Fellesforbundet vil! Vil de politiske partiene?
Forord Dette er hefte nummer to om Fellesforbundets politiske arbeid i forbindelse med stortingsvalget 2005. Hefte nummer én ga en oversikt over hva som har skjedd med de sakene Fellesforbundet har arbeidet med overfor de politiske partiene i perioden 2001 2005. På grunn av at det heftet ble utarbeidet før Stortinget avsluttet sitt arbeid i vår, inneholdt det ikke oversikt over hva som skjedde med pensjon og med arbeidsmiljøloven. Dette heftet har med seg de to saksområdene. Heftet gir oversikt over de viktigste sakene Fellesforbundet vil jobbe politisk med i kommende stortingsperiode. Vi har også studert de politiske partienes programmer for stortingsperioden, og sett hva de der mener om de sakene vi er mest opptatt av. Oversikten omfatter de partiene som kan komme i regjeringsposisjon. Ikke alt hva partiene mener kommer med i partiprogrammene. Vi har likevel valgt å forholde oss til partiprogrammene. De er behandlet på partienes landsmøter, og vi må da gå ut fra at det er der de viktigste vedtakene om partienes politikk blir utformet og vedtatt. Vi har så langt som mulig med språklige forkortelser gjengitt det som står i partiprogrammene om de temaer vi har valgt ut. Der direkte gjengivelse ikke har vært mulig, har vi gjort sammendrag. Vi oppfordrer dere til å studere det som står der og gjøre sammenlikninger mellom det Fellesforbundet vil og det partiene vil. Gjør også sammenlikninger mellom de enkelte partiene. Som illustrasjonen viser mener vi at det er behov for nye verktøy i norsk politikk. Nå har du mulighet til å gjøre en kvalifisert sammenlikning. Med hilsen Kjell Bjørndalen 2
Full sysselsetting og arbeid til alle Retten til arbeid er en grunnleggende rettighet for alle. Samfunnets organisering og politikk må ha som et overordnet mål å sikre arbeid til alle som ønsker det. Arbeidsformidling må være et offentlig ansvar. Det må føres en aktiv arbeidsmarkedspolitikk der de som blir arbeidsløse, sikres tilbud om arbeidsmarkedstiltak. Det må være gode tilbud for de som søker attføringstiltak. Systemet med egne attføringsbedrifter må bevares og utvikles. Egen garanti om tilbud om arbeid eller utdanning for all ungdom under 25 år. Arbeiderpartiet vil: Aetat må være et slagkraftig verktøy. Nei til privatisering av arbeidsmarkedspolitikken. Opprette flere tiltaksplasser. Innføre ungdomsgaranti for all ungdom under 25 år. Styrke den yrkesrettede attføringen basert på bedriftsintern attføring og på systemet med egne attføringsbedrifter. SV vil: Arbeidsmarkedstiltak bidrar til at sannsynligheten for å komme i jobb øker. De skal være av god kvalitet og varighet og være reelt kvalifiserende for å kunne få og beholde jobb. Alle som søker arbeid skal få tilbud om arbeid eller etter- og videreutdanning innen ett år. Ungdom under 25 år skal etter 6 måneders ledighet ha rett til arbeid, utdanning eller tiltaksplass. Legge til rette, opprette og gi tilskudd til stilling og tiltak for dem som ikke får plass i det ordinære arbeidsliv. Senterpartiet vil: Sikre full sysselsetting. Flere må få ta del i verdiskapinga. Høyre vil: Skape en jobbetat som kan bistå alle med å komme i arbeid. Arbeidssøkere må stimuleres til aktiv jobbsøking gjennom informasjon, rådgivning, kompetanseutvikling og målrettet tiltaksbruk. Det offentlige kan også i en overgangsperiode betale lønnsutgiftene for private bedrifter. Videreutvikle ordningen med kjøp av tjenester fra private arbeidsformidlings- og kvalifiseringstiltak. Kristelig Folkeparti vil: Målet om arbeid til alle er overordnet. Offentlig støtte til bedrifter som tilrettelegger for arbeidsplasser for yrkesvalghemmede. Ledige må raskt få tilbud om kompetansegivende tiltak. Venstre vil: Står ingenting i programmet om arbeidsmarked og sysselsetting. Mener at nyskaping må rettes inn mot framtidas bedrifter og at gründere må støttes. Fremskrittspartiet vil: Stimulere den enkelte til arbeidsinnsats gjennom reduksjon i skattetrykket og et mer fleksibelt arbeidsmarked. Liberalisere arbeidsformidlingen og arbeidsutleie. Oppheve rettslige hindre for arbeidsformidling og utleie av arbeidskraft. Gi arbeidsgivere incentiver til å beholde og eventuelt ansette eldre arbeidstakere. Står ikke noe om arbeidsmarkedstiltak og attføringsbedrifter. Det står derimot at det er den enkeltes ansvar å skaffe seg arbeid. 3
Useriøsitet i arbeidslivet og sosial dumping må bekjempes Fellesforbundet vil ha et seriøst arbeidsliv fritt for sosial dumping. Mye er gjort og gjøres for å få et bedre arbeidsliv, men samtidig blir utfordringene større. Av politiske tiltak blir det viktig å få en lov som gir tillitsvalgte rett til opplysninger om lønns- og arbeidsvilkår hos underentreprenør og kontraktsmedhjelpere i alle ledd. Styrking av de offentlige tilsynene. En autorisasjonsordning for vikarbyråer og for utleie- og arbeidsformidlingsselskaper. Arbeiderpartiet vil: Innføre en ordning med godkjenning og kontroll av arbeidsutleiefirmaer. Motarbeide sosial dumping, blant annet ved at det offentlige stiller krav om norske lønns- og arbeidsvilkår ved offentlige oppdrag. Styrke Arbeidstilsynet. Sikre tillitsvalgte innsynsrett i lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandør. SV vil: Styrke offentlige instansers arbeid mot kriminalitet og sosial dumping. Gjøre det lettere å allmenngjøre tariffavtaler. Alt arbeid som gjøres av og for det offentlige skal skje på samme lønnsog arbeidsvilkår som norske arbeidstakere. Tillitsvalgte