Lokal energiutredning 2007 Namdalseid kommune Desember 2007
INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 2 2 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 3 INFORMASJON OM KOMMUNEN... 4 3.1 GENERELL INFORMASJON OM NAMDALSEID KOMMUNE... 4 3.2 FORUTSETNINGER I UTREDNINGSARBEIDET... 5 4 BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM... 6 4.1 INFRASTRUKTUR FOR ENERGI... 6 4.1.1 Generelt... 6 4.1.2 Infrastruktur for elektrisitet... 6 4.1.3 Fjernvarmenett... 8 4.2 STASJONÆR ENERGIBRUK... 8 4.2.1 Samlet stasjonær energibruk... 8 4.2.2 Temperaturkorrigering av energibruk... 8 4.2.3 Oversikt over energibruk i kommunen... 8 4.3 UTBREDELSE AV VANNBÅREN VARME... 16 4.4 LOKAL ELEKTRISITETSPRODUKSJON... 16 4.5 LEVERINGSKVALITET FOR NAMDALSEID, NAMSOS, FOSNES, FLATANGER OG OVERHALLA... 16 5 FORVENTET UTVIKLING AV DET LOKALE ENERGISYSTEMET... 19 5.1 BEFOLKNINGSUTVIKLING I NAMDALSEID KOMMUNE... 19 5.2 FORVENTET UTVIKLING I ETTERSPØRSEL FOR ULIKE ENERGIBÆRERE I NAMDALSEID KOMMUNE... 20 5.3 LOKAL ELEKTRISITETSPRODUKSJON... 24 5.4 FORVENTET UTVIKLING / UTVIDELSE AV EKSISTERENDE INFRASTRUKTUR... 25 5.5 FAKTORER SOM PÅVIRKER ETTERSPØRSEL OG FORBRUK... 25 6 ENERGIPOTENSIALET I NAMDALSEID KOMMUNE... 26 6.1 ENERGIKILDER I NAMDALSEID KOMMUNE... 26 6.2 BRUK AV ALTERNATIV ENERGI... 27 6.3 ENØKPOTENSIALET... 28 7 VURDERING AV ALTERNATIVE VARMELØSNINGER FOR UTVALGT OMRÅDE... 29 7.1 BAKGRUNN FOR VALG AV OMRÅDE... 29 7.2 UTNYTTELSE AV LOKALE ENERGIRESSURSER... 29 7.3 FORSLAG TIL VIDERE ARBEID... 33 8 REFERANSELISTE OG LINKER... 34 9 ORDFORKLARINGER... 35 10 VEDLEGG... 0 Lokal energiutredning 2007 - NAMDALSEID Side 1
1 Innledning NTE Nett AS som områdekonsesjonær er pålagt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) å utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre en lokal energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Pålegget er forankret i Energilovens 5B-1 med tilhørende Forskrift om Energiutredning utgitt av NVE januar 2003. NTE Nett AS er områdekonsesjonær for alle 24 kommunene i Nord-Trøndelag fylke, og de første lokale energiutredningene for kommunene i Nord-Trøndelag ble utarbeidet i 2004 og er senere oppdatert i 2005 og 2006. Frist for å ferdigstille utredningene for 2007 er 01. januar 2008. Bakgrunn og hensikt med utredningsarbeidet Hensikten med lokale energiutredninger er i følge NVE å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. Dette for å få mer varierte energiløsninger i kommunen, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Ved at aktører samarbeider om løsninger, er målet at det etableres langsiktig kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. For mer informasjon om lokale energiutredninger vises det til veilederen på NVE sine hjemmesider: http://www.nve.no. Energiutredningen vil blant annet være et hjelpemiddel i kommunens eget planarbeid, der energi i mange sammenhenger er et viktig tema. Prosessen med å utarbeide lokale energiutredninger, som blant annet innebærer et årlig møte mellom kommune og lokalt nettselskap, skal bidra til større åpenhet og bedre dialog om lokale energispørsmål. Denne energiutredningen beskriver nåværende energisystem og energisammensetning i kommunen, forventet etterspørsel etter energi fordelt på ulike energibærere og brukergrupper, samt aktuelle energiløsninger for eventuelle utvalgte områder. Områdekonsesjonær vil invitere representanter fra kommunen og andre interesserte energiaktører til et årlig offentlig møte. På møtet vil denne energiutredningen, herunder alternative løsninger for energiforsyning i kommunen, presenteres og diskuteres. Referat fra møtet vil bli lagt ut på NTE sine hjemmesider. Aktører og roller Forskrift om lokal energiutredning omfatter kun områdekonsesjonær, og regulerer derfor ikke kommunene eller andre aktører. Som områdekonsesjonær har NTE Nett AS monopol på distribusjon av elektrisitet i sitt område. Gjennom energiutredningen er informasjon om blant annet belastningsforhold i nettet og alternative energiløsninger gjort lettere tilgjengelig. Denne utredningen finnes også på NTE sine hjemmesider: http://www.nte.no. Ved eventuelle spørsmål og/eller innspill til utredningen kan følgende kontaktes: Navn Firma/ kommune Telefon E-mail Per Ola Wæge NTE Nett AS 74 15 02 00 per.waege@nte.no Robin Buvarp Namdalseid kommune 74 22 72 00 robin.buvarp@namdalseid.kommune.no Lokal energiutredning 2007 - NAMDALSEID Side 2
2 Beskrivelse av utredningsprosessen For å imøtekomme kravet fra NVE har NTE Nett AS etablert en intern tverrfaglig prosjektgruppe. Prosjektgruppen sitt mandat har vært å tilfredsstille NVE sine krav til lokale energiutredninger i henhold til energiloven. Gruppen har bestått av Per Ola Wæge (prosjektleder), og Stein Eilertsen. I tillegg har Finn-Åge Søråsen, RG-prosjekt AS vært innleid som prosjektkoordinator. Mens utredningen i 2004 var et pionerarbeid både for områdekonsesjonærene og NVE, og delvis basert på mangelfullt datagrunnlaget fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), kan arbeidet i 2007 bygge på tidligere erfaringer og bedre datagrunnlag. Den første lokale energiutredningen for Namdalseid ble utarbeidet i 2004 og oppdatert versjon for 2006 ble presentert på åpent møte i Flatanger 21.02.07 (felles møte for Flatanger og Namdalseid), ref. [1]. Foreliggende lokale energiutredning er en rullering og oppdatering av energiutredningen for 2006. Oppdateringen gjelder først og fremst 4.2 hvor nye forbruksdata og produksjonsdata for 2006 er lagt inn, og kap. 5 hvor disse nye dataene er tatt med i prognosegrunnlaget. Namdalseid kommune har ikke utarbeidet egne utredninger om bruk av bioenergi og fjernvarme eller klima- og energiplaner. Kommunen har imidlertid satt i gang et utredningsarbeid for å se på mulige enøk-tiltak i 6 større kommunale bygg med sikte på minst 15 % reduksjon i energiforbruket. Tiltakene planlegges gjennomført i 2008. Utredningsarbeidet er en kontinuerlig prosess med årlige oppdateringer og eventuelle endringer/mangler taes med ved neste oppdatering. NTE Nett AS oppfordrer derfor alle som har merknader, kommentarer eller andre innspill til utredningen, om å ta kontakt slik at eventuelle endringer kan tas med ved senere revisjoner. Det har i utredningsarbeidet vært god kontakt mellom NTE Nett AS og kommunen. Avklaring/konkretisering For å forebygge mulige misforståelser knyttet til prosessen og resultatene av denne, opereres det i forskriften med energiutredning, ikke energiplan. Med dette vil vi gjøre oppmerksom på at utredningen skal peke på mulig alternativ energiutnyttelse og ikke detaljutrede konkrete tiltak. Kommunene og forholdet til Plan- og bygningsloven Etter dagens lovgivning kan kommunen som reguleringsmyndighet i begrenset grad gi reguleringsbestemmelser som påbyr bestemte varmeløsninger for enkeltbygg eller utbyggingsområder, eksempelvis at det skal være vannbåren varme i alle bygg i et avgrenset område. Der det er gitt fjernvarmekonsesjon, kan kommunen gjennom plan og bygningsloven pålegge tilknytningsplikt for nye bygg. I planutvalgets utkast til ny planlov foreslås at kommunene som planmyndighet gis hjemmel til å pålegge bestemte varmeløsninger, uavhengig av om det er meddelt fjernvarmekonsesjon i området. Lokal energiutredning 2007 - NAMDALSEID Side 3
