Drammen 2036: Hvor og hvordan er det viktig å få til eiendomsutvikling i Drammen? Workshop for eiendomsutviklere 6.2.2012
Mye byggemodent areal i Drammen Tomteareal: Nå 367 000 m2 0-5 år 568 000 m2 Lengre enn 5 år 808 000 m2 SUM 1 743 000 M2 Utbyggingspotensiale : Bolig: 700 000 m2 Næring: 2 300 000 m2 SUM 3 000 000 m2
Disposisjon Formålet med medvirkningsprosessen Formålet med arbeidet med ny bystrategi for Drammen Videre fremdrift Hovedperspektivene i planarbeidet Sentrale utviklingstrekk, utfordringer og muligheter Fremtidsbildene, formål og innhold 08.02.2012
Formålet med medvirkningsprosessen Motta synspunkter og innspill til: Valg av utviklingsretning for bysamfunnet visjon Strategisk innhold i Bystrategi for Drammen 2013-2036 08.02.2012
Bystrategi for Drammen 2013-2036 Visjon for Drammen 2003-2011 Miljø og kompetansebyen Drammen en tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap! Formålet med arbeidet med bystrategien nå Å fornye denne visjonen, og de ambisjoner og strategier vi har hatt frem til og med 2011. - Hva ønsker vi skal særprege byen vår nå når vi blir flere? - Hvilke planer skal vi legge for å møte fremtiden?
Videre fremdrift i 2012 Januar-februar: Medvirkning samfunnsdebatt Mars-April: Valg av utviklingsretning, fornyelse av visjon Mai-Juli: Utvikling av komplett bystrategi August-Oktober: Høring Bystrategi for Drammen 2013-2036 Desember: Bystyret behandler Bystrategi for Drammen
Videre fremdrift fra 2013 Oppdatering av kommuneplanens arealdel Basert på føringene fra bystrategien Felles areal- og transportplan Buskerudbyen Interkommunal plan for Brakerøya/Lierstranda, i samarbeide med Lier kommune Oppdatering av temaplaner, definert i bystrategien
Bærekraftig byutvikling - fra form til innhold! Hovedperspektivene Sikre innbyggernes tjenestetilbud og velferd Tilrettelegge for økt verdiskaping Ivareta hensynet til godt bymiljø Hovedsamarbeidspartnerne Offentlige Private Frivillige
Verdiskapingens utfordringer 08.02.2012 9
Utdanningsnivået er lavere enn i landet, men det øker 20 % 18 % Andelen innbyggere over 16 år med universitetsutdanning Drammen 16 % 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % 1980 1985 1990 Universitets- og høgskolenivå lang Begge kjønn Drammen Universitets- og høgskolenivå lang Begge kjønn Hele landet Universitets- og høgskolenivå kort Begge kjønn Drammen Universitets- og høgskolenivå kort Begge kjønn Hele landet 1995 2000 2005 08.02.2012 10
Grupper Flere i yrkesaktiv alder i Drammen, veksten vil fortsette fram mot 2030. Utvikling i de yrkesaktive grupper, SSB 4M 2010 Drammen 25000 20000 15000 10000 5000 0 08.02.2012 11 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028
Men andelen av den yrkesaktive befolkningen er avtagende Omsorgsindeks, yrkesaktive 20-65 år i forhold til før- og etter yrkesaktiv alder 1,8 1,6 1,4 1,2 Drammen 1,0 0,8 Drammen Norge 0,6 0,4 0,2 0,0 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 2026 Forsørgerevnen har nådd toppen, både i Drammen og i landet som helhet 08.02.2012 12
Sykefraværsprosenten har gått ned, men ligger høyere enn i landet som helhet 12 10 8 6 4 2 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Landet Menn Landet Kvinner Drammen Menn Drammen Kvinner 08.02.2012 13
Næringslivet i Drammen har vært mer konjunkturfølsomt enn i Buskerud og landet som helhet de siste 20 årene. 500 450 400 350 300 250 200 150 Landet Buskerud Drammen region Drammen kommune 100 50 0 1988 1992 1996 2000 2004 2008 08.02.2012 14
Inn/utpendling i Buskerudbyen
Inntektsnivået for de yrkesaktive er lavere i Drammen 105 104 103 102 101 100 99 98 97 96 95 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 I forhold til landet I forhold til Buskerud Figuren viser Gjennomsnittlig personinntekt for bosatte i Drammen. Andel (i prosent) av landet og av Buskerud 1993-2009. 08.02.2012 16
Verdiskapingens utfordringer: Utdanningsnivået er lavere enn i landet ellers Yrkesdeltagelsen er lavere Inntektsnivået for de yrkesaktive er lavere Sykefraværet er høyere Næringslivet er mer konjunkturutsatt enn landet for øvrig Store forskjeller i levekår, (høye sosiale utgifter) 08.02.2012 17