skal ha innsynsrett i lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandører. Autorisasjonsordninger for vikarbyråer og utleie- og arbeidsformidlingsselskaper. Senterpartiet vil: Arbeidstilsynet og politimyndighetene må få tilført tilstrekkelige ressurser overfor ulovlig virksomhet på arbeidsmarkedet. Sikre norske lønns- og arbeidsvilkår for alle lønnsmottakere som arbeider i Norge enten som lønnsmottakere i norske firma eller ansatt i utenlandske selskap. Høyre vil: Arbeide for at Norge kan trekke til seg arbeidskraft og kompetanse. Gjøre arbeidsinnvandring enklere. Fjerne overgangsordningene for borgere fra de nye EU-landa. Åpne for økt arbeidsinnvandring, også fra land utenfor EØS-området. Raskere få godkjent og komplettert kompetanse fra andre land til bruk i norsk arbeidsliv. Arbeide med holdningsskapende tiltak i forhold til arbeidsinnvandring. Står ingenting om arbeidstilsyn, sosial dumping, tillitsvalgtes rettigheter osv. Kristelig Folkeparti vil: Motarbeide mobbing på arbeidsplassen. Arbeide mot all diskriminering i arbeidslivet. Står ingenting om arbeidstilsyn, sosial dumping, tillitsvalgtes rettigheter osv. Venstre vil: Arbeide for en ytterligere oppmykning, forenkling og endring i regelverket for arbeidsinnvandring til Norge. Arbeidsinnvandreren skal oppnå de samme rettigheter og plikter som norske statsborgere. Står ingenting om arbeidstilsyn, sosial dumping, tillitsvalgtes rettigheter osv. Fremskrittspartiet vil: Lovverket bør, utover det rent sikkerhets- og helsemessige, ikke innholde begrensinger i den enkelte borgers rett til å inngå arbeidsavtaler på de betingelsene partene selv ønsker. Åpne for tidsbegrenset arbeidsinnvandring. Står ingenting om arbeidstilsyn, sosial dumping, tillitsvalgtes rettigheter osv. 4
Skatter og avgifter må fordeles rettferdig Fellesforbundet mener at skatter og avgifter skal finansiere de offentlige utgiftene, samtidig som de skal ha som formål å jevne ut inntekter og formuer. Skattene må betales etter evne. Det betyr for eksempel at utgifter til inntektservervelse slik som arbeidsreise, merutgifter ved å bo borte fra hjemmet under arbeid og liknende må trekkes fra ved beregning av skatten. Også fagforeningskontingenten må være fradragsberettiget. Arbeiderpartiet vil: Et skatte- og avgiftssystem som oppleves rettferdig. Folk med høye inntekter og store formuer skal betale en større andel av inntekten i skatt enn dem som har mindre. Det skal fortsatt være fradrag for utgifter til arbeidsreiser. Øke fagforeningsfradraget til minst det dobbelte av dagens nivå for å stimulere til et organisert arbeidsliv. SV vil: Et skattesystem der rettferdighet er målet. Øke kapitalbeskatningen og redusere skatten på lave arbeidsinntekter. Redusere egenandelene. Øke miljøavgiftene. Hele fagforeningskontingenten skal være fradragsberettiget. Senterpartiet vil: Skatt på arbeid og skatt på kapital bør tilnærmes og bli likere. Ikke fjerne formuesskatten, men gi fritak for formuesskatt på næringskapital. Senke nedre grense for fradrag for reiseutgifter til jobb, samt gi fradrag for faktiske utgifter til ferje og bomavgifter. Høyre vil: Redusere skatte- og avgiftstrykket. Den samlede skattlegging av kapital må reduseres. Avvikle formuesskatten. Senke skatten på lave og middels inntekter. Vanlige lønnsinntekter skal ikke betale toppskatt. Redusere avgiftsnivået. Ingen skatt på bolig og ingen statlig eiendomsskatt. Kristelig Folkeparti vil: Ønsker ikke å prioritere lettelser i skatte- og avgiftsnivå utover det som er vedtatt i skattereformen. Skatte- og avgiftspolitikken må oppleves som rettferdig. Mer lik skattlegging av arbeids- og kapitalinntekt. Lavinntektsgrupper må få lavere skatt. Venstre vil: Venstres langsiktige mål er en flat bruttobeskatning for alle inntekter. Vri beskatningen fra skatt på arbeid til skatt for forbruk og helse- og miljøskadelig adferd. Lettelse i personskatten gjennom økt bunnfradrag og redusert marginalskatt (toppskatt). Fjerne formuesskatten og lettelser i arveavgiften. Fremskrittspartiet vil: Lavere skatter og et skattesystem med lave skattesatser og få fradragsordninger. Vil gradvis fjerne den progressive beskatningen og øke minstefradragene. Styrke den private eiendomsretten gjennom å fjerne formuesskatt og arveavgift. 5
En bedre arbeidsmiljølov Fellesforbundet er for en arbeidsmiljølov som skal gi vern for arbeidstakerne når det gjelder helse, miljø og sikkerhet. Dette betyr at vi skal ha regler som blant annet regulerer arbeidstida og som gir trygge ansettelsesvilkår. Fellesforbundet har derfor engasjert seg sterkt mot svekkelsene i arbeidsmiljøloven. Arbeiderpartiet vil: Gå imot adgang til midlertidige ansettelser og stramme inn på reglene om overtidsbruk. Beholder retten til å stå i stilling inntil det foreligger en rettskraftig dom. Styrke de tillitsvalgtes rolle i arbeidslivet generelt og på den enkelte arbeidsplass. SV vil: Styrke arbeidsmiljøloven og redusere brutaliseringa i arbeidslivet, bl.a. ved å begrense arbeidsgivers adgang til å pålegge overtid og bruken av midlertidig ansatte. Økt innflytelse for tillitsvalgte. Aktivt IA-arbeid. IA-avtalen må videreføres. Senterpartiet vil: Videreføre ambisjonen om et sterkt stillingsvern. Bruken av midlertidige ansettelser og inn- og utleie av arbeidskraft bør begrenses. Lovverket må slå ring om normalarbeidsdagen, men også være rom for fleksible arbeidstidsordninger for de som ønsker det. Opprettholde retten til å stå i stilling i oppsigelsessaker