- PDF Free Download

Transkript

1 HS-O-008-Vedlegg 1

25 HS-O-008-Vedlegg 25 Foreløpig/uferdig/påbegynt Notat fra Lærerutdanningen ved ALT og Nasjonalt senter for skriveforskning og skriveopplæring angående risiko og sårbarhetsanalyse forbundet med flytting til Kalvskinnet Bestilling til brukerkontaktene Brukergruppe: faglig og administrativt tilsatte Gi en kort beskrivelse av virksomheten ved ALT i dag (fra bilde 1/3) Hvordan påvirkes virksomheten av overgangen fra den gamle allmennlærerutdanningen til den nye GLU? Beskriv hvilke endringer dette vil medføre for den pedagogiske virksomheten Hva innebærer dette ifht rombehov for timeplanlagt undervisning? Hvordan ser en for seg at studentene vil arbeide med egenlæring/oppgaveløsninger; hvilke typer arealer har studentene behov for? Identitetsarealer for lærerutdanningen Hvordan kan det skapes en lokal møteplass/arbeidsplass/sosial sone for lærerutdanningens studenter og ansatte? (fra bilde 2/3) Hva betyr lokalisering på Kalvskinnet for læringsmiljøæet og det studentsosiale miljøet ved ALT? (3/3) Evalueringskriterier: Selv om vi har rangert punktene på den foreslåtte listen nedenfor og med mellomrommene mener å signalisere at vi legger vesentlig mer vekt på fysiske forhold og læringsmiljø enn de øvrige punktene vil vi bemerke at disse punktene ikke er utformet som kriterier, og at vår rangering derfor baserer seg på en gjetning mht hva som ligger i det enkelte punkt. Fysiske forhold (arealer; kapasiteter og egnethet, utstyr) (Vi gjetter på at det som ligger i dette er: De fysiske forhold legger til rette for lærer- og tolkeutdanning av høy kvalitet) Læringsmiljø (Vi gjetter på at det som ligger i dette er: De fysiske forhold legger til rette for et godt læringsmiljø både for studenter og ansatte) Fleksibilitet (Vi gjetter på at det som ligger i dette er: De tilgjengelige arealene kan tilpasses undervisningsformer og -praksiser som foreløpig ikke er påtenkt) Fremdrift (Vi gjetter på at dette handler om hvor raskt byggearbeid kan komme i gang og flytting igangsettes.) Totaløkonomi (Dette punktet tør vi ikke gjette på noen avgrensning av. Vi vil imidlertid argumentere for at (den samfunnsøkonomiske) betydningen av gode tolker og lærere bør regnes inn. Men så innser vi selvsagt at det er et svært komplekst regnestykke, og frykter derfor at begrepet vil avgrenses langt smalere enn vi mener det er grunn til.)

26 HS-O-008-Vedlegg 26 Beskrivelse av virksomheten ved ALT i dag Ved ALT foregår det i dag forsknings- og utviklingsarbeid, undervisning, praksis, kurs/evu, administrasjon, bibliotektjenester, studenters studier, studentsosiale aktiviteter, lagring og kulturelt identitetsbyggende aktiviteter mv. I lokalene på Rotvoll arbeider til daglig 128 tilsatte (med kontorplass) (93 faglig tilsatte, 15 administrativt tilsatte, 7 på Skrivesenteret, 5 på biblioteket, 3 ansatte rengjøringsmedarbeidere (+ innleide vaskehjelper), 2 på drift, 2 ansatte på brukerstøtte IT + 1 servicesenter) og 923 studenter. (I tillegg kommer studenter i etter- og videreutdanning, for tiden bl.a. ca 100 på Kompetanse for kvalitet.) Forsknings- og utviklingsarbeidet foregår innenfor avdelingens lokaler på de ansattes kontor, i møte- og undervisningsrom og i spesialrom for praktisk estetiske fag. Tverrfaglig utviklingsarbeid og samarbeid foregår både i tilknytning til klasser/trinn på møterom og gjennom den daglige kontakten på personalrommet. Andre arenaer for faglig og pedagogisk/didakisk utveksling er biblioteket og kopi/utskrifts- og materiellrom. Undervisning foregår i a) de 3 tilgjengelige auditoriene (med plass til hhv 181,64 og 60) b) undervisningsrom med flatt gulv (15 stk: 3 på ca 35-45m2, 4 på ca 55-65m2, 4 på ca 70-80m2, ett på nesten 100m2, ett på nesten 140m2 og ett på nesten 200m2 (alle areal er NTA) c) Flere spesialrom for kroppsøving, kunst og håndverk, musikk, naturfag, og tegnspråk a. Kroppsøving i. Gymsal fullt utstyrt med mye ekstrautstyr til 23 personer+materialrom i 1 etg ca. 25 m2 + scene med tørkemuligheter for lavvo mv ii. Dramarom til aktiviteter som dans, motorikk, leiker, med speilvegger og musikkanlegg også tilpasset døve iii. Styrkerom og trimrom med tredemøller, romaskiner, elipsemaskiner osv iv. Naust for uteundervisning og lagring av kanoer og båter v. Uteområde med volleyballbane, håndball/basketballbane m/hoppegrop for lengdesprang, kastfelt, skog og hinderløype vi. Grupperom med anatomiske modeller vii. Utstyrsrom i 2. etg, totalt ca. 60 m2 b. Kunst og Håndverk i. Kunst og håndverk disponerer i dag undervisningsrom, verksteder og lagerrom over to etasjer med samlet størrelse på ca 650 kvadratmeter. Alle rommene er i kort avstand til hverandre og er tilgjengelige for studenter og faglærere til undervisning, øvelse og besøk fra skoleklasser. Alle rommene er tilgjengelige fra kl alle dager i uken. ii. Lagerrom 1. i 2. etasje ca kvadratmeter iii. Lagerrom 2. i 2. etasje ca kvadratmeter iv. Mørkerom i 2. etasje ca kvadratmeter v. Tekstilverksted i 3. etasje ca kvadratmeter vi. Lagerrom 1. i 3. etasje ca kvadratmeter (Tekstillager) vii. Flerbruksareal i 3. etasje ca kvadratmeter (Utstillingsplass og studentskap)

