uformelle møteplasser i kontorarealene. Fagseksjoner: Det bør etterstrebes at fagseksjonene i størst mulig grad har nærhet til egne spesialarealer. 24
Musikkseksjonen har behov for kontor som kan benyttes til instrumenter/arbeid med lyd. Det er ønskelig med et eget atelier for ansatte på kunst- og håndverkseksjonen for utprøving/forberedelse. 2.7.3 Møterom Størrelsen på møterom kan varieres innenfor det programmerte arealet. Møterommene bør legges med nøytral atkomst, slik at de er tilgjengelige for alle og kan få en høy utnyttelse. Enkelte av møterommene skal kunne slås sammen, ved hjelp av foldevegger (med hensiktsmessig lydklasse) slik at de kan benyttes til større seminar etc. Det er ønskelig med dagslys til møterommene, men innvendige areal med glassvegger mot gangarealer/andre areal med dagslys er akseptabelt. 2.8 Støttefunksjoner 2.8.1 Toaletter og garderober Toaletter, hvilerom for studenter og ansatte samt renholdsrom fordeles i anlegget iht. arealdisponeringene og gjeldende regler og forskrifter. Toaletter for rullestolbrukere skal etableres iht. gjeldende regler og veiledninger. Det skal etableres garderober med dusj i tilknytning til gymsalen, dette garderobeanlegget skal også kunne benyttes av ansatte som for eksempel sykler til jobben. Det skal etableres tappestasjoner for renhold, disse fordeles hensiktsmessig i arealene. 2.8.2 Bygningsdrift og renhold Driftsfunksjoner HiST Felles varemottak for Campus Kalvskinnet etableres i Sverresgate 10-12 (CK1 Teknologibygget). Driftsfunksjonene skal vurderes helhetlig for Campus Kalvskinnet. Derav behov for broovergang/kulvert beskrevet under kapittel 2.2 adkomst og organisering. Lager og rom for avfall / kildesortering etableres i direkte tilknytning til varemottaket. Felles renholdssentral etableres i Sverresgate 10-12 (CK1 Teknologibygget). Kontorer for driftsleder, driftspersonell, IKT brukerstøtte samt renholdsleder som skal inngå i serviceteamet på campus, etableres i nærheten av servicesenter. 25