Konsekvensutredning for utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna

Konsekvensutredning for utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamnaa September 2012 1

Forord Foreliggende konsekvensutredning er utarbeidet i henhold til petroleumslovens bestemmelser for PUD/PAD på norsk sokkel, og omhandler utvidelse av anlegget og tilknytning av en ny gassrørledning, Norwegian Sea Gas Infrastructure (NSGI), fra planlagte og fremtidige felt i Norskehavet. Foreliggende konsekvensutredning utgjør en del av revidert Plan for anlegg og drift 1 for Nyhamna, som planlegges levert januar 2013. Gassprosessanlegget på Nyhamna var som en del av beslutningsprosessen for utbygging gjenstand for en egen konsekvensutredningsprosess, der konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn ble grundig vurdert (Norsk Hydro, 2002). Foreliggende konsekvensutredning er avgrenset til å fokusere på de endringer som planlegges i forhold til dagens situasjon og hva eventuelle konsekvenser av en utvidelse av det eksisterende anlegget vil innebære. Bakgrunnen for utvidelsen av gassprosessanlegget på Nyhamna er relatert til et økt gassuttak fra Ormen Lange-feltet, samt tilknytning av en ny gassrørledning fra andre felt i Norskehavet. Konsekvensutredningen er utarbeidet i henhold til program for konsekvensutredning som ble fastsatt av Olje- og energidepartementet 4. juli 2012. Foreliggende konsekvensutredning legges herved frem for offentlig høring. Eventuelle kommentarer eller innspill til forslaget anmodes sendt til Shell med kopi til Olje- og energidepartementet i henhold til følgebrevet. I forståelse med Olje- og energidepartementet er høringsperioden satt til 12 uker. Konsekvensutredningen ligger elektronisk på www.shell.no. 1 PAD for Nyhamna utgjorde en integrert del av PUD for Ormen Lange, godkjent av Stortinget 2. april 2004 i

Innholdsfortegnelse Forord... i Forkortelser... 1 Sammendrag... 2 1 Innledning... 5 1.1 Bakgrunn.................. 5 1.1.1 1.1.2 Økt gassuttak fra Ormen Lange feltet... 5 Tilknytning av en ny gassrørledning (NSGI) fra andre felt i Norskehavet... 5 1.2 1.3 Rettighetshavere og eierforhold... 6 Lovverkets krav til konsekvensutredning... 6 1.3.1 1.3.2 Krav i norsk lovverk... 6 Annet relevant regelverk og nødvendige tillatelser... 6 1.4 1.5 1.6 1.7 Kommunale og fylkeskommunale forhold og planer... 9 Forholdet til tilgrensende prosjekt............ 9 Konsekvensutredningsprosess... 9 Tidsplan for konsekvensutredningsarbeidet... 10 2 Planer for utbygging og drift... 11 2.1 2.2 Geografisk beliggenhett... 11 Beskrivelsee av eksisterende landanlegg... 12 2.2.1 2.2.2 2.2.3 Eksport av gass og kondensat............ 12 Dagens kraftbehov... 12 Dagens utslippsgrenser og støygrenser på landanlegget... 12 2.3 2.4 Økt gassuttak fra Ormen Lange feltet... 13 Tilknytning av en ny gassrørledningg (NSGI) fra andre felt i Norskehavet N... 15 3 Planlagt utbygging... 17 3.1 3.2 Miljøkriterier... 17 Planlagte modifikasjoner på Nyhamna... 17 3.2.1 3.2.2 Kjemikaliebehov... 19 Kraftbehov... 20 3.3 Tilknytning av en ny gassrørledningg (NSGI) fra andre felt i Norskehavet N... 20 3.3.1 3.3.2 3.3.3 3.3.4 Etablering av rørgate... 21 Anleggsarbeid... 23 Inntrekning av NSGI rørledningen... 24 Klargjøring for operasjon... 24 ii

3.3.5 Kjemikaliebehov... 28 3.4 Kostnader... 28 3.5 Tidsplan... 28 3.6 Tiltak for å redusere utslipp... 28 3.7 Avviklingsplan... 29 3.8 Helse, miljø og sikkerhet... 29 4 Metodikk for vurdering av konsekvense er... 32 5 Sammenfatning av innkomne høringsuttalelser til forslaget til utredningsprogram...... 33 6 Statusbeskrivelse av miljøtilstand... 44 6.1 Meteorologi... 44 6.2 Oseanografi... 44 6.3 Berggrunn.................. 44 6.4 Overflatevann... 44 6.5 Landskap... 45 6.6 Vegetasjon... 45 6.7 Dyreliv... 46 6.7.1 6.7.2 6.7.3 6.7.4 6.7.5 6.7.6 Kystnær sjøfugl... 46 Oter... 46 Hjortevilt... 47 Kystsel... 47 Marin fauna/floraa... 48 Koraller... 49 6.8 Kulturminner... 49 6.9 Naturvernområder/friluftsområderr... 50 6.10 Naturressurser... 51 6.10.1 Jordbruk... 51 6.10.2 Fiskeri.................. 52 6.10.3 Akvakultur... 53 6.11 Miljøovervåkningsprogrammer på Nyhamna... 54 7 Konsekvenser for miljø... 56 7.1 Utslipp til luft... 56 7.1.1 Konsekvenser ved modifikasjoner på gassprosessanlegget... 56 7.1.2 Konsekvenser ved anleggsarbeider for tilknytning av gassrørledning ng (NSGI)... 57 7.2 Utslipp til sjø... 57 iii