inntil saka er rettskraftig avgjort. Rett til å samordne fagforeningsarbeid på konsernnivå. Høyre vil: Sikre den enkelte arbeidstaker muligheter for mer fleksibel arbeidstid og til å variere arbeidsmengden over tid. Ha fleksible regler for frivillig overtid og midlertidige ansettelser. Kristelig Folkeparti vil: Arbeidsmiljøloven må sette klare begrensinger i forhold til hvilken arbeidsbyrde en arbeidsgiver kan pålegge den enkelte arbeidstaker. Oppmerksomhet og tiltak i forhold til presset på arbeidstakerne er også viktig for å få ned sykefraværet og motvirke utbrenthet. Arbeidsmiljøloven skal åpne for at det blir enklere å ansette flere personer midlertidig i perioder med stor aktivitet. Venstre vil: Balansere bedriftenes behov for raske omstillinger med arbeidstakernes behov for forutsigbarhet og trygghet. Det bør i større grad åpnes for at arbeidstakere etter avtale med arbeidsgiver kan arbeide mer i deler av året, mot at dette kan tas ut som lenger ferie andre deler av året. Myke opp regleverket for rett til midlertidige ansettelser. Fremskrittspartiet vil: Står ingenting om arbeidsmiljø utover at lovverket bør, utover det rent sikkerhets- og helsemessige, ikke inneholde begrensninger i den enkelte borgers rett til å inngå arbeidsavtaler på de betingelser partene selv ønsker. Vil oppheve tvungen bedriftshelsetjeneste og la det bli opp til den enkelte bedrift om de vil forhandle om et slikt tilbud. 6
Stortingsvedtaket om ny arbeidsmiljølov Regjeringa fremmet 25. februar 2005 proposisjon om endringer i arbeidsmiljøloven (Ot. Prp. nr 49). Proposisjonen ble behandlet i Stortinget i juni. Regjeringa fikk i all hovedsak vedtatt sine forslag med støtte fra regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Etter Fellesforbundets oppfatning vil flere av forslagene føre til forringelse av arbeidsmiljøloven. De viktigste er: Økt rett for arbeidsgiver å avtale overtid med den enkelte arbeidstaker. Arbeidsgiver kan nå gjøre avtale med den enkelte arbeidstaker om å arbeide 13 timer pr. dag inntil 78 timer i uka, men slik at ikke arbeidsuka i snitt overstiger 48 timer innenfor en 8 ukers periode. Generell adgang til å ansette folk midlertidig for 6 måneder med rett til forlengelse i ytterligere 6 måneder. Skal vedkommende fortsette utover 12 måneder, må bedriften ansette vedkommende. Ikke rett til å stå i stilling under anke, dersom en dom har fastslått at oppsigelse er gyldig. Arbeidstaker må i slike tilfeller be retten om kjennelse for å holde fram i stillinga under anken. Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet gikk mot det som flertallet vedtok og har uttalt at de vil omgjøre vedtakene dersom de kommer i flertallsposisjon etter valget. 7
Et rettferdig pensjonssystem Folketrygden skal være det bærende element i det norske pensjonssystemet. Urettferdighetene i dagens folketrygd må fjernes. Det skal være en sammenheng mellom hva du tjener i løpet av et yrkesaktivt liv og det du får i pensjon. AFP må beholdes. Tjenestepensjonsordning i alle bedrifter. Arbeiderpartiet vil: Grunnsikring for alle. Styrke Folketrygden, sikre tjenestepensjon til alle. Det skal lønne seg pensjonsmessig å arbeide, og være større samsvar mellom arbeid og pensjon. En god tidligpensjonsordning fra 62 år, også for de med lave inntekter gjennom at en bygger videre på AFP-ordningen. Levealderjustering (delingstall) og pensjonsutbetalingene justeres med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten. Stemte for stortingsforliket om pensjon. SV vil: Folketrygden må være bærebjelken. Alle skal sikres en minstepensjon og all innbetalt pensjonsavgift skal gi økt pensjon. En del endringer i den nåværende folketrygden i retning mer utjamning, men ser ikke behovet for store omlegginger ellers. Støtter tjenestepensjon til alle og AFP. Går mot delingstall. Stemte mot stortingsforliket om pensjon. Senterpartiet vil: Grunnprinsippene i dagens folketrygd videreføres. Det skal være en inntektsavhengig tilleggspensjon på toppen av en garantert basispensjon som er lik for alle. Pensjonstidspunkt skal innvirke på de samlede pensjonsrettighetene. AFP og tjenestepensjon er ikke nevnt i programmet. Stemte for stortingsforliket om pensjon. Høyre vil: Garantipensjon for alle. Pensjonssystemet må stimulere til arbeid og alle år som yrkesaktiv må telle ved pensjonsberegningen. Støtter innføring av et levealdersjustering (delingstall) og at pensjonsutbetalingene reguleres som et gjennomsnitt av pris- og lønnsutvikling. Særalders-grenser og AFP-ordningen bør fjernes. Tjenestepensjon skal ha et stort innslag av private tilpasninger. Stemte for stortingsforliket om pensjon. Kristelig Folkeparti vil: Pensjonssystemet må gi økonomisk trygghet for alle uansett arbeidsinntekt, og alle skal ha en grunnsikring i form av en garantipensjon. Pensjonen skal baseres på livsløpsopptjening (alle yrkesaktive år skal telle) Det skal være pensjonsopptjeningen ved ulønnet omsorg. Fleksibel pensjonsordning som gir mulighet til å gå av fra 62, men AFP er ikke nevnt. Stemte for stortingsforliket om pensjon. Venstre vil: Støtter en reform som både gjør det lønnsomt å arbeide, som gir en klarere sammenheng mellom arbeidsinnsats og pensjon. Større fleksibilitet i forholdet mellom arbeid og pensjon og tidspunkt for uttak av pensjon. Vil legge til rette for tjenestepensjon i privat sektor. AFP er ikke nevnt i programmet. Stemte for stortingsforliket om pensjon. Fremskrittspartiet vil: Alle skal sikres en minstepensjon. Resten av inntektssikringen ved alderdom skal overlates til den enkelte. AFP er ikke nevnt i programmet, men under stortingsbehandlinga gikk Frp inn for å redusere omfanget av AFP. Det eneste som står om tjenestepensjon er at partiet vil ha en dårligere pensjonsordning for offentlig ansatte. Stemte mot stortingsforliket om pensjon. 8
