Flere bor med én forelder 78 prosent av barna bor sammen med både mor og far. Det er 3 prosentpoeng lavere enn

Flere bor med én forelder 78 prosent av barna bor sammen med både mor og far Det er 3 prosentpoeng lavere enn i 1989, side 4 Godstrafikken øker I 1995 ble det kjørt 7,6 millioner tonn gods til og fra Norge, og i alt 467 000 lastebiler passerte grensen, side 9 Oljeinvesteringene stiger Oljeinvesteringene vil stige med 1,1 milliarder kroner i 1996, side 1

Ukens statistikk Innhold nr 10/96 Redaksjon: Svein Longva (ansv red), Atle Jansson, Johan Alvik, Tom Granseth (økonomiske nøkkeltall) Ny statistikk: Tekst side: Tabell side: Redigering/grafikk: Kirsten Aanerud, Elisabeth Hagebruksavlingar, 1995 3 19 Godnes, Iris Stenseng, Audhild Overby Korrektur: Else Efjestad, Asta Bårdseth Tabeller: Camilla Juvet Barnestatistikk, 1 januar 1995 4-5 9 Design: Enzo Finger Design Trykk: Lobo Grafisk as Lønnsstatistikk Sjøfolk i innenriks rutefart, Priser: P - år kr 70,- Enkeltnr kr 5,- 1 november 1995 5 14 ISSN 08C4-054 Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk/statistisk Byggearealstatistikk, 1995 Endelige tall 6 4 sentralbyrå Byggearealstatistikk, januar 1996 7 6 Biler vraket mot pant, 1995 8 4 Godstransport med lastebil over grensen, 1995 9 30 Lakse- og sjøaurefiske, 1995 9 Hjortejakt, 1995 10 0 Månedlig elektrisitetsstatistikk, januar 1996 10-11 3 Investeringsstatistikk Oljevirksomheten, 1 kv 1996 1-13 1 Kommunale gebyrer, teknisk, januar 1996 13 Annet stoff: Økonomiske nøkkeltall 14-15 Elektronisk utgave av Ukens statistikk finnes på SSBs Web-tjeneste, adressen: http://wwwssbno Publikasjoner Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og analyser i en rekke ulike serier og periodiske publikasjoner Norges offisielle statistikk formidler statistikk hovedsakelig i form av tabeller I denne serien inngår også Statistisk årbok, Statistisk månedshefte, Historisk statistikk og Regionalstatistikk Samfunnsspeilet og økonomiske analyser er tidsskrifter som bringer utdypencle kommentarer og analyser Statistiske analyser bringer mer "populære" analyser, som retter seg mot en større leserkrets Sosiale og økonomiske studier er en serie for forskningsformidling Rapporter utgis i tilknytning til de enkelte statistikkområdene eller aktuelle prosjekter og oppdrag Aktuell statistikk presenteres også i ulike temapublikasjoner, som Bank- og kredittstatistikk Månedsstatistikk over utenrikshandelen og Bygginfo Bestilling av publikasjoner: For abormement, samt kjøp av enkeltpublikasjoner: Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, Postboks 8131 Dep, 0033 Oslo Telefon: 00 44 80 Telefaks: 86 49 76 Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos: Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner, Mollergt 17, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo Telefon: 11 67 70 Telefaks: 4 05 51 Alle publ:kasjoner finnes i vårt bibliotek Telefon: 86 46 4/43 Telefaks: 86 45 04 Statistisk sentralbyrå vil publisere nye Frigivelses- Ukens tall fra folgende statistikker: dato: statistikk: Byggekostnadsindeks, boliger, februar 1996 0803 1403 Den norskeide utenlandskregistrerte handelsflåten, 31 desember 1995 1403 1403 Detaljomsetningsindeksen, januar 1996 0603 1403 Godsbiler Registerstatistikk, 1995 1403 1403 Hurtigruta Bergen-Kirkenes, 4 kv 1995 1403 1403 Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, 1994 1403 1403 Investeringsstatistikk Bergverksdrift, industri og kraftforsyning, 1 kv 1996 0703 1403 Investeringstiltak i jordbruket, 1995 1403 1403 Kommunale avløp, 1994 1403 1403 Konsumprisindeksen, pr 15 februar 1996 (pressemelding) 1103 1403 Prisindeks for førstegangsomsetning innenlands, pr 15 februar 1996 1103 1403 Produksjonsindeksen, januar 1996 1103 1403 Produsentprisindeksen, pr 15 februar 1996 1103 1403 Utenrikshandelen med varer, februar 1996 (pressemelding) 1303 103 Utslipp til luft fra innenriks sjøfart, 1993 1403 1403 Utslipp til luft fra Norge, 1995 (pressemelding) 1403 1403 Elektronisk formidling Pressemeldinger, offisiell statistikk og annen informasjon fra SSB finner man også på Web-tjeneren på Internett: http://wwwssbno Dessuten inneholder SSB-data online statistikk fra de fleste emner med tilbakegående tall og opplysninger om SSBs publikasjoner Det utgis hvert år en CD-ROM med nordisk statistikk Statistisk sentralbyrå tar forbehold om at varslet publiseringsdato kan bli forskjøvet Ukens statistikk nr 10/96

Små avlingar av hagebær Avlinga av hagebær, bortsett frå i småhagar, var 14 prosent mindre enn ei middelårsavling i 1995 Det vart produsert mest jordbær, totalt 15 500 tonn Dette er 84 prosent av det normale for eit middels godt år Mykje av årsaka til den reduserte avlinga av jordbær skuldast råteskader og vanskelege vêrtilhøve ved innhaustinga i dei største jordbærfylka Buskerud, Oppland og Vestfold Avlinga av hagebær, det vil seie jordbær, bringebær og solbær, er utrekna til 18 700 tonn Dette er 86 prosent av ei middelårsavling Innhaustinga av bringebær er utrekna til 1 900 tonn, som er 3 prosent mindre enn ei middelårsavling Når det gjeld solbær, var Fruktavlingar i tonn Fylke 1995 Heile landet Hordaland Sogn og Fjordane Buskerud Telemark Vestfold Rogaland Andre fylke 0 5000 15000 5000 Tonn avlinga på 1 300 tonn, 4 prosent større enn ei middelårsavling Godt år for eple Ser ein bort frå småhagane, vart det hausta 7 500 tonn frukt i 1995 Dette er rekna som ei middels stor avling Det var stor skilnad mellom dei ulike fruktslaga Av frukt vert det dyrka mest eple, der avlinga var på 600 tonn sist år Det er 6 prosent større enn ei middelårsavling Størst er haustinga av vintereple, som utgjer 75 prosent av fruktavlinga i landet Hordaland og Sogn og Fjordane har vel halvparten av eplearealet, og i Hordaland var avlinga 7 prosent større enn for eit middels godt år Den var også av god kvalitet Det vart dyrka 1 700 tonn pærer og 500 tonn surkirsebær i 1995, og er høvesvis 3 og 6 prosent mindre erm ei middelårsavling Avlinga av plommer var på 000 tonn og søtkirsebær på 700 tonn Dette er om lag 95 prosent av ei middelårsavling Normalt år for grønsaker Avlingane av grønsaker produsert i veksthus og på friland var om lag normalt store i fjor Det vart hausta 19 900 tonn grønsaker på friland i 1995, og kål og gulrøter utgjorde størstedelen Innhaustinga av gulrøter var på 45 100 tonn, noko som er prosent mindre enn normalt Kålavlingane var på 48 100 tonn, 3 prosent under ei middelårsavling Av vekst- Avling av gronsaker ph friland Fylke 1995 Østfold Akershus/Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Andre fylke 1 0 5000 15000 5000 Tonn husgrønsaker vart det hausta 9 300 tonn agurkar og 10 900 tonn tomatar Om statistikken Tala vert samla inn frå fylkesgartnaren i kvart fylke, og omfattar ikkje avling i villahagar og andre småhagar Nemninga middelårsavling gjeld den avlingsmengda ein reknar med å få pr dyrkingseining i eit middels godt år Frilandsdyrking er i hovudsak kål, gulrøter, erter og lauk som er dyrka på åker Ny statistikk Hagebruksavlingar, 1995 Statistikken kjem ut rleg i Ukens statistikk og i Noregs Offisielle Statistikk (NOS) Jordbruksstatistikk Meir informasjon: Dagfinn Sve, tlf 6 88 5 61 Vedleggstabell side: 19 Naturressurser og miljø 1996 Hvor mye NO slippes ut i din kommune? Hvor mye olje har vi igjen? Hvordan vil CO-avgifter påvirke økonomien? Kommer 14 mars Slike spørsmål gir Statistisk sentralbyrås nye publikasjon Naturressurser og miljø 1996 svar på Her finner du oppdatert ressursregnskap for energi og de nyeste tallene for utslipp til luft Videre presenteres artikler og nøkkeltall for fiske, skog, jordbruk, avløpsrensing, avfallsbehandling og miljoproblemer slik de oppleves av folk selv Videre presenteres samfunnsøkonomiske analyser over energibruk, utslipp til luft og avfallsmengder For mer informasjon, kontakt Henning Høie, tlf 86 49 43 Boka inneholder 08 sider og koster kr 140,00 Den kan bestilles fra: Statistisk sentralbyrå Salg- og abonnementservice Postboks 8131 Dep N-0033 Oslo Telefon: 00 44 80 Telefaks: 86 49 73 E-mail: salg-abonnement@ssbno eller: Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner Mollergt17 Postboks 8134 Dep N-0033 Oslo Telefon: 11 67 70 Telefaks: 4 05 51 ISBN 8-537-440-1 ISSN 0804-31 Ukens statistikk nr 10/96 3