7.2.1 Konsekvenser ved modifikasjoner på gassprosessanlegget... 57 7.2.2 Konsekvenser ved anleggsarbeider for tilknytning av gassrørledning ng (NSGI)... 62 7.3 Støy... 62 7.3.1 Forhold til gjeldende støykravv... 62 7.3.2 Dagens støysituasjon... 62 7.3.3 Konsekvenser ved modifikasjoner på gassprosessanlegget... 64 7.3.4 Konsekvenser ved anleggsarbeider for tilknytning av gassrørledning ng (NSGI)... 65 7.4 Lys... 67 7.5 Landskap... 67 7.5.1 Konsekvenser ved modifikasjoner på gassprosessanlegget... 67 7.5.2 Konsekvenser ved anleggsarbeider for tilknytning av gassrørledning ng (NSGI)... 67 7.6 Dyreliv... 67 7.6.1 7.6.2 7.6.3 7.6.4 7.6.5 7.6.6 Konsekvenser for kystnære sjøfugl... 67 Konsekvenser for oter... 68 Konsekvenser for hjortevilt... 69 Konsekvenser for kystsel... 69 Konsekvenser for marin fauna/flora... 69 Konsekvenser for korallområder... 70 7.7 7.8 Konsekvenser for kulturminner... 70 Naturvernområder/friluftsliv... 70 7.8.1 7.8.2 Konsekvenser ved modifikasjoner på gassprosessanlegget... 70 Konsekvenser ved anleggsarbeider for tilknytning av gassrørledning ng (NSGI)... 70 7.9 Akutte utslipp... 70 7.9.1 7.9.2 Konsekvenser ved modifikasjoner på gassprosessanlegget... 70 Konsekvenser ved anleggsarbeider for tilknytning av gassrørledning ng (NSGI)... 71 7.10 Sikkerhet og Beredskap... 71 7.10.1 Kvantitativ risikovurdering (QRA)... 71 7.11 Avfall... 73 8 Konsekvenser for naturressurser... 74 8.1 8.2 Jordbruksressurser... 74 Fiskeri... 74 8.2.1 8.2.2 Konsekvenser ved modifikasjoner på gassprosessanlegget... 74 Konsekvenser ved anleggsarbeider for tilknytning av gassrørledning ng (NSGI)... 74 8.3 Akvakultur... 74 iv

8.3.1 Konsekvenser ved modifikasjoner på gassprosessanlegget... 74 8.3.2 Konsekvenser ved anleggsarbeider for tilknytning av gassrørledning ng (NSGI)... 74 8.4 Endringer i miljøovervåkningsprogrammer... 74 8.4.1 Tungmetaller og organiske miljøgifter... 75 8.4.2 Grunn og overflatevann... 75 9 Konsekvenser for samfunn... 77 9.1 Konsekvenser for kraftsituasjonen i regionen... 77 9.2 Samfunn... 78 9.2.1 Generelt... 78 9.2.2 Utbyggingskostnader... 78 9.2.3 Konsekvenser for transport... 82 9.2.4 Eksisterende transportsystem... 83 9.3 Framtidig transportsystem konsekvenser... 87 9.3.1 Vegnettet... 87 9.3.2 Kollektivtrafikk... 87 9.4 Andre forhold... 88 9.4.1 Overnattingskapasitet... 88 9.5 Konklusjonn konsekvenser samfunn... 88 10 Sammenstilling av konsekvenser og forslag til avbøtende tiltak... 90 10.1 Sammenstilling av konsekvenser............... 90 10.2 Forslag til avbøtende tiltak... 92 Referanser... 93 v

