Landbruk, klimakutt og muligheter Erik Eid Hohle daglig leder Energigården Senter for bioenergi
ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no SENTER FOR BIOENERGI 6 Rådgiver for myndigheter og næringsliv Kurs, undervisning og seminarer Prosjektering og konsulenttjenester Guidede turer/ omvisninger og demonstrasjoner Informasjonsmateriell, fagbøker m.v. Hovedkontor for stiftelsen Energy Farm International Produksjon, foredling og bruk av biobrensler.. Nær fossilfri i 25 år Eidsalm gård - 2760 Brandbu Norge tlf +4761336090
"Landbrukets utfordringer i møte med klimaendringene" Rapport fra partssammensatt arbeidsgruppe februar 2016
Totalbildet Landbruket skal: Levere nok mat Bidra til mindre utslipp Bidra til økt bruk av fornybare ressurser Tilpasse seg endringer i klima Romme mer karbon i sine økosystemer - det dreier seg om mer enn rødt kjøtt
Kort fortalt.. Klimaendringene stiller landbruket overfor to hovedutfordringer: Hvordan motvirke klimaendringene gjennom utslippsreduksjoner og karbonopptak Hvordan mestre produksjon under endret klima ved tilpasning til klimaendringer Landbrukets samlete utslipp av klimagasser representerer omkring 9% av Norges totale. Til sammenligning står fossil energiproduksjon og -bruk for ca 70 %. Landbrukets egne klimautslipp er således lave sammenlignet med de fossile. Men, næringen kan og må ta sin del av ansvaret Samlet sett vil landbrukets bidrag til en fossilfri verdiskaping kunne bli betydelig i årene som kommer. FNs klimapanel legger i sin 5.hovedrapport også betydelig vekt på utfordringen og mulighetene som ligger i å redusere temperaturøkningen gjennom mer effektiv og økt bruk av biogent karbon i matproduksjon, materialer, til energiformål og til ulike teknologier som kan reversere klimagassutslippene ved å trekke karbon ut av kretsløpet. Næringen er en større del av løsningen enn problemet
BIOØKONOMI
from OILMESS to BIOMASS
Biomassegrunnlaget globalt Årlig global biomassetilvekst tilsvarer 7 ganger verdens totale energibruk Av dette utnyttes ca. 2% energi. Dette tilsvarer ca. 14000 TWh, eller ca14 % av verdens energibruk
Biomassetilveksten i Norge Total tilvekst: ca. 430 TWh pr. år
Global og nordisk energi status For 2/3 av verdens befolkning er biomasse den eneste, eller viktigste energibæreren Bioenergi (275 TWh) er større enn vannkraft (215 TWh) i Norden Bioenergiandel Verden 14 % Sverige 30 % Finland 26 % Norge 7 % 95 % VARME og 5 % kraft
IPCCs 5. rapport og bioenergi Legger tydelig og økt vekt på bioenergi som klimatiltak Kan dekke større andel av verdens energibehov enn i dag: Økning fra 12% til 20% Krever mer energieffektive teknologier i 3.verden spesielt 2050 -> øking til 40-60% hvis BioCCS inkluderes og nye teknologier anvendes Viktig energikilde for den 3. verden - for å kunne hoppe over oljealderen
Global gross final energy consumption The renewables share increased to 18.3% in 2013 UN Sustainable Energy for All (SE4All) expects doubling of this share to 36% by 2030.
EU 28: a path to half the use of fossil fuels by 2030 This fast change of the energy supply means: Seven fold more electricity from wind and solar, almost no fossil generated electricity by 2030, Doubling of biomass mainly for heat, transport fuels and to a smaller extent for electrictiy (CHP plants). Biomass should grow from 128 to about 240 Mtoe! 300 250 200 150 100 50 0 EU 28:proposed growth of renewables, 2013 2030m Mtoe 2013 2030
EU 28: the proposed transition 2013 2030 2030: 20% less energy consumption 1330 Mtoe, only 620 Mtoe fossil and 520 Mtoe RES, Biomass should come mainly from Europe, all continents have to change the system, electricity mainly from wind, solar, hydro the next phase: a fossil free system! EU 2013: 1666 Mtoe EU 2030: 1330 Mtoe halving the use of fossil fuels fossil RES nuclear fossil RES nuclear
Europe, Renewables 2030: 520 Mtoe In a realistic scenario 2030 biomass would cover almost Half of all RES. This requires more Biomass from forests, from agriculture, more energy crops, Better use of all by products, of the the available land! Renewable electricity should grow from 880 to 3300 TWh! the composition of RES, 2030, EU 28 2030Mtoe bioenergy 241 hydro 48 wind 116 solar 105 geotherm. 10 bioenergy hydro wind solar geotherm.
