Vedlegg 5 til årsrapport 2014 Rettferdsvederlag og ekteskapssaker I dette vedlegget følger en nærmere redegjørelse for tall og resultater knyttet til direktoratets løpende oppgaver og oppdrag på ekteskapsfeltet, behandling av saker om fritak for taushetsplikt for forskere, samt behandling av saker om rettferdsvederlag. Nærmere om behandling av saker etter ekteskapsloven Saker etter ekteskapsloven 2011 2012 2013 2014 inn 174 197 163 156 ut 154 159 127 144 Tabellen viser antall mottatte saker og antall ferdigbehandlede saker i 2014. Av de innkomne sakene utgjorde: - Klager over skilsmisse og separasjonsvedtak og anerkjennelse av utenlandske separasjoner og skilsmisser: 69 saker - Ekteskapsattester: 56 saker - Godkjenning av vigselsritual: ni saker - Etterfølgende godkjenning av ugyldige norske ekteskap: fire saker - Anerkjennelse av ugyldige ekteskap inngått i utlandet: 18 saker Bufdir behandler søknader om anerkjennelse av utenlandske ugyldige ekteskap der den ene parten har en gitt kvalitativ tilknytning til Norge og hvor ekteskapet er inngått i strid med norsk lov, ved at enten en av partene er under 18 år, en av partene har vært representert ved stedfortreder, eller en av partene var gift med en annen på tidspunktet for inngåelse av ekteskapet(bigami). I løpet av 2014 har vi avsluttet 21 saker om anerkjennelse av ekteskap inngått i utlandet. Det ble truffet 20 vedtak i løpet av 2014, og en sak ble trukket. Sju av vedtakene var avslag, sju saker ble innvilget og seks saker ble avvist. Sakene som ble innvilget gjaldt enten bigami eller stedfortrederekteskap. Flere av sakene som ble avvist har kommet inn som søknad om anerkjennelse av ekteskap på grunn av stedfortrederekteskap, ved at folkeregisteret har nektet registrering, eller at UDI har avslått søknad om familieinnvandring på dette grunnlaget. Etter nærmere undersøkelser har direktoratet avdekket at det ikke dreier seg om stedfortrederekteskap og saken har blitt avvist fra Bufdir. Det er uheldig at søkere ikke blir henvist til riktig fremgangsmåte og riktig organ, som følge av ulike vurderinger eller manglende vurderinger av samme forhold. Dette reiser spørsmål om behov for mer samordning mellom offentlige etater som vurderer samme spørsmål enn dagens ordning legger opp til, eller om det eventuelt vil være hensiktsmessig med et felles anerkjennelsesorgan. 1
Nærmere om behandling av Rettferdsvederlagssaker Av saker kun etter St.meld. nr. 24 (2004-2005) Erstatningsordningar for barn i barneheimar og spesialskular for barn med åtferdsvanskar før 1980, mottok vi 27 saker i 2014. Til sammen mottok vi 256 søknader om rettferdsvederlag. Dette er en betydelig nedgang fra året før og laveste antall innkomne saker på 10 år. Dette skyldes at de fleste som har kunnet søke etter den tilpassede ordningen med erstatning til tidligere barnehjemsbarn og barn i spesialskoler for atferdsvansker (St.meld. nr. 24 (2004-2005)) nå har søkt. Det er saker etter den alminnelige rettferdsvederlagsordningen som nå dominerer. Innvilgelsesprosenten i disse sakene ligger på rundt 30-35 prosent. Til sammenligning er innvilgelsesprosenten i saker etter den tilpassede ordningen på ca. 95 prosent Beviskravene i saker etter alminnelig ordning er strengere enn etter den tilpassede ordningen. Hovedårsaken til den lavere innvilgelsesprosenten er likevel at vi i færre tilfeller finner grunnlag for å kritisere barnevernet. Som vist er det langt flere rettferdsvederlagssaker etter ordinær rettferdsvederlagsordning. Sistnevnte saker har gjennomgående flere påstander i hver søknad. De fleste sakene direktoratet mottar er svært arbeidskrevende og ofte omfangsrike. Det er vanlig at sakene har et omfang på 500-1000 sider, og saker med flere tusen dokumenter er heller ikke uvanlig. Alderen på søkerne blir stadig lavere. Til illustrasjon var 37 søkere under 30 år på søknadstidspunktet, og fem av disse er født på 1990- tallet. Rettferdsvederlag skal være en siste utvei til å få oppreisning. Ordningen er subsidiær i forhold til andre erstatnings- og forsikringsordninger. Har søkeren et krav han eller hun mener ikke er foreldet, skal vedkommende benytte søksmålsadgangen i det ordinære rettssystemet eller eventuelt reise krav mot den ansvarlige direkte. Rettferdsvederlagsordningen skal heller ikke være et fritt valgt alternativ til domstolene. Med disse utgangspunktene og med den erfaring at