Likemannsarbeid i rehabiliteringen Likemannen som rollemodell Hverdagskompetansen Spørsmål som ofte stilles Praktiske råd Rettighetsveiledning Selvhjelpsarbeid og egenutvikling 1
Likemannen som rollemodell Rehabiliteringsprosessen handler blant annet om å bli kjent med seg selv på en ny måte, og søke etter nye muligheter. Gjennom møte med andre lærer vi både om oss selv og om de(n) andre. Vi samhandler med andre via språk og atferd. Det vi gjør og det vi sier skaper en reaksjon hos andre, som igjen fører til nye utspill i form av nye handlinger, verbalt eller ikke-verbalt. Vi kan ikke la være å kommunisere. Det vi gjør blir fortolket av de som er rundt oss. Enten vi sier noe eller ikke sier noe, blir våre handlinger gjenstand for fortolkninger. Mennesket har en unik kommunikasjonsform via språk, som gjør oss i stand til å tenke og undre oss over det som er rundt oss og i oss. Slik blir vi dannet fra vi er barn. Gjennom å omgåes andre, utvikles vi som personer. Vi preges av det tette fellesskapet som er familien og våre aller nærmeste rundt oss, og gjennom samspill med det åpne fellesskapet som er samfunnet rundt oss. Vi lærer samhandlingsformer og rolleatferd knyttet til ulike posisjoner eller roller. Vi tar også opp i oss og utvikler holdninger og verdier som vil styre atferden vår. Vi har en forestilling om hvordan en mor skal være, hvordan en tante skal være, hvordan en direktør skal være og hvordan en lege skal være. Og vi har kanskje en forestilling om hvordan det er å være syk og funksjonshemmet. Ordene styrer dessuten hvordan vi tenker. Pasient forbindes med tålmodighet eller å utholde sin lidelse. Bruker, derimot har en mer aktiv form og retter tankene mer i retning av personens ressurser og retten til å medvirke i nødvendige valg. Når vi selv rammes av sykdom eller funksjonshemning vil disse forestillingene bidra til å styre hvordan vi selv takler den nye situasjonen. Spørsmål vi kan stille oss er altså hvor hensiktsmessige de innlærte forestillingene er? Er det for eksempel slik at rollen som syk eller funksjonshemmet kan virke hemmende på utfoldelsen i andre sammenhenger enn i sykehus og på legekontor? Og at kompetansen som vi selv har blir usynlig 2
for oss, slik at vi ikke tar den i bruk. Likemannsarbeidet i rehabiliteringen kan bidra til å synliggjøre egne ressurser og bli bevisst ens egen kompetanse. For likemannen er som meg. Sykdom og funksjonshemning handler også om å utfordre de gitte rammene. Å finne løsninger underveis i marsjen. Å overkomme de hindre som finnes i og rundt en selv. Dette er en prosess, en læringsprosess der vi prøver og feiler, og søker nye løsninger. Det fritar ikke at samfunnet plikter å skaffe hjelp, at vi som fellesskap søker å bygge ned de hindringer som finnes. Det er gjerne en sammenheng her. Begrepet funksjonshemmet handler om det, om forholdet mellom det en person er i stand til å mestre og det samfunnet rundt forventer. Funksjonshemningen er gapet mellom egne forutsetninger og omgivelsenes forventninger. Rehabiliteringsprosessen dreier seg om å utforske dette gapet, og finne løsninger i og rundt personen som gjør at gapet kan lukkes. Det er inspirerende å se at andre får ting til. Det gir håp for andre. Likemenn er derfor rollemodeller. Spørsmål: Hvem er rollemodeller for din gruppe? Hvilke forestillinger er det din gruppe må utfordre? Hvilke hindre er det din gruppe må klatre over? Hva kan likemannen bidra med i dette landskapet? 3
