Et miljø- og klimaløft i Steinkjer



Like dokumenter
REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI Høringsforslag

SAKSFRAMLEGG. Saksgang

Nittedal kommune

Kommunal klima- og energiplanlegging. Miljøvernsjef Jane Nilsen Aalhus

Velkommen til Bærum. Environmental advisor Anne Kristine Feltman 15 September 2016

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Kommunedelplan energi og klima Klimaarbeid i Trondheim kommune

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Eksempler på prosesser, strategier og tiltak som bidrar til lavutslippssamfunnet fra Overhalla

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi Vedtatt 30. august 2012

Status om klima- og energiarbeidet i Trøndelag

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

Nesodden kommune. Utkast. Planprogram for klima- og biomangfoldplan. Klimagassutslipp Biologisk mangfold

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

2. FORMÅL OG ENDRINGER SIDEN FORRIGE PLAN

BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA!

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Universitetet i Bergen miljøarbeid med parkeringsrestriksjoner og CO 2 -mål

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Kommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune

og Grønne energikommuner Energi 2007 Kjetil Bjørklund

Utslipp av klimagasser fra transport - fra fossilbasert til fossilfri bilpark -

Oppstartsnotat med utkast til planprogram: Kommunedelplan klima og energi

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Miljø, forbruk og klima

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken.

Forslag til klima- og energiplan til offentlig ettersyn og høring

Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot

Saksframlegg. Handlingsprogram for Trondheim kommunes deltakelse i Framtidens byer Arkivsaksnr.: 08/18915

Regional plan for klima og energi Verdiskaping Vestfold 11. mars 2015

Stor innovasjon i liten kommune

Det gode liv på dei grøne øyane

Miljøstrategi

HVORDAN BLIR KOMMUNEN EN KLIMASPYDSPISS? Kim Øvland Klimakurs Agder 15. mars 2017

Klima og energi i Trondheim kommune

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning oktober

Økonomi Året 2010 går mot et overskudd på 30 millioner kroner. Rentesiden bidrar mest. God økonomistyring i virksomhetene.

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013

Felles innsats for god og konkret klimaplanlegging - Klima Østfold

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt sak 21/10) Tiltaksområde

Plannettverk Leknes Hode av Markus Raetz. Foto Kjell Ove Stokvik:

Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen

Miljøstrategi - Oxer Eiendom

Klima- og energiplaner. Hva skal de inneholde og hvordan kan vi påvirke?

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

Livet leves lokalt. Program Øvre Eiker

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m.

Dialogmøter regionene samferdsel Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/ Namdalseid kommunestyre 46/

KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 ( ))

Høringsuttalelser planprogram kommunedelplan klima og energi

Oppsummering og vurdering av innspill - planprogram kommunedelplan klima og energi

Rullering av handlingsdelen til Hedmarks energi- og klimaplan - høringsutkast

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark

Innhold 1. Formål med planarbeidet Status og utfordringer Internasjonale klimautfordringer og føringer

Klimagassregnskap Arendal kommune 2009

Klima- og miljøplan Fagseminar sirkulær økonomi og gjenbruksasfalt Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef

BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA! BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA!

KRITERIER OG RETNINGSLINJER FOR UTDELING AV MILJØPRIS REVISJON

Helseforetakenes Miljø- og klimakonferanse Bodø Mai 2018

Hvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet

Dette er viktige saker for SP - og deg!

BUSSANBUD STOR-TRONDHEIM januar 2018

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Landbrukets klimabidrag

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Regionale planer. Status og videre prosess. Dag Arne Henriksen, Valdres 3. mai Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid

Bærekraftsrapport Breeze Gruppen AS

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby

KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

Saksprotokoll i Komité for klima og miljø

Klimanettverk som. klimapolitikken. samarbeidsforum for. Fylkesmannens perspektiv. Hans Bakke Strategidirektør Fylkesmannen i Vestfold og Telemark

Invitasjon til å være med i nettverk med hovedtema klima og energi

Klimaregnskap for Nordland fylkeskommune 2017 og klimabudsjett 2020

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2003

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Transkript:

Til Senterpartiets programkomité Et miljø- og klimaløft i Steinkjer Forslag fra miljøpolitisk arbeidsgruppe Februar 2015

Sammendrag av Arbeidsgruppas anbefalinger I 2007 tok Senterpartiet initiativ til et tverrpolitisk miljø- og klimainitiativ i Steinkjer. Samtlige parti ble med på dette. Det er gjort mye bra arbeid i miljøpolitikken i Steinkjer de siste årene, men planverkets levetid har gått ut, utfordringene er store og vi må på ny se på hvordan vi kan systematisere og styrke dette arbeidet i kommunen. Arbeidsgruppa anbefaler at det gjennomføres et miljø og klimaløft i Steinkjer. Steinkjer kommune bør løfte ambisjonene på miljø, klima og energiområdet betydelig. Det er mange kommuner som har gjort mye på dette området de siste årene, og det viser at det er mulig for Steinkjer kommune å gjøre mer også. Det anbefales følgende overordnede ambisjoner: Arbeide i retning av klimanøytralitet for Steinkjer kommune Oppnå nominasjon av Steinkjer-prosjekt til Zero og KS sin kåring av Årets lokale klimatiltak Fastsette konkrete måleparametre knyttet til miljøindikatorer i Steinkjer, og rapportere jevnlig på disse Noen av de viktigste konkrete tiltakene av i alt 35 konkrete forslag: Det utarbeides en ny kommunedelplan for Miljø, - klima og energi i Steinkjer kommune. Steinkjer kommune miljøsertifiseres. Hele kommunens bilpark skal være miljøvennlig. Kommunen skal velge elbiler der det dekker behovet, for resterende bilpark skal hybridbiler eller andre miljøvennlige løsninger velges. Ta initiativ til en bymiljøavtale mellom staten Nord-Trøndelag fylkeskommune og "Innherredsbyen". Utarbeide en sykkelstrategi for Steinkjer. Opprettholde ENØK-investeringene, arealeffektivisere og ha løpende rapportering av strømforbruket. Ved alle nyinvesteringer skal det gjennomføres en egen miljøvurdering, hvor det blant annet vurderes særlige tiltak utover TEK10-standarden for å sikre en mest mulig miljøvennlig bygningsmasse. Lage Gatelysplan II for Steinkjer for å sikre overgang til miljøvennlig belysning på alle gatelys i kommunen. Minst 15 % av kommunens matvareinnkjøp skal være økologiske matvarer. Bruke kommende muligheter i bestemmelsene om renovasjonsgebyret for å styrke innsatsen mot forsøpling i kommunen. Støtte Steinkjer kommuneskoger Ogndalsbruket KF i arbeidet med frivillig barskogvern. Delta aktivt i et partnerskap for bekjempelse av fremmede arter. Bidra til utbygging av fjernvarmenettet på Sørsida. Kommunale byggeprosjekt i området skal tilknyttes dette fjernvarmenettet. Støtte arbeidet med å anlegge parsellhage i området ovenfor Paradisbukta.

