POLITIET VED ET VEISKILLE

nr 11 11.11.2010 løssalg kr 55,- POLITIET VED ET VEISKILLE Politi-Norge blir endret når Resultatformen vedtas. Distrikter blir lagt ned, lensmannskontorer forsvinner, arbeidsoppgaver endres. Reformen skal nå på høring. Side 2, 23, 24, 25, midten, 28, 29, 30 og 31.

2 KOLOFON LEDER Et nytt politi-norge www.politiforum.no 100.årgang UTGIVER Politiets Fellesforbund Møllergt. 39 0139 Oslo Tlf 23 16 31 00 Fax 23 16 31 01 REDAKTØR Stig Kolstad Tlf 23 16 31 67 Mobil 47 92 85 51 redaktor@pf-no JOURNALIST Solrun Dregelid Tlf 23 16 31 64 Mobil 97 00 40 60 solrun@pf.no MARKEDSKONSULENT Ida Follerås Tlf 23 16 31 66 ida@pf.no PRODUKSJON Motorfinger www.motorfinger.no FRISTER Innlevering av stoff til nr. 12 2010 sendes på mail til redaksjonen innen 06.12.10 ADRESSEFORANDRINGER adresse@pf.no FORSIDEFOTO Et nært og lokalt forankret politi kan bli sentralisert i framtida. FOTO: Stig Kolstad Arbeidet med Resultatreformen har pågått uten kommentarer i medier eller andre, som til nå ikke har hatt innsyn i arbeidet med å «frigjøre ressurser» i politiet. I april i år forelå derimot Politi direktoratets analyserapport av virksomheten i politiet i årene 2002 2008, og det ble ikke lagt skjul på at man må få mer politikraft ut av hver krone i denne etaten. Det innebærer drastiske endringer, også det som gjelder størrelsen på politi distriktene, slik at de kan være i stand til å oppfylle alle politikernes krav til oppklaring og priori teringer. Politiske prioriteringer kan komme brått på politiet - enkelte ganger så raskt at det bare har vært et innlag på tv-nyhetene om emnet. Ei heller har en kraftig befolkningsvekst ført til mer politi. Og alle er nå enige om at vi skal ha to politifolk pr 1000 innbygger innen 2020. Analysen av politiet har ført til Resultatreformen, og slik sett har man kommet ett skritt videre. Men fram til nå har ikke arbeidet vært forankret lokalt. Styringsgruppen bak produktet har vært bredt sammensatt, men ingen politidistrikter, lokalpolitikere eller PF-lag har deltatt i denne delen av arbeidet. Men reformen skal heldigvis ut på høring. Den som har meninger om fremtidens politi- Norge, må nå på banen. Tiden er nemlig ganske knapp. Endelig politisk beslutning om det nye politi-norge skal fattes før neste Stortingsvalg. Og neste år er det Den som har meninger om fremtidens politi-norge, må nå på banen. kommunevalg. Det er ikke flust av ordførere som står på barrikadene for å legge ned sitt lokale lensmannskontor. Ingelin Killen green har derimot ikke lagt skjul på at lokalpatriotiske interesser ofte går på tvers av politifaglige vurderinger. Både antall politidistrikter og lensmannskontor blir færre i framtida. Det er det ingen tvil om. Og fremtiden starter fra 2012: Da skal ressurser frigjøres. Politiet skal altså gjennom nok en omfattende omstilling. I dette nummeret av Politiforum kan du lese hva Resultatreformen kan innebære. En av modellene er en tilnærmet «fylkespoliti-modell», hvor antallet politidistrikt ender på 18 eller 19. I verste fall, om det mest inngripende forslaget blir vedtatt, sitter vi igjen med 15. Samtidig vil mange oppgaver forsvinne fra lensmannskontorene. Akkurat det er det få som gråter over. Lensmannen skal ikke lenger være skjønnsmann. Hvordan våre stortingspolitikere nå har tenkt å løse utfordringene ved å kreve et «nært og lokalt forankret politi», når de samtidig skal sentral isere det, ligger over min fatteevne. Framover må nok politikerne snakke litt mindre varmt om at politiet skal være «lokalt forankret», for det vil etaten ikke makte å være med det vi nå ser komme. Den lokale forankringen skjer nemlig sentralt. TRYKK Aktietrykkeriet Godkjent opplag: 14200 ISSN: 1500-6921 PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo Tel. 22 40 50 4 Fax: 22 40 50 55 Epost: pfu@presse.no Politioppgave Politiet er ingen hemmelig tjeneste snarere tvert i mot. Alt arbeid som utføres i etaten, er på vegne av samfunnet, og pengene kommer fra skattebetalerne. Folk har et berettiget krav til å få vite hva som skjer. Bare en liten del av arbeidet holdes tilbake fra offentligheten, noe bare for en periode slik at politiet kan arbeide i ro med sin samfunnsoppgave. Slik skal det også være. Avdekking av det som er forklart som hemmelig overvåking på utsiden av politietaten, av tidligere politifolk, vekker berettiget bekymring. Politifolk må ikke la seg forlede til å utføre oppdrag de godt vet er politiets. At deres kunn- skap og erfaring er etterspurt i samfunnet, er forståelig, men å sette grenser for hvilke arbeidsoppgaver man kan ta til med som pensjonist, burde være en selvfølge. I Norge, hvor PST har god kontroll over trusselnivået, burde det være selvsagt at det ikke er behov for en egen enhet på utsiden av politietaten for å sitte bak et vindu i Henrik Ibsens gate og spane ned på folk som viser interesse for den amerikanske ambassadebygningen. Skulle det være et behov for det, må det begrunnes godt og legges fram for politiet. Hittil har Oslo-politiet og PST sørget for USAs sikkerhet til alles tilfredshet.

INNHOLD 6 Velkommen til Alta! INDEX 8 PFs nye forbundsstyre? 13 Burde vært buret inne 14 Sivilsamling på Gardermoen 20 Afghansk politigeneral i Norge FASTE SIDER 40 Innlegg og debatt 44 Arne Meinar 45 Vi gratulerer 46 Politijuss 47 Folkestad 23 50 Politiets verden 51 Purken & PFFU START PÅ TOPPEN Resultatreformen vil føre til sammenslåtte politidistrikter og færre lensmannskontorer. Men arbeidet med nok en omstilling i politiet må starte på toppen, mener PF. 4 6 BEVÆPNING I POLITIET? Oslo politiforening krever ny bevæpningsdebatt. Om ett år bør PF ha tatt et valg om politiet skal bevæpnes permanent. LANDSMØTE I ALTA Det er klart for nytt landsmøte i PF. Denne gang i Alta. Slik blir PFs øverste organ organisert. 30 8 16 DET NYE FORBUNDSSTYRET? Valgkomiteens innstilling foreligger. Sigve Bolstad foreslås til PFs nye nestleder etter Bjørn Enge. POLITIDRAPET I MO I RANA En rekke brikker falt på plass da rettssaken etter politidrapet i Mo i Rana ble avviklet i Bodø.