Stortingsvedtaket vedrørende nytt pensjonssystem Regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble i mai 2005 enige om prinsippene for et nytt pensjonssystem som inneholder følgende hovedpunkter: De som har hatt lite eller ingen inntekt skal fortsatt sikres en pensjon på nivå med dagens minstepensjon. De som har hatt lave inntekter skal få mer igjen for sin pensjonsopptjening enn i dagens system, og de som etter 40 år i yrkeslivet har hatt inntekter i underkant av gjennomsnittet for heltidsansatte må ikke få en lavere alderspensjon enn med dagens system. Omsorgsarbeid og verneplikt skal gi pensjonsopptjening. Folketrygdens ytelser under sykdom og arbeidsledighet, herunder ufrivillig deltidsarbeidende som mottar dagpenger, gis pensjonsopptjening på linje med lønnsinntekter. Det må være en tidligpensjonsordning for alle arbeidstakere fra 62 år, også for de som har hatt lave inntekter. En slik ordning må bygge videre på AFP-ordningen. Det innføres obligatorisk tjenestepensjon i arbeidsforhold. Loven trer i kraft 1. januar 2006. De løpende pensjonsutbetalingene reguleres som et gjennomsnitt av lønns- og prisutviklinga. Det innføres delingstall som betyr at dersom levealderen øker, må en stå lenger i jobb for å oppnå den samme pensjonen som før. Stortingsvedtaket er i det alt vesentlige i samsvar med LO-kongressens vedtak. 9
Velferd og sosial trygghet Fellesforbundet vil at det fortsatt skal være full lønn under sykdom. Arbeidstakere som blir arbeidsløse, skal ha rett til dagpenger. Dagpengene må være på et nivå som står i et rimelig forhold til lønnsinntekten. Arbeiderpartiet vil: Opprettholde arbeidstakernes rettigheter i sykelønnsordningen. Rette opp kuttene i dagpengeordningen. SV vil: Nei til enhver innskrenking i dagens sykelønnsordning som rammer sykelønnsmottakerne. Bedre dagpengeordningen for deltidsansatte. Reversere innstramminger i feriepenger, stillingsandel, inntektsgrense og kuttet fra tre til to år i dagpengeperioden. Senterpartiet vil: Beholde ordningen med 100 prosent sykelønn fra første fraværsdag for lønnsmottakere. Bedre sykelønnsordningen for sjølstendig næringsdrivende og deltidsarbeidende. Står ikke noe om dagpenger. Høyre vil: Dersom ikke sykefraværet går ytterligere ned, ta i bruk virkemidler som styrker den økonomiske motivasjonen for både arbeidstakere og arbeidsgivere til å redusere sykefraværet. Står ikke noe om dagpenger. Kristelig Folkeparti vil: Ha en god sykelønnsordning som sikrer jevn inntekt også ved sykdom av kortere eller lengre varighet. Står ikke noe om dagpenger under arbeidsløshet. Venstre vil: Ønsker å bevare en god sykelønnsordning. Dersom hensikten med IA-avtalen ikke oppnås, mener Venstre det kan være nødvendig med endringer. Kronikere og fravær ved barns sykdom skal skjermes ved eventuelle endringer i sykelønnsordningen. Står ikke noe om dagpenger under arbeidsløshet. Fremskrittspartiet vil: Redusere trygdemisbruk. Vil evaluere resultatene av IA-avtalen, men registrerer at sykefraværet er høyt. Ansvaret for sykefraværet bør i større grad deles mellom staten, arbeidsgiver og arbeidstaker. Intensjonen må være å gjøre det mer lønnsomt å arbeide enn å gå sykmeldt. Revidere systemet for utbetalinger av dagpenger, slik at mottakeren motiveres til å skaffe seg arbeid. Knytte betingelser til arbeidsledighetstrygden. 10
Boligpolitikk Fellesforbundet vil at alle mennesker skal ha rett til en god og høvelig bolig. De alminnelige bokostnadene i samfunnet må ikke overstige det en person med normal inntekt kan klare. Fellesforbundet vil at Husbanken også i framtiden skal være en statlig bank for finansiering av alminnelig boligbygging, og være et virkemiddel for å oppnå at bolig blir et sosialt gode for alle. Boligrenta i Husbanken må fastsettes ut i fra vanlige folks betalingsevne. Arbeiderpartiet vil: Arbeiderpartiet vil ha ny sosial boligbygging. Virkemidlene i boligpolitikken må styrkes. Bostedsløse må gis tilbud om egnet bolig. Arbeide for at det må bygges flere boliger, slik at en unngår ytterligere press på prisene. Det må satses på bygging av billige utleieboliger til ungdom og vanskeligstilte. Bostøtta til barnefamiliene må økes. Arbeide for at kommunene skal være en drivkraft for å få fart i boligbygginga. SV vil: Alle skal kunne bo godt og trygt til en rimelig pris i forhold til inntekten. En sterk Husbank med økte lånerammer og politisk styrt rente. Boligsamvirke med en langt klarere ikke-kommersiell profil. Politisk regulering av utleiemarkedet. Bekjempe bostedsløshet. Kommunene må sikres gunstige lån til strategiske tomtekjøp, og få tilskudd til å kunne delta som en aktiv part i områdeutvikling, byfornyelse og installering av heis. Senterpartiet vil: Styrke Husbankens rolle som en allmenn boligbank. De bostedsløse må få hensiktsmessige botilbud. Sikre at Husbankens behovsprøvde tilskudds- og låneordninger er så omfattende at de kan bidra vesentlig til å dekke behovet for ulike sosiale boltilbud. Sette i verk et omfattende program for bygging av ikke-kommersielle utleieboliger, lavinnskuddsboliger, studentboliger og små eierboliger. Høyre vil: Arbeide for at hus og hjem ikke skal være et