1. Innledning Programkomiteen i Senterpartiet har nedsatt ei miljøpolitisk arbeidsgruppe, bestående av Bjørn Arild Gram (leder), Berit Bjoner og Bjørn Ludvig Bergsmo. Arbeidsgruppa skal legge fram forslag til hvordan miljøpolitikken i Steinkjer kan styrkes. Forslagene skal brukes som grunnlag for programmet for en ny valgperiode, og ellers i det lokalpolitiske arbeidet. Arbeidsgruppa har hatt 4 møter. Som en del av arbeidet har gruppa avholdt møte med Naturvernforbundet i Steinkjer og Fylkesmannens miljøvernavdeling. I tillegg har gruppa hatt dialogmøte med relevante deler av kommunens egen administrasjon knyttet til miljøarbeidet. Gruppa har også søkt etter relevant dokumentasjon, blant annet fra organisasjonen Zero og fra kommuner som har kommet langt i sitt klima- og miljøarbeid. 2. Bakgrunn Menneskeskapte klimaendringer er antakelig den største utfordringen verden står overfor. Global oppvarming kan medføre omfattende endringer i livsvilkårene på jorda, med store konsekvenser for blant annet grunnlaget for matproduksjon, biologisk mangfold og ekstremvær. FNs klimapanel har slått fast at verdens klimagassutslipp må reduseres med 50-80 % innen 2050 for at temperaturøkningen på jorda ikke skal bli høyere enn 2 grader celsius. Også en slik global utfordring må løses gjennom mange små og store tiltak lokalt. Kommunene kan påvirke mye av klimagassutslippene, både gjennom egen virksomhet direkte, og indirekte gjennom sin brede rolle som samfunnsutvikler. Kommunene er også en viktig aktør i forhold til andre deler av miljøpolitikken. Steinkjer kommune må være med å ta sin del av ansvaret i dette arbeidet. Vi kan redusere utslipp i egen virksomhet, og vi kan gjennom samhandling påvirke andres utslipp. Kommunen kan bidra til å ivareta biologisk mangfold og hindre miljøskadelige stoffer å spre seg i naturen. Føre-var-prinsippet og målet om en bærekraftig utvikling må ligge i bunn. Vi ønsker oss et kretsløpssamfunn med vitale økosystemer og en levende kultur. 3. Status og utvikling i Steinkjer Kommunen har gjennom mange år arbeidet med tiltak for å redusere klimagassutslipp og miljøskadelig adferd. Før valget i 2007 tok Senterpartiet initiativ til et tverrpolitisk opprop for det lokale arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Samtlige parti ble med på dette. Steinkjer kommune fikk sin klima- og energiplan i 2010. I Kommuneplanen for 2014-2017 er klima, energi og miljø et gjennomgående tema. Det er arbeidet mye med å redusere energibruken i Steinkjer kommune de siste årene. Coolenergy-prosjektet fra 2005 2008 sparte mer enn 3 GwH gjennom 120 små og store tiltak. Det er etter dette brukt betydelig med midler på ytterligere ENØK-tiltak. Dette omfatter også

flere kommunale selskaper, som Dampsaga Bad og Kulturbygg AS og Rådhuset AS. Videre er det gjennomført store investeringer i de eldste gatelysanleggene, blant annet for å redusere energibruken. Det monteres nå konsekvent LED-lys i gatelysanleggene. All bygging i regi av Steinkjer kommune enten det gjelder nybygging, påbygging eller renovering gjennomføres i tråd med standarden TEK10. Nye Egge barnehage er besluttet bygget med passivhusstandard. Kommunens siste fyringsolje ble innkjøpt i 2012. De siste tankene som har vært brukt til formålet skal etter planen fjernes i 2015. Beitstad skole ble bygget med bruk av bioenergi, og det samme gjelder den store utbyggingen på Guldbergaunet. Her er det etablert et større bioenergianlegg. Steinkjer kommune har en veldrevet renovasjonsenhet. Dette er viktig for den samla miljøpolitikken. Satsingen på økt ombruk gjennom Raubua har vært en suksess, og det drives mye bra opplærings- og påvirkningsarbeid gjennom virksomheten. Kommunens deltakelse i Ecopro, selskapet som driver med ressursgjenvinning knyttet til matavfall og kloakkslam, bidrar til en framtidsrettet og miljøvennlig avfallshåndtering. Kommunen har fått sine første to elbiler, og bruken ser ut til å ha blitt veldig bra. Kommunen har bidratt til etablering av infrastruktur for lading av elbiler. Satsingen på grøntstrukturene i byen og grendesentra, inkludert turstier og annen tilrettelegging for at folk skal kunne bruke naturen har vært svært positiv. Friskmeldingen av Steinkjervassdraget er vel den klart største positive enkeltsaken knyttet til miljøet i Steinkjer de siste årene. Denne listen er slett ikke uttømmende, det er mange kommunale virksomheter som bidrar til positiv miljøinnsats på ulike områder. Kommunen har altså gjort mye bra på miljøområdet de siste årene. Spørsmålet blir om hvilke ambisjoner vi har for årene som kommer, og systematikken i arbeidet. Saken har ikke blitt mindre aktuell. Kommunedelplanen for klima og energi hadde sitt siste år i 2014, og det er derfor naturlig nå å skissere vegen videre for kommunens politikk på dette området. 4. Mål og ambisjoner Steinkjer kommune bør løfte ambisjonene på miljø, klima og energiområdet betydelig. Det er mange kommuner som har gjort mye på dette området de siste årene, og det viser at det er mulig for Steinkjer kommune å gjøre mer også. Noe kan koste, men slett ikke alt. Kloke investeringer i strømbesparende tiltak er et godt eksempel på at miljøpolitikken lønner seg. Arendal var landets første klimanøytrale kommune. Målingen bygger på et klimagassregnskap etter retningslinjene fra den internasjonale drivhusgassprotokollen (GHG), samt veiledning fra Forbrukerombudet. Klimagassregnskapet omfatter alle direkte utslipp fra kommunens virksomhet som drivstoff til kommunens bilpark, bruk av fyringsolje,

