Hvor lander kommune- og regionreformen? Her hos dere? Bærum kommunestyre 17.Februar 2016 Geir Vinsand, NIVI Analyse
Reformene lander ikke Men hva jobbes det med? Hva er veldig (u)sannsynlig? Kan alt gå galt? Kålsenariet? Blir det himmel og helvete? Hva tror vi på? Hva går det på? Og hva står det på?
Fem tema 1. Strukturvandring 2. Status for kommunereformen 3. Alternativer for det regionale nivå 4. Den administrative salat i staten 5. Ny hovedstadsforvaltning Systemperspektivet Den historiske bakgrunn
Kommunekrukka G+ MODELL FOR STORBYOMRÅDENE STANDARD G MODELL I HOVEDDELEN AV LANDET G- MODELL FOR DE UFRILLIG SMÅ
Differensiert kommuneforvaltning fra 1837 1. Bykommuner (37) 2. Herredskommuner (355) Amtskommuner (20) Sognekommuner (hundrevis) Sum: 392 kommuner 1930: 744 kommuner
Nasjonale inndelingsprinsipper 1956 Kommunene bør ha tilstrekkelig befolkningsgrunnlag for en forsvarlig og tidsmessig administrasjon og tjenesteapparat og som gir økonomisk grunnlag og handleevne Krever kommuner med minst 2500-3000 innbyggere, helst 5-10.000 innbyggere der de geografiske forholdene ligger til rette for det Kommuner bør ha eller bør kunne utvikle et kraftig, levedyktig sentrum, ved hjelp av gjennomførte og planlagte endringer i kommunikasjonene Kommunene bør kunne ta ansvar for å rasjonalisere skoleverket og sørge for en vellykket utbygging av 9-årig grunnskole
Strukturendringer
Dagens kommunestruktur Antall kommuner Prosent Folketall 1.1.2015 Prosent Under 3.000 158 36,9 274451 5,3 3.000-9.999 156 36,4 875874 17,0 10.000 og over 114 26,6 4015477 77,7 Total 428 100,0 5165802 100,0
Lex Ulrik: Idéskisse om ny fylkeskommune fra 1954 Flere og tyngre oppgaver Egen administrasjon Direkte valg Direkte skattlegging Full krig med Scheikomiteen! Analyse: Ikke forenlig med sterkere kommuner
Første lov om fylkeskommuner 1961, iverksatt 1964 Bykommunene inn i fylkeskommunen Ordførerne ut av fylkestinget, gradert representasjon fra kommunestyrene Fylkesordfører som leder av fylkestinget
Den moderne fylkeskommunen 1975/76 Direkte valg fra 1975 Direkte fylkesskatt Egen administrasjon Tunge innbyggerorienterte oppgaver Begrunnelser knyttet til regionalt demokrati og folkestyre, bevaring av bosettingsmønster, distriktsutbygging, likeverdig regional utvikling.
Forvaltningsreformen 2010 Hoveddelen av øvrige riksveier m/ferger Medeier Innovasjon Norge Utvidet ansvar for landbruksbasert næringsutvikling Tildeling av akvakulturtillatelser Forvaltning av spillemidler Oppnevning av styrer til kulturinstitusjoner Forvalte regionale forskningsfond i 7 regioner Vannregionmyndighet lagt til 11 fylkeskommuner Tilrettelegging for friluftsliv Forvaltningsansvar for høstbare arter Justert ansvar for fagskoleutdanning Lovpålagt veiledning og kvalitetsutvikling overfor lokale skoleeiere He!
Svært slitesterke kommuner! 24 kommuner i Oslo og Akershus i 1838 Ullensaker Skedsmo Oslo Drøbak Nannestad Nittedal Aker Son/Hølen Gjerdrum Fet Asker Frogn Nes Sørum Bærum Ås Eidsvoll Aurskog Kråkstad Hurdal Høland Vestby Nesodden Enebakk Asker fikk overført 70 personer fra Røyken i 1996 Oslo eget fylke fra 1842, grenseregulert 1859, 1878, 1937, 1946, 1979 og 1980, fusjon med Aker i 1948 Røyken, Hurum og Lier overført Buskerud i 1760
AB står han alltid a Scheikomiteen (1946-1967) Gabrielsenutvalget (1965) Korenutvalget (1972) Christiansenutvalget (1992) Hovedstadsutvalget (1997) Men ikke denne gangen?! Ikke berørt: Buvikutvalget Knapt omtalt: Vaboutvalget
Spørsmål til dere Demokratiunderskudd? God nok lokal forankring? Regional påvirkningskraft? Effektivt ressursbruk? For stor rådhustetthet, ineffektiv administrasjon, parallellkompetanse, svak produktivitet? God samfunnsplanlegging? Stykkevis og delt samfunnsplanlegging og arealforvaltning, for lite handlingsrom, samordning, virkemidler? Klar for grønt skifte? Styring av vekst, ny næringsutvikling, regional og lokal infrastruktur, kollektivtrafikk Innsats mot stigende sosial kompleksitet? Frafall i skolen, utenforskap i NAV, rus og psykiatri..