3 Informasjon om kommunen 3.1 Generell informasjon om Namdalseid kommune Namdalseid kommune ligger i Nord-Trøndelag om lag 40 km fra Namsos, 40 km fra Steinkjer og 160 km fra Trondheim. Hovedfartsåren er Rv. 17 som gir lett adkomst til rike naturområder både på fjellet og ved kysten. Kommunen har et landareal på 766 km², med en kyststripe mot Namsenfjorden på ca. 60 km. Kommunevåpenet forestiller et kløverbladsnitt. Dette fordi Namdalseid er ei jordbruksbygd med hovedsakelig grasproduksjon. Landskapet preges av et mangfold mellom kyst-, land-, skog- og høgfjellsområder. 740 km² med utmarksområder gir fremragende muligheter til friluftsaktiviteter, jakt og fiske. Kommunen har et allsidig foreningsmiljø og et spesielt godt idrettsmiljø som blant annet har fostret verdensmestere på ski. Gode overnattingstilbud finnes på hotell, campingplasser og mange utleiehytter i utmarka. Namdalseid har store stammer av elg og rådyr, og har ellers et rikt dyre- og fugleliv. Noen av landets beste smålakseelver finner vi her. Fiskemulighetene i fjord og fjellvatn er meget gode. I kommunen er det fornminner og kulturminner fra de eldste tider i form av gravrøyser, fangstgraver, gårdstomter m.m. Vikingene drog sine båter over eidet mellom Lyngenfjorden og Beitstadfjorden. Energiforbruket er dominert av forbruk av elektrisitet til husholdninger og primærnæring, samt noe biobrensel til husholdninger. Det er ikke elektrisitetsproduksjonen i vannkraftverk i kommunen, og derfor behov for import av energi. Energiforbruket i husholdningene regnet som gjennomsnitt pr. husstand er ca 15.000 kwh/år og er på samme nivå som nabokommunen Flatanger og noe lavere enn gjennomsnittet i Nord-Trøndelag forøvrig. Tabell 3-1 Nøkkeltall for Namdalseid kommune. Dataene er hentet fra ref. [2] og ref. [5]. Nøkkeltall Tettsteder Innbyggere Areal (km²) 769 Namdalseid 260 Innb. 1741 Innb. per km² 2,3 Administrasjonssenter Namdalseid sentrum Arealfordeling % Jordbruk dyrket mark 4 Produktiv skog 38 Ferskvann 4 Annet areal 54 Bosetting og boforhold 2002 Kommunen Fylket Landet Befolkning per km 2 2,3 5,8 14,5 Andel bosatt i tettbygde strøk [%] 19 57 78 Andel bosatte i blokk/bygård [%] 0,3 1,7 12,8 Andel bosatte i bolig bygd etter 1961 [%] 66,6 68,2 66,9 Lokal energiutredning 2007 - NAMDALSEID Side 4
3.2 Forutsetninger i utredningsarbeidet I Namdalseid kommune er det lav vekst i bygging av boliger og næringsbygg/industri. Det er nylig foretatt en utbygging av omsorgs- og trygdeboliger i og ved Namdalseid sentrum. Det er ledig sentrumsnære utbyggingsområder på Storåsen industriområde. Namdalseid sentrum har noen bygg med vannbåren varme, noe som peker ut dette området som mulig interessant for vurdering av alternative energikilder/fjernvarme. Det foregår også en forstudie i privat regi som vurderer muligheten for et varmeanlegg basert på vannbåren varme og bruk av biobrensel for sentrumsnær bebyggelse. Kommunen prøver å påvirke alle utbyggere til å velge vannbårent oppvarmingssystem. Vurderinger for dette området er nærmere beskrevet i kapittel 7. Namdalseid kommune har fra31.12.06 overtatt fallrettighetene i Statlandvassdraget og er i gang med å utrede muligheten for utnyttelse til kraftproduksjon (antatt potensial ca 5 GWh/år). Det er ingen områder i Namdalseid kommune hvor det elektriske distribusjonsnettet har kapasitetsbegrensninger eller står foran større rehabiliteringer. Ved beskrivelse av dagens lokale energisystem er det nå i større grad benyttet statistikkmateriale fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for all energibruk unntatt elektrisitet. Beskrivelsen i kapittel 4 er derfor basert på NTE sine egne data om forbruk av elektrisitet samt tallmateriale fra SSB for annet energibruk. Historiske verdier for energiforbruk kan være forskjellig i forhold til tidligere års utredninger. Dette skyldes endringer i fordeling på brukergrupper og/eller metoder for registrering av forbruk. Der data/verdi mangler, er dette vist med strek (-) i tabeller. Lokal energiutredning 2007 - NAMDALSEID Side 5
4 Beskrivelse av dagens lokale energisystem 4.1 Infrastruktur for energi 4.1.1 Generelt I Namdalseid kommune er elektrisitet den dominerende energibæreren til oppvarming av næringsbygg og boliger. I tillegg til elektrisitet er også olje og biobrensel betydelige energibærere i kommunen. 4.1.2 Infrastruktur for elektrisitet Det norske kraftsystemet kan inndeles i følgende tre nivåer: Sentralnettet er landsdekkende nett som har som funksjon å knytte sammen landsdeler og regioner. Spenningsnivåene er 420 kv, 300 kv samt noe 132 kv. Regionalnettet er bindeledd mellom sentralnettet og lokalnettet. Spenningsnivået er 132 kv og 66 kv. Distribusjonsnettet har som funksjon å distribuere energien frem til sluttbruker, innen et gitt område. Spenningen er opptil 22 kv. Billedgjøring av disse nivåene inkludert produksjon og forbruk er vist i Figur 4-1. Figur 4-1 Billedgjøring av kraftsystemet fra produksjon til forbruk Infrastruktur for elektrisitet er godt utbygd for Namdalseid kommune. Det er kort vei til sentralnettet via Statnett sin transformatorstasjon (300/66 kv) Namsos S med kapasitet på 160 MVA. Lokalt har NTE transformatorstasjonen (66/22 kv) Bratli med kapasitet 15 MVA sentralt plassert i kommunen. Figur 4-2 viser regionalnettstasjonenes plassering og deler av høyspent distribusjonsnett for Namdalseid. Lokal energiutredning 2007 - NAMDALSEID Side 6