skatteobjekt for staten. Det skal heller ikke innføres noen form for statlig eiendomsskatt. Ungdom skal sikres mulighet til å spare til egen bolig gjennom sparing med skattefradrag. Det må bygges flere studentboliger. Boligpolitiske oppgaver som ikke er myndighetsoppgaver, og som ikke bidrar til å nå boligpolitiske mål, bør konkurranseutsettes. Kristelig Folkeparti vil: Alle skal ha et trygt sted å bo i et tilrettelagt boligmarked, slik at flest mulig kan eie sin egen bolig. Det må legges til rette flere rimelige utleieboliger, og vanskeligstilte må sikres et permanent botilbud. Alle bostedsløse skal få tilbud om bolig ved utgangen av 2007. Etablere tilrettelagte botilbud med tjenester for rusmisbrukere. Tilrettelegge bolig for unge funksjonshemmede og tilbud om tilpasset bolig utenom eldreinstitusjoner. Venstre vil: Husbanken må rendyrkes som en bank for de som etablerer seg for første gang, samt gi gode tilbud til grupper med spesielle behov. Markedet løser ikke disse problemene alene. For at flest mulig skal få mulighet til å eie sin egen bolig må det gis flere rimelige kommunale etableringslån og tilbys rimelige gjennomgangsleiligheter til vanskeligstilte. Fremskrittspartiet: Står ingenting om boligpolitikk i programmet. 11
Industrien er en del av løsningen på miljøproblemene Norsk næringsliv skal ligge i forkant av utviklingen mot et bærekraftig samfunn. Strenge miljøkrav kan gi konkurransefortrinn. Støtter Kyoto-protokollen. Norske miljøkrav må ta utgangspunkt i at norske bedrifter står i konkurranse med bedrifter i andre land. Miljøet er ikke tjent med at bedrifter flytter til land med få eller ingen miljøkrav. Norske rammevilkår må legge til rette for ny teknologi og videreutvikling av eksisterende teknologi som sikrer framtidsretta arbeidsplasser. Arbeiderpartiet vil: Norge skal være et foregangsland i miljøpolitikken. Støtter Kyoto-protokollen. Oppfylle forpliktelsene til reduksjon av utslipp av klimagasser gjennom handel med kvoter, klimaregnskap og nasjonalt forpliktende reduksjonsmål. Norge må bli en del av EUs system for handel med kvoter av klimagasser. Endre avgifter som skaper ulemper for norske produksjonsarbeidsplasser. Forskning og utvikling på miljø og klima. SV vil: Norge må gå foran for å finne løsninger på miljøproblemer. Støtter Kyoto-protokollen. Varepriser og rammebetingelser for næringsliv og produksjon skal gjenspeile miljøkostnadene. Samspill mellom det offentlige og næringslivet for satsing på forskning og gjennomføring av miljøtiltak. Innføre grønnere skattesystem. Nei til et system med kjøp og salg av CO 2 -kvoter som fritar Norge for utslippsreduksjoner. Minst halvparten av klimagassreduksjonen må skje nasjonalt. Senterpartiet vil: Norge skal oppfylle forpliktelsene i Kyoto-protokollen. Ja til kvotehandel, men sette et tak for hvor mye hvert land kan handle. CO 2 -avgift på all bruk av fossilt brensel, inkludert olje- og gassvirksomheten. Stille krav som forplikter industrien til å ta i bruk best tilgjengelig teknologi. Pålegge bedrifter med store utslipp av klimagasser å redusere disse. Forskning og utvikling av teknologi for å redusere utslipp av klimagasser. Høyre vil: Støtter Kyoto-protokollen. Mener globale miljøutfordringer best møtes gjennom forpliktende regionalt samarbeid, som for eksempel EU. Ja til nasjonal og internasjonal kvotehandel. Forsiktig med å pålegge næringslivet særnorske miljøkrav. Kombinere forutsigbare miljøkrav med en offensiv satsing på forskning og utvikling. Et skatte- og avgiftssystem som belønner miljøvennlig handling. Markedsbaserte løsninger. Kristelig Folkeparti vil: Miljø- og klimapolitikk basert på prinsippet om at forurenser skal betale. Norge som pådriver internasjonalt. Støtter Kyoto-protokollen. Klimaforpliktelsene våre skal i hovedsak oppnås ved utslippsreduksjoner i Norge. Venstre vil: Minst halvparten av Norges Kyoto-forpliktelser skal gjennomføres nasjonalt. Beholde CO 2 -avgift for gasskraftverk på sokkelen og på land. Miljøavgifter stimulerer til utvikling av ny miljøteknologi. Vurdere krav eller fortinn som stimulerer til at den beste teknologien tas i bruk. Grønne skatter og avgifter, redusere skatt på arbeidsinnsats. Fremskrittspartiet vil: Avviser at klimautfordringene er så store. Vil avvente kvotehandel. Ønsker ikke at staten skal prioritere tiltak mot CO 2 -utslipp. Prioritere forskning og utvikling. Innsats fra industrien kan mobiliseres gjennom frivillige avtaler, kvotehandel og felles internasjonal gjennomføring og gjennom langsiktig satsing for utvikling av klimavennlig teknologi. Øremerke miljøavgifter. Unngå konkurransevridende tiltak. 12
Energipolitikken må gi gode utviklingsmuligheter for norsk industri Norges rike tilgang på energiressurser må utnyttes som et fortrinn for norsk industri. Ta gassen i bruk! Det er behov for et aktivt statlig engasjement og partnerskap med næringslivet for en offensiv satsing på CO 2 -håndtering. Kraftforedlende industri må sikres langsiktige kraftkontrakter til konkurransedyktige priser. Energiproduksjonen i Norge må økes og satsingen på fornybare energikilder intensiveres. Etablering av et grønt sertifikatmarked vil gi mer fornybar kraft på markedet. Opprusting og modernisering av vannkraft og linjenett. Arbeiderpartiet vil: Norge skal være selvforsynt med elektrisk kraft i år med normal nedbør. Øke bruk av gass i Norge, bidra til utbygging av infrastruktur for gasstransport og til å skape et marked for CO 2. Legge til rette for framtidig