27 HS-O-008-Vedlegg 27 viii. Grupperom/atelier i 3. etasje ca kvadratmeter (Studentaktivitet og læreraktivitet) ix. Sløydverksted i 3. etasje ca kvadratmeter x. Lagerrom 2. i 3. etasje ca kvadratmeter (Sløydlager) xi. Keramikkverksted i 3. etasje ca kvadratmeter xii. Lagerrom/tørkerom 1. i 3. etasje ca kvadratmeter (Keramikk) xiii. Tegneverksted i 3. etasje ca kvadratmeter (Brukes også som forelesningssal) xiv. Lagerrom 3. i 3. etasje ca kvadratmeter (Tegnelager) xv. Grafikkverksted/våtrom i 3. etasje ca kvadratmeter xvi. Lagerrom 4. i 3. etasje ca kvadratmeter (Oppbevaring av lysbilder m.m.) c. Musikk i. Vi disponerer C236 ( Musikksalen ). C236 har et areal som gir plass til ett bandoppsett og gulvplass for ca 28 personer til dans/bevegelse og forelesninger, et flygel og piano ii. 3 store grupperom m/pc/piano. Ett rom brukes til bandoppsett iii. 4 små øvingsrom m/ PC/piano iv. 2 mindre rom til lagring av instrumenter m.m. I tillegg brukes et av de større grupperommene til bandoppsett. NB! Musikkavdelingen har en plassering som skjermer andre rom/aktiviteter for lyd fra band, danseaktiviteter etc. d. Naturfag i. totalt 222 m 2 fordelt på to laboratorier i fysikk/kjemi og biologi (plass til rundt 30 i hvert rom), 2 forberedelsesrom, ett planterom, og diverse små lagerrom. I tillegg bruker vi deler av korridor (skap) som lager, og har også noe utstyr lagret på loftet. Vi har mistet studiesamlingsrommet (24 m 2 ) til kontorer. Arealene fungerer ikke optimalt, det er blant annet liten plass til utstyr, vi har egentlig behov for å kunne kjøre tre grupper i gangen og vi bør ha en studiesamling der studentene kan gjøre seg kjent med norsk flora og fauna. Laboratoriene blir ikke utnyttet fylt ut med tanke på antall studenter pr. økt fordi vi av sikkerhets- og didaktiske grunner ikke kan ha særlig flere enn 15 studenter pr. gruppe. Rommene fungerer bra, sammen med C210 (datarommet), når vi har elevgrupper på besøk. Vi har også behov for å bruke C210 i enkelte av øktene fordi det ikke er tilstrekkelig IKT utstyr på laboratoriene. De er heller ikke hensiktsmessige til undervisning i Teknologi og design, her har vi noen ganger fått låne rom av Kunst og håndverk. e. Tegnspråk og tolkeutdanningen har formulert et eget dokument: Se dette. f. Mat og helse har også (hatt) spesialrom, men det undervises ikke i faget ved ALT nå; regionen er imidlertid forpliktet til å ivareta utdanningstilbud i faget. Deler av arealet er midlertidig omdisponert til Skrivesenteret, uten at det har ført til demontering av kjøkkeninnredninger, kjølerom, vaskerom etc. d) Grupperom benyttes i forbindelse med undervisning dersom de er tilgjengelige. I tillegg benyttes ganger/korridorer/sosiale arenaer når tilgangen til grupperom ikke er tilstrekkelig. Det aller vanligste er imidlertid at mye gruppearbeid foregår inne i klasserommene som del av undervisningsøktene. Ei typisk undervisningsøkt, litt ulikt fra fag til fag, inneholder ulike arbeidsformer som forelesning, gruppearbeid, samtaleundervisning, framføring av små studentarbeider som også kan inkludere

28 HS-O-008-Vedlegg 28 dramatisering, etc. For en del fag har flate undervisningsrom den nødvendige fleksibilitet til at dette lar seg gjøre på en rimelig måte. I praktisk-estetiske fag og i naturfag er det svært viktig å kunne veksle mellom spesialrom/rom med spesielt utstyr og undervisningsrom som egner seg for teoriundervisning (flate undervisningsrom) i løpet av én og samme undervisningsøkt. Dette er meget viktig siden grunnskoleelever med jevne mellomrom inviteres til ulike seksjoner for å bli undervist i emner innen praktiske og estetiske fag. Viktig for studentene når de systematisk skal tilegne seg evne til å observere/vurdere elever, tilrettelegge læringsaktiviteter og vurdere disse. Viktig som ressurssenter for elever/skoler i nærmiljøet. e) Personalets kontorer er i hyppig bruk til veiledning. Mye veiledning foregår i grupper på fire (praksisoppfølging, gruppeoppgaver på BA-nivå etc). Personalets kontorer er av svært varierende størrelse, men ganske mange har til dels store kontorer som egner seg godt for gruppeveiledning og for mindre møter. Dette er en mer fleksibel løsning enn om en måtte bestille møterom/grupperom til alle slike aktiviteter. f) Utearealene: Skogen, fjæra, idrettsbanen, gressplenene, brukes hyppigst i naturfag og kroppsøving, men også i kunst og håndverk og andre fags uteundervisning. NB! Uteundervisning er satsingsområde i en del grunnskoler. Fagene som benytter spesialrom har ofte behov for å veksle mellom spesialrom og vanlige undervisningsrom i løpet av en undervisningsøkt. I tillegg til den vanlige undervisningen i fagene innebærer tverrfaglige temauker at flere/andre studenter enn de som vanligvis følger undervisning i de ulike spesialrommene, vil jobbe/studere der i perioder, og ofte vil gymsalen (et av kroppsøvings spesialrom) benyttes i forbindelse med arrangementer for større grupper studenter i tilknytning til slik tverrfaglig undervisning. Gymsalen er også i bruk til arrangementer i tilknytning til semesterstart og andre større arrangement. Praksis foregår for enkelte fags studenter også på Rotvoll (i tillegg til ute på ulike skoler). Rommene som benyttes i den anledning er i hovedsak spesialrom (for musikk og kroppsøving), men også undervisningsrom med flatt gulv i tilknytning til disse. Kurs/EVU foregår både i undervisningsrom (auditorier og flate undervisningsrom) og spesialrom på Rotvoll, samt i nærmiljøet/på uteområdet. Administrasjon med direkte relevans for studentene ved ALT foregår (i hovedsak) på kontorer ved avdelingens hovedinngang. Eksempler på slik administrasjon er eksamenskontorets samarbeid med faglig tilsatte om planlegging og gjennomføring av eksamen og formidling av resultater til studenter, praksiskontorets samarbeid med faglig tilsatte om planlegging og gjennomføring av praksis, studieveiledere, skranke for mottak av henvendelser, obligatoriske studentarbeider etc., administrative støtte for undervisning (timeplanlegging, skolerute, ferdigstilling av programplaner, romplanlegging etc.). Det er også en rimelig hensiktsmessig plassering av administrativt støttepersonell i nærheten av faglig/administrativ ledelse (ALTs egen administrasjon) og driftspersonalet. Bibliotek/læringssenter Biblioteket dekker litteraturbehovet på 3 viktige områder: Bachelorutdanningen (nye GLU og tegnspråk og tolking) Masterutdanningen (Matematikk, norsk og spesialpedagogikk) Forsknings- og utviklingsarbeid Biblioteket har en viktig funksjon i forhold til disse områdene.