Helt forferdelig! Regional spillforvaltning med store transaksjonskostnader og negative indirekte virkninger Avmektige kommuner i de viktigste saker for egen innbyggere og næringsliv Ansiktsløse politikere og byråkrater i Akershus fylkeskommune og regional stat Svak sammenkopling av kommunale og regionale oppgaver Fragmentert regional stat, dårlig samordnet Dyrker governance, men trenger bedre government
17 nasjonale kåringsklasser 1. Innovatører 2. Not incorporated 3. Øykommuner 4. Turbinrørkommun er 5. Lottokommuner 6. Robåtkommuner 7. Flyplasskommuner 8. Næringsbygg, hus og hjem 9. Enklaver 10. Eldgammel kommunesalat 11. De glemte samfunn 12. Golanhøyder 13. Motvektskommuner 14. Grov tettstedsoppsplitting 15. Flerkommunale regionbyer 16. Tvillingkommuner 17.Fragmenterte storbyregioner
10.Eldgammel kommunesalat: Øvre Romerike, Indre Østfold
11. De glemte samfunn: Tusenfryd (Ås), Dal/Råholt (Eidsvoll/Ullensaker), Lommedalen (Bærum), Slemmestad (Røyken), Sætre (Hurum)
12. Golanhøyder: Nedre Romerike, Ringerike, Jæren, Nordmøre, Orkdalsregionen, Trondheimsområdet, Ytre Namdal, Sør-Helgeland, Indre Salten, Lofoten, Midt-Troms Nittedal Skedsmo Sørum Skedsmo 51188 Lørenskog 34697 Rælingen 16806 Nittedal 22385 Sørum 16918 Fet 11048 Aurskog-Høland 15500 Sum 1.1.2014 168542 Fet Lørenskog Rælingen Aurskog-Høland Kartkilde: Gule sider, grenser inntegnet av NIVI
13. Motvekstkommuner: Løten, Oppegård, Hole, Lier, Nøtterøy, Randaberg, Sula, Melhus Tønsberg Tønsberg 41550 Nøtterøy 21403 Tjøme 4927 Sum 1.1.2014 67880 Stokke Nøtterøy Tjøme
14.Grov tettstedsoppsplitting: Bryne, Ålgård/Figgjo, Kvernaland, Ski, Vear, Skoger Ski Ås Kartkilde: Gule sider, grenser inntegnet av NIVI
15. Flerkommunale regionbyer: Moss, Hamar, Drammen, Tønsberg, Kristiansand, Haugesund, Ålesund Øvre Eiker Lier Nedre Eiker Røyken Drammen Svelvik Drammen 66214 Lier 25175 Nedre Eiker 23811 Øvre Eiker 17919 Sande 9036 Svelvik 6580 Sum 1.1.2014 148735
16. Tvillingkommuner: Stavanger/Sandnes, Skien/Porsgrunn, Sarpsborg/Fredrikstad, Askim/Eidsberg, Ørsta/Volda, Levanger/Verdal Rennesøy Finnøy Kvitsøy Randaberg Stavanger Sola Sandnes Gjesdal Utpendling til Stav/Sand Folketall Stavanger 10% (San) 130754 Sandnes 30% (Stv) 71900 Sola 49 % 25083 Randaberg 52 % 10416 Rennesøy 41 % 4755 Gjesdal 40 % 11317 Finnøy 15 % 3058 Kvitsøy 35 % 531 Sum 1.1.2014 257814
17. Fragmenterte storbyregioner: Oslo/Akershus, Bergen, Trondheim, Stavanger Nittedal Bærum Oslo Skedsmo Asker Lørenskog Rælingen Nesodden Oppegård Ski Enebakk Kartkilde: Gule sider, grenser inntegnet av NIVI
Oslo Bergen Kilde: SSB
Stavanger Trondheim Kilde: SSB/NIVI
Temposkifte! Fristen for fase 1 nærmer seg Respekt for Stortinget, trykk fra KMD og Fylkesmannen Flere krevende oppgaver Nytt inntektssystem Flere sier ja til sammenslutning Overraskende positiv opinion Gulerøttene går ut på dato Fase 2 kommer uansett
Status pr 12.februar 2016 52 har avsluttet, vil ikke (12%) 160 utreder (37%) 6 sonderer (1%) 199 forhandler (46%) 8 søkt om sammenslutning (2%) 3 vedtatt fusjonert (1%) Sandefjord+Stokke+Andebu=Sandefjord Larvik+Lardal=Larvik Holmestrand+Hof=Holmestrand Nøtterøy+Tjøme= Færder Rissa + Leksvik = Indre Fosen Kilde: Kommunal Rapport/NIVI