Åtte av ti barn bor sammen med begge f oreldrene 79 prosent av barna under 18 år i Norge bor sammen med begge foreldrene Det viser tall fra barnestatistikken 1 januar 1995 Det er 3 prosentpoeng færre enn i 1989, da barnestatistikken ble publisert for forste gang Barn 0-17 är etter soskenforhold Hele landet 1989, 1991, 1993 og 1995 800000 1 januar 1995 var det 995 000 barn under 18 år i Norge, og 784 000 av dem bodde sammen med begge foreldrene Det er noen færre enn i 1993 17,3 prosent bodde sammen med bare mor eller far Det er noen flere enn i 1993 Av dem som bodde sammen med bare mor eller far bodde 11 av 100 sammen med far, resten med mor 3,5 prosent av barna bodde sammen med en forelder og en steforelder Under en halv prosent av barna bodde ikke sammen med noen av foreldrene, De minste barna har samboende foreldre Endringene i familiemønsteret de siste ti-tjue årene har først og fremst skjedd i familier med små barn Av barn under ett ar hadde ett av tre samboende foreldre pr 1 januar 1995, mens det gjaldt ett av fire barn mellom ett og tre år Det er en ailing for begge småbarnsgruppene fra 1993 Andelen barn med samboende foreldre blir lavere jo eldre barna blir Av seksåringene hadde 9,4 prosent samboende foreldre, mens bare 1,4 prosent av 17-åringene hadde det Selv om andelene er lavere blant de stone barna, er de likevel noe høyere enn i 1993 Finnmark topper fortsatt statistikken med størst andel barn med samboende foreldre Lavest andel barn med samboende foreldre hadde Agderfylkene og Rogaland Denne tendensen har vart ved siden 1989 Færre barn med gifte foreldre Nær 69 prosent av barna under 18 år bodde pr 1 januar 1995 sammen med foreldre som var gift med hverandre Det er en nedgang på,7 prosentpoeng fra 1993 og 9, prosentpoeng fra 1989 Av barn under ett år hadde 55 prosent gifte foreldre, mens vel 68 prosent av seksåringene hadde det For 17-åringene var andelen 73 prosent For alle de nevnte aldersgruppene er dette en nedgang sammenlignet med 1993 Sammenlignet med 1989 er det en enda stone nedgang Andelen for barn under ett år med gifte foreldre var da 64 prosent 600000 400000 00000 0 Barn uten Hel MUFTI mr-71-71 Halv- Komb av hel-, halvog ste 1989 El 1991 L11993 E11995 og for barn på seks og 17 år henholdsvis 81 og 78 prosent Nedgangen er altså særlig stor for de minste barna Det er Oslo og de fem nordligste fylkene som har flest barn utenfor tradisjonelle kjernefamilier I Finnmark bodde bare litt over halvparten av alle barna under 18 år sammen med gifte foreldre 1 januar 1995 Troms, Nordland, Trøndelagsfylkene og Oslo hadde også lave andeler barn med gifte foreldre med mellom 58 og 64 prosent Barn 0-17 år etter hvem de bor sammen med Prosent Fylke 1 januar 1995 Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest, Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sor-Trondelag Nord-Tro ndelag Nordland Troms Finnmark 0 0 40 60 80 100 Prosent E Gifte foreldre E Samboende foreldre E Mor eller far El Mor/stefar el omv og andre f Rogaland og Vest-Agder hadde flest barn med gifte foreldre (vel 77 prosent), tett fulgt av Sogn og Fjordane og Aust-Agder (nær 75 prosent) Fra 1989 har fylkene hatt en relativt stor nedgang i andelen barn med gifte foreldre Barn med enslige foreldre Av alle barna under 18 år bodde vel 17 prosent sammen med bare mor eller far Av barn under ett år gjaldt det nær 1 prosent og av barn mellom ett og tre år var nær 14 prosent registrert bosatt sammen med bare den ene av foreldrene For både seks- og 17-åringene var andelene 19 prosent For alle aldersgruppene er dette en økning sammenlignet med tall fra tidligere barnestatistikk Ukens statistikk nr 10/96

Økte lønninger i innenriks rutefart Hyren for sjømenn i innenriks rutefart økte med 1,7 prosent fra november 1994 til november 1995 I perioden er det imidlertid utbetalt mindre for overtidsarbeid, slik at den samlede lønnsøkningen er på 0,6 prosent Gjennomsnittlig hyre for voksne sjømenn økte fra 15 53 kroner pr måned i november 1994 til 15 788 kroner i november 1995 Månedslønn i alt økte med 110 kroner i perioden, fra 19 50 til 19 630 kroner I 1995 har den gjennomsnittlige betalingen for overtidsarbeid og kompensasjon for arbeid utover 56 timer pr uke gått ned i forhold til året før Det forklarer hvorfor lønn i alt har økt mindre enn hyren Kvinnelig sjøbetjening hadde en økning i gjennomsnittlig hyre på 1,9 prosent, fra 13 43 kroner i november 1994i11 13 687 kroner i november 1995 Statistikken viser at gjennomsnittlig månedslønn i alt for kvinnelig sjøbetjening økte med 4,7 prosent fra 15 965 til 16 717 kroner Den forholdsvis sterke økningen har sammenheng med en økning i gjennomsnittlig utbetalt fritidskompensasjon Denne kompensasjonen varierer fra år til år, avhengig av når den blir avregnet og utbetalt Begreper i statistikken Månedslønn i alt inneholder hyre, overtidsbetaling og diverse tillegg Statistikken omfatter 3 484 sjøfolk på 35 skip på 100 bruttotonn og mer Av disse er 851 lønnet etter ramme- eller aviøsingsavtale Disse er bearbeidet særskilt og holdt utenfor tallene som er presentert her Ny statistikk Lønnsstatistikk Sjøfolk i innenriks rutefart, 1 november 1995 Statistikken utgis å rlig i Ukens statistikk og Norges offisielle statistikk (NOS) Lønnsstatistikk Mer informasjon: CoenHendriks, tlf 6 88 5 49 eller MaritMelstrom, tlf 6 88 5 46 Vedleggstabeller side: 14 11 prosent bor hos far Av barn under 18 år som bodde sammen med bare den ene av foreldrene bodde 11 av 100 hos far Tallene viser at flere bor hos far når de blir noe større Mens noe over 7 prosent av seksåringene bodde sammen med far, gjorde nær 14 prosent av 1-åringene og 1 prosent av 17-åringene det Flest barn som bodde sammen med bare den ene av foreldrene var det i Oslo, hvor nærmere hvert fjerde barn under 18 år bodde i slike familier I Sogn og Fjordane var det vel hvert tiende barn som gjorde det samme For alle fylkene var dette flere enn i 1993 Åtte av ti bor sammen med Av barnestatistikkens 995 000 barn var det vel 18 prosent eller 184 400 som ikke hadde hjemmeboende, mens nær 45 prosent hadde ett, 7 prosent hadde to og nær 10 prosent hadde tre eller flere Det er samme fordeling som i 1993 Samboere er en underregistrert gruppe Barnestatistikken, som baserer seg på data fra Det sentrale folkeregister, fanger kun opp samboerpar som har minst ett barn felles og som er registrert bosatt på samme adresse Det er imidlertid gjort mange utvalgsundersøkelser med samboerforhold som tema Blant annet ble det i Ukens statistikk nr 7/1996 publisert tall fra fire omnibusundersøkelser som ble gjennomført i 1995 Med «barn uten» menes barn (under 18 år) som er registrert bosatt alene sammen med sine foreldre Det kan være enebarn i vanlig forstand eller det kan ha som har flyttet ut av familien «Søsken» bor på samme adresse og i samme familie som barnet selv, og kan omfatte både hel-, halvog ste, uansett alder Hel er definert som barn med samme far og samme mor, halv som barn med samme mor, men ikke samme far eller omvendt, og ste som barn med verken samme mor eller far I Oslo var over 7 prosent barn under 18 år uten 1 januar 1995 Også i Finnmark, Troms og Sør-Trøndelag og i sentrale strøk på Østlandet (Østfold, Akershus og Buskerud) var det mange barn uten Sogn og Fjordane hadde fortsatt færrest barn uten, mens fylket hadde en stor andel barn med tre eller flere Østfold og Akershus hadde lave andeler barn med mange, tett fulgt av Hedmark og Oppland Rundt halvparten av barna i disse fylkene hadde bare ett Sammen med Buskerud og Vestfold hadde disse fylkene de høyeste andelene barn med bare ett Flere barn med halv Vel 88 prosent av barna bodde sammen med bare hel Det er noen færre enn i 1993 og 3 prosentpoeng lavere enn i 1989 Andelen barn med halv økte fra vel 5 til nær 7 prosent fra 1989 til 1995 Andelen barn som bodde sammen med ste, eller med både hel-, halv- og ste, var 5 prosent Også det er en økning sammenlignet med tall fra tidligere barnestatistikk Ny statistikk Barnestatistikk, I januar 1995 Statistikken utgis annethvert ei r i Ukens statistikk og Norges offisielle statistikk (NOS) Befolkningsstatistikk Hefte III Oversikt Merinformasjon: SisselVestli, tlf 6 88 5 93 eller KirstenDybendal, tlf 6 88 5 96 Vedleggstabeller side: 9-13 Rettelse Det var feil i vedleggstabellene til artikkelen om priser på elektrisk kraft til industrien i forrige nummer av Ukens statistikk I tabell 3 stod det at laveste pris til industri med effektuttak på mellom 17,5 og 37,5 MW var på 1,4 Ore/kWh Den faktiske prisen er 11,4 Ore/kWh I tabell 4 stod det at høyeste pris for industri med effektuttak på mellom 17,5 og 37,5 MW var på,8 Ore/kWh Dette tallet skal være 1,8 Ukens statistikk nr 10/96

