Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital. Nr 59 Mai 2006

Like dokumenter
Kravspesifikasjon kontroller til klinisk kjemi

Kravspesifikasjon kontroller til klinisk kjemi

Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital. Nr 60 September 2006

Analytisk ved Biologisk Total RCV Klinisk Kjemi Akkreditert Variasjon Konsentrasjon Variasjon Variasjon p<0,05 intraindividuell [%] [%] [%] [%]

Avdeling for klinisk kjemi LABNYTT. Nr. 48 Januar Holdbarhet urinprøver

Ringegrenser i Norge. Kristin M Aakre Lab for klinisk biokjemi Haukeland universitetssykehus

Nytt Lab-system i SØ Elektroniske rekvirering og svar

Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital. Nr 56 Oktober 2005

Analytisk og biologisk variasjon

Analytisk ved Biologisk Total RCV Klinisk Kjemi Variasjon Konsentrasjon Variasjon Variasjon p<0,05 intraindividuell [%] [%] [%] [%]

Klinikk for diagnostikk Avdeling for medisinsk biokjemi Seksjon Molde

NYHETSAVIS NR. 1/2004 Mars 2004

Analytisk og Biologisk variasjon

NYHETSAVIS NR. 1/2010

HVILKE PRØVER BØR EN TA?

Bruk av pasientprøver til kvalitetsovervåking Percentiler programmet

Versjon 8: Nye rutiner ved prøvetaking og forsendelse av Renin, C peptid, Insulin, Proinsulin og PIIINP

PREANALYTISKE UTFORDRINGER VED HORMONANALYSER

Kliniske problemstillinger, analyser

Måling av kjønnshormoner. Kjønnshormonforstyrrelser menn. Ellen M Haave, Hormonlaboratoriet November 2015

LabSI a. Fra avdeling for Medisinsk biokjemi: Intern, juni 2016 fra Laboratoriemedisin

Prøven tas på avkjølte EDTA glass. NB! Glasset fylles helt og blandes ved å snu det opp ned 8 10 ganger. Nødvendig prøvevolum = 0,5 ml plasma.

Percentiler-programmet - en liten smakebit. Solstrand mars 2018

1. Innhold Analyser som krever spesiell prøvetaking og forsendelse

Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital. Nr 49 Mars 2003

Analytisk ved Biologisk Total RCV Klinisk Kjemi Variasjon Konsentrasjon Variasjon Variasjon p<0,05 intraindividuell [%] [%] [%] [%]

Analysepakker fordeler og ulemper

Preanalytisk EKV-program resultater

NYHETSAVIS NR. 2/2002 Mars 2002

Informasjon fra Avdeling for laboratoriemedisin (ALM)

PLASMA ELLER SERUM KVA SKAL VI VELGE?

Preanalytisk EKV-program resultater

Vurdering av analyseresultatet

Fritt kalsium i serum ph-korrigeres eller ikke?

Vurdering av analyseresultatet

Diagnostisk pakkeforløp i Norge

Ringegrenser stadig behov for konsensus

Laboratoriemedisinsk klinikk, St.Olavs Hospital. Nr. 4, desember 2008

Mellominstrumentell. Eksempler fra medisinsk biokjemi. Utarbeidet av overlege Sverre Marstein og bioingeniør Torill Odden Sentrallaboratoriet

Blodprøvetaking - glasstyper og rekkefølge

Analysevariasjon HEMATOLOGISKE ANALYSER KLINISK KJEMISKE ANALYSER I BLOD, SERUM, PLASMA. Dato: Analytisk variasjonskoeffisient

Biologiske referanseintervaller

Biologiske referanseintervaller

KORTISOL Analytiske og kliniske utfordringer Egil Haug Hormonlaboratoriet OUS HF - Aker

Hvordan se systemer i de store prøvemengdene som tas fra pasienter i norske sykehus? Kan avanserte analyseverktøy hjelpe den menneskelige hjerne?

Kva var gjort på forhånd?

Egen prøverekvireringspraksis Hva har vi som beslutningsgrunnlag for å bestille en supplerende undersøkelse?

NYHETSAVIS NR. 3/99 November 1999

ER EDTA-PLASMA ALLTID EGNET TIL ANALYSE AV HOMOCYSTEIN?

Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital. labnytt. Nr. 3 September 2015

Percentiler / Flagger

LabSI a. Ekstern, juni 2016 fra Laboratoriemedisin. Fra Avdeling for medisinsk biokjemi:

NYHETSAVIS NR. 1/2000 Mai 2000

Analytisk ved Biologisk Total Klinisk Kjemi Variasjon Konsentrasjon Variasjon Variasjon intraindividuell [%] [%] [%]

NYHETSAVIS NR. 3/2004 November 2004

Blodsukkermåling HbA1c Oral glukosetoleransetest (OGTT) Kvalitetssikring på laboratoriet

Kvalitetsindikatorer i preanalyse

Erfaring med utredningsprogram

NYHETSAVIS NR. 1/2011

Praktisk blodsukkermåling på legekontor. Kristian J. Høines Fastlege Tananger Legesenter

Lynguide for lab/helsesekretær IHR Winmed2

Diabetes. Aktuelle instrumenter og analyser. Anne-Lise Ramsvig Noklus Telemark

Klinikk for diagnostikk Avdeling for medisinsk biokjemi Seksjon Molde

Nasjonale kvalitetsindikatorer

Hvordan svarer laboratoriet på behov fra klinikk ved mistenkt sepsis i akuttmottak

Innføring av Nasjonale Kvalitetsindikatorer innen medisinsk biokjemi

Medisinsk biokjemi: Rekvirering og svar

Kjønnshormonforstyrrelser kvinner. Ellen M Haave, Hormonlaboratoriet November 2015

PREANALYTISKE FAKTORER. Kortversjon til allmennleger X-allmennlege, nå LiS Medisinsk biokjemi Vestre Viken Birgitte Seierstad

NKKS RAPPORTVEILEDER GENERELL DEL

NYHETSAVIS NR. 3/2010

Målrettet bruk av kvalitetsindikatorer

Prøvematerialets holdbarhet

EN SAMMENSTILLING AV SVARENE FRA SPØRREUNDERSØKELSEN OM NORIP I JANUAR 2005

Diagnostikk av diabetes. HbA1c, hvordan skal vi bruke den i hverdagen? Feilkilder og kritisk differanse

Oppgave: MEDSEM11-12_STASJON16_H16_ORD

Diagnostisk pakkeforløp Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft. 25.

Romtemperatur: 24 t Skal ikke fryses benmargsaspirat m Heparin. Kjøleskap 2-8 C: 48 t Romtemperatur: 48 t

1. Observer pasienten etter ABCDE prinsipper. Stig Müller- Eier av prosjekt. Solfrid Nadden- Prosjektleder

Hormonlaboratoriet Klinikk for diagnostikk og intervensjon Oslo universitetssykehus, Aker

Nasjonal holdbarhetsdatabase

Tolke svarkombinasjonen FT4 og TSH

Pasientnære analyser i sykehjem hva, hvorfor, hvordan?

Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital. Nr 54 Mars 2005

Seksjon for pasientnær analysering MBF, HUS. Avdeling for medisinsk biokjemi og farmakologi Haukeland Universitetssykehus

Akseptansetest av Elektronisk rekvisisjon Klinisk kjemi

Prosjekt native sera II

Laboratoriemedisinsk klinikk, St. Olavs Hospital. labnytt. Nr. 1 Mars 2015

Nasjonale kvalitetsindikatorer innen medisinsk biokjemi. Kvalitetsarbeid i medisinske laboratorier Nettverkstreff 2015 Gunn B B Kristensen

Blodkultur, rutiner ved prøvetaking og registrering i Unilab700

Svar på Till NORIP:s projektledningsgrupp. Att: Pål Rustad av Oslo, , Pål Rustad

Lynguide for rekvirent/lege og superbruker IHR Infodoc

Analytisk ved Biologisk Total RCV Klinisk Kjemi Variasjon Konsentrasjon Variasjon Variasjon p<0,05 intraindividuell [%] [%] [%] [%]

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato:

Det må være noe med hormonene, doktor. Kristian Løvås

Kalsium og vitamin D. Kurs Noklus og Legeforeningen 21.november Kristin Lilleholt Overlege, spesialist i medisinsk biokjemi

PROSEDYRE FOR INNKJØPSRUTINER FOR PASIENTNÆRT ANALYSEUTSTYR I SYKEHUS TILBAKEBLIKK

Organisering av PasientNær Analysering (PNA) Kurs april Spesialbioingeniør Ingrid Horgen Avdeling for medisinsk biokjemi Rikshospitalet

Eksamensinformasjon. Emnekode: HSINT Emnenavn: Intensivsykepleiefaglige og samfunnsvitenskapelige temaer.

Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital. Nr 53 November 2004

Transkript:

Avdeling for medisinsk biokjemi, St. Olavs Hospital LABNYTT Nr 59 Mai 2006 Vårstemning i Laboratoriesenteret Innhold Kortisol i spytt...2 Hemolyse i prøvematerialet...3 Brukerhåndbok på internett...4 Prøver til måling av antibiotika...5 Nye referanseområder for noen matvareintoleransetester...5 Åpningstider for poliklinisk blodprøvetaking ved St. Olavs Hospital...6 Bestilling av blodprøvetakingsutstyr nye rutiner...6 Riktig rør og rett antall rør ved blodprøvetaking...7 Riktig rør og rett antall rør for tilsendte prøver...8

Ny analyse på repertoaret fra 25. april 2006 Kortisol i spytt Overlege Arne Åsberg og bioingeniør II Solveig Winther Bakgrunn Kortisol i plasma er stort sett proteinbundet, ca. 90% er bundet til kortikosteroidbindende globulin (CBG, også kalt transkortin), ca. 7 % til albumin, mens resten er fritt. Kun den frie fraksjonen er biologisk aktiv, mens bare den totale konsentrasjonen kan måles i plasma. Et uttrykk for konsentrasjonen av fritt kortisol kan tenkes å bedre diagnostikken av Cushings syndrom. En måte er å samle døgnurin til måling av utskillelse av fritt kortisol. Mer lettvint er det er å måle konsentrasjonen av kortisol i spytt, som er nøye korrelert til konsentrasjonen av fritt kortisol i plasma. Spyttprøver kan de fleste pasienter ta selv, og dermed kan man også få kveldsprøver uten å legge pasienten inn i sykehus. Indikasjoner Mistanke om hyperfunksjon i binyrebarken. Prøvetaking Det bør tas en kveldsprøve mellom kl 21 og 24, samt en morgenprøve mellom 07 og 09, (helst innen 15 minutter etter at man har stått opp) Bruk Salivette prøvetakingsutstyr (med sitronsyretilsetting). Dette rekvireres fra sykehuset ved å benytte samme bestillingsskjema som til blodprøvetakingsutstyr Merk prøverøret med navn og fødselsnummer, dato og klokkeslett for prøvetakingen Man må ikke spise, drikke (unntak vann) eller pusse tennene den siste timen før prøvetaking Putt "bomullsdotten" i munnen og fukt den med spytt til den er gjennomvåt og man føler trang til å svelge (ca. 60 sekunder) "Bomullsdotten" plasseres i den lille hylsen som igjen plasseres i den store hylsen. Sett på korken Prøven bør oppbevares i kjøleskap fram til levering Prøven sendes laboratoriet så snart som mulig Referanseområde Kvinner og menn over 15 år Morgen: 6-29 nmol/l Kveld: 2-16 nmol/l Referanseområdene er funnet ved å undersøke prøver fra en populasjon av 123 antatt friske personer i alderen 16-91 år (68 kvinner og 55 menn). Gyldige morgenverdier fikk vi fra 114, og gyldige kveldsverdier fra 117. For barn har vi en betydelig mindre referansepopulasjon, bestående av 38 antatt friske barn (18 jenter i alderen 5-15 år og 20 gutter i alderen 4-15 år), som ikke tillater noen rimelig sikker estimering av referansegrenser. Gyldige morgenverdier har vi fra 29, og gyldige kveldsverdier fra 28. Alle morgenverdiene var i området 5-22 nmol/l, og alle kveldsverdiene i området 1-5 nmol/l. 2

