Helsetjenesten for storfe. Nytt sekretariat i Helsetjenesten for storfe

Like dokumenter
Storfehelsenytt. Koksidiose som diaréårsak hos norske kalver og ungdyr. Nye koster i Helsetjenesten

Ok, ingen behandling. Kucelletall < Kucelletall >

som igjen stresser dyra og gir mer møkk fra bakkant av båsen. Denne brystplan- m plassert mot vegg. Disse tiltakene,

Storfehelsenytt. Kvalitet på råmelk hos norske kyr. Husk på klauvene!

STRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge

Det er nå viktig med generelt økt oppmerksomhet

Kukontroll som redskap for management Tone Roalkvam, TINE Produsentrådgivning

REGLER FOR GEITKONTROLLEN

fellesbeiter bør ha kjent (og god) klauvhelsestatus.

(Heatime), som er et godt verktøy for å oppdage brunst.

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere.

REGLER FOR KUKONTROLLEN

Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra

Storfehelsenytt. God helse og fruktbarhet er viktig for å fylle melkekvota!

REGLER FOR KUKONTROLLEN

Mulighet for bruk av dataverktøy for rådgivere og bønder i TINE. Prosjektforum Kompetent bonde 8.september 2016 Tone Roalkvam, TINE Rådgiving

REGLER FOR GEITEKONTROLLEN

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

Praktisk tilrettelegging ved inseminering av storfe

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN

skrevet på bakgrunn av opplysninger fra Helsekort klauv Innkjøpte dyr bør isoleres, om mulig 30 dager før de føres inn i tilstedeværende

Regler for Storfekjøttkontrollen. Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra

TRM sine faglige kjerneområder. Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

HEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID. Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning.

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

KSL-medisinstandard. Bruk av medisiner til produksjonsdyr. KSL-medisinstandard er en del av KSL-standardene i husdyrproduksjonene

Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn

Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

Kukontrollen det beste kvalitetstiltaket du kan være med på!

God klauvhelse, godt for dyr bonde bankkonto Bengt Egil Elve Storfe 2016

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

SERTIFIKAT av TILLEGGSKRAV VED IMPORT AV LEVENDE STORFE TIL NORGE

Helmelk eller melkeerstatning?

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

Friske dyr gir god produksjon!

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

$YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

Brunst og brunstkontroll.

HELSEUTSKRIFT - BUSKAP

Mattilsynets tilsyn med dyrevelferd Kongsberg v/ Erik Sørlie, veterinær seniorrådgiver, Mattilsynet, Avd.

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga Anne Guro Larsgard

Prosjektets målsetting og gjennomføring

Storfehelsenytt KALVE- OG UNG- DYRHELSE I NORGE. Go kalven Har du hørt om den?

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling

Overføring av data fra Lely melkerobot til Kukontrollen - NCDX

Referat Høstmøte Hunderfossen, 30.oktober 2018

Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs

Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk

Brunst og brunstkontroll på kjøttfe

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram kalkun

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet

Jurhelse og fruktbarhet i løsdriftsfjøs

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

Dyrevelferd i løsdrift for mjølkeproduksjon hos ku. Kan systemet forbedres?

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Hva er viktig å tenke på i forbindelse med brukerskifte på en gård?

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

Økokonferanse Bodø november Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR

Hvorfor løsdrift? Foredrag 3. Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir. Næss 3.

Smittefritt oppdrett

GENO Avler for bedre liv

Bedriftsstyringsprogrammer for geit. Geitedagene Harald Volden, TINE Rådgiving

TINE si satsing på rådgiving for geit. Geitehelg i Jølster Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram verpehøns Versjon 1 Anbefalt av Animalia AS sitt styre

Penger. i helse ØKONOMI

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP

Bakgrunn (2) Bakgrunn (3)

Brukerhåndbok for Produsentappen

Herd Navigator de unike egenskapene

Tine Produksjonsplan - ØRT

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013

Nøkkeltall fra Husdyrkontrollen 2014

Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram slaktekylling

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal.

Storfehelsenytt. - behandling og forebygging av Smittsomme klauvlidelser. Hvordan unngå smittsomme klauvlidelser

Dyrevelferdsloven må baseres på faktisk viten så langt det er råd og ikke "allmenne oppfatninger".

Muligheter og utfordringer innen hygiene, kvalitet og helse i automatiske melkingssystemer

Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell

Kravet til vanlig jordbruksproduksjon. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark

Transkript:

http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2007 Bedre oversikt, styring og kontroll med fruktbarheten Av Arne-Ola Refsdal, Geno God fruktbarhet er et svært grunnlag for økonomien i produksjonen av mjølk og kjøtt. Særlig i store besetninger kan det fort bli store tap dersom en tar lett på fruktbarheten og mister oversikten. Ny brunstkalender bak hjørnet Geno har utviklet en nytt dataverktøy som fungerer som en brunstkalender samtidig som det er et styringsverktøy for besetningen. Ved bruk av programmet kan veterinæren tilby hjelp med planlegging, styring og kontinuerlig overvåkning av fruktbarheten. Ikke minst for samdrifter eller litt større besetninger er brunstkalenderen et nyttig hjelpemiddel for å unngå lange tomperioder.programmet gir mulighet til å overvåke besetningen kontinuerlig, og det varsler på et tidlig tidspunkt om brunster som kan ventes eller avvik i forhold til de ønsker eller krav vi setter til fruktbarheten. Styringslister varsler om ulike tiltak eller hendelser som bør følges opp slik som undersøkelser for drektighet og abnormiteter, avlating og kalving. Ulike grafer holder brukeren stadig oppdatert med resultatene i besetningen dersom drektighetsundersøkelser foretas rutinemessig. Programmet innholder også en planleggingsdel hvor dyreeier, evt i samråd med rådgiver/veterinær, kan sette opp mål for når dyra ideelt sett bør bli drektige. Etter at dyrene er inseminert og sjekket for drektighet, kan en fortløpende sammenholde resultatene med de mål en har satt seg for fruktbarheten i besetningen. Programmet kan brukes av flere og Helsetjenesten for storfe Nytt sekretariat i Helsetjenesten for storfe Kerstin Plym Forshell er ansatt som Fagsjef helse i TINE og sjefsveterinær i Helsetjenesten for storfe. Etter to år som sjefsveterinær hos husdyrforeningen Svenska Husdjur er hun nå tilbake i TINE. Kerstin har tidligere vært ansatt i TINE fra 1998 til 2005. Plym Forshell har bakgrunn fra mange års Helsetjenestearbeid i den svenske husdyrorganisasjonen, i regionale veterinærtjenester og som nasjonal leder for den svenske søsterorganisasjonen til Helsetjenesten for storfe. Kerstins ste oppgaver vil være å videreføre forebyggende tiltak i storfeproduksjonen med fokus på overføring av ny kunnskap fra aktuell forskning til nytte for husdyrprodusentene. Anne Cathrine Whist er ansatt som Fagsjef helse i TINE og veterinær i Helsetjenesten for storfe. Anne Cathrine har vært stipendiat i TINE siden 2002 er i ferd med å avslutte sin doktorgrad som omhandler forebyggende tiltak for å redusere jurbetennelse hos norske melkekyr. Gjennom dette arbeidet har Anne Cathrine opparbeidet seg stor kunnskap det nå er å få tatt i bruk i melkeproduksjonen. Kerstin Plym Forshell være et redskap i samarbeid mellom dyreeier, rådgiver og veterinær/inseminør. Brunstregistreringer og andre data som dyreeier har registrert på sin kalender, men som ikke registreres i Husdyrkontrollen, kan også oversendes/ importeres via e-mail. Vi regner med å i løpet av desember måned ha dette nye dataverktøy på plass for alle veterinærer som har adgang til medlem.tine.no. Fruktbarhetens år 2008! Fruktbarhet vil bli det ste fokusområdet i Helsetjenesten i neste år og vi vil derfor utnevne året 2008 til Fruktbarhetens år. Dette vil synliggjøres på forskjellige måter, målet er å opprettholde en god fruktbarhet selv ved øket besetningsstørrelse og andre eventuelle produksjonsmessige endringer i norske Anne Cathrine Whist De nye kostene er på plass! Fra den 1.9 2007 er Kerstin Plym Forshell og Anne-Cathrine Whist på plass i det nye sekretariatet i Helstjenesten for storfe Etter to år som sjefsveterinær i den svenske husdyrforeningen Svenska Husdjur, er Kerstin tilbake i TINE, denne gangen som sjefsveterinær i Helsetjenesten. Anne-Cathrine Whist har vært stipendiat i TINE siden 2002 og er i ferd med å avslutte sin doktorgrad som omhandler forebyggende tiltak for å redusere forekomsten av jurbetennelse hos norske melkekyr. I løpet av høsten arbeider vi med oppdatere oss på alt som pågår i virksomheten og vi trekker sammen med regionansvarlige opp retningslinjene for helsetjenestearbeidet videre, noe som vi etter hvert vil komme tilbake til. Det som allerede er klart, er at vi fremover vil sette mer fokus på rådgivningsarbeidet og samspillet mellom veterinærer og rådgiver ved overføring av ny kunnskap fra aktuel forskning til storfeprodusentene.

Nytt fra Nord det at den kommer i gang så Hanne Strand, tlf. 77 05 80 24 eller 99 52 96 45 hanne.strand@tine.no

Nytt fra Sør det at den kommer i gang så Ivar Salte, tlf: 91 61 58 33 ivar.salte@tine.no

Nytt fra Øst det at den kommer i gang så Knut Ove Hennum, tlf: 97 16 36 80 knut.ove.hennum@tine.no

Nytt fra Midt det at den kommer i gang så Jo Gjestvang, tlf: 99 22 63 65 jo.gjestvang@tine.no

Nytt fra Vest det at den kommer i gang så Oddfrid Vange Bergfjord Tlf: 57 67 52 56 / 99 51 97 23 oddfrid.vange.bergfjord@tine.no