søkerne stadig blir yngre kan det stilles spørsmål om ordningen lenger er subsidiær. I tillegg er offentlige myndigheter oppfordret til ikke å påberope seg foreldelse i saker hvor den skadelidte var barn på tidspunktet forholdet skal ha skjedd. Dette betyr at rettferdsvederlag i mange tilfeller blir et foretrukket alternativ til å reise sak mot den ansvarlige. I andre tilfeller har vi sett at søkerne bevisst har ventet med å søke til saken er blitt foreldet. På denne bakgrunn stiller direktoratet spørsmål ved om det er behov for en generell gjennomgang av hva ordningen er ment å dekke. Bufdir mener også at innvilgelsesprosenten, sett i sammenheng med at sakene er svært ressurskrevende, også nødvendiggjør en gjennomgang for å fastsette klarere vilkår for ordningen. Bufdir ferdigbehandlet 308 saker i 2014. 2
År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Saker inn 562 730 829 637 719 480 410 396 370 256 Saker ut 116 243 1198 573 848 741 309 423 516 308 Tabellen viser rettferdsvederlagssaker som er mottatt og ferdigbehandlet per år de siste 10 årene Saksbehandlingstid Det er definerte mål for saksbehandlingstiden i saker vedrørende rettferdsvederlag, fastsatt av en regjeringsoppnevnt embetsmannsgruppe. Målet er én måneds saksbehandlingstid for ferdigstillelse av saken i Statens sivilrettsforvaltning etter at alle dokumenter er mottatt. Målsettingen for saker som behandles i faginstansene er totalt 14 måneders saksbehandlingstid, hvor faginstansen har 12 måneder til forberedende arbeid. - Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for rene 24-saker behandlet i 2014 er 7,9 måneder. - Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for alle saker behandlet hittil i år er 13,7 måneder. Restanser Totale restanser per 31. desember 2014 er 332 saker. Av disse kom én av sakene inn i 2012 (saken er stilt i bero), 97 i 2013 og 234 i 2014. Målet var å redusere restansene slik at ingen saker skulle være eldre enn 13 måneder fra 1. januar 2014. Direktoratet er 63 saker fra målet. At vi ikke kom helt i mål skyldes oppgaver på andre fagfelt som har tatt mye tid og ressurser. Det ble imidlertid gjort en betydelig innsats i siste tertial, hvor det ble satt inn ekstra ressurser, for å komme så nær målet som mulig. Erfaringsbasen Bufdir opprettet i 2012 en erfaringsbase for rettferdsvederlagssaker. Erfaringsbasen gir Bufdir nyttig informasjon om hvilke forhold det søkes rettferdsvederlag for i nyere tid, noe som vil kunne være viktige innspill til utviklingen av barnevernet. Vi har blant annet egne tall som viser antall søknader hvor det påståtte forholdet er skjedd etter opprettelsen av bufetat. Videre gir erfaringsbasen Bufdir, og andre aktører i rettferdsvederlagssystemet, informasjon om hvordan tilsvarende saker er behandlet tidligere, og sikrer derfor likebehandling av søkere. Erfaringsbasen blir fortløpende oppdatert med nye saker. Påstand Antall søknader etter 1992- lovens ikrafttredelse (inkl. etter 2004) Antall søknader hvor forholdet er skjedd etter 2004 Innvilgelse av saker etter 1992-lovens ikrafttredelse Innvilgelse av saker hvor forholdet er skjedd etter 2004 Manglende inngripen fra barneverntjenesten 65 4 34 2 3
Manglende oppfølging fra 63 9 19 1 barneverntjenesten (inkl. ettervern) Feilplassering 15 1 1 0 Omsorgssvikt på institusjon 42 2 9 1 etter 1992 Omsorgssvikt i fosterhjem etter 33 1 10 0 1992 Kritikkverdig mye flyttinger 21 5 2 0 under offentlig omsorg Urettmessig 3 0 0 0 inngripen/omsorgsovertakelse Urettmessig tilbakeføring (til familie) 7 0 1 0 Den klart største andelen av søknadene omhandler manglende inngripen og manglende oppfølging fra barneverntjenesten. Det er også i disse sakene hvor andelen innvilgelser er størst. Påstandene knyttet til opphold i institusjon etter 1992 er mangeartet, men summeres som regel opp under betegnelsene «omsorgssvikt» eller «kritikkverdige forhold». Bufdir ser av søknadene at det også i en del saker anføres fysiske eller seksuelle overgrep under opphold på institusjon. Fysiske og seksuelle overgrep omfattes av voldsoffererstatningsordningen, og søkerne blir henvist til å søke voldsoffererstatning for disse forholdene. I flere av sakene rettes det kritikk mot barnevernet på grunn av at ungdommene hevder de ble introdusert eller «forsynt» med rus på institusjonen. Noen anfører også at de ble introdusert for annen kriminalitet, i sammenheng