Analytisk og biologisk variasjon Analytisk variasjon: 7,9 % ved 12 nmol/l 20,0 % ved 2 nmol/l Intraindividuell biologisk variasjon: Ikke sikkert kjent Tallene er variasjonskoeffisienter, og gjelder over et tidsrom på dagermåneder. Tolkning Høye verdier: Cushings syndrom, dvs. binyrebarkhyperplasi eller binyrebarkadenom (med lav konsentrasjon av ACTH), og Cushings sykdom, dvs. hypofysær overproduksjon av ACTH, dessuten ved ektopisk ACTH-produksjon, og ved ulike former for stress. Lave verdier: Må tolkes med forsiktighet pga. at analysen er lite presis ved slike verdier, som forventes ved primær binyrebarksvikt (Addisons sykdom), adrenogenitalt syndrom, hypofysesvikt, samt ved bruk av syntetiske glukokortikoider. Feilkilder: Tannkjøttsblødninger kan føre til falskt for høye verdier. Problem Hemolyse i prøvematerialet Overlege Morten Lindberg Etter innflytting i nytt laboratoriesenter er det flere forhold som har gjort at rekvirentene oftere enn før opplever at analysesvar ikke kan rapporteres på grunn av hemolyse i prøvematerialet. Vi skal her gjøre rede for årsaker til og konsekvenser av dette. 1. Hemolyse i prøvematerialet var ikke uvanlig før flytting, men bioingeniørene gikk da en ekstrarunde på formiddagen og tok nye prøver uten at rekvirentene ble informert. På grunn av endret geografi og bemanning er dette ikke lenger mulig. 2. Før flytting vurderte vi hemolyse visuelt. Dette er en metode med lavere følsomhet og større variasjon en maskinell måling. Etter flytting har vi tatt i bruk nye instrumenter som måler hemolyseindeks. For hver enkelt analytt er det utført studier for å undersøke i hvilken grad hemolyse påvirker analysesvaret. Der det er dokumentert en klinisk signifikant endring av svaret, blir analysen stoppet dersom hemolyseindeks er over en grenseverdi. 3. Det krever øvelse å ta prøver på en slik måte at hemolyse unngås. Der avdelingene selv tar prøver vil derfor problemet være mer hyppig i en overgangsperiode. Avdeling for medisinsk biokjemi kan bistå med prøvetaking på spesielt vanskelige pasienter. 4. Det vil bli undersøkt om rørpostsystemet påvirker grad av hemolyse i prøvematerialet, men ut fra generelle betraktninger er dette lite sannsynlig (Gkreftene i sentrifugen er mange ganger større enn de som prøven blir utsatt for i rørpostsystemet). Laktatdehydrogenase (LD) og kalium er to analyser som er spesielt sårbare for hemolyse i prøvematerialet. Dokumentasjonen vår viser at variasjonen mellom pasientene er så stor at vi ikke kan regne oss tilbake til hva svaret hadde vært om prøvematerialet var hemolysefritt, og det medisinsk riktige er derfor å slette analysen med melding til rekvirenten om årsaken til dette. Hos de aller fleste pasienter vil det være mulig å få en ny prøve uten hemolyse. 3

Påminnelse Brukerhåndbok på internett Kvalitetskoordinator Kristine B. Solem Vår papirbaserte Brukerhåndbok fra 2004 er ikke lenger helt oppdatert. Den elektroniske brukerhåndboka, som blant annet inneholder informasjon om analyser og undersøkelser samt prøvetaking og utsending av prøvesvar, oppdateres kontinuerlig. Tidligere utgaver av informasjonsbladet "Labnytt" finnes på samme adresse. Du kan klikke deg fram fra http://www.stolav.no, eller gå direkte til siden: http://www.stolav.no/stolav/virksomhet/behandling/laboratoriemedisin/enheter/medisinsk+biok jemi/helsepersonell/index.htm Når du er framme, ser du følgende: Informasjon til helsepersonell Vi informerer via to kanaler: Brukerhåndbok og Labnytt Brukerhåndbok Prøvetaking og utsendi ng av prøvesvar Analyser og undersøkelser Analyser og undersøkelser, nedlastbar versjon for håndholdte datamaskiner (pda) Referanseverdier for voksne (kort liste) Tolking av prøvesvar Bruk av resultater i forskningsrapporter Labnytt Labnytt er vårt informasjonsblad. Det inneholder en del praktisk stoff, samt informasjon om nye analyser og endringer av metoder og referansegrenser. Bladet sendes ut til alle brukere. Arkiv med tidligere utgaver Andre brukerhåndbøker Husk å bruke våre referanseområder når du vurderer prøvesvar fra vårt laboratorium! Brukerhåndbok i klinisk kjemi (den "nasjonale") Akershus Universitetssykehus Helse Bergen Hormonlaboratoriet, Aker Universitetssykehus Rikshospitalet Sykehuset i Vestfold Universitetssykehuset Nord-Norge Laboratory Corporation of America Sjeldne analyser AssayFinder 4