29 HS-O-008-Vedlegg 29 Biblioteket har aktive brukere, høye besøkstall og mye utlån. Bøker i papirform er fremdeles en av hovedkildene ved litteraturinnhenting, selv om antall ressurser på nett er økende. Biblioteket har mange spesialsamlinger, bl.a. komplett samling av lærebøker til grunnskolen. Det undervises i mange fagområder. Det fører til innkjøp av norskspråklig litteratur som ikke er tilgjengelig i elektronisk form. I forbindelse med mappeinnleveringer trenger studentene store mengder litteratur. Et hovedmål er at biblioteket i størst mulig grad er selvforsynt med litteratur på bachelernivå. Det betyr at biblioteket fremdeles er avhengig av romslige lokaler, med god plass til litteratursamlingene og gode arbeidsplasser for våre brukere. Studenters studier foregår selvsagt som en del av undervisningen (i de rommene der den foregår), men også som selvstyrt studium på lesesaler (2 faste rom på henholdsvis 71m2 og 36,5m2), på biblioteket, på grupperom, i kantina og i korridorer. Dessuten rapporterer studenter at de benytter lesesalen på biblioteket i sentrum (Folkebiblioteket). Studentsosiale aktiviteter planlegges og administreres av studenter fra kontorer på ALT, i tillegg til de uformelle som foregår i alle slags rom og på uteområdet. De planlagte, studentledede aktivitetene foregår også på uteområdet og i ulike typer undervisningsrom, ikke minst benyttes gymsalen og nærliggende rom i forbindelse med forberedelse til og fremføring av Rotvollrevyen. I tillegg har studenter ved avdelingen i dag et sosialt samlingspunkt i Stuggu. Lagring av utstyr knyttet til ulike fag/ulike fags undervisning opptar også en del areal på Rotvoll. Dette dreier seg mest om de praktisk estetiske fagene, naturfag og noe utstyr i matematikk og RLE. Naustet som rommer 15 kanoer, 2 kajakker og flere båter, 2 kanohengere og båthenger Tørkerom for friluftsutstyr; lavoer, presenninger, rednings- og padlevester, reinsskinn, pulker, spader osv Lagringsrom for lavoer med lavoovn, telt, soveposer, pulker, spader, skøyter Lagringsrom til spesialutstyr i kroppsøving som benyttes i undervisning, f.eks trampoliner, springbrett, kasser, bukker, tykkmatter ( tjukkas ), matter, samt en mengde småutstyr. Kulturelt identitetsbyggende aktiviteter i tillegg til Rotvollrevyen som, selv om den ledes og gjennomføres av studenter, også har en identitetsbevarende funksjon for lærerutdanningen, er på den ene siden de daglige møtene med kolleger fra ulike fagseksjoner på personalrommet og på den annen side feiringer av akademiske prestasjoner (opprykk, phd er, FoU produksjon) eller runde år for tilsatte, som også foregår her. Dette er anledninger der vi tilsatte lærer hverandre bedre å kjenne, og i større eller mindre grad, avhengig av det eller den som feires, innblikk i institusjonens historie. Avslutninger av høst- og vårsemesteret foregår vanligvis både i studentkantina og på et av spesialrommene for musikk. Disse årlige anledningene bidrar både til å opprettholde kulturbyggende tradisjoner og gir innblikk i institusjonens historie, og bidrar derfor i likhet med de personrelaterte feiringene til at vi jevnlig inviteres til å se vår virksomhet i historisk perspektiv. I forbindelse med (halv)årlige personalfester benyttes kroppsøvingslokaler i form av gymsal (om vinteren) og naust (om sommeren). Spising og samtaler på kryss og tvers av seksjoner og funksjoner på Personalrommet der ansatte fra begge profesjonsutdanninger og alle seksjoner (og ulike funksjoner) møtes daglig

30 HS-O-008-Vedlegg 30 over matpakkene, har svært stor betydning for den faglige utviklinga. Faglig samarbeid på tvers av seksjoner (og funksjoner) er utfordrende, men svært viktig i lærerutdanninga (jf NOKUT-evalueringen). Dette er ulikt andre studieprogram i HiST, som er mye mer integrerte. De (halv)formelle feiringene og møtene som foregår på personalrommet er viktige (jf avsnittet om kulturelt identitetsbyggende aktiviteter), men de uformelle, daglige møtene er minst like viktige. I disse møtene drøftes felles/lignende utfordringer på tvers av fag (vurdering av studenter, studentenes studieinnsats, veiledning etc) og mulige samarbeid mellom fag i tilknytning til klasser eller temaer. Hvordan påvirkes virksomheten av overgangen fra den gamle allmennlærerutdanningen til den nye GLU? Beskriv hvilke endringer dette vil medføre for den pedagogiske virksomheten Hva innebærer dette ifht rombehov for timeplanlagt undervisning? Hvordan ser en for seg at studentene vil arbeide med egenlæring/oppgaveløsninger; hvilke typer arealer har studentene behov for? Identitetsarealer for lærerutdanningen Hvordan kan det skapes en lokal møteplass/arbeidsplass/sosial sone for lærerutdanningens studenter og ansatte? (fra bilde 2/3) Hva betyr lokalisering på Kalvskinnet for læringsmiljøæet og det studentsosiale miljøet ved ALT? (3/3) Først vil vi peke på at enheten for tegnspråk og tolkning vil ha behov for tilsvarende lokaler som i dag, men noe flere kontorer og fortrinnsvis eget studiested for masterstudenter (og evt lavere grads studenter) ved enheten. Behovene for spesialrom (i lærerutdanningen og tegnspråk og tolke utdanningen) vil fortsatt være der. Når det gjelder Skrivesenteret har de/nn redegjort for framtidige behov i et eget dokument (se vedlegg 1). Når det gjelder lærerutdanningen og den nye GLU, krever den separate løp for de som utdanner seg til lærere for trinn og de som utdanner seg til lærere for trinn. Det er derfor vanskelig å tenke seg at behovet for rom blir mindre. Det vil fortsatt være bruk for ett auditorium som har plass til hele kull/trinn i forbindelse med eksterne forelesere til felles, tverrfaglige temaer og lignende. Ellers vil behovene ligne ganske mye på dagens behov, selv om det er flere studenter/grupper som skal ivaretas. I forhold til spesialrom foregår dagens undervisning i dem stort sett i studentgrupper av tilsvarende størrelse som det er grunn til å forvente også i GLU. Når det gjelder utforming og distribusjon av undervisningsrom med flatt gulv og grupperom vil vi gjerne være med, på faglig og pedagogisk grunnlag å utvikle formålstjenlige arealløsninger i samarbeid med arkitekter, prosjektledere m.v.. Det samme gjelder spesialrommene for de ulike praktiske/estetiske fag og naturfag, og ikke minst Tegnspråk og tolkeutdanningen. Med de knappe tidsfristene vi har fått, kan vi ikke på en meningsfull måte gjennomføre det utviklingsarbeidet som bør ligge til grunn for en sakssvarende/fyllestgjørende besvarelse av bestillingen vi som brukergruppe fikk Det vil jo nemlig innebære både et faglig, didaktisk og pedagogisk utviklingsarbeid i de enkelte seksjoner for å forme visjoner og praktiske løsninger for undervisningen i GLU og fremtidig tolkeutdanning, og et arbeid med konkretisering av hvilke fysiske behov dette gir, for den enkelte seksjon og lærerutdanningen sett under ett og for tolkeutdanningen. (Vi tillater oss også her å bemerke at behov for rom/arealer for ALT har vært utredet før i flere ulike sammenhenger. Vi spør oss derfor om hensikten med å utrede dette igjen, på så kort tid. Den korte tidsfristen ser ut til å karakterisere oppdrag til arbeidsgrupper (høsten (oktober) 2006 ble det utarbeidet rapporter om bibliotek/læringssenter, funksjons- og