med dette klages det også over «slappe rutiner» og ansatte som «så gjennom fingrene» i forhold til problemene. Noen søkere beskriver det som manglende grensesetting, tilsyn og trygghet under oppholdet. Andre har nærmest motsatte anførsler, og hevder at rutinene var for strenge, de opplever å ha vært utsatt for krenkende behandling fra ansatte, ulovlig tvangsbruk, isolering og «regimer» som bygger på frykt og hierarki blant ungdommene. Noen beskriver også institusjoner uten omsorg og kjærlighet. Direktoratet indentifiserer også at det er mange påstander fra søkere som har vært i fosterhjem etter 1992. De hyppigste anførslene er forskjellsbehandling av søkere og fosterforeldres biologiske barn, at søkerne har levd med frykt og vært utsatt for psykiske overgrep, og at søkere anfører at penger som var deres eller øremerket dem ble tatt/brukt av fosterforeldrene. Flere har opplevd at de kun var i fosterhjemmet for at fosterforeldrene fikk betalt for det og at det dermed var en mangel på oppfølging, kjærlighet og omsorg. Det er også flere anførsler om alkoholmisbruk i fosterhjem. En del søkere retter også kritikk mot fosterhjemmet på grunn av at de mistet kontakt med sin biologiske familie. Videre ser vi en del søkere med historier om seksuelle overgrep og fysiske avstraffelser, men disse blir, som nevnt over, henvist til Voldsoffererstatningsordningen. Som tallene viser har vi mottatt en del søknader som gjelder påstand om omsorgssvikt i institusjon og fosterhjem etter 1992, og hvor flere av søknadene er blitt innvilget. Kun tre søknader gjelder forhold 4
skjedd etter 2004, og hvor det er innvilget rettferdsvederlag i én sak. Saken gjaldt opphold i privat barneverninstitusjon. Fritak for taushetsplikt for forskere Med virkning fra 1. juli 2013 har Bufdir fått delegert myndighet til å behandle søknader i henhold til forvaltningsloven 13 d i de tilfeller hvor taushetsplikt er pålagt i henhold til lov om barnevern, lov om adopsjon, lov om familievernkontorer, lov om ekteskap del I og III (de deler av loven som Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet forvalter) og lov om registrert partnerskap (i kraft 1.august 1993, opphevet 1.januar 2009.) Bufdir har i 2014 behandlet og avsluttet til sammen fem saker. Tre av disse ble forelagt Rådet for forskning og taushetsplikt til uttalelse før direktoratets vedtak. Tre søkere ble gitt tilgang til taushetsbelagte opplysninger, hvorav to til adopsjonsregisteret og én til barnevernregisteret. Én søknad er avvist til behandling, da Bufdir la til grunn at det ikke var nødvendig å søke om dispensasjon fra taushetsplikten for å få utlevert dataene. Én søker fikk avslag. Pr. 31.12.14 har seksjonen tre søknader under behandling. Nærmere omtale av andre oppdrag i 2014 Nasjonalt kompetansemiljø på ekteskapsloven Bufdir har i 2014 arbeidet med flere prosjekter og oppdrag som kan knyttes til delmål 1.1. Blant annet har Bufdir i tillegg til tildelingsbrev for 2014 nr. 8 fått ansvar for faglig vedlikehold av saksbehandlersystemet SEP-SKIL ved fylkesmannsembetene, et system for behandling av separasjonsog skilsmissesaker. Bufdir fikk i oppdrag å utrede hvordan saksbehandlingssystemet SEP-SKIL ved fylkesmannsembetene kan videreutvikles. Kr 500 000 ble bevilget til formålet. Bufdir samarbeider med Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane for å vurdere hvordan saksbehandlingen og søknadsprosessen i separasjons- og skilsmissesaker kan digitaliseres. En foranalyse er gjennomført, hvor det blant annet har blitt foretatt enkelte juridiske avklaringer. Vi har også besluttet i første omgang å avgrense prosjektet til digitalisering av søknadene om separasjon. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har gjennomført en ROS-analyse av den skisserte løsningen. Førsteutkastet av søknadsskjemaet er nå levert, og tilbakemeldinger på denne gitt til leverandøren. Det er brukt kr 403 000 på prosjektet i 2014. Avviket i forhold til det bevilgede beløp skyldes at bevilgningen kom sent i året, noe som medførte en viss forsinkelse i fremdriftsplanen. Prosjektet vil fortsette i 2015. Det er tidligere anslått at en digitalisering av delprosesser vil ha en kostnadsramme på 2,5 mill. kroner. Bufdir har også laget utkast til nytt rundskriv Q -20 til ekteskapsloven og avholdt seminar for fylkesmenn og folkeregistermyndigheter om problemstillinger på ekteskapsfeltet. 5