Forslag til læringsmål Eleven skal kunne beskrive ulike familieformer og snakke om oppgaver i en familie gi eksempler på hva familiemedlemmer kan mene ulikt om Familier er forskjellige Grunnleggende ferdigheter / Utforskeren Fortelle om opplevelser og faglige emner Kombinere ulike uttrykksmidler som tegninger, bilder, symboler og ord Bakgrunnsstoff Familieformene har endret seg gjennom tidene. I det gamle bondesamfunnet var storfamilien vanligst. Mor, far og barn bodde sammen med besteforeldre og av og til ugifte søsken av foreldrene. Da Norge ble industrialisert, ble kjerne familien med mor, far og barn det vanlige. Etter hvert kom kvinnene ut i arbeid og ble mer økonomisk selvstendige. Dette sammen med økende antall skilsmisser førte til at flere ble aleneforsørgere. Samtidig har gjengifte ført til at noen barn får stefamilier. I 2009 fikk homofile i Norge rett til å gifte seg på lik linje med heterofile. Familietyper På sidene 8 11 hører vi om kjernefamilien, storfamilien, aleneforeldre med barn, familier med homofile foreldre, og barn som har både foreldre og steforeldre og kanskje også stesøsken eller halvsøsken. Stelle til måltid I middelalderen hadde folk som regel et måltid før arbeidet startet, altså tidlig om morgenen, og så et måltid etter arbeidets slutt. I bygdekulturen var måltidene tilpasset arbeidet på gården. Når det var mye arbeid, spiste de hele seks ganger. I våre dager er det mest vanlig med frokost, formiddagsmat, middag og kveldsmat. Måltidet er både kultur, en sosial aktivitet og en trivselskaper. Hos Lisa steller familien til mat. Det å lage et måltid kan være en samarbeids opp gave som også barn kan være med på. Men konflikter kan 8 oppstå hvis noen aldri vil delta eller hjelpe til. Lage til fest Hos Sara er det fest. I de fleste familier er det dager som markeres spesielt. Hva man gjør på slike dager, kan variere fra familie til familie. Men veldig ofte hører god mat, pynting og kanskje gaver med. Alt dette krever forarbeid, planlegging, samarbeid og opprydning. Helse Lisa bor sammen med mamma, pappa og storebror. Lisa hjelper til med å dekke bordet. Sara bor sammen med mamma, pappa, lillesøster og bestemor. Nå er det fest. Bestemor har laget kake. nye Gaia 2 SamfunnSfaG Dessverre skjer det ulykker, og personer i en familie kan bli syke. Tall fra SSB viser at i 2013 var det over 440 000 konsultasjoner hos allmennlegetjenester på grunn av skade eller ulykker. I tillegg var det over 890 000 konsultasjoner på legevakten i 2013, men her er det ikke skilt mellom allmennmedisin og skade. Først og fremst rammer ulykkene barn, eldre og svaksynte. De som er over 65 år, skader seg som oftest i ulike fall. For barn er det mest vanlig med forbrenning, forgiftning eller kvelning. Både barn og voksne kan bli syke, og noen dør. I slike tider er det viktig å vise at man bryr seg om hverandre. Hvis det er barn i klassen som nylig har opplevd alvorlig sykdom eller dødsfall i nær familie, så må det tas hensyn til. Tenk over hva det er naturlig å snakke om i den aktuelle situasjonen noen elever står i. Handling i butikker Amina er på handletur med mamma. I butikkene selger de alt vi trenger. Det å handle er en oppgave som alle familier gjør nokså ofte. Først og fremst handler familier mat og klær. Det trenger vi for å overleve. Men vi handler også ting som er mindre viktig. Her kan familiemedlemmer mene ulikt om hva som er viktig og mindre viktig. 8 NYE GAIA 2 LÆRERENS BOK