4 BEVÆPNING Oslos politi: Ja eller nei innen ett år Oslo politiforening ønsker en grundig vurdering av generell bevæpning i politiet. Frist for arbeidet: 12 måneder fra nå. Tekst og foto Stig Kolstad Til forslag på Landsmøtet i Alta ligger det et vedtak forankret i PFs forbundsstyre om å nedsette et utvalg som skal arbeide grundig med spørsmålet. I god tid før neste landsmøte skal det samme styret ha behandlet arbeidsgruppens rapport og legge den fram med forslag til vedtak. Det betyr: Den som vil være med på bevæpningsdebatten, har ikke veldig god tid. KREVER SVAR. OPF-toppene Sigve Bolstad og Erik Eriksen krever fortgang i bevæpningsdebatten. Svar ja eller nei innen ett år men begrunn svaret grundig, sier de. NYTT VERKTØY En snekker som krever en ny, optimal hammer for å gjøre jobben bedre, blir ikke avfeid med et forbud. Ei heller en tannlege som trenger et bedre bor for å reparere tenner på en bedre måte. Vi vet det er de operative mannskapene i Oslo som i større grad enn andre grupper innenfor PF, ønsker en debatt nå. Gruppens synspunkter må tas på alvor, sier OPF-leder Sigve Bolstad. Han er også klar over at internt i OPF vil det være svært ulike synspunkter på spørsmålet om permanent bevæpnet politi. Spesielt vil mange tenke praktisk, og tenke «plunder og heft» i forhold til sin nåværende tjeneste, dersom man også skal være bevæpnet på jobb. Mer operativ tilnærming til oppdrag og mer trening i løpet av ett år kan også bli konsekvenser enkelte operativt godkjente i dag vil stille seg kritiske til. På ledelsesnivå kan spørsmål som flere skytebaner, klart behov for flere instruktører og mer mannskap og ergo en dyrere polititjeneste, melde seg som argumenter. Det er ikke denne type argumenter vi trenger nå. De politioperative som nærmet daglig bevæpner seg i Oslo, må tas på alvor, krever Bolstad og sekretær Erik Eriksen.

BEVÆPNING 5 JA/NEI OPF ønsker Landsmøtet med på å nedsette et svært bredt sammensatt utvalg til å vurdere PF-medlemmers ja eller nei. Om det blir en spørreundersøkelse, slik PF Troms har foreslått, blir opp til arbeidsgruppen å vurdere/gjennomføre. For svarene skal foreligge innen PFs neste landsmøte på Sundvolden utenfor Oslo den 16. november 2011. Et «ja» eller «nei» til generell bevæpning av norsk politi skal være velbegrunnet. Gruppen må svare på hvorfor de er kommet til svaret, krever OPF. Ingen skal holdes utenfor en slik debatt. Distriktene må med Oslo skal ikke ha noen form for særordning. Hvorfor skal distriktene nødvendigvis stille seg negative, med de utrykningsavstandene de har? undrer Eriksen og Bolstad. I fremtiden, når sentraliserings-forslagene i «Resultatreformen» blir vedtatt, kan kjøreavstandene bli enda lenger enn i dag. I New Zealand var det nettopp politiet i distriktene som var mer positive (77 pst) enn bypolitiet (72 pst) da de ble spurt om generell bevæpning tidligere i år. STATISTIKKEN KLAR Bolstad og Eriksen advarer mot å være forutinntatt i debatten: I tidligere debatter har man sett at statistikk ikke har bidratt i noen grad overfor nei-folk. Men statistikkene foreligger: Antall avfyrte skudd, antall trusler med våpen, antall treff, antall skadde, antall bevæpninger, antall drepte alt er veldokumentert. Folk må gjøre seg noen tanker nå. I august kan det være for sent, sier OPF-toppene, som stiller spørsmålene hvor mange politifolk man er villig til å se drept i tjeneste før man tar et valg. New Zealands politi: Krever generell bevæpning Politiet på New Zealand har fått nok. Ni kolleger skutt i løpet av to år, hvorav to døde, fikk begeret til å renne over. Men politisk ledelse vrir seg unna politiets krav om generell bevæpning. Tekst Stig Kolstad New Zealand, Storbritannia, Island og Norge er land som fortsatt har ubevæpnet politi. Men hadde politisk ledelse på New Zealand fulgt politiets krav nå, hadde den uavhengige staten blitt neste ut med permanent bevæpning av sitt politi. Men så enkelt er det ikke. Bakgrunnen for at kravet kommer nå, er at New Zealand Police Assosiation ser at antall våpentrusler mot politiet har økt de siste to årene. Medlemmene sier de i flere tilfeller hvor de var involvert i alvorlige hendelser, hadde løst oppdragene bedre ved å være bevæpnet. Overraskende nok er det politiet i rurale områder som skårer høyest på ja-statistikken når det gjelder generell bevæpning ikke bypolitiet, fremkom det på landsmøtet. I alt er ni politifolk (!) skutt i New Zealand de siste to årene. To døde, de andre overlevde skuddskadene. I flere av hendelsene var politiet ubevæpnet og ikke forberedt på væpnet angrep. BEVÆPNING. Politiet på New Zealand er også ubevæpnet, men skal arbeide videre for generell bevæpning. Foto Greg O'Beirne/Wikipedia.org Saken har tydeligvis gjort størst inntrykk på innbyggerne - ikke politisk ledelse: Flertallet i befolkningen sier nemlig ja til at politiet bør bevæpne seg permanent mens politiministeren sier nei. New Zealand Police Ledes av politisjef Howard Broad 12 politidistrikter Ca 11 000 ansatte, drøyt 8000 politiutdannet (4,25 mill innbyggere) 400 politistasjoner 600 000 alarm-telefoner pr år (tlf 111) Ubevæpnet, ingen forhåndslagring Tok i bruk taser i 2006, men ikke personlig utrustning Pågriper ca 110 000 mennesker i året, 10 pst av dem påvirket av metamfetamin Kilder New Zealand Police/Wikipedia.org Nei fra ministeren Politiminister Judith Collins er ikke villig til å gå med på generell bevæpning av politiet, men vil før jul trolig gå med på en forhåndslagring av våpen i alle patruljebiler etter norsk modell. Forslaget skal utformes fra landets politisjef Howard Broad til politiministeren før nyttår. Broad har fått så sterke politiske føringer at forslaget mest trolig bør dreie seg om forhåndslagring i bil, selv om han nå vet at politistyrken hans ønsker noe helt annet. Politiminister Collins er opptatt av hvordan politiet fremstår i møtet med publikum, og kalte politiet verdens beste da hun talte på landsmøtet til politiets fagforening forrige måned. Hun liker ikke ordet policeforce, men ønsker et sivilt preg på landets politi som er servicerettet. Hun ville heller ikke se væpnet politi i kontakt med publikum, i kjøpesentre eller på skoler, sa hun. Politiministeren innrømmet at alle skyteepisodene mot politiet den siste tiden bekymret henne. Senest i juli i år ble to politimenn skutt, men begge overlevde heldigvis. Politiet på New Zealand skårer høyt hva angår tillit i befolkningen.

6 LANDSMØTE Velkommen til Alta! Hjertelig velkommen til Alta! sier leder av arrangementskomiteen, Grete Rugland, som sammen med de andre gleder seg voldsomt til PFs landsmøte. Tekst Ole Mortvedt Landsmøtet i Politiets Fellesforbund er organisasjonens høyeste organ. Her skal strategi og valg vedtas for kommende år. Selve grunnlaget for neste års lønnskamp og hvilke saker PF skal prioritere. Arbeidsmiljø skal stå sentralt. De 124 delegatene fra 37 lokallag skal velge nytt forbundsstyre. De skal votere over landsmøtesaker og de skal trekke opp fagforeningens lønnsstrategi for 2011. Medievante Arne Johannessen bruker samtidig muligheten til å sette PFs viktigste saker på dagsorden. 106 gjester fra inn- og utland er invitert, deriblant justiskomiteen på Stortinget. Hele herligheten er budsjettert til å koste 1.850.000 medlemskroner. De konkrete landsmøtesakene finner du på PFs hjemmeside.