"Landbrukets utfordringer i møte med klimaendringene" Rapport fra partssammensatt arbeidsgruppe februar 2016
Klimaendringene stiller landbruket overfor to hovedutfordringer: Hvordan motvirke klimaendringene gjennom utslippsreduksjon og karbonopptak Hvordan mestre produksjon under endret klima ved tilpasning til klimaendringer
Mandat for arbeidet: Arbeidsgruppa skal avgi en rapport som vurderer gjeldende norsk klimapolitikk på landbruksområdet opp mot ny kunnskap som fremkommer i FNs klimapanel sin 5. hovedrapport. Basert på dette skal arbeidsgruppa kartlegge kunnskapsstatus nasjonalt og definere kunnskapshull. Arbeidsgruppa skal også vurdere eventuelle forskningsbehov framover. Utredningen skal både omfatte hvilke muligheter klimaendringer vil kunne gi for norsk landbruk, og samtidig hvilke utfordringer, som vil måtte håndteres. Arbeidsgruppa skal også vurdere om norsk jordbruk er rustet for å møte eventuelle endringer i forbrukernes etterspørsel etter mat produsert med et lavere klimaavtrykk. Utredningen skal også omfatte opptak i skog og lagring i jord, basert på ny kunnskap fra klimapanelet og nye framskrivinger i Norge. Utredningen skal ha et nasjonalt perspektiv og gjennomføres innenfor målene som er satt for gjeldende norsk landbrukspolitikk. Økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser av forslagene skal så langt som mulig, utredes i samsvar med utredningsinstruksen. Arbeidsgruppa skal avgi sin rapport innen 15.02.2016.
Utvalgets medlemmer: Erik Eid Hohle, Energigården - leder Landbruks- og matdepartementet: Frode Lyssandtræ, Kristin Orlund Klima- og miljødepartementet: Kaja Næss Killingland Finansdepartementet: Siril Kvam Norges Bondelag: Bjørn Gimming Norsk Bonde- og Småbrukarlag: Arne Lofthus Skogeierforbundet/NORSKOG: Nils Bøhn Miljøorganisasjonen Zero: Marius Holm
Utslipp
Klimaendringer fra 1971 2000 til 2031 2060 ved median framskrivning under middels (venstre) og høy (høyre) utslippsbane. (Hanssen Bauer, et al. 2015).
Status og veien videre
Status
Tiltak som er gjennomførbare avhengig av politiske, markedsmessige og tekniske forutsetninger Klimagass Kostnad (kr/tonn CO 2 ekv) Utslipps reduksjon (tonn CO 2 ekv) Sektor som blir kreditert nasjonalt utslippsregnsk ap Økt fett i fôrrasjonen CH 4 Ikke kvantifisert 30 000 70 000 Jordbruk Tidligere høstestadium av grovfôr kombinert med justert bruk av kraftfôr CH 4, N 2 O Ikke kvantifisert 45 000 65 000 Jordbruk Dyrehelse, fruktbarhet, avl CH 4 Ikke kvantifisert Ikke kvantifisert Jordbruk Drenering N 2 O Ikke kvantifisert 16 000 52 000 Jordbruk Biogass fra husdyrgjødsel og Jordbruk CH 4, N 2 O >1500 100 000 restavling Transport Kombinasjon av bedre tilpasset mengde, metode og tidspunkt for gjødselspredning N 2 O (og avrenning + NH 3 ) 500 1500 50 000 100 000 Jordbruk Presisjonsgjødsling med mineralgjødsel N 2 O Ikke kvantifisert Ikke kvantifisert Jordbruk Utsatt/endret jordarbeiding N 2 O, CO 2 Ikke kvantifisert Ikke kvantifisert Redusert matsvinn Økt bruk av bio og fornybart drivstoff i maskinparken Økt bruk av bio og fornybar energi i bygg og oppvarming CH 4, N 2 O, CO 2 <500 56 000 CO 2 CO 2 Ikke kvantifisert Ikke kvantifisert Ikke kvantifisert, potensial er 300 000 Ikke kvantifisert, men fullt potensial er 60 000 Jordbruk/ LULUCF Jordbruk/ LULUCF Transport Økt lagring av karbon i jord CO 2 Ikke kvantifisert 100 000 LULUCF Bygg TILTAK I JORDBRUKET Utslipp av klimagasser fra jordbruk fordelt på komponent. (1000 tonn CO 2 ekv.) 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 "Best å holde pusten " Metan (CH4) Lystgass (N2O) Karbondioksid (CO2)