31 HS-O-008-Vedlegg 31 kvalitetskrav, idrett, IKT, laboratorier/spesialrom, samspill med arbeidsliv, tverrfaglighet/arealeffektivisering/profesjonsidentitet og velferds- og servicetilbud) og eksterne parter (jf NIFU-STEP rapport 27/2009 (s. 3).)) Tross disse forbeholdene er det noen behov som er stabile, tross endringer i læreplaner og lignende. Nedenfor vil vi derfor først beskrive disse, og så peke på en type rom kan bli aktuelle i forlengelsen av et pedagogisk utviklingsarbeid. Stabile, vedvarende behov som kan fremskrives med stor grad av sikkerhet: Spesialrom for Kroppsøving: 1. Gymsal med nødvendig og tilhørende utstyr 2. Dramarom/sal hvor fysisk aktivitet som dans, motorikk eller annen fysisk aktivitet kan gjennomføres for minimum 25 personer 3. Grupperom og teorirom (undervisningsrom med flatt gulv) i tilknytning til aktivitetsrommene 4. Idrettshall 5. Styrke- og treningsrom 6. Tilstrekkelig lagringsplass (se behov pr i dag) 7. Uteområde som muliggjør leiker og annen fysisk aktivitet 8. Parkeringsmuligheter for lærere og studenters biler/tilhengere fordi en betydelig del av undervisninga foregår andre steder, for eksempel orientering, svømming, ski, skøyter, friluftslivsekskursjoner Både i 2013 og 2015 vil det mest sannsyligvis være minimum 6 grupper i kroppsøving a 25 studenter. Det vil minimum være 2 grupper i kroppsøving 1, både GLU 1-7 og GLU 5-10, samt minimum en gruppe i kroppsøving 2, GLU 1-7 og GLU Dette betyr minimum 150 studenter. Makstall er vanskelig å estimere fordi det styres av strategiske vedtak i avd- /høgskolestyre, forslag minimumstall x 2 dvs.300 Garderobe og dusj både for studenter og tilsatte, (viktig med garderober og dusj fordi flere vil satse på sykling til jobb/studiested). Spesialrom for Kunst og håndverk Kunst og håndverk vil øke sin aktivitet fra 3 grupper i skoleåret til 5 grupper i skoleåret Kunst og håndverk trenger derfor minimum det vi disponerer i dag av undervisningsrom, verksteder og lagerrom med samlet størrelse på ca 650 kvadratmeter. Denne størrelsen bør økes til ca 750 kvadratmeter for å tilfredsstille økning av aktiviteter. Alle rommene bør være i kort avstand til hverandre og på samme plan slik at undervisningsrom, verksted og lagerrom er plassert effektivt. Alle rommene bør være tilgjengelige for studenter og faglærere til undervisning, øvelse fra kl alle dager i uken. Man forutsetter mye studentstyrt aktivitet ved verkstedene utover oppsatt undervisningstid. I følge programplanene for GLU 1-7 skal det gjennomføres flere tverrfaglige tema bl.a. estetisk tema. I tillegg vil vi ha grupper i teknologi og design. Dette medfører at vi tidvis har andre grupper på verkstedene i tillegg og samtidig med kunst og håndverksstudenter. Dette utløser et økt behov for plass.

32 HS-O-008-Vedlegg 32 Undervisningen vil følge inndelingen til LK 06 sin inndeling i ulike hovedområder i faget, programplaner og emneplanene utarbeidet ved HiST. Dette utløser behov for verksteder/lager og undervisningsrom nevnt ovenfor. Alle verksted må ha tilgang på nøytralt dagslys mot nord, og ha tilgang til vann med doble stålvasker med filter i kommen (Unngå at de går tett). Sløydverksted trenger stor stålkom til bløtlegging av treverk og kraftig avsug. Vi trenger et eget rom for overflatebehandling med sterkt avtrekk pga. irriterende/giftige avgasser. Dette rommet må kunne holdes støvfritt med egen inngang fra sløydverkstedet. Sløydsalen bør ha et eget lagerrom og det bør være glassvegg mellom sløydverkstedet og maskinrommet. I forbindelse med keramikkverkstedet trenger vi et eget rom med sterkt avtrekk for keramikkovner og et eget lagerrom med fuktig miljø. Våtrom må ha gulvsluk. I faget kunst og håndverk bestilles mange materialer som tar stor plass og veier mye. Derfor trenger vi en rampe i nærhet til verksteder/lagerrom slik at materialene kan transporteres effektivt. Kunst og håndverk trenger eget mediarom med prosjektor og smartboard og sterke PCèr og Macèr som kan håndtere bilderedigering og filmredigering) Studentene arbeider mye med dette i grupper på studenter samtidig. Tegnesal og forelesningsrom bør være adskilt, og vi vil heller ha et felles tegnesal/grafikkverksted. Faglærere ønsker kontor i nærhet til verksted/undervisningsrom, med et større atelier for å kunne følge opp pålagt FOU praktisk og teoretisk. Spesialrom for Musikk: I GLU forventes en gruppestørrelse på maks. 28 studenter, tilsvarende dagens situasjon. Musikkfaget har behov for et rom med areal tilsvarende min. C236 (107,7m2) (se nåsituasjon) til teoriundervisning, dans, kor og stasjonært bandoppsett m/ flygel/piano. Dette rommet må også kunne brukes til å samle større student/elevgrupper opp mot 50 personer i forbindelse med for eksempel estetisk uke for andre studenter og klassebesøk fra praksisskoler Et skjermet areal/arbeidsstasjoner for minimum 10 PCer(notasjonsprogram) til komposisjonsaktiviteter. Et grupperom til ett ekstra stasjonært bandoppsett 2 større grupperom til instrumental gruppeundervisning og andre oppgaver 2 lagerrom for div. instrumentarium NB! NB! Musikkavdelingen må ha en plassering som skjermer andre rom/aktiviteter for lyd fra band, danseaktiviteter etc. Ps. Dette oppsettet er basert på dagens arbeidsmåter og rombehov. For å kunne spesifisere og ta

33 HS-O-008-Vedlegg 33 stilling til nye romløsninger er det helt nødvendig å komme i dialog med arkitekten for sammen å arbeide fram mot en optimal løsning. Spesialrom for Naturfag Naturfag har gått fra å ha to store grupper i ALU til i år å ha 4 grupper i første studieår i GLU. Slik den nye lærerutdanningen er organisert, kommer vi til å ha åtte grupper i GLU neste studieår. Forutsatt at GLU organiseres på samme måte i fremtiden som i dag, med 4x7,5 stp i naturfag 1 over 2 år, og 2x15 stp i 3. studieår i naturfag 2, vil vi med all sannsynlighet ha minst 10 grupper i naturfag fra studieåret Hvis vi samtidig forutsetter at de fleste av disse gruppene er av en slik størrelse at de krever deling i 2 4 labgrupper når det gjelder praktisk arbeid og ferdighetstrening, slik det er i dag, vil vi ha behov for flere rom og større areal enn i dag. Et minimumsbehov er: 1. Et besøksrom for skoleklasser innredet nær et naturfagrom i skolen med plass til personer, ca. 80 m 2. Dette rommet kan også brukes til undervisning av små grupper, videreutdanning i naturfag og i tillegg kunne fungere som biologi og/eller fysikk/kjemilaboratorium, spesielt for GLU 1 7. Dette rommet bør være i nær tilknytning til: 2. Utstyrsrom for fysikkutstyr og biologiutstyr på hver sin side med dører inn til disse rommene, hvert på m 2 med god veggplass. 3. Et mindre biologilaboratorium som igjen er knyttet til utstyrsrommet, og gjør det mulig å undervise to labgrupper i biologi samtidig. Plass til rundt 15 studenter, ca. 40 m 2 (?). 4. Et tilsvarende rom i kjemi innredet for skoleforsøk. Utstyrsbehovet i kjemi er mindre enn i biologi og fysikk, og mesteparten bør stå i kjemilaboratoriet. Imidlertid trenger kjemi tilgang til vekter, som fysikk, og de kan plasseres i samme rom som fysikkutstyret. Kjemirommet bør også kunne fungere som avlastingsrom ved behov for 2 labgrupper i fysikk på samme tid. 5. Forberedelsesrom i biologi og fysikk/kjemi slik vi har i dag. Min. 2 rom, hver på m En studiesamling i biologi som skal romme planter og dyr, og være et arbeidsrom for studentene også utenom undervisningen. Dette rommet bør også kunne fungere som studiesamling/-rom i geofag mineraler og bergarter m Et rom for plantedyrkning i tilknytning til biologilaboratorium og om mulig studiesamling, ca. 15 m 2. Studentene vil få oppdrag her også ut over undervisningen. 8. Et kjemikalielager primært for kjemi (og fysikk), men med mulighet for å sette også kjemikalier for biologi hvis disse ikke kan plasseres i tilknytning til forberedelsesrommet 9. IKT utstyr på det store laboratoriet, og noe på de andre rommene, for å kunne bruke simuleringsprogrammer, programmering etc. 10. Lagerplass for større utstyr: ekskursjons- og feltutstyr i biologi, utstyr for geofagundervisning (universet, vær og klima) og Teknologi og design (TD), hvis det ikke er mulig å få til en samlokalisering av dette med Kunst og håndverk. Her er det gunstig med flere mindre rom og god veggplass 11. Er samlokalisering ikke mulig, bør vi ha et ekstra rom som kan brukes til TD, siden dette emnet krever relativ store arealer og mindre grupper gruppene roterer rundt med ulike aktiviteter. Kjemi eller biologilab vil ikke egne seg til dette da aktivitetene krever relativt store bordflater. Totalt utgjør dette, slik tegningene i prestenasjonen kan leses, et areal som tilsvarer omtrent det merkete arealet berørte arealer i 2. etasje i Kjelhuset. Lokalene kan ikke ha