LANDSMØTE 7 ALTA KOMMUNE 18 680 innbyggere. Innbyggertallet har økt med over 3000 de tre siste årene. Bystatus i 2000. Gjennomsnittstemperatur i november -3,4 grader. Areal: 3.845 km2. Kjent for rikt laksefiske, Nordlysobservatorium og skiferdrift. Mange politifolk husker godt Alta-aksjonen og forlegning på båtene Janina og Viking som lå for anker på havna. ALTA LENSMANNSKONTOR. Et av landets største lensmannskontor med 32 stillinger. Samlokalisert med Reinpolitiet og PST. Har egen påtalejurist. Region lensmann for Sør-regionen i Vestfinnmark politidistrikt. Innbefatter lensmannskontorene Alta, Loppa og Kautokeino. GLEDER SEG. At arrangementskomiteen gleder seg, skulle være unødvendig å fortelle. Her er Øyvind Lorentzen, Marit Mortensen, Torill Thomassen og Grete Rugland (bak). Håvard Martinsen var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto Odd Magne Haugen, Altaposten SORRISNIVA Stedet der landsmøtets delegater og gjester skal nyte festmiddagen. Norges største og nordligste ishotell. Ligger i munningen av Nord-Europas største Canyon ved bredden av Alta-elva. Kjøkkensjef Johnny Trasti lover en fantastisk matopplevelse under arrangementet der. ARRANGEMENTSKOMITEEN Når søringer kommer til Finnmark er gjestfriheten stor. Arrangementskomiteens leder Grete Rugland lover et annerledes og minnerikt opphold. Samt noen overraskelser for delegater og gjester. Med seg i arrangementskomiteen har hun en energisk gjeng som står utrykingsklare for å lose landsmøtet vel i havn.

8 LANDSMØTE 1 2 3 PFs forbundsstyre 2011? Valgkomiteen har levert et forslag til nytt forbundsstyre. Tre nye ansikter står for fornyelsen. Seks er foreslått gjenvalgt. De skal stå for kontinuiteten. Tekst Ole Mortvedt På mange måter er valgkomiteen låst til enkelte føringer: Det skal tas hensyn til fornyelse og kontinuitet Det skal tas hensyn til geografisk representasjon Oslo skal i kraft av sin størrelse ha minst to Nord-Norge skal ha minst en representant De politisivile skal ha sin representant inn Med ledersatsingen som PF nå gjør, må en politileder inn i styret I tillegg skal det være en god miks av kvinner og menn TAR GJENVALG Ingen har åpent utfordret PF-leder Arne Johannessen som tar gjenvalg for nye to år. Den største nyheten er at mangeårig tillitsmann og nestleder Bjørn Enge fra Sør-Trøndelag ikke er foreslått gjenvalgt. I stedet er leder av Oslo Politiforening, Sigve Bolstad, foreslått som PF-nestleder. Valgkomiteens leder Kjell Fagerli avviser at komiteen har vært styrt. Vi har lagt frem en enstemmig innstilling basert på forslag fra lokallagene. Slik jeg oppfatter forslagene, er de basert på kompetanse, egnethet, kjønn, erfaring og geografi. Underlagsmateriale vi har fått er omfattende med detaljerte CV-er. Slik jeg ser det, fremstår forslagene vi har mottatt som veldig samlende til de kandidatene vi har foreslått, sier Fagerli. Dermed er det innlysende at lokallagene har hatt en dialog i forkant av de innsendte forslagene. Jeg mener dette er styrkende for PF som organisasjon, sier Fagerli. MANGFOLD Han en spent på om Landsmøtet vil følge valgkomiteens forslag om å gi et nytt og utvidet mandat for likestillingsutvalget. Vi må komme bort fra kun å jobbe for å få kvinner inn Beredskapstroppen, til å få et bredere syn på likestilling. Vi mener vi i større grad må arbeide for likestilling mellom kolleger med annen etnisk bakgrunn og for åpenhet rundt homofile og lesbiske. Derfor foreslår vi at utvalget døpes om til å hete «Utvalget for mangfold», sier Fagerli. Han avviser at det innad i valgkomiteen har vært mye hestehandling og vanskelige kompromisser, og synliggjør stor tro på at valgkomiteens innstilling blir fulgt av landsmøtet. Jeg forventer ikke støting på mange av kandidatene. Vi har hatt god dialog med både kandidater, forslagsstillere og de som har vært i utsatte posisjoner. Men selvsagt skal vi ikke undervurdere Landsmøtets følelser under selve møtet, sier Fagerli.

LANDSMØTE 9 4 7 11 5 8 10 12 6 9 13 1 Leder ARNE JOHANNESSEN (52) Gjenvalg. Har vært PFleder i 10 år. Har permisjon fra stilling som lensmann i Sogndal. Har tidligere vært leder av Lensmannsetatens Landslag i 7 år og to år som nestleder i PF. 2 Forbundsnestleder SIGVE BOLSTAD (45), Oslo. Ny. Forbundsstyremedlem pr. dags dato. Leder Oslo politiforening. Tillitsvalgt siden 1990, forbundssekretær en kort periode for PF. 3 Runar Arnesen (48), Østfold Gjenvalg. Har vært lokallagsleder i PF Østfold i 2005-2010. Tillitsvalgt siden 1991. 4 Bente Elisabeth Bugge (41), Oslo. Gjenvalg. Tillitsvalgt i Oslo siden 1995, plasstillitsvalgt, 2. nestleder Oslo Politi forening. 5 Audun Buseth (43), Asker og Bærum. Ny. Leder av Politiets Fellesforbund Asker og Bærum siden 2006. Tillitsvalgt siden 1999, verneombud, Hovedtillitsvalgt for UP (HTU), formann for lokalt politihundelag. 6 Anja Fjerdingen Forbord (39), Sør-Trøndelag. Ny. Organisasjonssekretær i full stilling i PF Sør-Trøndelag 2008 2012. Nestleder i samme lag. Tillitsvalgt siden 1995. Landsstyremedlem 2000 2004. Styremedlem PF Sør Trøndelag 2007 2008. 7 Ivar Sindre Hellene (51) Hordaland. Gjenvalg. Tillitsvalgt siden 1995. Leder av PF Hordaland 2007-2008. Styremedlem i PF Hordaland i mange år. 9 Per Øivind Skogmo (33), Troms. Ny. Tillitsvalgt siden 2005. Styremedlem PF Troms 2007 2008. Leder PF Troms fra 2008. Nestleder i Tromsø Senterparti 2006 2008 og leder fra 2007. 10 Ernst Olav Lunde (49), Agder. Gjenvalg som 1.vara og fast møtende til forbundsstyret. Tillitsvalgt siden 1990. Styremedlem og leder i PF Agder siden 1999.Forbundsstyremedlem 2006 2008. UTVALGSLEDERNE SOM MØTER I FORBUNDSSTYRET: NORSKE POLITILEDERE: 11 Ingjerd Kagnes (44), Lensmann i Våler i Solør. Gjenvalg. Forbundsstyremedlem i PF fra 2006 2008. Leder av Norske politiledere fra 2008. SIVILUTVALGET: 12 Gry Mossikhuset (48), HMS-rådgiver i Salten politidistrikt. Tillitsvalgt siden 2002, forbundsstyremedlem i PF fra 2006 og leder av Sivilutvalget fra samme åvr. Politiske verv i Senterpartiet og medlem av kommunestyret i Råde kommune Østfold. LIKESTILLINGSUTVALGET: 13 Nasim Karim (29) PF Asker og Bærum. Ny i denne sammen heng. Hun er tillitsvalgt i PF Asker og Bærum på sivil side. Har tatt høyere utdanning innen konflikthåndtering, menneskerettigheter og flerkulturell forståelse. 8 Unn Alma Skatvold, Østfold. Gjenvalg. Tillitsvalgt siden 1999. Leder/nestleder PF Østfold fra 2007 2012. Bladstyret i Politiforum.

