DEMOKRATI I PRAKSIS = MANGFOLD!

DEMOKRATI I PRAKSIS = MANGFOLD! Prosjektplan Sammendrag Demokratiske medvirkningsprosesser er mer enn bare ord! Dette prosjektet tar ungdom på alvor i denne sammenhengen. Ungdommenes stemmer skal høres av alle i bydelen. Ungdom både kan, vil og må engasjere seg i sitt eget nærmiljø, det lager gode oppvekstvilkår. Sammen går vi veien inn i framtida! Kristin Tinmannsvik kristin.tinmannsvik@trondheim.kommune.no 0

1: Prosjekteiere: Huseby Skole og Kulturenheten, Trondheim Kommune 2: Prosjektleder: Kristin Tinmannsvik 3a: Revisjonsoversikt Revisjon Dato Hva er revidert Oppdatering Dalen 24.01.2014 Mål, fremdrift- og leveranseplan 3b: Distribusjonsoversikt Person/institusjon Dato komplett oversendelse Dato revidert oversendelse Inger Hilstad -Rektor ved Huseby skole Morten Sæther -Kontaktlærer ved Huseby skole Leder for ungdomsrådet Eva Kristin Hansen - Stortingspolitiker Frode Dalen avdelingsleder Saupstad Bibliotek Stine Osvoll Daglig leder Boxåpner Kultursenter for barn og unge Steffen Sandvær Miljøterapeut Husby skole Kjersti Myrvang Byplankontoret TK Ulrika Wallin Rådmannen fagstab Ole Kristian Lundereng Programkoordinator Områdeløft Saupstad Hilde markussen Våbenø Programleder Områdeløft Saupstad May Iren Skamfer Evenmo Rådmannens fagstab oppvekst ansvarlig for UB Karin Gustafsen forsker i samfunnslabratoriet. 20.12.13. 24.01.14 24.01.14. 20.12.13. 24.01.14. 24.01.14. 20.12.13. 24.01.14. 20.12.13. 24.01.14. 20.12.13. 24.01.14. 20.12.13. 24.01.14. Hilde Måø Olsen Leder Barne- og familietjenesten Heimdal Enhetsleder Kulturenheten 24.01.14. 24.01.14. Ivan Leraand, Sør-Trøndelag 20.12.13. 24.01.14. Idrettskrets Frode Haugen Daglig leder ved Kolstad fotball 20.12.13. 24.01.14. 1

Innhold Kapittel 1 Hovedprosjektets tittel: Demokrati i praksis = Mangfold!... 4 1.1 Utløsende faktorer... 4 1.2 Idé!... 5 Kapittel 2 Formål... 5 2.1 Hvorfor og for hvem?... 5 2.1.1 Hvorfor setter vi i gang prosjektet?... 5 Kapittel 3 Målsetninger... 6 3.1 Hovedmål 1... 7 3.1.1 Effektmål... 7 3.1.2 Resultatmål... 7 3.2 Hovedmål 2... 7 3.2.1 Effektmål... 7 3.2.2 Resultatmål... 7 3.3 Hovedmål 3... 7 3.3.1 Effektmål... 8 3.3.2 Resultatmål... 8 Kapittel 4 Organisering og styring Hvem skal gjøre hva?... 8 4.1 Samarbeidspartnere... 9 Kapittel 5 Budsjett for hele prosjektperioden... 10 Kapittel 6 Fremdriftsplaner... 11 6.1 Evaluering... 11 6.2 Plan for videreføring... 11 6.3 Gevinstrealisering... 12 Vedlegg Beskrivelse av delprosjektene, metodikk... 13 Vedlegg 1 Demokrati i praksis = Pawprint!... 14 1.1 Mål for delprosjektet Demokrati i praksis = Pawprint... 14 1.2 Økonomisk ramme og finansiering... 14 1.3 Fremdriftsplan/prosjektplan med tidsakse... 14 1.4 Læreplanen for valgfaget inneholder følgende mål:... 16 Vedlegg 2 Demokrati i praksis = Møteplasser! (-og gruppeaktiviteter)... 17 2.1 Mål for delprosjektet Demokrati i praksis = Møteplasser... 17 2.2 Styring og organisering... 17 2.3 Økonomisk ramme og finansiering... 17 2.4 Fremdriftsplan/prosjektplan med tidsakse... 17 2.5 Hvem er møteplassene rettet mot?... 18 Vedlegg 3 Demokrati i praksis = Dalen... 20 3.1 Mål for delprosjektet Demokrati i praksis = Dalen... 20 3.2 Styring og organisering... 20 Vedlegg 4 Demokrati i praksis = Ung borger og medvirker... 22 4.1 Mål for delprosjektet Demokrati i praksis = Ung borger og medvirker... 22 4.2 Styring og organisering... 23 4.3 Lønnsomhetsvurdering... 23 4.4 Fremdriftsplan for delprosjektet med leveranser... 23 4.5 Fremdriftplan... 24 2

