NUFA Til Dato Saksnummer Type Møte 3/16 22.06.2016 51/16 Drøfting Fra Saksbehandler Roar Olsen Torbjørn Undeland Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan 2017-2020 Forslag til anbefaling NUFA tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. Hensikt med saken i NUFA-møtet 22.juni og overordnet agenda Ved å bygge videre på innspillene som tidligere er fremkommet i NUFA vedrørende innsatsområder og hvilke e-helsekapabiliteter som bør fokuseres på, ønsker prosjektgruppen å verifisere hovedmål, strategisk retning og innsatsområder. Prosjektgruppen vil presentere foreløpige funn og hypoteser og legger opp til gruppearbeid og åpen drøfting rundt utvalgte tema: Drøfte utkast til hovedmål 2023 Drøfte utkast til innsatsområder og prioritering av disse Drøfte hvordan virkemidlene kan innrettes for å oppnå hovedmålene Foreløpig agenda er utarbeidet og vist under.
Tilnærming for e-helsestrategien Direktoratet for e-helse har fått i oppdrag å utarbeide en handlingsplan for perioden 2017-2020: «Direktoratet for e-helse skal i samarbeid med sektoren utarbeide forslag til handlingsplan for perioden 2017-2020 som følger opp vedtatte nasjonale strategier. Planen skal gi en samlet fremstilling av pågående og prioriterte e-helse tiltak av nasjonal betydning. Handlingsplanen skal inkludere helseregistre og medisinske kvalitetsregistre.» E-helsestrategien skal legge grunnlaget for handlingsplanen og tydeliggjøre strategiske valg innen sentrale e-helseområder. Strategien og handlingsplanen skal bidra til helhetlig prioritering av innsatsområder og tiltak nasjonalt og i virksomhetene, samt være grunnlag for nasjonal porteføljestyring og forvaltningsstyring. Strategien og handlingsplanen skal beskrive mål og tilstand i 2020. Arbeidet skal bidra til å bygge de nasjonale styringsarenaene og tydeliggjøre roller og ansvar. Arbeidet legger til grunn innstillingen fra utredningen av «én innbygger én journal». Handlingsplanens innretning vil være avhengig av Helse- og omsorgsdepartementets behandling av innstilingen, samt valg av startpunkt for anbefalt utviklingsretning. Rammeverket for arbeidet er presentert i følgende modell: Notat side 2 av 11
Strategisk kontekst gir rammer og føringer for helse- og omsorgssektoren Effektområdene definerer hvor e-helsetiltak og IKT-utviklingen skal gi effekt Ambisjon uttrykker ønsket tilstand på lang sikt Hovedmål definerer fokus på mellomlang sikt Gitt fokus skal tiltakene i perioden 2017-20 rettes inn mot utvalgte Innsatsområder Handlingsplanen er tiltakene på virkemidlene som adresserer innsatsområdene og bidrar til oppnåelse av hovedmål. Tiltakene omsettes i neste omgang til prosjekter i den løpende budsjett- og porteføljestyringsprosessen Se også eget vedlegg hvor revidert målbilde: ambisjoner for 2030 og hovedmål for 2023, inklusiv utkast til innsatsområder presenteres. Notat side 3 av 11
E-helse effektområder, langsiktige ambisjoner (2030) og hovedmål på mellomlang sikt (2023) I arbeidet med den langsiktige ambisjonen og målbilde er det som en hypotese satt en tidsavgrensning til 2030. Det er vanskelig å være absolutt når det gjelder å beskrive hvordan situasjonen for e-helse vil være i 2030. Her vil mange av rammebetingelsene kunne endre seg, f.eks hvordan helse- og omsorgstjenesten er strukturert og styrt, den teknologiske utviklingen og ikke minst hvordan innbyggerens egne preferanser og handlemønster vil endre seg. Ambisjonene på lang sikt gir en utviklingsretning for e-helse og digitalisering for helse- og omsorgstjenesten og er beskrevet på et høyt konseptuelt nivå. Avstanden mellom dagens situasjon og ambisjonene for 2030 er stort og innen de fleste effektområdene vil det kreves en endring i strategiene både når det gjelder hvordan e-helseområdet styres, organiseres og finansieres, men også når det gjelder hvilke løsninger vi velger å etablere. Samtidig planlegges eller gjennomføres store endringer som vil være avgjørende for når de strategiske skiftene vil kunne foretas. De største endringene som vil påvirke når og hvordan de strategiske endringene skal kunne foretas er: Endring i styring og organisering av spesialisthelsetjenesten. Kvinnsland-utvalget legger frem sin anbefaling i slutten av 2016. En