Standarder for velferdsteknologi og mhelse Foredrag Gardermoen 2014/Roald Bergstrøm, seniorrådgiver Helsedirektoratet
Velferdsteknologimarkedet i vekst Økende behov Marked i Europa på over 18 millioner trygghetsalarmer i løpet av 10-20 år Mangfold av digitale løsninger gir flere muligheter Endringer i de offentlige kommunikasjonsnettene påvirker kvaliteten 2,6 millioner analoge/dtmf baserte trygghetsalarmer må byttes i Europa i de nærmeste årene Mangel på nasjonale og internasjonale standarder hindrer effektiv innovasjon
Ve l fe rd ste k n o l o g i : S ta n d a rd e r e r v i k t i g! Teknologirådet: Fremtidens alderdom og ny teknologi Stortingsmelding 16: Nasjonal helse og omsorgsplan NOU Innovasjon i omsorg (Hagenutvalget) Helsedir: Fagrapport om implementering av velferdsteknologi Norge 2020: Hva skal vi leve av i framtida? Stortingsmelding 9: En innbygger - en journal Nasjonalt program for utvikling av velferdsteknologi i omsorg Velferdsteknologi: Revidert nasjonalbudsjett 2013 Stortingsmelding 29: Morgendagens omsorg Statsbudsjettet: Stortingsprop nr 1 2014 Forskningsrådet: Flere gode år 2009 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2014
Velferdsteknologi
TeleCare: S e n s o r e r fo r t r y g g h e t s te k n o l o g i Infrarød Lyssensor Temperatursensor Mekaniske brytere Forbruksmålere Strøm Væske Trykk Lyd Mikrobølger Radar Biosensorer 5
TeleHealth: S e n s o r e r fo r h e l s e te k n o l o g i Fysologiske målinger Ballistisk (hjerte) Trykk (blod) Elektriske pulser (hjerte, hjerneaktivitet, muskel) Elektrisk potensiale (øye) Kjemiske (oksygenopptak etc) Fysiske (lungekapasitet, vekt etc) Temperatur Biosignaler Omgivelsesmålinger Signaler ved personens oppførsel (energiforbruk, temperatur, matinnkjøp etc) 6
16.10.2014 7
Continuautredingen
Standardisering: Oppdrag fra HOD Vurdere eksisterende standarder og rammeverk på velferdsteknologiområdet. Anbefaling på valg av standarder/rammeverk. I den forbindelse vises til Continua Health Alliance, og arbeid i Danmark og WHO (ITU). Fortrinnsvis vurderer norsk tilknytning til rammeverket Continua Frist for oppdraget er 1. august 2014.
Vi vil gjøre det enklere for kommunene! 10
Dagens løsning: Hver tjeneste løses ulikt Bruker/Pasient Bruker/pasient Måleutstyr hos pasient Lokal hub Fagsystem/data-lager Helseperson 1. Primærhelse 2. Vaktsentral 3. Spesialist 4. Hjelpemiddel
Continua dekker hele området 1 Omsorg / Trygghet 2 Velvære / trivsel Personlig Helseteknologi 3 PCHA: Personal Connected Health Alliance 12
Continua Continua Health Alliance er en non-profit organisasjon som er åpen for deltagelse både fra industri og fra helsetilbydere. Formålet er gjennom konsensusprosesser og/eller avstemninger, å bli enige om hvilke internasjonale standarder som skal velges for velferdsteknologi og mhelse Alt arbeid i Continua bygger på internasjonale standarder 13
Hypotese: Continua er egnet som rammeverk Det finnes ingen andre etablerte rammeverk for velferdsteknologi Continua har et test og sertifiseringsprogram Norsk medlemskap i Continua Health Alliance vil kunne gi mulighet til å påvirke valg av internasjonale standarder og utvikling av guidelines Nordisk samarbeid om Continua vil gi Norden større internasjonal innflytelse innen standardiseringsarbeidet for velferdsteknologi Continua vil kunne gi standardiserte plug-and-play løsninger på komponentnivå og følgelig gi kundene fleksibilitet til å velge de mest hensiktsmessige komponentene
Personal Device Thermometer Pulse Oximeter Aggregation Manager Telehealth Service Center Health Records/ Networks Pulse / Blood Pressure Weight Scale Glucose Meter Cardio / Strength Independent Living Activity PHR EHR Peak Flow Medication Adherence Physical Activity Electrocardiogram Personal Area Network (PAN) Interface Wide Area Network (WAN) Interface Health Record Network (HRN) Interface NHIN HIE Insulin Pump