Påminnelse Prøver til måling av antibiotika Kvalitetskoordinator Kristine B. Solem Analysene gentamicin, tobramycin og vankomycin utføres ved Avdeling for medisinsk biokjemi (AMB). Vi har observert at en del rekvirenter fortsatt benytter rekvisisjon til Avdeling for klinisk farmakologi når disse analysene ønskes utført. Dette fører til at prøvematerialet leveres på feil sted og ofte er for gammelt til analysering når det tilslutt ankommer AMB. Vi minner derfor om at det skal benyttes rekvisisjon til AMB når gentamicin, tobramycin og vankomycin ønskes utført. Preparatnavn Vancocin, Vancomycin Garamycin, Gensamycin Nebcina Rekvireres som Vankomycin Gentamicin Tobramycin Se også vår elektroniske brukerhåndbok. Melding fra Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin Nye referanseområder for noen matvareintoleransetester Bioingeniør I Anne Lysakerrud og II Solveig G. Kjeldsen, Enhet for Immunologi, tlf. 72573439 Immunocap spesifikk IgA-konjugat er oppdatert grunnet råvarebytte og derfor er referanseverdiene justert for noen analyser. Analyse Tolking Barn under 2 år Barn over 2 år og voksne Anti-gliadin IgA Anti-α-lactalbumin IgA Anti-β-lactoglobulin IgA Anti-casein IgA Negativ < 2,0 mg/l < 2,0 mg/l Negativ < 1,0 mg/l < 1,6 mg/l Negativ (grenseverdi) 1,6 og 1,8 mg/l Positiv > 1,8 mg/l Negativ < 1,0 mg/l < 1,5 mg/l Negativ (grenseverdi) 1,5 mg/l og 2,0 mg/l Positiv > 2,0 mg/l Negativ < 2,1 mg/l < 5,4 mg/l Negativ (grenseverdi) 5,4 mg/l og 10,3 mg/l Positiv > 10,3 mg/l 5

Poliklinisk prøvetaking i sykehuset Åpningstider for poliklinisk blodprøvetaking ved St. Olavs Hospital Seksjonsleder Per H. Hepsø Prøvetakingspoliklinikken i Høyblokka har åpent for blodprøvetaking på hverdager kl 0800 1430. Laboratoriet i Kreftbygget har åpent for blodprøvetaking på hverdager kl 0900 1430 (holder stengt på fredager 1100 1200). Laboratoriet i Kvinne-barn-senteret har åpent for blodprøvetaking på hverdager kl 0800 1500 (holder stengt hver dag 1100 1200). Utenom åpningstiden må de enkelte poliklinikker/eksterne leger ta prøvene selv. For rekvirenter i primærhelsetjenesten Bestilling av blodprøvetakingsutstyr nye rutiner Bioingeniør II Lars Gunnar Landrø Blodprøvetakingsutstyr som tidligere har blitt bestilt via Avdeling for medisinsk biokjemi skal fra 1. juli 2006 bestilles direkte fra St. Olav Driftservice, Logistikk og forsyning, på faksnummer 73 86 83 16. Det er viktig at utfylling av bestillingsskjema gjøres nøyaktig, leveringsmåte må angis. Ufullstendig utfylte bestillingsskjema vil ikke bli ekspedert. Bestillingsskjema kan lastes ned fra Avdeling for medisinsk biokjemi sine hjemmesider på www.stolav.no. Kun de produkter som står på bestillingsskjema kan bestilles. Spørsmål om produktene og bruk av produktene rettes til Avdeling for medisinsk biokjemi enten via epost medisinskbiokjemi@stolav.no eller til Lars Landrø på telefon 725 74435. 6

Prøvetaking Riktig rør og rett antall rør ved blodprøvetaking Bioingeniør II Lars Gunnar Landrø Primærhelsetjenesten Rekvirenter i primærhelsetjenesten som mottar Labnytt vil se at det er vedlagt en plansje som gir en lettoversiktelig oversikt over hvilke rør og hvilke analyser som kan tas på samme rør. Oversikten kan lastes ned fra avdelingens hjemmesider www.stolav.no under Info til helsepersonell og prøvetaking og utsending av prøvesvar. Vær oppmerksom på at oversikten tar utgangspunkt i bruk av 5 ml serum gelrør. Hvis man bruker delvolumsrør til fremstilling av serum må man ta 2 rør for hvert 5 ml rør angitt i oversikten. Har du spørsmål om plansjen ta kontakt med bioingeniør II Lars Gunnar Landrø på telefon 72 57 44 35. St. Olavs Hospital Internt på St Olavs Hospital brukes Li-heparin plasma isteden for serum til mange analyser. Det er derfor laget en egen oversikt for riktig antall rør for prøvetaking internt på sykehuset. Oversikten kan lastes ned fra Kilden. Klikk deg inn på Avdeling for medisinsk biokjemi, informasjon til helsepersonell og prøvetaking og utsending av prøvesvar Har du spørsmål om prøvetaking internt på St Olav ta kontakt med bioingeniør II Kjell Rune Halvorsrud på telefon 69241. Prøvetaking til serologiske undersøkelser i serum Av praktiske årsaker og for å sikre hurtigst mulig analyse av serologiske undersøkelser ber vi om det tas et eget serum gelrør hvis det er rekvirert HIV og/eller hepatitt undersøkelser. Det vil si at hvis man rekvirerer HIV og/eller Hepatitt us i tillegg til andre serologiske us skal det sendes inn 2 serum gelrør. Eget rør også til PCR- undersøkelser. Prøvetaking til allergiundersøkelser i serum Det er et gjennomgående problem at det tas for lite blod ved rekvirering av allergiundersøkelser. Dette kan medføre lengre svartid og i noen tilfeller uteblivelse av svar på rekvirerte undersøkelser. Det bør minimum sendes inn et fullt 5 ml serumgelrør til allergiundersøkelser, hvis det rekvireres analyse av mange allergener (>10) bør der sendes med to 5ml gelrør. Det skal tas eget rør ved rekvirering av matvarintoleranseundersøkelser. 7