10 DATALAGRINGSDIREKTIVET Revisjon forsinkes? Tekst og foto Stig Kolstad EU-kommisjonens revisjon av Datalagringsdirektivet kan bli ytterligere forsinket, tror Datatilsynets sjef Bjørn Erik Thon. Rapporten kommer neppe før påske, tror han. Gjennomgangen av direktivet forventes å gi svar på om direktivet har hatt effekt i landene hvor det er implementert. Samtidig varsles det endringer i direktivet på bakgrunn av funnene som er gjort. Dette styrker grunnene til ikke å si ja til direktivet, mener tilsynet. Blir direktivet innført også i Norge, øker lagringstiden for tele- og datatrafikk, samtidig som langt flere opplysninger enn i dag blir tilgjengelige for politiet. Men også hvem som kan lagre data, blir regulert. I dag lagres slik trafikk ut fra kommersielle hensyn, hvor tele- og dataselskaper lagrer trafikken for senere å skrive ut fakturaer. Direktivet gir derimot selskapene en plikt til lagring, alt fra seks måneder til to år. KRITIKK Siden direktivet ble vedtatt i EU i 2006, har blant annet EUs egen datatilsynskomitè kritisert metodene enkelte av EUlandene har benyttet. Landene har ikke fulgt retningslinjene i direktivet; noen har lagret innhold i elektronisk post, ikke kun datatrafikken. Andre land har brutt lagringstiden og «glemt» å slette i tråd med strenge tidskrav. Politiet må innhente kjennelse fra en domstol før det får innsyn i tele- og datatrafikk. Det er politiet, påtalemyndigheten og Ap som ivrer mest etter å si ja til en innføring i Norge. I mens er Sp og SV imot mens Høyre er splittet. Innenfor datamiljøer er motstanden betydelig, og pressgruppen Stopp Datalagringsdirektivet har fått flere tusen tilhengere. MELLOM STO STOLER? Kripos har rettet kritikk mot Bjørn Erik Thon og Datatilsynet fordi en saksbehandler der er aktiv i «Stopp Datalagringsdirektivet». Kripos mener det er dermed kan stilles spørsmål ved Datatilsynets fremtidige rolle som tilsynsorgan dersom direktivet skulle bli innført i Norge. Bjørn Erik Thon avviser kritikken og sier at den aktuelle saksbehandleren ikke deltar i arbeid knyttet til direktivet. FORSINKET. Bjørn-Erik Thon i Datatilsynet tviler på om gjennom gangen av Datalagringsdirektivet kommer før påske. Unn deg en forfremmelse. Premiere på helt nye Vito. Med kraftigere motorer, forbedret hjuloppheng og klimaanlegg som standard har markedets beste varebil blitt enda bedre. ESP, ASR, ABS, BAS og EBD er sikkerhetsystemer som er standard i nye Vito og gjør at bilen på alle måter er perfekt tilpasset din hverdag. Nye Vito kan også leveres med permanent firehjulsdrift i kombinasjon med automatgir. Les mer på www.mercedes-benz.no Valget er enkelt, prøv nye Vito. Introduksjonstilbud: Bi-xenonlykter med LED kjørelys Kun kr 3.900,- Tilbudet gjelder til 31.12.2010 Inkl. mva. (veil. 7.920,-) Gj.snitt forbruk 0,74-0,77 l/mil. CO2 utslipp 195-203 g/km. Importør: Bertel O. Steen AS

NYHET! Spesialtilbud til PF-medlemmer Falck Hjem Nøkkelgjenfinning Skadebegrensning ved ulykker Konsultasjon hos advokat Psykologisk rådgivning Batteri til røykvarsler Henting av medisiner og utstyr Gunstige rabatter og tilbud Ekstra trygghet i hjemmet 50% medlemsrabatt Falck Bil Hjelp på stedet Hjelp når du trenger oss Ingen egenandel Taxi videre når det haster Videre transport på reise Hjelp uansett tid på døgnet Hjelp på veien når du trenger det! 50% medlemsrabatt Falck Sykkelregister Registrerte sykler spores tilbake Større sannsynlighet for å få levert tilbake stjålet registrert sykkel Inntil 50% redusert egenandel på forsikringsoppgjør ved tap av sykkel Politiets intranett gir direkte tilgang til registeret Effektivt mot tyveri 25% medlemsrabatt Bestill nå! Tlf. 815 68 808. E-post: kundeservice@falck.no Kode BIL: 2009-130. Kode HJEM: 2009-131. Kode SYKKEL: 0067.

12 KORTNYTT Ny sesong med «Politiet» TVNorge tar i disse dager nye opptak til nok en sesong med «Politiet». Denne gang har også Oslo-politiet takket ja til å ha med reporter i baksetet, sammen med Østfold, Rogaland og Hedmark. Tekst Stig Kolstad Det er Limelight TV som gjør opptakene for TVNorge. Serien «Politiet» startet i 2004 og har gode seertall rundt 230 000 per uke samt 90 000 i reprisesendingene. Sesong to gikk i 2009/2010. På det meste har 311 000 sittet foran tv-apparatene på en tirsdag kveld og fulgt politipatruljer på helt vanlige tjenestesett. Men nå blir det litt annerledes: Vi følger blant annet politiets planlegging av utdelingen av Fredsprisen, fra kunngjøringen og videre i forberedelsene i kulissene, opplyser informasjonsmedarbeider Anita Raaberg. I tillegg blir tv-reporteren med politiets nye grensebil i Østfold, som endelig er på hjul. Den er spesiallaget for grensenære kontroller, og kan avdekke ulovlig innvandring med tilgang til de nødvendige datasystemer. I Trysil skal tv-teamet følge oppladningen til skisesongen, mens i Stavanger blir det jakt på smuglere, ulovlig fiskere samt dumping av fangst sammen med Kystvakten. Fra Hamar blir det også reportasje fra Barnehuset, opplyser Raaberg. Programserien starter rett over nyttår og vil trolig fortsette på tirsdager. PÅ JOBB. TVNorge har fulgt politiet i to sesonger og hatt gode seertall. Nå blir det en tredje sesong. Foto TVNorge Godt omdømme I konkurranse med 50 offentlige virksomheter, får politiet stempelet «Fremragende omdømme» med en score på 80,9. Samtidig ble Justisdepartementet med en score på 65,1 henvist til 22 plass og karakteristikken middels godt omdømme. Det var Reputation Institute som la frem resultatet av en spørreundersøkelse gjort tidligere i år. 7315 nordmenn sa sitt med å navngi to offentlige virksomheter de mente hadde et spesielt godt omdømme og to de mente hadde et spesielt dårlig omdømme. De virksomhetene som ble nevnt flest ganger, samt enkelte andre som ble lagt til, er dybdeanalysert i RepTrak Offentlig 2010. Forbrukerrådet kom best ut av undersøkelsen med en score på 87,3. TILLIT: Årets avgangskull med politistudenter kan se frem til å jobbe i en offentlig etat med fremragende omdømme. Foto Ole Mortvedt