Vedlegg 5 Demokrati i praksis = Samhandling i bydelen... 25 5.1 Mål for delprosjektet Demokrati i praksis = Samhandling i bydelen... 25 5.2 Styring og organisering... 25 5.3 Økonomisk ramme og finansiering... 25 5.4 Fremdriftsplan/prosjektplan med tidsakse... 26 3

Kapittel 1 Hovedprosjektets tittel: Demokrati i praksis = Mangfold! 1.1 Utløsende faktorer Trondheim har tradisjonelt vært en by med liten grad av segregering mellom ulike befolkningsgrupper, og uten store levekårsforskjeller mellom bydelene. Det er imidlertid tegn som tyder på at det går i retning av mer sosial segregering også i Trondheim. I noen bydeler skjer dette langs sosiale og etniske skillelinjer, i andre bydeler er det tendens til alderssegregering. Det er også uheldige utviklingstrekk i levekårsutviklingen mellom bydeler og mellom befolkningsgrupper. Saupstad og Kolstad er blant de områder som har spesielle utfordringer i en slik sammenheng. Dette underbygges av levekårsdata, indikasjoner knyttet til skole- og ungdomsmiljø, og at området gjennom mange år har hatt byens laveste boligpriser. Frigjøring fører til frihet, men frihet kan ikke gis, den skal erobres. Paulo Freires, skaper av Empowermentbegrepet og de undertryktes pedagogikk Saupstad/Kolstad ligger i Heimdal bydel og er det boområdet i Trondheim hvor flest minoritetsspråklige er bosatt. De fleste minoritetsspråklige ungdommene som bor på Kolstad er norske kurdere. Jentene har en svak posisjon, noe som resulterer i lav selvfølelse og lite deltakelse i fritidslivet. Jentene er de som spesielt må aktiveres og gis mulighet og selvtillit til å delta. Men det er flere ungdommer av begge kjønn som trenger alternativer til det som i dag eksisterer av fritidstilbud/møteplasser. Vi mangler fremdeles arenaer og møteplasser for et bredt nok tilbud av aktiviteter. - Vi har vært for kortsiktige i tilbudene til nye aktiviteter, for eksempel friluftsliv, små idretter med mer. - Vi har hatt for få midler til å begynne i det små og kunne gi tilbud til mindre grupper som senere kan vokse og bli store. I tillegg er dette en bydel som er over 40 år gammel. I løpet av disse årene er det gjort relativt lite med infrastruktur, grønnstruktur, uterom og bygningsmiljøer. Kravene og forventningene til bomiljø og fysiske omgivelser er betydelig skjerpet i samme periode. 1 Utfordringene når det gjelder levekår og andel innvandrere er vel kjent. Samtidig er det en bydel full av ressurser og indre samhold, som ikke skal undervurderes. Levekårssituasjonen avspeiles i at vi har en større ressursinnsats i denne bydelen enn i de andre bydelene. Det som trengs i bydelen nå er gode møteplasser, som kan bidra til inkludering og stolthet over egen bydel. Prosjektplan Områdeløft Saupstad 1 Fra prosjektplanen til Områdeløft Saupstad. Se for øvrig Statusdokumentet for Områdeløft Saupstad. 4

