Sjødeponi er en godt utredet løsning Av Elisabeth Gammelsæter, generalsekretær Norsk Bergindustri Geo365 publiserte tidligere denne uken en artikkel om bruk av sjødeponi ved utvinning av mineralforekomster i Norge. Frank Jakobsen i Fiskeridirektoratet bringer i artikkelen feilaktige påstander som fortjener å bli møtt med fakta. Jakobsen hevder at sjødeponier ikke er bærekraftig i de fleste tilfellene og at det er behov for mer utredninger av mulige miljøkonsekvenser. Jakobsen ber om mer utredning, men går langt i å trekke sin egen konklusjon i forkant. Aldri har det vært brukt så mye ressurser på konsekvensutredning som i de to prosjektene han viser mest oppmerksomhet. I artikkelen fremsetter Jakobsen en rekke feilaktige påstander om deponiløsninger hos navngitte selskaper. Det er feil når Jakobsen påstår at Titania har planer om å deponere i sjø igjen. Faktum er at selskapet trenger et nytt deponi innen ti år, og det arbeides nå med konsekvensutredninger av både sjø og land for å finne det mest miljøvennlige alternativet. Jakobsen tar også feil i sine påstander om Engebø. Det viser den grundige konsekvensutredningen. Faktum er at deponiet kun vil dekke fem prosent av arealet i Førdefjorden og det utsletter således ikke alt liv på bunnen. Jakobsen har blant annet ikke grunnlag for påstander om giftige tilsetningsstoffer. Hans påstander om koraller, gytefelt og tungmetaller er heller ikke dokumentert. Jakobsens påstand om avgang med høyt kobberinnhold fra Nussir har heller ikke rot i virkeligheten. Sannheten er at utvinningen og smeltingen til kobber her representerer en av de mest miljøvennlige måtene å fremstille kobber på. Innholdet av tungmetaller i avgangen fra utvinning av kobbermalm ved Nussir er blant de aller laveste i verden. Påstanden om en stor trussel for torsk og laks i Rapparfjord er udokumentert. Norske mineralforekomster ligger ofte i nærheten av kysten. Det er en fordel med tanke på effektiv og miljøvennlig transport. Dype norske fjorder gir også mulighet for stabil og trygg deponering av restmasser. Deponering på land, som er alternativet, kan mange steder være krevende landskapsmessig. Samtidig er det er ikke til å komme bort fra at miljøet påvirkes av et sjødeponi. Bunndyr dør når de får stein over seg. Erfaringene fra norske deponier viser samtidig at det er ny aktivitet igjen innen fem til ti år etter at deponeringen er avsluttet. Fisken befinner seg i andre dybdelag og påvirkes i liten grad. Vi har også eksempler på at deponier har gitt bedre miljøkvalitet, som ved Rana Gruber der massene er brukt til å dekke over gammel forurensning. Vi i Norsk Bergindustri er helt enige i at havet er et felles ansvar, og våre bedrifter tar det ansvaret dette innebærer. Vi er stolte av norsk miljølovgivning og de stramme rammene det legger. Det gir oss mulighet til å ha høye miljøstandarder og bidra til å utvikle best praksis for deponering i sjø. Vi bidrar nasjonalt og internasjonalt til kunnskapsutvikling på dette feltet. Industrien bestreber seg hele tiden på å redusere sitt miljøavtrykk, blant annet ved å søke å redusere restandelen som må deponeres. Like fullt skaper utvinning av mineraler store mengder restprodukter som må håndteres.