Lauvsne s Namsos Bratli Figur 4-2 Plassering av transformatorstasjoner samt deler av 22 kv distribusjonsnett i Namdalseid. Det høyspente distribusjonsnettet i Namdalseid utgjør i dag 70 km luftnett, 7,2 km jordkabel og 91 nettstasjoner. Nettet er generelt bra etter årlige rehabiliteringer og utskifting av gamle komponenter de seinere år. Det er ingen kjente svakheter, heller ingen kapasitetsproblemer pr. august 2007. Figur 4-3 viser kumulativ fordeling av høyspent distribusjonsnettutbygging (luftnett, kabelnett og nettstasjoner) de siste 30 år for Namdalseid kommune. 100 % 90 % Kumulativ distribusjonsnettutbygging i Namdalseid kommune % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % Luftnett 145 km i 2006 Kabelnett 10 km i 2006 Fordelingstransf. 147 stk i 2006 0 % Uspes f 1970 1971 1973 1975 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 Årstall 2001 2003 2005 Figur 4-3 Kumulativ fordeling av distribusjonsnettutbygging i Namdalseid kommune. Lokal energiutredning 2007 - NAMDALSEID Side 7
4.1.3 Fjernvarmenett Det er i dag ikke utbygget fjernvarmenett i Namdalseid kommune. 4.2 Stasjonær energibruk 4.2.1 Samlet stasjonær energibruk Total stasjonær energibruk for Namdalseid kommune var 34,4 GWh i 2005 1. Forbruket av petroleumsprodukter i Namdalseid samme år tilsvarer 1 GWh. Energibruken som dekkes av biobrensel er vanskelig å anslå eksakt, Vi har hentet dette fra SSB sine statistikker. Biobrenselbruken for 2005 utgjør 7,1 GWh. 4.2.2 Temperaturkorrigering av energibruk De historiske forbrukstabellene nedenfor er temperaturkorrigerte. Den prosentvise andelen av bygningenes temperaturavhengige energibruk er varierende og tatt hensyn til i beregningene. Energibruk til industriprosesser er ikke temperaturkorrigert. I beregningene er det benyttet klimadata for Namdalseid som referanse. Klimadata er hentet fra Det Norske Meteorologiske Institutt (DNMI). Normalgraddagstallet for Namdalseid er 4904 graddager. Graddagene registreres i fyringssesongen og regnes som perioden fra da døgnmiddeltemperaturen er kommet ned i 11 o C om høsten til døgnmiddeltemperaturen passerer 9 o C om våren. Graddagskorrigert energibruk = Registrert forbruk Graddager normalår Årets graddagstall Varmtvannsforbruket er ikke avhengig av utetemperaturen og er dermed ikke temperaturkorrigert. Energibruken til varmtvann anslås å ligge på 10 kwh/m 2 i flg. Prenøk, ref. [8]. Normtall for fordeling av temperaturavhengig forbruk er hentet fra Bygningsnettverkets energistatistikk 2002, ref. [7]. Det er i tillegg benyttet manuelle beregninger og normerte verdier for deler av resultatene. 4.2.3 Oversikt over energibruk i kommunen Det er innhentet oversikt over energibruken i perioden fra og med 1999 til og med 2005 i Namdalseid kommune. Det er også innhentet opplysninger om mulige energiøkonomiseringstiltak og framtidsplaner. Energibalansen i kommunen er vist i Figur 4-4. 1 Energibruken er temperaturkorrigert Lokal energiutredning 2007 - NAMDALSEID Side 8
Energibalanse i kommunen GWh 35,00 30,00 25,00 20,00 15,00 10,00 34,43 Total stasjonær energibruk i kommunen Totalt produsert energi i kommunen 5,00 7,10 0,00 Figur 4-4 Energibalansen i Namdalseid kommune Elektrisitet ekskl. kjelkraft Tabell 4-1 Elektrisitet (ekskl. kjelkraft) i perioden 1999-2006 Elektrisitet eks. kjelkraft (GWh) Namdalseid kommune (Temp. korrigert) 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Husholdninger 9,24 9,46 9,81 9,13 8,43 8,63 8,73 8,67 Tjenesteytende sektor 6,31 6,39 6,64 6,32 6,41 8,03 6,55 7,31 Primærnæring (jord- og skogbruk) 7,19 7,29 7,34 7,06 6,46 6,56 6,55 6,38 Fritidsboliger 0,33 0,30 0,26 0,34 0,28 0,27 0,33 0,35 Industri og bergverk 3,14 3,47 3,81 3,50 2,48 1,73 1,63 3,01 Sum 26,20 26,91 27,87 26,35 24,05 25,23 23,79 25,71 For året 2006 er fordelingen av elektrisitetsforbruket ekskl. kjelkraft fra tabellen over vist i kakediagram i Figur 4-5. Lokal energiutredning 2007 - NAMDALSEID Side 9
Fritidsboliger 1 % Primærnæring (jord- og skogbruk) 25 % Industri og bergverk 12 % Husholdninger 34 % Tjenesteytende sektor 28 % Figur 4-5 Elektrisitetsbruk eksklusiv kjelkraft med brukergruppefordeling for 2006. Kjelkraft Tabell 4-2 viser at kjelkraftforbruket er spesielt lavt i 2003, og dette forklares ut fra gjennomgående høyere priser dette året. Tabell 4-2 Elektrisitet til kjelkraft i perioden 1999-2006 Elektrisitet til kjelkraft (GWh) Namdalseid kommune (Temp. korrigert) 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Husholdning 0,03 0,02 0,01 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Tjenesteytende sektor 1,15 1,24 1,29 1,09 0,74 1,15 1,50 1,58 Primærnæring (jord- skogbruk) 0,12 0,13 0,07 0,06 0,03 0,02 0,03 0,02 Fritidsboliger 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Industri og bergverk 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Sum 1,29 1,39 1,37 1,15 0,77 1,17 1,54 1,60 For året 2006 er kjelkraftforbruket med brukergruppefordeling vist i kakediagram Figur 4-6. En kommentar er at tjenesteytende sektor for 2006 utgjør en betydelig andel på 99 %. Lokal energiutredning 2007 - NAMDALSEID Side 10
Primærnæring (jord- skogbruk) 1 % Tjenesteytende sektor 99 % Figur 4-6 Kjelkraft med brukergruppefordeling i 2006 Petroleumsprodukter Tabell 4-3 viser bruk av petroleumsprodukter i Namdalseid kommune. Tabell 4-3 Petroleumsprodukter i perioden 1999-2006 Lett og tung fyringsolje (GWh) Namdalseid kommune (Temp. korrigert) 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Husholdning - 0,40 - - 0,70 0,60 0,50 - Tjenesteytende sektor - 0,60 - - 1,00 0,60 0,50 - Primærnæring (jord- skogbruk) - 0,00 - - 0,00 0,00 0,00 - Fritidsboliger - - - - - - - - Industri og bergverk - 0,60 - - 1,50 1,30 0,00 - Sum 0,00 1,60 0,00 0,00 3,20 2,50 1,00 0,00 Gass Tabell 4-4 viser bruk av gass i Namdalseid kommune. Tabell 4-4 Gass i perioden 1999-2006. Propan naturgass og Namdalseid kommune (Temp. korrigert) lignende (GWh) 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Husholdning - 0,20 - - 0,10 0,10 0,10 - Tjenesteytende sektor - 0,20 - - 0,10 0,10 0,00 - Primærnæring (jord- skogbruk) - - - - - - - - Fritidsboliger - - - - - - - - Industri og bergverk - - - - 0,00 0,20 0,30 - Sum 0,00 0,40 0,00 0,00 0,20 0,40 1,00 - Lokal energiutredning 2007 - NAMDALSEID Side 11
