Avtaleforholdene som følger programvaren 1 Utvikling av eiendomsretten Godseid og fri programvare Hvem motarbeider kunnskapen Hva vil jeg tjene penger på? Av Knut Yrvin 19. nov. 2003. Kun til fri distribusjon
Husmann på den digitale landevei Bondesamfunnet 2 bønder blir leilendinger Godseid programvare Brukerfientlige lisenser Hindere for verdiskapning og innovasjon Svekkelse av sivile rettigheter Av Knut Yrvin 2. sept. 2003. Kun til fri distribusjon
Husmann eller leilending 3 Vanligvis må gruppa husmenn oppfattes som fiskere/jordbrukere som ikke hadde økonomi til å betale som leilendinger. Leilending var frie gårdbruker som leide av andre. Må ikke forveksles med husmannen som leide en plass, og tilhørte en annen og lavere klasse. Av Knut Yrvin 2. sept. 2003. Kun til fri distribusjon
Fra selveier til husmann 4 Bøndene var selveiere i vikingtiden På 1300-tallet var de fleste bønder leilendinger Betalte landskyld (1/6 av avlingen) til jordeier Av Knut Yrvin 2. sept. 2003. Kun til fri distribusjon
Innfløkte eiendomsforhold Kirken eide 40% av jorda Adelen 15-20% Kongen 5-10% 30-40% av jorda eide bøndene selv 5 En bonde kunne være delvis selveier og leilending Av Knut Yrvin 2. sept. 2003. Kun til fri distribusjon
Årsaker til at bønder mistet eiendomsretten Erobrerkonger i vikingtiden beslagla mostandernes jord Kongen eide all jord ingen andre ville ha Nyryddere ble leilendinger 6 Bønder som kom i økonomiske vanskeligheter måtte selge Arveoppgjør kunne løses ved at en overtok gården, mens de andre fikk del i landskylda Kirken ble den største jordier grunnet sjelegaver Av Knut Yrvin 2. sept. 2003. Kun til fri distribusjon
Middelalderen: Et klassedelt samfunn Hva med likhet, frihet og brorskap, den franske revolusjon, og grunnloven av 1814? 7 Av Knut Yrvin 2. sept. 2003. Kun til fri distribusjon
Oppskrift Hvetemel Safran Kardemomme (malt) Salt Egg Margarin (smeltet) Sukker Tørrgjær Melk/vann (blanding) 16 dl 1g 1 ts 1 ts 1 stk 150 g 1,5 dl 1 pk 5 dl Safranbrød (lucekatter) råmateriale, kreativitet og skaperevne gir gode måltid 8 Av Knut Yrvin 2. sept. 2003. Kun til fri distribusjon
Dataprogram Ikoner Filhåndterer HTML-fortolker Tegnsnittmeny Språk Bokmerker Dokumentframviser Utskriftsenhet 15 stk 1 stk 1 stk 1 stk 5 stk 1 stk 1 stk 1 stk råmateriale, kreativitet og skaperevne gir gode dataprogram 9 Av Knut Yrvin 2. sept. 2003. Kun til fri distribusjon
Norges lover Erfaringer og politisk prosesser gir gode lover 10 Av Knut Yrvin 2. sept. 2003. Kun til fri distribusjon
Menneskeskapte konstruksjoner Har feil og mangler 11 Av Knut Yrvin 2. sept. 2003. Kun til fri distribusjon
Åpenhet som virkemiddel Skulle uhellet være ute, enten det gjelder tekniske konstruksjoner, eller samfunnsprosesser, så er det bestemt at en skal lære av eventuelle feil ved grundig og åpen gjennomgang av de menneskeskapte konstruksjonene. Det er viktigere å utbedre feil og mangler - enn å sette helse og eiendom i fare. I et moderne samfunn vet vi at det koster for mye at hver generasjon skal finne opp alt på nytt. Derfor er konstruksjonene åpne og tilgjengelige. Dette gjelder byggekonstruksjoner, elektriske installasjoner, transport og samfunnets lover og styringssystemer. Åpenhet om systemene gir menneskeheten virkemidlet til å skape framtida. 12 Av Knut Yrvin 2. sept. 2003. Kun til fri distribusjon
Å skape framtiden En forutsetning for læring er at kunnskapen er fri, og tilgjengelig enten det gjelder bruk av Newtons lover i naturfaget, eller kjennskap til Norges lover fra 1814. Innsikt gir mulighet til å bygge på hva andre har erfart enten det gjelder fysikkens lover, eller historiske kjensgjerninger. Muligheten for å skape er verdt mye mer penger enn å konsumere alt fra ett sted! 13 Av Knut Yrvin 2. sept. 2003. Kun til fri distribusjon
Det er ikke viktig at fri programvare er rimeligere en godseid programvare Levetidskost. i 10 svenske foretak 2000000 1500000 Win NT Linux/Win NT Linux 1000000 500000 0 25 50 75 Ant. kontor-pc-er Lindkøping universitet 14 Av Knut Yrvin 2. sept. 2003. Kun til fri distribusjon