Burde vært buret inne! KORTNYTT 13 Tekst Stig Kolstad Foto Gro Jørgensen Ikke ofte det hyles i politikorridorer, men da «herr Buorm» tok turen til politiet i Telemark, ble det ramaskrik. Den beit heldigvis ingen, men hvem vet hvor haren hopper eller hvor buormer slynger seg? Magnus Bekkvold, ny i Konfliktrådet i Telemark, trodde noen spilte ham et puss da han oppdaget det han trodde var en liksom-orm på kontorgulvet. Men da ormen rørte på seg, var det slutt på liksom. Inntil 40 ansatte på politihuset i Skien fant raskt veien til stedet for å ta gjesten nærmere i øyesyn. Og nysgjerrigheten var stor; hvordan i huleste hadde ormen funnet veien inn i politihuset? Svar: Ingen vet. Og alle, inklusiv operasjonssentralen (ja, 112 er jo alltid involvert i større hendelser i et distrikt), forsøkte å finne ut hvordan man skulle angripe problemet. Valget falt på ØA. Hver gang den rørte på seg, hylte alle, forteller Gro Jørgensen i Konfliktrådet. Etter å ha sendt bilder til Mattilsynet, som igjen kontaktet Dyreparken i Kristiansand, ble det klart at det kun var snakk om en buorm. Da hadde operasjonssentralen i mellomtiden også sendt bilder til reptilparken i Oslo. Det ble altså jobbet på høygir for å avklare faregraden. Buormer biter, men er ikke giftige. Da risikonivået ble endret fra rødt til gult, kom OPS-ens egen helt, Jan Erik Stuksrud, alle til unnsetning. Han var relativt tungt bevæpnet. Med en linjal fikk han fanget den uønskete gjesten og vippet gjesten av pinnen. Eller rettere sagt: Vekk fra politiet, tilbake til sitt rette element. En kan trygt si at det ble en annerledes dag på jobben. Som jeg skrev på Twitter: Først kom statsbudsjettet, så kom slangen. Det var en tøff dag, ler Gro Jørgensen. Balchen gjenvalgt Paal Christian Balchen (50) er av forbundsstyret i PF gjenvalgt som forbundssekretær for fire år. Han har vært forbundssekretær i to år, og kommer fra stilling ved Strategi- og analyseseksjonen i Politidirektoratet. Han får ansvaret for kontakt med tillitsvalgte i særorganene, samt bidra med strategisk utviklingsarbeid i PF. Distributør i Norge: Fottøy for profesjonelle 38 01 90 80 INFO@TELLEFSEN.NO WWW.TELLEFSEN.NO

14 POLITISIVILE Politi uten opplæring De har samme myndighet og oppgaver som politiet på et begrenset område, men må ofte utføre politioppgavene nærmest uten opplæring. Tekst og foto Solrun Dregelid MANGELFULL. Arrestforvarer Vegar Monsvoll, grensekontrollør Karin Nore og arrestforvarer Arne Gustav Lien mener opplæringen av sivile med begrenset politimyndighet bør bli langt bedre enn i dag. Vi snakker her om det stadig voksende antallet sivile med begrenset politimyndighet i politi- og lensmannsetaten. Dette er sivile med full politimyndighet innenfor det fagfeltet de jobber innen. En sivil arrestforvarer har altså den samme myndighet som en politiutdannet med de samme oppgavene. VARIERENDE OPPLÆRING Men, mens den politiutdannede har tre år på Politihøgskolen, kan den sivile risikere å bli satt til den samme jobben etter trefire dagers innføring. I dag finnes det nemlig ingen krav til hvilken opplæring sivile med begrenset politimyndighet skal få før vedkommende får utlevert batong og pepperspray. Begynner det mange arrestforvarere samtidig, kan de kanskje få tre ukers opplæring, men når de begynner en og en, kan opplæring være svært mangelfull. Vi har sett eksempler på arrestforvarere som har fått uniform på mandag, pepper og kølleopplæring på tirsdag, opplæring i data på onsdag og torsdag, før de jobber som arrestforvarere og har full politimyndighet på sitt område fredag. Disse får aldri noen opplæring i lover og instrukser og vet ofte ikke hva det innebærer å ha denne myndigheten, sier Vegar Monsvoll, tillitsvalgt og arrestforvarer i Sør-Trøndelag. Og det er det ikke bare de ansatte som ikke vet. Ifølge Tor-Geir Myhrer, professor ved forskningsavdelingen på Politihøgskolen, kan kunnskapen om hva begrenset politimyndighet er, også være mangelfull hos ledelsen. Det er altfor varierende kompetanse på hva politimestrene kan om begrenset politimyndighet. Store politidistrikt som Oslo kan ha som fordel at de har folk med spesialkompetanse på dette, mens de i mindre distrikt ikke har dette, sier Myhrer. Hvilke konsekvenser kan dette få? Det kan for eksempel føre til at operasjonsledere delegerer folk med begrenset politimyndighet til oppgaver de egentlig ikke har myndighet til å utføre. På den måten blir de sivile tvunget til å bryte loven, i tillegg til at de må utføre oppgaver de kanskje ikke er kvalifisert for. Om en med begrenset politimyndighet skal få utvidet politimyndigheten sin til andre felt, er det bare opp til politimesteren å avgjøre, aldri operasjonsleder, sier Myhrer. Manglende kunnskap om begrenset politi myndighet, både hos ledelsen og ansatte, fører dessuten til en manglende respekt for de sivile i uniform.

