Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Åsmund Langeland Felles ledermøte Hedmark Bondelag og Oppland Bondelag 17 november 2015
Klimatiltak på gårdsnivå
Landbrukets klimautslipp I sum 9 % av norske klimautslipp Globalt oppvarmingspotensial Karbondioksid CO 2 = 1 Metan CH 4 = 21 Lystgass N 2 O = 310 30 % husdyr - fordøyelse (CH 4 ) 15 % husdyrgjødsel (CH 4 + N 2 O) 5 % nitrogenavrenning (N 2 O) 7 % fossilt drivstoff (CO 2 ) 10 % mineralgjødsel (N 2 O) 28 % dyrking av myr (N 2 O) 2 % dyrking av mineraljord (N 2 O + CO 2 ) 4 % restavlinger, slam, halmbrenning, N-fiks Politisk nivå Politisk nivå (rammevilkår - biogass) Gårdsnivå Gårdsnivå Gårdsnivå Politisk nivå Gårdsnivå Gårdsnivå Kilde: Arne Grønlund og Odd Magne Harstad: Klimagasser fra jordbruket. Kunnskapsstatus om utslippskilder og tiltak for å redusere utslippene. Bioforsk, 2014.
Gjødselforbruk og nitrogenavrenning Gjødslingsplanlegging og tilpasning Realistisk avlingsforventning Tilpasse gjødslingen (delt) Justere etter vær og vekst Differensiert tildeling (N-sensor)
Nitrogengjødsel (lystgass) Lystgassutslipp i produksjon av nitrogengjødsel valg av gjødselprodusent alternative nitrogenkilder Lystgasstap fra denitrifikasjon av N i jord grøfting, riktig gjødsling, jordpakking Stor variasjon i mineralisering av nitrogen fra jord og moldinnhold riktig beregning av mineralisering
Dyrking av mineraljord (karbondioksid) Organisk materiale = jordas CO 2 -lager Intensivt åkerbruk reduserer innholdet av organisk materiale Engvekster i omløpet. Tilbakeføring av organisk materiale (halm, husdyrgjødsel, slam ) Redusere jordarbeidingsintensiteten
Dyrking av mineraljord (lystgass) Fravær av luft i jorda øker tap av nitrogen som lystgass Grøfting Unngå jordpakking Fokus på jordstruktur Overskudd av nitrogen øker utslipp av lystgass Riktig gjødslingsnivå Delt gjødsling Unngå å spre husdyrgjødsel på høsten
Olje og drivstofforbruk Jordarbeidingsintensitet Så lite som mulig, ikke mer en nødvendig Traktor tilpasset redskap Innstilling av maskiner Arbeidsdybde Tromling; 0,37 Tresking; 1,78 Såing; 0,61 Stubbarbeiding; 0,97 Sprøyting; 0,09 Slodding; 0,49 Potetsetting; 0,56 Pløying; 1,32 Møkkspreding - tørr; 0,61 Møkkspreding - blaut; 0,86 Harving; 0,54 Gjødsling; 0,13 Fresing; 2,04 Drivstofforbruk på 8 gårder på Romerike 0,00 0,50 1,00 1,50 2,00 Liter diesel pr daa
Drivstofforbruk Drivstoffeffektiv traktorkjøring Reduser turtall Gir opp Reduser lufttrykk i dekk ved kjøring på jord 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0-5,0 drivstoffsparing (%) 1 2 3 4 5 6 7 8 9
Hva kan bonden gjøre? Praktisere god agronomi Kunnskap Optimale vekstbetingelser Optimal utnyttelse av ressurser Reduserte klimautslipp God jordkultur, unngå pakking og god grøfting sikrer mer stabile og høyere avlinger.
Muligheter og begrensninger i et endret klima
Klima mot 2100: Varmere, våtere og villere Nedbør Våtere høst, vinter og vår Tørrere sommer Høyere nedbørintensitet Kortere snøsesong Temperatur Varmere Størst endring vinter og høst Minst vår og sommer Flere varme dager med temp over 20 grader Lengre vekstsesong
Påvirker dyrkingsforutsetningene Østlandet: 1-2 mnd. lengre i lavlandet
Muligheter og begrensninger med endret klima Begrensninger Økt erosjonsfare Økt fare for jordpakking Kortere vindu for optimal jordarbeiding Nye sykdommer og skadedyr Redusert avlinger (korn) Midtsommertørke Muligheter Økte avlinger (gras) Lengere vekstsesong Bedre overvintring av høstsådde vekster Nye kulturer Mais, åkerbønner, høstoljevekster
Bondens muligheter for tilpasning Økt krav til planlegging og risikohåndtering Sikte mot optimal drift i alle ledd Resultat Valg av kulturer Høst og vårsådde vekster Lang og kort veksttid Evnen til å tåle å stå ute Tørkekrav Tilpasset jordarbeiding til jordtype og erosjonsfare tradisjonell vs redusert Resultat Tid/mengde Tid
Tilpasninger til endret klima Den klimasmarte bonden ser fremover. Historien gir ikke svaret på fremtidens utfordringer! tilpasser seg forholdene sprer risiko er en enda bedre agronom
Takk for meg