Godseid programvare Fremmer ett handelspolitisk regime som forutsetter produktkonsum - ikke løsninger på brukerbehov (som vi ofte ikke kjenner). Man må betale på ny og på ny for det samme. Lukket programvare er konkurransevridende til fordel for godseier. Man har ingen garantier mot feil og mangler. Man er fratatt muligheten til å rette feil, eller forbedre løsningen. 15 Godseide programlisenser hensetter brukeren til middelalderen Av Knut Yrvin 2. sept. 2003. Kun til fri distribusjon
Fri programvare Fremmer konkurranse, kreativitet og skaperevne. Gir grunnlag for fremtidig verdiskapning fordi man slipper å finne opp hjulet på nytt hver gang. Fri programvare brukes også på egen risiko. Men du er garantert en brukervennlig lisens hvor programmene fritt kan brukes etter behov. Du har ikke lov til å frata andre den bruksretten du har fått (medhavsrett). Brukervennlig lisens: Du skal gjøre mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg. 16 Av Knut Yrvin 2. sept. 2003. Kun til fri distribusjon
Hvilken kokk er du på lag med? 17 Av Knut Yrvin 2. sept. 2003. Kun til fri distribusjon
Frihet eller husmann? 18 Av Knut Yrvin 2. sept. 2003. Kun til fri distribusjon
Om skapelsen av MS-DOS I tillegg hadde Microsoft i sin besittelse kildekoden til Garys CP/M. Microsoft brukte altså uhemmet andres tidligere arbeid for å lage sitt eget operativsystem - MS-DOS. Å ha (og gi) tilgang til kildekoden var alminnelig på den tiden. Men det er så vidt vites bare Microsoft som har klart å utnytte denne «friheten» og tillitsforholdet i sin egen kommersielle interesse. Kilde: Arild Haraldsen (digi.no)
Posisjoner og interesser Overvåkning Eiendomsrett Lærere, elever, skoler, forbrukere borgere Samfunnet og utøvere Godseid programvare og musikkindustrien (DRM, Palladium, NGSCB, EUCD) Ytringsfrihet 20 Bruksrett Av Knut Yrvin 2. sept. 2003. Kun til fri distribusjon
Grunnleggende sosiale rettigheter på den elektroniske landevei 21 Av Knut Yrvin 2. sept. 2003. Kun til fri distribusjon
Stortingsmelding 40 (Sosialdepartementet) 22 IT-verktøy skal produseres etter prinsippet om universell utforming, slik at det kan brukes av størst mulige brukergrupper. Offentlig informasjon over internett skal tilfredsstille standardkravene fra Web Accessibility Initiative (WAI). Personer med nedsatt funksjonsevne skal ha et mangfold av informasjonstilbud og ytringsmuligheter. Av Knut Yrvin 2. sept. 2003. Kun til fri distribusjon
Hva og hvem retten til gjennbruk? 23
Ikke-materielle kostnader «Størst kostnad ligger i tidsbruk til overtalelse av dem som sitter på pengesekken og andre i administrative ledd som rådgir dem» Frode Stiansen, IT-ansvarlig lærer Birkenlund barneskole i Arendal 24
Sosiale relasjoner Man må forvente seg en del motstand mot åpen programvare, både fra egne ansatte og fra eksterne krefter. Bindinger mellom kjøper og selger finner man her som i forholdet mellom enkelte leger og deler av legemiddelindustrien. Staten måtte som kjent bruke mye press for å få legene til å skrive ut parallelle preparater med akkurat samme innhold og samme virkning til en lavere pris. - Landbruk.no 6. jan. 2003 25
Avhengige undersøkelser Forskning kjøpt og betalt av legemiddelindustrien gir ny medisin positive resultater fem ganger så ofte som uavhengig forskning. The Journal of the American Medical Association 26
IDC-undersøkelsen betalt av Microsoft IDC fant ut at tjenermaskiner med Microsoft Windows og Linux koster nesten det samme over en periode på fem år. Dan Kusnetzky fra IDC sa at Microsoft valgte scenarier som uungålig ville bli mer kostbart med Linux. Han mente også Windows var rimeligere å drifte siden det har vært lengre i bruk, noe som har gitt Microsoft mer tid å utvikle mer programvare for administrasjon. «Microsoft har hatt mye mer tid å jobbe med dette. Jeg lurer på hvorfor seieren ikke var større» sier Kusnetzky http://www.cybersource.com.au/users/conz/response_to_microsoft_anti_linux_corporate_campaign.html 27
Hvorfor brukervennlige lisenser? Hvorfor velge en fri lisens framfor en godseid avtale hvor man blir husmann på den digitale landevei? (godseier = proprietær Klide: Bokmålsordboka) 28