Biobrensel Når det gjelder bioenergi, så har den en relativt liten plass i den norske energiforsyningen på landsbasis. I følge Energiplan for Trøndelag, med referanse til NOU nr.11 1998, er andelen på landsbasis 5 %, men potensialet for økt bruk av bioenergi er imidlertid betydelig. I Namdalseid kommune, baseres mye av boligoppvarmingen seg på vedfyring. Dette med bakgrunn i den gode tilgangen som kommunens innbyggere har til biobrensel. I gjennomsnitt bruker hver husstand i Namdalseid 2-3 favn ved i året. Vi presenterer her tallmateriale fra SSB sine statistikker. Tabell 4-5 Biobrensel (ved, pellets, briketter, flis og lignende) i perioden 1999-2006 Biobrensel, ved, pellets, Namdalseid kommune briketter, flis og lignende (GWh) 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Husholdning - 7,20 - - - 7,10 7,10 - Tjenesteytende sektor - 0,00 - - - 0,00 0,00 - Primærnæring (jord- skogbruk) - - - - - - - - Fritidsboliger - - - - - - - - Industri og bergverk - 0,00 - - - - - - Sum 0,00 7,20 0,00 0,00 0,00 7,10 7,10 0,00 Oppsummering I Tabell 4-6 er energibruken for Namdalseid kommune oppsummert. Utvikling over årene 1999 2006 viser at samlet energibruk er på et meget stabilt nivå. Endringer i bruken av energikildene petroleumsprodukter og kjelkraft varierer sannsynligvis som følge av pris. Bruken av elektrisitet inklusiv kjelkraft er dominerende og står for 74 % av total stasjonær energibruk i kommunen i 2005. Tabell 4-6 Samlet energibruk i hele kommunen Namdalseid kommune Samlet Energibruk (GWh) (Temp. korrigert) 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Elektrisitet 26,20 26,91 27,87 26,35 24,05 25,23 23,79 25,71 Kjelkraft 1,29 1,39 1,37 1,15 0,77 1,17 1,54 1,60 Petroleumsprodukter 0,00 1,60 - - 3,20 2,50 1,00 - Gass 0,00 0,40 - - 0,20 0,40 1,00 - Biobrensel 0,00 7,20 - - 0,00 7,10 7,10 - Sum 27,49 37,51 - - 28,22 36,40 34,43 - Figur 4-7 viser et kakediagram for 2005 av samlet energibruk for Namdalseid kommune. Lokal energiutredning 2007 - NAMDALSEID Side 12
Gass 3 % Biobrensel 21 % Petroleumsprodukter 3 % Kjelkraft 4 % Elektrisitet 69 % Figur 4-7 Stasjonær energibruk for Namdalseid kommune i 2005 De etterfølgende tabeller viser temperaturkorrigert energibruk for 2005 i samtlige kommuner i Nord-Trøndelag i prosent av total forbruket i kommunen. Namdalseid kommune har en stor andel av sitt forbruk på elektrisitet og den største brukergruppen er husholdningssektoren. 100 % % av totalt forbruk i den enkelte kommune 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % År 2005 Flatanger Fosnes Levanger Frosta Grong Høylandet Inderøy Leka Lierne Meråker Mosvik Namdalseid Namsos Namsskogan Nærøy Overhalla Røyrvik Snåsa Steinkjer Stjørdal Elektrisitet Gass Ved, treavfall fyringsolje Kull/koks Fjernvarme Verdal Verran Vikna Leksvik Nord-Trøndelag Norge Figur 4-8 Sammenstilling energibruk fordelt på energikilde i %. Lokal energiutredning 2007 - NAMDALSEID Side 13
100 % % av totalt forbruk i den enkelte kommune 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % År 2005 Flatanger Fosnes Levanger Frosta Grong Høylandet Inderøy Leka Lierne Meråker Mosvik Namdalseid Namsos Namsskogan Nærøy Overhalla Røyrvik Snåsa Steinkjer Stjørdal Verdal Husholdning Tjenesteyting Primærnæring Fritid Industri Fjernvarme Verran Vikna Leksvik Nord-Trøndelag Figur 4-9 Sammenstilling energibruk fordelt på forbrukergruppe i %. Etterfølgende tabeller viser kommunen sitt energiforbruk fordelt på energi kilde sammenlignet med de øvrige kommunene i Nord-Trøndelag samt gjennomsnitt for Nord- Trøndelag. 200.000 180.000 160.000 140.000 120.000 100.000 80.000 60.000 40.000 20.000 0 119827 203633 98801 Flatanger Fosnes Levanger Frosta Grong Høylandet Inderøy Leka Lierne Meråker Mosvik Namdalseid Namsos Namsskogan Nærøy Overhalla Røyrvik Snåsa Steinkjer Stjørdal Verdal Verran Vikna Leksvik Nord-Trøndelag Figur 4-10 Totalt temperaturkorrigert energiforbruk pr innbygger i 2005 200.000 150.000 197305 100.000 50.000 94495 81498 0 Flatanger Fosnes Levanger Frosta Grong Høylandet Inderøy Leka Lierne Meråker Mosvik Namdalseid Namsos Namsskogan Nærøy Overhalla Røyrvik Snåsa Steinkjer Stjørdal Verdal Verran Vikna Leksvik Nord-Trøndelag Figur 4-11 Temperaturkorrigert energiforbruk av elektrisitet pr innbygger i 2005 Lokal energiutredning 2007 - NAMDALSEID Side 14
6.500 5.500 4.500 3.500 2.500 1.500 500-500 Flatanger Fosnes Levanger Frosta Grong Høylandet Inderøy Leka Lierne Meråker Mosvik Namdalseid Namsos Namsskogan Nærøy Overhalla Røyrvik Snåsa Steinkjer Stjørdal Verdal Verran Vikna Leksvik Nord-Trøndelag Figur 4-12 Temperaturkorrigert energiforbruk av gass pr innbygger i 2005 20.100 22888 15.100 15955 10.100 5.100 100 Flatanger Fosnes Levanger Frosta Grong Høylandet Inderøy Leka Lierne Meråker Mosvik Namdalseid Namsos Namsskogan Nærøy Overhalla Røyrvik Snåsa Steinkjer Stjørdal Verdal Verran Vikna Leksvik Nord-Trøndelag Figur 4-13 Temperaturkorrigert energiforbruk av biobrensel pr innbygger i 2005 14.000 12.000 10.000 8.000 6.000 4.000 2.000 0 Flatanger Fosnes Levanger Frosta Grong Høylandet Inderøy Leka Lierne Meråker Mosvik Namdalseid Namsos Namsskogan Nærøy Overhalla Røyrvik Snåsa Steinkjer Stjørdal Verdal Verran Vikna Leksvik Nord-Trøndelag Figur 4-14 Temperaturkorrigert energiforbruk av fyringsolje pr innbygger i 2005 Lokal energiutredning 2007 - NAMDALSEID Side 15
4.3 Utbredelse av vannbåren varme Utbredelsen og konsentrasjonen av vannbåren varme er ikke stor nok til at en fjernvarmeutbygging er interessant i Namdalseid kommune. Det er derfor ikke sett nærmere på energiforbruket til vannbåren varme. 4.4 Lokal elektrisitetsproduksjon I Namdalseid kommune er det ikke bygd ut vannkraftverk som gir lokal produksjon av strøm. Det er gitt tillatelse til å bygge et småkraftverk i Kvennabekken. 4.5 Leveringskvalitet for Namdalseid, Namsos, Fosnes, Flatanger og Overhalla Leveringskvalitet består av spenningskvalitet og leveringspålitelighet samt diverse ikke tekniske elementer som service, informasjon med mer. I denne sammenheng velger vi å presentere en felles feil- og avbruddsstatistikk for Namdalseid, Namsos, Fosnes, Flatanger og Overhalla (NTE Namdal statistikk). Dette skyldes NTE sin avdelingsstruktur hvor alle nevnte kommuner registreres under NTE avdeling Namsos. Tabell 4-7 og Figur 4-15 viser antall varslede og ikke varslede avbrudd samt ikke levert energi (ILE). ILE er beregnet mengde energi som ville ha blitt levert til sluttbruker dersom svikt i levering ikke hadde inntruffet. Begrepene er definert i ref [11]. Tabell 4-7 Antall avbrudd og mengde ILE. 2002 2003 2004 2005 2006 Årsak til rapportering Antall MWh MWh MWh ILE Antall ILE Antall MWh ILE Antall MWh ILE Antall ILE Fordelings nett Varslet 64 17,2 65 24,1 51 38,1 32 18,6 50 15,6 Ikke varslet 63 26,3 73 99,1 52 28,7 140 40,5 100 26,0 Regional nett Varslet 1 0,0 12 4,3 0 0,0 0 0,0 0 0,0 Ikke varslet 8 8,6 2 0,7 11 3,1 1 1,2 11 4,0 SUM Varslet 65 17,2 77 28,4 51 38,1 32 18,6 50 15,6 Ikke varslet 71 34,9 75 99,8 63 31,9 141 41,7 111 29,9 Alle 136 52,1 152 128,2 114 70,0 173 60,3 161 45,6 Lokal energiutredning 2007 - NAMDALSEID Side 16