Forkortelser Forkortelse AD ALARP BAT BTEX CH 2 (CH 2 CHO) 2 CH 4 CO CO 2 DAL ESD FeS FeCO 3 Fisk. Dir. FKD GWh HMS H 2 S IPPC Klif KU kv MEG MRDB MSm 3 MW NINA NOx Na 2 O 5 S 2 nmvoc NPD NSGI NVE OD OED PCB PLL Ptil PAD PAH PNEC PUD QRA ROV SEAPOP SO 2 St. prp. TEG THC TOC VOC Beskrivelse Arbeidsdepartementet As low as reasonably practicable Best tilgjengelig teknikker Benzen, toluen, etylbenzen og xylener Glutaraldehyd Metan Karbonmonoksid Karbondioksid Dimensjonerende ulykkesbelastning Emergency shut down Jernsulfid Jernkarbonat Fiskeridirektoratet Fiskeri- og Kystdepartementet Gigawatt timer Helse, miljø og sikkerhet Hydrogensulfid Integrated pollution prevention and control Klima- og forurensningsdirektoratet Konsekvensutredning Kilovolt Monoetylenglykol Marin ressurs database Millioner Standard kubikkmeter Mega watt Norsk Institutt for Naturforskning Nitrogenoksid Dinatriumdisulfitt Non-methane flyktige organiske forbindelser Naftalen, phenantren og dibenzothiophen Norwegian Sea Gas Infrastructure Norges Vassdrags- og Energidirektorat Oljedirektoratet Olje- og energidepartementet Polyklorerte bifenyler Potensielt tap av liv Petroleumstilsynet Plan for anlegg og drift av innretninger for transport og for utnyttelse av petroleum Polysykliske aromatiske hydrokarboner Predicted no-effect concentration Plan for utbygging og drift av en petroleumsforekomst Kvantitativ risikovurdering Remotely operated vehicle Seabird populations - overvåkings- og kartleggingsprogram for norske sjøfugler Svoveldioksid Stortingsproposisjon Trietylenglykol Tetrahydrocannabinol Totalt organisk karbon Flyktige organiske forbindelser 1

Sammendrag En viktig del av den industrielle utvikling av Norskehavet er etablering av en ny transportrørledning for gass fra eksisterende og framtidige felt. Prosjektet Norwegian Sea Gas Infrastructure (NSGI) innebærer at det etableres en ny felles transportrørledning for gass for å kunne håndtere en økning i produksjonsvolumer. Bakgrunnen for utvidelsen av gassprosessanlegget på Nyhamna er relatert til krav til økt prosesskapasitet på anlegget som følge av økt utvinningsgrad av gass fra Ormen Langefeltet, og tilknytning av en ny gassrørledning, Norwegian Sea Gas Infrastructure (NSGI), fra planlagte og fremtidige felt i Norskehavet. Hovedendringene ved anlegget vil være: Installasjon av mottaksfasiliteter for NSGI-rørledningen bestående av piggmottaker og forvarmer, og tilhørende anleggsarbeid i sjø og på land. Installasjon av to nye 35 MW gasskompresjonstog. Installasjon av et fjerde 48 MW kompressortog for gasseksport. Modifikasjoner på prosess- og støttesystemer. NSGI prosjektet består av: NSGI rørledningsprosjekt, hvor Statoil har ansvaret for prosjektering og utbyggingene: o En ca 481 km rørledning fra Aasta Hansteen feltet til Nyhamna gassprosesseringsanlegg. NSGI rørledningen forberedes for tilkobling til Linnorm over Draugen, Kristin, Zidane og et fremtidig felt (KP60). o En ca 31 km tilkoblingsrør fra Kristin feltet til NSGI rørledningen. Utbygginger og modifikasjoner på Nyhamna for å kunne motta tredjeparts gass. Shell, som operatør for Ormen Lange, har ansvaret for prosjektering og utbyggingene på Nyhamna. Denne konsekvensutredningen omhandler utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna. Figur 0-1 oppsummerer de viktigste vurderingene av miljø- og samfunnsmessige konsekvenser ved planlagte modifikasjoner på gassprosessanlegget i Nyhamna. De vurderte konsekvensene er gitt med ulik farge, der sirklenes størrelse øker med økende grad av usikkerhet i vurderingene. Utstrekning i horisontal retning viser usikkerhet av vurderingen i forhold til områdets verdi eller sårbarhet. Som man ser av figuren er kun små negative konsekvenser forventet fra utslipp til sjø, forårsaket av henholdsvis økt volum kjølevann og økt mengde varme tilført resipienten. Forbigående små negative konsekvenser på dyreliv (oterbestanden) i området forventes også. I perioder med økt anleggs- og byggeaktivitet vil oteren sannsynligvis unngå området, men når anlegget er tilbake i drift forventes oter og hjort å gjenoppta vanlig aktivitet i og rundt området. I anleggsfasen og i den etterfølgende driftsfasen vil sikkerhetsrisikoen øke noe for personell, forårsaket av økningen av aktivitetsnivå og bemanning i forbindelse med 2