KLIMATILPASNING I JORDBRUKET Arbeidsgruppas vurdering av behovet for nye prioriteringer og tiltak: Overvannshåndtering i jordbruket kan bli mer krevende ved økende nedbør. Det bør utarbeides metodikk for hydrologisk risikoplan i jordbrukslandskapet for bedre kontroll med vann og erosjonssikring av arealene. Bedre drenering av jordbruksareal har direkte effekt på produksjonsmuligheter og er en forutsetning for sikker matproduksjon. Dreneringen av jordbruksarealet er heller ikke godt nok tilpasset dagens klima. Å beskytte og bevare jordressursene og produksjonsgrunnlaget er en viktig del av tilpasningsarbeidet for å sikre mulighetene for stabil matproduksjon. Forbedret høydekartlegging kan gi grunnlag for nye risikokart for skred, ras, hydrologiske strømningsveier til bruk i tilpasningsarbeidet. Våtere forhold skaper behov for å forsterke dagens miljøtiltak for fortsatt å kunne oppfylle målet om vannkvalitet i vassdragene. Endringer i nedbørsmønster i ulike sesonger kan føre til økte målkonflikter mellom produksjons og miljøhensyn og gi nye behov for miljøtiltak samt behov for dokumentasjon og overvåking av utviklingen. Endringer i vekstsesongens lengde, nedbør og temperaturforhold kan gi endringer i vekstvalg og høsteregimer og behov for driftsmessige, agronomiske tilpasninger av f.eks. jordarbeiding, gjødsling, både tidspunkt og mengder, justering av normer, optimalisering av gjødselplassering, økt bruk av delt gjødsling, presisjonsgjødsling, spredemetoder for husdyrgjødsel tilpasset våte forhold. For å hindre spredning av ulike planteskadegjørere er det behov for overvåking og beslutningsstøtte om tiltak og gode varslingsrutiner. Det bør utvikles systemer med fortløpende risikoanalyser for nye skadegjørere og for skadegjørere som kan få større betydning ved endret klima. Den genetiske variasjonen i kulturplanter kan inneholde løsninger på framtidige utfordringer knyttet til matproduksjon. Foredling for endrede produksjonsforhold, inkludert plantehelse er viktige og nødvendige tilpasningstiltak.
Betydelig klimapotensiale i skog Økt langsiktig opptak av CO 2 i skog ved planting og tiltak som øker skogens produksjonsevne: 3 mill. tonn CO 2 skogplanteforedling, skogplanting og skoggjødsling (korrigert for miljøkriterier) ( Miljødirektoratets tiltaksanalyse 2014) Potensial for utslippsreduksjoner i andre sektorer ved substitusjon: 3,7 mill. tonn CO 2ekv ved bruk av 16,9 TWh biodrivstoff, faste brensler og trekull (Miljødirektoratets tiltaksanalyse 2015) Byggsektoren: I gjennomsnitt vil økt bruk av tre redusere klimagasseffekten med 1.6 tonn CO 2ekv pr m 3 trelast (substitusjon og lagring av karbon i trevirket)
Tiltak i skog Økt opptak og lagring i skog Oversikt over mulige tiltak i sektoren skog og andre landarealer. Tallfestet effekt av skogtiltakene i forhold til referansebanen i årene 2030, 2050 og 2100. Miljødirektoratet (2014). Opptak 2030 Opptak 2050 Opptak 2100 Planting av skog på nye arealer 138.000 1.806.000 990.000 Gjødsling av skog (100.000 dekar årlig) 270.000 270.000 270.000 Skogplanteforedling 1.000 232.000 1.448.000 Økt plantetetthet 45.000 669.000 352.000 Sum tonn CO2 454.000 2.977.000 3.060.000
KLIMATILPASNING I SKOGBRUKET Arbeidsgruppas vurdering av behovet for nye prioriteringer og tiltak: For å utnytte potensiell arealproduktivitet må plantematerialet være tilpasset endret klima. Dette må ivaretas i planteforedlingsarbeidet. I skogbehandlingen må det legges økt vekt på å redusere risikoen for stormskader. Det gjelder både ved etablering av foryngelse (bl.a. treslagssammensetning), ved stell av skogen og ved avvirkning. Det er spesielt behov for økte investeringer i ungskogpleie. Det er viktig at skogsbilveiene er robuste i forhold til de klimaendringer som må forventes og at de kan håndtere vann på en god måte. Bedre planlegging av driftsveier er avgjørende for å begrense omfanget av kjøreskader i terrenget. Et godt utbygd bilveinett av tilfredsstillende kvalitet vil også redusere behovet for terrengkjøring og dermed omfanget av kjøreskader. Det er behov for å gjennomgå beredskapsplanverket for å kunne være i stand til å takle svært store stormfellinger, store og samtidige skogbranner og andre store skogskader. Det er viktig å videreføre dagens prinsipper i skogbrannberedskapen når det gjelder overvåkingstjenesten, lederstøtteordningen og bruk av skogbrannhelikopter. Skogbruket må ta hensyn til skred og rasfare når skogsdrift planlegges. Samtidig bør det unngås at skogarealer i praksis tas ut av produksjon ved å legge byggefelt i rasfarlige områder som krever store hensynssoner. Overvåking av skogens helsetilstand, med vekt på å identifisere alvorlige skadegjørere, blir viktig. Kunnskapsberedskapen må opprettholdes slik at det kan gjøres gode risikovurderinger og tilrådinger når risikobildet endres for skadegjørere i skog.