0 000 nye bolig erl 1995 Igangsettingen av nye boliger sank med 6 prosent fra 1994 til 1 995 Endelige tall viser 0011 nye boliger i 1995, mot 1 40 året for Sammenlignet med midten av 80-tallet har andelen leiligheter i frittliggende eneboliger sunket betraktelig Tallet på nye leiligheter i frittliggende eneboliger og andre småhus sank med 13 prosent fra 1994 ti11995, mens antall igangsatte blokkleiligheter var tilnærmet uforandret I 1985 var 6 prosent av de igangsatte leilighetene frittliggende eneboliger I 1995 var andelen bare 36 prosent Andelen igangsatte leiligheter i andre småhus har økt fra 4 prosent i 1985 til 36 prosent i 1995 Det samme gjelder blokkleiligheter, der andelen har Okt fra 8 til 1 prosent i denne tiarsperioden Færre nye boliger i Oslo Sammen med Finnmark hadde Oslo den største nedgangen i antall igangsatte boliger fra 1994 ti11995 Bare 1 430 boliger ble påbegynt i Oslo i fjor, mot 58 året før Til gjengjeld steg boligtallet i Akershus med 1 prosent til 787 boliger i 1995 Bare i Bærum kommune ble 717 boliger påbegynt dette året 5,97 millioner kvadratmeter Fra 1994 til 1995 gav høy byggeaktivitet for yrkesbygg en økning i totalt igangsatt bruksareal på vel 3 prosent Det ble igangsatt 5,97 millioner kvadratmeter bruksareal i fjor, viser de endelige tallene Påbegynt bruksareal til yrkesbygg økte med 11 prosent Store byggeprosjekter som Gardermoen og Rikshospitalet bidrog sterkt til økningen Likevel hadde de fleste fylkene Okt bruksareal til yrkesbygg i denne perioden Sammen med Akershus og Oslo kan Hedmark, Sogn og Fjordane og Sør-Trøndelag vise til sterk vekst sammenlignet med 1994 Igangsatt bruksareal til bygg for helsestell og sosial omsorg var mer enn fordoblet fra 1994 til 1995 Deretter følger hotell- og restaurantbygg med en økning på 5 prosent Produksjonsbygg for bergverksdrift og industri viste også en vesentlig økning, 0 prosent og 436 000 kvadratmeter i 1995 Dette er det høyeste tallet for denne bygningstypen siden 1988 Rogaland hadde mest påbegynt bruksareal til produksjonsbygg, 73 000 kvadratmeter, og mer enn fordobling fra 1994 til 1995 Undervisnings- og forskningsbygg og forsamlingshus var i tillegg til gruppen «andre bygg» de eneste som viste nedgang i denne perioden SSB tar spesialoppdrag I tillegg til faste publiseringer utfører Statistisk sentralbyrå spesialoppdrag ved ønske om andre, eller mer detaljerte opplysninger for kvartals- eller årsstatistikk Vårt datamateriale inneholder blant annet informasjon om bygningstype (60 typer), næringsgruppe, eiertype (kommune, stat, privat), konstruksjon/materialer og romfordeling i leiligheter Henvendelse John Bjørke, tlf 6 88 54 30 Datagrunnlag Byggearealstatistikken er basert på bygningsregisteret i GAB (Grunneiendoms-, Adresse- og Bygningsregisteret) Registeret eies av Miljøverndepartementet, mens det faglige ansvaret er ivaretatt av Statens kartverk Kommunene registrerer alle nye bygg ved tre tidspunkter; godkjenning av kommunen, igangsetting og fullføring Hver måned publiseres totaltall og fylkesvise tall for antall boliger, bruksareal til boliger og bruksareal til andre bygg Kvartals- og årsstatistikken gir tall på kommunenivå Ny statistikk Byggearealstatistikk, 1995 Endelige tall Statistikken utgis årlig iukens statistikk, månedsheftet Bygginfo, og i serien Norges offisielle statistikk (NOS) Byggearealstatistikk Også tilgjengelig i SSB-data online Mer informasjon: John Bjørke, tlf 6 88 54 30 eller RandiJule, tlf 6 88 54 64 Vedleggstabeller side: 4-5 Bygg satt i gang Antall leiligheter' 50000 ipo Ilurr Bygg satt i gang Andre bygg enn boliger Bruksareal' 5000 40000 4000 30000 3000 0000 10000 0 1975 I =I a als 1 S S S V % IIIIIIS 14> A ml MI 00 * 41% u1"" «iiii 1980 1985 1990 1995 Alle leiligheter Fritt! eneboliger Småhus Blokker 000 1000 I I I 0 4* I % 0 S 40 ''','''," I,,,, a I 11 ' 0 4 : i4,,,, %:, s*,,,iii", " ", S % 1980 1985 1990 1995 I alt Kontor og forr Andre bygg Industribygg IIII Ill I II MM i Boliger unntatt hybler i For 1 januar 1993 brutto gulvflate Omfatter ikke bygg til jordbruk, skogbruk og fiske 6 Ukens statistikk nr 10/96

Byggevirksomheten i januar 1996: Færre boliger - flere yrkesbygg Foreløpige månedstall viser 1 196 igangsatte boliger i januar, en nedgang på 33 prosent sammenlignet med januar 1995 Nedgangen for boliger oppveies av en tilsvarende økning for bruksareal til yrkesbygg Totalt ble 480 500 kvadratmeter bruksareal igangsatt i januar, 3 prosent mer enn på samme tid i fjor Hordaland hadde flest igangsatte boliger, i januar, 3 mot bare 15 på samme tid i fjor Ellers var det bare Vestfold, Aust-Agder, More og Romsdal, Nord-Trøndelag og Finnmark som hadde vekst i antall påbegynte boliger I Oslo ble bare 47 boliger igangsatt mot 0 i januar 1995 Ny næringsinndeling Fra og med 1996 publiseres byggearealstatistikken etter NAGE næringskoder Den nye næringsinndelingen har en finere inndeling enn den gamle, til sammen 16 næringsgrupper I tillegg kommer en egen gruppe for fritidseiendommer (hytter), garasjer i tilknytning til bolig, og annet som ikke er næring Tidligere inngikk dette under annen virksomhet Størst andel av igangsatt bruksareal til yrkesbygg hadde næringsgruppen for varehandel, reparasjon av kjøretøyer og husholdningsapparater, til sammen 83 900 kvadratmeter Over halvparten av dette finnes i Rogaland fylke Næringsgruppen jordbruk og skogbruk hadde 31 700 kvadratmeter igangsatt bruksareal i januar Deretter kommer offentlig forvaltning med 3 600 kvadratmeter Bygg for eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet hadde hele 87 500 kvadratmeter fullført areal denne måneden, men bare 9 00 kvadratmeter igangsatt Fritidseiendommer (hytter), garasjer for private og annet som ikke er næring, utgjør 4 prosent av bruksareal til annet enn bolig, og 71 000 kvadratmeter i januar Ny næringsinndeling i byggearealstatistikken Byggearealstatistikken bygger på rapporter fra Grunneiendoms-, Adresse- og Bygningsregisteret (GAB), der næringsstandarden ISIC tidligere har dannet grunnlaget for en inndeling av bygningene etter brukers næring Fra 1996 blir nye bygg registrert etter næringshovedområdene i NAGE Bruksareal fordelt etter brukers næring i 1996, vil derfor ikke være direkte sammenlignbart med tall for tidligere år For godkjente, ikke igangsatte bygg og bygg under arbeid vil det heller ikke oppgis tall etter næring for 1996, da disse i stor grad vil inneholde bygg med gamle næringskoder Sesongjusterte tall Fra og med januar 1996 publiserer Statistisk sentralbyrå sesongjusterte tall for igangsatte bygg i en egen vedleggstabell Tabellen gir ujusterte, sesongjusterte tall og trendtall for antall boliger og bruksareal til bolig, samt ujusterte tall og trendtall for bruksareal til andre bygg Igangsatt bruksareal til andre bygg varierer sterkt, uavhengig av sesong, og sesongkomponenten blir svært ustabil Det beregnes derfor ikke sesongjusterte tall for disse byggene Ny statistikk Byggearealstatistikkjanuar 1996 Statistikken utgis hver må ned iukens statistikk og i må nedsheftet Bygginfo, også til g fengelig i SSBdata online Mer informasjon: John Bjørke, tlf 6 88 54 30 eller Randi Jule, tlf 6 88 54 64 Vedleggstabeller side: 6-9 Nye publikasjoner Regionalstatistikk (RS) Regionalstatistikk kommer fra januar 1994 ut i serien Norges offisielle statistikk (NOS) med 10 nummerpr år og med ett hefte pr fylke (i alt 180 hefter) Heftene inneholder statistikk på kommunenivå fra de fleste emneområder Mange av tabellene er supplert med kommentarer, og noen er illustrert med kart eller grafikk (Norges offisielle statistikk, varierende sidetall, 475 kr pr fylke pr år) Statistisk månedshefte Heftet har faste tabeller med konjunkturstatistikk og måneds- og kvartalsstatistikk for en rekke områder: befolkning, arbeidskraft, lønn, konsumprisindeks, næringsøkonomi, samfunnsøkonomi og finanser (Norges offisielle statistikk, 18 sider, 60 kr ISBN 8-537-46-6 ISSN 009-3636) Strukturtall for kommunenes økonomi 1994 Publikasjonen inneholder statistikk som beskriver kommunenes og fylkeskommunenes økonomiske stilling i 1994 Statistikken bygger vesentlig på tall for kommunenes bevilgnings- og balanseregnskap, basert på de årlige regnskapsoppgaver som SSB henter inn fra alle kommuner Statistikken er gitt i form av relative tall, regnet i kroner pr innbygger Dette gjør det mulig å sammenlikne tall for enkelte kommuner med gjennomsnittet for landet, gjennomsnittstall for de enkelte fylker og gjennomsnittstall for kommuner etter kommuneklasse og innbyggertall (Norges offisielle statistikk, 160 sider, 95 kr ISBN 8-537-437-1 ISSN 0333-3809) Kommunale helsetilbud Organisering, ulikhet og kontinuitet Rapporten omhandler ulike sider ved personellsituasjonen og organisatoriske forhold i lege- og fysioterapitjenesten og skole-/helsestasjonstjenesten, herunder den geografiske fordelingen av ubesatte stillinger Det presenteres også tidsserier som viser personellutviklingen for perioden 1987 til 1994 (Jon Erik Finnvold: Rapporter 96/6, 70 sider, 95 kr ISBN 8-537-41-5 ISSN 0806-056) Ukens statistikk nr10/96 7