Vedlegg til primærhelsetjenesten Riktig rør og rett antall rør for tilsendte prøver AMB mai 2006 Leukocytter Hemoglobin Ferritin PT-INR Diff.telling MCV/MCH Jern/TIBC Cephotest Neutro/lymfo Retikulocytter Kobalamin B12 Fibrinogen Eosinofile Trombocytter Folat i serum D-dimer Monospot CD4/CD8 Folat i erytrocytter Antitrombin ATIII SR (1) LD Haptoglobin Natrium Glukose CK CRP Kalium HbA1c ALAT Troponin T Kreatinin Urat GT CK-MB(3) Karbamid Osmolalitet ALP Kolesterol Kalsium Albumin Bilirubin, total Triglyserider Fosfat Syre/base(2) Amylase HDL-kolesterol TSH FSH β-hcg PTH (6) Fritt tyroksin FT4 LH DHEAS ACTH (5) Veksthormon Prolaktin SHBG Kortisol IGF-1 (6) Progesteron Androstendion 25 OH-vitamin D C-peptid Østradiol Renin (8) 1,25 (OH) 2 -vit D Metanefriner(4) Testosteron Aldosteron ACE Serumelektroforese Magnesium PSA Bikarbonat Ig G Aluminium (9) CEA Total protein Ig A Sink (11) AFP Lipase Ig M Kobber (11) CA 125 Homocystein (7) Bly (10) CA 19-9 Metylmalonsyre Kromogranin A NSE 8

1 serum gelrør 1 EDTA-rør 1 serum gelrør 1 serum gelrør 1 EDTA-rør 1 serum gelrør 1 serum gelrør 2 EDTA-rør Ved rekvirering av folat i erytrocytter skal det alltid tas 2 EDTA-rør 1 EDTA-rør CD4/CD8 skal ha eget rør, oppbevares i romtemp. Holdbarhet 24 timer. 1serum gelrør Hvis det rekvireres serumelektroforese, ta 2 gelrør. 1 citratrør 9

OBS! Cephotest har holdbarhet på kun 4 timer. Fibrinogen, d-dimer og AT3 har begrenset holdbarhet. se brukerhåndbok. Avpippeter plasma før sending. Merk avpippeteringsrør citratplasma. Spesiell prøvetaking: (1) SR Utføres ikke på tilsendte prøver (2) Syre/base Utføres ikke på tilsendte prøver (3) CK-MB Serum. Holdbarhet kun 8 timer i romtemp, må komme frosset (4) Metanefriner EDTA-plasma. Fryseprøve, se brukerhåndbok (5) ACTH EDTA-plasma. Fryseprøve, se brukerhåndbok (6) IGF1 og PTH Serum. Fryseprøve. Trenger ikke fryses hvis ankomst lab prøvetakingsdato (7) Homocystein EDTA-plasma. Må sentrifugeres og avpippeteres innen 30 min (8) Renin EDTA-plasma. Oppbevares i romtemp (9) Aluminium Spormetallrør. Mørk blå kork (10) Bly Natrium-heparinrør. Mørk grønn kork (11) Sink og kobber Spormetallrør. Spesiell behandling, se brukerhåndbok. Serum gelrør av typen Vacuette kan benyttes. Send et eget rør til hvert av metallene Serologi: 1 serum gelrør. Hvis det er rekvirert HIV- og /eller hepatittanalyser, send 2 rør Allergi: 1-2 serum gelrør Immunologi: 1-2 serum gelrør 10