Amina bor sammen med mamma og lillebror. De har handlet. De har kjøpt mat og nye sko til Amina. 1 Hvem bor Amina sammen med? 2 Kan du si noen ulike familietyper? 3 Når har vi fest? Noa bor sammen med pappa. Noa har falt av sykkelen sin. Pappa tar på plaster. Ord å lære dekke bord handle fest Kapittel 1 familien før og nå 9 Se også oppgave 1 på side 24 i grunnboka. For tips til oppgaven, se side 24 25 i lærerens bok. Lag en liste over middager som klassen spiser hjemme. La elevene stemme ved håndsopprekning på to retter de liker best. Skriv opp resultatet og se hvilke retter som fikk flest stemmer. Bruk gjerne det interaktive verktøyet i tavlerommet i Nye Gaia Smart Tavle og lag tabeller og stolpediagram. Lærer dramatiserer ulike farlige situasjoner som kan oppstå i en familie, for eksempel fall, forbrenning og forgiftning. Snakk om hvorfor dette er farlig. Snakk også om den enkle regelen å vaske hendene før hvert måltid. Hvorfor er det viktig? Snakk med elevene om fest i hjemmet. Hva kreves av arbeid? Lag så en fest i klassen. Lag program og fordel arbeidsoppgaver. Snakk etterpå om hvordan samarbeidet gikk. Hjalp alle til? Ble det konflikter eller uenighet? Hvordan løste elevene det? Tegn og fortell om ulike familieformer. Fortell om oppgaver som en familie har. Bruk bildene i boka mens du forteller. Skriv eller fortell om hvem som handler i familien, og hva familien handler. Introduksjon Studer illustrasjonene på sidene. Hva kan elevene fortelle om familiene vi ser? Hva tror de den enkelte sier? Se gjerne på familiene på side 10 og 11 samtidig. Der møter vi tre andre familier, som er forskjellige fra de fire første. Bruk elevenes forkunnskaper og snakk om familietyper. Bli enige om og tegn ulike symboler for mann, kvinne og barn på tavla eller digital tavle. Illustrer så personene i ulike familietyper med disse symbolene. Les i grunnboka og se på bildene. Gå til barnelitteraturen og finn ut hva slags familier barna i bøkene har. Snakk sammen om hva som er bra med en familie, og hva som kan skape uenighet og konflikt. Ord å lære Bruk elevenes forkunnskaper. La dem forklare ordene, bruke dem i setninger og kanskje dramatisere dem. Har elevene hørt ordet dekke i andre sammenhenger? Det kan bety å skjule eller gjemme noe eller noen, å beskytte, eller å være (minst) like stor som noe. Noen av elevene har også hørt kommandoen «Dekk!» til hund. Hvilke eksempler har elevene på fest? Er fest knyttet til både høytider og andre feiringer? Aktiviteter Elevene bruker enkle symboler og tegner flere ulike familietyper. De skriver på arket hva slags familietype det er, og gir personene navn. Elevene setter seg sammen to og to og viser fram familiene sine. Så skaper de en fortelling om dem, for eksempel hvem som gjør hva for at familien skal få middag. Arbeidsbok Side 2: Spørsmål som handler om familien og hva en familie kan gjøre i løpet av en dag. Side 3: Dikt av Inger Hagerup, Huset «Kom-aldri-tilbake». Elevene skal finne ord som forteller noe om husene i diktet. I tillegg skal de øve seg på argumentasjon: Jeg likte best fordi Kopiark Kopiark 2.1.1. Oppgaver der elevene skal sortere gjenstander i et hus i kategoriene kjøkken, stue, bad og soverom. Kopiark 2.1.2. Oppgaver om hva vi kan handle i ulike typer butikker. Familien før og nå 9