utslipp fra bruk av elektrisitet, fjernvarme/-kjøling og tjenestereiser for ansatte. Hovedvirkemiddelet for arbeidet i Arendal kommune har vært forskjellige utslippsreduserende tiltak i kommunens virksomhet, supplert med kjøp av strøm med fornybar opprinnelsesgaranti og kjøp av klimakvoter. Bruken av disse supplerende tiltakene kan vurderes, men poenget er å få fram et klimagassregnskap og en konkret målsetting å innrette arbeidet mot. Overordnet ambisjon: Arbeide i retning av klimanøytralitet for Steinkjer kommune Miljø- og klimapolitikken må preges av innovasjoner og nyskapende arbeid. Det er viktig at kommunen er teknologivennlig og utviklingsorientert. Blant annet bør man se etter samarbeidsmuligheter med lokalt næringsliv også i dette arbeidet. Arbeidet med SmartGrid og Demo Steinkjer er et eksempel på samspill i Steinkjersamfunnet for teknologiutvikling og bedre tilrettelegging for miljøriktig adferd. Miljøorganisasjonen Zero og KS kårer hvert år Årets lokale klimatiltak for å skape oppmerksomhet om smarte klimaløsninger i norske kommuner og fylkeskommuner. Dette fungerer som en driver i klimaarbeidet i kommunesektoren, og bør være noe å strekke seg etter også i Steinkjer. Overordnet ambisjon: Oppnå nominasjon av Steinkjer-prosjekt til Zero og KS sin kåring av Årets lokale klimatiltak Det er viktig at vi har tydelige drivere i miljø- og klimaarbeidet. Fastsetting av måleparametre knyttet til for eksempel strømforbruk, andel kjøring med miljøvennlige biler, andel økologske matvarer osv. vil være med på å gi oppmerksomhet og oversikt over innsatsen. Overordnet ambisjon: Fastsette konkrete måleparametre knyttet til miljøindikatorer i Steinkjer, og rapportere jevnlig på disse 5. Konkrete innsatsområder A) Transport og klimautslipp Transportsektoren er en av de viktigste i arbeidet med å redusere klimagassutslippene. Utslippsreduksjoner er avhengig av nasjonal politikk, men deler kan også påvirkes lokalt og regionalt. Bilen kommer til å ha stor betydning i Steinkjer og Nord-Trøndelag i lang tid framover, men både omfang og teknologiske løsninger kan påvirkes. Kommunen selv har en ganske omfattende kjøretøypark. Med jevne mellomrom gjennomføres det anbudskonkurranse for anskaffelse/leasing av denne bilparken. Kommunen leaser to elbiler i dag, mens det ikke er stilt spesielle utslippskrav til resterende bilpark. Vi må ha ambisjoner om at hele bilparken blir mer miljøvennlig, og framtidige anskaffelsesprosesser må legge opp til dette.