1.2 Idé! I fellesskap med ungdom å skape nye møteplasser og aktiviteter som ikke eksisterer fra før. Vi skal finne og fylle de manglende aktiviteter og tilbud som ungdommer har behov for ut fra sitt unike ståsted. Dette ved å bruke ulike demokratiske prosesser og fokus på brukermedvirkning m.m. Prosjektet skal skape en sammenheng i et mangfold av tiltak som allerede er eller som må etableres i bydelen. Ungdommene skal sees, tas på alvor og bli hørt, og det skal iverksettes tiltak/aktiviteter/tilbud med bakgrunn i dette. Kapittel 2 Formål For at Ungdoms nærmiljø skal være inkluderende og bærekraftig, må Ungdom på Saupstad gis mulighet til å medvirke og å bidra med sin stemme og påvirkningskraft. 2.1 Hvorfor og for hvem? På Saupstad som er et område i Trondheim med store sosioøkonomiske utfordringer, er det: - Mange foresatte uten utdanning - Mange foresatte har dårlig økonomi - Mange familier er trangbodde - Mange barn og voksne har lite nettverk - Mange ungdommer faller fra i videregående skole - Ikke alle tilbud/tiltak/aktiviteter som treffer ungdomsgruppen - En stor del av innbyggerne er flerkulturelle som er for dårlig integrert i samfunnet I barn og unges oppvekstvilkår er det dynamiske samspillet mellom oppvekstvilkår, personlighet, evner, behov, interesser, ferdigheter, kunnskap og følelser det viktigste for vekst og utvikling. I tillegg vil i et utviklingsøkologisk perspektiv de signifikante andre og samhandling med disse være essensielt. Flere ungdommer på Saupstad presterer dårlig på skolen og altfor mange faller fra i videregående skole. Ungdommene profitterer på praktisk tilnærming til fagstoff og variasjon i opplæringa. Det tilrettelegges med mindre grupper og tett oppfølging av pedagoger. Hvis du gir en mann en fisk, så har han mat den ene dagen. Hvis du lærer ham å fiske har han mat hele livet. Barn og ungdom skal være engasjert i aktiviteter som øker i vanskelighetsgrad, for å oppnå mestring og utvikling. Dette bør gjøres i en interaksjon med andre som har disse Kuan-Tzu, år 600 f.kr. ferdigheter. Speilingseffekt er viktig i utviklingssammenheng. Det er svært viktig at ungdommenes egne ønsker blir hørt, og at de blir tatt med på råd og kan være tett på de avgjørelser som skal tas når det gjelder hvilke tilbud og aktiviteter som skal tilbys dem i deres egen bydel. 2.1.1 Hvorfor setter vi i gang prosjektet? Formålet og bakgrunnen for prosjektet er å skape nye møteplasser, gjennom ulike typer aktiviteter og oppretting av nye samarbeidsrelasjoner. Ungdommer skal selv sette agendaen for dette gjennom høy grad av brukermedvirkning og opplæring i demokratiske verdier og prinsipper. 5

Formålet fordrer at vi blant annet må arbeide på tvers av etniske skillelinjer, for å nå ut til alle. Vi må ha integrering og inkludering til et aktivt fritidsliv for alle også de som ikke deltar i dag, for å lykkes i bydelen vår. Det er på bakgrunn av dette at prosjektet er bærekraftig og viktig å gjennomføre. Kapittel 3 Målsetninger Bydelen vår skårer svært lavt på levekårsundersøkelser. Vi er i gang med et Områdeløft, forprosjektet er nå over og hovedprosjektet starter høsten 2013. Utfordringene er mange. Det gjøres et godt arbeid innenfor ulike deler av det offentlige virke som, kulturenheten, skolen m.fl. samt i frivilligheten, lokale idrettslag, men: - Vi skal sikre helhet og kontinuitet ved å tilsette en prosjektleder og koordinator for en treårsperiode, dersom det tildeles midler. Det skal etableres varige tilbud, og dette skal være tilbud som kan videreføres innenfor egne rammer når lokaler, rutiner og en kjerne av deltakere er på plass. - Noen av møteplassene skal kunne driftes av ungdommene selv. Tilgjengelighet og låssystem må legge til rette for dette. - Ungdommer må selv ha en sterk stemme inn i dette arbeidet og det må være demokratiske medvirkningsprosesser i det meste av dette arbeidet. 6