11073-10471 Independent living activity hub Dekker standarder for trygghetsalarmer. Beskriver hvilke sensorer som kan knyttes til og hvordan disse signalene skal sendes og mottas: Fall sensor Bevegelses sensor Dør sensor Seng/stol sensor Lys sensor Røyk sensor Temperatur sensor Personlig alarm sensor Sengevæting 16.10.2014 16
Alternativer til Continua 1. Etablere egne rammeverk i de nordiske landene basert på noen av de samme internasjonale standardene som Continua. 2. Bygge en egen standardportefølje. 3. Knytte seg til det arbeidet som gjøres i EU gjennom AAlliance. De peker på mange standarder for velferdsteknologi, men har ikke etablert et rammeverk med retningslinjer (guidelines), test- eller sertifiseringsordning. 4. Nullalternativet er at markedet selv løser problemet, eller fortsetter å utvikle parallelle proprietære løsninger. 16.10.2014 17
Continua anbefales som rammeverk for velferdsteknologi 1. Norge blir fullverdig medlem med stemmerett i Continua Health Alliance 2. Det anbefales at Continua alltid skal brukes dersom det er mulig Anbefalt standard fra 2016 Obligatorisk fra 2019 3. Norge skal aktivt bidra til at internasjonale standarder følges 4. Det etableres et Continua Health Alliance Service Center Norway 5. Nordisk samarbeid om et Continua Health Alliance Test and Certification Center
Nasjonal og internasjonal standardisering
Internasjonale standarder 16.10.2014 20
Forbrukermarkedet
Egne målinger
23
Apple, Samsung, Microsoft og Google satser på helse How are you? now has a really accurate answer. Heart rate, calories burned, blood sugar, cholesterol your health and fitness apps are great at collecting all that data. S Health HealthKit 16.10.2014 24
16.10.2014 25
16.10.2014 26
Hjerterytmeovervåker Glukosenivåovervåking Trådløs internettilgang Bil-til-bil-kommunikasjonsteknologi Identifiserer fotgjengere Parkeringsassistent Varsel om kryssing av midtlinje Automatisk avstand til bilen foran Varsel om fare for kollisjon Varsel om fare for utforkjøring Varsel om service Varsel om du blir trøtt Bilindustrien
Nye Østfoldsykehuset 28
Hindre Lock-in/Lock-out situasjon Helsedirektoratet må følge med på hva som skjer De standarder vi velger og de råd vi gir må ivareta også det som skjer i det store konsumentmarkedet Det er bare 4 år siden ipad ble lansert! Vi skal ivareta at måledata eller alarmer kan inngå i ehelsesystemene (journal) 16.10.2014 30
Utviklingen
Kalkulasjoner pr sekund Framtida blir ulik fortida! 1958 til 1963: PC-ene har blitt 1000 ganger raskere 1963 til 2006: PC-ene har blitt 4 milliarder ganger raskere Cray-2 superdatamaskin i 1985 til 35 millioner dollar hadde omtrent samme regnehastighet som en ipad 2 i 2011 til under 1000 dollar. 2060: Alle mennesker: 10 26 2025: Menneske: 10 16 2010: Mus: 10 12 2000: Insekt:10 8 Antall år med utvikling 1900 1950 2000 2050 16.10.2014 32
Personlig medisin
Kronikk i Aftenposten naivt og uvitenskapelig på grensen til det uforsvarlige
Feil Viborg Sykehus i Danmark 69 prosent av pasientene lagt inn på akutten ble utsatt for feilmedisinering
Analyse av store datamengder
Kan en matematisk algoritme bli din neste konsultasjon? The X PRIZE Foundation: AI Lege. Premie 10 mill USD "det første laget som greier å lage en kunstig intelligens-løsning som kan tilby en medisinsk diagnose så god som eller bedre enn en diagnose fra en gruppe på 10 særlig kvalifiserte leger." Visjonen for AI lege er at det skal være i stand til å kommunisere på alle språk og være tilgjengelig fra en mobiltelefon.