installasjonen av det nye utstyret. I tillegg vil risikoen for tredjepart øke noe og eksisterende sikkerhetssone på anlegget vil måtte utvides. Risikoøkningen vurderes ellers som å ha en liten negativ effekt. Den tekniske overføringskapasiteten fra Viklandet V til Nyhamnaa er mer enn stor nok til å dekke den forventedee økning i kraftforbruk med NSGI og Ormen Lange offshore kompresjon etablert rundt år 2021. Det økte kraftbehovet vil derfor være innenfor dagens transformatorkapasitet. Det forventes ubetydelige / ingen konsekvenser av utbyggingen på de resterende vurderte miljøkomponentene som s følge av utbyggingen av landanlegget (ikke vist i Figur 0-1). Figur 0-1. Oppsummering av de viktigste miljø- og samfunnsmessige modifikasjoner og i drift på gassprosessanlegget på Nyhamna. Støy Utslipp til sjø Dyreliv Sikkerhet og beredskap konsekvensene ved Figur 0-2 oppsummerer de viktigstee vurderingene av miljø- og samfunnsmessige konsekvenser ved anleggsarbeider for tilknytning av NSGI-gassrørledning. Det forventes forbigående små negative miljøkonsekvenser fra utslipp til luft og sjø ved anleggsarbeider for tilknytningen av NSGI-gassrørledningen. Prosjektet krever sement og det vurderes derfor å etablere et eget sementanlegg på landanlegget. Dette vil kunne medføree spredning av støv i omgivelsene. Primært vil dette rammee den umiddelbare omgivelsen på Nyhamna og kunne bli en belastning for arbeidsmiljøet. Tiltak vil bli iverksatt ved behov. Det kan ikke utelukkes at det kan påvirke bebyggelse nærmest Nyhamna. I forbindelse med gravearbeider i sjø vil marin flora/fauna berøres fysisk i området det graves og indirekte i områdene rundt forårsaket av sedimentering av a partikler. Konsekvensen på marin flora/fauna er forbigående, og de ulike artene vil reetablere seg, siden omfanget av tiltaket er begrenset. Det forventes ubetydelige / ingen konsekvenser av utbyggingen på de resterende vurderte miljøkomponentene som følge av utbyggingen av landanlegget (ikke( vist i Figur 0-2). 3

Støy Luft (Støv) Dyreliv Figur 0-2. Oppsummering av de viktigste vurderingene av miljø- og samfunnsmessige konsekvenser ved anleggsarbeiderr for tilknytning av NSGI-gassrørledning. 4

1 Innledning 1.1 Bakgrunn A/S Norske Shell (heretter referert r til som Shell) er driftsoperatør for Ormen Lange sitt gassprosessanleggg på Nyhamna og legger på vegne avv rettighetshaverne frem f en konsekvensutredning for kapasitetsutvidelse av landanlegget samt tilknytning av en ny gassrørledning, Norwegian Sea Gas Infrastructure (NSGI), fraa planlagte og fremtidige felt i Norskehavet. Konsekvensutredning for NSGI prosjektet er delt i to deler: Konsekvensutredning for rørledningsdelenn av prosjektet: «Videreutvikling av infrastruktur forgasstransport fra Norskehavet (Norwegian Sea Gas Infrastructure NSGI prosjektet). Konsekvensutredning for rørledningsprosjekt. Septemberr 2012», under ansvar av Statoil. Konsekvensutredning for utbyggingene på Nyhamna: «Konsekvensutredning for utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna», underr ansvar av Shell. Gassprosessanlegget på Nyhamna var som en del av beslutningsprosessen for utbygging gjenstand for en egen konsekvensutredningsprosess, der konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn ble grundig vurdert (Norsk Hydro, 2002). Foreliggende konsekvensutredning er avgrenset til å fokusere på de endringer som planlegges i forhold til dagens situasjon og hva eventuelle konsekvenser av enn kapasitetsutvidelse av det eksisterende anlegget vil innebære. Bakgrunnen for utvidelsen av gassprosessanlegget på Nyhamna N er relatert til økt utvinningsgrad fra Ormen Lange-feltet, samt tilknytning av en ny n gassrørledning fra andre felt i Norskehavet (NSGI-rørledning). 1.1.1 Økt gassuttak fra Ormen Lange feltet Produksjon av gass fra Ormen Lange medfører at trykket i reservoaret gradvis reduseres. Etterhvert som trykket reduseres vil det være behov for kompresjon for å optimalisere utvinningsgraden fra feltet. Dette vil skjee i flere trinn. Første trinn t innebærer installasjon av økt kompresjonskapasitet på gassprosessanlegget på Nyhamna, med planlagt oppstart i 2016. Deretter vil det installeres ytterligere kompresjonskapasitet, enten plattformbasert eller i form av en undervannsinstallasjon på Ormen Lange-feltet. Kun første trinn er omhandlet av foreliggende konsekvensutredning. 1.1.2 Tilknytning av en ny gassrørledn ning (NSGI) fra andre felt i Norskehavet Det vil etableres en ny felles transportrørledning for gass som s skal gå fra planlagte og fremtidige felt i Norskehavet og inn til landanlegget på Nyhamna. Den nyee gassrørledningen, Norwegian Sea Gas Infrastructure (NSGI), vil starte ved Aastaa Hansten (tidligere Luva) som er lokalisert på Vøringplatået på om lag 1300 meters dyp, 300 km vest for Bodø. Rørledningen vil gå sørover til landanlegget på Nyhamna, med forbindelse til feltene Linnorm/Draugen, Zidane og Kristin. NSGI-prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2016, og Statoil har, på vegne av NSGI-partnerskapet, ansvaret for planleggingen og utbyggingen av rørledningen med tilhørende landbasert infrastruktur. Herunder inngår en egen konsekvensutredning. 5