3.1 Hovedmål 1 På Saupstad er det gode møteplasser for ungdom, utviklet gjennom bruk av demokratiske verktøy og medvirkningsprosesser av og med ungdom. 3.1.1 Effektmål - Ungdommene blir sett, hørt og tatt på alvor. - Møteplasser og nye aktiviteter er opprettet og ungdommer har medvirket i alle deler av prosessen. 3.1.2 Resultatmål - Et ungdomsråd er opprettet. - Det skal planlegges, gjennomføres/opprettes en park ved ute området mellom Kolstadtunet og Kolstadflata på allerede eksisterende friområder. - Samarbeid med andre lignende fora, deriblant Ungdommens bystyre er etablert. - Tett samarbeid med valgfaget Pawprint på 9.trinn ved Huseby skole er utviklet. 3.2 Hovedmål 2 På Saupstad har alle aktører som arbeider med ungdom en økt bevissthet rundt sin praksis og det samhandles og samarbeides mer på tvers av ulike fagfelt. 3.2.1 Effektmål - Ungdommene opplever kort vei og sammenheng mellom ulike aktører i tiltakskjeden. - Det er økt samarbeid og samhandling mellom de som arbeider med ungdommer i bydelen. 3.2.2 Resultatmål - Det er etablert en nettverksgruppe. - Det er laget en oversikt over tiltak som: o o o o o o Virker inkluderende/integrerende, åpne lavterskeltilbud Virker forebyggende på rus og kriminalitet Virker reparerende i krisesituasjoner (strakstiltak) Tar hensyn til behov for atskilte aktiviteter gutter/jenter Gir ungdommene erfaring og glede med nye opplevelser. Aktiviteter som er vanlige for de fleste norske ungdommer, er så ukjente for 70 % av våre ungdommer at de ikke ber om dem og ikke tror de vil lykkes i dem. En viktig rolle for skolen vil være å introdusere disse aktivitetene overgangen skole/fritid ved hjelp av prosjektmidler. Her treffes alle ungdommene. Der det er naturlig bør ungdommer være med i ulike medvirkningsprosesser når det gjelder innhold og eventuelt andre prosesser ved møteplassene. 3.3 Hovedmål 3 På saupstad er det utviklet ny kompetanse og ferdigheter og metodikk, knyttet til ungdomsrelatert forskning. 7

3.3.1 Effektmål - Ungdommene har selv vært med og utforske eget nærmiljø og skaffet seg mestringskompetanse på dette, dette har medført til utvikling og vekst. 3.3.2 Resultatmål - Prosjektet har forsket i egen praksis og skal gi et gjennomtenkt forslag til utvikling innenfor Områdeløft Saupstad/Kolstad. - Det er Laget en oversikt over de funn/ting vi oppdager underveis i prosjektperioden. Det gis et forslag til Områdeløftet over de metoder som kan brukes videre i ungdomsarbeidet, og hvilke utviklingsretning ungdomsarbeidet bør ha i bydelen. - Det er utført en ungdomsundersøkelse. Kapittel 4 Organisering og styring Hvem skal gjøre hva? Prosjektets eiere er både Huseby skole ved rektor og Kulturenheten ved enhetsleder. Prosjektleder forholder seg til begge parter, men vil i det daglige ha tettest kontakt i forhold til beslutninger med rektor ved Huseby skole, og Områdeløft Saupstad sin programledelse. Det vil også være naturlig å være en aktør og samarbeidspart i ulike fagfora som oppstår i Områdeløftet. Det er avklart med prosjekteierne at prosjektleder rapporterer angående hovedprosjektet til prosjekteier v/inger Hilstad. Prosjektleder rapporterer til programledelsen Saupstad-Kolstad angående delprosjektet Demokrati i praksis = Ung Borger og medvirker sitt resultatmål. 8

prosjektets rolle er avklart i forhold til linjeorganisasjonen, og prosjektet er definert som en tidsavgrenset organisasjon med beslutningslinjer som avviker fra den ordinære linjeorganisasjonen. Prosjektleder avklarer med prosjekteier hvordan prosjektet skal samhandle med skolens elever, frivillige lag og organisasjoner, og andre samarbeidspartnere i prosjektperioden, og samarbeider med programledelsen Saupstad-Kolstad underveis under prosjektgjennomføringen (forberede hvordan prosjektresultatet skal overleveres til Trondheim kommune etter prosjektslutt) Prosjektets organisasjonskart utarbeides (enkelt og oversiktlig) (Tilnytning og rapportering til programledelsen for Områdeløft Saupstad-Kolstad konkretiseres ytterligere, inkl. deltakelse i Faglig Forum. Det rapporteres kvartalsvis til programleder for områdeløft ad delprosjektet Demokrati i praksis = Ung Borger og medvirker, i samråd med programkoordinator) 4.1 Samarbeidspartnere Samarbeidspartnerne for prosjektet er ungdommene selv, Områdeløft Saupstad, andre aktører i og utenfor bydelen, skole, biblioteket, frivillige lag og organisasjoner slik som Røde Kors og Redd Barna, idretten, med flere. Disse vil enten være direkte involvert i å drive grupper sammen med oss, og/eller på egen hånd. Det vil også være viktig for oss å ha et bredt kontaktnettverk med andre, og som kan bidra med innsikt. Vi vil også søke å knytte oss opp til ressursgrupper for gruppeaktiviteter. Vi søker også samarbeidspartnere i utlandet for utveksling av erfaringer og mulig studiebesøk. Videre vil et samarbeid inn mot det lokale næringslivet være ønskelig. 9