Flere biler vraket i fjor 11995 ble det vraket 64 385 person- og varebiler mot pant Det er en økning på vel 14 prosent fra året for Gjennomsnittsalderen ved vraking økte fra 17 til 17,4 år for personbilene, og fra 14, ti114,5 år for varebilene Antallet vrakede personbiler var 60 857 Det utgjorde 3,6 prosent av bestanden, mot 3, prosent året før Tallet på vrakede varebiler var 3 58 og utgjorde 1,9 prosent av bestanden, mot 1,7 prosent i 1994 Til tross for fjorårets økning er det fortsatt langt igjen til t oppåret 1986, hvor det ble vraket over 8 000 person- og varebiler Det -var 4,7 prosent av bilbestanden Bileiere bosatt i Aust-Agder leverte inn flest personbiler til vraking (nes- ten 5 prosent) i forhold til bestanden i fjor I Oslo utgjorde antall vrakede personbiler bare,7 prosent av bestanden Flere vrakbiler eldre enn 15 år Antallet vrakede personbiler 16 år eller eldre økte fra vel 35 000 i 1994 til vel 4 000 i fjor, en oppgang på 19,7 prosent Vel to tredeler av alle personbilene som ble vraket i fjor var altså 16 år eller eldre Bestanden i denne gruppen økte likevel i samme perioden med 7,4 prosent Personbilenes gjennomsnittsalder ved i94110 vraking Fylke 31 desember 5 Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I I 1 15 15,5 16 16,5 17 17,5 18 18,5 Gjennomsnittsalder ved vraking, -Registrerte persoribilér GjennomsnittsalderFylke4::31 desember Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark MIME 11 1 ~31 DEM walweffifflim rimmoimi 1~1~ ~or _ l'= 301 ~ - I-I ETI - re TI - I N 1=1 E I I I 8 8,5 9 9,5 10 10,5 11 11,5 1 Gjennomsnittsalder Mercedes og Volvo blir eldst Mercedes personbil hadde fortsatt den høyeste gjennomsnittsalderen ved vraking med 1,3 år, tett fulgt av Volvo med 0,1 år Skoda hadde den laveste gjennomsnittsalderen ved Panteordningen for biler omfatter person- og varebiler som var registrert 1 januar 1977 eller som har blitt registrert senere Det er ikke gitt tall for merker som ikke lenger importeres tillandet Ved vurdering av materialet bor det tas hensyn til fabrikkmerkenes markedsandel over tid Statistikken er basert på Kjøretøyregisteret i Vegdirektoratet og vrakpantdata fra Tollog avgiftsdirektoratet vraking med 1,6 år Av varebilene hadde Volvo høyest gjennomsnittsalder med 19,9 år Regnet i prosent av bestanden ble det vraket flest personbiler av merkene Lada og Skoda (10,1 prosent), færrest av Mercedes (1,1, prosent) Det var i alt 140 godkjente oppsamlingsplasser for biler vraket mot pant, 5 flere enn året før Ny statistikk Biler vraket motpant, 1995 Statistikken utgis ei rlig i Ukens statistikk og Norges offisielle statistikk (NOS) Samferdselsstatistikk Regionale tallvil bli publisert i Regionalstatistikk Mer informasjon: Asbjørn Wethal, tlf 6 88 54 15 eller Jan Monsrud, tlf 6 8854 07 Vedleggstabeller side: 4-8 Personbilparken blir fortsatt eldre Til tross for økt salg av nye personbiler de siste to årene og en sterk økning i antallet vrakede eldre personbiler i fjor, økte gjennomsnittsalderen på personbilparken med 0, år til 10,4 år fra 1994 til 1995 Gjennomsnittsalderen for varebiler gikk derimot ned fra 7,7 til 7,5 år Oslo hadde den nyeste personbilparken med en gjennomsnittsalder på 8,9 år i fjor De eldste personbilene er registrert i Oppland, hvor alderen var 11,4 år Oslo har også den nyeste varebilparken (5,8 år), mens de eldste varebilene finnes i Nord-Trøndelag (8,6 år) Gamle Volvo'er Det ruller mange gamle Volvo personbiler på veiene Gjennomsnittsalderen var på 1,5 år Til sammenligning var Skoda'en bare 6,5 år Mens vel en tredel av alle Volvo personbiler var over 15 år gamle, var bare 4 prosent av alle Skoda'ene så gamle Skoda har imidlertid hatt et langt høyere nybilsalg enn Volvo i forhold til bestanden de siste 3 årene Nær 40 prosent av alle Skoda'ene var under 4 år gamle Den samme andelen for Volvo var drøyt 10 prosent Blant varebilene hadde Volvo og Mazda høyest gjennomsnittsalder med 9,5 år Ved utgangen av 1995 var det 1 683 647 personbiler i Norge, en økning på snaut prosent fra året før Det var flest personbiler av fabrikkmerket Ford, som hadde en andel av totalbestanden på vel 13 prosent Opel hadde en andel av bestanden på vel 1 prosent 8 Ukens statistikk nr 10/96

Ukens statistikk 7 mars 1996 Vedleggstabeller 5 Emne Tabell Side C 0105 Biler vraket mot pant, 1995 n J Biler vraket mot pant Fylke4 A Personbiler vraket mot pant, etter fabrikkmerke 5 : Varebiler vraket mot pant, etter fabrikkmerke 6 3 fl Gjennomsnittsalder på registrerte person- og varebiler Fylke 31 desember 1990-1995 6 Registrerte personbiler etter bilens alder og fabrikkmerke Gjennomsnittsalder på registrerte personbiler 31 desember 1995 7 Andelen registrerte personbiler i grupper for fabrikkmerke, etter bilens alder Prosent 31 desember 19957 Registrerte varebiler etter bilens alder og fabrikkmerke Gjennomsnittsalder på registrerte varebiler 31 desember 1995 8 Andelen registrerte varebiler i grupper for fabrikkmerke, etter bilens alder Prosent 31 desember 1995 8 04010 Barnestatistikk, 1 januar 1995 Barn 0-17 år etter familietype og hjemmeboende sosken uansett alder 1 januar 1995 9 Barn 0-17 år etter familietype og hjemmeboende uansett alder Fylke 1" 1 januar 1995 10 A Barn 0-17 år etter forhold og hjemmeboende uansett alder n 1 januar 1995 11 n Barn 0-17 år etter forhold og hjemmeboende uansett alder Fylke 1 januar 1995 1 3 Barn 0-17 år etter tallet på hjemmeboende uansett alder 1 januar 1995 1 PI Barn 0-17 år etter tallet på hjemmeboende uansett alder Fylke 1 januar 1995 13 0605 Lønnsstatistikk Sjøfolk i innenriks rutefart, 1 november 1995 Lønnsutviklingen 1 993-1 995 for sjøfolk brit etter ordinær overenskomst 14 Sjøfolk Iv-It etter ordinær overenskomst Gjennomsnittlig månedsfortjeneste i enkelte stillinger Kr 14 Standardtegn i tabeller Symbol Tall kan ikke forekomme Oppgave mangler Oppgave mangler foreløpig Tall kan ikke offentliggjøres Null Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Ukens statistikk nr 10/96

Ukens statistikk - vedleggstabeller (forts) Vedleggstabeller Emne Tabell Side 0905 Utenrikshandelen med varer, januar 1996 Innførselen av varer i januar 1995 og 1996 Mill kr 15 Utførselen av varer i januar 1 995 og 1996 Mill kr 16 Samhandelen med land og landområder Tradisjonelle varer Januar 1995 og 1996 Mill kr 17 Innførsel og utforsel av skip og oljeplattformer fordelt på land Januar 1995 og 1996 Mill kr 18 Utførsel av råolje og naturgass fordelt på land Januar 1995 og 1996 Mill kr 18 100410 Hagebruksavlingar, 1995 Avlingar i hagebruket 1995 Yrkesdyrking 19 100410 Hjortejakt, 1995 Hjortejakt Fylke 1994 og 1995 0 10060 Investeringsstatistikk Oljevirksomheten, 1 kv 1996 Utførte og antatte påløpte investeringskostnader 1989-1996 Mill kr 1 Utforte påløpte investeringskostnader til leting etter olje og gass, etter kostnadsart 1994-1995 Mill kr 1 Utforte og antatte påløpte investeringskostnader til feltutbygging og felt i drift 1989-1996 Mill kr 1 Utforte påløpte investeringskostnader til feltutbygging 1994-1995 Mill kr Utforte påløpte investeringskostnader til felt i drift 1994-1995 Mill kr 100810 Månedlig elektrisitetsstatistikk, januar 1996 Produksjon, import, eksport og forbruk av elektrisk kraft GWh Foreløpige tall 3 1009 Byggearealstatistikk, 1995 Endelige Bygg satt i gang Boliger og bruksareal, etter bygningstype Endelige tall 1995 4 Fullførte bygg Boliger og bruksareal, etter bygningstype Endelige tall 1995 4 Bygg satt i gang Boliger og bruksareal til bolig, etter bygningstype Fylke Endelige tall 1995 5 Bygg satt i gang Bruksareal til annet enn bolig, etter brukers næring Fylke 1 000m Endelige tall 1995 5 1009 Byggearealstatistikk, januar 1996 Bygg satt i gang Foreløpige tall6 Byggevirksomheten i januar Foreløpige tall6 Bygg satt i gang i januar Fylke Foreløpige tall7 Bygg under arbeid pr 31 januar Fylke Foreløpige tall 7 Bygg fullført i januar Fylke Foreløpige tall 8 Byggevirksomheten i januar 1996 Bygg satt i gang Ujustert, sesongjustert og trend Foreløpige tall 9 101 Godstransport med lastebil over grensen, 1995 Godstransport med lastebil over grensen, etter nasjonalitet 30 Godstransport med lastebil over grensen Innpasserte biler etter nasjonalitet og måned 31 Godstransport med lastebil over grensen Utpasserte biler etter nasjonalitet og måned 3 Ukens statistikk nr 10/96