DNA - analyse
Mot kontinuerlig overvåking? Medisinske tjenester Helsedata/kunnskap Sykehus Pleie Sosiale medier Min helsebank Personlig bio-domene Kognitive funksjoner Glucose måling Aktivitet Bevegelse Hjerneaktivitet EEG Medisinering automatisk Årvåkenhet
Ansvar
Pasienten tar større ansvar for egen helse
Nordisk samarbeid
Continua i Danmark Sunnhedsstyrelsen: Continua er en av byggesteinene i nasjonal handlingsplan for velferdsteknologi (telemedisin). Continua inngår som viktig element i referansearkitekturen Dansk Industri Pådriver for å få innført Continua som rammeverk. Det vil gi danske løsningsutviklere en plattform for innovasjon og et potensielt større marked. Continua inngår i alle offentlige anbudsdokument innen velferdsteknologi (telemedisin). Danmark gjennomfører pilotering av løsninger på kommunalt, regionalt og nasjonalt nivå.
Det søkes etablert et godt og aktivt nordisk samarbeid Samarbeidet bør omfatte: Valg av standarder og rammeverk Samarbeid om test- og sertifisering 16.10.2014 44
Letter of intent (Nordisk intensjonsavatale) Representatives from health authorities in the Nordic Countries; Sweden, Norway, Finland, and Denmark establish this Letter of Intent to foster Nordic cooperation in health informatics, especial about standards and architecture for welfare technology (TeleHealth and TeleCare). All parties will encourage the following activities to promote Nordic cooperation: a) Exchange of information materials, technical specifications and plans b) Exchange of personnel c) Joint development and meetings d) Technical assistance
Velferdsteknologi og ehelse/mhelse
Lovverket er/blir endret St.mld. 9: En innbygger en journal Ny pasientjournallov Ny helseregisterlov Mer helhetlig helsetjeneste, hvor informasjonen om pasienten er tilgjengelig for behandleren ved behov. Den nye pasientjournalloven skal regulere hvordan helseopplysningene skal brukes til å yte helsehjelp, mens den nye helseregisterloven omhandler bruk av helseopplysninger til andre formål. 16.10.2014 47
De samme standardene skal kunne brukes Standardene og arkitekturen skal dekke velferdsteknologiprogrammet, men de samme standardene og arkitekturen skal også kunne brukes for personlig helse og mhelse 16.10.2014 48
Be Healhty be Mobile
WHO/ITU har bestemt seg for Continua WHO/ITU og mhealth
Tema for presentasjonen 16.10.2014 51
CEN/TC 431 Trygghetsalarmer
Bakgrunn Analoge trygghetsalarmer skal fases ut og erstattes med nye digitale tjenester som en del av en trygghetspakke IP-basert, over flere bærere Vil ha flere funksjoner enn det analoge som vil gi mulighet til tjenesteinnovasjon Trygghetsalarmer er en del av en større satsning på velferdsteknologi Toveiskommunikasjon er viktig ved 90% av alarmene er det ikke behov for utrykning 53
Erfaringer fra Sverige 1. Kommunene må gjennomføre et teknologiskifte 2. Alarmmottakssystemene må skiftes ut og gjøres digitale 3. Bruk av tonesignalering for å sende data må unngås 4. Kommunene bør ta et totalansvar for kommunikasjonskjeden. 5. Kommunene bør utnytte de muligheter som ligger i en digital kommunikasjonsplattform 6. Ny teknologi gir utfordringer og behov for ny og økt kompetanse 7. Overgang til digital kommunikasjonsplattform krever mye forarbeid og planlegging 54
Svensk standard: SS 91100 SCAIP: Digital utprøving i Sverige Borås: Nasjonal pilotkommune Ulike implementeringer i ulike kommuner Mobil (med rooming) Fast tilknytting (fiber/kobber) Alarmsentral med 53000 tilknyttede brukere 1 hovedsentral + backupsentral Kommuner kan ha sitt eget mottak (krever bare en web-leser) 2 norske kommuner er knyttet opp Sentral overvåking av alle linjer og utstyr (1 min) 16.10.2014 55
Erfaringer fra Norge Variabel og stedvis dårlig mobildekning Dårlig dekning inne i bygg GSM-nettet oppleves mer sårbart for vær og vind Tordenvær medfører i større grad enn før at trygghetsalarmene blir ødelagt Problemer i forbindelse med strømbrudd (manglende/dårlig batteri backup) Manglende automatisk restart av alarmer etter strømbrudd Dårlig lydkvalitet på toveis tale Utfordringer med opplæring av brukere og pårørende 56