Namsos Antall MWh ILE 250 200 150 100 50 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Figur 4-15 Antall avbrudd og mengde ILE for Flatanger, Namsos, Fosnes, Namdalseid og Overhalla i perioden 1999-2006. Tabell 4-8 og Figur 4-15 viser feilstatistikk for forskjellige typer anleggsdeler. I tabellen er det vist anleggsdeler som inngår i NTE Namdal statistikk, sammen med gjennomsnittstall fra landsstatistikken som utgis av Energibedriftenes landsforening (EBL). Vi ser at gjennomsnittverdiene i NTE Namdal statistikk for alle komponentene har verdier omtrent tilsvarende EBL landsstatistikk. For året 2004 har komponenten kabel en mye høyere verdi sammenlignet med landsstatistikken. Forklaringen ligger i at Namsos har en relativt liten andel av kabelanlegg noe som fører til at 5 kabelfeil i 2004 gir en ekstrem feilfrekvens på 5,76 feil pr 100 km kabel Tabell 4-8 Antall feil i forhold til anleggsmengde. Antall feil i forhold til anleggsmengde 2003 EBL landsstatatistikk NTE Namsos statistikk 1994-2003 Gj.snitt 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Kraftledning (feil pr 100 km) 4,80 3,67 2,71 3,49 2,54 2,38 3,64 1,27 3,13 2,66 Kabel (feil pr 100 km) 2,76 2,57 2,61 4,66 4,66 0,00 3,50 5,76 1,15 0,00 Transformator (feil pr 100 enhet) 1,10 0,78 0,96 0,90 2,24 0,45 1,23 0,76 0,66 0,87 Lokal energiutredning 2007 - NAMDALSEID Side 17
Namsos 7,00 Antall feil pr 100 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 Kraftledning (feil pr 100 km) Kabel (feil pr 100 km) Transformator (feil pr 100 enhet) Gj.snitt 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Figur 4-16 Feilfrekvenser Flatanger, Namsos, Fosnes, Namdalseid og Overhalla Antall feil pr 100 km/stk. Lokal energiutredning 2007 - NAMDALSEID Side 18
5 Forventet utvikling av det lokale energisystemet 5.1 Befolkningsutvikling i Namdalseid kommune Befolkningsvekst og næringsutvikling i forsyningsområdet er sentrale parametere for utbyggings- og forsterkningsbehov. Som en parameter for prognosen er det fra Statistisk Sentralbyrå sine hjemmesider, ref. [5], hentet et estimat for fremskriving av folkemengden og presentert i Tabell 5-1. Tabellen viser folkemengden registrert pr. 1. januar 2002 for Namdalseid kommune, og fremskrivning av befolkningsveksten for perioden 2007-2025. Det er presentert tre ulike framskrivinger basert på henholdsvis forventet lav, middels eller høy nasjonal vekst. Tabell 5-1 SSBs befolkningsframskrivning for Namdalseid kommune (kilde ref. [5]) Namdalseid kommune Nasjonal vekst 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2010 2015 2020 2025 Lav 0 0 0 0 0 0 1.735 1.672 1.625 1.591 Middels 0 0 0 0 0 0 1.746 1.700 1.676 1.667 Høy 0 0 0 0 0 0 1.756 1.739 1.729 1.745 Befolkning pr 1. januar 1.814 1.799 1.779 1.781 1.749 1.741 - - - - Disse tre fremskrivningsalternativene er presentert i Figur 5-1 nedenfor sammen med historiske tall for befolkningsmengde i kommunen. 2.100 2.000 Innbyggere 1.900 1.800 1.700 1.600 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 1.500 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 Historikk Middels nasjonal vekst Lav nasjonal vekst Høy nasjonal vekst Figur 5-1 Befolkningsutvikling Namdalseid kommune 1990-2025 Lokal energiutredning 2007 - NAMDALSEID Side 19
I utredningen benyttes Middels nasjonal vekst som den mest sannsynlige utviklingen med hensyn til befolkningsvekst/reduksjon fram mot år 2025. Ut fra denne vil befolkningen reduseres med 74 personer i perioden fra 2007 til 2025. Siden år 1990 og fram til 2007 har befolkningsantallet i Namdalseid kommune sunket i gjennomsnitt med ca. 15 personer årlig. 5.2 Forventet utvikling i etterspørsel for ulike energibærere i Namdalseid kommune Dette kapitlet presenterer en sannsynlig utvikling av energietterspørselen fordelt på energibærere og brukergrupper. Energiprognosene fram til år 2025 er blant annet basert på historiske forbrukstall fra kapittel 4, samt opplysninger om utbyggingsplaner fra kommunen og SSBs befolkningsfremskrivning for kommunen. Elektrisitet eksklusive kjelkraft Tabell 5-2 nedenfor viser en prognose for bruk av elektrisitet ekskl. kjelkraft i Namdalseid kommune. Dette er prioritert forbruk som ikke uten videre kan erstattes av en annen energikilde. Tabell 5-2 Prognose for bruk av elektrisitet ekskl. kjelkraft i Namdalseid kommune Elektrisitet ekskl. kjelkraft (GWh) Hele Namdalseid kommune 2007 2008 2010 2015 2020 2025 Husholdninger 8,7 8,8 8,7 8,5 8,4 8,3 Tjenesteytende sektor 7,4 7,5 7,8 8,5 9,3 10,0 Primærnæring (jord- og skogbruk) 6,2 6,0 5,8 5,0 4,3 3,5 Fritidsboliger 0,3 0,3 0,3 0,3 0,4 0,4 Industri og bergverk 2,8 2,8 2,8 2,8 2,8 2,8 Sum 25,5 25,5 25,5 25,2 25,1 25,1 Ut fra historiske registreringer er bruken av elektrisitet til Husholdninger i gjennomsnitt ca. 5 MWh/innbygger/år. Prognosen i Tabell 5-2 forutsetter 5 MWh/innbygger/år og en befolkningsutvikling tilsvarende Middels nasjonal vekst i Tabell 5-1. Tjenesteytende sektor og primærnæring er beregnet ut fra historiske forbrukstall for årene 1999-2006. Prognosen for Fritidsboliger er ut fra historiske forbrukstall for årene 1999-2006 og viser en svak vekst i prognoseperioden. Prognosen for Industri og bergverk er vanskelig å beregne. En statistisk beregnet prognose vil gi 0 GWh i år 2015, noe som er meget usannsynlig. Da det ikke foreligger noen konkrete utvidelsesplaner innenfor denne sektoren er prognosen beregnet ut fra et gjennomsnitt av de siste seks års forbruk. Lokal energiutredning 2007 - NAMDALSEID Side 20
Kjelkraft Kjelkraft er utkoplbar forsyning med redusert nettleie siden kjelkraft skal kunne koples ut med 0 til 24 timers varsel. Forbruket av kjelkraft og olje er svært avhengig av pris, og årsaken til svingninger er hovedsakelig variasjoner i kraftpris og oljepris. Dette bidrar til at det er vanskelig å betrakte forbruket på disse to produktene fremover da vi ikke kjenner prisutviklingen. Kjelkraft og olje benyttes i hovedsak til oppvarmingsformål. Tabell 5-3 Prognose for bruk av elektrisitet til kjelkraft i Namdalseid kommune Elektrisitet til kjelkraft (GWh) Hele Namdalseid kommune 2007 2008 2010 2015 2020 2025 Husholdninger 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tjenesteytende sektor 1,2 1,2 1,2 1,2 1,2 1,2 Primærnæring (jord- og skogbruk) 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Fritidsboliger 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Industri og bergverk 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 Petroleumsprodukter Tabell 5-4 Prognose for bruk av petroleumsprodukter (lett og tung fyringsolje) i Namdalseid kommune Lett og tung fyringsolje (GWh) Hele Namdalseid kommune 2007 2008 2010 2015 2020 2025 Husholdninger 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 Tjenesteytende sektor 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 Primærnæring (jord- og skogbruk) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Fritidsboliger Industri og bergverk 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 Sum 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 Tabell 5-3 og Tabell 5-4 er prognosert med samme forutsetninger når det gjelder fordelingene av olje og kjelkraft. Tabell 5-3 og Tabell 5-4 viser at summen av kjelkraft og oljeforbruk ikke forventes å øke, men holder seg flat på 3,3 GWh/år i perioden 2007 2025. Gass Hvordan forbruket av gass vil endre seg i framtiden er vanskelig å forutse. I de nærmeste årene vil nok forbruket av gass sannsynligvis være tilnærmet stabilt. På lang sikt vil trolig forbruket øke. En gassrørledning inn Trondheimsfjorden vil ha stor betydning. Etablering av flere tankanlegg og bedre infrastruktur for transport av gass innenlands vil også kunne øke forbruket. I løpet av 2007 er det bygd 6 kyllingfjøs som til sammen bruker ca 100 m 3 propangass pr. år. Lokal energiutredning 2007 - NAMDALSEID Side 21