eventuell endring av styringen og organiseringen av spesialisthelsetjenesten vil måtte behandles gjennom to storting og implementeres gjennom neste stortingsperiode. Endring i sammensetningen av kommunene. Sammenslåinger som vedtas i Stortinget våren 2016 kan tre i kraft 1. januar 2019 hvis det er ønskelig lokalt, mens sammenslåinger som vedtas våren 2017 skal tre i kraft fra 1. januar 2020. E-helsekonsolidering i spesialisthelsetjenesten. Det foregår store tiltak for å modernisere og konsolidere e-helse i de regionale helseforetakene. Dette arbeidet er planlagt sluttført for Helse Nord RHF, Helse Sør-Øst RHF og Helse vest RHF i 2020/2021. Helse Midt-Norge RHF planlegger anskaffelse av en ny helseplattform i 2018. Denne vil i henhold til planene være i innført for første helseforetak og kommune første halvår 2021. Endringer i demografi. Frem mot 2023 vil antallet personer i alderen 67-79 år vokse med ca. 25 prosent. I aldersgruppen 80 år og over vil veksten være mellom 11 og 19 prosent. Dette vil kunne innebære en utfordring for helse- og omsorgstjenesten. Med dette som bakteppe har vi valgt å arbeide med en tidshorisont frem mot 2023 for å utarbeide hovedmål for e-helse på mellomlang sikt. Notat side 4 av 11
Her følger en kort beskrivelse av hver enkelt av de fem effektområdene og ambisjoner på lang sikt (2030), og hovedmål for mellomlang sikt (2023), som er utarbeidet foreløpig. (1) Innbyggerens mestring, involvering og selvbestemmelse Effektområdet omfatter digitale tjenester som skal bidra til å gjøre kontakten mellom innbyggerne og helse- og omsorgstjenesten enklere slik at innbyggeren opplever tjenesten som tilgjengelig og helhetlig. Velferdsteknologi og mobil helseteknologi skal utnyttes for å gi innbyggerne bedre muligheter til å mestre egen hverdag. God ivaretakelse av personvern og informasjonssikkerhet er forutsetning ved etablering av IKT systemer. Ambisjonsnivå for 2030: Kvalitetssikrede e-helseverktøy for mestring og forebygging er allment tilgjengelige og kan integreres sømløst med den analoge helse- og omsorgstjenesten E-helseverktøy med beslutnings- og prosesstøtte tilpasset egen situasjon er en integrert del i oppfølgning og involvering av innbyggere i helsehjelpen Digitale tjenester er hovedkanal for administrasjon av valg knyttet til helse- og omsorgstjenester Digitale tjenester er hovedkanal for å få tilgang til egne helseopplysninger digitalt med mulighet til å bestemme over bruk av personopplysninger inkludert muligheten til egenregistrering Hovedmål for 2023: E-helseverktøy og tjenester for selvkontroll og forebygging med minst mulig bruk av ressurser E-helseverktøy og tjenester for mestring gjør det mulig for innbygger å klare seg best mulig hjemme E-helseverktøy og tjenester for å ivareta pasient- og brukerrettigheter og som reduserer administrativ byrde Konseptuelt målbilde: Nasjonal e-helse-infrastruktur med åpne grensesnitt tilrettelegger for økosystem av leverandører som kan forsyne innbyggere med verktøy for mestring og forebygging Digitale tjenester for selvbestemmelse og involvering aggregeres gjennom helsenorge.no for alle aktører som tilbyr helse- og omsorgstjenester En effektiv nasjonal leveransemodell for design, utvikling og tilgjengeliggjøring av E- helsetjenester og kvalitetssikret innhold (2) Helsepersonells oppgaveløsning Dette effektområdet ble vurdert og behandlet gjennom utredningen for Én innbygger én journal. Effektområdet omfatter sikre digitale tjenester som skal gi helsepersonell med tjenstlig behov rask og enkel tilgang til nødvendig helseopplysninger og prosesstøtte som forenkler oppgaveløsningen. slik at spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten arbeider sammen og med innbygger på en måte som styrker tjenestetilbudet, bedrer koordineringen og sikrer kompetanseoverføring mellom nivåene. Notat side 5 av 11