utbygging av gasskraftverk basert på CO 2 -håndtering. Økt satsing på fornybare energikilder, strømsparende tiltak, opprusting av linjenett og hydrogen. Innføre grønt sertifikatmarked. Etablere industrikraftmarked basert på auksjon. SV vil: Norge - en nettoeksportør av miljøvennlig energi. Forskning og utvikling på hydrogen, CO 2 -fangst og deponering, sol, vind, bølge, tidevann og bioenergi. Ruste opp vannkraftverk. Satse på energisparing og fornybar energi. Gasskraftverk med CO 2 -håndtering som supplement. Trekke tilbake konsesjoner for gasskraftverk uten CO 2 -håndtering eller gi offentlig støtte til rensing og deponering. Ja til langsiktige kraftkontrakter mot krav til energisparing. Senterpartiet vil: Produsere mer energi enn vi bruker innen 2015. Ja til mindre utbygginger, modernisering av kraftverk og overføringsnett. Vil satse på energisparing og alternativ energi. Vil ha gasskraftverk med CO 2 -håndtering og bedre rammevilkår for bruk av CO 2 som trykkstøtte. Bruk av gass i industri og transport. Ønsker grønt sertifikatmarked. Ja til gunstige kraftavtaler for kraftforedlende industri. Høyre vil: Viktig med sikker og fleksibel energiforsyning. Tilstrekkelig tilgang på kraft avgjørende for norsk industri og verdiskaping. Modernisering og oppgradering av eksisterende vannkraftverk og linjenett. Gasskraftverk i Norge skal ha samme utslippskrav som i EØS. Satse på CO 2 -håndtering. Mener staten skal bidra til infrastruktur for gasstransport. Teknologinøytral og markedsorientert satsing på fornybare energikilder. Ja til marked for grønne sertifikater. Sier ingenting om langsiktige kraftkontrakter. Kristelig Folkeparti vil: Ja til grønt sertifikatmarked, opprusting, modernisering og utvidelse av vannkraftverk. Satse på hydrogen og fornybare energikilder. Nei til nye tillatelser eller forlenge konsesjoner til gasskraftverk uten CO 2 -håndtering. Gasskraftverk skal følge forurensingsloven. Ja til økt bruk av naturgass til industri og miljøvennlig energiproduksjon. Kraftkrevende og annen tungindustri må få vilkår som gir grunnlag for videre satsing i Norge. Venstre vil: Sikre at det første kommersielle gasskraftverket som bygges skiller ut og fjerner CO 2. En energireform der ubrukte fornybare varmeressurser tas i bruk. Vil stimulere effektivisering av eksisterende vannkraftverk og overføringsnett. Mener at kraftprisene til industrien har vært holdt kunstig lave. Vil ha reelle priser. Negative til storstilt satsing på innenlands bruk av gass. Positive til grønt sertifikatmarked. Fremskrittspartiet vil: Nei til selektive virkemidler som fremmer alternative energikilder. Ta i bruk gassressursene til verdiskaping, industriutvikling og nyskaping. Staten bidra med finansiering av infrastruktur for gass. Gasskraftverk med miljøkrav som EU. Økt utbygging av vannkraft, opprusting av eksisterende vannkraft. Frivillig satsing på energieffektivisering og CO 2 -håndtering. Programmet sier ingen ting om grønt sertifikatmarked eller langsiktige kraftkontrakter. 13
Et variert eierskap og sterkt offentlig eierskap over naturressurser og infrastruktur Det er nødvendig å sikre et variert og balansert eierskap, med tyngde på langsiktige og kompetente eiere. Staten må bidra til å sikre nødvendige investeringer og langsiktig norsk eierskap. Vi ønsker et sterkt offentlig eierskap over naturressurser og infrastruktur. Staten må være en profesjonell eier, som fører en forutsigbar utbyttepolitikk. Støtter ordninger med hjemfall. Arbeiderpartiet vil: Sikre profesjonelt eierskap med forutsigbar utbyttepolitikk for statlige selskaper. Vil ha sterkt offentlig eierskap til vannkraftressursene og petroleumsforekomster. SDØEs nåværende og framtidige eierandeler skal forbli i statlig eie. Beholde minst 2/3 eierandel i Statoil og beholde over halvparten av aksjene i Telenor. Nasjonalt eierskap til viktige selskaper og sektorer. Nei til delprivatisering av Statkraft og Statskog. Opprettholde ordninger for hjemfall av kraftverk. SV vil: Aktivt og langsiktig eierskap en forutsetning for å videreutvikle norsk næringsliv. Det offentlige eierskapet bør være omfattende i infrastruktur og nøkkelnæringer, som for eksempel energisektoren. Reversere privatiseringen i Telenor, Statkraft, Posten, Statoil, NSB og Hydro. Regelmessig behandling i Stortinget av statlig eierstrategi. Opprettholde og sikre det rådende hjemfallsinstituttet for vannkraftressurser. Senterpartiet vil: Legge til rette for aktivt, privat og nasjonalt og lokalt eierskap. Forvaltning av naturressurser, bygging og drift av infrastruktur og sikkerhetspolitiske hensyn, er gode argumenter for offentlig eierskap. Hindre utflytting av hovedkontor. Sikre fortsatt offentlig eierskap til vannkraftressursene. Hjemfallsinstitutt som fortsatt gir alle offentlige eiere evigvarende konsesjon og som sikrer nasjonalt eierskap. Nei til privatisering av Statkraft og Statnett. Høyre vil: Styrke det private eierskapet i næringslivet. Åpne for privat eierskap i heleide statlige selskaper og gradvis redusere det statlige eierskapet. Beholde statlig minoritetskontroll i viktige selskaper der staten allerede er inne. Et for omfattende offentlig eierskap er uhensiktsmessig i kraftnæringen. Konsesjonslovgivningen for vannkraftanlegg hindrer et aktivt privat eierskap og bremser omstrukturering i kraftbransjen. Endre hjemfallsinstituttet. Kristelig Folkeparti vil: Bevare norsk offentlig eierskap i kraftsektoren og i fiskeri og havbruk. Beholde offentlig eierskap i