Hverdagskompetansen Likemannsarbeid handler om å finne fram til måter å mestre hverdagen på, til tross for begrensninger sykdom og funksjonshemning representerer, har vi sagt. Fagfolk kan mye om diagnoser og årsakssammenhenger, regelverk og saksbehandling, tiltak og behandling. Likemannen vet noe om hverdagen, etter at fagfolk har avsluttet jobben sin. Hva som skjer når en kommer hjem, møter familie, venner og arbeidsfellesskap. Hverdagskompetansen kan vi kalle dette. Likemannen har kjent hvordan det er på sin egen kropp. Som likemann har du mye nyttig kunnskap om hvordan situasjonen oppleves. Likemannen har vært der selv. Fagpersonell kan teorien. Likemannen har en annen form for kunnskap, den praktiske kompetansen som er nyttig i det virkelige liv. Dette er nyttig for andre. Det er en unik kompetanse. Bare de som selv har vært der, vet hvordan det egentlig er. Likemannen har selv vært der, og i tillegg har likemannen møtt mange andre. Rehabilitering handler om mange ulike innsatser slik at brukeren bedre kan mestre livet sitt. Innsatsene kan være på det individuelle planet, gjennom at brukeren utvikler seg og tilpasser seg og finner nye strategier. Rehabilitering handler også om en samfunnsmessig innsats for fjerne stengsler i omgivelsene, for eksempel bygninger som ikke er tilrettelagt eller mangel på transportordninger eller et arbeidsliv som ikke er tilpasset funksjonshemmedes situasjon. Det er en prosess, hvor både mentale og praktiske innsatser er nødvendige elementer. Likemannstilbudet er viktig og kanskje til og med helt avgjørende for å oppnå bedre mestring for den enkelte. 4
Spørsmål som ofte stilles Mange kvier seg for å stille spørsmål. Dette forteller brukerne om i ettertid. Noen forteller at de følte spørsmålene var for dumme. Andre sier det var vanskelig å formulere spørsmålene, det var for overveldende med alt det nye å forholde seg til. Andre igjen at de slo seg til tåls med at spørsmålene nok ville få svar på et senere tidspunkt. Og for noen så ble det rett og slett ikke tid nok til å snakke om alt de satt og lurte på. Gjennom likemannsarbeidet viser det seg ofte at det er noen spørsmål som går igjen. Likemannen kan hjelpe til å med å lage en slik liste, ut fra egen erfaring og via erfaringen fra kontakt med andre brukere. Lærings- og mestringssentrene har laget noen sånne lister, som er publisert på hjemmesiden deres eller i brosjyrer. Noen av brukerorganisasjonene har laget slike spørsmålslister også. I en av evalueringsrapportene som er laget fra likemannsarbeidet i brukerorganisasjonene, er det oppsummert at det er mange spørsmål som forblir ubesvart i lang tid. Det representerer unødige vansker for nye brukere. At både spørsmål og svar blir gjort tilgengelig, er derfor nyttig. Ut fra det som er gjengs spørsmål for gruppen som helhet, kan den enkelte heller bruke tiden sin på det som er spesielt for sin situasjon. Spørsmål: Hva er det min brukergruppe er opptatt av? Hva slags spørsmål er det som forblir ubesvart i lang tid? Hvor kan man finne svar, og hva er svaret? Hvordan bør denne listen gjøres kjent for nye brukere? 5
Praktiske råd Likemannen har hverdagskompetanse, har vi sagt. Det er mange praktiske råd som likemannen kan formidle videre. Det kan være råd i forbindelse med enkle hjelpemidler og ulike andre produkter, for eksempel hvor de er å få tak i. Eller det kan være smarte løsninger som en kanskje ikke kommer på selv. Det sparer tid og bryderi for den nye brukeren. Brukeren skal selv velge. Det andre har gjort passer kanskje ikke for alle. Likemannen skal ikke innta en selgerholdning, eller forsøke å prakke på andre brukere løsninger som en selv har blitt fornøyd med. Likemannen må ha kunnskap nok til å skjønne hvor grensene går i forhold til fagkompetanse på ulike områder. Tilpasning av hjelpemidler for funksjonshemmede er for eksempel et eget fagområde. Likemannen skal henvise til fagfolk, der de finnes. I mange tilfeller er det best å hjelpe til med å få stilt spørsmålene, heller enn å komme med råd. Rehabilitering handler om brukerens egen prosess. Likemannen skal på ingen måte ta ansvar for valg som må gjøres, eller påta seg oppgaver som hver og en forutsettes å kunne klare selv. Spørsmål: Hva slags råd er det brukergruppen min etterspør? Hvilke praktiske råd kan formidles til min brukergruppe? Hva slags tema eller rådgivning kan vi samarbeide med faggruppene om? Hva slag erfaringer er gjort med slikt arbeid så langt? 6