Ambisjonsnivå for 2030: E-helseverktøy som gir helsepersonell med tjenstlig behov tilgang til innbyggerens helseopplysninger uavhengig hvor innbyggeren har fått behandling tidligere E-helseverktøy som gir helsepersonell med tjenstlig behov tilgang til å etablere og endre koordinerte og helhetlige forløp basert på felles tjenestekalender og tjenestekatalog for hele helse- og omsorgssektoren E-helseverktøy som gir helsepersonell med tjenstlig behov tilgang til innbyggerens tverrfaglige plan og mulighet til å gjøre nødvendige endringer på denne Hovedmål for 2023: E-helseverktøy som gir alt helsepersonell tilgang til kjerneinformasjon (kritisk informasjon slik det er definert i kjernejournal, besøkshistorikk inkludert tilhørende problemstilling og diagnoser, henvisninger og rekvisisjoner, legemidler, epikrise, prøveresultat og bilder) på tvers av alle aktører E-helseverktøy som gir alt helsepersonell i de akuttmedisinske nettverkene med tjenstlig behov tilgang til og kan dele den samme kjerneinformasjonen E-helseverktøy som gir alt helsepersonell tilgang til prosess- og beslutnings-støtte basert på strukturerte data og lokalt/regionalt definerte retningslinjer Konseptuelt målbilde: En nasjonal kjerneløsning som understøtter klinisk dokumentasjon, prosesstøtte og pasient- /brukeradministrasjon for alle helsepersonell som yter helse- og omsorgstjenester Standardiserte og åpne grensesnitt som tilrettelegger for innovasjon og utvikling av spesialiserte tjenester Kjerneløsningen skal ha en funksjonell modenhet som tilsvarer det som er tilgjengelig på høyeste nivå internasjonalt (3) Kunnskapsbasert ytelse av helse- og omsorgstjenester Dette effektområdet omfatter digitale tjenester som skal sikre at helsepersonell får rask og enkel tilgang til beste praksis gjennom at retningslinjer og beslutningsstøtte blir integrert i helsepersonells arbeidsverktøy. Ambisjonsnivå for 2030: E-helseverktøy som gir helsepersonell og innbyggere tilgang til beslutningsstøtte integrert i sitt arbeidsverktøy basert på standardiserte, oppdaterte og nasjonale retningslinjer. Beslutningsstøtten skal kunne tilpasses pasientens og helsepersonellets lokale forhold E-helseverktøy som gir helsepersonell og innbyggere tilgang til kunnskapsstøtte integrert i sitt arbeidsverktøy basert på en felles katalog av oppdaterte retningslinjer og forskningsresultat Hovedmål for 2023: E-helseverktøy som gir helsepersonell og innbyggere tilgang til kunnskapsstøtte basert på nasjonalt definerte retningslinjer integrert i sitt arbeidsverktøy for et utvalg av forløp Notat side 6 av 11
Konseptuelt målbilde: Et nasjonalt nettverk, leveransemodell og styringsmodell for metodeutvikling av beslutningsstøtte og kunnskapsstøtte En nasjonal e-helseinfrastruktur for å understøtte design, utvikling og tilgjengeliggjøring av nye metoder En distribusjonsmodell for enhetlig og samtidig implementering av nye metoder for all helsepersonell (4) Kunnskapsbasert planlegging, styring, læring og kvalitetsforbedring Dette effektområdet omhandler hvordan det informasjonsgrunnlag som produseres innen helse- og omsorgstjenesten, av innbyggerne selv og av andre offentlige og private aktører skal organiseres, forvaltes og tilgjengeliggjøres for å gi styrende organer, ledere i tjenesten, forskere og helsepersonell innsikt og faktabaserte beslutninger innenfor planlegging, styring, ledelse, drift, måling, læring og kvalitetsforbedring. Forslag til ambisjon og målbilde utarbeides i e-helsestrategiprosjektet i tett samarbeid med registereierne og referansearkitekturprosjektet. Dette er en prosess som ikke er kommet så langt at det foreligger et utkast til konseptuelt målbilde. Utkast til ambisjonsnivå for 2030: E-helseverktøy som gir helsepersonell tilgang til analyseverktøy og rapporter for å forbedre kvaliteten, pasientsikkerheten og ressursutnyttelsen E-helseverktøy som gir ledere og myndigheter tilgang til analyseverktøy og rapporter for å planlegge, styre og lede helse- og omsorgssektoren med hensyn til prioritering, kvalitet, pasientsikkerhet og ressursutnyttelse E-helseverktøy som gir forskere tilgang til helsedata og andre data for analyse og forskning Hovedmål for 2023: *) Forslag til mål skal utarbeides i e-helsestrategiprosjektet i tett samarbeid med registerfeltet og referansearkitekturprosjektet. (5) Målrettet og effektiv leveranse av e-helse Dette effektområdet omhandler hvordan e-helse skal organiseres, styres og finansieres slik at det understøtter fremtidig endring i oppgavefordeling mellom ulike aktører og endret organisering av tjenestene. Ettersom rammebetingelsene for organisering, styring og finansiering vil kunne endre seg i perioden er det (kanskje) ikke hensiktsmessig å etablere et ambisjonsnivå og målbilde for dette effektområdet med hensyn til tilstanden i 2030. Effektområdet blir håndtert som en egen arbeidsstrøm når det gjelder ambisjonsnivå og målbilde på mellomlang sikt (2023). Notat side 7 av 11
