En ny politisk kraft i Brasil? NorLARNet-analyse, 3.5.2010 Torkjell Leira* Om fem måneder er det presidentvalg i Brasil. Kampen kommer til å stå mellom Dilma Rouseff fra Arbeidernes parti (PT) og José Serra fra Det brasilianske sosialdemokratiske partiet (PSDB). Men det mest spennende skjer rundt en kandidat som selv ikke har en sjanse ved dette valget, Marina Silva fra De grønne (PV). Er vi vitne til framveksten av en ny politisk kraft i Brasil? Først en liten kuriositet: Valget i oktober blir det første direkte presidentvalget i Brasil siden midten av 1960-tallet som Lula ikke har stilt opp i. Under militærdiktaturet (1964-1985) var det ingen valg. Lula stilte både i 1989, 1994 og 1998, og var nær ved å vinne flere ganger. Men endelig, i fjerde forsøk i 2002, gikk han og hans Arbeidernes parti (PT) av med seieren. En kamp mellom to kandidater President Lula ble gjenvalgt i 2006 og kan ikke stille til valg for en tredje periode. Hadde han kunnet det, ville han innkassert en soleklar seier. Hans personlige popularitet i Brasil er enorm, og under hans regjeringstid har landet gjort kvantesprang når det gjelder sosial utjevning og reduksjon av arbeidsledighet. Også på det makroøkonomiske planet har det gått bra, og landet kom bedre gjennom den globale finanskrisen enn de fleste andre. Men PT har hatt et problem: Det finnes ingen naturlig arvtaker til Lula. En stor korrupsjonsskandale i 2005 tvang flere av de potensielle kronprinsene til å trekke seg. Lula, og dermed PT, satser derfor på Dilma Rouseff. Hun er presidentens stabssjef og personlige favoritt, og Lula legger hele sin prestisje bak hennes kandidatur. Men der Lula er karismatisk og levende, med en imponerende politisk CV, har Rouseff fram til nå vært en grå og kjedelig karrierebyråkrat som aldri tidligere har stilt til valg. Opposisjonens kandidat er José Serra fra det sosialdemokratiske partiet (PSDB). Det er samme mann som tapte for Lula i 2002. Heller ikke han spiller i samme divisjon som Lula når det gjelder karisma, men han har et langt liv i politikken bak seg. Han er tidligere helseminister, og de siste fire årene har han har sittet som guvernør i São Paulo, landets rikeste og mektigste delstat. Det er vanligvis et godt utgangspunkt for å sikte mot presidentpalasset. Han leder da også på alle meningsmålinger med 35-40 prosent av stemmene. Dilma Rouseff følger på andreplass med 25-30 prosent.
Det siste halve året har Serras tendens vært synkende, mens Rouseff har steget. Dette kommer trolig til å fortsette når valgkampen setter i gang for alvor om noen måneder. Likevel er det svært usannsynlig at en av de to vil oppnå mer 50 prosent av stemmene den 3. oktober. Det går derfor mot en andre valgomgang mellom disse to. Og det er dette scenarioet som åpner opp for noe helt nytt i brasiliansk politikk. Rom for forandring De siste 15 årene har PT og PSDB kjempet mot hverandre ved alle presidentvalg. PSDB har tradisjonelt alliert seg med sentrum og høyre, PT med sentrum og venstre. Noe annet reelt alternativ har det ikke vært. Det begynner mange å bli lei av, overalt på den politiske skalaen. Kanskje kan man sammenlikne dette med situasjonen i England, der Liberaldemokratene nå fosser fram på en bølge av misnøye med Labour, Toryene og den tradisjonelle topartimodellen. President Lula er like populær som før, men for PT og regjeringskoalisjonen er slitasjen etter snart åtte år ved makten tydelig. Mange velgere ønsker forandring. Videre er mange brasilianere skuffet over både PT og PSDB. Korrupsjonsskandaler og maktmisbruk hefter ved begge partiene, og spørsmålet om etikk, både i politikken og samfunnslivet for øvrig, kan raskt bli en valgkampvinner. Samtidig står miljø- og klimaspørsmål høyere enn noensinne på agendaen i Brasil. Verken PT eller PSDB har høy troverdighet på disse områdene. Det er i dette rommet tidligere miljøvernminister Marina Silva trår fram. En ny politisk kraft? Marina Silva kan bli en joker i valgkampen er. Hun fronter en bevegelse for bærekraft og etikk som på kort tid har oppnådd overraskende stor støtte. Marina Silva er kanskje den eneste politikeren i Brasil i dag med en personlig historie som kan matche president Lula. Hun er vokst opp i en fattig gummitapperfamilie i regnskogen i Amazonas og var analfabet fram til tenårene. Hun ble syk og måtte flytte til byen, arbeidet som hushjelp, lærte å lese og utdannet seg til lærer. Hun fikk sin første politiske erfaring i kampen for arbeidernes rettigheter sammen med Chico Mendes gummitapperen, fagforeningslederen og miljøforkjemperen som ble drept av godseierne i 1988 på grunn av sin kamp for menneskerettigheter og miljø og var helt sentral i oppbyggingen av PT i hjemstaten Acre. I 1994 ble hun med rekordoppslutning valgt til Brasils yngste, kvinnelige senator. Hun satt som miljøvernminister under president Lulas i årene 2003-2008. Under hennes styre gikk avskogingen i Amazonas kraftig ned, og mye av regjeringens miljøprofil var direkte knyttet til hennes person. Som person og politiker er hun kjent for sin prinsippfasthet og etikk. Nettopp disse egenskapene var medvirkende årsaker til at hun i 2008 trakk seg fra regjeringen i protest mot at miljøinteressene stadig ble overkjørt. I 2009 meldte hun seg ut av PT og inn i De grønne (PV). I dag er hun erklært presidentkandidat. La det med en gang være sagt at hun ikke har noen som helst sjanse til å vinne valget i oktober. Det har da heller aldri vært meningen. Hun og hennes allierte håper i første omgang at hennes kandidatur kan dra brasiliansk politikk i en mer miljøvennlig retning. Det finnes tegn på at hun har klart det.