Hele kommunens bilpark skal være miljøvennlig. Kommunen skal velge elbiler der det dekker behovet, for resterende bilpark skal hybridbiler eller andre miljøvennlige løsninger velges. Kommunen skal delta i utbyggingen av nødvendig infrastruktur for å tilrettelegge for en mer miljøvennlig bilpark i Steinkjer. Et publikumsvennlig og godt utbygd kollektivtilbud er viktig for å redusere klimagassutslipp, også utenfor storbyområdene. For pendlere og andre reisende i Steinkjer er Trønderbanen av særlig betydning. Elektrifiseringen vil i seg selv gi en betydelig reduksjon i CO2-utslippene. I tillegg vil dette og andre tiltak gi en betydelig reisetidsreduksjon og flere togavganger. Det er anslått et passasjerpotensial på Trønderbanen økende fra dagens 1,3 mill. passasjerer årlig til om lag 5 mill. passasjerer når alle planer er realisert. Bidra aktivt for å realisere elektrifiseringen og den øvrige utviklingen av Trønderbanen. Det lokale og regionale busstilbudet er også av betydning for den samla bilbruken. Deler av bybusstilbudet i Steinkjer er lagt om til bestillingstransport, og det er etablert tilbringerruter også fra grendene i kommunen. Det er viktig at disse ordningene utvikles videre. Beholde og videreutvikle bestillingstransporten. Tidligere har det eksistert en statlig belønningsordning for kollektivtrafikken i storbyene. I følge ny Nasjonal Transportplan skal dette nå avløses av såkalte bymiljøavtaler, fortsatt primært forbeholdt de aller største byene. Bymiljøavtalene bygger på et avtaleregime mellom stat, fylkeskommune og kommune med forpliktende mål knyttet til økt kollektivtrafikk og mindre bilbruk. Staten bidrar med delfinansiering av tiltakene. Det bør kunne ligge til rette for at byområder også utenfor de største byene skal kunne komme i posisjon til å forhandle fram bymiljøavtaler med fylkeskommune og stat. I så måte kan det være interessant å se hele Innherred under ett. Denne "Innherredsbyen" har et godt integrert bo- og arbeidsmarked, og det kan være naturlig å se transportpolitikken imellom og innen småbyene på Innherred i en helhetlig sammenheng. En samla tilnærming på Innherred vil også gi større tyngde i forhold til å kunne nå fram til en avtale med staten og fylkeskommunen. Ta initiativ til en bymiljøavtale mellom staten Nord-Trøndelag fylkeskommune og "Innherredsbyen". Steinkjer er tidligere utpekt som sykkelby av Statens vegvesen, og det er gjort en del investeringer i tråd med dette. Men fortsatt er det et uutnyttet potensial knyttet til sykkelbruk i Steinkjer. Det kan blant annet dreie seg om by-/jobbsykkelordning, sykkelparkering og enda flere sykkelfelt. Det er også behov for enda bedre tilrettelegging for gange, blant annet mangler det gang- og sykkelveger rundt mange av skolene ennå.