Forslag til læringsmål Eleven skal kunne beskrive ulike familieformer og snakke om oppgaver i en familie gi eksempler på hva familiemedlemmer kan mene ulikt om Grunnleggende ferdigheter / Utforskeren Lage enkle sammensatte tekster digitalt og på papir Uttrykke og begrunne egne meninger Bakgrunnsstoff Tur og opplevelser Tradisjonelt har norske familier vært flinke til å dra på tur sammen. Søndagen har vært den store turdagen. Da finner mange familier på noe sammen. Noen drar på tur i skogen, noen til parken og noen til sjøen. Disse turene gir barn både opplevelser og fysisk aktivitet. Lekser Helt fra skolestart er det viktig at foreldrene følger med på elevenes skolegang og lekser. Man kan ikke forvente at elevene skal klare alt selv. Mange barn må lære gode arbeidsvaner og trenger hjelp til å komme i gang med leksene. Etter hvert må elevene selv ta ansvar for å lese lekseplanen og gjøre det som forventes, på en best mulig måte. Dette kan være et samtaleemne på første foreldremøte. Rengjøring Alle hjem må rengjøres med jevne mellomrom. Dette er slitsomt arbeid, så det passer bra å samarbeide. Det skal tørkes støv, det skal vaskes og støvsuges. Tepper og puter skal ristes. Hvem skal gjøre arbeidet, og hvor grundig skal det gjøres? Her er det mye som kan skape konflikter. Inneleker Spill av ulike slag er noe barn og voksne kan gjøre sammen. Det skaper gode opplevelser og sveiser familien sammen. Brettspill har eksistert i over 5000 år. 10 Tore bor sammen med pappa og far. De liker å dra på tur. nye Gaia 2 SamfunnSfaG Relasjoner i en familie Gode relasjoner i en familie gir overskudd og energi, mens dårlige relasjoner skaper utrygghet. Alle familier har vanskelige dager. Av og til er det søsken som krangler, andre ganger er det konflikt mellom foreldre og barn. Å nøste opp i konflikter, lete etter gode løsninger, lytte og sette seg inn i andres situasjon er noe som må læres. Det er viktig å huske at alle i en familie har like stor verdi. Derfor må alle møtes med respekt og godhet. Her skal foreldrene være gode eksempler. Temaer til samtale kan være: bordskikk, leggetid, TV-titting, brudd på avtaler, språkbruk, urettferdighet, sjalusi, ordbruk, vold. Introduksjon Ta med ulike ting som kan illustrere oppgaver en familie må gjøre, for eksempel gryte, sleiv, oppvaskkost, handlepose, gulvklut, vaskemidler, strykejern eller lignende. Du finner Maren bor sammen med mamma og mor. Mamma hører Maren i leseleksa. også bilder av dette i tavlerommet til Nye Gaia Smart Tavle. Fortell at når man har et hus og hjem, så er det mange oppgaver som skal gjøres. Det skal handles, det skal lages mat, det skal vaskes opp, det skal vaskes klær, og det skal gjøres rent. Men hvem skal gjøre dette? Er det mor, far eller barna? Studer illustrasjonene. Hva kan de fortelle om familiene? Hva slags konflikter kan oppstå i disse familiene? Hva kan de krangle om på sykkelturen, under lekselesingen, under husvasken eller når det spilles spill? Hvordan kan de ha det fint sammen i de samme situasjonene? Ord å lære Søsken har felles mor og far, mens halvsøsken bare har én felles forelder. Stesøsken har ingen felles foreldre biologisk sett. La elevene forklare ordene og bruke dem i setninger. Tegn for eksempel 10 NYE GAIA 2 LÆRERENS BOK