Da Marina Silva meldte seg ut av PT vakte det politisk oppsikt, og i månedene etter kom en rekke politiske avgjørelser som hennes tilhengere ser på som direkte konsekvenser utmeldingen. Mange andre analytikere er uenige, men det er i alle fall ingen tilfeldighet at det plutselig ble Dilma Rouseff som ledet pressekonferansen i august 2009 der de siste, fantastisk gode tallene for redusert avskoging ble lansert. Tradisjonelt har miljøvernministeren presentert tallene, men nå skulle Rouseffs miljøprofil skjerpes. På samme måte var det verken naturlig eller tilfeldig at Rouseff ledet den brasilianske delegasjonen på klimatoppmøtet i København. Lula var der, men Rouseff skulle fram i offentligheten. På hjemmebane kom brasilianske myndigheter i tiden før toppmøtet med sterke målsetninger om utslippsreduksjoner, til og med i form av vedtatte lover. Dette tolker Marina Silvas støttespillere som direkte resultater av hennes kandidatur, i Dilma Rouseffs leir avvises dette kontant. Støttespillere og strategi Bak Marina Silva finnes sammensatt gruppe mennesker og interesser. Hun trekker selvfølgelig til seg de miljøinteresserte. De finnes i alle lag av befolkningen, aller mest i middelklassen. I tillegg har hun sterk støtte fra en sektor i det brasilianske næringslivet som er opptatt av bærekraft og lavkarbonutvikling. En mulig visepresidentkandidat er Guilherme Leal, sjefen for det største kosmetikkselskapet i Brasil og Latin-Amerika. Mange av de politiske kreftene til venstre for PT stiller seg bak Marina Silva. Blant annet har Heloisa Helena fra det sosialistiske partiet PSOL, som tidligere har stilt som presidentkandidat for det radikale venstre, trått tilbake for ikke å stå i veien for Silvas kandidatur. Videre gir grupper som er lei av den sittende regjeringen, men som likevel ikke vil stemme på Serra eller høyresiden, sin støtte til Silva. Det gjør også mange i gruppen av de som er trøtte av politikk og korrupsjon generelt. Også mange av de som er lei av topartipolitikken på nasjonalt plan ser på Marina Silva som et svar. Marina Silva frir da også til begge politiske leire. I de første TV-reklamene gir hun honnør både til Lula og hans forgjenger i presidentstolen, Cardoso fra PSDB, for det de har oppnådd. Hun sier også rett fram at hvis hun blir valgt, vil hun regjere med de gode kreftene i både PT og PSDB. Dette er drømmen for mange politisk interesserte brasilianere, men det har aldri kommet på tale. Kanskje først og fremst grunnet dype historiske og personlige konflikter mellom lederfigurer i de to partiene. Ideologisk sett er ikke avstanden uoverkommelig. Silvas utspill kunne selvfølgelig vært avvist av begge partier, men av strategiske hensyn gjør de ikke det. De kan nemlig komme til å trenge hennes støtte. Marina Silva på vippen? Per i dag er Marina Silvas drømmescenario for valgutfallet i oktober faktisk det mest sannsynlige. De to toppkandidatene Rouseff og Serra ligger i front. Silva ligger i de aller siste målingene på fjerdeplass med ca 10 prosent av stemmene. På tredjeplass ligger Ciro Gomes fra det lille sentrumspartiet PSB, men han ble for bare noen få dager siden tvunget til å trekke sitt kandidatur, av sitt eget parti(!) PSB er en del av Lulas regjeringskoalisjon, og PTs analyse er at Ciro Gomes som kandidat vil trekke stemmer bort fra Dilma Rouseff. Derfor har ledelsen i PSB vært utsatt for et sterkt press fra PT for å hindre Gomes i å stille. Dermed er det duket for en valgkamp mellom Serra og Rouseff, med Marina Silva i en outsiderrolle. Det er lite trolig at den vil avgjøres i første valgomgang, og det vil gå til en andre runde mellom Serra