Begrenset politimyndighet Kan benytte seg av polisiære tvangsmidler på området man har politimyndighet på: Er regulert i politiloven 7-10 og er midler som kan benyttes for bevare eller opprettholde ro, orden og sikkerhet, eller for å avverge eller stanse lovbrudd. Midlene består av å regulere ferdselen, forby opphold i bestemte områder, visitere person eller kjøretøy, uskadeliggjøre eller ta farlige gjenstander i forvaring, avvise, bortvise, fjerne eller anholde personer, påby virksomhet stanset eller endret. Ta seg inn på privat eiendom eller område eller påby områder evakuert. Kan benytte seg av forvaltningsmessig tvangsmidler (f. eks Utlendingsloven, Naturmangfoldsloven, Forurensingsloven) SPAREKNIVEN Minus 50 mann og to VG Når krybben er tom som den er i politiet - bites hestene, heter det. Spare k niven brukes kreativt i etaten om dagen. 15 Kan i noen tilfeller også bruke straffeprosessuelle tvangsmidler på området man har politimyndighet på: De vanligste straffeprosessuelle tvangsmidler er pågripelse, fengsling, ransaking og beslag. UTFORDRING Det går utover arbeidsmiljøet når verken politiutdannede eller sivile vet hva begrenset politimyndighet er. De politiutdannede ser bare at folk, som nesten ikke får opplæring, gjør den samme jobben som dem. Det er ikke alltid like populært, og på den måten blir sivile i uniform og de politiutdannede satt opp mot hverandre, sier Karin Nore, leder i sivilutvalget på Romerike og grensekontrollør på Gardermoen. Hun mener flere tiltak bør på plass for å sikre at både ledelse og ansatte får nødvendig kunnskap om begrenset politimyndighet. Det første hun peker på er at det burde være obligatorisk for alle med begrenset politimyndighet å gå gjennom en basisutdannelse. Politihøgskolen har et slikt basiskurs i dag på 15 studiepoeng, men det er opp til hvert enkelt politidistrikt om de ønsker å betale for dette. Det er heller ikke mulig å søke på utdannelsen før man har jobbet ett år i etaten. Videre peker Nore på at det burde være noen felles krav til politidistriktenes opplæring av dem med begrenset politimyndighet, i tillegg til at opplæringen kontrolleres. Hun mener også at noen med begrenset politimyndighet burde få en instruktørrolle. Disse burde hvert år, i likhet med politiutdannede, få være med på IP-kurs i arrestasjonsteknikk, pepperspray og batong. Slik det er i dag er det ingen som sikrer at kompetansen vår ivaretas eller utvikles, sier Nore. POD TAR IKKE AFFÆRE Det ser imidlertid ikke ut til at Nores forslag vil bli hørt. Jeg kan ikke se noe grunn til at Politidirektoratet (POD) skal ta initiativ til å styrke opplæringen av dem med begrenset politimyndighet. Dette er politimestrenes ansvar og vi ønsker ikke å overstyre dem, sier Steinar Talgø, seksjonssjef ved juridisk seksjon i Politidirektoratet. Men, hva om opplæringen politimestrene gir ikke er god nok og de mangler kunnskap om hva begrenset politimyndighet er? Jeg har ingen berettiget mening om opplæring er mangelfull eller om politimestrene mangler kunnskap. Politimestrene må selv kontakte POD om de er i tvil og dersom politimestrene ser behov for sentrale retningslinjer eller opplæring så vil POD vurdere det, sier Talgø. Pent høl. Et gitter i Passatens frontspoiler koster hele 304 kr pluss moms og blir derfor ikke erstattet i dagens Politi-Norge. Tekst og foto Stig Kolstad Og Politiforum ønsker selvsagt å bidra til at gode sparetips i en blakk politietat videreføres. Først ut i vår nye og eksklusive sparespalte er Sentrum politistasjon i Trondheim og Bergen, som har innført stillingsstopp. Når hoder forsvinner, erstattes de ikke. Da er det bare å håpe at de var uerstattelige, de som dro. Neste ut er Asker og Bærum og Oslo, som hver for seg varsler om omfattende sparetiltak. Først og fremst går det på å kutte antall hoder, slik at det pr siste opptelling møtte 50 færre i politietaten i Asker og Bærum enn det er stillingshjemler til. Fra 370 ansatte til 320 nå. Men det kuttes mer: I Asker varsles det innkjøpsstopp av to stk lørdags-vg med øyeblikkelig virkning. Det gir en innsparing framover på 30 kroner uka (dog ikke 1. juledag og 1. nyttårsdag, for da sover landets nest største avis ut jule(b)rusen). Lørdagen skal visstnok være den samme som før, selv uten VG, meldes det. Man leser jo ikke avis når man kjører patrulje. I Oslo holdes stillinger ledige over en lav sko, og det er tilnærmet stillingsstopp også her. Men, også bilene må svi: En plastbit her og en plastbit der som detter av de nye Passatene, er det ikke råd å erstatte. Ergo må publikum fortsatt lure på hvorfor det er høl i fronten på de splitter nye bilene. Det er fordi det ikke er penger til gitteret som koster hele 304 kr pluss moms. Andre gode sparetips? I så fall er adressen redaktor@pf.no. DYRT. VG koster ikke 12 kr på lørdager, så da blir det for dyrt for politiet.

16 POLITIDRAPET Noen brikker falt p 21. april ble politioverbetjent Olav Kildal drept av en psykiatrisk pasient i forbindelse med bistand til pågripelse og transport. Under straffesaken i Rana tingrett i begynnelsen av november kom noen av svarene på spørsmål som har vært stilt. Tekst Ole Mortvedt Hvorfor var det 58 år gamle Olav Kildal og 2. års politihøgskolestudent Cathrine Lie (23) som fikk oppdraget med å pågripe og transportere den 62 år gamle psykiatriske pasienten? Er det er det forsvarlig at Operasjonssentralen er bemannet med kun operasjonsleder? er noen av spørsmålene som har vært stilt. FARE Slike oppdrag skjer som følge av at helsevesenet ber politiet om bistand fordi de mener oppdraget er for farefylt til at helsevesenet selv kan gjøre jobben. I utgangspunktet skal politiet bistå helsevesenet på oppdraget. Men det er sterkt varierende praksis fra politidistrikt til politidistrikt. I Helgeland politidistrikt har praksisen vært, som i flere andre politidistrikt, at politiet selv håndterer pågripelse og transport i en og samme handling uten at helsepersonell fysisk er til stede. Slike oppdrag går på overtid for involverte mannskaper, og det sendes refusjonsregning til helsevesenet. Overtidsoppdraget annonseres på SMS internt i politidistriktet, og interesserte kan melde sin interesse for jobben. OL ALENE PÅ JOBB Kildal og Lie var av de to som meldte slik interesse. På Operasjonssentralen for hele Helgeland politidistrikt satt operasjons-