Klimatilpasning av landbruket blir avgjørende! 33
Økte klimaambisjoner øker behovet for bioenergi
Bioøkonomi Grunnlaget for bioøkonomien er tilgang på biomasse produsert og høstet etter bærekraftige prinsipper, og en landbruksnæring som kan drives med lønnsomhet. Arbeidsgruppa mener at dette vil være en helt sentral del av landbrukets bidrag i klimasammenheng.
FORSKNINGSPRIORITERINGER Lagring av karbon i jord, herunder hvordan karbonlagringen kan økes og utvikling av måleserier som kan dokumentere utviklingen i ulike typer jord og jorddybder og for ulike driftsformer. Metanutslipp, herunder forskning på kvalitet på fôret, tilsetningsstoffer i fôret, dyresykdommer, kalvingsintervall og framfôringstid. Det er behov for å øke kunnskap om klimagassutslipp fra alle typer husdyr. Lystgassutslipp, herunder dokumentasjon av lystgasstap fra ulike produksjonssystemer og økt kunnskap om driftstiltak som kan redusere tap som tilpasset gjødsling, presisjonsgjødsling, bedre husdyrgjødselhåndtering. Samfunnsmessige og økonomiske forhold. Det er behov for bedre beregninger av kostnader ved ulike klimatiltak i jordbruket, der en samtidig ser på hvilke konsekvenser klimatiltakene kan få for matproduksjonen. Det er også behov for mer kunnskap knyttet til klimaeffekter av endret forbruk og konsekvenser for landbruket. Dagens kunnskap om klimaendringer og klimatiltak må omsettes til tiltak som kan gjennomføres på foretaksnivå og det må vurderes hvilke virkemidler som kan bidra til å utløse disse tiltakene Internasjonalt rammeverk, Norge søker å slutte seg til EUs klimarammeverk slik at det blir en felles oppfyllelse av klimamålene i Norge og EU. Det er behov for mer kunnskap om hva et eventuelt tettere samarbeidet med EU innebærer for landbruket. Planteskadegjørere, hvordan eksisterende og nye skadegjørere i jord og skogbruket vil opptre under endret klima i Norge Tilpasning til våtere forhold, hvordan teknologi og driftsmetoder i jord og skogbruk kan tilpasses et varmere og fuktigere klima med vesentlig lengre frostfrie perioder Planter og dyr i endret klima, hvordan genetiske ressurser (kulturplanter, skogtre og husdyr) kan medvirke til god klimatilpasning og hvordan disse blir påvirket av klimaendringer
Oppsummert er landbruket en del problemet, men også en viktig del av løsningen Bidra til matsikkerhet ved å produsere mer og riktig mat Mestre mer krevende produksjonsforhold som følge av klimaendringene Motvirke klimaendringer ved å redusere klimagassutslipp Motvirke klimaendringer ved å øke karbonlagringen, inkludert bruk av karbonnegative løsninger Levere fornybare alternativer som substituerer fossil energi og klimabelastende materialer Ivareta miljøverdier og økosystemtjenester
Punkt 1: Ingen bioøkonomi uten lønnsomt jordog skogbruk Bonden og skogbrukeren må få godt (nok) betalt for å produsere basisproduktene som korn, potet, melk, kjøtt, sagtømmer og slip. Dette er en forutsetning for å lykkes med de «nye» bioøkonomiske produktene som biokull, bioplast, biodrivstoff, biokraft og biovarme
Punkt 2: Gjennomføre forurenser betaler prinsippet = raskere utfasing av fossil ressurs- og energibruk
Takk for oppmerksomheten
Forventet utvikling i bruk av bioenergi mot 2020 (Klimakur 2020) og 2030 (SKOG22)
Bioenergiscenarier for Norge 35 TWh 30 25 20 15 Biodrivstoff Biokraft Biovarme 10 5 0 2015 Nåsituasjon 2020 2030