34 HS-O-008-Vedlegg 34 bæresøyler fra gulv til tak slik det ser ut til at deler av dette arealet har. (De lokaler som er merket naturfag i skissen tilfredsstiller ikke på noen måte naturfags behov.) Auditorium Flere fag nevner også behovet for et stort auditorium med plass til alle studentene på et trinn (innenfor GLU 1-7 eller GLU 5-10), dvs med plass til ca 200 (basert på dagens studenttall og fremtidige estimat for GLU). Det vil også framover være behov for å kunne samle hele kull/trinn i forbindelse med gjesteforelesere osv. Fleksible undervisningsrom med flatt gulv Det er utfordrende å forsøke å regne ut hvor mange undervisningsrom av hvilke størrelser fremtidens undervisning i lærer- og tolkeutdanningen vil ha behov for. Basert på estimater/anslag fra lærerutdanningsfagene matematikk, norsk og RLE kan vi foreslå følgende: Ca 20 undervisningsrom med flatt gulv der de fleste har plass til grupper på ca 40 studenter. (Et raskt overslag basert på ulike rom og antall plasser her på Rotvoll antyder at en kan beregne et sted mellom 1,7 og 2,0m2 pr studentplass, dvs at rommene bør være på drøyt 60m2). Noen rom bør ha plass til dobbelt så store grupper; studenter (altså ca 150m2). Matematikk har estimert sitt behov slik: Matematikkseksjonen vil ha omfattende undervisningsoppgaver i alle studieårene i den nye grunnskolelærerutdanninga. Det er viktig for oss å understreke behovet for ordinære klasserom med fleksibel møblering, slik at det muliggjør studentaktivt arbeid i ulike samarbeidsformer i hver eneste undervisningsøkt. Disse undervisningsrommene må selvfølgelig være av varierende størrelse, tilpasset de ulike gruppestørrelsene vi betjener. Slik det ser ut pr nå, er de mest aktuelle størrelsene: To rom som kan samle fulle klasser på GLU , eller ha doble klasser fra GLU (80 90 studenter) Mange undervisningsrom for en normal klasse (omtrent 40 studenter). Undervisningsrom for de mindre gruppene, som for eksempel masterutdanningen, etter og videreutdanningskurs etc. (kapasitet studenter) Alle disse bør være flate klasserom med fleksibel møblering. Alle undervisningsrommene må være utstyrt med IKT-utstyr og projektor. For matematikkundervisning er dessuten tradisjonell krittavle viktig i undervisningen, ofte i vekselspill med powerpoint-presentasjon. En bør derfor søke å finne løsninger slik at disse kan brukes samtidig, altså sånn at et lerret ikke dekker for tavla. Ideelt sett bør også alle undervisningsrom være utstyrt med interaktiv tavle. Dette er nå et av de viktigste arbeidsverktøyene for lærere i grunnskolen, og må være godt tilgjengelig og en aktiv del av arbeidet i lærerutdanningen. Matematikkseksjonen vil også understreke behovet for raust med arbeidsplasser for studentene. Masterstudentene bør ha egne faste plasser, helst et eget masterkontor som ligger i nærheten av matematikkseksjonens base slik at de får en tilhørighet til oss. I tillegg bør det etableres et dedikert matematikkrom, der alt av utstyr og hjelpemidler for matematisk arbeid og utforsking for studenter og elever er tilgjengelig. I tillegg vil et slikt rom være et flott tilholdssted for seksjonen, det vil skape tilhørighet i forhold til å kunne arrangere seminarer og møter osv. Et slikt rom kan muligens brukes som undervisningsrom for de mindre gruppene skissert over (eksempelvis masterutdanningen), men dette må sees i forhold til hvor stort belegg dette da vil bety. Hele hensikten er at et slikt som skal være

35 HS-O-008-Vedlegg 35 tilgjengelig for å drive utforskende og praksisrettet arbeid med matematikk, og da kan det ikke bli sånn at det er opptatt til undervisning det meste av tiden. Vi har ikke noe behov for tradisjonelle auditorier med tilhørerplasser som et fast amfi i vår daglige undervisning. Vi ser imidlertid at det er behov for et storauditorium som kan samle alle studentene i et kull, for eksempel i forbindelse med tverrfaglige temaer med gjesteforelesere eller annen type informasjons- eller diskusjonsaktivitet. Et slikt storauditorium har også vært brukt i forhold til møter med praksislærere, selv om matematikkseksjonen er usikker på om dette er en godt møtested med praksisfeltet. Norsk har estimert sitt behov slik: - Ett stort auditorium som kan samle alle studenter på ett trinn i GLU 300 studenter (brukes ofte til gjesteforelesninger, tverrfaglige temaer hvor vi har innleide forelesere, som for eksempel temaet Barn i sorg og krise.) Et stort auditorium kan også fungere som scene for studentrevy (i dag avholdes denne i gymsalen) - Tre auditorier som kan samle to klasser på GLU, ca 90 studenter. - Klasserom (flate) for studenter for seminararbeid - Plasser hvor studentene kan jobbe i grupper utenfor klasserommene (trenger ikke nødvendigvis være grupperom, men sittegrupper i fellesarealer kan også benyttes) - IKT-utstyr på alle undervisningsrom RLE har estimert sitt behov slik: - Fleksibelt møblerte klasserom med plass til ca 40 studenter med tilgang til studentarbeidsplasser i form av grupperom, disponibelt areal i fellesarealer og lesesalsplasser - Lager/utstillingsplass for gjenstander knyttet til religioner og livssyn, filosofi og etikk Selv om fagene altså ikke har hatt anledning til å gjennomføre pedagogisk og didaktisk utviklingsarbeid og drøftinger av fremtidige undervisningsformer i forbindelse med bl.a. ny lærerutdanning, tar vi med en beskrivelse av en type undervisningsrom som kan bli aktuelt i framtiden: Plab slik AiTel har utformet det. AiTel har innredet et stort flat rom for å kunne anvende studentaktive læringsformer Rommet er møblert med 8 store bord. Bordene er ordnet slik at de kan brukes av to studentgrupper på hver sin ende av bordet. På bordet kan studentene ha egen laptop. Her finner de strømuttak, tilkobling til en felles skjerm på bordet og tilkobling til storskjerm på veggen for å vise fram arbeidet i plenum. Tanken er at studentene med egne laptop-er, nett og fellesressurser i rommet skal arbeide både individuelt og sammen. Studentene jobber sammen på den felles skjermen på bordet. Dersom ting skal demonstreres for hele klassen vises det på storskjerm for hele klassen. Sentralt i rommet fins et ganske høyt bord der læreren har sin egen laptop. Herfra kan lærer