å plass TUNG VURDERING. Øyeblikkelig aksjon eller forberedt aksjon? Innsatsleder Fredd Leirvik måtte på kort tid og lite informasjon beslutte hvilken taktikk som skulle brukes. Foto Øyvind Bratt, Rana Blad leder Geir Riise helt alene. I PO-loggen hadde han skrevet inn at behandlende lege ikke vurderte mannen som farlig utenfor sitt eget hus, og at mannen var paranoid og schizofren. Riise anførte videre at mannen var observert av en hjemmehjelp inne i huset mens han bar kniv, og at mannen ikke hadde tatt sin medisin de ti siste ukene. Mannen ble beskrevet til å være i høy beredskap noe som var grunnen til at legen bad politiet om bistand. Kildal og Lie var tildelt oppdraget før operasjonsleder Riise kom på jobb. Kl. 15 begynte Riise på jobb, og fikk da umiddelbart en større brann i fanget, samtidig som han tok hånd om andre henvendelser. Da oppdraget med pågripelse av pasienten begynte, hadde han dermed allerede et pågående større oppdrag. Noen egen risiko vurdering av oppdraget rakk han ikke å utføre, ut over at Kildal selv kjente til mannen fra tidligere møter, og mente de fikk vurdere tiltak etter hvert som oppdraget skred frem. Politihøgskolestudent Lie gikk fra å være student til politibetjent med begrenset politimyndighet da overtidsoppdraget begynte. VERNEUTSTYR Selv var Lie nøye med å ta på seg vernevest og utstyrsrigg, og hun leste innholdet i POloggen. Kildal droppet vernevesten, noe som skulle vise seg å være skjebnesvangert. Han var heller ikke kjent for å bruke slikt verneutstyr. Under rettsforhandlingene kom det frem at politiets tjenestemenn står helt fritt til å velge om de vil bruke vernevest eller ikke. Det er intet instruksverk som regulerer dette. Etter å ha forsøkt å få kontakt med mannen som skulle pågripes, besluttet Kildal å ta seg med makt inn i leiligheten. Han skrudde ut et vindu i ytterdøra, og fikk åpnet låsen ved å stikke inn hånden og vri om dørlåsen fra innsiden. Innenfor var det en trang gang med nok en dør som var låst. DØRA GIKK OPP Mens Olav jobbet med å bryte opp døra, gikk den plutselig opp, og mannen hoppet ut i gangen der vi var. Han hadde en kniv i hånden, og plutselig stakk han Olav i siden. Det ble håndgemeng mellom de to, før mannen hogg til Olav med kniven nok en gang. Olav segnet om momentant, og ble liggende livløs på gulvet med åpne øyne. Det så ut som om han var død med en gang, sa politihøgskolestudent Cathrine Lie (23) i retten. Hun stod da foran valget med å slå til mannen med batongen hun hadde klar, eller trekke seg ut. Han hevet kniven, og så på henne på svært kort avstand rett i øynene. Hun følte seg på ingen måte kompetent til å gå i nærkamp med en psykiatrisk pasient med kniv i en trang gang, og trakk seg derfor raskt ut av leiligheten, og ut av syne for leiligheten. Samtidig som hun over samband fikk varslet Operasjonssentralen om at Kildal var knivstukket, og at de trengte ambulanse på stedet. POLITIDRAPET 17 LETTELSE. Jeg har tenkt en del på om jeg tok riktig beslutning. Det er en lettelse å vite at jeg ikke risikerte liv og helse til innsatsmannskapet for å hente ut en død kollega, sier innsatsleder Fredd Leirvik. Foto Ole Mortvedt RINGTE AMK Jeg ringte AMK umiddelbart, og varslet om at vi hadde en skadd tjenestemann. På dette tidspunktet viste ikke jeg at det var kniv i bildet, og varslet derfor ikke om det. Samtidig ble det gitt bevæpningsordre, og jeg ble veldig opptatt med å varsle egne styrker, sa Riise i retten. Han var alene om å håndtere et stort antall telefoner og koordinere en innsats helt til han fikk hjelp av en arrestforvarer. Da ambulansen kom, forsøkte Lie med håndsignaler å stanse den, men de misforsto, og trodde hun stod der for å vise vei. Uten å kjenne til omstendighetene i situasjonen, gikk en kvinnelig ambulansearbeider inn i huset der drapsmannen fremdeles befant seg. Hun kom raskt ut igjen etter at hun hadde fått øye på, og gjenkjent Kildal, liggende på gulvet. Også hun fikk inntrykk av at Kildal da var død. Innsatsleder, politiførstebetjent Fredd Leirvik, forklarte under sitt vitneprov i retten at han først var bestemt på å gjennomføre ØA en øyeblikkelig aksjon med sine mannskaper (en patrulje på to mann) da de ankom åstedet etter kort tid. Men på bakgrunn av observasjoner fra ambulansepersonellet revurderte han behovet for umiddelbar politiaksjon. Det ble opplyst at Kildal lå i gangen, og ble oppfattet som død. UTGRUPPERTE Jeg tenkte: Olav, du er død, jeg kan dessverre ikke hjelpe deg nå. Jeg kan ikke risikere innsatsmannskapene før vi har mer ressurser og kontroll oversituasjonen, sa han i retten. Alene om å ta den endelige beslutningen, endret han taktikken fra øyeblikkelig aksjon til «forberedt aksjon».

18 POLITIDRAPET GASS. Politiet skjøt inn 13-14 gassgranater i leiligheten uten synlig virkning på mannen. Foto Øyvind Bratt, Rana Blad Han utgrupperte mannskaper, fikk evakuert en nabo og isolerte åstedet. Samtidig fikk han på radio inn melding om en «mann i drift» med hagle i nabolaget der de var. Umiddelbart fryktet jeg at vi hadde mistet kontroll over gjerningsmannen, og måtte avsette ressurser til å håndtere dette, samtidig som vi skulle opprettholde kontrollen over åstedet. Haglemannen viste seg å være harmløs, og observasjoner gjorde at de var sikre på at gjernings mannen var inne i huset, sier Leirvik. Grunnlaget for taktikk nedfelt i PBS II lå hele tiden i bakhodet. Maktpyramiden og sikkerhet til våre og eksterne mannskaper måtte settes høyt. Distriktets UEH-lag og egne mannskaper holdt observasjon og isolasjon på objektet. Gassplan ble lagt, og 12-13 granater ble skutt inn i huset uten at det hadde noen synlig virkning på gjerningsmannen. Vanligvis er én til to slike granater tilstrekkelig til å få tømt en leilighet for mennesker. UEH-laget fra Salten politidistrikt ble om natten fløyet inn som støtte. Da aksjonsgruppen skulle inn, måtte de ta på vernemasker fordi konsentrasjonen av CS-gass var for høy til at de kunne gå inn. Etter kort tid kom gjerningsmannen raskt ut fra et rom: Det så ut som om han hadde planlagt å angripe oss, han danset bortover gulvet med en kniv i hånden, sa innsatsmann og hundefører Kjetil Johnsen i sitt vitneprov. Mannen rømte tilbake til et rom og slengte døra rett i snuten på politihunden. Deretter gikk alt veldig fort. Innsatsmannskapet gikk igjennom døra, og fikk lagt gjerningsmannen i bakken, og de hadde kontroll på situasjonen. DØDE MOMENTANT Obduksjonsrapporten viste at gjerningsmannen knivstakk Kildal hele sju ganger. To av knivstikkene var direkte dødelige med treff i hjertet. Det ene knivstikket ville ha medført umiddelbar død, det andre i løpet av få minutter, sa professor dr. med. Lars Uhlin-Hansen fra Universitetet i Tromsø. Med det kunne han dermed bekrefte inntrykket Lie og ambulansepersonen hadde hatt om at Kildal døde momentant. Selv er Leirvik lettet over at hans vurdering av å beslutte taktikken «forberedt aksjon» viste seg å være riktig. Jeg må innrømme at jeg har tenkt en del på om vi kunne ha reddet Olav hvis vi med en gang hadde stormet leiligheten. Men obduksjonsrapporten er meget klar på at vår kollega døde øyeblikkelig. Det mener jeg bekrefter at det var riktig å ikke risikere liv og helse til våre og andre innsatsmannskaper. Et ordtak vi hadde i min tid under FN-tjenesten i Libanon var Safety First. Det gjelder også i den daglige polititjenesten, sier den erfarne politimannen. Til ettertid vil han råde sine politikolleger til å vurdere følgende momenter ved psykiatrioppdrag: Krev at helsepersonell skal være med under pågripelsesfasen for dialogen med den syke. Del opp de typiske transportoppdragene av psykisk syke mennesker i en pågripelsesfase hvor det er høyere beredskap, og en ren transportfase når ting er under kontroll. Ansvarliggjør helsevesenet for transportene. Politiet er et bistandsorgan. Psykotiske eller rusede personer kan forbli upåvirket av CS-gass og pepperspray Psykotiske eller rusede personer kan ha forhøyet smerteterskel Gjør en skikkelig trusselvurdering, og vær på vakt i tilfelle noe uforutsett hender. Hva kreves for å være operativ nok til å håndtere situasjonen i forhold til trusselvurderingen Bruk verneutstyr med stikkplater.