Utarbeide en sykkelstrategi for Steinkjer. Styrke prioriteringen av gang- og sykkelveger, blant annet i tilknytning til alle skolene i kommunen. B) Kommunale bygg og anlegg Steinkjer kommune har drevet et omfattende ENØK-arbeid i den kommunale bygningsmassen de siste årene. Det samme har flere kommunale selskaper gjort. Det er viktig at arbeidet for redusert energiforbruk fortsetter, og at miljøvennlig oppvarming tilstrebes. Vi må bli enda mer konsekvente i miljøvurderingene ved nyinvesteringer. Opprettholde ENØK-investeringene, arealeffektivisere og ha løpende rapportering av strømforbruket. Ved alle nyinvesteringer skal det gjennomføres en egen miljøvurdering, hvor det blant annet vurderes særlige tiltak utover TEK10-standarden for å sikre en mest mulig miljøvennlig bygningsmasse. Gjøre en ny vurdering av potensialet for å ta ut varmeressursen fra kloakkrenseanlegget i Figga. De eldste gatelysanleggene er renovert de siste årene, og LED-lys er innført der det er gjort endringer. Dette medfører en betydelig nedgang i energiforbruket. Vel halvparten av gatelysene i Steinkjer er nå over på ny teknologi, og gatelysplanen er i ferd med å avsluttes. Vi bør fortsette investeringene i moderne gatelys, både av hensynet til innbyggerne, og av hensyn til miljøet. Lage Gatelysplan II for Steinkjer for å sikre overgang til miljøvennlig belysning på alle gatelys i kommunen. Gode avløpsanlegg er viktig for å hindre forurensing til blant annet elvene og fjorden. Det er etter hvert investert mye i å oppgradere også avløpsanleggene i kommunen, men vi har dessverre hatt episoder med ukontrollerte utslipp i vassdragene, noe som blant annet har rammet elvemuslingen. Bidra til å sikre et kommunalt avløpsnett av god kvalitet for å minimere forurensning, lekkasjer og skader på natur, miljø, eiendom og infrastruktur. C) Mat og landbruk Steinkjer er landets nest største landbrukskommune. Næringa har sine miljø- og klimautfordringer, samtidig som at den også kan være med på å utgjøre en del av løsningen på utfordringene. Som sentral landbrukskommune er det naturlig at Steinkjer har stor oppmerksomhet også på denne siden av landbrukets virksomhet. Vi har mange viktige kunnskapsmiljø knyttet til landbruket i Steinkjer. Mære landbruksskole har i mange år arbeidet med klima- og miljøutfordringene i landbruket, og mottok nettopp landbrukssamvirkets innovasjonspris for nettopp

dette. Mære vil være en viktig kunnskapsbase også for kommunen som en del av støtte- og veiledningsapparatet for gårdbrukerne i Steinkjer. Aktiv samhandling med Mære landbruksskole og andre kunnskapsmiljø for å ha et best mulig støtte- og veiledningsapparat for gårdbrukerne i Steinkjer også når det gjelder miljø- og klimautfordringer. Beitenæringa bidrar til åpne kulturlandskap, biologisk mangfold og miljøvennlig utnyttelse av naturens ressurser. God beitedrift med storfe og småfe i utmark gir avkastning og nytte for hele samfunnet når det drives på en god måte. Det er et stort potensial å sørge for aktiv bruk og skjøtsel av kulturmark og andre gjengroingstruede områder. Arbeide aktivt for å tilrettelegge for beiting i utmarka, både gjennom påvirkning av nasjonale rammevilkår, og gjennom bruk av lokale virkemidler. Skogen må være en viktig del av klimaarbeidet. Steinkjer er fylkets største skogkommune, og av de større i hele landet. God skjøtsel av skogen vil være et viktig bidrag til å binde CO2. Aktivt arbeid med skogkultur og skogplanting for å sikre at Steinkjer-skogene er et positivt bidrag i klimakampen. Jordressursene er begrenset. Det er svært viktig å opprettholde produksjonsgrunnlaget i en verden med sterk befolkningsvekst og press på mange naturmiljø. Norge må ta sin del av ansvaret for dette. I Steinkjer praktiserer vi en streng jordvernpolitikk, og dette må fortsette. Praktisere en fortsatt streng jordvernpolitikk i Steinkjer. Økologisk landbruk er en viktig del av landbruksnæringa, og interessen for økologiske matvarer er økende hos forbrukerne. Økologisk landbruk er en produksjonsform i kontinuerlig utvikling. Naturen og økosystemene er en av hovedpilarene for utviklingen av denne landbruksproduksjonen. Tilpasning til lokale forhold er viktig for at planter, dyr og mennesker skal oppnå et best mulig samspill. Steinkjer er en av kommunene med størst økologisk areal i Norge. Om lag 40 gårder driver økologisk matproduksjon, med stor variasjon i type produkter. I tillegg er det fem foredlingsbedrifter som er godkjent for å håndtere en økologisk varestrøm i kommunen. I kommunedelplan landbruk har kommunestyret bestemt at Steinkjer skal ha et mål om minst 15 % økologisk produksjon, det samme som det nasjonale målet. Som et bidrag til dette virker det naturlig at kommunens innkjøp av matvarer også må ta utgangspunkt i dette produksjonsmålet. Økt bruk av økologiske matvarer kan naturlig føre til større grad av sesongtilpasset meny i mattilbudet, i tråd med årstidene. Kompetanseutvikling og opplæring av alle ansatte som er involvert i kommunens matproduksjon og servering bør