Rettighetsveiledning I rehabiliteringsprosessen kan det være mange ulike former for innsats som er nødvendig for å bistå brukeren i hennes egen prosess. Å finne ut av sine rettigheter, og å utforske mulighetene som finnes, blir for mange en tung prosess. Likemannen kan være til stor nytte, fordi vedkommende selv har vært igjennom lignende prosess og derfor har lært seg å finne fram. På samme måte som i forhold til rådgivning, blir det også her slik at likemannen må være varsom. Likemannen skal ikke ta over styringen av brukerens egen rehabiliteringsprosess. Likemannen skal heller ikke trå over grensene til fagpersonellet. Likemannen er ikke ment å agere som en jurist, men først og fremst som en veileder. Tema kan være hvor det er mulig å finne mer informasjon, hvem som har ansvar for saksbehandling, hvem som treffer beslutninger og hvem som kan gi faglig baserte råd. Likemannen kan hjelpe til med å stille spørsmål, som brukeren selv kan ta med seg til møte med de riktige instansene. Noen strever med for eksempel rettskrivning. Andre igjen strever med å forstå vedtak som er formulert i et ofte snirklete språk. Å hjelpe til med rettskrivning eller med å fortolke en tekst, kan også være oppgaver som likemannen påtar seg. Likemannen kan også være med som brukerens fullmektig. Mange opplever det som vanskelig eller belastende å oppsøke instanser som har makt til å treffe beslutninger som angår brukeren. Likemannens oppgave er å støtte brukeren. Mange ganger er det nok å være til stede i situasjonen, kanskje bare følge til døren. I andre tilfeller er det nok å snakke om hva som skal skje, slik at brukeren kan forberede seg mentalt. Å finne den rette doseringen på hjelp og støtte vil alltid være en utfordring. Det handler om at likemannen etter hvert 7
lærer seg å tolke situasjonen, og utvikler gode måter å kommunisere med brukeren på. Aktuelle spørsmål: Hvilke rettighetsspørsmål er det min brukergruppe strever med? Hvor er det mulig å få hjelp? Hvilke gjengangere av spørsmål er det min gruppe kommer med? Finnes det tema som likemannen ikke skal uttale seg om? 8
Selvhjelpsarbeid og egenutvikling Noen steder bygges det opp tilbud i form av selvhjelpsarbeid, enten gruppevis eller individuelle tilbud. Selvhjelpsarbeid er definert på følgende måte: Selvhjelp er å ta tak i egne muligheter, finne fram til egne ressurser, ta ansvar for livet sitt og selv styre det i den retning en ønsker. Selvhjelp er å sette i gang en prosess, fra passiv til mottaker til aktiv deltaker i sitt eget liv. www.selvhjelp.no. På nettstedet er det mulig å finne mer informasjon. På samme måte som for likemannsarbeid bygger selvhjelpsarbeid på det prinsipp at brukeren selv har ressurser og evner til å ta ansvar for seg selv og de valg som må treffes. Selvhjelpsgrupper skiller seg fra likemannsgrupper ved at gruppene er basert på det prinsipp at gruppen skal styre seg selv. I likemannsgruppene er det derimot oftest definert på forhånd hvem som leder gruppen. Likemenn kan selv ha nytte av selvhjelpsarbeid i sin egen prosess med å etablere tydelig grenser, og det kan styrke dem i forhold til de oppgavene likemannen skal ivareta. På denne måten kan selvhjelpsarbeid bidra til egenutvikling hos likemenn. Denne type selvhjelpsarbeid kan også ha karakter av kollegaveiledning. 9