POLITIDRAPET 19 PREGET. Politihøgskolestudent Cathrine Lie håper politiet kan trekke lærdom av hennes dyrkjøpte erfaring. Foto Stig Kolstad Skremmende PHS-student Cathrine Lie (23) opplevde situasjonen som skremmende. Hun er lettet over at hun selv valgte å bruke verneutstyr, og anbefaler alle kolleger om alltid å ta den på. Spesialenheten etterforsker saken Spesialenheten for politisaker bekrefter at Helgland politidistrikt er under etter forskning i saken. Det er selvsagt en lettelse å vite at jeg ikke evakuerte fra en situasjon hvor jeg kunne ha reddet Olav. Hvordan gjerningsmannen så meg rett i øynene med kniven i hånd på et par meters avstand, var skremmende, sier Lie til Politiforum etter å ha gitt sitt vitneprov i Rana tingrett. Lie er også lettet over at rettssaken nå er over. Nå ber hun sine politikolleger å bli enda mer nøye med å bruke lettvest, gjerne med stikkplater. Når vi tar på oss vestene, gjør det at vi på en naturlig måte høyner beredskapen. Den som ikke bruker vest vil være patruljens svakeste ledd. I verste fall vil en politibetjent som ikke bruker vest, være med på å utsette andre kolleger for fare, ved at vedkommende raskere blir satt ut av spill dersom noe skulle skje. I tillegg er jo vesten en ekstrabeskyttelse hvis bilen du sitter i kolliderer, sier Lie. Hun gjorde det eneste riktige i en slik ekstremsituasjon, sier aksjonsleder Fredd Leirvik som roser den unge politistudenten som hadde bare 7 måneders politierfaring da drapet fant sted. Lie sier saken har preget henne, og at hun håper etaten slipper slike saker i fremtiden. Hun håper politiet kan lære av det som har skjedd. Lie er tilbake på PHS i Oslo og gjennomfører siste studieår der. Vi besluttet å gå inn i saken på anmodning fra Arbeidstilsynet. Det er første og fremst arbeidsgiveransvaret etter arbeidsmiljøloven som vi etterforsker, sier etterforskningsleder Thomas Nordberg i Spesialenheten. Han sier de vil avslutte sin etterforskning i nærmeste fremtid. Da vil de sende sitt etterforskningsresultat til Arbeidstilsynet og deretter ta stilling til påtalespørsmålet. Da står politimester Håvard Fjærli i Helgeland politidistrikt foran muligheten av å få foretaksstraff, kritikk eller fullstendig frifinnelse. Dømt 62-åringen ble i Rana tingrett dømt til tvungen psykiatrisk helsevern, og retten mener det foreligger stor fare for gjentakelse av alvorlige voldshandlinger. Dommen er i tråd med aktors påstand. Domfelte må også betale de etterlatte etter politimannen erstatning og oppreisning på 150.000 kroner.

20 AFGHANSK POLITI I et land hvor kvinner blir drept fordi de er politi, er politigeneral Shafiqa Quraishis plan å rekruttere 5000 kvinner til politiet innen 2014.» 5000 politikvinner innen 2014 Tekst og foto Solrun Dregelid» Politiforum møter politigeneralen i innenriks departementet i Afghanistan, med ansvar for menneskerettigheter og vold mot kvinner og barn, på PHS i Stavern. Hun er her for å lære om norsk politi og hvordan det jobber med blant annet familie vold og etterforskning. Under besøket går hun trygt rundt i gatene, og reiser fra distrikt til distrikt i en vanlig privatbil. En uvant situasjon for general Shafiqua. For i hjemlandet ekskorteres hun rundt i en pansret bil for å hindre at hun, slik som er tilfelle med flere andre politikvinner, blir drept på grunn av sitt yrkesvalg. I dag er det for farlig for kvinnelig politi å jobbe i operativ tjeneste. De 900 kvinnene som jobber i politiet i dag, arbeider derfor i administrasjonen. Ved å rekruttere flere kvinner til politiet håper jeg at det skal være mulig å endre noe av holdningen til kvinnelig politi, og holdningen til kvinner generelt, sier general Shafiqua Quraishi. FÅR IKKE ANMELDE Ikke bare er flere kvinnelige politi nødvendig på grunn av en tiltrengt holdningsendring. De er også nødvendige fordi de 120 000 mannlige politibetjentene som jobber i Afghanistan i dag, ikke kan håndtere verken ransaking av kvinner eller ta imot anmeldelse fra dem. I store områder av Afghanistan har den kvinnelige befolkningen dermed i praksis ikke noe politi å henvende seg til. Det er et særlig problem i et land hvor vold mot kvinner er blant den høyeste i verden. I en rapport fra den britiske organisasjonen Womankind, kommer det frem at hele 87 prosent av kvinnene i Afghanistan sier de har blitt misbrukt med vold og halvparten av disse sier angrepene har vært seksuelle i natur. Å rekruttere kvinner til et yrke hvor man risikerer å bli drept bare på grunn av sitt kjønn, er ikke lett. Dette selv om mange enker i Afghanistan i dag er desperate etter å tjene til livets opphold. POLITIGENERAL SHAFIQA QURAISHI regnes som en av verdens modigste kvinner, blant annet fordi hun rekrutterer kvinner til den afghanske politistyrken. TRYGGHETSTILTAK Quaraishi tar derfor i bruk en rekke insentiver for å rekruttere de kvinnelige politibetjentene. Ved å velge yrket kan de få gratis barnehage, transport til og fra jobben på grunn av sikkerhensyn, og i noen tilfeller også støtte til bolig i nærheten av politistasjonen de sogner til. Det er også i ferd med å opprettes såkalte safe houses for kvinnelig politi som mottar trusler på grunn av sitt yrkesvalg. MODIGHETSPRIS Man må være modig for å være kvinnelig politi i Afghanistan, og man må være modig for å rekruttere flere kvinner til dette yrket. Man må også være modig for å kjempe mot vold. Generalen er altså en modig kvinne og i mars ble hun belønnet for dette. Da fikk hun utdelt den internasjonale modige kvinner prisen fra Hillary Clinton og Michelle Obama i USA. Disse kvinnene beviser at endring er mulig. De er modige og de gjør en forskjell og de står opp imot sterke krefter som forsøker å hindre deres arbeid, sa Clinton i forbindelse med utdelingen av prisen til general Shafiqua og ni andre «modige» kvinner. For at kreftene mot general Shafiquas arbeid er sterke, er det ingen tvil om. Ikke bare er rekrutteringen av politikvinnene høyst upopulær, men motstanden mot å straffe kvinnemishandlere er også sterk. Vi har fått noen lover som styrker kvinners rettigheter, men problemet er at lovene ikke blir håndhevet, og da blir situasjonen den samme. Kvinner tør ikke å anmelde vold fordi sjansen er større for at de selv blir straffet for det, enn at gjerningsmannen blir det, sier Shafiqua. Så hva kan dere gjøre for å endre situasjonen for disse kvinnene? Vi prøver å spre informasjon om hvilke rettigheter kvinner har. Dess flere som vet om lovene, desto større sannsynlighet er det for at de blir håndhevet. Det blir bygget flere safehouses for utsatte kvinner og flere kvinnelig politi vil også sannsynligvis hjelpe fordi kvinner da har et sted de kan henvende seg, sier hun.