Statkraft. Beholde hjemfallsretten. Stimulere aktivt eierskap i skogbruket. Venstre vil: Fellesskapets interesser ivaretas i hovedsak bedre ved å bruke lovverk, rammebetingelser og kontrollmyndighet enn gjennom statlig eierskap. Staten bør selge seg ut der det ikke foreligger spesielle begrunnelser for å opprettholde eierskapet. Full hjemfallsrett til norske vannfall. Sterkt offentlig engasjement i kraftsektoren. Begrense Statkrafts andel i markedet og ha flere offentlige regionale aktører. Fremskrittspartiet vil:skille ut statlige bedriftsinteresser som er finansielt begrunnet og overføre eierinteressene til Folketrygdfondet, skattebetalerne, evt. selge dem eller en kombinasjon. Frp mener at privat eierskap er den sikreste garantien for at naturressurser blir riktig forvaltet. Redusere det offentliges eierinteresser i alle typer energiproduksjon, blant annet Statoil og Statkraft. Oppheve dagens hjemfallsordning Avvikle statlig eierskap i jord- og skogseiendommer. 14
Aktiv industri- og næringspolitikk Økonomisk politikk som sikrer konkurranseevne og stabil kronekurs. Næringslivet trenger gode forutsigbare rammevilkår. Generelle tiltak er viktig, men ikke nok. Behov for en aktiv og målrettet politikk for satsing på områder vi har gode forutsetninger for å lykkes. Utnytte naturgitte og andre fortrinn. Styrke det offentlige virkemiddelapparatet. Et virkemiddelapparat tilpasset utfordringene, og som bidrar til å utvikle eksisterende og etablere nye virksomheter. Offensiv satsing på forskning og utvikling. Arbeiderpartiet vil: En økonomisk politikk som sikrer næringslivets konkurranseevne og stabil kronekurs. Forutsigbare rammebetingelser. En aktiv næringspolitikk og samspill mellom næringsliv, offentlig sektor og forskning. Satse mer på næringsområder hvor Norge har spesielle fortrinn. Mer til statlige forsknings- og utviklingskontrakter og Innovasjon Norge. Ja til ordninger med statlig risikokapital, bedrifts- og bransjerettede tiltak, gjenkjøp og industriell deltakelse ved større forsvarsanskaffelser. Offentlig innkjøpspolitikk som fremmer teknologiutvikling. SV vil: Sikre økt konkurranseevne gjennom konkrete og målrettede tiltak. Forskning og utdanning, bedre avskrivningsregler for maskiner og utstyr og økt satsing på innovasjon og design. Statlig eiersmakt til å påvirke bedriftene til å legge langsiktige strategier for kunnskapsutvikling og innovasjon. Styrke virkemiddelapparatet, gi sertifiserte bedrifter fortrinn ved offentlige anskaffelser, etablere omfattende miljøteknologiprogrammer, støtteordninger og rådgivning for nyetablerere. Senterpartiet vil: Sikre konkurranseevne gjennom langsiktige rammevilkår. Målrettet satsing på nyskaping og innovasjon i eksisterende næringsliv. Videreutvikle SkatteFunn, satsing på FoU. Utvide ordning med etableringsstipend til gründere, gunstige skatteregler for investering ved oppstart og belønning for langsiktighet. Forenkling av lover og regelverk. Mer til regionale næringsfond. Regionale klynger for næringsutvikling. Høyre vil: Gode forutsigbare rammebetingelser. Økonomisk politikk som sikrer gunstig rentenivå og konkurransedyktig kronekurs, lave skatter og avgifter, internasjonal markedsadgang, frie kapitalmarkeder og effektiv konkurranselovgivning. Satse på skole, utdanning, forskning, entreprenørskap og innovasjon. En moderne offentlig sektor. Godt utbygd infrastruktur. Kristelig Folkeparti vil: Økonomisk politikk som gir stabile rammevilkår og inspirerer til næringsutvikling. Forutsigbare rammevilkår til konkurranseutsatt næringsliv. Generelle og næringsspesifikke tiltak. Utnytte handlingsrom i EØS-avtalen for støtte til næringsutvikling. Stimulere entreprenørskap og gründere. Styrke forskningsinnsatsen og Innovasjon Norge. Øke bruken av naturressursene til verdiskaping i Norge. Venstre vil: Følge handlingsregelen for bruk av norske oljepenger. Gode næringsnøytrale rammevilkår. Generelle lettelser i bedriftsbeskatning. Målrettet politikk for å hjelpe kunnskapsbasert næringsliv og gründere. Vri beskatning fra arbeid til skatt på forbruk, helseskadelig atferd og miljøforurensing. Økt satsing på FoU. Bruke offentlige innkjøp til beste for teknologibasert nyskaping. Innovasjon Norge må prioritere småbedrifter og kunnskapsbasert nyskaping. Fremskrittspartiet vil: Støtter ikke handlingsregelen, ønsker en alternativ modell. Vil ha lavere skatter og avgifter. Aktiv innovasjonspolitikk. Mer til forskning og investering i infrastruktur. Partnerskapsløsninger mellom staten og private gjennom ulike fondsordninger. Satse på bedring i generelle rammebetingelser. Forenkle lover og regler. 15
Petroleumsvirksomhet strenge miljøkrav og sameksistens med fiskerinæringen Ha forutsigbare rammevilkår for petroleumsvirksomheten, som legger grunnlag for å beholde og videreutvikle norsk kompetanse og teknologi. Petroleumsvirksomhet i Norskehavet og Barentshavet vil bidra til et mer stabilt aktivitetsnivå. Virksomheten må være fullt ut forsvarlig i forhold til miljø, sikkerhet og fiskerinteresser. En aktiv deltakelse på russisk side, vil sikre verdiskaping, styrke norsk kompetanse og skape nye norske arbeidsplasser. Det er dette sporet som best sikrer at vi ivaretar hensynet til miljøet. Arbeiderpartiet vil: Opprettholde verdiskapingen, sysselsettingen og kompetansen i petroleumsnæringen på et høyt nivå. Øke utvinningsgraden i feltene gjennom forskning og CO 2 -injisering. Øke leteaktiviteten. Norge må delta i utviklingen av petroleumsvirksomheten i nord