Vi har prosjekter med akseptkriterier for vannkvalitet, partikkelspredning og bunnfauna samt volum og høyder på deponiene som vi ønsker å legge til grunn for nye prosjekter. Vi har også tatt initiativ til retningslinjer for sjødeponier og dokumentasjon av best praksis inn mot EU. Vi er også svært opptatt av samspillet med andre berørte interesser. Vi har en god dialog med Norges Fiskarlag og har sammen med dem arrangert seminar om kriterier for felles tilstedeværelse og bruk av sjø. Vi har også etablert lokale ressursgrupper bestående av berørte interessenter for drøfting av mulige utfordringer og løsninger av konflikter. Det er lett å glemme at utgangspunktet for både norsk og internasjonal bergindustri er at den produserer råstoffer som det moderne samfunnet ikke greier seg uten, Det er mineraler i maling, mobiltelefoner, betong, vei og bane. Fremtidsrettet teknologi som vindmøller, solceller og batterier i elbiler krever også mineraler og metaller. Derfor trenger vi en nasjonal mineralstrategi som er bærekraftig og forutsigbar, og som tar hensyn både til miljøet og samfunnets behov. Livet i fjorden i fare om vi tillet utslepp Publisert: 10.10.12 Sist oppdatert: 10.10.12 Av Borgny Brørvik Dersom det vert bestemt at det skal gjevast løyve til å deponere gruveavfall i fjordane våre, vil dette få alvorlege konsekvensar. Det vert for tida planlagt etablering av gruveverksemd fleire stader i det langstrakte og fjordrike landet vårt. Felles for desse tiltaka er at det vert teke sikte på å bruke fjordane som deponi eller avfallsplass for gruveavgangen, med mogelege fatale fylgjer for livet i fjordane. Ikkje berekraftig bruk av sjøen Fiskeridirektoratet er ikkje imot mineralutvinning i seg sjølv, men vi meiner sjødeponi i dei fleste tilfelle ikkje er berekraftig og derfor ikkje bør tillatast. Nordic Mining ASA ynskjer å dumpe gruveavfall frå Engebøfjellet i Førdefjorden. (Foto: Fiskeridirektoratet) Deponi betyr normalt noko ein har på lån, som skal leverast tilbake i same stand som då ein fekk eller deponerte det. Dette er ikkje tilfelle med fjorddeponi, her deponerer ein for evigheita, seier Frank Jacobsen, som er seniorrådgjevar ved planseksjonen i Fiskeridirektoratet. Utslettar alt liv på botnen I Naustdal kommune i Sogn og Fjordane har gruveselskapet Nordic Mining ASA planar om å starte utvinning av rutil i Engebøfjellet ved Førdefjorden.
Får selskapet det som de vil, skal seks millionar tonn gruveavgang, der 600 000 900 000 tonn av dette er finfraksjon, dumpast rett i fjorden årleg i 40-50 år. Botnen vil som følgje av tiltaket bli heva med 150 meter og alt liv på botnen vil bli utsletta. Finfraksjonen frå gruveutsleppet vil etter alt å døme bli spreidd i vassmassane og ha ein negativ effekt på fisk og organismar som er mat for fisk, som til dømes raudåte, meiner Jacobsen. I tillegg vil lydbølgjene frå sprengingane i fjellet kunne skremme fisken slik at den skyr området. Toksiske kjemikalia og tungmetall frå utsleppet vil også kunne ha ein alvorlig miljøkonsekvens. Viktige gyte- og oppvekstområde I dag går det føre seg eit rikt fiske etter reker, sild, brisling og makrell i og omkring utsleppsområdet. Det er eit nasjonalt viktig gyte- og oppvekstområde for kysttorsk og eit gytefelt for kveite. Bestandane av både kysttorsk og kveite står det som kjent dårleg til med i Sør-Noreg. Det er fem godkjente lokalitetar for oppdrett i og omkring utsleppsområdet. Det kan også nemnast at det er funne raudlista korallar i området, og sist, men ikkje minst, at Førdefjorden er ein nasjonal laksefjord med særlege vernetiltak for villaksen. Både laks, kysttorsk og kveite må passere deponiområdet for å nå sine respektive gyteområde. Koparutslepp i minst 15 år I Kvalsund kommune i Finnmark har gruveselskapet Nussir ASA planar om å starte utvinning av kopar i området Nussir-Ulveryggen ved Repparfjorden. Her inneber tiltaket utslepp av to millionar tonn gruveavgang med eit høgt innhald av giftige tungmetall, spesielt kopar, som skal tilførast fjorden årleg, i første omgang i 15 år. Er nasjonale laksefjordar Som Førdefjorden, er Repparfjorden ein nasjonal laksefjord. Fjorden er også gyte- og oppvekstområde for mange viktige fiskeslag som torsk, kveite, hyse og sild. Utover dette går det allereie føre seg gruvedrift fleire stader i landet som nyttar fjorddeponi, som Syd-Varanger gruve i Bøkfjorden ved Kirkenes i Finnmark, Rana gruver i Nordland og Titania Gruver i Soknedal kommune. Sistnemnde brukte tidlegare Jøssingfjord og Dyngadypet utanfor som deponi og har no planer om å deponere i sjøen på nytt. Fagleg grunnlag for forvalting Fiskeridirektoratet sitt motto er «Livet i havet vårt felles ansvar». Vår forvalting må skje på eit best mogeleg fagleg grunnlag med vekt på føre var-prinsippet og ei økosystembasert tilnærming. I forvaltinga av store utslippssaker, må det takast omsyn til marint miljø, gyte- og oppvekstområde, fiskeområde, akvakulturområde, mattryggleik og sjømatnæring.