Verdiskapingens muligheter: Styrket omdømme og tiltrekningskraft, innbyggere og bedrifter Byens evne til å tiltrekke seg kunnskap Personinntektsnivået kan økes gjennom kvalifisering og næringsutvikling Lavere uføreandel enn ellers i landet inkluderende arbeidsliv Internasjonal befolkning, potensiale for å utvikle internasjonalt orienterte bedrifter Innovasjon i offentlig og privat virksomhet (helse) Styrkning av kulturlivet, kreative næringer 08.02.2012 18
Velferdsmulighetene 08.02.2012 19
1133 boliger - kommunal utleie
Fra leie til eie - flere skal eie sin egen bolig 105 leietakere har fått individuell veiledning om eiermuligheter 24 av disse har fått startlån og halvparten av disse har også fått boligtilskudd Det er gitt Startlån for 20,8 millioner kroner og tilskudd for 2,5 millioner kroner 11 har til nå kjøpt den kommunale boligen de leide Inntektene skal brukes til kjøp av nye utleieboliger Det er kjøpt 23 nye utleieboliger i siste halvår 2011
Relativt sett lavere boligpriser Boligprisutvikling 1986-2011 Rimeligere boliger i Drammen enn i Oslo og Asker, litt dyrere enn i Vestfold (utenom byene): Kilde Norges eiendomsmeglerforbund 08.02.2012 22
08.02.2012 23
Godt bymiljø - hvilken vekst bør Drammen tilrettelegge for? 100000 90000 80000 Boligtilbud- og priser? Arbeidsplasser? 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030 2040 MMMM2011 Uten innvandring Uten flytting Levende sentrum? Bydelene? Tjenestetilbudet? Infrastrukturen? Miljøet? Regionale hensyn?
Mye byggemodent areal i Drammen Tomteareal: Nå 367 000 m2 0-5 år 568 000 m2 Lengre enn 5 år 808 000 m2 SUM 1 743 000 M2 Utbyggingspotensiale : Bolig: 700 000 m2 Næring: 2 300 000 m2 SUM 3 000 000 m2
Velferdsutfordringene: Lavere inntektsgrunnlag enn landet for øvrig Økende sosiale utgifter Andelen av den yrkesaktive befolkningen er avtagende Redusert kommunal handlefrihet Økende krav til standard og kvalitet Konkurranse om kvalifisert arbeidskraft, kommunale tjenester 08.02.2012 26
Velferd - muligheter Styrket omdømme og tiltrekningskraft Relativt sett lavere boligpriser Tilfredshet med tjenestetilbudet, innbyggerne trives Stort potensiale i økt samarbeide med frivillig sektor 08.02.2012 27
Utvalgte utviklingstrekk - oppsummering Verdiskaping og fornyelse Hvordan kan vi sammen bidra til å styrke regionens evne til kunnskapsfornyelse, konkurransekraft og evne til verdiskaping? Velferd og livskvalitet Hvordan forbereder vi oss på at det skal leveres velferds- og omsorgstjenester av høy kvalitet til flere, samtidig det blir tøffere å rekruttere til offentlige virksomhet? Godt bymiljø Hvordan møte vekstutfordringene, og hvilken vekst bør vi tilrettelegge for i et lokalt og regionalt perspektiv?
08.02.2012 29
08.02.2012 30
08.02.2012 31
08.02.2012 32
Hvor:Transformasjons- og fortettingsområder TRAVBANEN SUNDLAND NYBYEN BRAGERNES BRAKERØYA STRØMSØ TOLLBUKAIA TANGEN/ NØSTED
Hvor:Fjordbyen
Hvor: Sentrum skal styrkes
Hvordan: Samspill Grunneier, investor, rådgivere (prosjekterende, utførende, adv. mfl) Utbygger Samhandling med kvalitet K KOORDINERING - kontroll - kreativitet - kontinuitet - kompetanse - konsensus Drammen kommune, operative hovedaktører: Byplan Myndighet - plan - byggesak Kompetansesent. - byform/estetikk - transport/bymiljø Byprosjekter Prosjektutvikler - utbyggingsavtaler - grunnerverv - gjennomføringsavt. Byggherre - investeringer Vei/natur/idrett Myndighet - veiloven - veitrafikkloven Infrastruktureier - forvaltning - drift - vedlikehold VA Myndighet - forurensing Infrastruktureier - forvaltning - drift - vedlikehold Drammen Eiendom Eiendomsutvikler Byggherre Byggeier/-utleier - forvaltning - drift - vedlikehold
Kommunen ønsker å bli utfordret: Samarbeidspartner - generelt - konkrete prosjekter Myndighet - byggesak/byprosjekter - plansamarbeid Investor - infrastruktur (vei, va, idrett, gang- og sykkel, park, osv.) - eiendomsutvikling Nye roller - urbant jordskifte - tilrettelegging 08.02.2012 37