familietypene på tavla, og bruk det som utgangspunkt for forklaringene. Aktiviteter Tomas bor sammen med mamma og mannen hennes den ene uka. Der har han to halvsøstre. Alle må hjelpe til når de vasker og rydder i huset. 1 Hva liker Tore å gjøre? 2 Hvordan gjør vi rent i et hus? 3 Hvilke spill liker du å spille? arbeidsbok SiDe 2 3 Elever forteller om en tur de har hatt med familien sin. De kan også dikte om en tur. Hvor gikk turen? Hvordan reiste de dit? Hva gjorde de på turen? Hvorfor var dette en fin tur? La elevene fortelle og begrunne. La elevene si sin mening om det å gjøre lekser. De skal også begrunne meningene sine, for eksempel: Jeg liker å gjøre lekser, fordi eller: Jeg liker ikke å gjøre lekser, fordi Snakk så om hvorfor elevene har lekser. Ta en ny runde der elevene skal gi en begrunnelse for hvorfor lekser kan være viktig: Det er viktig å gjøre lekser, fordi Lag en rydde- og vaskedag i klasserommet. Alle øver først på å skylle og vri opp en klut. Så vasker alle pulten sin og stolen sin. Rydd hyllene og skuffene. Kast søppel. Den andre uka bor Tomas hos pappa og stemor. Der har han en stesøster. Tomas liker å spille Yatzy med henne. Ord å lære halvsøsken stesøsken stemor Kapittel 1 familien før og nå 11 Mopp gulvet. Snakk sammen om hvordan klasserommet var, og hvordan det er blitt. Klarte elevene å samarbeide? Lag ulike spillestasjoner. La elevene spille på hver stasjon i 12 minutter. Bytt så stasjon og spill et nytt spill. Snakk sammen etterpå om hvordan samarbeidet gikk. Hva var elevene uenige om? Hva likte de best? Snakk sammen i klassen om hvordan elevene kan vise godhet og respekt for familiene sine. Snakk også om hvorfor dette er viktig. Snakk om hvordan familier kan ha det hjemme. La elevene si sin mening om familiene som er beskrevet under. Hva er galt med disse familiene? Hvordan kan de få det bedre? Svar med: Jeg mener, fordi I familien Hansen kjefter de mye på hverandre. De maser og roper alltid på hverandre. I familien Ås er mammaen og pappaen så strenge at barna er livredde for å gjøre noe galt. I familien Hagen har de ingen regler. Barna hører ikke på de voksne og viser ikke respekt for andre. I familien Smith gjør mammaen og pappaen alle oppgavene. De rydder og handler, lager mat og gjør rent. Barna hjelper aldri til. Foreldrene er slitne og orker ikke å gjøre noe koselig. Hva kan medlemmene i en familie være uenige om? Si din mening om for eksempel leggetid og TV-titting. Begynn med: Jeg mener, fordi Lag en illustrasjon som handler om dette. Skriv ned noen ting som familier kan være uenige om, på ark eller datamaskin. Hva mener du om det? Skriv: Jeg mener, fordi Lag en illustrasjon til. Oppgave 1 på side 24 i grunnboka. For tips til oppgaven, se side 24 25 i lærerens bok. Arbeidsbok Side 2: Spørsmål som handler om familien og hva en familie kan gjøre i løpet av en dag. Side 3: Dikt av Inger Hagerup, Huset «Kom-aldri-tilbake». Elevene skal finne ord som forteller noe om husene i diktet. I tillegg skal de øve seg på argumentasjon: Jeg likte best, fordi Kopiark Kopiark 2.1.3. Prikk-til-prikk-oppgaver der elevene skal streke opp etter tall og få ulike gjenstander. Kopiark 2.1.4. Elevene skal sette ring rundt setninger de mener det er vanlig å høre i sin familie. De skal også skrive egne setninger. Kopiark 2.1.5. Rutenett med bokstaver der elevene skal lete etter ord om rengjøring. Familien før og nå 11