i samspill med Russland. Gjennom behandling av den helhetlige forvaltningsplanen avgjøre hvilke havområder som skal være petroleumsfrie og hvilke som kan åpnes for virksomhet. SV vil: Sier nei til petroleumsaktivitet i Barentshavet og rundt Svalbard. Lofoten som petroleumsfritt område. Satse på utvikling og teknologi som gjør oss i stand til å utnytte eksisterende oljefelt bedre. Norge skal bidra til at utvinning av olje og gass på russisk side i nord-områdene skjer slik at risiko for skader på miljø og natur minimaliseres. Senterpartiet vil: Satse på teknologiutvikling for å øke utvinningsgraden på feltene. Ikke åpne for olje- og gassleting utenfor Lofoten og Vesterålen. Økt petroleumsvirksomhet i Barentshavet når det er utviklet teknologi for absolutte null-utslipp, og det foreligger en helhetlig forvaltingsplan som ivaretar fisk- og miljøinteresser. Sikre de mest sårbare områdene som petroleumsfrie. Tettere samarbeid med russiske myndigheter og oljeselskaper for å sikre strenge miljøkrav. Høyre vil: Styrke det private eierskapet og gjøre det lettere for nye og mindre aktører å etablere seg på norsk sokkel. Åpne for petroleumsvirksomhet i de nordlige områdene. Stille strenge miljøkrav og krav til løsninger som ikke er i konflikt med fiskeri- og havbruk. Øke utvinningsgraden og utnyttelse av små og marginale felt. Vurdere tiltak for å stimulere til dette. Kristelig Folkeparti vil: Etablere petroleumsfri sone utenfor Lofoten og Vesterålen. Ikke åpne for petroleumsaktivitet før det er dokumentert at utvinning kan skje uten skade for fiskeri og miljø. Fortsette arbeidet med å øke utvinningsgraden på sokkelen. Kreve at oljeindustrien fortsetter å utvikle ny teknologi for høyere miljøstandarder. Videreutvikle skatteregimet for petroleumssektoren for å sikre at mest mulig av oljen og gassen tas opp i de feltene som er bygd ut. Venstre vil: Ikke øke utvinningen av olje og gass utover dagens nivå. Ikke gi tillatelser til petroleumsaktivitet i nordområdene før en helhetlig forvaltningsplan er på plass. Sikre området utenfor Lofoten som petroleumsfri sone. Fremskrittspartiet vil: Tilpasse skattesystemet til økt hale- og nisjeproduksjon og redusere særskatt på nye marginale felt. Oljeindustrien må gis tilgang på nye arealer, også i nordområdene. Petroleumsvirksomhet i Lofoten og Barentshavet innenfor de miljøstandarder som gjelder nå. 16
Inntektspolitisk samarbeid med respekt for opparbeidede rettigheter Ha inntektspolitisk samarbeid med myndighetene. Det må vises respekt for vilkår og standarder som er utviklet i norsk arbeidsliv. Landsomfattende tariffavtaler er det bærende elementet i tariffpolitikken. Arbeiderpartiet vil: Ha et inntektspolitisk samarbeid og en finanspolitikk som sikrer arbeid til alle. En politikk som bygger på respekt for lønnstakernes rettigheter og forhindrer sosial dumping. Arbeidstakernes rettigheter må sikres slik at konkurransen om arbeidsplasser ikke skaper utnyttelse og økte forskjeller. Styrke fagbevegelsen både på nasjonalt, regionalt og globalt plan. SV vil: Respekterer inngåtte avtaler i arbeidslivet og vil ikke støtte politiske vedtak som svekker disse avtalene. Fagbevegelsen er en av hoveddrivkreftene for sosial og økonomisk utjevning og demokratisering av samfunnet. Vil arbeide for at fagbevegelsen får økt innflytelse når det gjelder organisering av arbeid, ledelse, innføring av ny teknologi, arbeidstidsordninger og arbeidsmiljø. Senterpartiet vil: Hegne om retten til fri og uavhengig fagorganisering. Lover, regelverk og avtaler mellom partene i arbeidslivet har stor betydning for arbeidstakernes livsvilkår og muligheter til å utfolde seg. Er opptatt av å ha en sterk fagbevegelse som medvirker til et godt organisert arbeidsliv. Ikke svekke faglige rettigheter. Tvungen lønnsnemnd må bare brukes når det er velbegrunnet fare for liv og helse. Høyre vil: Enkeltmenneske har like stor rett til å velge å være organisert som uorganisert. Kristelig Folkeparti vil: Det er partene i arbeidslivet som har ansvaret for lønnsoppgjørene. Mener at en balansert uvikling i norsk økonomi krever at hensynet til konkurranseevnen må være retningsgivende for gjennomføringen av tariffoppgjørene. Det offentlige må i samarbeid med partene i arbeidslivet tilrettelegge for et arbeidsliv med plass til alle. Venstre vil: Ønsker frie og uavhengige fagbevegelser og interessegrupper. De store nærings- og yrkesorganisasjonene har fått uforholdsmessig stor makt. Mener streik oftere og oftere er rene politiske markeringer og ikke knyttet direkte til klassiske lønnsoppgjør. Vil ha en bred utredning om kriterier for når myndighetene kan vedta tvungen lønnsnemd ved langvarige konflikter. I dag er det bare liv og helse som er kriterier for dette. Fremskrittspartiet vil: «Et fritt arbeidsmarked fungerer ikke godt nok så lenge monopollignende organisasjoner inngår avtaler sentralt for arbeidstakere og arbeidsgivere». Ja til forhandlinger på bedriftsnivå. Bevare streike- og lockoutretten, men vurderes for spesielle grupper i monopollignende situasjon og med en uforholdsmessig maktposisjon. Lovfeste at ingen kan kreve streik av sine medlemmer i bedrifter hvor det etter uravstemning er flertall mot streik. Ved gjennomføring av landsomfattende streik, må den enkelte bedriftsklubb kunne reservere seg mot deltagelse. 17
18 NOTATER:
NOTATER: 19
Lilletorget 1 0184 Oslo Telefon: 23 06 31 00 Telefaks: 23 06 31 01 Hjemmeside: www.fellesforbundet.no E-post: fellesforbundet@fellesforbundet.no