36 HS-O-008-Vedlegg 36 vise fram ting på storskjerm på veggen og også velge hvilken av studentenes bordskjerm som skal vises på veggen. Lærerens rolle er å presentere tema for aktivitetene og dra studentgruppene gjennom en på forhånd planlagt rute gjennom lærestoffet med stor grad av frihet til å ta nye veier, dypdykk etc. Eksempler på læringsaktiviteter er: Kort presentasjon av tema og problemer spørreundersøkelser flervalgstester diskusjonsforum selvevaluering grupper evaluerer hverandre gruppene presenterer arbeidet sitt på storskjerm som utgangspunkt for spørsmål og diskusjon og så videre Erfaringene så langt er svært gode, og etterspørsel på bruk av rommet er stort Notat om tilsatte og rombehov ved Skrivesenteret Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning (Skrivesenteret) ble åpnet i august 2009 og siden det gradvis ansatt en rekke medarbeidere. De fleste av disse er bor og arbeider i Trondheim. Tilsatte som er lokalisert i Trondheim (pr november 2010): 1. Arne Johannes Aasen 2. Ivar Tormod Berg Ørstavik 3. Trond Hedde Bergh 4. Trygve Kvithyld 5. Ingrid Metliaas 6. Guri Melby 7. Iris H. Myran 8. Synnøve Matre (delstilling begrenset behov for kontorplass) 9. Lars S. Evensen (delstilling begrenset behov for kontorplass)

37 HS-O-008-Vedlegg 37 Skrivesenteret er fortsatt i en oppbyggingsperiode, og det er sannsynelig at antallet medarbeidere vil utgjøre personer. I tillegg til disse har Skrivesenteret flere som er ansatte i prosjektstillinger og som arbeider andre steder i landet. Dette gjelder m.a. utvikling og drifting av de nasjonale utvalgsprøvene i skriving. Det er sannsynelig at det vil være noen ansatte på Skrivesenteret med lokalisering i Trondheim som vil utføre dette arbeidet om noen år. Dette vil medføre behov for 1-2 arbeidsplasser i tillegg til den staben som er listet opp ovenfor. Dessuten mottar Skrivesenteret avgrensede oppdrag fra Utdanningsdirektoratet som innebærer ansettelser i prosjektstillinger som kan være opptil 100% i avgrensede perioder. Det er nødvendig å ha arbeidsplasser til minst to medarbeidere i slike prosjektstillinger. Det er ønskelig med minst to arbeidsplasser for stipendiater som driver med skriveforsking. Dette kan være stipendiater ved ALT, men som nasjonalt senter for skriveforskning bør det være mulig for eksterne skriveforskere og stipendiater å hospitere ved senteret. Konklusjonen så langt er at senteret vil trenge minst 15 arbeidsplasser de kommende årene. Vi forstår at det kan være vanskelig å finne nok areal til hele ALT i en etableringsfase, og dersom campusflytting skjer i 2012/13, foreslår vi at det beregnes arbeidsplasser til 12 ansatte på Skrivesenteret, men det vil trolig innebære at skriveforskningsstipendiatene ved ALT ikke kan lokaliseres ved senteret. Tar vi utgangspunkt i et forsiktig anslag på 12 tilsatte, er et foreløpig anslått rombehov slik: Rom Arbeidsplasser areal Kontor 12 x 6,8 m 2 81,6 m 2 Kopiering/post 16,0 m 2 Bibliotek 12,0 m 2 Møterom 20,0 m 2 Tekjøkken/pauserom 20,0 m 2 Stillerom/telefonrom 6,0 m 2 Garderobe/toalett 15,0 m 2 Sum 170,6 m 2 Kontorarealet er anslått ut fra normen på 6,8 m 2 per ansatt. En kan tenke seg en kombinasjon av enkeltkontor og kontorlandskap. Dersom deler av arealet er kontorlandskap, vil det være et betydelig behov for stillerom/ telefonrom.

38 HS-O-008-Vedlegg 38 Resten av rommene er satt opp for å antyde behov og funksjoner vi mener må dekkes. Arealene er anslagsvis antydet, og må ses i forhold til evt. normer og endelig utforming. Det vil kunne være mulig å finne besparende løsninger for eksempel kan bibliotek og møterom slås sammen, og kjøkken/pauserom og garderobe kan deles med andre ansatte. Vi understreker imidlertid behovet for et eget kopi/postrom: I forbindelse med utvikling av nasjonale utvalgsprøver i skriving og forskningsprosjekt ved senteret er det store mengder strengt konfidensielt materiale som skal digitaliseres. Det må også understrekes at arbeidsoppgavene og formene ved senteret tilsier at vi har stort behov for et eget møterom. Vurderinger knyttet til det skisserte prosjektet Høgskolestyrets vedtak (HS-V-025/09) lyder: Høgskolestyret vedtar å lokalisere Avdeling for lærer- og tolkeutdanning på Kalvskinnet. Vedtaket forutsetter at tilstrekkelig og tidsmessig godt areal kan fremskaffes i det omfang og anslagsvis til den pris saksutredningen viser. Dette vedtaket mener vi rimelig kan tolkes slik at høgskolestyret setter som en klar premiss for å flytte ALT til Kalvskinnet at de nye lokalene tilfredsstiller avdelingas behov for rom, i alle fall på tidspunktet for flytting. Helst burde jo svare bedre på behovene enn dagens lokaler på Rotvoll. Vi oppfatter også at det er utredernes plikt, med støtte av ALT, å godtgjøre at framlegg i saken godtgjør at så er tilfelle. Vi vil sterkt tilbakevise at fremlagt materiale som viser skissert prosjekt/volumstudie som en vurderer ferdigstilt i 2013, ivaretar høgskolestyrets premisser. Vi vil påpeke at vi i denne omgang ikke har fått oss forelagt materiale som viser hvilke tilleggsarealer en tenker seg tatt i bruk i tillegg til det skisserte nybygget (inkludert delvis ombygde lokaler i teglsteinsgården i Sverres gate og noe areal fra kjemi). Det er pekt på Turnhallen. For øvrig er det ikke pekt på midlertidige løsninger for eksempel i øvrige HiSTlokaler på Kalvskinnet, i påvente av teknologibygget. Vi har heller ikke fått materiale som gir grunnlag for å vurdere hvordan en tenker seg romløsningen i det som er tenkt å være det fullt utbygde ALT på Kalvskinnet etter at teknologibygget er på plass. Vi kan derfor vanskelig vurdere hvilke funksjoner som er tenkt innplassert i andre arealer på Kalvskinnet og hvilke lettelser dette gir i arealbehovet i ALT-arealet. Denne typen materiale må foreligge dersom det skal være mulig å vurdere hvorvidt høgskolestyrets forutsetning er ivaretatt. Vi i brukergruppen av ansatte (og studenter) ved ALT stiller oss derfor helt uforstående til påstanden i drøftingssak HS-D-005/10: Løsningen [gårdeiers skisseforslag] tilfredsstiller ALT sitt behov fremskrevet til 2012 og inneholder samtidig et større ekspansjonsareal for videre vekst. De største og viktigste behovene vi ikke kan se at skisseforslaget ivaretar er følgende: spesialrom for kroppsøving i tilknytning til lærerutdanningen (Turnhallen vil ikke dekke alle behov, heller ikke som midlertidig løsning. Faget inngår i GLUprogrammene på 60 studiepoengsnivå, jfr. Regional GLU-utredning. Faget er ett av grunnskolens største fag.) spesialrom for tegnspråk- og tolkeutdanningen (mangler totalt i skissa) spesialrom for musikk (Undervisningsrom, øverom, lagerarealer mangler totalt. 30 studiepoeng inngår som tilbud i 2 av fire GLU-program, jf. regional utredning.)