Tabell 5-5 Prognose for bruk av gass i Namdalseid kommune Propan, naturgass og lignende Hele Namdalseid kommune (GWh) 2007 2008 2010 2015 2020 2025 Husholdninger 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Tjenesteytende sektor 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Primærnæring (jord- og skogbruk) Fritidsboliger Industri og bergverk 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 Sum 0,3 0,3 0,3 0,4 0,4 0,3 Biobrensel Forbruket av biobrensel er svært vanskelig å fastslå. Økt fokus på biobrensel og etter hvert bedre tilgjengelighet på pellets, vil sannsynligvis øke forbruket av disse energikildene i framtida. Prognosen for bruk av biobrensel er beregnet på samme måte som for historiske data i Tabell 4-5. Det er benyttet fremskrevet befolkningsmengde fra SSB og videre antatt et forbruk av biobrensel tilsvarende 8,4 MWh/år pr. husstand og 2,1 personer pr husstand. Alt forbruk av biobrensel er lagt på kategorien Husholdning. Tabell 5-6 Prognose for bruk av biobrensel (ved, pellets, briketter, flis og lignende) i Namdalseid kommune Biobrensel (GWh) Hele Namdalseid kommune 2006 2007 2008 2010 2015 2020 Husholdninger 7,0 7,0 7,0 7,0 6,8 6,7 Tjenesteytende sektor 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Primærnæring (jord- og skogbruk) Fritidsboliger Industri og bergverk 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 7,0 7,0 7,0 7,0 6,8 6,7 Prognosen for biobrensel følger prognosen for befolkningsutvikling proporsjonalt. Prognosen tilsier en reduksjon av totalt forbruk av biobrensel i Namdalseid kommune på ca. 4 % i løpet av perioden 2006-2025. Fjernvarme Det distribueres i dag ikke noe fjernvarme i Namdalseid kommune. Det arbeides med en privat forstudie om etablering av lokalt anlegg i sentrum, jf. kap.7.2. Oppsummering Lokal energiutredning 2007 - NAMDALSEID Side 22
Oppsummering av prognosene viser at totalt energiforbruk i Namdalseid kommune vil reduseres noe fremover totalt ca. 0,7 GWh eller 2 % fra år 2007 og til år 2025. Det meste av denne reduksjonen skyldes reduksjonen i prognosert bruk av elektrisitet og biobrensel. Pga fremskrevet negativ befolkningsvekst vil forbruket pr innbygger øke noe i årene fremover. Tabell 5-7 Prognose for totalt bruk av stasjonær energi i Namdalseid kommune Hele Namdalseid kommune Samlet energiforbruk (GWh) 2007 2008 2010 2015 2020 2025 El 25,5 25,5 25,5 25,2 25,1 25,1 Kjelkraft (el) 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 Olje 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 Gass 0,3 0,3 0,3 0,4 0,4 0,3 Biobrensel 6,9 7,0 7,0 6,8 6,7 6,6 SUM 36,0 36,1 36,1 35,7 35,4 35,3 Innbyggere 1.741 1.755 1.746 1.700 1.676 1.667 Forbruk pr innbygger (kwh) 20.689 20.593 20.654 20.986 21.145 21.202 NB! Det må presiseres at dette er prognoser og at de fremkomne verdier er basert på en rekke forutsetninger og er beheftet med til dels stor usikkerhet. Figur 5-2 viser et søylediagram over prognosen fordelt på ulike energikilder i prognoseperioden. 40,0 35,0 GWh 30,0 25,0 20,0 15,0 Biobrensel Gass Olje Kjelkraft (el) El 10,0 5,0 0,0 2007 2008 2010 2015 2020 2025 År Figur 5-2 Prognose for total bruk av stasjonær energi i Namdalseid kommune Lokal energiutredning 2007 - NAMDALSEID Side 23
Av diagrammet ovenfor ser vi at elektrisitet og biobrensel er de to dominerende energibærerne i kommunen. Tabell 5-8 og Figur 5-3 oppsummerer prognosene fordelt på de seks forbrukskategoriene. Tabell 5-8 Prognose for totalt bruk av stasjonær energi i Namdalseid kommune fordelt på ulike forbrukskategorier Total energibruk (GWh) Hele Namdalseid kommune 2007 2008 2010 2015 2020 2025 Husholdninger 16,3 16,4 16,3 15,9 15,7 15,6 Tjenesteytende sektor 9,3 9,5 9,8 10,5 11,2 11,9 Primærnæring (jord- og skogbruk) 6,3 6,1 5,8 5,1 4,3 3,6 Fritidsboliger 0,3 0,3 0,3 0,3 0,4 0,4 Industri og bergverk 3,8 3,8 3,8 3,9 3,9 3,8 Sum 36,0 36,1 36,1 35,7 35,4 35,3 GWh 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 Industri og bergverk Fritidsboliger Primærnæring (jordog skogbruk) Tjenesteytende sektor Husholdninger 5,0 0,0 2007 2008 2010 2015 2020 2025 År Figur 5-3 Prognoser for totalt bruk av stasjonær energi i Namdalseid kommune fordelt på ulike forbrukskategorier De største forbruksgruppene i Namdalseid kommune fremover vil i hovedsakelig være Husholdninger, Primærnæring og Offentlig tjenesteytende sektor. 5.3 Lokal elektrisitetsproduksjon Det er pr i dag ingen lokal elektrisitetsproduksjon i Namdalseid kommune. Det er gitt konsesjon til å bygge et småkraftverk i Kvennabekken. Det er så vidt vi vet ikke tatt noen beslutning om å bygge dette kraftverket enda. Verdier for dette kraftverket er derfor ikke tatt med i prognosen. Kommunen har overtatt fallrettighetene i Statlandvassdraget og vurderer utnyttelse til kraftproduksjon (egen utredning under arbeid). Lokal energiutredning 2007 - NAMDALSEID Side 24
Tabell 5-9 Prognose for lokal elektrisitetsproduksjon i Namdalseid kommune (midlere årsproduksjon) Lokal elproduksjon (GWh) Hele Namdalseid kommune 2007 2008 2010 2015 2020 2025 Kvennabekken småkraftverk - - - - - - Sum - - - - - - NVE har laget en oversikt over potensialet for småkraftverk for hver enkelt kommune i Norge. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 6, og et oversiktkart for Namdalseid kommune med lokalisering av disse finnes i vedlegg. 5.4 Forventet utvikling / utvidelse av eksisterende infrastruktur Eksisterende infrastruktur for energitransport består i dag av et 22 kv fordelingsnett for elektrisk kraft. Pr i dag har dette nettet god kapasitet. Ettersom prognosene ikke tilsier at belastningen vil øke i årene fremover, vil dette nettet ha tilstrekkelig kapasitet i årene frem mot år 2020. NTE Nett A/S som netteier har i dag ingen konkrete planer for utvidelse av nettkapasiteten i Namdalseid. Linjen mellom Statland og Sve planlegges rehabilitert i 2008. 5.5 Faktorer som påvirker etterspørsel og forbruk Bruken av energi og hvilke energibærere som velges påvirkes av ulike forhold. Energipriser o Økende tendens Økonomiske konjunkturer o Rentenivå fortsatt lave renter gir stor investeringsvilje o Kronekurs sterk krone gir gunstig import Befolkningsutvikling o Nedgang i distriktene o Økning i sentrum og sentrumsnære områder Strukturelle endringer i lokalt næringsliv Endring i bebyggelse o Lite nybygging utenom sentrum o Mest nye leiligheter i sentrum Lokal energiutredning 2007 - NAMDALSEID Side 25