og Rouseff. Marina Silvas stemmer vil derfor kunne bli avgjørende. Hun kan ende opp på vippen i andre valgomgang og vil da være i en svært fordelaktig forhandlingsposisjon for sine kampsaker lavkarbonutvikling, bærekraft og etikk. Men hva går Marina Silvas politiske program ut på? Det er i støpeskjeen. Ut over sakene som nettopp er nevnt, har Silva trukket fram utdanning som et hovedtema. Videre har hun sagt at hun på det økonomiske området vil fremme stabilitet på samme måte som Cardosos og Lulas regjeringer: En økonomisk politikk basert på de tre elementene overskudd på statsbudsjettet, flytende valutakurs og mål om lav inflasjon. Men sammen med manglende økonomiske ressurser er dette blant Silvas hovedutfordringer: Få vet hvem hun er, og enda færre vet hva hun vil. Når valgkampen virkelig setter i gang Marina Silvas 10 prosent oppslutning i dag er faktisk overraskende godt. Hun har aldri stilt som presidentkandidat før, og hun representerer et miniparti som er svært dårlig organisert. Nesten halvparten av alle velgerne sier de ikke kjenner navnet hennes. Derfor har hennes strategi fram til nå vært å opptre mest mulig offentlig, spesielt på TV. Det har gitt uttelling. Når valgkampen setter i gang for alvor, vil hun komme i bakgrunnen. Hovedårsakene er en liten partiorganisasjon med få ressurser, samt det brasilianske systemet med gratis TV-tid til partiene. Næringslivslederne som støtter Marina Silvas kandidatur vil selvfølgelig trå til med ressurser til valgkampen, men hun vil likevel spille i en helt annen liga enn Rouseff og Serra. Og TV-tiden regnes ut fra dagens representasjon i Kongressen. Der er Silvas PV minimalt sammenliknet med koalisjonene bak Rouseff og Serra. Internett og sosiale medier er ett av håpene til Marina Silva og hennes allierte. De prøver å kopiere Obamas suksess fra USA i 2008, som også De grønnes kandidat til presidentvalget i Colombia, Antanas Mockus har lykkes godt med. Mockus har steget fra 5 til 30 prosents oppslutning i meningsmålingene på få måneder. Men både Dilma Rouseff og José Serra satser knallhardt på det samme, så det er usikkert hvor mye Marina Silva har å vinne her. (Jeg har for eksempel fått inn 12 twittermeldinger fra José Serra den siste halve timen. Og siste tweet fra Dilma Rouseff henviser til en ny artikkel om 1. mai på hennes nye hjemmeside, der ikke mindre enn seks sosiale nettverk har egne knapper.) Marina Silva vil aldri komme så høyt i Brasil som Mockus i Colombia. Hennes strateger satser på å nå 15 prosents oppslutning før den egentlige valgkampen starter, for så å holde stand fram til andre valgomgang. Ett prosentpoengs oppslutning i Brasil tilsvarer omtrent én million stemmer. Havner Marina Silva på vippen med 15 millioner stemmer bak seg, vil hun kunne få solid innflytelse. Et langsiktig prosjekt Lula ble valgt til president i fjerde forsøk. Marina Silva og hennes støttespillere tenker også langsiktig. Dette valget fungerer mest for å gjøre henne kjent og for å bygge kandidaturet til valget i 2014, og kanskje også 2018. Parallelt satser de på å bygge en bred bevegelse for bærekraft i Brasil. Movimento Marina Silva (bevegelsen Marina Silva) er nå representert i alle delstatene og i over 100 kommuner. Partiet De grønne reorganiseres fram mot valget. Tenketanken Instituto Sustentabilidade e Democracia (Instituttet for bærekraft og demokrati) lanseres snart offentlig. Mobiliseringen i næringslivet fortsetter. Kanskje er dette starten på en ny politisk bevegelse i Brasil det neste tiåret.
Og Lula? Han vil bli den viktigste personen i dette valget. Han satser alt på Dilma Rouseff, og min spådom er at han drar det i land. Dilma Rouseff fra PT blir Brasils neste president. Men så? Går Lula for en internasjonal karriere i FN eller noe liknende? Eller er det duket for et comeback i presidentvalget i Brasil i 2014? * Torkjell Leira er samfunnsgeograf. Han har studert, arbeidet og reist i Brasil siden 1990 og jobber i dag i Regnskogfondet med ansvar for prosjekter i Amazonas. E-post: torkjell@regnskog.no twitter.com/torkjellleira