Gjennomføringen av arbeidet på gassprosessanlegget vil samordnes medd de utvidelsene og modifikasjonene som er planlagt i forbindelse med installasjonn av økt kompresjonskapasitet på gassprosessanlegget. 1.2 Rettighetshavere og eierforhold Shell er driftsoperatør for gassprosessanlegget på Nyhamna. Tabell T 1-1 viser en fordeling av eierandelene i anlegget. Eierfordelingen vil ikke endres som følge avv ombyggingen av anlegget. Tabell 1-1. Rettighetshavere og eierfordelingen på Nyhamna (Ormen Lange). Rettighetshavere Petoro AS Statoil Petroleum AS A/S Norske Shell DONG E&P Norge AS ExxonMobil Exploration & Production Norwayy AS Eierandel ( %) 36,48 28,92 17,04 10,34 7,23 1.3 Lovverkets krav til konsekvensutredning 1.3.1 Krav i norsk lovverk I henhold til Petroleumslovens 4-3, samt Petroleumsforskriften 28, vil de utvidelsene ved Nyhamna prosessanleggg være utredningspliktige. aktuelle Prosjektet omfatter videre arbeid på land innenfor Plan- og bygningslovens virkeområde. Forskrift om konsekvensutredninger i henhold til Plan- og bygningsloven, fastsatt ved kongeligg resolusjon 26.6.2009, fastslår at visse typer tiltak som er angitt i vedlegg I til forskriften, alltid skal meldes og konsekvensutredes. Utvidelsen av landanlegget anses å ligge innenfor rammen av de tiltak som er listet i vedlegg I. Lovens 14-2 bestemmer at en konsekvensutredning skal gjennomføress på grunnlag av fastsatt utredningsprogram. Også andre lovverk inneholder bestemmelser som stiller krav til konsekvensutredning, blant annet forurensingsloven. Forurensningslovens 13 har bestemmelser om melding og konsekvensutredning ved planlegging av virksomhet som kan medføre forurensning. Foreliggende KU følger prosessen som er gitt av petroleumslovens bestemmelser og skal samtidig ivareta relevante forhold i henhold til de ovenfornevntee lovverk. 1.3.2 Annet relevant regelverk og nødvendige tillatelser For å gjennomføre utbyggingsplanene påå landanlegget vil det måtte m innhentes ulike tillatelser t fra myndighetene. Noen av disse vil måtte innhentes i planfasen, mens andre tillatelser kan vente til utbyggingsfasen. En oversikt over nødvendige søknader og tillatelser som vil måtte innhentes er presentert i Tabell 1-2. 6

Tabell 1-2. Nødvendige søknader og tillatelser tilknyttet utvidelse, anlegg og drift av Nyhamna. Søknad Gjeldende lovverk Ansvarlig myndighet Ansvarlig for søknad Kristin Opplysningsforskriften Petroleumstilsynet Statoil Samtykke før utføring av større modifikasjon 5e Samtykke før bruk Opplysningsforskriften Petroleumstilsynet Statoil 5d Anlegg og drift av rørledning i sjø Havne-og farvannsloven Kystverket Statoil Avklaring iht. KML 9 Kulturminneloven M&R Fylkeskommune Statoil (undersøkelsesplikt) Prosedyrer, frigivelse av Sjøfartsloven FOHK Statoil sjøbunnstopografiske data, kontraktortillatelser mv. Legging av sjørør og arbeid i landfallområdene Havne- og farvannsloven Kystverket Havnevesen Statoil Traseundersøkelser i sjøen, forundersøkelser mv Petroleumsloven, Petroleumsforskriften 30 Rammefoskriften 7 Styringsforskriften 40 Petroleumsloven, Styringsforskriften 40 Petroleumsloven, SFOR 10 Oljedirektoratet Fiskeridirektoratet Statoil Traseundersøkelser i sjøen, forundersøkelser mv Statens Kartverk Sjø NGU Statoil Lokalisering av rørledning, EFS Statoil ankermerker, steindumper o.a Fiskeripressen Petroleumstilsynet Kartlegging av ankermerker, Fiskeridirektoratet Statoil steindumping mv. Klargjøring av rørledning (RFO) Forurensningsloven 11 Klima- og Statoil tillatelse til utslipp til sjø forurensningsdirektoratet Bemannede undervannsoperasjoner Opplysningsforskriften Petroleumstilsynet Statoil 16 Forandringer i planbestemmelsene for Plan- og bygningsloven Aukra kommune Shell utbyggingsplanen til Nyhamna Søknad om tillatelse for mudring, Forurensningsloven Fylkesmannen i Møre og Shell steindumping og sprengning under Havne- og Romsdal, Miljøvern vann for å ilandføre NSGI- rørledningen farvannsloven Kystverket Søknad om anlegg og drift av rørledning i sjø Havne- og farvannsloven Kystverket Utslippstillatelse for anleggsarbeid Forurensningsloven Klima- og forurensningsdirektoratet Søknad om tillatelse for oppstart av anleggsarbeid Oppdatering av eksisterende utslippstillatelse for Ormen Langelandanlegg Samtykke for å ta i bruk / igangsette nye anlegg Bygging av nytt gjerde pga. endringer i risikobildet Shell Shell Plan- og bygningsloven Aukra kommune Shell Forurensningsloven Petroleumsregelverket Rammeforskriften Petroleumsloven/ Plan- og bygningsloven Klima- og forurensningsdirektoratet Petroleumstilsynet Aukra kommune Fylkesmannen i Møre og Romsdal Rammetillatelse Plan- og bygningsloven Aukra kommune Shell Melding ved fullført bygging Plan- og bygningsloven Aukra kommune Shell Oppdatering av den eksisterende sikkerhetsrapporten for landanlegget Storulykkeforskriften Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Shell Samtykkesøknad for å starte opp Utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna Petroleumsloven 4-3/ Forskrift til petroleumsloven 20,23. Rammeforskriften 20 Petroleumstilsynet Fiskal måling Oljedirektoratet Shell Shell Shell Shell Shell 7