6 Energipotensialet i Namdalseid kommune 6.1 Energikilder i Namdalseid kommune Kommunen har mange potensielle energikilder, jfr. tabellen nedenfor. Bioenergi og varmepumper er aktuelle alternativer til elektrisitet i boliger og næringsbygg. Naturgass, propan, butan osv. er ikke fornybare ressurser, og Norge har store reserver som antas å vare i mange år. Det er etablert et tankanlegg for propan og butan på Stjørdal. Anlegget har et leveringsområde som strekker seg fra Helgeland i nord til Møre i sør. Bruk av gassene kan inngå som alternativ til andre energibærere. Det forutsettes imidlertid en utbygging av infrastruktur i form av ledningsnett, tankanlegg og installasjoner i den enkelte virksomhet og bygning. Tabell 6-1 Sammenstilling av energikilder Energikilde Trebrensel fra skog. Energipotensial GWh/år 30 GWh/år i kommunen. Anvendelse Gode muligheter. Prisen er avgjørende. Pellets, briketter Ukjent mengde. Gode muligheter. Prisen er avgjørende. Treavfall fra industri (bark, spon.) Spillvarme fra næringsbygg og industri. Varmepumper Vindenergi Avfallsforbrenning Ref. Asplan Viak Ukjent mengde. Ukjent mengde spillvarme. Ubegrenset Avhengig av lokale forhold. Ubegrenset Varierer med lokale vindforhold. Energipotensialet i husholdingsavfallet i Namdalseid utgjør ca. 1 GWh/år. Gode muligheter. Prisen er avgjørende. Kan bare utnyttes lokalt. Lave temperaturer begrenser som oftest muligheten og lønnsomheten. Store muligheter i både boliger og industri. Mulig med små og store anlegg. Det foreligger ingen planer om å utnytte vinden på kysten i Namdalseid kommune. Krever store investeringer i forbrenningsanlegg og fjernvarmetilknytning. Aktiv solvarme Ubegrenset Teknisk fullt mulig. Kostnadene kan begrense omfang. Passiv solvarme (riktig utforming og plassering av bygg) Ubegrenset Muligheter i god planlegging og reguleringsarbeid. Solceller Ubegrenset Anvendes i spesielle tilfeller til lys, elektronikk, fyrlykter etc. Naturgass Vannkraft, Ref [12] (småkraftverk) Ikke fornybar ressurs. Er derfor begrenset. Store reserver som antas å vare i mange år 13 GWh/år iflg. NVE eksl. Samlet Plan prosj. Utbygging av infrastruktur nødvendig. Ilandføring i Trøndelag vil styrke mulighetene. Delvis private grunneiere. Gode muligheter for lønnsomhet. Miljø Brenning av trebrensel bidrar ikke til drivhuseffekten. Utslipp bl.a. i form av støv. - - - - Erstatter bruk av annen energi. Avhengig av elektrisitet. Godt synlig i landskapet. Kan gi noe lavfrekvent støy. Utslipp (etter rensing) av div. komponenter. Ikke utslipp til luft og vann. Ingen miljøbelastning. Ikke utslipp til luft og vann. Produksjonen av utstyr er energikrevende. Bidrar til CO2-utslipp. Liten miljøbelastning Lokal energiutredning 2007 - NAMDALSEID Side 26
Restavfall fra kommunen, innsamlet av Midtre Namdal Avfallsselskap (MNA), er fra og med april 2007 levert til Trondheim Energiverk (Heimdal varmesentral) for energigjenvinning til fjernvarme i Trondheim. NVE har foretatt en kartlegging og beregning av potensialet for små kraftverk i Norge, ref. [12]. Resultatet kan presenteres kommunevis, og er fordelt på prosjekter som er vist i samlet plan, og på prosjekter med stipulert investeringskostnad under 3 kr./kw, og med investeringskostnad mellom 3 og 5 kr./kw. Beregningene gjelder kraftverk i størrelsen mellom 50 og 10.000 kw, dvs. både mikro-, mini og småkraftverk slik disse er definert av NVE. En oversikt over mulige prosjekter i Namdalseid eksklusive de som inngår i Samlet plan, er vist i Tabell 6-2. Lokaliseringen er vist i kartvedlegg. Tabell 6-2 Oversikt over potensialet for småkraftverk i Namdalseid kommune Vannføring Effekt Produksjon Totalkostnad *) Pris Vassdragsnr. Objektid. m3/s kw GWh/år mill. kr kr/kwh 29780 1,90 1.049 4,29 9,953 2,32 138.3Z 29776 0,66 340 1,39 4,244 3,05 138.2A 29775 0,77 239 0,98 3,320 3,39 138.220 29787 1,09 392 1,60 5,617 3,50 138.3Z 29985 0,07 223 0,91 3,442 3,77 138.4 29984 0,06 240 0,98 4,192 4,27 138.4 29981 0,08 201 0,82 3,641 4,42 138.32 29778 2,40 315 1,29 5,995 4,66 138.3Z 29796 0,18 142 0,58 2,875 4,94 138.3Z SUM 3.142 13 43,280 *) Kostnad eks. tilknytning til elnettet. 6.2 Bruk av alternativ energi Ved å bruke alternative energiressurser, som de omtalt i tabellen ovenfor, kan bruken av elektrisitet reduseres. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder enn elektrisitet og olje til oppvarmingsformål. Fleksible oppvarmingssystemer gjør kommunens innbyggere og næringsliv mindre sårbare for endringer i energimarkedet. Enkeltpersoner og byggherrer kan trenge faglige råd for å velge de beste løsningene. Det viser seg ofte at hvis en skal velge andre energikilder enn elektrisitet og olje, må den nye kilden være både kostnadsbesparende og praktisk i bruk. Namdalseid kommune prøver å påvirke alle utbyggere til å velge vannbåren varme i nye bygg. Lokal energiutredning 2007 - NAMDALSEID Side 27
Figur 6-1 Energisystem 6.3 Enøkpotensialet Namdalseid kommune har jobbet aktivt med energiøkonomisering i mange år. Det har vært utarbeidet en enøkplan for kommunen og tiltakene i enøkplanen er gjennomført. Nye enøktiltak i 6 kommunale bygg er under utredning og forventes gjennomført i løpet av 2008. Gjennom ulike enøktiltak vil det kunne være mulig å redusere energibruken i Namdalseid kommune med 20 30 %. Kommunen har realisert en del at dette potensialet i egne bygg. Viktige tiltak er innføring av energioppfølgingssystem, tetting av luftlekkasjer, effektiv styring av romoppvarming, effektiv styring av ventilasjonsanlegg og etterisolering. Hvor mye energibruken kan reduseres, er avhengig av rammebetingelsene fra myndighetene og byggherres mulighet til å gjennomføre enøktiltak. Lokal energiutredning 2007 - NAMDALSEID Side 28