Forslag til læringsmål Eleven skal kunne snakke om oppgaver og arbeidsfordeling i en familie gjøre en undersøkelse og vise resultatene En familie har mange oppgaver Adam og Tomine lager et tankekart om hvordan en god familie er. Grunnleggende ferdigheter / Utforskeren Presentere resultater av en samfunnsfaglig undersøkelse Lage tankekart Bruke strategier for opptelling og klassifisering Opplevelser tur spill besøk Oppdragelse være høflig si unnskyld Trygghet klem trøst hjelp Omsorg handle vaske tøy lage mat Bakgrunnsstoff En god familie er preget av omsorg og godhet for hverandre. Alle bidrar, og barna får egne utfordringer. De foresatte prøver å overføre gode verdier og lærer barna å ta hensyn til andre. For å få gode relasjoner i familien er respekt og vennlighet viktige nøkkelord. En god familie prøver også å skape gode opplevelser og aktiviteter som de er sammen om. De sier gode ord og gjør gode ting for hverandre. Det er særlig fire områder som viser hva en familie er og gjør. 12 nye Gaia 2 SamfunnSfaG Omsorg Å gi omsorg er å dekke de grunnleggende behovene til barna. Foreldre skal gi barna det de trenger for å leve. De skal gi dem mat og klær og hjem og stell. Enkelte ganger kan lærer mistenke at elever i klassen ikke får den omsorgen hjemme som de burde få. Da er det viktig at lærer snakker med sosiallærer og barnevern, slik at barnet og hjemmet får den hjelpen de trenger. Godhet I tillegg til omsorg trenger barn noen som er gode mot dem, noen som ser og hører dem. Uansett hvilke følelser eller evner de har, må de erfare å bli elsket. Noen må være der og gi dem klemmer, trøst og hjelp når de trenger det. Denne godheten vil gi barna trygghet og kan gi dem selvtillit. Oppdragelse For å få et godt liv trenger barn å lære om verdier og sosiale koder. Foreldrenes eksempel og veiledning skal hjelpe barna til å ville det gode, til å ta gode valg. De skal utvikle seg selv, sin personlighet og sine evner, samtidig som de skal vise hensyn til andre. De skal lære viktigheten av å takke og si gode ord. De skal lære å ta ansvar ved å få tilpassede oppgaver som det forventes at de gjør. I møte med andre mennesker skal de lære å være høflige og vise respekt, men de skal også lære viktigheten av å engasjere seg til andres beste. De skal kunne innordne seg og samarbeide. Selv om de lærer om rett og galt og mitt og ditt, vil de av og til gjøre andre vondt. Da må de vite hvordan de kan reparere og si unnskyld. Gjennom hele barndommen og ungdomstiden trenger barn veiledning og oppdragelse. Opplevelser For å utvide sin horisont, for å få ny kunnskap og for å oppleve spenning trenger barn opplevelser. Når de blir kjent med verden rundt seg og får flere erfaringer, får de mestringsfølelse og trygghet. Foreldrene bør derfor ta barna med på ulike aktiviteter og til forskjellige arenaer, for eksempel svømmehall, teater, museum, båttur og fjelltur. Men også gjennom fortellinger, bøker og filmer kan foreldre formidle historier, spenning og humor som gir gode opplevelser. Introduksjon Ha en idémyldring i klassen om hvordan en god familie er. Sorter ordene under kategoriene opplevelser, oppdragelse, godhet og omsorg. Lag tankekart med de samme punktene. Les sammen i grunnboka. Studer tegningen og listene på side 12 og 13. Snakk så om hva elevene i boka 12 NYE GAIA 2 LÆRERENS BOK
Barn hjelper til hjemme Adam og Tomine har spurt noen i klassen om hva de hjelper til med hjemme. Navn Gå ut med søppel Henge opp jakka Rydde rommet Tomine x x x 1 Hva tenker Adam og Tomine på? Dekke på bordet Sara x x x Mattias x Adam x x Emil Anna x x x x 2 Hvordan kan foreldre vise omsorg? 