Et grunnlag for framtiden Læring med IKT i skolen handler om at elevene sender tegninger til skoleklasser i utlandet, eller lager musikk på PC-en i faget musikkforming. Det handler om kreativitet og skaperevne, ikke produktopplæring i program beregnet på kontoradministrasjon. Læring med IKT fremfor læring om IKT 29
Produktkonsum eller læring? Når man tar førerkortet på bil er hensikten å ferdes trygt i trafikken, ikke å kjøre BMW-en til sjåførlæreren fortest mulig. Elevene må mestre et trafikkbilde i stadig endring når de ferdes på den elektroniske landevei. En forutsetning for å ferdes trygt er at veiskiltene er på et språk barna forstår. 30
Høle barne- og ungdomsskole For fire år siden fikk Høle barne- og ungdomsskule 40 brukte datamaskiner i gave fra næringslivet. Gaven ble fort et problem. Skolen fikk en regning på programvarelisenser som ville kostet 45% av driftsbudsjettet. Etter samråd med IKT-lærer valgte de Linux. Det viste seg at Linux-programmene var oversatt til nynorsk. 31
Hvorfor brukervennlige lisenser? Programmene kan brukes så mye man vil uten brukersperrer Ingen skjult betaling til enkeltorganisasjoner før du får betalt Veiskiltene er på et språk du forstår når du ferdes på den elektroniske landevei. Nordiske språk er minoriteter i verdenssammenheng Du skal gjøre mot andre som du vil andre skal gjøre mot deg 32
Vel og bra, men hva skal jeg leve av?
Hvem betaler utvikling av FLOSS? Selvst.næringsdrivende 14% Ansatte 65% Arbeidsløs 2% Ikke betalt (student) 17% For tiden ikke i arbeid 2% Brukerne! International Institute of Infonomics University of Maastricht, The Netherlands 34
Generell bruk av fri programvare 44% Tyskland Sverige 18% 32% UK 0% 20% 40% 60% International Institute of Infonomics University of Maastricht, The Netherlands 35
Alt kan driftes, vedlikeholdes og oppgraderes over Internett 36
Mulig industrialisering Art Prosjektering Utdanning Bygg av nett Anskaffelser Installasjon Oppsett Tot entreprise Hjelp, veiledning og kurs Vedlikehold Produksjonsstopp Tot drift Diff Windows 2000 RedHat Skolelinux Forbedring 130 130 40 340 340 340 320 320 320 260 260 8 8 8 1 120 120 1 1178 1178 710 0,6 860 250 250 40 2 2 900 252 252 0,28 2078 1430 962 0,46 37
Skolene har kun 1/10 3 fulltidsansatte drifter 400 PC-er i Nittedal kommune. MS lisensene koster kr 400.000 årlig Sykehuset betaler IT-staben i Akershus kr 30.000 årlig for hver PC 10 skoler i Nittedal deler en IKT-koordinator med 40% stilling til drift av 450 PC-er. IKT-veileder på skolen har 2-3 timer uka til «brukerstøtte» for 280 elever. Synlig personalkost 1500 kr/pc i året Li skole har årlig kr 666 i investeringsbudjsett pr maskin, totalt kr 40.000 for 60 PC-er. Bredbåndskost kr 400 året pr PC. Synlige tekniske kostnader på 1066 kr/pc i året Totalt bruker ungdomsskolen 2566 kr/pc i årlig drift, 154.000 totalt, eller kr 550 pr elev... 38
Virkeligheten i skolenorge 60 bruktmaskiner i gave fra et offentlig foretak var ikke i bruk. Skolen hadde ikke råd til «standard» programvare med lisenskostnader til 2000 kr pr PC Standardisert på Windows 98 til 2008 39
Men ikke hos oss!!! Det kan gå mot fullstendig samanbrot i datasystema på dei vidaregåande skulane i Hordaland. Politikarane lova storsatsing på data, men har vedteke dramatiske kutt i vedlikehaldet. Kutta rammar også IT-personellet. Frå 1. august skal ein mann i 65% stilling som systemansvarleg sørge for at 1400 elevar og 240 tilsette har datautstyr som fungerer. Kilde: NRK Hordaland 40
Reduserte levetidskostnader 43 tynnklienter Birkenlund barneskole 200 000 180 000 160 000 Linux Windows Kroner 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 2003 2004 2005 År Linux vil føre til besparelser på 20-30% i administrative kostnader, 50% på maskinvaren, og 80% i lisenskostnader forteller Siemens Business Systems i en større utprøving med ikke-tekniske brukere. 41
Arbeidsmiljølovens 12.3 Arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal holdes orientert om systemer som nyttes ved planlegging og gjennomføring av arbeidet, herunder om planlagte endringer i slike systemer. De skal gis den opplæring som er nødvendig for å sette seg inn i systemene, og de skal være med på å utforme dem.
Det handler om å skape og dele Gjennbruk framfor å finne opp hjulet på ny og på ny