39 HS-O-008-Vedlegg 39 spesialrom for naturfag (Undervisningsarealet er altfor lite sett i forhold til omfanget av undervisning i faget i GLU, GLU/realfag og på master, det mangler dessuten nødvendige tilleggsarealer. Det er heller ikke arbeidsmiljømessig akseptabelt å plassere denne typen arealer som skal brukes i mange timer i strekk i lokaler uten vinduer. Faget stiller selvsagt også store krav til avtrekk og brannsikring.) spesialrom for kunst og håndverk (Undervisningsarealet er alt for lite jfr. At det er tenkt tilbudt 60 stp i faget på BA-nivå og etter hvert også master. Tilleggsarealer som det er relativt omfattende krav til i dette faget, mangler totalt. Det er faglig og arbeidsmiljømessig helt uakseptabelt å plassere undervisning i dette faget i lokaler uten at det er gode lysforhold og tilstrekkelig avtrekk.) spesialrom for språklæring (engelsk og tegnspråk/tolk) spesialrom for mat og helse (HiST har sammen med HiNT et regionalt ansvar som må ivaretas, jf. regional GLU-utredning. Eventuell løsning i samarbeid med matteknologi innenfor teknologibygget krever planlegging, og det er uansett usikkert når dette vil være på plass. Det er ikke akseptabelt at Norges største/neststørste GLU-utdanning ikke kan ivareta dette skolefaget.) studentarbeidsplasser (de finnes, men er for få og har en uegnet beliggenhet) personalrom (for å opprettholde profesjons(avdelings)identitet, kontinuerlig tverrfaglig utveksling og avdelingshistorisk bevissthet) tilstrekkelig antall/plass til kontorer for faglige og administrativt tilsatte, samt for studentorganisasjoner bibliotek med plass til bok/tidsskrift/læremiddelsamlingen, studentarbeidsplasser og kontorer for tilsatte. Ettersom biblioteket også vil fungere som rom for varig opphold ikke bare av bøker, men også mennesker, må det ligge i rom over bakkenivå rom som ikke bare har tilstrekkelig lysinnslipp, men også utsikt. (Etter ROS seminaret:) Vi vil også understreke den entydige beskjeden fra de faglig og administrativt tilsatte ved ALT, AFT og AiTEL, at det å forbli i forutsigbare (om enn ikke fullkomne) lokaler der vi er, inntil teknologibygget er ferdig, er langt å foretrekke i forhold til å ivareta undervisning og forskning i en mellomperiode selv om den blir lengre enn til 2015 fremfor å flytte til noe som for ALTs del ikke svarer til våre behov (slik det ser ut nå) og for AFT og AiTELs del er midlertidig. uferdig Side

40 HS-O-008-Vedlegg 40 ROS- seminar 25. januar, notat fra Tegnspråk og tolkeutdanningen I møte med Faveo 13. januar mottok vi som brukerkontakter på tegnspråk- og tolkeutdanningen en bestilling der vi skal beskrive vår virksomhet pr. i dag og behov ved flytting til Kalvskinnet i 2013 eller 2015, og gi en innstilling til alternativene på usikkerhetsseminar den 25.januar. Innstillingen skal videre behandles i høgskolestyret den 23. februar. Bestillingen er kort gjengitt nedenfor, men beskrevet med tilpasninger til profesjonsutdanningen tegnspråk og tolk. Tilsvar på bestillingen blir beskrevet under følgende bestillingspunkter, men med en friere kronologi og relevante tilføyninger. Bestilling til brukerkontaktene (1/3) Gi en kort beskrivelse av virksomheten ved tegnspråk- og tolkeutdanningen i dag (1/3) Gi en kort beskrivelse av virksomheten ved tegnspråk- og tolkeutdanningen knyttet til fremtidige behov (2/3) - Hvordan ser en for seg at studentene vil arbeide med egenlæring/oppgaveløsninger; hvilke arealtyper har studentene behov for? - Identitetsarealer for tegnspråk- og tolkeutdanningen - Hvordan kan det skapes en lokal møteplass/arbeidsplass/sosial sone for tegnspråk- og tolkestudentene og ansatte? Gi en beskrivelse av forventet vekst ved tegnspråk- og tolkeutdanningens virksomhet frem til hhv og 2015 (3/3) Hva betyr lokalisering på Kalvskinnet for læringsmiljøet og det studentsosiale miljøet ved tegnspråk- og tolkeutdanningen? Tilsvar: bestilling til brukerkontaktene Kort beskrivelse av virksomheten slik den fremstår i dag: Tegnspråk- og tolkeutdanningen ved HiST er pr. i dag den største og fremste profesjonsutdanningen i Norge innen tegnspråkfeltet og ligger langt fremme internasjonalt. Ved tegnspråk- og tolkeutdanningen foregår det i dag forsknings- og utviklingsarbeid, undervisning, praksis, kurs, nettverksmøter og det oppbevares en god del materiell knyttet til undervisningen. Tegnspråk- og tolkeutdanningen samarbeider nært med administrasjon, IKTavdeling og bibliotek. I tillegg foregår det sosiale aktiviteter på tvers av de to profesjonsutdanningene lokalisert på Rotvoll, henholdsvis tegnspråk- og tolkeutdanningen og lærerutdanningen, for både studenter og lærere som virker identitetsbyggende i hverdagen. I de siste årene har det vært rundt studenter ved studieenheten, og ansatte. Undervisning, veiledning og virksomhet forøvrig har vært konsentrert rundt nærmest kvadratiske rom møblert i vid U-form som t.d B216, tegnspråklaboratorium, auditorium, dramarom, grupperom og ansattes kontorer. Organiseringen av daglige undervisningsaktiviteter er gjerne som følgende: Tegnspråkklassen ofte delt i tre grupper (periodevis delt i fire) To tolkeklasser (2.klasse og 3.klasse) Deltidsutdanning, kurs i perioder Veiledning i grupper av varierende størrelse