7 Vurdering av alternative varmeløsninger for utvalgt område 7.1 Bakgrunn for valg av område Energiutredningen skal beskrive de mest aktuelle energiløsningene for ett eller flere områder i kommunen med forventet vesentlig vekst i etterspørselen etter stasjonær energi eller forskyvning til andre energibærere. Områdekonsesjonær forventes ikke å konkret utrede alle aktuelle varmeløsninger for hvert område, men i samarbeid med andre energiaktører bør en foreslå hvilke alternativer som bør undersøkes videre. Kommunen har et svakt synkende folketal, jf. midlere nasjonal vekst. De siste årene har det vært forholdsvis liten utbygging av boliger, service- og næringsbygg i kommunen, men det arbeides nå med planer om to nye leilighetskompleks i nærheten av sentrum. Det er noen større bygninger med vannbåren oppvarming i kommunesenteret, og dette peker ut sentrumsområdet som interessant for mulig bruk av fjernvarme. Det er ingen områder i kommunen som har kapasitetsproblemer i distribusjonsnettet for elektrisitet. 7.2 Utnyttelse av lokale energiressurser Det finnes flere aktuelle fornybare energiressurser som kan erstatte olje/kjelkraft i Namdalseid: Økt utnyttelse av biobrensel i form av bark, flis, ved, pellets, briketter Varmepumpe basert på bergvarme, jordvarme, vann eller luft Solenergi. Nye bygninger kan utformes slik at solenergi bidrar til oppvarming av tappevann og romoppvarming. Bygninger som ikke har vannbåren varme, har ofte muligheter til å installere varmepumpe eller bytte ut en parafinovn/vedovn med en pelletsovn. Det foregår et privat forstudie i regi av Kristin Staven og Vegar Brenne om muligheten for et varmeanlegg basert på vannbåren varme og bruk av biobrensel for sentrumsnær eiendomsmasse. Aktuelle eksisterende bygninger kan være Namdalseid helsetun, Kommunehuset og Coop Namdalseid. Nye bygg vil også være aktuelle. Det er planer om to nye leilighetskompleks som også kan nyte godt av biobrenselanlegget hvis det blir realisert. Trevirke Namdalseid har mye skog, og potensialet for utnyttelse av biobrensel fra skogen er stort. Trebearbeidende industri har trebasert avfall fra produksjonen. Avfallet brukes enten i bedriftenes egne forbrenningsanlegg (oppvarming/tørking), selges til andre eller sendes til sluttbehandling hos et avfallselskap. Et eksempel er eksport av bark/flis fra sagbruk i Nord- Trøndelag til Sverige. Dette er en potensiell energikilde med forholdsvis lav pris som også kan brukes i andre kommuner enn der sagbruket ligger. Lokal energiutredning 2007 - NAMDALSEID Side 29
Det kan være lønnsomt å erstatte dårlige oljefyrte kjeler med f.eks. flisfyrt kjel hvis oljekjelen likevel skal skiftes ut. Biobrenselkjelen dimensjoneres vanligvis til 40 50 % av makseffektbehovet. I følge ref. [9] vil det koste ca. 2.500 4.500 kr/kw å bygge en ny varmesentral basert på flis/bark. Denne kostnaden inkluderer bygg, lager og reservekilde i form av oljekjel. Konvertering av eksisterende anlegg til flis/barkfyringsanlegg koster ca. 1.600 2.800 kr/kw. Nytt brensellager er inkludert i prisen. Pellets/briketter Forbrenningsanlegg basert på pellets eller briketter er en aktuell varmekilde for både små og store anlegg. Forbrenningsovnene har en godt utviklet teknologi. En forbrenningsovn laget for briketter, kan brenne både briketter og pellets, mens en ovn tilpasset pellets bare kan brenne pellets. Det er i dag begrenset tilgang på pellets og briketter i Trøndelag, mens det er god tilgang i Sverige. Prismessig er pellets og briketter dyrere enn flis, men det koster mindre å investere i et forbrenningsanlegg for pellets/briketter enn for et flisfyringsanlegg. Eksempel på eksisterende sentralfyrkjel som er bygget om til fyring med biopellets. De fleste oljekjeler kan bygges om uten særlig vanskeligheter Figur 7-1 Pelletsbrenner i tilknytning til eksisterende oljekjel. En pelletskamin med moderne design og effektiv varme kan lett innpasses i nye og gamle boliger, og er ikke avhengig av tilkopling til vannbåren varme Figur 7-2 Pelletskamin Lokal energiutredning 2007 - NAMDALSEID Side 30
Pellets/brikettkjelen dimensjoneres vanligvis til 40 50 % av makseffektbehovet. I følge ref. [9] vil det koste ca. 1.700 3.000 kr/kw å bygge en ny varmesentral basert på pellets/briketter. Denne kostnaden inkluderer bygg, lager og reservekilde i form av oljekjel. Konvertering av eksisterende anlegg til pellets/brikettanlegg koster ca. 600 1.500 kr/kw. Nytt brensellager er inkludert i prisen. Brikettanlegg er noe dyrere enn pelletsanlegg. Varmepumpe Ved hjelp av varmepumper kan en utnytte energien i varmekilder som holder relativt lav temperatur. Dette kan være varme fra luft, jord, berggrunn, sjøvann og ferskvann. Også uteluft ved minusgrader kan benyttes i en varmepumpe, men varmekilden er bedre jo høyere temperatur den har, jfr. ref. [10] Nye fornybare energikilder: Sjøvann er godt egnet fordi temperaturen er relativt høy gjennom hele fyringssesongen. Uteluft har den ulempen at temperaturen faller samtidig med at oppvarmingsbehovet øker. Varme som er lagret i berggrunnen kan utnyttes ved boring til 100 180 meters dyp. Grunnvannsmagasiner på mer enn 10 meters dyp holder en relativt konstant temperatur som er 1 2 C høyere enn årsmiddeltemperaturen på stedet. Varmen i bakken utnyttes ved å sirkulere frostsikker væske i plastslanger som graves ned i jorda. Jordvarme er ikke så utbredt i Norge, men konseptet i myrområder har vist seg meget vellykket. Utnyttelse av ferskvann som lavtemperatur energikilde er også aktuelt for bygninger i nærhet av innsjøer og elver. Spillvarme fra industriprosesser, avtrekksluft, avløpsvann og overskuddsvarme fra kjøleanlegg er alle varmekilder som kan brukes til oppvarming gjennom en varmeveksler eller oppgraderes gjennom varmepumper. Det finnes også teknologier som gjør det mulig å oppgradere lavtemperaturspillvarme til høytemperatur prosessvarme. En varmepumpe bygger på de samme prinsipper som i et kuldeanlegg, men den utnytter den varme siden av anlegget. Varme strømmer naturlig fra steder med høy temperatur til steder med lavere temperatur. I en varmepumpe overføres varme fra kalde omgivelser til et varmere medium. Varmen som overføres er typisk to til fire ganger større en den tilførte elektriske energien til varmepumpa. Dette forholdet betegnes som varmefaktoren og er svært avhengig av temperaturløftet, dvs. forskjellen mellom temperaturkildens temperatur og temperaturen på avgitt varme. Jo lavere temperaturløft, desto mer effektiv varmepumpe. Vanligvis brukes en varmefaktor på 3 som et gjennomsnitt for en varmepumpe som skal varme opp en bolig. Det vil si at 1 kwh tilført elektrisitet gir 3 kwh varme til oppvarming. Lokal energiutredning 2007 - NAMDALSEID Side 31