Kapittel 5 Budsjett for hele prosjektperioden Dette er det foreløpige budsjettet. Det vil under hele prosjektperioden bli søkt om ytterligere finansiering. Inntekter. 2013 2014 2015 Tilskudd BLD 0,700 0,600 0,600 Tilskudd Områdeløft 0,300 0,300 Egenandel 0,190 0,190 0,190 SUM 0,890 1,090 1,090 Utgifter 2013 2014 2015 Prosjektarbeider 0,500 0,600 0,600 Aktivitetsledere 0,100 0,100 0,100 Tilrettelegge areal 0,100 Leie av areal 0,070 0,100 0,100 Materiell 0,060 0,060 0,060 Prosj.ansvar og adm.forskning 0,060 0,230 0,230 SUM 0,890 1,090 1,090 10

Kapittel 6 Fremdriftsplaner 6.1 Evaluering Fortløpende evaluering og justeringer deretter. Årlig rapportering. Midtveisevaluering og sluttevaluering. De enkelte delprosjektene som delfinansiert fra andre kilder enn BLD kan ha ulik rapporteringstakt. 6.2 Plan for videreføring Parallelt med arbeidet om å skape nye møteplasser, jobbes det også med å få flere idrettsaktiviteter til nærmiljøet. Det må opprettes aktiviteter, men det må også stilles til rådighet lokaler. Også det arbeidet er i gang. Når lokaler er lagt til rette vil prosjektenhetene blant annet kunne tilby noen lokaler gratis. Opprettelsen av ungdomsråd i bydelen skal være noe som videreføres i den endelige formen man lander på når det gjelder driftsmodell. Det er også et mål om at valgfaget Demokrati i praksis = Pawprint! videreføres i linja ved grunnskolen etter endt prosjektperiode. Videre må vi i samarbeid med hjelpeapparatet og frivillige organisasjoner sørge for at tilbudene blir så rimelige som mulig og helst gratis. Noen av aktivitetene kan prosjektenhetene drive videre innenfor egne budsjett når dette er utprøvd og vi finner god organisering. Forhåpentligvis vil noe kunne drives av ungdommene selv. Prosjektenhetene vil være på utkikk etter andre måter å sikre videreføring på under prosessen. 11

6.3 Gevinstrealisering Gevinstrealiseringen i de ulike delprosjektene vil variere ut i fra størrelse på prosjekt og hvem som deltar. I noen av prosjektene er det ungdommene som sitter igjen med den største gevinsten og i andre prosjekt er det prosjektledelse og mer prosessorienterte gevinster man sitter igjen med. Et eksempel på det er man sitter igjen med kunnskap i ulike ledd i prosjektorganisasjonen ut i fra hvilket fokus man har, og hvilke rolle man har i de ulike prosjektene. Hvis en ser på de mål som er for prosjektet så ligger det der en indikator på gevinstrealisering når det gjelder, å ha gitt kompetanse til ungdom, fått kompetanse selv, økt bevissthet og samhandling på tvers av ulike fagfelt, samt opprettelse av ulike nettverksgrupper og ungdomsråd. Dette vil gjøre at bydelen sitter igjen med kompetanse i ungdomsbefolkningen som en ikke hadde på samme måte tidligere, det er demokratiske og gode medvirkningsprosesser som ikke har vært gjennomført tidligere. Det er etablert en kompetanse på disse tingene i prosjektledelsen som kan benyttes videre etter endt prosjektperiode. Det er opprettet nettverksgrupper med ulike fagmiljøer som kan fortsette å arbeide sammen etter endt prosjektperiode, og de kan fortsette å utvikle sitt arbeid i bydelen. Det vil ligge en klar gevinst for Områdeløft ved prosjektenes avslutning, men også underveis via den rapportering som skjer kontinuerlig, gjennom rapporter og erfaringsutvekslinger i ulike møtefora. Vi skal forske i egen praksis. Dette gjør vi ved å koble på profesjonelle forskningsmiljø til et av delprosjektene, samt at det vi utvikler selv vil også komme Områdeløftet til gode. 12