Hovedmål for 2023: Leveransemodell som utnytter og utvikler potensialet i leverandør-markedet i innovasjon, utvikling og verdiskaping innen E-helse Økt felles nasjonal oppgaveløsning basert på sterkere nasjonal styring av oppgaveporteføljen innen e-helse Finansieringsmodeller som gir en stabil forvaltning og utvikling av nasjonalt prioriterte ehelseløsninger og -tiltak Samlet oversikt av hovedmål for 2023 og strategiske innsatsområder for 2017-2020 Følgende figur gir en samlet oversikt over foreslåtte hovedmål for 2023, samt et utkast til innsatsområder. Innsatsområdene er i denne figuren tatt med kun som illustrasjon. I møtet vil det arbeides med å identifisere innsatsområder og prioritere mellom disse. Et innsatsområde vil kunne inneholde tiltak som vil adresserer flere hovedmål (se følgende figur). I de eksemplene som er gitt her vil innsatsområdet Samordning adressere hovedmål både innenfor Effektområde 1 og 2. På samme måte vil mer enn et innsatsområde adressere de samme målene. Et eksempel på dette er innsatsområdene Én journal og Samordning som begge inneholder tiltak som adresserer de samme målene. En viktig diskusjon i kommende NUFA-møte er å diskutere disse problemstillingene. Notat side 8 av 11
Virkemidler Avslutningsvis vil det i møtet bli presentert et rammeverk som skal brukes for å identifisere de overordnede tiltakene som skal realisere hovedmålene. Følgende tabell gir en oversikt over de virkemidlene som skal adresseres. Nasjonal styring Tjenester og applikasjoner Infrastruktur og arkitektur Personvern og informasjonssikkerhet Standarder og kodeverk Lov og regelverk Hvordan bør styringen innrettes for at vi skal kunne realisere målsetningen? Hvilke styringsmessige virkemidler må vi bruke for å kunne sikre at de e-helsetjenester som utvikles blir implementert innen 2023/2024? Styring i dette tilfelle omfatter program/prosjektledelse, interessenthåndtering, behovsstyring (medisinskfaglig styring), m.m. Hvilke e-helsetjenester må være utviklet og implementert for at målsetningen skal være nådd i 2023? Hvilke produkter og plattformer blir berørrt? Hvilke tiltak på våre eksisterende produkter må vi iverksette for at kunne oppnå den skaleringen som er nødvendig? Hvilke infrastrukturtiltak er nødvendige for å understøtte målsetningen? Infrastruktur inkluderer bl.a. nettverk, grunndata og andre registre Hvilke tiltak knyttet til personvern og informasjonssikkerhet (f.eks tilgangsstyring, personverntjenester) er nødvendig å innføre? Hvilke standarder og kodeverk må utvikles/endres/innføres for å kunne lykkes med ambisjonen? Hvilke endringer i regelverk og retningslinjer må foretas for å kunne realisere målsetningen? Notat side 9 av 11
Finansiering- og leveransemodeller Kunnskap og kompetanse Hvordan bør utvikling, implementering og forvaltning organiseres for at ambisjonen skal lykkes så raskt og effektivt som mulig? I hvilken grad vil utnyttelse av innovasjonskraften i leverandørmarkedet være avgjørende for å lykkes og hvordan bør dette potensialet utnyttes? Hvilke konsekvenser vil dette ha for de plattformer og produkter som skal utnyttes? Hvilke endringer knyttet til kunnskap og kompetanse er nødvendig? Dette rammeverket vil bli brukt i de etterfølgende møtene med aktørene i sektoren for å identifisere de overordnede tiltakene som er nødvendige for å realisere hovedmålene. I NUFA-møtet er vi interessert i å få en tilbakemelding på om rammeverket fungerer gjennom å gjennomføre gruppeoppgaver der vi utarbeider overordnede tiltak for utvalgte hovedmål. Bakgrunnsinformasjon: Oppsummering fra gruppearbeid i NUFA-møtet 3.februar og 28.april 2016 I NUFA-møtet 3.februar 2016 ble foreløpig plan for arbeidet lagt frem, og NUFA ble invitert til å gi innspill til prioriterte innsatsområder for handlingsplanens periode. Tilbakemeldingene fra NUFA var blant annet at legemiddelfeltet, samhandling og infrastruktur