3 Hvorfor er det slik at noen barn gjør mye hjemme mens andre gjør lite hjemme, tror du? Ord å lære omsorg opplevelse trygghet oppdragelse Faktaring om familie, aktiviteter og oppgaver. Elevene står i en ring. Første elev begynner med å si noe om det hun eller han har lært om familietyper, aktiviteter, oppgaver og verdier. Alle sier én ting hver. Klassen teller antall setninger dere klarer å huske eller si om temaet. Lag et tankekart om opplevelser eller spill. Oppgave 2 på side 24 i grunnboka. For tips til oppgaven, se side 24 25 i lærerens bok. Arbeidsbok Side 4: Spørsmål til tabellen på side 13 i grunnboka. Side 5: Elevene gjør tilsvarende undersøkelse. Her kan de lage et søylediagram til undersøkelsen på et eget ark. Utvidelse: La elevene finne andre ting de vil spørre om, for eksempel hvilke spill elevene i klassen liker, hvilke grønnsaker de liker, hvilke godterier de liker, e.l. Kopiark Kopiark 2.1.6. Tabell og stolpediagram til undersøkelser. arbeidsbok SiDe 4 5 Kapittel 1 familien før og nå 13 hjelper til med hjemme. Lag et skjema på tavla eller i tavlerommet i Nye Gaia Smart Tavle. Sett streker for hva elevene hjelper til med. Hva gjør de fleste? Er det noe som ingen hjelper til med? Hvem gjør mest? Hva tror dere er grunnen til at barn hjelper til med ulike ting hjemme? Ord å lære Bruk elevenes forkunnskaper. Snakk om begrepene. La elevene forklare ordene og lage setninger med ordene i. La dem komme med eksempler på hva som hører til begrepene. Aktiviteter Del ut et spørreskjema som elevene kan gå rundt med og spørre medelever om hva de hjelper til med hjemme. Forslag til spørreskjema finnes på kopiark 2.1.6. Tell opp og fortell om resultatet til en annen elev eller hele klassen. Oppsummer ved å skrive inn i et tilsvarende skjema på tavla eller i tavlerommet i Nye Gaia Smart Tavle. Lag gjerne flere kategorier. Hvor mange i klassen gjør de forskjellige oppgavene hjemme? Snakk om resultatet og hvorfor elevene tror at det er slik. La elevene lage tankekart over opplevelser, oppdragelse, godhet eller omsorg. Gå gjerne sammen to og to. Vis tankekartene til andre grupper. Gi respons ved at medelever sier én positiv ting om arbeidet og stiller ett spørsmål om arbeidet. Elevene kan endre tankekartet hvis de får nye ideer eller ser at noe mangler. Pynt så tankekartene og heng dem opp. Skriv et brev til mor, far eller en annen foresatt. Skriv ned hva du er takknemlig for at de gjør hjemme. Pynt og gjør brevet fint. Send det i posten eller gi det til ham eller henne etter skoletid. Familien før og nå 13
Anne Grete I. Husan Inger Kristine Jensen Marit Johnsrud Guri Langholm ARBEIDSBOK NATURFAG OG SAMFUNNSFAG FOR BARNETRINNET
1 Familien før og nå Familier er forskjellige Lisa bor sammen med mamma, pappa og storebror. 1 Gi navn til de andre i Lisas familie. 2 Hva slags mat tror du de forskjellige personene liker best? 3 Hvem lager maten? 4 Hvor tror du de liker å dra på tur? 5 Hva kan barn og voksne i en familie være uenige om? Sett ring rundt det du tror. mat klær dataspill sko leggetid lekser TV brus rydding musikk frukt leker venner bøker 2 NYE GAIA 2 ARBEIDSBOK
6 Les diktet. Sett rød ring rundt ord som forteller noe om huset «Kom-aldri-tilbake». Sett blå ring rundt ord som forteller noe om huset «Velkommen-igjen». HUSET «KOM-ALDRI-TILBAKE» Huset «Kom-aldri-tilbake» og huset «Velkommen-igjen» er akkurat like gamle og står i den samme grend. «Kom-aldri-tilbake» har bandhund som glefser til store og små. «Velkommen-igjen» har en liten katt med lyseblå sløyfe på. «Kom-aldri-tilbake» har selvskudd utenfor døren sin. «Velkommen-igjen» har en bjelle som ringler når folk kommer inn. Og alle er muntre og glade i huset «Velkommen-igjen», men stakkars «Kom-aldri-tilbake» har ikke en eneste venn. Inger Hagerup 7 Hvilket hus likte du best? Skriv: Jeg likte best fordi 8 Tegn husene på eget ark. GRUNNBOK SIDE 8 11 KAPITTEL 1 FAMILIEN FØR OG NÅ 3