Flere nye kommuner på gang Nordkyn: Gamvik, Lebesby Senja: Lenvik, Tranøy, Torsken, Berg Lofoten: Vestvågøy, Flakstad, Moskenes Ytre Salten: Bodø, Steigen, Rødøy, Røst, Saltdal, Gildeskål Midtre Namdal: Namsos, Overhalla, Fosnes, Namdalseid, Flatanger, Høylandet Sognefjord: Hyllestad, Høyanger, Balestrand Stord, Fitjar Jæren: Time, Hå, Klepp Gudbrandsdal: Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu Østre Agder: Arendal, Tvedestrand, Vegårshei, Risør Valdres: Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Østre Slidre, Etnedal Bø, Sauherad, Nome Seljord, Kviteseid, Nissedal Lesja/Dovre, Sel/Vågå, Lom/Skjåk Beiarn har fått nok! Og Vikna tror de er fredet i IS
Mange helgarderinger Nedre Eiker forhandler i alle retninger Frosta gjør det samme Aurland kan gå sør og nord Porsanger vingler mellom kyst og innland Mange vedtak betinget av LFA Trend nå: Lynutredning av 0-alternativet
Byene våkner! Intensjonsavtale for 5k i Kristiansand Kan bli Bergen + 4 regionkommuner Trondheim sprekker snart? Og Tromsø blir en enda større landkommune? Domino i Rogaland? Fjordby i Drammen? Oslo sitter stille! Bevegelse på Nedre Romerike? Lampene på i Vestregionen? Men glem det i Follo og på Øvre Romerike?
Minst 4 trygghetspakker Trygghet for velferd Trygghet for lokal utvikling Trygghet for de ansatte Trygghet for rettferdig økonomisk fordeling Lystgass: Felles samfunnsutvikling, nye oppgaver, nye roller, sammen om ny kommune, økt påvirkningskraft, isolasjon i utdatert struktur er ingen løsning
Nye Kristiansand (120.000) Vennesla ikke med Birkenes Lillesand Songdalen Kristiansand Søgne Kristiansand 85983 Vennesla 13986 Søgne 11005 Songdalen 6303 Lillesand 10106 Birkenes 4993 Iveland 1314 Sum 1.1.2014 133690 Utpendling til Kristiansand Vennesla 43 % Søgne 41 % Songdalen 48 % Lillesand 29 % Birkenes 24 % Iveland 26 %
Nye Kristiansand fra 1.1.2020? Mål om helhetlig kommunal styring, mindre interkommunalt samarbeid, større regional påvirkningskraft og styrket nærdemokrati Satsingsområder: Økt digitalisering, næringsutvikling, grønt skifte, kompetanseregion for utvikling Formannskapsmodell, KS77, FS19 Syv kommunedelsutvalg Samlokalisert administrasjon etter sektorprinsippet Arbeidsdelingsmodell for stedsuavhengige tjenester
Generelt om kommunedelsutvalg Hjemmelsgrunnlag: KL 12 Kommunedelsutvalg Kommunestyret bestemmer opprettelse, medlemmer, oppgaver, myndighet, budsjett, valgordning, administrativ organisering Omfattende delegasjonsadgang Mange varianter og ulike erfaringer Mest formalisert i Oslo hvor 40% er ansatt i 15 bydeler med hovedansvar for helse- og sosial
Prinsipper i Nye Kristiansand 7 kommunedelsutvalg: Ett i hver av omegnskommunene, tre i Kristiansand Direkte valgt, maks 15 medlemmer Oppgaver innenfor stedsutvikling og identitet, plan, byggesak, lag og foreninger, kultur, høringsinstans m.m. Delegert vedtaksmyndighet lokal detaljregulering og byggesak Ikke egen kommunedelsadministrasjon, saksforberedelse fra samlokalisert sektoradministrasjon
Regionreform - hørt det før? Det skal være tre forvaltningsnivåer i Norge Nye oppgaver skal vurderes til det regionale nivå Hovedstadsområdet krever en særskilt vurdering Kålsenariet vinner - igjen?