Havforskingsinstituttet er vår fremste rådgjevar om livet i havet. Om Engebø-prosjektet seier instituttet at det ikkje representerer ein berekraftig bruk av fjordøkosystemet og difor ikkje bør realiserast, fortel Jacobsen. Om Nussirprosjektet seier HI at det vil representere ein alvorleg kjemisk og fysisk forureining av fjorden og rår frå å gje løyve til dette. Som følgje av alle desse trulege negative konsekvensane for livet i fjordane og for menneska, som i motsetnad til gruveverksemda er avhengige av inntekt og arbeidsplassar frå fornybare ressursar, har Fiskeridirektoratet fremja motsegn mot reguleringsplanane for desse prosjekta. Kan ikkje gje unntak etter forskifta Direktoratet for naturforvaltning (DN) har uttalt seg om den planlagde kopargruva i Kvalsund, og meiner at giftige utslepp frå gruvedrift i Repparfjorden kan utgjere ein stor trussel for blant anna kysttorsk og laksefisk i fjorden. Vassforskrifta kan ikkje gje unntak for slik kjemisk forureining, og DN meiner såleis at det ikkje kan gjevast løyve til utslepp, opplyser Jacobsen. Om Engebø-prosjektet tilrår DN at motsegna frå Fiskeridirektoratet vert teken til følgje. DN meiner det er risiko for at Førdefjorden som økosystem vert vesentleg dårlegare. Med ein så stor grad av usikkerheit om konsekvensane, legg DN stor vekt på føre var-prinsippet i naturmangfaldlova. Treng meir kunnskap Klima- og forureiningsdirektoratet (Klif) rår til at det vert henta inn meir kunnskap om straumtilhøve, kjemikaliar og korleis lydtrykket frå sprenging kan påverke fisken i Førdefjorden før søknaden om gruvedrift i Engebøfjellet vert avgjort. Om Nussir har Klif endå ikkje teke standpunkt. Det har derimot Fylkesmannen i Finnmark, som meiner tiltaket vil føre til at den økologiske og kjemiske tilstanden i Repparfjorden vert dårlegare, av ein slik art at det er i strid med vassforskrifta. Mattilsynet uttalar at dei ikkje kan tilrå fjorddeponi dersom gruveavfallet inneheld giftige kjemikaliar som ikkje er testa for sine toksiske effektar. Svekkar omdømmet til norsk sjømat Fiskeri- og kystdepartementet har uttalt seg om Engebø-prosjektet. Departementet meiner at deponering av gruveavfall blanda med kjemikaliar kan skade omdømmet til norsk sjømat. Dagens kunnskapsgrunnlag er for mangelfullt til å trekkje ein endeleg konklusjon, og departementet meiner at det bør gjennomførast ytterlegare undersøkingar av effektane av gruveutsleppet på marint liv i Førdefjorden. Held fram med å belyse saka Om det skal gjevast løyve til desse prosjekta, er det til sjuande og sist Miljøverndepartementet som vil avgjere. Kva tid avgjersla vert fatta, er uvisst. Truleg vil det dryge endå ei stund, og truleg vil det krevjast ytterlegare undersøkingar og kunnskapsinnhenting.
I mellomtida må vi som offentleg etat og andre som saka får følgjer for, syte for at sakene er tilstrekkeleg opplyste, slik at dei politiske vedtak som til slutt skal fattast, er baserte på eit best mogeleg kunnskapsgrunnlag, avsluttar Jacobsen. Fakta Denne artikkelen er skriven på grunnlag av foredrag som Frank Jacobsen har halde, mellom anna under Nor-Fishing.