er svært viktige områder fremover. Hele NUFA stiller seg bak at legemiddelfeltet er et viktig område for handlingsplanens periode, og tilsvarende ble samhandling og deling av informasjon på tvers av aktører fremhevet som kritisk. Det ble også fremhevet behov for å få på plass tilstrekkelig infrastruktur og sikkerhet. NUFA mener at akuttkjeden er et viktig område men stiller spørsmål ved om f.eks. kronikerforløp er enda viktigere. Representantene fra kommunehelsetjenesten mener at forebyggende tiltak kan prioriteres foran akutte. FHI er svært opptatt av registerfeltet, mens representantene fra kommunehelsetjenesten mener det kan nedprioriteres og ønsker heller fokus på utvikling av EPJ-systemene. NUFA kommenterte også at det bør etableres transparente kriterier for utvelgelse av strategiske områder, at e-helsestrategien må understøtte utviklingsretningen i én innbygger én journal, og at det er behov for en proaktiv strategi knyttet til juridiske krav og behov. I NUFA møtet 28.april ble utkast til effektområder og langsiktige mål 2030 lagt frem. NUFA ble gjennom gruppearbeid invitert til å gi innspill til hvilke e-helse kapabiliteter som er viktige for å kunne nå målene på lang sikt. Gruppe 1 og 2 tok utgangspunkt i brukergruppene 1, 2 og 3 i innbyggermodellen som ble vist i møtet. Disse brukergruppene er de med stort behov for samordning av individets helse og omsorg, men med lave forutsetninger for selv å delta i samordningen. Gruppe 3 og 4 tok utgangspunkt i brukergruppene 4 og 5 i innbyggermodellen som ble vist i møtet. Disse brukergruppene har både lavt og høyt behov for samordning av individets helse og omsorg, og har i stor grad gode forutsetninger for selv å delta i samordningen. Gruppe 1 og 2: Gruppe 1 og 2 var i stor grad samstemte om hva som er prioriterte kapabiliteter gitt at man skal fokusere på brukergruppene 1, 2 og 3. Kapabiliteter som ble trukket frem: Kapabiliteter som styrker helsepersonells samhandling på tvers av virksomheter og forvaltningsnivå ble trukket frem som svært viktige (Informasjonsgrunnlag for å understøtte forløp og tilstand på tvers, Pasient-, tjeneste- og ressursadministrasjon, Plan, oppgaveadministrasjon og fagfellestøtte). Notat side 10 av 11
Infrastruktur er viktig og utvalgte kapabiliteter bør løses nasjonalt og bør arbeides med i handlingsplanens periode. Innbyggertjenester er mindre viktig (enn å styrke helsepersonells oppgaveløsning), men omsorgspersonell og pårørende må ha tilgang til de innbyggertjenester som finnes. De må også ha tilgang til personverntjenester. Velferdsteknologi er lavere prioritert enn punktene over, men det ble likevel poengtert at man bør fortsette med hjelpemidler man har i dag (for eksempel avstandsoppfølging). Det er ønskelig å gjøre noe knyttet til registerfeltet. Dette kan for eksempel være å benytte informasjon fra ulike registre til å gjøre analyser. Har kan man få til noe på kort og mellomlang sikt, blant annet ved hjelp av Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). Gruppe 3 og 4: Gruppe 3 og 4 var i stor grad samstemte om hva som er prioriterte kapabiliteter gitt at man skal fokusere på brukergruppene 4 og 5. Følgende kapabiliteter ble trukket frem: Innbyggertjenester er svært høyt prioritert og det er viktig å få på plass innbyggertjenester både knyttet til spesialisthelsetjenesten og kommunale helsetjenester. Personverntjenester er høyt prioritert og kan bidra til økt tillit til helsetjenesten blant det som kan anses som ressurssterke grupper. Velferdsteknologi ble prioritert relativt høyt ettersom dette er grupper som har gode forutsetninger for å delta i egen helsehjelp og som også ønsker å løse ting selv. Videreutvikling av kapabiliteter som understøtter helsepersonells oppgaveløsning ble også vurdert som relativt viktig. Gruppene drøftet i hvilken grad det er kritisk at helsepersonell har tilgang på samme informasjon som pasienten selv, eller om det er en holdbar situasjon at det er asymmetri i informasjonstilgangen. Infrastruktur er viktig også for disse brukergruppene, og spesielt legemiddelliste ble trukket frem. Bedre kunnskapsstøtte til helsepersonell og raskere kvalitetsforbedringssløyfer ble identifisert som viktig. Notat side 11 av 11