En familie har mange oppgaver Adam og Tomine har spurt noen i klassen om hva de hjelper til med hjemme. De har laget en tabell der de skriver inn svarene. Navn Gå ut med søppel Henge opp jakka Rydde rommet Dekke på bordet Tomine X X X Sara X X X Mattias X Adam X X Emil Anna X X X X 1 Hvor mange barn var med i undersøkelsen? 2 Hvor mange av barna rydder rommet sitt selv? 3 Hvem gjør færrest av oppgavene i undersøkelsen? 4 Hvem gjør flest av oppgavene? 5 Skriv hvilke av oppgavene du selv gjør. 4 NYE GAIA 2 ARBEIDSBOK
6 Adam og Tomine skal lage et søylediagram med svarene. Hjelp dem å tegne det ferdig. 6 5 4 3 2 1 Gå ut med søppel Henge opp jakka Rydde rommet Dekke på bordet 7 Gjør en lignende undersøkelse i klassen. Bruk tabellen under. Sett ring rundt det som flest hjelper til med. Navn Gå ut med søppel Henge opp jakka Rydde rommet Dekke på bordet GRUNNBOK SIDE 12 13 KAPITTEL 1 FAMILIEN FØR OG NÅ 5
Undervisningsopplegg Naturfag og samfunnsfag 1 4 1 Stimuler nysgjerrigheten til elevene med Smart Tavle Ta opp kollasjbildet på den interaktive tavlen eller på lerretet i klasserommet. Hva ser elevene på kollasjen? Hva tenker de på når de hører ordet familie? Hva menes med «familier før», og hva menes med «familier nå»? Hva ser elevene på kollasjen? Hvem ser de, og hva gjør de? Hva tror elevene at dette kapitlet skal handle om? Hva har de lyst til å lære mer om? Hva er annerledes på bildet enn slik elevenes hverdag er? Hva handler om nåtid? Hva handler om fortid? Prøv å la flest mulig elever komme til orde med hva de ser, og hva de tenker om bildet. Hva mer ser dere på kollasjen? Nye Gaia Smart Tavle finner du på http://www.gyldendal.no/nyegaia/laerer/smart-tavle (gratis skoleåret 2016/17) Gå inn i Tavlerommet her Gyldendal Undervisning 2016
Undervisningsopplegg Naturfag og samfunnsfag 1 4 2 Velg aktiviteten «Hvem hjelper til hjemme» bak den tredje prikken Tips til bruk av kollasjen i starten av kapitlet Bruk kollasjene i starten av kapitlene til å oppsummere økten, oppslaget, temaet eller kapitlet. La elevene identifisere hvilke deler av kollasjen de har lært om, og hva de har lært. Kan de se sammenhenger mellom dette og andre objekter i kollasjen? Etter arbeid med et konkret, avgrenset tema kan elevene lage et spørsmål til klassen for å sjekke om de har fått med seg det viktigste i temaet/økten. Elevene kan selv tenke over hva som vil være det beste svaret på spørsmålet, før de spør en medelev. Drøft hvilke svar som er gode, og hvorfor. Drøft også om spørsmålet faktisk oppsummerer det viktigste i økten. Man kan bruke læringsmålene som støtte når man skal identifisere temaets viktigste læringspunkter. La elevene jobbe i par og bruke kunnskapen sin på tre ulike måter: Nevn tre ting dere har lært. Finn to spørsmål dere ønsker svar på. Nevn én ting dere allerede kunne om temaet før økten. Bevisstgjør elevene på hva de har lært, og hvordan, ved å få dem til å formulere setninger som begynner med «I denne timen har jeg lært», «Måten jeg lærte det på, var», «Det jeg syntes var vanskelig i denne timen, var» Disse setningene kan brukes som utgangspunkt for en vurderingssituasjon som fokuserer på elevens egenvurdering av læring og utvikling. Undervisningsopplegget er hentet fra kapittel 1 i Nye Gaia 3 Gyldendal Undervisning 2016