CEN/TC 431 WG1 Teknisk standard for digitale trygghetsalarmer Norge leder arbeidet med å få en Europeisk standard SCAIP-standarden fra Sverige Utprøvd i en del svenske kommuner WG2 Tjenestestandarder for trygghetsalarmer 16.10.2014 57
Generelle anbefalinger IP som hoved bærer for kommunikasjon Fast IP og mobil IP likestilles Løsninger med analog-digital oversettere frarådes Sim kort med Nasjonal roaming anbefales for trygghetsalarmer Kritiske tjenester Alternativ kommunikasjons kanal anbefales som krav
Referansearkitektur
Trinn 1: Standarder Trinn 2: Rammeverk og arkitektur Trinn 1: Continua sørger for at data fra trygghetsenheter eller personlig helseteknologi blir registrert, kommunisert og forstått ved å bestemme hvilke standarder som skal brukes og hvordan standardene skal implementeres. Trinn 2: For at informasjon skal bli tilgjengelig forutsettes et rammeverk og en arkitektur som gjør det mulig enten informasjonen er lagret lokalt, regionalt eller nasjonalt. Arkitekturen for velferdsteknologi må henge sammen med den øvrige overordnede arkitekturen for ehelse. Arbeidet med rammeverk og arkitektur planlegges gjennomført i siste halvår 2014. 16.10.2014 60
Kompleks samspill Velferdsteknologi er et område som omfatter et komplekst økosystem hvor det kan gjøres valg mellom svært mange standarder, infrastrukturer, lagringsmuligheter, kommunikasjonsmuligheter og arkitekturer. For å få dette til å fungere i en helhet, må det til en utstrakt grad av standardisering og valg av arkitekturer og overordnede systemer. 16.10.2014 61
SAVE Standarder og arkitektur for velferdsteknologi og mhelse
SAVE: Standarder og arkitektur for velferdsteknologi og mhelse Bygge på internasjonale anerkjente standarder Standardene skal: Sikrer «plug-and-play» Ta utgangspunkt i brukers behov og mestringsevne Leverandørnøytrale og stimulerer til åpen konkurranse Aktøruavhengig for mottak av signaler og responsinstans Muliggjør et variert valg av avsender- og mottaksutstyr Sikrer nødvendig krav til driftssikkerhet/oppetid Ivaretar personvern og sikkerhet 63
Prosjektorganisering SAVE Standarder og arkitektur for velferdsteknologi og m-helse Prosjektforankring: Digitale innbyggertjenester Styringsgruppe Prosjektledelse faglig Prosjektledelse adm Prosjektgjennomføring og prosjektstøtte Kjerneteam Ekspertgruppe Referansegruppe Delprosjekter mhelse Nordisk samarbeid Trygghetsalarmer CEN/TC 431 Arkitektur Informasjonsspredning AAL Kunnskapsinnhenting
Kjerneteam Ekspertgruppe Referansegruppe Astrid Nyeng Roald Bergstrøm Espen Stranger Seland Thomas Tveit Rosenlund Helge T Blindheim Jarle Birketvedt Thor Steffensen Une Tangen Kjetil Løyning Bjørn Unneland Lasse Frantzen Siril Jonassen Rune Fensli Kjell Bratsbergsengen Knut Øvsthus Øivind Kure Babak Farshchian KommIT Standard Norge Norsk Helsenett Nasjonal IKT HF IKT Norge NHO/Abelia LFH Levereandørforening NAV Andre
4 Hendelser/registreringer mottas av: Sykehus, kommunal eller privat vaktsentral eller pasient/pårørende 2 Data fra medical device lagres i sentralt datalager Personlig helseteknologi Omsorgsteknologi Informasjons sentral Spesialist Kommunal Privat Personlig helseteknologi 3 Omsorgsteknologi Data fra medical device presenteres på Helsenorge Data fra medical device formidles til sentralt datalager via informasjonssentralen (fysisk, virtuelle eller f.eks. mobiltelefon) Det samme utstyret og de samme standarder brukes enten utstyret er levert av en spesialisthelsetjeneste, primærhelsetjeneste, offentlig eller privat omsorgstjeneste eller privat/pårørende 1
21.10.2014 67
Åpne møter/forankring 16.10.2014 68
Velferdsteknologi: Prosjektperiode 2014-2020 Continua-utredning Rammeverk: Standarder og arkitektur Pilotutredning nasjonal løsning Pilotimplementering i Helsenettet CEN utredning trygghetsalarmer Rammeverk for standarder og arkitektur Trygghetsalarmer: Foreløping løsning Continuautredning ferdig Europeisk standard for trygghetsalarmer Implementering av nasjonale velferdsteknologiløsninger Nasjonale løsninger for velferdsteknologi inklusive mhelse 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Prosjektstart Bruk av Continua forskriftsregulert
Hva mener dere?