Ukens statistikk - vedleggstabeller (forts) Vedleggstabeller Emne Tabell Side 101 Godstransport med lastebil over grensen, 1995 (forts) Godstransport med lastebil over grensen Innpasserte biler etter nasjonalitet og tollsted 33 Godstransport med lastebil over grensen Utpasserte biler etter nasjonalitet og tollsted 34 010310 Priser på elektrisk kraft til industrien, 1 januar 1996 (Pga feil i tabellene i nr 9/96 følger nye korrigerte tabeller) Priser på elektrisk kraft til sluttbrukere i industrien 1 januar 1996 Ore/kWh 35 Priser på elektrisk kraft til sluttbrukere i industrien 1 juli 1995 Ore/kWh 35 Ukens statistikk nr 10/96

Biler vraket mot pant, 1995 Tabell 1 Biler' vraket mot pant Fylke Bileierens Bilbestand Biler vraket mot pant bostedsfylke pr 31 I alt Personbiler Varebiler I prosent av bestandengjennomsnittsalder desember i gruppen ved vraking Personbiler Varebiler Personbiler Varebiler 1985 1 643 583 53 555 50 699 856 3,4, 14 13 1986 1 737 131 8 056 77 7 4 334 4,9 3,0 14 13 1987 1 779 356 75 3 71 335 3 987 4,4,5 14 13 1988 1 783 557 74 158 69 946 4 1 4,3,6 14 13 1989 1 776 806 67 68 63 4 4 044 3,9,4 15 13 1990 1 776 74 54 99 51 63 3 306 3,,0 15 13 1991 1 778 05 54 955 51 854 3 101 3, 1,9 16 13 199 1 783 87 56 896 53 741 3 155 3,3 1,9 16 14 1993 1 80 016 58 97 55 168 3 19 3,4 1,8 16,5 13,8 1994 1 89 171 56 374 53 339 3 035 3, 1,7 17,0 14, 1995 1 867 544 64 385 60 857 3 58 3,6 1,9 17,4 14,5 Østfold 107 185 3 734 3 531 03 3,7 1,8 17,4 14,3 Akershus 03 01 6 79 5 949 330 3, 1,8 16,9 13,6 Oslo 19 694 4 903 4 576 37,7 1,5 16,5 1,9 Hedmark 9 43 780 610 170 3, 1,7 17,8 14,9 Oppland 88 518 611 450 161 3,1 1,7 17,8 15,1 Buskerud 109 780 3 689 3 480 09 3,6 1,5 17,1 13,6 Vestfold 9 974 3 46 3 5 01 3,9, 17,9 15,5 Telemark 73 959 868 718 150 4,1 1,9 17, 13,9 Aust-Agder 4 803 006 1 887 119 4,9,8 17,3 14,8 Vest-Agder 6 10 696 558 138 4,5,5 17, 14, Rogaland 150 337 6 58 5 895 363 4,3,8 17,3 14,1 Hordaland 157 89 6 850 6 501 349 4,5,5 16,7 14,0 Sogn og Fjordane 44 11 1 510 1 47 83 3,6,0 18,1 17,1 More og Romsdal 101 118 3 930 3 758 17 4,1,1 18,1 16, Sør-Trøndelag 108 011 3 165 3 00 145 3,1 1,5 18,1 15, Nord-Trøndelag 56 519 1 90 1 84 96 3,5,1 18,0 15,8 Nordland 94 313 3 59 3 076 183 3,6, 18,0 15,4 Troms 6 103 1 70 1 646 74,9 1, 18,0 15,0 Finnmark 8 175 781 76 55,9 1,7 17,6 13,8 i Omfatter personbiler samt varebiler med totalvekt mindre enn 3,5 tonn Fra og med 1993 er det benyttet desimaler ved angivelse av gjennomsnittsalder Kilder: Kjøretayregisteret i Vegdirektoratet og vrakpantdata fra Toll- og avgiftsdirektoratet Ukens statistikk nr 10/96 4

Biler vraket mot pant, 1995 Tabell Personbiler vraket mot pant, etter fabrikkmerke Fabrikkmerke Personbil- Personbiler vraket mot pant bestand I alt I prosent Bilens alder Gjennompr 31 av -3 4-7 8-11 1-15 16- snittsalder1 desember bestanden ved vraking 1985 1 51 90 50 600 3,4 14 1986 1 591 148 77 7 4,9 169 1 56-18 5-35 66 779'14 1987 1 6 074 71 335 4,4 198 1 18 16 47 31 377 151 14 1988 1 60 857 69 946 4,3 63 1 306 13 4 3 398 737 14 1989 1 611 63 63 4 3,9 10 950 7 398 31 619 3 047 15 1990 1 611 986 51 63 3, 118 745 5 46 4 578 0 756 15 1991 1 613 550 51 854 3, 81 761 4 787 776 3 449 16 199 1 618 381 53 741 3,3 7 839 4 343 19 41 9 066 16 1993 1 63 035 55 168 3,4 65 60 3 677 15 041 35 783 16,5 1994 1 65 643 53 339 3, 60 30 846 14 698 35 433 17,0 1995 1 683 647 60 857 3,6 8 50 933 15 181 4 411 17,4 Audi 4 483 06 4,9 1 1 30 51 1 779 17,7 BMW 33 430 755,3 1 1 110 61 18,0 Citroën 30 361 1 093 3,6 4 11 138 537 403 14,5 Fiat 31 91 017 6,3 14 487 685 89 14,5 Ford 1 540 8 8 4,0 5 35 34 1 584 6 874 17,6 Honda 44 697 1 436 3, 1 43 768 611 15,5 Lada 16 70 1 638 10,1 10 33 99 374 13,6 Mazda 135 458 5 658 4, 5 16 19 153 3 9 16,4 Mercedes Benz 57 454 606 1,1 1 10 36 557 1,3 Nissan 97 643 4 58 4,6 7 19 135 1 793 574 16,6 Opel 08 156 6 747 3, 7 3 46 1 078 5 393 18,0 Peugeot 59 66 1 771 3,0 10 17 575 99 15,8 Renault 1 96 004 9,1 1 8 30 474 1 491 17,5 Saab 34 836 1 907 5,5-17 169 1 719 18,3 Skoda 3 719 376 10,1 3 8 13 190 43 1,6 Toyota 158 697 4 094,6 7 15 135 944 993 17, Volkswagen 168 755 5 436 3, 6 13 98 611 4 708 19,7 Volvo 160 076 5 168 3, 6 15 86 33 4 738 0,1 Andre merker 156 57 4 739 3,0 11 3 314 1 971 40 16,1 i Fra og med 1993 er det benyttet desimaler ved angivelse av gjennomsnittsalder Kilder: Kjøretrayregisteret i Vegdirektoratet og vrakpantdata fra Toll- og avgiftsdirektoratet Ukens statistikk nr 10/96 5