41 HS-O-008-Vedlegg 41 Fremtidige behov ved enheten: Tegnspråk som språk- og fagdisiplin har en økende anerkjennelse i det norske samfunn. Som en følge av dette øker etterspørselen etter kvalifiserte fagpersoner og forskning på feltet. Tegnspråk- og tolk som profesjonsutdanning tar sikte på også i fremtiden å være ledende innenfor utdanning i Norge og internasjonalt. I årene antas det å være vel studenter (inkludert masterstudenter) ansatte og 2 hustolker ved tegnspråk- og tolkeutdanningen. For at vi skal kunne fortsette å være ledende innen feltet tegnspråk- og tolking er det viktig at vi ved flytting til Kalvskinnet får lokaler og utstyr som er i samsvar med våre behov og forutsetninger. Profesjonsutdanningen som helhet er bygd opp rundt visuelle grunnprinsipper, og dette stiller krav til at lokaler og utstyr ivaretar det visuelle språkmiljøet tegnspråkmiljøets behov for å kunne gi et tilfredsstillende og godt læringsmiljø. Visuelle interaksjons- og læringsprinsipper legger altså føringer i forhold til å utvikle formålstjenlige arealløsninger på undervisningsrom, grupperom, spesialrom og kontorer. Innspillene vi kommer med er basert på erfaring, og på faglige og pedagogiske vurderinger i forhold til disse prinsippene. Vi ønsker med dette å få til et samarbeid der vi kan være i dialog med utbyggere (arkitekter, prosjektledere, hjelpemiddelsentral etc.) i utformingen av campus - fremtidens skole knyttet til lokaler som har innvirkning på vår virksomhet. Behov i tilknytning til lokaler: Tegnspråk og tolk vil ha behov for lokaler som tilsvarer sånn noenlunde de lokalene vi disponerer i dag, men med noen flere kontorer. I tillegg trengs det egnet studiested for masterstudenter. Behov for spesialrom til videoanalyse og videoopptak av tegnspråk/tolking, teknisk utstyr og lagerplass vil fortsatt være der om enn i litt større omfang enn det vi har i dag. Spesifisert så trenger tegnspråk- og tolkeutdanningen opp til 7 undervisningsrom i hverdagen med plass til 25 studenter da helst kvadratiske rom på ca. 60 kvadratmeter. Rommene skal være tilpasset tegnspråkklassen som ofte er delt i tre grupper (periodevis delt i fire), to tolkeklasser (2.klasse og 3.klasse), mastergradsklassen, deltidsutdanning og kurs i perioder. I disse rommene trengs det pc er, prosjektører, gjerne smartboard med god kontrast og mange strømuttak. I tillegg bør noen av undervisningsrommene ha runde bord til samtaletrening/språkøvelser. Det fordi at en i den visuelle undervisningen er avhengig av å se hverandre godt når man skal samhandle på tegnspråk. Vanlige klasserom der en sitter ved siden av hverandre på rekke er derfor uegnet til tegnspråkundervisning. Undervisningslokalene knyttet til tegnspråkfaget må være noenlunde samlet fordi mye av undervisningen er basert på stasjonsundervisning og både studentene og lærere er avhengig av å kunne bevege seg mellom stasjoner/klasserom. Videoavlesning er en mye brukt undervisningsmetode i tegnspråkopplæringen. Vi ønsker å se detaljer i tegnspråkopptak på skjerm og samtidig se hverandre når vi diskuterer på tegnspråk. Ideelt sett skal derfor lysene framme ved tavla kunne dimmes uavhengig av det øvrige lyset i klasserommet. Da vi i undervisningen er avhengig av å bruke øynene mye er det viktig at undervisningsrom har godt dagslys og godt lys i mørketida. Til videoanalyse og videoopptak er det behov for minimum 25 båser/grupperom med plass til 2-3 personer. Rommene/båsene må ha godt lys og være et arbeidssted der studentene kan avlese tegnspråktekster, gjøre gode opptak av seg selv på tegnspråk, og lage gode

42 HS-O-008-Vedlegg 42 oversettelser fra tegnspråk til norsk talespråk uten forstyrrelser. I tillegg bør der være ett noe større rom (studio) der det er enkelt å gjøre høykvalitetsopptak av undervisningsmateriell, tegnspråktekster og tolkeøvinger. På grunn av at kontorene viser seg å være mindre enn det vi har pr. i dag, ønskes det at to av grupperommene er store nok til veiledning av opptil 6 studenter for analyse av tegnspråktekster og tolkede tekster. Kontorene til de ansatte på tegnspråk- og tolkeutdanningen må være samlet. I tillegg trengs det kontorplass til hustolkene våre (2-3 personer kan dele kontoret) i umiddelbar nærhet av kontorene til de ansatte. Det ønskes kontorer med dagslys, og at kontorene har halvgjennomsiktige vinduer i dørene for å kunne se om lærer/kolleger er til stede/opptatt. I tillegg til nevnte rom har vi behov for å ha tilgang på 1 auditorium med plass til studenter minst to halve dager i uka. Vi har også behov for tilgang til 1 stort flatt rom der 30 studenter kan bevege seg over en større flate minimum på størrelse med dagens drama- og rytmikkrom D107 på Rotvoll i perioder i løpet av året. Videre så ønsker vi å ha mulighet til å kunne arrangere videokonferanser både av fjerntboende forelesere for våre studenter, for fjernundervisning av grupper og individer som ikke er her (desentraliserte studier), og for samarbeid med tegnspråk- og tolkeutdanningene i Bergen og Oslo. Ved arbeidsplasser (grupperom) der studentene kan arbeide i grupper ønskes det runde/ovale bord. Tegnspråk- og tolk oppbevarer og bruker daglig ulike typer utstyr knyttet til undervisning. I den forbindelse trengs det lagringsplass nær undervisningslokaler. Utstyr som det her er snakk om gjelder kameraer, stativer, redigeringsbord (til splitscreen opptak), undervisningsmateriell til tegnspråkundervisning, punktskriftmaskiner, hørselsvern, masker/briller og videomateriell som ennå ikke er digitalisert. Da mye av undervisningen og virksomheten på tegnspråk- og tolk er avhengig av IT er det viktig at brukerstøtte er lett tilgjengelig for studenter og ansatte. Sosial møteplass/arbeidsplass for studenter og ansatte: Blant både hørende og døve ansatte, og studenter er fellesspråket tegnspråk. Det er ønskelig med en sosial sone (gjerne med et lite te-kjøkken - som vi har i dag på tegnspråkloftet) og minst én arena /sosial sone der en kan skape en god ramme rundt det å bygge opp et aktivt tegnspråklig miljø. Dette i tilknytning til grupperom med videoanalyse og opptaksmuligheter. Et sosialt møtepunkt av denne type vil fungere som et pedagogisk middel til det å skape kommunikasjonsmiljø der studenter er og bruker tegnspråk. For studenter som står i innlæringsfasen av et visuelt språk er kommunikasjonsmiljø en forutsetning for godt læringsutbytte. Areal av denne type som har tilknytning til undervisningsrom/språklab vil være læringsfremmende. En slik sosial sone vil naturlig bidra til å skape møtepunkt for både ansatte og studenter, og dem i mellom på en positiv måte. Ansatte ved tegnspråk og tolkeutdanning vil gjerne ha personalkantine sammen med kollegene våre på lærerutdanningen (slik som vi har i dag). Universell utforming:

Vise mer