Søknad om samtykke og videreføring innenfor ressursforvaltningsområdet Søknad om prosedyrer, frigivelse av sjøbunnstopografiske data, kontraktortillatelser mv. Rapportering om lokalisering av rørledning, ankermerker, steindumper o.a Petroleumsloven Petroleumsforskriften 30a Olje og energidepartementet Shell Sjøfartsloven Fellesoperativt hovedkvarter Shell Petroleumsloven, Sikkerhetsforskiften 10 Etterretninger for sjøfarende Fiskeripressen Ptil Shell 8

1.4 Kommunale og fylkeskommunale forhold og planer Gassprosessanlegget på Nyhamna ligger i et område som allerede er regulert til industriformål. Endringene som skal gjennomføres på anlegget vil ikke berøre områder utenfor dette og vil således ikke kreve revidering eller nye reguleringsplaner/ byggesaksbehandling. 1.5 Forholdet til tilgrensende prosjekt Selve utbyggingen av landanlegget på Nyhamna har vært gjenstand for en egen konsekvensutredningsprosess der konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn har blitt vurdert (Norsk Hydro, 2002). Foreliggende konsekvensutredning er således avgrenset til å fokusere på endringer i forhold til dagens situasjon. Parallelt med foreliggende konsekvensutredning sendes også på høring: Konsekvensutredning for utbygging og drift av Linnorm-feltet PL 255 (Shell ansvarlig) Konsekvensutredning for Norwegian Sea Gas Infrastructure (Statoil ansvarlig) Avgrensing mellom KU for NSGI rørledningsprosjektet (Statoil) og for utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna (Shell) er koordinert mellom Statoil og Shell. Grensesnittet er som beskrevet under: KU for NSGI rørledningsprosjektet inneholder en beskrivelse av anlegg og drift for rørledningsprosjektet opp til tilkoblingspunkt på land til gassprosessanlegget på Nyhamna, Vurdering av de miljømessige og samfunnsøkonomiske påvirkninger fra rørledningsprosjektet som kan forekomme fra landfall (omkring 400 meter fra land, 15 meter dyp) og frem til tilkoblingspunkt på anlegget, er inkludert i KU for utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna. KU for gassprosessanlegget på Nyhamna vil inneholde et sammendrag av de vurderinger som er gjort i KU for rørledningsprosjektet (NSGI). 1.6 Konsekvensutredningsprosess Rettighetshaverne gjennomfører konsekvensutredningsarbeidet i henhold til fastsatt utredningsprogram. Operatøren sender konsekvensutredningen til høring til myndigheter og interesseorganisasjoner, samtidig som det kunngjøres i Norsk Lysingsblad at konsekvensutredningen er sendt på høring. Konsekvensutredningen, og så langt som mulig relevant bakgrunnsinformasjon, gjøres tilgjengelig på internett (www.shell.no). Fristen for høring vil for konsekvensutredningen for utvidelse av gassprosessanlegget på Nyhamna være 12 uker. Uttalelser til konsekvensutredningen sendes til operatøren med kopi Olje- og energidepartementet (OED). Operatøren vil vurdere innkomne kommentarer og sende sin vurdering til OED. Departementet vil, på bakgrunn av høringen, ta stilling til om det er behov for tilleggsutredninger eller dokumentasjon om bestemte forhold. Eventuelle tilleggsutredninger skal forelegges berørte myndigheter og dem som har avgitt uttalelse til konsekvensutredningen før det fattes vedtak i saken. Basert på investeringens størrelse antas det at Regjeringen vil fatte beslutning i saken. OED vil derfor presentere 9