Biler vraket mot pant, 1995 Tabell 3 Varebiler' vraket mot pant, etter fabrikkmerke Fabrikkmerke Varebilbestand Varebiler vraket mot pant pr 31 desember I alt I prosent av Gjennomsnittsbestanden alder ved vraking 1985 130 681 856, 13 1986 145 983 4 334 3,0 13 1987 157 8 3 987,5 13 1988 16 700 4 1,6 13 1989 165 183 4 044,4 13 1990 164 738 3 306,0 13 1991 164 475 3 101 1,9 13 199 165 446 3 155 1,9 14 1993 169 981 3 19 1,8 13,8 1994 176 58 3 035 1,7 14, 1995 183 897 3 58 1,9 14,5 Chevrolet 3 896 15 0,4 13,0 Citroën 6 483 84 1,3 10,4 Fiat 1 496 48 3, 13,3 Ford 19 418 485,5 15,1 Mazda 5 039 66 5,3 14,5 Mercedes Benz 5 090 33 0,6 17, Mitsubishi 19 690 135 0,7 11,3 Nissan 16 655 435,6 13, Peugeot 4 868 101,1 1,9 Renault 1 55 41,6 13,4 Toyota 35 845 816,3 14,7 Volkswagen 1 564' 56,6 16,5 Volvo 6 7 70 1,1 19,9 Andre merker 36 074 437 1, 13,3 i Omfatter varebiler med totalvekt mindre enn 3,5 tonn Fra og med 1993 er det benyttet desimaler ved angivelse_av gjennomsnittsalder Kilder: Kjøretøyregisteret i Vegdirektoratet og vrakpantdata fra Toll- og avgiftsdirektoratet Tabell 4 Gjennomsnittsalder på registrene person- og varebiler Fylke 31 desember 1990-1995 Bileierens 1995 1994 1993 199 1991 1990 4 bostedsfylke Person- Vare- Person- Vare- Person- Vare-Person- Vare-Person- Vare-Person- Varebiler biler biler biler biler biler biler biler biler biler biler biler Hele landet 10,4 7,5 10, 7,7 10,0 7,6 9,6 7,3 9,1 6,9 8,6 6,4 østfole 10, 7,5 10,0 7,6 9,8 7,5 9,4 7, 8,9 6,7 8,4 6, Akershus 9,7 7,3 9,5 7,5 9,3 7,4 8,9 7, 8,5 6,7 7,9 6, Oslo 8,9 5,8 8,8 6,3 8,8 6,5 8,4 6,4 7,9 6,1 7,4 5,6 Hedmark 11,3 8,1 11,1 8,3 10,8 8, 10,3 7,8 9,8 7,4 9,3 6,9 Oppland 11,4 8,5 11,1 8,4 10,8 8, 10,3 7,8 9,8 7,3 9,4 6,7 Busker ud 10,6 7,9 10,3 8,0 10,1 7,9 9,6 7,5 9,1 7,1 8,6 6,5 Vestfold 11,1 8,1 10,9 8, 10,6 8,1 10, 7,8 9,7 7,3 9, 6,8 Telemark 10,5 7,8 10,3 7,9 10,0 7,7 9,6 7,3 9,1 6,8 8,7 6,3 Aust-Agder 10,5 8,3 10,4 8,3 10, 8, 9,8 7,8 9,5 7,3 9,1 6,9 Vest-Agder 10,1 7,1 9,9 7, 9,8 7,3 9,5 6,9 9,1 6,6 8,8 6, Rogaland 10,3 7,6 10, 7,8 10,0 7,7 9,7 7,5 9,3 7,1 8,9 6,7 Hordaland 9,8 7,0 9,7 7,4 9,6 7,3 9, 7,0 8,8 6,7 8,4 6, Sogn og Fjordane 11,0 8,4 10,8 8,4 10,5 8, 10,0 7,8 9,6 7,4 9,1 6,9 Møre og Romsdal 10,9 8, 10,8 8,4 10,5 8, 10,1 7,9 9,8 7,5 9,3 7,0 Sør-Trøndelag 11,3 7,9 11,0 8,1 10,7 7,8 10, 7,5 9,7 7,1 9, 6,5 Nord-Trøndelag 11,1 8,6 10,8 8,6 10,5 8, 10,1 7,8 9,7 7,4 9, 6,9 Nordland 10,7 8,1 10,4 8,0 10, 7,8 9,8 7,4 9,3 6,9 8,9 6,4 Troms 10,8 7,8 10,5 7,9 10,3 7,8 9,9 7,4 9,5 7,0 8,9 6,5 Finnmark 10,0 7,9 9,8 7,8 9,6 7,5 9,3 7,1 8,9 6,7 8,4 6, Kilde: Kjøretoyregisteret i Vegdirektoratet Ukens statistikk nr 10/96

Biler vraket mot pant, 1995 Tabell 5 Registrerte personbiler etter bilens alder og fabrikkmerke Gjennomsnittsalder på registrerte personbiler 31 desember 1995 Fabrikkmerke Personbil- I prosent Alder Gjennombestandav -3 4-7 8-11 1-15 16-0 1- snittsalder pr 31 bestanden desember I alt 1 683 647 100,0 31 883 34 43 503 075 401 411 8 1 84 814 10,4 Audi 4 483,5 6 340 6 534 10 9 9 146 8 63 909 10,1 BMW 33 430,0 1 91 4 645 11 687 9 893 4 640 1 74 11,1 Citroën 30 361 1,8 6 309 6 09 10 946 5 547 1 043 487 7,9 Fiat 31 91 1,9 01 104 16 80 7 577 515 713 10,3 Ford 1 540 13, 30 366 1 063 69 846 60 87 33 31 6 747 10,6 Honda 44 697,7 4 469 9 37 13 53 1 316 4 898 155 9,4 Lada 16 70 1,0 990 1 06 7 146 5 100 1 864 108 10,6 Mazda 135 458 8,0 9 638 59 39 75 46 645 15 314 1 850 10,3 Mercedes Benz 57 454 3,4 3 058 6 616 15 600 17 6 9 304 5 54 1,4 Nissan 97 643 5,8 13 564 14 767 31 000 4 804 11 339 169 9,6 Opel 08 156 1,4 8 95 6 36 59 366 5 346 33 674 8 149 10,5 Peugeot 59 66 3,5 1 65 13 995 19 695 10 14 899 630 7,7 Renault 1 96 1,3 6 840 4 11 3 53 4 3 773 1 184 8,6 Saab 34 836,1 4 580 3 536 8 355 8 664 7 557 144 11,4 Skoda 3 719 0, 1 465 461 1 064 580 11 37 6,5 Toyota 158 697 9,4 174 5 76 59 776 31 975 16 88 758 9, Volkswagen 168 755 10,0 9 837 4 196 4 911 36 64 19 393 15 794 10,5 Volvo 160 076 9,5 16 509 15 166 40 57 31 819 35 899 0 111 1,5 Andre merker 156 57 9,3 31 69 6 0 40 571 7 90 15 846 14 341 10,8 Kilde: Kjøretayregisteret i Vegdirektoratet Tabell 6 Andelen registrerte personbiler i grupper for fabrikkmerke, etter bilens alder Prosent 31 desember 1995 Fabrikkmerke I alt Alder -3 4-7 8-11 1-15 16-0 1- I alt 100,0 13,8 13,9 9,9 3,8 13,6 5,0 Audi 100,0 14,9 15,4 5,7 1,5 0,3,1 BMW 100,0 3,9 13,9 35,0 9,6 13,9 3,8 Citroën 100,0 0,8 19,9 36,1 18,3 3,4 1,6 Fiat 100,0 6,9 6,6 5,7 3,7 7,9, Ford 100,0 13,7 9,5 31,5 7, 15,0 3,0 Honda 100,0 10,0 0,9 30,3 7,6 11,0 0,3 Lada 100,0 6,1 6,5 43,9 31,3 11,5 0,7 Mazda 100,0 7,1 16,4 9,3 34,4 11,3 1,4 Mercedes Benz 100,0 5,3 11,5 7, 30,7 16, 9,1 Nissan 100,0 13,9 15,1 31,7 5,4 11,6, Opel 100,0 13,6 1,6, 8,5 5,1 16, 3,9 Peugeot 100,0 0,6 3,5 33,0 17,0 4,9 1,1 Renault 100,0 31,1 19, 16,1 11,0 17, 5,4 Saab 100,0 13,1 10, 4,0 4,9 1,7 6, Skoda 100,0 39,4 1,4 8,6 15,6 3,0 1,0 Toyota 100,0 14,0 16, 37,7 0,1 10,3 1,7 Volkswagen 100,0 17,7 14,3 5,4 1,7 11,5 9,4 Volvo 100,0 10,3 9,5 5,3 19,9,4 1,6 Andre merker 100,0 0, 16,7 5,9 17,8 10,1 9, Kilde: Kjøretayregisteret i Vegdirektoratet Ukens statistikk nr 10/96 7

Biler vraket mot pant, 1995 Tabell 7 Registrerte varebiler etter bilens alder og fabrikkmerke Gjennomsnittsalder på registrerte varebiler 31 desember 1995 Fabrikkmerke Varebil- I prosent Alder Gjennombestand av -3 4-7 8-11 1-15 16-0 1- snittsalder pr 31 bestanden desember I alt 183 897 100,0 49 178 3 868 6 894 9 491 6 11 3 354 7,6 Citroën 6 483 '3,5 396 1 76 07 78 14 6 5,1 Chevrolet 3 896,1 969 696 1 356 44 75 176 8,7 Fiat 1 496 0,8 183 10 859 70 51 13 9,0 Ford 19 418 10,6 7 19 3 50 5 813 1 874 898 364 6,7 Mazda 5 039,7 355 76 489 986 397 50 9,5 Mercedes Benz 5 090,8 583 1 94 1 686 1 4 51 5 8,8 Mitsubishi 19 690 10,7 4 378 4 876 8 351 079 6-6,7 Nissan 16 655 9,1 591 3 153 6 516 3 77 606 17 8,3 Peugeot 4 868,6 6 816 394 1 353 9 14 9, Renault 1 55 0,8 411 05 615 301 10 10 7,4 Toyota 35 845 19,5 9 77 5 945 11 66 7 440 1 736 181 7,6 Volkswagen 1 564 11,7 4 931 3 414 6 947 4 648 1 099 55 8,3 Volvo 6 7 3,4 1 34 85 095 1 195 359 40 9,5 Andre merker36 074 19,6 14 99 5 73 10 480 3 647 381 1 544 7,1 Kilde: Kjøretøyregisteret i Vegdirektoratet Tabell 8 Andelen registrerte varebiler i grupper for fabrikkmerke, etter bilens alder Prosent 31 desember 1995 Fabrikkmerke I alt Alder -3 4-7 8-11 1-15 16-01- I alt 100,0 6,7 17,9 34, 16,0 3,3 1,8 Citroën 100,0 37,0 7, 31,3 4,3 0, 0,1 Chevrolet 100,0 4,9 17,9 34,8 10,9 7,1 4,5 Fiat 100,0 1, 8,0 57,4 18,0 3,4 0,9 Ford 100,0 37, 16,7 9,9 9,7 4,6 1,9 Mazda 100,0 7,0 15,1 49,4 19,6 7,9 1,0 Mercedes Benz 100,0 11,5 5,4 33,1 4,0 4,9 1,0 Mitsubishi 100,0, 4,8 4,4 10,6 0,0 Nissan 100,0 15,6 18,9 39,1,6 3,6 0,1 Peugeot 100,0 5,4 16,8 49, 7,8 0,6 0,3 Renault 100,0 6,5 13, 39,6 19,4 0,6 0,6 Toyota 100,0 5,9 16,6 31,4 0,8 4,8 0,5 Volkswagen 100,0,9 15,8 3, 1,6 5,1,4 Volvo 100,0 1,3 13,7 33,6-19, 5,8 6,5 Andre merker100,0 39,6 15,9 9,1 10,1 1,1 4,3 Kilde: Kjøreteryregi,steret i Vegdirektoratet Ukens statistikk nr 10/968