Tre typer «fylkeskommuner» 1. Den sideordnede (parallellforvaltning) 2. Den overordnede (overkommunen) Game over? Helt håpløst? 3. Den integrerte (vertikalt fusjonerte) Interessant?
Regioninndeling for 38 statsetater pr 1.1.2016, lik regioninndeling merket med rødt Virksomhet/etat Antall etater Antall regioner Antall regionkontor Lokale kontor Hovedredningssentraler 1 2 2 Værvarslingsregioner 1 3 3 Helseregioner, Statped 2 4 8 Vegvesenet, Bufetat, Skattetaten, Kystverket, Eltilsynet, Kriminalomsorgen, Lånekassen, Mattilsynet, NVE, Statsbygg, Jordsk.dømmer, Justervesenet 12 5 60 288 skattekontor, 20 vegavdelinger, 77 trafikkstasjoner, 34 jordskifteretter IMDI, UDI, Toll, DFØ, Husbanken, Lagdømmer, Jernbaneverket 7 6 42 66 tingretter Arbeidstilsynet, Fiskeridirektoratet, Sjøfartsdirektoratet 3 7 21 Statsarkivet 1 8 8 Forbrukerrådet, Statsadvokatembeter 2 10 20 Heimevernet, Bispedømmer 2 11 22 107 prostier Politiet, Kartverket, Fylkesnemnda for sosiale saker 3 12 36 354 politi- og lensmannskontor Innovasjon Norge 1 15 15 Fylkesmannen 1 17 17 NAV 1 19 19 456 NAV ktr Sivilforsvaret 1 20 20 Sum 38 statsetater 36 ulike inndelinger 293 regionale kontor Mer enn 1400 lokale kontor
Hva er Østlandet? Tollregion Oslo/Akershus Tollregion Øst- Norge Vegregion sør Vegregion øst Kriminalomsorg Husbanken Kystverket Helseregion
Overhengende fare! Bildet av stort sett velfungerende kommuner og syk regional forvaltning har festet seg Nok er nok, lynreform i Stortinget Kreativ ødeleggelse med bred regionmodell og smal kommunemodell Overstyring og tvang fra stat og folkevalgt region Kommunen som avmektig høringsinstans Da flytter jeg!
Forvaltningsprinsipper Forvaltningen må bygges nedenfra, nærhetsprinsippet og prinsippet om laveste effektive ansvarsnivå må ligge til grunn for oppgavefordelingen Den kommunale og fylkeskommunale forvaltning må bygges sammen for å sikre helhetlig ansvar, effektiv forvaltning og sammenhengende tjenestekjeder Klimasamfunnet og det grønne skiftet tilsier flerkjernet storbyutvikling, ikke store stjernebyer og intercityregioner
Tre hovedstadsmodeller 1. Dagens modell: Videreføring av dagens kommuner, fylkeskommuner og samarbeidsordninger 2. Regionkommunemodell: Overgang til 3-4 regionkommuner i Akershus + lovregulert samarbeid om byovergripende oppgaver 3. Fylkeskommunemodell: Sammenslutning av Akershus og Oslo fylkeskommuner innenfor nytt hovedstadsfylke, evt. inkl. Østfold Lite aktuelt: Større hovedstadskommune?
Ny grunnstruktur? Kilde: NRK/NIVI + Røyken og Hurum?
Lovregulert fellesforvaltning? Hovedstadsregionens fellesforvaltning Asker og Bærum kommune Follo kommune Oslo kommune Nedre Romerike kommune Øvre Romerike kommune Tilrettelegging for flerkjernet regional storbyutvikling Bred kommunemodell, smal regionmodell 4-5 likeverdige regionkommuner ved oppstart Full vertikal integrasjon Rammelov om deltakelse, minimumsoppgaver, organisering og styring av HOF Lovpålagt ATP som nasjonal hovedbegrunnelse for HOF Demokratiforankring via nye regionkommuner, indirekte representasjon Rolleklarhet ifht. staten (avtalebasert samarbeid) Mulighet for formell deltakelse fra naboregioner etter nærmere kriterier
Samfunnsutvikling som hovedbegrunnelse Lokaldemokrati Samfunnsutvikling Tjenesteproduksjon Myndighet
Konklusjoner 1. Det står om mer enn livet til Bærum kommune 2. Tiltak for bedre lokal forankring og økt regional samordning er uansett nødvendig 3. Bred regional fellesløsning må til, Asker vil neppe være med uten Røyken og Hurum 4. 4K er stort nok til å overta alle fk oppgaver 5. En byovergripende fellesforvaltning er nødvendig 6. Int.avtale før 1.7 må til for å beholde regien Den største kommuneinnovasjon i historien kan være rett om hjørnet stå på!