saksdokumentene for Regjeringen for beslutning. Myndighetsprosessen konsekvensutredningsprosessen for utvidelsene på landanlegget er skissert i Figur 1-1. for Figur 1-1. Skjematisk fremstilling av utredningsprosess og saksbehandling for konsekvensutredninger. Som en del av KU-prosessen ble det i perioden med m høringg av forslaget til utredningsprogram avholdt folkemøter og møter med kommunepolitikere i Aukra og Fræna. Nyttige innspill ble mottatt og er forsøktt ivaretatt i den videree KU-prosessen. I dialog med OED og Aukra kommune vil det vurderes å avholde et folkemøte lokalt om prosjektplanen også i løpet av konsekvensutredningens høringsperiode. 1.7 Tidsplan for konsekvensutredningsarbeidet Antatt tidsplan for konsekvensutredningsprosessen er angitt i Tabell T 1-3. Tabell 1-3. Antatt tidsplan for landanleggets konsekvensutredningsprosess. Aktivitet Forslag til utredningsprogram Offentlig høring av utredningsprogram Behandling av høringsuttalelser Fastsettelse av utredningsprogram Offentlig høring av konsekvensutredning Innsending av oppdatert plan for utbygging og drift (PUD)/ plan for anlegg og drift (PAD) (inkludert konsekvensutredning) Godkjenning (oppdatert) PUD/PAD Tidsplann 9. mars 2012 9. mars 1. juni 2012 (12 uker) Juni 2012 Juli 2012 September november 20122 (12 uker) 30. Januar 2013 Vårsesjonen 2013 10

2 Planer for utbyggingg og driftt Bakgrunnen for utvidelsen av gassprosessanlegget på Nyhamna er relatert til krav til økt prosesskapasitet på anlegget som følge av økt gassuttak fra Ormen Lange-feltet, og tilknytning av en ny gassrørledning, Norwegian Sea Gas Infrastructure (NSGI), fra planlagte og fremtidige felt i Norskehavet. Hovedendringene ved anlegget vil være: Installasjon av mottaksfasiliteter for NSGI-rørledningen bestående av piggmottaker og forvarmer, og tilhørende anleggsarbeid i sjø og på land. Installasjon av to nye 35 MW gasskompresjonstog. Installasjon av et fjerdee 48 MW kompressortog for gasseksport. Modifikasjoner på prosess og støttesystemer. Tiltaket og anleggets beliggenhet er nærmere omtalt nedenfor. 2.1 Geografisk beliggenhet Prosessanlegget for Ormen Lange ligger nord på øya Gossenn i Aukra kommune i Møre og Romsdal. Lokaliseringen av Nyhamna er vist i Figur 2-1. Gossen G har r ferjeforbindelse til fastlandet. Avstanden til Molde er ca. 23 km og til Kristiansund og Ålesundd ca. 80 km. Figur 2-1. Lokalisering av Nyhamna (MRDB 2010, foto Shell). 11