gjennomføres. Det er mange kommuner som har kommet langt med dette som Steinkjer kan lære av. Minst 15 % av kommunens matvareinnkjøp skal være økologiske matvarer. Kurs og opplæringstiltak for å sikre menyutvikling og god bruk av økologiske matvarer. D) Grønne omgivelser og biologisk mangfold Miljøpolitikken må også tilrettelegge for bruk og gode opplevelser for innbyggere og tilreisende. Friluftsliv, turstier og grønne lunger i byen og grendesentra er viktig for folkehelse og nærhet til naturen. Våre flotte naturressurser og nærmiljø må utnyttes med høy miljøbevissthet. Det har skjedd mye positivt knyttet til parkfeltet i byen de siste årene. Nye turstier og andre tilretteleggingstiltak for å gjøre natur og friluftsliv tilgjengelig for alle skal møte stor velvilje i kommunen. Samtidig er det selvfølgelig viktig at turmulighetene i ikke-tilrettelagte områder også er gode. Tilrettelegge for at innbyggerne har god kunnskap om og glede av naturen gjennom aktiv bruk og god tilgjengelighet Fortsette den kommunale innsatsen for tilrettelegging for friluftsliv, turstier og stedsutvikling. Sikre opprusting av Rådhusparken og Rismelparken i tråd med planene i kommunen. Det siste året er det kommet opp spennende ideer knyttet til parkvirksomheten i Steinkjer. I et samarbeid mellom park og Kommuneskogene er det lansert planer om parsellhage i området ovenfor Paradisbukta. Dette vil i tilfelle være en fin områdeutvikling og gi innbyggere i Steinkjer en anledning til å komme nærmere naturen. Likeledes er det også kommet forslag om å utrede et eget blomstergartneri på Tranamarka, med bruk av biogass fra avfallsplassen. Dette er gjort andre steder i landet. Støtte arbeidet med å anlegge parsellhage i området ovenfor Paradisbukta. Bidra til utredning om å etablere et eget blomstergartneri på Tranamarka. Forsøpling er stadig et problem. Vi ønsker at det skal være fint og ryddig i våre omgivelser, samtidig som det må unngås at miljøskadelige stoffer sprer seg i naturen. Det er begrensede ressurser i kommunen til å rydde etter folk, og det burde heller ikke være nødvendig å bruke store ressurser på dette. Det er varslet en lovendring som åpner for å bruke deler av renovasjonsgebyret til også å finansiere arbeidet med søppelrydding i omgivelsene. Kommunen bør bruke denne kommende muligheten til både å få bedre kostnadsdekning for eksisterende arbeid med dette, og for å styrke arbeidet mot forsøpling. Bruke kommende muligheter i bestemmelsene om renovasjonsgebyret for å styrke innsatsen mot forsøpling i kommunen.