Barnestatistikk, 1 januar 1995 Tabell 1 Barn 0-17 år etter familietype og hjemmeboende uansett alder 1 januar 1995 Alder barn I alt 0 år 1 " " 3 " 4 " 5 " 6 " 7 " 8 " 9 " 10 " 11 " 1 " 13 " 14 " 15 " 16 " 17 " Gifte foreldre Samboende foreldre Mor Far Uten ' 7 134 8 955 10 014 7 913 5 481 3 673 805 308 1 909 1 794 1 735 1 903 110 317 704 3 14 3 76 4 459 5 168 Med ' 610 3 5 9 34 36 37 37 36 35 35 35 35 35 35 35 34 33 3 709 99 8 751 60 913 575 303 089 906 533 366 099 881 503 179 711 860 09 Uten 36 10 8 5 3 1 68 741 549 757 637 45 374 936 664 496 407 346 68 30 33 10 171 168 178 Med 65 9 7 7 7 6 5 4 3 1 1 1 94 119 646 668 45 87 67 543 584 80 134 70 490 199 981 81 660 539 518 Uten 61 4 4 5 5 4 4 4 3 3 581 493 531 046 14 909 489 031 350 030 681 456 75 313 39 451 51 714 80 Med 91 3 4 5 5 6 6 5 5 5 5 5 5 5 5 5 4 999 33 766 68 446 316 885 194 10 931 83 581 69 735 509 39 44 30 986 Uten 8 1 805 88 156 8 99 84 35 384 370 413 458 48 50 57 635 76 870 965 01 Med 10 1 187 45 107 165 13 35 375 433 487 546 610 657 678 768 835 9 975 995 051 Mor/stefar 3 Far/stemor3 Andre4 I alt Uten Med Uten Med Uten Med Uten Med I alt 737 7 57 400 3 608 043 1 33 184 38 810 69 0 år 1 " " 3 " 4 " 5'" 6 " 7 " 8 " 9,i, 10 " 11 " 1 " 13 " 14 " 15 " 16 " 17 " 11 35 55 7 109 111 116 13 143 188 193 34 40 36 30 71 339 1 1 1 47 50 157 375 691 987 4 689 948 00 0 17 371 348 44 5 13 168 4 15 15 8 9 8 7 10 16 16 15 1 34 38 9 36 39 80 1 Barn uten betyr "eneste hjemmeboende barn i familien" Barnet kan være enebarn, eller det kan ha som har flyttet ut av familien Hjemmeboende, dvs som er registrert på samme adresse som barnet selv Det skilles ikke mellom hel-, halv og ste 3 Kan være både gifte foreldre og samboende foreldre (med minst ett felles barn) 4 Barn som bor alene sammen med eller sammen med bare stemor/stefar Det kan også være barnehjemsbarn eller adoptivbarn hvor adopsjonen ennå ikke er formelt i orden 1 8 18 19 36 53 103 17 151 176 45 83 311 336 394 436 441 470 43 70 116 99 140 143 168 196 1 16 95 79 64 73 80 60 57 8 14 7 7 35 44 76 80 90 97 88 105 109 116 116 108 93 90 4 3 19 14 11 9 7 6 6 5 5 5 5 6 6 7 8 9 335 357 110 71 33 80 945 615 093 66 516 48 806 43 885 670 676 654 35 36 41 46 50 50 50 48 47 46 45 45 46 45 45 44 43 41 47 413 414 765 143 546 074 158 374 40 877 501 374 68 39 539 461 31 Ukens statistikk nr 10/96 9

Barnestatistikk, 1 januar 1995 Tabell Barn 0-17 år etter familietype og hjemmeboende uansett alder Fylke 1 januar 1995 Gifte foreldre Samboende foreldre Mor Far Uten Fylke ' Med Uten Med Uten Med Uten Med Hele landet 7 134 610 709 36 68 65 94 61 581 91 999 8 805 10 187 Østfold 4 63 30 669 1 645 39 3 396 5 515 487 479 Akershus 9 183 63 949 3 704 5 616 5 693 9 306 1 007 1 059 Oslo 9 19 47 80 4 147 4 60 9 56 10 449 1 194 1 17 Hedmark 636 3 003 1 78 3 37 136 3 548 37 447 Oppland 679 3 581 1 718 3 067 11 3 068 346 45 Buskerud 4 16 30 177 1 794 635 3 103 4 93 487 496 Vestfold 3 543 7 91 1 355 069 875 5 091 415 435 Telemark 686 407 1 09 1 750 39 3 550 34 419 Aust-Agder 1 776 16 17 479 85 1 31 50 178 7 Vest-Agder 797 6 4 635 1 051 1 79 3 7 9 363 Rogaland 6 680 66 419 03 3 066 4 18 7 33 560 813 Hordaland 6 30 67 761 3 351 5 714 5 585 8 775 705 983 Sogn og Fjordane 1 306 18 454 99 039 963 1 556 141 60 More og Romsdal 3 53 39 016 1 995 3 913 797 4 07 344 498 Sør-Trøndelag 3 606 3 796 995 6 179 3 881 5 536 577 594 Nord-Trøndelag 1 567 17 943 1 446 3 537 1 565 584 9 30 Nordland 3 013 30 079 845 7 03 3 851 5 400 581 595 Troms 141 18 96 1 804 4 099 93 3 5 371 364 Finnmark 944 8 508 943 73 1 776 151 195 38 Prosent av "barn i alt" Hele landet 7, 61,4 3,7 6,6 6, 9, 0,9 1,0 Østfold 9,1 60,1 3, 4,6 6,7 10,8 1,0 0,9 Akershus 8,9 61,9 3,6 5,4 5,5 9,0 1,0 1,0 Oslo 10, 5,1 4,6 5,1 10,5 11,5 1,3 1, Hedmark 6,8 59,6 4,6 8,6 5,5 9, 1,0 1, Oppland 7,0 61,5 4,5 8,0 5,5 8,0 0,9 1,1 Buskerud 8,4 60,8 3,6 5,3 6, 9,9 1,0 1,0 Vestfold 7,8 61,3 3,0 4,5 6,3 11, 0,9 1,0 Telemark 7,5 6,6 3,0 4,9 6,3 9,9 0,9 1, Aust-Agder 7,4 67,,0 3,4 5,1 9,3 0,7 1,1 Vest-Agder 7,4 69,9 1,7,8 4,8 8,6 0,6 1,0 Rogaland 7,1 70,5,1 3,3 4,4 7,8 0,6 0,9 Hordaland 6, 66,0 3,3 5,6 5,4 8,6 0,7 1,0 Sogn og Fjordane 4,9 69,7 3,5 7,7 3,6 5,9 0,5 1,0 Møre og Romsdal 5,6 67, 3,4 6,7 4,8 7, 0,6 0,9 Sør-Trøndelag 6, 56,1 5,1 10,6 6,6 9,5 1,0 1,0 Nord-Trøndelag 5,1 58,7 4,7 11,6 5,1 8,5 1,0 1,0 Nordland 5,3 53,1 5,0 1,7 6,8 9,5 1,0 1,1 Troms 6,1 51,8 5,1 11,6 8,3 10,0 1,1 1,0 Finnmark 5, 47,1 5, 1,6 9,8 11,9 1,1 1,3 i Se note 1, tabell 1 Se note, tabell 1 Ukens statistikk nr 10/96 10