2.2 Beskrivelse av eksisterende landanlegg Utbyggingen av Ormen Lange-landanlegg startet i 2003 og anlegget ble ferdigstilt for f drift i 2007. Anlegget ble bygget for en levetid på 30 år, mens deler av hovedinfrastrukturen er bygget med en levetid på 50 år. Brønnstrømmen fra Ormen Lange, som består av gass, kondensat, tilsatt frostvæske og vann, føres ubehandlet gjennom to 30 flerfaserør de 1200 km inn til landanlegget på Nyhamna for prosessering. Når brønnstrømmen ankommer landanlegget, blir den først ført til et mottaksanlegg for væskeplugger, en såkalt slug catcher. Slike S væskeplugger kan ellers fylle oppp og skade prosessanlegget. Deretter blir gass, kondensat, vann ogg frostvæske (MEG) separert gjennom ulike utskillingsprosesser. Gassen går så til en e prosess for vannfjerning og tørking (med trietylenglykol, TEG) før den komprimeres for eksport. Den vannholdige fasen overføres til gjenvinningsanlegget for frostvæske, der frostvæske og vannn separeres. Vannet behandles videre på vannbehandlingsanlegget før det slippes ut u til sjø. 2.2.1 Eksport av gass og kondensat Etter at gassen er tørket og komprimert blir den eksportert gjennom den 1200 km lange transportrørledningen, Langeled, via Sleipner til Easington i England. Kondensatet skilles ut på landanlegget og lagres i fjellhaller som rommer 215 000 m 3 før det eksporteres med skip fra Nyhamna. Dagens kondensatproduksjon er ca. 50000 m 3 per dag. Kondensatet eksporteres fra landanlegget i skipslasterr med hyppighet på 2-33 ganger per måned. 2.2.2 Dagens kraftbehov Gasskompressorene på anlegget forsynes med kraft fra det lokale strømnettet (ca 150 MW), mens varme forsynes fra to gassbaserte forbrenningsovner. I tillegg har anlegget i beredskap tre dieseldrevne motorer for brannvannspumper og en elektriskk generator for nedstrøm. 2.2.3 Dagens utslippsgrenser og støygrenser på landanlegg et Dagens utslippstillatelse for landanlegget på Nyhamna blee gitt 4.juni 2007. Tillatelsen omhandler i hovedsak utslipp til luft, utslipp til vann og støy. Tabell 2-1 og Tabell 2-2 viser gjeldende utslippsgrenser for anlegget. I dagens vannbehandlingsanlegg på Nyhamna blir produsert vann, v vann fra fjellagrene (dvs. inntrengningsvann og vann fra kondensatvasking) og drenasjevann behandlet i et tretrinns- t vannbehandlingsanlegg som består av en enhet for oljeekstraksjon, en enhet for biologisk rensing og en enhet for kjemisk flotasjon. Etter behandling i anleggett blir avløpsvannet sluppet ut i sjø, sammen med kjølevannet på 42 meters dyp. I henhold til utslippstillatelsen skal kjølevannet fra anlegget slippes ut ca 150 m fra anleggskaien og på 42 m dyp. Dagens utslippsgrense for Nyhamna er 14 400 m 3 pr time og resipienten skal ikkee tilføres mer varme enn 175 MW. Grensen for kjølevannetss maksimale temperatur idet det slippes til sjø, skal ikke overstige 28,5 C. 12

Tabell 2-1. Utslippsgrenser for utslipp til vann fra vannrenseanlegget. Komponent Utslippsgrense døgn (mg/l) Utslippsgrense år (tonn/år) Hydrokarboner 1,5 0,33 Fenoler 0,4 0,11 Totalt organisk karbon (TOC) 100 22,2 Ammonium (NH4-N) 15 3,4 Monoetylenglykol (MEG) 77 17 Trietylenglykol 1,5 0,33 Totalt suspendert stoff 50 11 Tabell 2-2. Utslippsgrenser for utslipp til luft. Komponent Utslippskilde Utslippsgrense tonn/år CO 2 Hetoljekjeler, fakkel Jf. Klimakvoteloven Dieselmotorer 250 Ventilasjon, MEG-systemet 1500 NOx Fakkel 35 Dieselmotorer 5 Diffuse utslipp fra prosessanlegget og MEGsystemet 115 CH 4 Kjeler, fakkel og kondensatlasting 5 Lasting av kondensat 285 nmvoc Diffuse utslipp fra prosessanlegget, MEGsystemet 75 og fakkelsystem CO Kjeler, fakkelsystem og dieselmotorer 25 SO 2 Dieselmotorer 0,1 Videre definerer utslippstillatelsen krav til maksimalt tillatt støynivå målt ved nærmeste bolig eller annen bolig som eventuelt er mer støyutsatt (Tabell 2-3). Tabell 2-3. Maksimalt tillatt støynivå. Tidspunkt dba Hverdager 06-18.00 50 Kveld 18-22.00 45 Søndag og helligdager 06-18.00 45 Natt 22-06.00 40 2.3 Økt gassuttak fra Ormen Lange feltet Ormen Lange er et gassfelt i den sørlige delen av Norskehavet, omtrent 120 km nordvest for Kristiansund, lokalisert i blokk 6305/5 (Figur 2-2). Feltet, som er Europas tredje største gassfelt, ble oppdaget i oktober 1997 og produksjonen startet i september 2007. Norsk Hydro var utbyggingsoperatør for Ormen Lange frem til 1.desember 2007, da Shell tok over som driftsoperatør. 13

Figur 2-2. Plassering av Ormen Lange-feltet i Norskehavet (MRDB, 2012). 2 Ormen Lange- reservoaret ligger om lag 2000 m under havbunnen og dekker et område som er omkring 40 km langt og mellom 8-10 km bredt (Figur 2-3). Brønnrammene er plassert på mellom 850 og 1100 m havdybde hvor det er tilrettelagt for totalt 24 brønner er fordelt på fire havbunnsrammer. Havbunnen i området er veldig kupert ogg vanntemperaturen ligger på rundt - 1 til -2 C. Slike temperaturforhold kombinert med høytt trykk, kann føre til at gass og vann danner hydrater (issørpe) som igjen kan plugge røret ved stans i produksjonen. For å hindre hydratdannelse injiseres det frostvæske (MEG) ute påå feltet. Frostvæsken føres f fra landanlegget ut til feltet i to 6 rørledninger og injiseres kontinuerlig i transportrørene ved hvert brønnhode på havbunnen. 14