Miljøgifter er kjemikalier som er lite nedbrytbare, kan hope seg opp i levende organismer (bioakkumulere) og er giftige. I mange produkter som i dag brukes er det større eller mindre innslag av slike miljøgifter. Kommunen handler varer og tjenester for store beløp hvert år. Kommunen må bruke denne innkjøpsmakten til å vri forbruket i en stadig mer miljøvennlig retning. Kommunens innkjøpsreglement må utvikles for blant annet å handle flest mulig produkter som ikke inneholder miljøgifter. Utvikle innkjøpsrutinene i kommunen slik at vi i størst mulig grad prioriterer miljømerkede / svanemerkede / økologiske produkter. Sikring av det biologiske mangfoldet er en svært viktig del av miljøpolitikken. Vi har vår del av ansvaret for å ta vare på artsmangfoldet og truede arter og naturmiljø. Arbeidet må være kunnskapsbasert, bygge på en helhetlig kartlegging og ta høyde for at naturmiljøet er i en dynamisk utvikling. Spredning av fremmede arter utgjør en trussel mot det biologiske mangfoldet. Arter som kommer inn og fortrenger stedlige arter og skaper ubalanse i økosystemene må motvirkes. Det må være helhet i dette arbeidet, bekjempelse av fremmede arter blir vanskelig hvis de samtidig spres gjennom import av frø og lignende. Mange parter må delta i et langsiktig arbeid for å lykkes med arbeidet. Støtte Steinkjer kommuneskoger Ogndalsbruket KF i arbeidet med frivillig barskogvern. Delta aktivt i et partnerskap for bekjempelse av fremmede arter. E) Innbyggere og næringsliv Kommunen må også samhandle godt med sine omgivelser for å bidra til positiv miljøutvikling i Steinkjersamfunnet. Det er mange som gjør en flott innsats i miljø- og klimaarbeidet, og dette må understøttes. Opplæring og informasjon om miljøutfordringer og tilrettelegging for miljøriktig adferd må være en del av kommunens virksomhet. Fortsette tilbudet om gratis energikartlegging for husholdningene gjennom Energiportalen. Grønt flagg-sertifisering av alle barnehager og skoler i kommunen. Næringslivet er en viktig samarbeidspartner for kommunen i miljøarbeidet. Dette kommer blant annet fram gjennom Miljøfyrtårnsatsingen som kommunen forvalter i Steinkjer. Det er særlig interessant å se etter samhandling med næringslivet hvor vi kobler teknologiutvikling og verdiskaping med løsning av miljøutfordringer. Inntres etablering av infrastruktur for fjernvarme også til Sørsida er svært positivt. Her må kommunen være en nærsamarbeidspartner og tilrettelegger, slik at det blir lønnsomt med en videre utbygging av fjernvarmenettet. Arbeide for offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (OFU) med næringslivet på områder med miljøprofil.

Bidra til utbygging av fjernvarmenettet på Sørsida. Kommunale byggeprosjekt i området skal tilknyttes dette fjernvarmenettet. F) Plan, styring og rapportering Miljø, - klima- og energipolitikken må bygge på et planmessig og systematisk arbeid, med størst mulig grad av etterprøvbare mål og tett oppfølging. Arbeidet forankres i kommunestyret, og hovedutvalget for Teknisk, miljø og naturforvaltning er ansvarlig for den løpende politiske oppfølgingen. Steinkjer kommune har en klima- og energiplan som ble vedtatt i 2011, og denne hadde en varighet til og med 2014. Det er derfor på tide å revidere denne planen, slik at kommunen har et oppdatert plangrunnlag for arbeidet. Samtidig er det ønskelig at en ny kommunedelplan tar opp i seg hele bredden i det miljøpolitiske arbeidet, ikke bare klima og energi. Det utarbeides en ny kommunedelplan for Miljø, - klima og energi i Steinkjer kommune Ulike typer av sertifisering har blitt en naturlig del av forskjellige virksomheters driftsog utviklingsarbeid. Også flere kommunale enheter er sertifisert. Steinkjer kommune forvalter også Miljøfyrtårnsordningen i Steinkjer. Hele kommunens virksomhet bør underlegges en form for sertifisering som systematiserer arbeidet med miljøriktig adferd og ressursvennlig drift. Steinkjer kommune miljøsertifiseres. Tilbakerapportering og oppfølging er en nødvendig del av en ambisiøs miljøpolitikk. Det anbefales at det gjennomføres en årlig tilbakemelding til hovedutvalget på gjennomføringen av kommunedelplanen, og at det utarbeides flere konkrete indikatorer som kan måle effekten av tiltak. Det skal foretas en årlig tilbakerapportering til hovedutvalget om gjennomføringen av kommunedelplanen. Fast rapportering av strømforbruket og utvikling av andre rapporterbare indikatorer.