Barnestatistikk, 1 januar 1995 Tabell (forts) Barn 0-17 år etter familietype og hjemmeboende uansett alder Fylke 1 januar 1995 Mor/stefar Far/stemor Andre I alt Fylke Uten ' Med ' Uten Med Uten Med Uten Med Hele landet 737 7 57 400 3 608 043 1 33 184 38 810 69 Østfold 183 1 383 6 175 81 70 10 441 40 60 Akershus 88 74 63 443 191 91 0 19 83 06 Oslo 330 1 859 73 450 46 186 4 735 65 953 Hedmark 96 954 1 133 7 55 7 106 31 467 Oppland 90 941 15 19 99 50 7 059 31 61 Buskerud 161 1 334 1 191 104 63 9 83 39 88 Vestfold 15 1 383 19 177 74 4 8 433 37 109 Telemark 13 997 17 109 68 30 6 558 9 6 Aust-Agder 7 6 6 117 48 31 3 790 0 334 Vest-Agder 109 908 1 19 48 6 5 6 31 946 Rogaland 13 9 8 319 157 117 13 789 80 358 Hordaland 17 590 6 89 189 105 16 393 86 17 Sogn og Fjordane 3 65 3 46 7 37 3 446 3 017 Møre og Romsdal 115 1 589 5 149 110 58 8 639 49 430 Sør-Trøndelag 18 1 813 0 10 10 6 11 309 47 190 Nord-Trøndelag 73 1 009 6 83 86 57 5 035 5 533 Nordland 165 41 1 3 137 100 10 604 46 01 Troms 105 1 340 1 140 103 93 7 468 7 854 Finnmark 76 779 4 87 56 50 3 994 14 086 Prosent av "barn i alt" Hele landet 0,3,8 0,0 0,4 0, 0,1 18,5 81,5 Østfold 0,4,7 0,1 0,3 0, 0,1 0,4 79,6 Akershus 0,3,7 0,1 0,4 0, 0,1 19,5 80,5 Oslo 0,4,0 0,1 0,5 0,3 0, 7,3 7,7 Hedmark 0,,5 0,0 0,3 0, 0,1 18,4 81,6 Oppland 0,,5 0,0 0,3 0,3 0,1 18,4 81,6 Buskerud 0,3,7 0,0 0,4 0, 0,1 19,8 80, Vestfold 0,3 3,0 0,0 0,4 0, 0,1 18,5 81,5 Telemark 0,4,8 0,0 0,3 0, 0,1 18,3 81,7 Aust-Agder 0,3,6 0,0 0,5 0, 0,1 15,7 84,3 Vest-Agder 0,3,4 0,0 0,3 0,1 0,1 15,0 85,0 Rogaland 0,,4 0,0 0,3 0, 0,1 14,6 85,4 Hordaland 0,,5 0,0 0,3 0, 0,1 16,0 84,0 Sogn og Fjordane 0,1,4 0,0 0, 0,3 0,1 13,0 87,0 Møre og Romsdal 0,,7 0,0 0,3 0, 0;1 14,9 85,1 Sør-Trøndelag 0, 3,1 0,0 0,4 0, 0,1 19,3 80,7 Nord-Trøndelag 0, 3,3 0,0 0,3 0,3 0, 16,5 83,5 Nordland 0,3 4,3 0,0 0,4 0, 0, 18,7 81,3 Troms 0,3 3,8 0,0 0,4 0,3 0,3 1,1 78,9 Finnmark 0,4 4,3 0,0 0,5 0,3 0,3,1 77,9 Se note 1, tabell 1 Se note, tabell 1 Tabell 3 Barn 0-17 år etter forhold og hjemmeboende uansett alder 1 januar 1995 Soskenforhold Alder Barn Uten Med Hel - / barn i alt ' ' Hel- Halv- Ste- Hel-/ Hel-/ Halv-/ halv-/ i alt i alt halv- ste- ste- ste I alt 995 074 184 38 810 69 716 134 55 589 410 36 484 511 1 01 55 0 Ar 59 807 4 335 35 1 59 770 3 357 36 60 54 19 110 41 3 61 486 14 71 46 4 ei 61 475 11 33 50 5 59 86 9 80 50 586 ti 019 7 945 50 '54 7 773 6 615 48 B 53 467 6 093 47 9 5 064 5 66 46 10 51 393 5 516 45 11 50 983 5 48 45 1 5 180 5 806 46 13 51 871 6 43 45 14 5 14 6 885 45 15 5 09 7 670 44 16 5 137 8 676 43 17 50 966 9 654 41 I Se nolo 1, Inboll 1 j Se note, tabell i 47 9 7 4 308 1 1 936 413 30 475 3 994 1 940 1 1 414 35 615 3 495 1 96 3 1 3 765 40 977 3 97 469 1 14 7 143 44 49 3 36 11 531 5 15 6 546 44 83 3 65 5 397 1 6 18 074 44 35 3 93 13 464 8 41 0 158 4 531 3 3 15 86 15 50 38 374 41 89 3 119 5 4 1 58 37 40 41 087 3 001 19 173 17 63 4 877 40 669 953 3 103 36 57 36 501 40 46 915 34 1 957 35 86 48 374 41 31 869 40 1 947 48 97 5 68 40 891 717 4 1 773 51 107 47 39 40 654 610 33 1 713 64 105 60 539 40 63 467 4 1 555 66 103 43 461 39 37 463 53 1 378 53 96 46 31 37 47 74 71 1 34 75 9 49 Uken'- %Lit -istikk nr 10/96 I I

Barnestatistikk, 1 januar 1995 Tabell 4 Barn 0-17 fir etter forhold og hjemmeboende sosken uansett alder Fylke 1 januar 1995 Søskenforhold Fylke Barn i alt Uten ' i alt Med i alt Hel Halv Ste Hel-/ halv Hel-/ Halv-/ ste- ste Hel-/ halv-/ ate Hele landet 995 074 184 38 810 69 716 134 55 589 410 36 484 511 1 01 55 OstfoLd 51 061 10 441 40 60 35 79 3 145 9 1 617 3 4 6 Akershus 103 335 0 19 83 06 74 54 5 97 5 3 119 60 106 48 Oslo 90 688 4 735 65953 58 669 4 651 30 474 4 77 8 Hedmark 38 573 7 106 31 467 8 168 1 980 16 1 1 18 48 5 Oppland 38 30 7 059 31 61 8 13 1 79 14 1 169 10 45 18 Buskerud 49 660 9 83 39 88 35 404 744 1 1 540 36 55 8 Vestfold 45 54 8 433 37 109 3 496 777 8 1 704 55 39 10 Telemark 35 80 6 558 9 6 5 8 008 1 339 17 37 17 Aust-Agder 4 14 3 790 0 334 18 87 1 156 10 806 3 30 Vest-Agder 37 568 5 6 31 946 8 883 1 674 13 1 31 16 7 1 Rogaland 94 147 13 789 80 358 7 95 4 044 47 3 115 70 77 53 HordaLand 10 610 16 393 86 17 77 301 5 056 19 3 654 36 90 61 Sogn ag Fjordane 6 463 3 446 3 017 0 981 1 006 5 984 1 0 0 More ag Romsdal 58 069 8 639 49 430 43 998 951 17 357 1 55 31 Sør-Trøndelag 58 499 11 309 47 190 40 896 3 864 7 303 0 47 33 Nord-Trøndelag 30 568 5 035 5 533 04 1 861 10 1 377 1 49 0 Nordland 56 65 10 604 46 01 37 78 4 694 7 3 44 31 85 3 Troms 35 3 7 468 7 854 91 3 016 13 1 799 0 65 9 Finnmark 18 080 3 994 14 086 10 967 1 873 10 1 179 10 5 Prosent av "barn i alt" Prosent av "barn med i alt" Hele landet 100,0 18,5 81,5 88,3 6,9 0,1 4,5 0,1 0,1 0,1 Østfold 100,0 0,4 79,6 88,0 7,7 0,1 4,0 0,1 0,1 0,1 Akershus 100,0 19,5 80,5 89,6 6,4 0,1 3,7 0,1 0,1 0,1 Oslo 100,0 7,3 7,7 89,0 7,1 0,0 3,8 0,0 0,1 0,0 Hedmark 100,0 18,4 81,6 89,5 6,3 0,1 3,9 0,1 0, 0,1 Oppland 100,0 18,4 81,6 90, 5,7 0,0 3,7 0,0 0,1 0,1 Buskerud 100,0 19,8 80, 88,9 6,9 0,1 3,9 0,1 0,1 0,1 Vestfold 100,0 18,5 81,5 87,6 7,5 0,1 4,6 0,1 0,1 0,0 Telemark 100,0 18,3 81,7 88, 6,9 0,1 4,6 0,1 0,1 0,1 Aust-Agder 100,0 15,7 84,3 89,9 5,7 0,0 4,0 0,1 0,1 0,1 Vest-Agder 100,0 15,0 85,0 90,4 5, 0,0 4,1 0,1 0,1 0,1 Rogaland 100,0 14,6 85,4 90,8 5,0 0,1 3,9 0,1 0,1 0,1 Hordaland 100,0 16,0 84,0 89,7 5,9 0,0 4, 0,0 0,1 0,1 Sogn og Fjordane 100,0 13,0 87,0 91, 4,4 0,0 4,3 0,0 0,1 0,1 More og Romsdal 100,0 14,9 85,1 89,0 6,0 0,0 4,8 0,0 0,1 0,1 Sør-Trøndelag 100,0 19,3 80,7 86,7 8, 0,1 4,9 0,0 0,1 0,1 Nord-Trøndelag 100,0 16,5 83,5 87,0 7,3 0,0 5,4 0,0 0, 0,1 Nordland 100,0 18,7 81,3 8,0 10, 0,1 7,4 0,1 0, 0,1 Troms 100,0 1,1 78,9 8,3 10,8 0,0 6,5 0,1 0, 0,1 Finnmark 100,0,1 77,9 77,9 13,3 0,1 8,4 0,1 0, 0, Se note 1, tabell 1 Se note, tabell 1 Tabell 5 Barn 0-17 al* etter tallet på hjemmeboende seisken i uansett alder t januar 1995 Alder barn I alt Antall 0 3 4 5+ I alt 995 074 184 38 444 93 69 676 71 363 15 908 8 813 0 år 59 807 4 335 1 940 10 08 6 583 99 1 " 59 770 3 357 488 10 58 759 583 35 60 54 19 110 5 89 11 515 3 044 683 343 If 3 4,, 61 61 475 486 14 11 71 9 010 13 33 30 457 14 36 3 408 743 368 917 3 596 749 44 5, 59 86 9 80 9 45 16 101 3 903 85 445 6 " 58 019 7 945 7 56 17 070 4 074 897 471 7 54 8 i, 53 773 6 615 5 76 17 160 4 5 933 537 467 6 093 3 739 17 509 4 64 938 564 9i, 5 064 5 66 645 17 387 4 76 1 063 581 10 " 51 393 5 516 485 17 10 4 76 976 588 11 " 50 983 5 48 89 16 949 4 6 1 066 575 1 " 5 180 5 806 3 63 16 696 4 786 1 035 594 13 " 51 871 6 43 3 6 16 1 4 553 1 035 566 14 " 5 14 6 885 3 753 15 477 4 378 1 05 606 15" 5 09 7 670 3 956 14 959 4 083 995 546 16 " 5 137 8 676 4 80 13 995 3 730 96 494 17 " 50 966 9 654 3 453 13 105 3 477 790 487 Se note, tabell 1 Ukens statistikk nr 10/96 1